NSF sine WEB-sider. Det arbeides nå jevnt og trutt med å oppgradere og forbedre NSFID sine websider.

Transkript

1 N O R S K S Y K E P L E I E R F O R B U N D S F A G G R U P P E FOR I K T OG D O K U M E N T A S J O N Nyhetsbrev mars 2007 NSFID med ny logo Nummer 1 / 2007 Skrevet av Mari S. Berge, Leder NSFID Alle faggruppelogoer skal tilpasses Norsk Sykepleierforbunds grafiske profil. Det har vært arbeidet med dette fra NSFs side hele det siste året og eksterne konsulenter har bidratt. I NSFID har vi ønsket å bruke NSF-logoens farger samtidig som vi har ønsket å vise både til den menneskelige og den teknologiske kommunikasjon. På workshopen i februar ble slagordet La DATA -tid bli ATA-tid! brukt av en av foreleserne. ATA star for Ansikt- Til-Ansikt. ATA-tid vil kunne oppnås gjennom å bruke tilgjengelig ny teknologi i dokumentasjon av sykepleie når man er sammen med pasienten. Gjennom å øke sykepleieres fortrolighet til teknologi vil teknologien i større grad brukes etter sykepleiernes ønsker og behov til pasientens beste. De to ansiktene som er vendt mot hverandre skal være et symbol for ATA-tid. Logoen vil bli å finne på alt materiell fra NSFID NSF sine WEB-sider Skrevet av Svein Gunnar Melsnes, Webansvarlig NSFID Det arbeides nå jevnt og trutt med å oppgradere og forbedre NSFID sine websider. Etter at NSF høsten 2006 byttet til et nytt og bedre adminstrator-verktøy, har det blitt enklere og raskere å lage gode nettsider. Vi har gjort noen forandringer i menyvalgene, noe vi håper skal gjøre det enda enklere å finne den informasjon du ønsker. Den (nye) bærende tankene i oppbyggingen av menyene, er at søk etter informasjon om IKT og dokumentasjon er hovedårsaken til at våre kolleger klikker seg inn på våre nettsider. Av denne grunn plasserer vi informasjon om selve faggruppen og de tema som naturlig er relatert til selve faggruppen, litt ned på listen. Vi tar i bruk bannere på venstre og høyre side av websiden. Dette for at du enkelt skal finne informasjon vi mener er ekstra viktig. Vi ønsker også i større grad å ta i bruk såkalte hovedartikler. På den måten ønsker vi å gi en rask oversikt over den viktigste informasjonen du finner på det aktuelle menyvalg, samt oppbygging av siden. Et eksempel på en hovedartikkel finner du på forsiden av vår nettside. Vi har undersøkt muligheten for å lage påloggings-side for medlemmer og mulighet for lage debattforum. Det viser seg nå at dette dessverre ikke er mulig med dagens tekniske løsning. Det gjenstår fortsatt mye arbeide med våre websider, men vi skal arbeide målrettet for å gjøre NSFID sine nettsider enda mer attraktive. Har du spørsmål, tips, råd, vink eller konkrete bidrag til bedre nettsider så ring eller send e-post til webansvarlig, eller andre i styret. Telefonnummer og e- post adresser til oss finner du der de skal være, - på web.

2 NSFs 11 IT-konferanse holdt i Folkets hus i Oslo, 15.februar 2007 Skrevet av Mari S. Berge, leder NSFID Det var plass til 213 deltakere og konferansen var fulltegnet en måned i forkant så dessverre måtte vi avvise mange interesserte. Tema for årets konferanse var IKT og ledelse, IKT og utdanning og veiledende sykepleieplaner. Leder av NSFID gjennom 6 år, Kathy Mølstad ønsket velkommen og presenterte stolt vår nye reviderte utgave av Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. Denne finner du på våre nettsider. Konferansen ble holdt som en workshop hvor tiden før lunsj var plenumsforedrag, mens tiden etter lunsj var inndelt i tre sesjoner. Til slutt var det en oppsummering i plenum. Plenumsforedragene var interessante og ble godt mottatt. Fokusene var bl.a. på at fremtidens sykepleiere må bli mer synlige og bidra til resultater, at framtidens sykepleie og IKT systemer, inkl EPJ må være kunnskapsbaserte, samt at vi vil se bruk av standardisering, og økt kvaliteten på dokumentasjonen. Se ppt presentasjonene på våre WEB-sider. Den workshop sesjonen som samlet flest deltakere var Deltagere på NSFs IT konferanse Veiledende sykepleieplaner Her var 113 påmeldt. Ledelse samlet 58, mens utdanningene ikke ser ut til helt å ha våknet med 42 påmeldte. Det vitner også tilbakemeldingene fra deltakerne på denne sesjonen om: Utdanningene må komme mer på banen og lærerne må oppdatere seg innen IKT i sykepleiefaget. Større samarbeid mellom praksis og utdanninger ble etterlyst. Dette ble også etterlyst fra ledernes sesjon. Her satte man ellers fokus på at det må stilles krav til at systemene faktisk støtter sykepleietjenesten og at helseeksperter i større grad må inn når systemer skal utvikles. Ledelsesforankring og tilstrekkelig utbygget infrastruktur var områder flere var inne på i ledelsessesjonen. På sesjonen for veiledende sykepleieplaner var man opptatt av at disse måtte være kunnskapsbasert, individualisert og man var opptatt av språket som ble brukt. Det var også ytret ønske om å utvikle en nasjonal veileder for utvikling av veiledende sykepleieplaner Videre var det et ønske om et styrket samarbeid mellom skole og praksis også på dette feltet. Les mer om oppsummeringene på websidene. I skrivende stund har bare ca 25% levert evaluering. Dette er for få til å trekke konklusjoner, men det er gledelig at de som har svart mener temaene var interessante. Tusen takk til alle som bidro og gjorde sitt til at vi sitter med mange nyttige innspill på hvor veien videre framover kan og bør gå! Resultatene av denne konferansen og deres bidrag danner utgangspunkt for revidering av Sykepleiernes bidrag til s@mspill gjennom e-samarbeid, revidering av handlingsplanen og ikke minst neste års konferanse. Etter at IKT-konferansen var avsluttet ble Generalforsamlingen i NSFID holdt.

3 Oppsummering fra Generalforsamling Skrevet av Mari S. Berge, leder NSFID Generalforsamling i NSFID ble avholdt torsdag 15. februar 2007 på Folkets Hus i Oslo. Det møtte 26 stemmeberettigede medlemmer. Møtet ble også i år ledet på meget kyndig vis av Børre Kristiansen. I tillegg møtte Berit Digre Nord fra økonomi og regnskapsavdelingen i NSF og redegjorde for budsjettet. Det var enstemmighet om de vedtektsendringer som måtte gjøres for å tilpasse NSFIDs vedtekter til NSFs regelverk og vedtak. Kort referert vil det si at NSFs Forum for IKT og Dokumentasjon endrer navn til NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon med bakkrunn i et forbundsstyrevedtak. Videre ble det gjort tilpasninger i formål for gruppen tilpasset NSFs formål for alle faggrupper. Ledervervet blir treåreig mot tidligere toårig for å tilpasses NSFs landsmøteperioder etter anbefalinger fra et NSF-utvalgs anbefalinger fra Det ble gjort enkelte endringer i forhold til valg slik at NSFIDs vedtekter også på dette området er tilpasset NSFs vedtekter. Fyldigere redegjørelse om dette finnes i dokumenter tilsendt før GF. Handlingsplanen ble gjennomgått og var som ved tidligere års GF er gjenstand for debatt. Det er en ambisiøs handlingsplan og styret ønsker å trekke flere medlemmer aktivt inn i dette arbeidet. Budsjett og regnskap ble gjennomgått og GF ser behovet for å øke medlemsmassen og gikk derfor inn for å øke i forhold til det budsjetterte. Nytt styre ble valgt, presentasjon finner du på NSFIDs websider: Siden GF var på overtid vedtok GF at drøftingssakene og orienteringssaken skulle sendes ut til medlemmene på mail/i nyhetsbrev. Mail er sendt alle. Kathy Mølstad takket av som mangeårig leder av NSFID Kathy Mølstad har ledet NSFID i alle de 6 år faggruppen har bestått fram til dette GF.. Hun takket nå for seg. Kathy ble takket av for sin formidable innsats. Hun har ledet NSFID fram til å bli en faggruppe som har vist å sette markante spor etter seg, bl.a. gjennom veilederen som kom ut for 3. gang i februar i år! Kathy fikk gode ord fra flere og stående applaus fra forsamlingen. Vi som sitter i styret kommer til å savne hennes varme, kloke og engasjerte ledelse av styremøtene. Hun blir nok hyppig konsultert og bidrar fremdeles på flere viktige områder innen NSFID. Også 1. vara Ann-Brit Nilsen ble takket av for sin innsats gjennom det året som gikk.

4 Av Egil Rasmussen, Stavanger kommune Fyrtårnprosjektet i Stavanger kommune Stavangers fyrtårnprosjekt i forbindelse med Samspill 2007 har oppnådd en del gode resultater som følge av nært samarbeid mellom kommune og sykehus. Resultatene har sammenheng med at overføring av elektroniske meldinger knyttet til enkeltpasienter fra journalsystemet på sykehuset til journalsystemet i kommunen er blitt en del av hverdagen til både sykepleiere og leger. I forbindelse med utskriving fra sykehuset skriver sykepleier og lege en felles utskrivingsrapport som sendes elektronisk til pleieog omsorgstjenesten i Stavanger hvis pasienten har tjenester derfra. Slik oppnår en at hjemmesykepleie og sykehjem får medisinsk informasjon om pasienten så raskt som mulig etter et sykehusopphold - gjerne samtidig som pasienten forlater sykehuset. Rapporten er lettere å lese og mer utfyllende enn de tidligere håndskrevne rapportene som ble sendt med pasienten. Dermed spares tid til oppklaring av hva Prosjektgruppen, bak fra v: Ove Nordstokke, SUS, Egil Rasmussen, Stavanger kommune, Svend B. Jacobsen, Helse Vest IKT AS. Foran fra v: Linn Hege Straume, Stavanger kommune, Hege Merete Jacobsen, Helse Vest IKT AS, Camilla Kjensli, SUS Følgende var ikke til stede: Ole Christen Zwei- som faktisk var skrevet, særlig i forhold til medisiner. Risikoen for feilmedisinering reduseres også på denne måten. Linn Hege Straume og Anette Håland har skrevet en masteroppgave i helseinformatikk, om meldingsutveksling basert på de løsningene som utvikles og settes i drift mellom Stavanger kommune og Stavanger Universitetssjukehus: elektronisk_meldingsutveksling mer_enn_en_brevdue I tillegg til utskrivingsrapporter mottar kommunen epikriser, fysioterapirapporter, ergoterapirapporter og melding om utskrivingsklar pasient som elektroniske meldinger. Flere anvendelser er på trappene. Meldingene som sendes fra sykehuset går til alle avdelinger i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, både i hjemmetjeneste og sykehjem. Nøkkelen til å få til dette er at pleie- og omsorgssystemet sørger for at varsel om meldingen kommer fram til rett avdeling. På sykehuset har en ulike adresser til kommunen avhengig av meldingstype, og pleie- og omsorgssystemet avgjør ut fra adressen om meldingen automatisk skal inngå i dokumentasjonen til lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut eller saksbehandler. Fyrtårnprosjektet i Stavanger er også involvert som pilot for Elin-k, og skal pilotere forskjellige meldinger mellom fastlege og omsorgstjeneste. Det er også etablert samarbeid med SUMO-prosjektet til fyrtårn Trondheim (kjernejournalprosjektet). Stavangers bidrag i den sammenheng er å teste ut overføring av meldinger med strukturerte medisinopplysninger som sendes direkte mellom ulike journalsystem og kan brukes til å oppdatere medisinkortet hos mottaker. Videre har fyrtårnprosjektet i Stavanger startet arbeidet med å legge til rette for elektronisk meldingsutveksling for helsestasjons- og jordmortjenesten i kommunen, og for sosialkontortjenesten. Ved overgang til Offentlige Servicekontor og NAV vil lett avstanden mellom sosialkontor og øvrig helse- og sosialtjeneste i kommunen bli vesentlig større enn før. Dette vil prosjektet forsøke å kompensere for ved å innføre bruk av dialogmeldingen - en form for sikker mail som skal kunne sendes mellom journalsystemene til pleie- og omsorgstjenesten og sosialkontorene. Kontaktperson i Stavanger kommune er Egil Rasmussen, egr@stavanger.kommune.no Kontaktperson ved sykehuset er Ove Nordstokke, noov@sus.no

5 Et samarbeid om dokumentasjon i elektronisk pasientjournal Skrevet av Eva Fiskum, HiNT, avd Helsefag Namsos, Prosjektmedlem Vi vil her presentere et pågående samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger, begge Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) avd. for Helsefag Namsos og avd. for Sykepleier-, Ingeniør og Lærerdanning Levanger. Prosjektgruppen består av sykepleiere fra alle fire institusjoner. Prosjektet er tildelt midler fra lokalt samarbeidsutvalg i Nord-Trøndelag. Det overordnede mål for prosjektet er en kvalitetsforbedring av sykepleiernes dokumentasjon i pasientjournalen. Vi ønsker gjennom dette samarbeidsprosjektet å utvikle et tett og godt faglig samarbeidsmiljø mellom skole og praksis. Vi ønsker å bidra til en kompetanseutvikling innen de ulike fagmiljøer. Lærere i høgskolen og superbrukere i praksisfeltet vil kunne spille på hverandres kompetanse for å gi studenter og sykepleiere i avdelingene best mulig opplæring/veiledning i forhold til dokumentasjon av selvstendig helsehjelp. Aktiviteter i regi av prosjektet Temadag med fokus på innholdet i dokumentasjonen Prosjektgruppa inviterte til felles temadag for alle superbrukere og praksisveiledere i HNT og lærere i HiNT. Opplæring av superbrukere har i all hovedsak hatt fokus på selve dokumentasjonsverktøyet. HNT benytter Siemens DocuLive, og har VIPS-modellen som struktur i sine maler. Nå ønsket superbrukerne selv å sette fokus på det faglige innholdet i journalføringen. Følgende spørsmål ble valgt som ramme for temadagen: Hvordan kan vi bedre utnytte de muligheter som ligger i VIPS-modellen? Hvordan lage hensiktsmessige og kvalitative gode pleieplaner ved hjelp av søkeordene i VIPSmodellen? Stipendiat Ann Kristin Rotegård fra Rikshospitalet ble leid inn som foreleser. Superbrukere som veiledere i skolenes øvingsavdelinger HiNT har i en årrekke benyttet sykepleiere fra praksisfeltet som veiledere under ferdighetstrening i skolens øvingsavdeling. Nytt i dette prosjektet var at vi ønsket å integrere for studentene kjente pasientcaser beskrevet i EPJ som et grunnlag for aktiviteten i øvingsavdelinga. Vi ønsket derfor denne gang å benytte superbrukere som veiledere fra praksisfeltet. Studentene jobbet i sine faste basisgrupper med egen lærer i to hele dager i øvingsavdelinga. Studentene gjorde seg kjent med pasientens ståsted gjennom EPJ og tilpasset egen prosedyretrening i forhold til pasientens situasjon. Etter egentrening skulle studentene vurdere behov for ajourføring av pasientens journal. Superbrukerne skulle veilede i bruk av EPJ og aktuelle prosedyrer (høgskolen benytter PPS). Lærerne skulle veilede i forhold til faglige utfordringer i casene og prosedyrene. Superbrukere og lærere skulle i fellesskap hjelpe studentene til å reflektere over hva som kunne være relevant innhold i journalen og hjelpe studentene til å knytte teori og praksis sammen Etablere drift av EPJ ved begge høgskoleavdelinger I prosjektet inngår også et mål om å etablere en tilgang til HNT's opplæringsversjon av Siemens Docu- Live i høgskolens øvingsavdelinger. Hittil har studentene fått opplæring i EPJ som en integrert del av praksisstudiene. HiNT's studenter har i flere år vært sikret muligheter til å dokumentere selvstendig helsehjelp i EPJ i sine praksisstudier ved HNT. Gjennom tilgang til EPJ også i skolen, kan EPJ integreres som et naturlig arbeidsredskap i mange av de studieaktiviteter grunnutdanningen legger tilrette for. En utfordring i denne sammenheng er lærernes kompetanse inne feltet IKT/EPJ. Dette prosjektet er derfor også knyttet sammen med en pågående Masterstudie i Helsevitenskap ved NTNU, der man kartlegger studenter og læreres IKT-kompetanse generelt og innsikt i EPJ spesielt. Masterstudiens resultater vil kunne gi nyttige innspill i forhold til planer for kompetanseheving og endringer i høgskolens undervisningsplaner. Evalueringer så langt i prosjektet Superbrukere; Uttrykker å ha fått et styrket fokus på det faglige innholdet i journalen. Flere har fått videreutviklet egen veilederkompetanse gjennom å veilede studenter i skolens øvingsavdeling Lærere; svak involvering i prosjektet generelt. Fortsatt noe mangelfull innsikt i EPJ som et nyttig samarbeidsredskap. Vi har fortsatt utfordringer i å øke læreres involvering i dette tema. Studenter; EPJ er blitt et kjent arbeidsredskap før praksisstudiene. Studentene ser til en viss grad nytten av en god dokumentasjon som et nyttig arbeidsredskap i møte med pasientens behov for sykepleie Temadag; I følge superbrukerne ga temadagen et nyttig faglig påfyll. De uttrykte at det var lærerikt å få diskutere dagens fokus i fellesskap, fritt og uavbrutt gjennom en hel temadag. Ferdighetstrening i øvingsavdeling; Vi ser at det blir viktig å planlegge et slikt opplegg tidlig i studieåret. Det er en utfordring å gi alle parter tilstrekkelig informasjon og forberede de roller man skal gå inn i. Det blir videre viktig å klargjøre mål/hensikt med trening i øvingsavdelinga, slik at bruk av pasientcase/epj oppleves som en integrert del av ferdighetstreninga. EPJ i øvingsavdeling; Dette er kommet på plass på den ene høgskoleavdelinga. Fortsatt ikke integrert i utdanningen generelt.

6 Dokumentasjon av avvik i sykehjem Skrevet av Ann Kristin Rotegård, Nestleder NSFID NSFID har fått en henvendelse fra en sykepleier som jobber på et sykehjem. Hun stiller kritisk spørsmål til avdelingssykepleiers krav til dokumentasjon. De dokumenterer I EPJ. Alle blir bedt om å dokumentere oppdrag utført etter hver vakt. Dette er en stor utfordring spesielt for nattevakten som er alene på vakt og har 45 pasienter å stelle om morgenen. Stell er beskrevet i som ett av tiltakene i pleieplanen til pasientene. Nattevakten har fått beskjed om at hun kan dokumentere oppdrag utført midt på natten for å rekke alle. Sykepleierens spørsmål er om dette kan være riktig og god dokumentasjonspraksis. NSFIDs svar, v Ann Kristin Rotegård Spørsmål vedrørende dokumentasjon berører både juridiske, faglige og organisatoriske rammer. Her er det etter min oppfatning et spørsmål om hva som skal dokumenteres når. Juridisk sett har den som utøver SELVSTENDIG helsehjelp plikt til å dokumentere pasientstatus, planlagt pleie, vurderinger som ligger til grunn for de tiltak man utfører og de resultatene disse tiltakene fører til. Samtidig skal dokumentasjonen være nødvendig og relevant! Pasientstatus skal dokumenteres min 2 ganger, ved innskrivning og utskrivning. Det er kun de aktuelle funksjons-/statusområder hvor endring har forekommet som skal dokumenteres. Denne tenkningen bringer oss bort fra en tradisjon med oppramsing på alle status-/ funksjonsområder i en vaktrapport. Når skal man dokumentere? Organisatorisk sett har det vært tradisjon å dokumentere ved avslutning av en vakt. Av og til er dette hensiktsmessig, men ikke alltid. Sykepleie skal planlegges og aktuelle sykepleiediagnoser, mål og tiltak skal nedfelles i planen. Ellers bør dokumentasjonen gjennomføres i nær tilknytning til når en episode oppstår i praksis: engangshendelse utenom planen, endring av pleieplanen, fravik fra planen. Man må ikke nødvendigvis samle opp alt til slutten av vakten. Dette handler om organisering og muligens omorganisering av arbeidsrutiner. Jeg antar at nattevakten ikke hjelper alle 45 pasienter i morgenstellet. I så fall må de være nokså oppegående og klarer mye selv, og da er kanskje ikke behovet for en plan på morgenstell nødvendig? Ellers så handler dette kanskje mer om samlebånds-pleie og et behov for omorganisering av arbeidsrutiner og personell, eventuelt også holdninger). Faglig sett, i eldreomsorgen vil jeg tro at pasientens status ikke endrer seg så raskt som f.eks i en akutt setting og dermed vil også kravet til oppdatert pasientstatus være mindre /sjeldnere. Min mening er at planen for pleien er hoveddokumentet og at man dokumenterer endret status når det er aktuelt. Planen for pleie skal til enhver tid være oppdatert og evalueringen vil styre når det er behov for oppdatering eller evaluering (f.eks. sårutvikling redusert fra 5 cm i diameter til 3 cm i diameter sier noe om at behandling virker og tiltaket må fortsette til sår er helet. Eller: såret øker i omfang og medfører endring i sykepleieplanen). Når vi har en plan som skal følges blir det mer viktig å dokumentere avvik fra planen enn at planen er fulgt. Man forventer faktisk at planen følges!!! ( En forordning av behandling /pleie skal følges)! Kanskje handler denne institusjonens krav om å dokumentere "oppdrag utført" om kontroll og kanskje at man ikke stoler på hverandre? Hvor bør et evt kontrollfokus ligge?? Kanskje en holdningsdiskusjon kunne løftet bevisstheten videre vedrørende hva skal dokumenteres når? Med fokus på avviksregistrering istedenfor å fylle journalen med unødig fyll (som er feil juridisk), blir situasjonen bedre.