Forum for IKT og dokumentasjon (NSFID) Nyhetsbrev, mars 2006

Transkript

1 1 Innhold i nyhetsbrev 1/2006: INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING FRA VALGKOMITEEN 2 IKT SEMINAR I TROMSØ 3 FYLKESKONTAKTER - NSFID 3 NURSING INFORMATICS (NI) - DELTAKELSE 3 STIPEND TIL NI I KOREA HVEM FIKK? 3 ELIN-K PROSJEKT HØRING 4 BRUK OG UTBREDELSE AV ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL (EPJ) 4 Introduksjon 4 Material og metode 4 Resultat 5 Diskusjon 5 Konklusjon 5 VEILEDENDE SYKEPLEIEPLANER 6 KARTLEGGINGSRESULTAT EPJ PROSJEKTER, NÅ PÅ NETT 6 REFLEKSJONER FRA FUFS FAGKONFERANSE I SANDEFJORD 13. OG 14. MARS. 6

2 2 NYHETSBREV MARS 2006 Innkalling til generalforsamling 2006 Norsk Sykepleierforbunds forum for IKT og Dokumentasjon Tid: kl Sted: Rica Ishavs hotell I henhold til vedtektenes 6 innkalles det til generalforsamling (GF) 30. mai 2006 på Rica Ishavs hotell i Tromsø. Adgang NSfiDs medlemmer har adgang til generalforsamlingen. Saker Enkeltmedlemmer og styret kan sende saker til GF Sakene må være styret i hende innen 18. april 2006 Saker sendes til K. Mølstad: k-moels@online.no. Valg forslag til kandidater Det skal holdes valg på: Styret: Leder 3 styremedlemmer 1 varamedlem Valgkomiteen Leder 1 varamedlem NB! Sakspapirene vil bli tilsendt ca. 8. mai. GF avholdes på samme sted som Norsk Sykepleierforbunds konferanse, etter programslutt første dag. Det blir anledning å påmelde deg senere (uavhengig om du delta på kongressen). Med vennlig hilsen Norsk Sykepleierforbunds forum for IKT og dokumentasjon Kathy Mølstad Leder Fra Valgkomiteen Kandidatene må være forespurt og ha erklært seg villige til å stille til valg på vedlagte skjema. Alle medlemmer kan stille til valg i henhold til NSF vedtekter. Valgkomiteen består av, Ragnhild Hellesø, Kristin Bang og Anne Moen. Forslag til kandidater skal sendes til sekretæren i valgkomiteen: kristin.bang@sykepleierforbundet.no eller Konglungveien 16, 1392 Vettre. Tlf

3 3 Forslagene må sendes valgkomiteen innen 10. april Kriterier som legges til grunn ved valgkomiteens innstilling Styret: Kontinuitet og nyrekruttering Erfaring med både IKT og dokumentasjon Relevant utdanning og/eller kurs innen temaområdene sykepleie og IKT Hvilken sektor vedkommende jobber i Interesse innen IKT og dokumentasjon Tid og mulighet til å gjøre en innsats Valgkomiteen: Stor kontaktflate mot sektoren God kjennskap til organisasjonen Forslagene må være valgkomiteen i hende senest mandag 10. april IKT seminar i Tromsø Styret håper at flest mulig deltar i 10 års jubileum for IKT konferansen og 5 års jubileum for NSFID. Vi lover to spennende dager. Meld deg på i dag! Fylkeskontakter - NSFID Faggruppen ønsker at fagfeltet vårt blir bedre representert i lokale fagråd. I handlingsplan for i år er det en målsetting å etablere kontaktpersoner i fylkene slik at medlemmer fra NSFID deltar i viktig fora hvor det foregår faglige diskusjoner om sykepleiefaget. NSFID har ingen lokale grupper og dette kan hindre at IKT blir diskutert og utviklet på det lokale plan. For å møte opp i fylkesvise lokale fagråd må man være leder av en lokal faggruppe eller ha status som offisiell representant. Vi ønsker nå å få en oversikt over personer som kan tenke seg et verv som NSFID sin lokale representant i de forskjellige fylkene. Vennligst ta kontakt med K. Mølstad hvis du kan tenke deg å jobbe i ditt fylke. Nursing Informatics (NI) - deltakelse Styret vil informere om at vi vet om i hvert fall 10 presentasjoner som har kommet gjennom nåløyet og er akseptert il NI konferansen. Dette er morsomt og inspirerende. Vi håper at flere av medlemmene klarer å skaffe midler slik at vi har en stor representasjon i Korea. Vi var ca 30 personer for tre år siden i Rio de Janeiro. Kanskje vi blir enda flere i år! Stipend til NI i Korea hvem fikk? I år utlyste NSFID et stipend til Nursing Informatics i Korea og fire gode kandidater søkte. Alle som søkte skal presentere så dette ble et vanskelig valg. Etter diskusjon I styret ble det enighet om at Ann

4 4 Kristin Rotegård blir tildelt årets stipend. Ann Kristin jobber på Rikshospitalet men er fortiden i Cleveland Ohio og forsker. Hun vil bidra med et innlegg i septembers nyhetsbrev og det gleder vi oss til. Elin-k prosjekt høring Merete Lyngstad som leder Elin-k prosjektet ønsker kommentarer og innspill til prosjektet. Det sendes ut egen mail til NSFID-medlemmene om dette. Jo flere som uttaler seg, jo bedre blir evalueringsgrunnlaget for prosjektet. Bruk og utbredelse av elektronisk pasientjournal (EPJ) Runa Solheim Arntsen, Ben Hausken og Kristin Tømmervaag Bruk og utbredelse av EPJ ble undersøkt i 2005 som en del av masterstudiet i helseinformatikk ved Universitetet i Aalborg. Vi ville finne ut hvor mange kommuner som har EPJ og i hvilken grad de er tatt i bruk. I tillegg ville vi ha svar på hvordan EPJ brukes av sykepleiere i pleie og omsorg i Norge. Herunder hvilke arbeidsoppgaver som løses ved bruk av EPJ og hvordan denne bruken påvirkes. Økonomisk og praktisk støtte ble gitt av Sosial- og helsedirektoratet og Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP). Introduksjon Helsevesenets ressurser er ikke uutømmelige, samtidig som behandlingsmulighetene synes å være det. I dagens samfunn stilles det derfor økte krav til kvalitet og effektivitet. Vi forventer rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser, rask og sikker informasjonsflyt, rask tilgang på informasjon og effektiv bruk av teknologi. I helsevesenet har ikke IKT-utvikling vært noen selvfølge, men nå kommer den for fullt. Norsk forskningsråd mener at elektronisk pasientjournal (EPJ) er den største utfordringen helsevesenet står overfor i forbindelse med utvikling og bruk av IKT i helsevesenet. EPJ danner informasjonsgrunnlaget for helsepersonell og er et arbeidsredskap som vil forenkle og understøtte helsepersonells arbeid i forbindelse med pasientbehandling og oppfølging (Grimsmo 2002). Et av målene med å utvikle elektronisk sykepleiedokumentasjon i EPJ er at det skal medvirke til kvalitet og kontinuitet i sykepleien til pasientene (Hellesø m fl [online] 2003). Norsk sykepleierforbund sier man må se på EPJ som et verktøy, som utover det å dokumentere sykepleie, vil kunne støtte den daglige praktiske utøvelsen av sykepleie, ledelse og utvikling av sykepleiefaget (NSFID [online] 2004). EPJ åpner også for nye måter å kvalitetssikre sykepleien og sykepleiedokumentasjonen på. Material og metode Vi begynte med en observasjonsstudie og intervju for å finne de informasjonsrelaterte arbeidsoppgavene til sykepleiere i kommunene. Vi fant 23 slike arbeidsoppgaver. Deretter ble det kartlagt hvilke kommuner som hadde EPJ. 330 av 433 kommuner hadde kjøpt inn EPJ per mars For å få generaliserbare resultater ble det foretatt et strategisk utvalg av kommuner. Kun kommuner som hadde implementert systemer som støttet minst 10 av de 23 oppgavene, ble inkludert. Vi spurte 625 sykepleierne i sykehjem og hjemmesykepleie i 35 kommuner. 81 % av respondentene returnerte spørreskjemaene. Spørreskjemaet vi laget er basert på Lærums (2003) arbeider.

5 5 Resultat 330 av 433 kommuner har kjøpt en form for EPJ. EPJ i denne sammenheng er de ulike fagsystemer og dokumentasjonssystemeri som brukes i kommunene. 60 % av de små kommunene brukes ikke systemet som EPJ. Det samme gjelder i 35 % av de mellomstore kommunene. De fleste kommunene hadde en EPJ som kunne støtte mange oppgaver. Av 23 definerte sykepleieoppgaver, kunne gjennomsnittlig 17 av disse gjennomføres i programmet. På tross av dette brukte sykepleierne bare et fåtall av disse oppgavene. Kun seks av 23 oppgaver var regelmessig i bruk. Bare halvparten av sykepleierne brukte EPJ regelmessig. Vi fant at mange sykepleiere dokumenterer muntlig og på papir selv om de kan utføre oppgavene i sin EPJ. Noen sykepleiere dokumenterte ikke i det hele tatt. Sykepleierne svarte at informasjonen som finnes i EPJ er for dårlig og at måten informasjonen presenteres på er ikke god nok. 70 % av sykepleierne er fornøyd med nøyaktigheten av systemet. 60 % er fornøyd med brukervennligheten. Tre av ti sykepleiere mener deres arbeidsdag har blitt lettere etter innføringen av EPJ. Dessverre synes nesten like mange at arbeidsdagen har blitt vanskeligere. Bare en av ti sykepleiere mener at kvaliteten har blitt dårligere etter innføring av EPJ Når det gjelder hva som påvirker bruken positivt, er dataerfaring viktig. Sykepleierne vurderer generelt sine ferdigheter som middels. Ferdigheten i EPJ vurderes generelt høyere enn de generelle ferdighetene. Sykepleiere i høy stillingsbrøk, bruker EPJ i større grad enn sine kolleger i redusert stilling. Det er få tekniske problemer med datamaskinene, men halvparten av sykepleierne opplever at de hindres av andre. Hvordan sykepleierne oppfatter systemet påvirker bruken i stor grad. De som er mest fornøyd med sin EPJ er de flittigste brukerne. Alder har ingen klar sammenheng med bruk, men vi kan se en tendens til at de under 35 kommer dårligst ut. Diskusjon En av årsakene til lav bruk er at sykepleierne mener at informasjonen i EPJ er for dårlig. Dette handler både om systemdesign og at den dokumentasjonen som finnes der ikke er god nok. Vi får en negativ sirkel når få dokumenterer i EPJ, da vil heller ikke dokumentasjonen som finnes der oppleves tilstrekkelig. En av grunnene til at innholdet i EPJ ikke er tilfredsstillende, kan være at det mange steder fortsatt er mulig å bruke papir. En del steder benyttes papir i tillegg til EPJ fordi sykepleierne ikke stoler på teknologien eller man bruker bare EPJ til å løse noen få oppgaver og papir til resten. Vi tror dokumentasjonsproblematikk er en vesentlig årsak til lav bruk av EPJ. En avgjørende faktor for innholdet i dokumentasjonen er den enkeltes faglige kompetanse og trygghet. Dersom man ikke vet hva man skal bruke EPJ til, er det heller ikke et nyttig verktøy. Vi tror at sykepleierne har manglede kunnskaper i dokumentasjon. Dette handler om hva skal dokumenteres, hvordan skal det gjøres (pleieplan osv) og hvordan det gjøres i EPJ. Konklusjon Når det gjelder status på bruk og utbredelse av EPJ i Norge i dag, er det en av fire kommuner som ikke har kjøpt et EPJ-system. Samtidig er det mange som ikke har tatt systemet i bruk som EPJ enda. Der hvor systemer er tatt i bruk, viser undersøkelsen vår at få sykepleiere bruker systemet. En EPJ gir

6 6 ingen gevinst i seg selv. Aktiv bruk er nødvendig for at EPJ skal kunne støtte den daglige praktiske utøvelsen av sykepleie. Aktiv bruk er også en forutsetning for å sikre kvalitet og kontinuitet av sykepleien. Vi mener at grunnutdanningen må vektlegge opplæring i dokumentasjon og EPJ. Sykepleiere må i større grad ansvarliggjøres i forhold til sin dokumentasjonsplikt. Den enkelte står ansvarlig for å dokumentere i henhold til helsepersonelloven. Dokumentasjon er en viktig del av det å utøve god sykepleie. Det er vår oppfatning at kommunene kan øke bruken av EPJ ved å bygge opp erfaring i bruk av ITverktøy og dokumentasjon. De må sørge for tilstrekkelig tid til opplæring og oppfølging, både i dokumentasjon generelt og IKT/EPJ spesielt. Det bør også sørges for at det er tilstrekkelig med datamaskiner tilgjengelig for sykepleierne. Leverandører av EPJ-systemer bør fokusere på å bedre brukbarheten til systemene. De bør legge spesiell vekt på måten data presenteres på og løsninger som støtter den praktiske utføringen av sykepleie. Veiledende sykepleieplaner Den 12. januar ble det holdt et nettverksmøte om Veiledende sykepleieplaner. Arbeidskomiteen besto av Torunn Wibe, Ragnhild Hellesø og Kathy Mølstad. Komiteen var spent på om det var grunnlag for et slikt nettverksmøte, men interessen var stor. Det var 75 personer tilstede og det kunne vært enda flere om det hadde vært plass. Alle presentasjoner er lagt ut på faggruppens nettside. Det ble konkludert med at konsensus og kvalitetssikring av veiledende sykepleieplaner skal videre utvikles. Det skal utarbeides en prosjektplan som beskriver prosess og hensikt. Det tas sikte på arrangere et nytt nettverksmøte i Faggruppen vil stå ansvarlig for dette. Kartleggingsresultat EPJ prosjekter, nå på nett Endelig er kartleggingsprosjektet lagt ut på nettsiden. Vennligst gå på nettsiden og se på alle de dokumentasjons og EPJ prosjektene som vi har klart å få oversikt over. Ta gjerne kontakt med de som er oppført som kontaktperson. faggrupper, også IKT faggruppen. Refleksjoner fra FUFs Fagkonferanse i Sandefjord 13. og 14. mars. Fra forskning for akademia til forskning for sykepleietjenesten Dette var tittelen på NSFs Faggruppe for Undervisning og Forskning sin fagkonferanse. Det var lagt opp til et spennende program som tok for seg etiske og pedagogiske utfordringer i dagens og framtidens

7 7 bachelorutdanning.etiske og pedagogiske utfordringer som følge av at sykepleierne bruker IKT var ikke et tema i årets konferanse. Som representant fra NSFID hadde jeg innlegg i en paralellsesjon om samarbeidsprosjektet mellom NSFID, NSF-FUF og NSF Student: Kartlegging av IKT og EPJ kompetanse i bachelorutdanningene. Knappe 10% av de 90 deltakerne på konferansen var tilhørere. Det var en svært liten, men desto mer interessert og spørrelystent publikum. Det var ønske om et nettverk som kan jobbe med de utfordringer vi står overfor når det gjelder å ta i bruk både IKT generelt og EPJ spesielt i bachelorutdanningene. Her spiller NSFID en viktig rolle og samarbeidet med FUF bør styrkes. Dette tror jeg det er NSFID som fortsatt må ta initiativet til. Kartleggingsprosjektet er et viktig steg på veien med å komme sterkere i dialog med NSF-FUF. Viktige etiske og pedagogiske utfordringer i framtidens bachelorutdanning må sees i sammenheng med de utfordringer samfunnet gir helsearbeiderne. Vi kommer ikke utenom IKT og EPJ som en del av den kompetanse som forventes av sykepleiere. I denne forbindelse er det mange utfordringer både når det gjelder etiske og pedagogiske spørsmål. Disse må diskuteres i undervisningsmiljøene og gjerne sammen med NSFID. Tankevekkende for meg å se at så mange dyktige og kompetente personer i fagmiljøene rundt utdanning av nye sykepleiere ikke ser koplinger til IKT i de pedagogise og etiske utfordringer de er opptatt av. Mari S. Berge Nestleder NSFID