Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson"

Transkript

1 Skogen og mennesket Fra istid til nåtid Mikael Ohlson

2 Disposisjon Istider Graninnvandring Skogbrann Menneskets bruk av skog Biologiske effekter av skogbruk

3 år tilbake i tid

4 Mange nedisninger i kvartær tid Lav biodiversitet i dagens Nordeuropa

5

6 Masseutryddelse i Europa

7 Moen (1998 data fra Hafsten 1992)

8 Åreskutan, 1360 møh, lokalitet for år gammelt granfossil Kullman (2000)

9 Megafossil av gran Makrofossil 5000 år gamle grankongler Kullman (2000)

10 Analyse av pollen og trekull + 14 C datering Torv og råhumus fra skog biologiske arkiver for lange tidsperspektiv

11 Pollen en fascinerende del av det biologiske mangfoldet

12 Økosystemrevolusjon når grana invaderer Oppkuven Nordmarka Her var det ikke granskog for år siden!

13

14 Romlig plassering av 426 feller for å kvantifisere produksjon og deponering av trekull

15 This fire produced 235 kg charcoal ha -1 and deposited 45 charcoal particles >0.5 mm dm -2 Ohlson & Tryterud (2000) The Holocene Presence of macroscopic charcoal = firm evidence of local fire impact Photo: Elling Tryterud

16 Firm evidence of local fire impact Photo: Richard Bradshaw

17

18 Lundsneset 0 Om graninvasjon og skogbrann Depth below soil surface (cm) Establishment of spruce 1610 yr. BP Fire 3080 yr. BP Macroscopic charcoal (per cm3 soil) Peat initiation 7545 yr. BP

19 Østmarka 0 Depth below soil surface (cm) Spruce establishment 1700 yr. BP Fire 2290 yr. BP 66 Peat initiation 6285 yr. BP Macroscopic charcoal (per cm3 soil)

20 Er det et generelt mønster at brannaktiviteten minsker når grana kommer? 24 skoglandskap Mange studieområder (skogbestand) i noen landskap: Landskap Antall områder A 2 J 15 O 14 P 2 Q 2 R 5 S 13 U 2 V 3 X 2 Totalt 75 studieområder

21 Alle resultater er fra skog ikke fra åpen myr Photo: Anne Bjune

22 Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

23 Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

24 Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

25 Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

26 Deposition Rate (a) Spatially interpolated pre-spruce charcoal concentration map (particles cm -3 ). a Concentration (b) Post-spruce charcoal concentration map. b (c) Annual deposition of macroscopic charcoal particles dm c Pre-spruce Post-spruce Ohlson et al. (2009) Nature Geoscience

27 15 studieområder i Gutulia

28 Et skoglandskap og et regionalt klima Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

29 Om skogbrukets historie og omfang

30 Kapteinstjern

31 3 meter sediment fra Kapteinstjern et suverent biologisk arkiv fra Siljan

32 9000 år skoghistorie ved Kapteinstjern, Siljan kommune Fires important Most dense forest High fire frequency Low fire frequency Open conditions 7000 BC 5000 BC 2000 BC 1500 BC 600 BC 450 AD 675 AD 1600 AD 1900 AD 2005 AD Baseline conditions First cultural influence Picea dominance Molinari et al Biological Conservation Gammelskog i dag kulturlandskap i går

33 Storskala skogbruk har en unik lang historie i Norden Bergskaug dampsag 1896 Gammelt bilde av oppgangssaga i Sagbekken (fra Nordøsterdalsmuseet)

34 Den første oppgangssaga kom i sving i Siljan år 1528 (Bakken, A Siljan)

35 Den fine skogen i Slemdal var kjent av mange Flere bud fra Kongen i København I 1606 skulle det f eks leveres ekstra stort tømmer til Fredriksborg slott (Bakken, A Siljan)

36 The great fire of London hus og 87 kirker gikk med i brannen

37

38 De største var de første til å gå

39 Jernverksepoken enorme mengder trekull som energikilde Fritzøe Fossum Moholt

40

41 Kapteinstjern Fossum Årum Moholt Fritzøe

42 Ruinen av kullkjelleren ved Moholt

43 Eksempel på kontrakt mellom bønder og Fritzøe jernverk om leveranse av trekull (fra arkivet i Kongsberg) Historiske dokumenter generelt undervurderte kilder til skoghistorisk kunnskap Foto: Ole Risbøl

44 (Barth 1916)

45 Artikkelen gir opphav til landskogstakseringen med start i 1919

46 No. of trees Volume/ha Lie (2009) PhD-thesis UMB a1 a2 a3 a4 k1 k2 k3 k Dbh (cm) Linjetaksasjon 1913 Year Volumutvikling Eksempel fra Siljan kommune, Telemark

47 Bestandsskogbruksepoken fra midten av 1900-tallet

48 Konsekvenser av et storskala skogbruk over lang tid Skog som er biologisk ung Ca 2% av skogen > 160 år gammel Ca 50 % av skogen < 70 år gammel

49 465 år gammel gran Ærefrykt og ydmykhet Foto: Marit Lie

50 Konsekvenser av et storskala skogbruk over lang tid Skog som er biologisk ung Ca 2% av skogen > 160 år gammel Ca 50 % av skogen < 70 år gammel Akutt mangel på habitat som er assosiert med store gamle tre og død ved i grove dimensjoner 48 % av 3785 arter som er på rødlista i Norge lever i skog Lav naturindeks for dagens skog

51 Fundamental skogtransformering Naturskog - gammelskog Skogen i dag

52 Det som en gang var

53

54

55 Bærekraftig skogbruk

56 Det som en gang var

57

58 Ikke bærekraftig skogbruk

59 OPPSUMMERING 1. I prinsipp all skog i Norge er påvirket av Naturskog skogbruk 2. Ikke minske det lille som er igjen av gammelskog 3. Aktivt gjenskape biologisk verdifulle strukturer og habitat Skogen i dag 4. Mangfold 5. Framtida forandringer 6. Muligheter og tilpassningsevne 7. ROBUSTHET

60 Nå er det slutt, takk for oppmerksomheten

Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan. Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB

Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan. Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB Land-use and ecosystem function in Norwegian forest landscapes Skogbruk og økosystemfunksjon

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Skatteliste alle eiendommer

Skatteliste alle eiendommer 47/1/0/0 361 000 100% 0 361 000 5,5 1 985 5 h delvis 47/2/0/0 0 100% 0 0 5,5 0 5 h - Gardsbruk eller skogbruk 47/3/0/0 0 100% 0 0 5,5 0 5 h - Gardsbruk eller skogbruk 47/4/0/0 0 100% 0 0 5,5 0 5 h - Gardsbruk

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier Mange forventninger til skogen Rold Skov, 2001 Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU Biodiversitetssymposiet 2017, 3. februar 2017, København

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015

Detaljer

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson Prosjekt 184137 Skjult mangfold Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye Mikael Ohlson Endofyttisk sopp Lever skjult inne i levende plantevev Stor diversitet (gras og nåletrær

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Stranda kommune 2014 - Fritak

Stranda kommune 2014 - Fritak 1 2 0 0 5 a - Statlige eiendommer 2 2 0 0 5 h - Gårds-/Skogbruk 5 31 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 5 34 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 8 11 0 0 5 c - Kirker 8 15 0 0 7 a - Lag/Foreninger/Stiftelser/Institusjoner

Detaljer

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer Evolutionary Synthesis Partnerfrorum møte i Oslo (24.01.11) Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer Nils Chr. Stenseth Professor of biology and chair of CEES http://www.cees.uio.no/

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Time 3. Biodiversitet og innvandring Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier

Detaljer

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Tor Myking og Erling J. Solberg (NINA) Skog og Tre, Gardermoen 20. juni 2012 Foto: Erling J. Solberg Fellestrekk rogn, osp og selje (ROS) Pionerplanter:

Detaljer

Holosen variasjon i sedimentasjonsrater, i to innsjøer, beliggende under marin grense.

Holosen variasjon i sedimentasjonsrater, i to innsjøer, beliggende under marin grense. Holosen variasjon i sedimentasjonsrater, i to innsjøer, beliggende under marin grense. SKI Østensjøvann Ås umb Årungen Bunndfjorden Innhold: Mer om lokalitetene Årungens nedbørfelt, og litt fra noen tjern

Detaljer

Bærekraftig skogplanteforedling

Bærekraftig skogplanteforedling Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen

Detaljer

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Takk for oppmerksomheten!

Takk for oppmerksomheten! Tre rødlister senere Er MiS-livsmiljøene fremdeles like relevante for sjeldne og truete arter? Takk for oppmerksomheten! Ivar Gjerde Tema Kort repetisjon av MiS Endringer i rødlisten for arter, og hva

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie Foto: M. Blanco Stein-Erik Lauritzen Geovitenskap Universitetet i Bergen Studier av paleomiljøog evolusjon krever passende arkiv Regionalt eller lokalt

Detaljer

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Seniorrådgiver Arne Sandnes Avd. skog- og ressurspolitikk Hjortevilt 2013, Sandvika 10.-11. april Utvikling av hjorteviltbestander basert på felt vilt

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Konferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima

Konferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima BIO-konferansen 2016: Sabima 20 år NATURLIGE LØSNINGER PROGRAM Arrangør: Sabima og Norsk Biologforening (BIO) I samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Med støtte fra Klima-

Detaljer

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Kvifor overhalde skog? Utsetje hogst i påvente av høgare prisar Føreset

Detaljer

Offentlig journal. Underskrevet leieavtale. Regionkontor - Midt-Norge 2008/ / Sluttrapportering av JOP

Offentlig journal. Underskrevet leieavtale. Regionkontor - Midt-Norge 2008/ / Sluttrapportering av JOP Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 21.11.2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 22.11.2010 nderskrevet leieavtale Regionkontor - Midt-Norge 2008/106-2 674/2008 29.04.2008 Statsbygg Midt-Norge

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment

Detaljer

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Arve Kjersheim Riksantikvaren Kulturminneveileder Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Bakgrunn Initiativ fra Miljødirektoratet Lokal forvaltning av verneområder

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - GIO Land channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.9.2014-7.9.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 08.09.2014 Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Ressurser og nettverk nøkkelfaktorer for bedrifter innen naturbasert reiseliv

Ressurser og nettverk nøkkelfaktorer for bedrifter innen naturbasert reiseliv Ressurser og nettverk nøkkelfaktorer for bedrifter innen naturbasert reiseliv Magnar Forbord og Rita Moseng Sivertsvik BIOTOUR halvtidskonferanse, NMBU 24. oktober 2018 Hva er en ressurs? Noe som potensielt

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 2 3 4 5 PEFC sitt oppdrag er å bidra til en bærekraftig verden gjennom sertifisering av skog 6 PEFC = Programme for the

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Flåttådalselva Namsskogan kommune

Flåttådalselva Namsskogan kommune Flåttådalselva Namsskogan kommune Kraftstasjonslokalisering - miljøvurderinger Rapport 2016: ALLSKOG SA 05-16 DEL 1 SIDE 1 FORORD I forbindelse med søknad om kraftutbygging av Flåttådalselva, Namsskogan

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen Redusere klimaendringane Internasjonalt 2-gradersmål: Store reduksjonar i klimagassutslepp innan 2050 (50-85% jf. år 2000)

Detaljer

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. Bakgrunn: På forespørsel fra grunneier har undertegnede befart et planlagt fjelltak på gnr/bnr 22/1 i Nord-Aurdal kommune (fjelltaket

Detaljer

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel

Detaljer

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Innhold Litt om bakgrunnen for arbeidet Smakebit biodiversitetsundersøkelser Smakebit spredning

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja. 8.11 2012 Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad

Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja. 8.11 2012 Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja 8.11 2012 Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad Problembeskrivelse Prosjektstruktur Innhold Oversikt over hypoteser og undersøkelser i arbeidsgruppe

Detaljer

Blågrønn byutvikling og Breeam Communities

Blågrønn byutvikling og Breeam Communities Blågrønn byutvikling og Breeam Communities Kathrine Strøm landskapsarkitekt i COWI president i Norske landskapsarkitekters forening 1 Hvordan gjør vi det? Hva skal til for å utvikle bærekraftige, robuste

Detaljer

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl. Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter v/jonathan E. Colman, m.fl. Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem

Detaljer

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Ecological and Environmental Change Research Group

Ecological and Environmental Change Research Group EECRG Ecological and Environmental Change Research Group vigdis.vandvik@bio.uib.no EECRG hva gjør vi? Studerer effekter av miljø og -endringer på arter og økosystemer - klima, landbruk, forurensing, introduserte

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Last ned Nordmarka og Hakadalen - Sverre Grimstad. Last ned

Last ned Nordmarka og Hakadalen - Sverre Grimstad. Last ned Last ned Nordmarka og Hakadalen - Sverre Grimstad Last ned Forfatter: Sverre Grimstad ISBN: 9788282650205 Antall sider: 369 Format: PDF Filstørrelse: 22.91 Mb Denne boken inneholder mye spennende historie

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Skogbruk og miljø Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Grimstad, 11. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven 2 De klarte å bli enige

Detaljer