Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier"

Transkript

1 Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier Mange forventninger til skogen Rold Skov, 2001 Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU Biodiversitetssymposiet 2017, 3. februar 2017, København Aftenposten, 16. okt. Norwegian University of Life Sciences 1 Norwegian University of Life Sciences 2 Hva er et eksperiment? Den Store Danske Encyklopædi: Eksperiment: Opstilling eller arrangement med det formål at opdage nye sammenhænge eller at efterprøve en videnskabelig hypotese eller teori. Altså ikke kun observasjon! Rold Skov, 2001 Eksperimenter er nyttig for skogbevaringen fordi 1. Vi kan studere årsaks-sammenhenger, ikke kun samvariasjon 2. Vi kan studere effekt av enkelt-variable 3. Vi kan teste hypoteser Norwegian University of Life Sciences 3 Norwegian University of Life Sciences 4 EKSPERIMENTER ER NYTTIG FOR SKOGBEVARINGEN FORDI MAN KAN STUDERE ÅRSAK, IKKE BARE SAMVARIASJON Norwegian University of Life Sciences 6 1

2 Et eksempel: Correlation causation Samvariasjon mellom (1) mengden av visse biller rett etter tredød, og (2) sannsynlighet for at visse sopp dukker opp på samme døde stokk (Jacobsen et al Ecol&Evol) Forholdet mellom antall stork og antall fødte menneskebarn i 17 europeiske land Vi tror årsaken er at billene bringer soppsporer direkte til «middagbordet»! y = 0.029x + 225, r=0.62, p=0.008 PhD Rannveig Jacobsen of Life Sciences Adapted from Matthews, R. 2000, "Storks Deliver Babies (p =Norwegian 0.008). University Teaching Statistics. 7 Norwegian University of Life Sciences Eksperiment: Stokker i bur som stopper insekter, for å se om det påvirker soppsammensetning i stokk (DNA) Samtidig: fanger biller som kommer til stokken, og bestemmer sopp-dna på 8 disse EKSPERIMENTER ER NYTTIG FOR SKOGBEVARINGEN FORDI MAN KAN STUDERE EFFEKT AV ENKELTVARIABLE 1/3 av alle arter i skog lever i død ved 10 Prosjekt nr. 2: Vi skaper høystubber av asp, i sol og i skygge Prosjekt nr. 1: Naturlige høystubber av asp i sol og i skygge Konklusjon: Ulike biller i asp i sol og skygge Jo større sirkler, jo mere sol. Men: Hva om høystubbene har ulik alder? Jo lenger sirklene er fra hverandre, jo mer ulike er artssamfunnene. Sverdrup-Thygeson & Ims, Biol Cons

3 Prosjekt nr. 2: Vi skaper høystubber av asp, i sol og i skygge Prosjekt nr. 2: Vi skaper høystubber av asp, i sol og i skygge Flere individer og andre arter i sol enn i skygge - og en annen utvikling over årene Vindstad et al. submitted Prosjekt nr. 3: Vi skaper (høy)stubber av asp, som vi velger plassering til Mikroklima og variasjon i død ved viktigere enn mengde Eksperiment i Bayerischer Wald 16 Seibold et al Journal of Applied Ecology EKSPERIMENTER ER NYTTIG FOR SKOGBEVARINGEN FORDI MAN KAN Spesialister på nydød asp: Rusticoclytus rusticus TESTE HYPOTESER Mycetophagus fulvicollis Endomychus coccineus 18 3

4 Stort eksperiment i 4 landskap, i tre typer miljøhensyn: Hypotese: Biller i ny-død asp begrenses av mengde levesteder, ikke spredning (8 different) Woodland Key Habitat (8 different) Eksperiment: Skape død asp og se om spesialistene dukker opp - uansett hvor den døde veden er Etter kolonisering: Pakket inn stokk + felle for å fange insekter som virkelig bodde i stokken Forest reserve (8) Woodland Key Habitat Hypotese: Biller i ny-død asp begrenses av mengde levesteder, ikke spredning Totalt: flest billearter i nøkkelbiotopene BEKREFTET Men: Hva om vi i stedet undersøkte sopp spesialisert på gamle, døde graner? Men like mange spesialist-arter på stubbene overalt Tilpasset stabile gamle skoger, med mye egnet død ved innen korte avstander Forest reserve Woodland Key Habitat Woodland Key Habitat RESULTAT Totalt: flere arter i reservatene og nøkkelbiotopene Bille-spesialister i nydød asp, tilpasset et dynamisk system: Likt antall overalt de finner fram til levestedet! Sopp-spesialister i gammel, nedbrutt død gran, tilpasset et stabilt system: Flest arter i naturreservat Observasjons-studie Forest reserve Forest reserve 4

5 Effekt av restaurering avhenger av landskap Effekt av restaurering avhenger av landskap Restaurering har større effekt i landskap som ennå har naturlige egenskaper intakt Norwegian University of Life Sciences 25 Kouki et al Diversity Distrib. Veteraniserings-prosjektet fef9ab15548f0b8001d66.html Norwegian University of Life Sciences 26 Kouki et al Diversity Distrib. Kunstige hulrom for biller 27 Pilotprosjekt: Norwegian University of Life Sciences 28 Begrensninger med eksperimenter Ikke alt kan manipuleres Kan være ukjente faktorer som varierer Stor skala er krevende MEN EKSPERIMENTER HAR BEGRENSNINGER Global Decomposition Study (lead by S. Seibold): - hvordan påvirker insekter nedbrytning, i ulike klima? Østmarka, Norway 5

6 Begrensninger med eksperimenter Ikke alt kan manipuleres Kan være ukjente faktorer som varierer Stor skala er krevende og langtidsstudier er krevende Rold Skov, 2001 Rold Skov, 2005 Eksperimenter er nyttig for skogbevaringen - konklusjon Gjør at vi forstår mer av årsakene bak mønstrene og kan sette i verk mer presise og effektive tiltak mikroklima viktig varier sol-eksponering diversitet av død ved viktig skap variert død ved evolusjonær tilpasning viktig vurdér utgangspunktet historie er viktig konsentrer innsatsen i gode områder Norwegian University of Life Sciences 32 Takk til: Prof. Tone Birkemoe PhD Rannveig M. Jacobsen Prof. Rolf Ims PostDoc Ole Petter Vindstad Researcher Egil Bendiksen Hanne Bjørgaas Prof. Håvard Kauserud m.fl. Hjemmeside: Blogg: Anne Sverdrup-Thygeson 6

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017 Tema Bakgrunn: ARKO + NMBU Nasjonal overvåking metoden foreløpige resultat Anne Sverdrup Thygeson, NMBU Fagseminar Hule eiker, 6. 7. juni 1 2017 Nytt fra eikeforskningen Isolasjon Skjøtsel Klimaendringer

Detaljer

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi

Detaljer

Evolusjonen - egentlig vitenskap?

Evolusjonen - egentlig vitenskap? Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen

Detaljer

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer Evolutionary Synthesis Partnerfrorum møte i Oslo (24.01.11) Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer Nils Chr. Stenseth Professor of biology and chair of CEES http://www.cees.uio.no/

Detaljer

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations! How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Offentlig journal. Lokal og sentral høring av forslag om Renålia naturreservat i Selbu kommune. Høringer 2012 2012/10-25 2263/2012 25.06.

Offentlig journal. Lokal og sentral høring av forslag om Renålia naturreservat i Selbu kommune. Høringer 2012 2012/10-25 2263/2012 25.06. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 2.7.2012-8.7.2012, Dokumenttype:,, Status: J, 09.07.2012 Lokal og sentral høring av forslag om Renålia naturreservat i Selbu kommune Høringer 2012 2012/10-25

Detaljer

Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson

Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson Skogen og mennesket Fra istid til nåtid Mikael Ohlson Disposisjon Istider Graninnvandring Skogbrann Menneskets bruk av skog Biologiske effekter av skogbruk 20 000 år tilbake i tid Mange nedisninger i kvartær

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Detaljer

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson Prosjekt 184137 Skjult mangfold Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye Mikael Ohlson Endofyttisk sopp Lever skjult inne i levende plantevev Stor diversitet (gras og nåletrær

Detaljer

Dok.dato: 13.11.2006. Global expression of defence-related genes in Populus and transfer og knowledge to Norway spruce NFR-nr. 178576/V40. Dok.

Dok.dato: 13.11.2006. Global expression of defence-related genes in Populus and transfer og knowledge to Norway spruce NFR-nr. 178576/V40. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 8.11.2010-14.11.2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 15.11.2010 Rødlistearter i Trillemarka Verneplan for Trillemarka - Rollag Østfjell, sentral høring 2006/318-4

Detaljer

Takk for oppmerksomheten!

Takk for oppmerksomheten! Tre rødlister senere Er MiS-livsmiljøene fremdeles like relevante for sjeldne og truete arter? Takk for oppmerksomheten! Ivar Gjerde Tema Kort repetisjon av MiS Endringer i rødlisten for arter, og hva

Detaljer

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no Oversikt 1. Trekke utvalg 2. Estimatorer og observatorer som stokastiske variable 3. Egenskapene til en estimator

Detaljer

Eksamensoppgave i ST0103 Brukerkurs i statistikk

Eksamensoppgave i ST0103 Brukerkurs i statistikk Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i ST0103 Brukerkurs i statistikk Faglig kontakt under eksamen: Jarle Tufto Tlf: 99 70 55 19 Eksamensdato: 3. desember 2016 Eksamenstid (fra til): 09:00-13:00

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande insekt Ørjan Totland Institutt for biologi Universitetet i Bergen Få studier på pollinering, enda færre på humler Pollinat* Bombus

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer

Detaljer

Bærekraftig skogplanteforedling

Bærekraftig skogplanteforedling Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Hva skjer med ask og alm?

Hva skjer med ask og alm? Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss

Detaljer

1 10-2: Korrelasjon. 2 10-3: Regresjon

1 10-2: Korrelasjon. 2 10-3: Regresjon 1 10-2: Korrelasjon 2 10-3: Regresjon Example Krysser y-aksen i 1: b 0 = 1 Stiger med 2 hver gang x øker med 1: b 1 = 2 Formelen til linja er derfor y = 1 + 2x Eksempel Example Vi lar fem personer se en

Detaljer

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Kap. 6.1: Fordelingen til en observator og stok. simulering

Kap. 6.1: Fordelingen til en observator og stok. simulering Kap. 6.1: Fordelingen til en observator og stok. simulering Data, observatorer og relaterte fordelinger. Stokastisk simulering. Illustrasjon: - Sammenligning av jury bedømmelser i idrett. Fra data til

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat En studie av kollisjonsfare for fugl og tiltak for å øke det biologiske mangfoldet i kraftgaten Statnetts kraftledning mellom Viklandet

Detaljer

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk

Detaljer

- The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations -

- The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations - Abina Mohanachandran Mathilde Dille Grannes Sammendrag av Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - The dynamic of Distribution Processes and Decision-Making in Foundations - MSc in Business Law, Tax & Accounting

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Svarbrev, søknad mottatt - IT-medarbeider - intern brukerstøtte Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 1487900011 ***** ***** ***** *****

Svarbrev, søknad mottatt - IT-medarbeider - intern brukerstøtte Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 1487900011 ***** ***** ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.7.2012-22.7.2012, Dokumenttype:,, Status: J, 20.08.2012 Svarbrev, søknad mottatt - T-medarbeider - intern brukerstøtte Norsk institutt for skog og landskap

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Offentlig journal. New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address. LMD og Genressurssenteret

Offentlig journal. New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address. LMD og Genressurssenteret Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.2.2014-23.2.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 24.02.2014 New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address

Detaljer

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden Norges Energidager Oslo 19.10.2018 Torjus Folsland Bolkesjø NMBU Kraftprisprognose fra 2018 - snitt av 75 tilsigsscenarier 60 50 Mean SRMC

Detaljer

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018) SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Del 4. Modellering

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Del 4. Modellering Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Del 4 Modellering Modellering Modellering er en prosess for å finne en forenklet representasjon av et fenomen i virkeligheten. Modellering styrker: Kreativitet

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 20. april 2015 Tidspunkt: Kl. 12.00-14.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore

Detaljer

Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd. v/jonathan E. Colman, m.fl. Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd v/jonathan E. Colman, m.fl. Hvordan startet det hele? Et forskningsprosjekt om reinsdyr

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

Detaljer

Frivillig respons utvalg

Frivillig respons utvalg Design av utvalg Andel college-studenter som er konservative? Andel ungdom som ser tv-reklame om ny sportssykkel? Gjennomsnittelig inntekt i en populasjon? Ønsker informasjon om stor populasjon Tid, kostnad:

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV .XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer

Detaljer

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge

Detaljer

Kapittel 3: Studieopplegg

Kapittel 3: Studieopplegg Oversikt over pensum Kapittel 1: Empirisk fordeling for en variabel o Begrepet fordeling o Mål for senter (gj.snitt, median) + persentiler/kvartiler o Mål for spredning (Standardavvik s, IQR) o Outliere

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker

Detaljer

Næringsstrøm i tareskogen

Næringsstrøm i tareskogen Næringsstrøm i tareskogen av Kjell Magnus Norderhaug kjell.norderhaug@niva.no Importance of macrofauna in transferring kelp forest primary production to higher levels in the food web Doktorprosjekt gjennomført

Detaljer

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms

Detaljer

Er genmodifiserte planter og konvensjonelle planter av like god kvalitet? Thomas Bøhn, PhD Seniorforsker GenØk Senter for biosikkerhet, Tromsø

Er genmodifiserte planter og konvensjonelle planter av like god kvalitet? Thomas Bøhn, PhD Seniorforsker GenØk Senter for biosikkerhet, Tromsø Er genmodifiserte planter og konvensjonelle planter av like god kvalitet? Thomas Bøhn, PhD Seniorforsker GenØk Senter for biosikkerhet, Tromsø Tema i denne presentasjonen I. Resultater fra tester av genmodifisert

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold er lastet til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS)

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold er lastet til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS) Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 27.5.2013-2.6.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 04.06.2013 R5 fra kontinuerlig ajourhold er lastet til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS) Kontinuerlig

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Høsten 2013

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Høsten 2013 Psykologisk institutt Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Høsten 2013 Skriftlig skoleeksamen, torsdag 17.oktober kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker. Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Detaljer

Klima og mikroklima konsekvens for fuktforhold i gamle bygninger

Klima og mikroklima konsekvens for fuktforhold i gamle bygninger Klima og mikroklima konsekvens for fuktforhold i gamle bygninger Johan Mattsson, fagsjef, dr. philos. www.mycoteam.no Bakgrunn Gamle bygninger er normale bygninger som har blitt stående ekstra lenge, med

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 Bjørn i Nordland Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 1 Oppdraget Sammenfatte relevant kunnskap om bjørnen i Skandinavia for å kunne vurdere følgende momenter: Antall bjørner og arealkrav

Detaljer

Naturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling - to sider av samme sak? - Med eksempel fra prosjektområde Varanger

Naturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling - to sider av samme sak? - Med eksempel fra prosjektområde Varanger Naturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling - to sider av samme sak? - Med eksempel fra prosjektområde Varanger Morten Clemetsen, Institutt for landskapsarkitektur, LANDSAM, NMBU Knut Bjørn Stokke,

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

Statistikk og dataanalyse

Statistikk og dataanalyse Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Gudmund Horn Hermansen Statistikk og dataanalyse En moderne innføring Kapitteloversikt del 1 INTRODUKSJON TIL STATISTIKK Kapittel 1 Populasjon og utvalg 19 Kapittel

Detaljer