Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat"

Dan Rød
7 år siden
Visninger:

1 Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat En studie av kollisjonsfare for fugl og tiltak for å øke det biologiske mangfoldet i kraftgaten

2 Statnetts kraftledning mellom Viklandet og Fræna krysser m av Sotnakkvatnet skogsreservat. Krysning av et slikt område krever at hensyn til naturmiljøet blir satt høyt. I den forbindelse har Statnett igangsatt en studie i området for å øke kunnskapen rundt effekter på naturen ved utbygging av kraftledninger. I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om vår studie i området og hva vi har funnet ut så langt. Vi vil også vise eksempler på tiltak for å redusere potensielt negative effekter for fugl, og tiltak for å øke det biologiske mangfoldet i kraftgaten. Velkommen til Statnetts studieområde i og ved Sotnakkvatnet barskogsreservat i Molde og Nesset kommune Sotnakkvatnet naturreservat ble opprettet i 2006, og omfatter tidligere Barsteintjernet og Sotådalen naturreservat, samt en utvidelse ved Gammelsetervatnet i Nesset kommune. Reservatets totale størrelse er på dekar, og består i stor grad av gammelskog. Forekomster av myr er også å finne i området. I deler av reservatet er det få spor etter inngrep, og området har karakter av urskog. Her er det blant annet innslag av grov gammel furu og gammel løvskog. Formålet med vernet er å ta vare på både typiske skogområder og spesielle, sjeldne og truede elementer i skognaturen. I forbindelse med byggingen av 420 kv-ledningen fra Viklandet til Fræna fikk Statnett dispensasjon til å gå gjennom reservatet. Kraftledningen krysser meter av østre del av Sotnakkvatnet skogsreservat. Kryssingen av dette skogsreservat krever særlig hensyn til naturverdier tilknyttet gammelskog. I denne sammenhengen har Statnett iverksatt biologiske undersøkelser for å kartlegge konsekvenser og virkninger av avbøtende tiltak for arter som berøres av ledningen. Undersøkelsene ble igangsatt våren 2007, og er planlagt å pågå frem til Prosjektet ledes av biolog Ingvar Stenberg i samarbeid med Vitenskapsmuseet ved NTNU, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Lamberg Bio-Marin Service.

4 Ivaretakelse av biologisk mangfold er viktig for Statnett Ved planlegging av nye kraftledninger er biologisk mangfold et av de temaene som vektlegges ekstra tungt. Før Statnett søker om konsesjon for utbygging, blir det gjort konsekvensutredninger på biologisk mangfold for å avdekke ting man må være ekstra oppmerksomme på, og for å gi anbefalinger med hensyn til trasealternativer. FoU-prosjekter for økt kunnskap Statnett jobber kontinuerlig med å bli bedre, og vi ønsker blant annet å øke kunnskapen rundt konsekvensene våre anlegg kan ha for biologisk mangfold. På bakgrunn av dette har vi igangsatt mange ulike FoU-prosjekter (Forskning og Utvikling) som har sett på forholdet mellom kraftledninger og biologisk mangfold. To insektfeller er montert i ca 1 og 2 m høyde på i alt fem ospehøgstubber. Foto: Pernille Ibsen Lervåg, Statnett Undersøkelser i kraftgatene har primært rettet seg mot fugl og rein, men nå i dette prosjektet også lav, sopp og insekter. I tillegg har det blitt sett på muligheten for å bruke geit som skogrydder i kraftgaten.

5 Søk etter død fugl langs ledningen Undersøkelsene har fokus på kollisjonsfare, og er todelt: 1) Overvåkning av hekke- og spillplasser 2) Effekt av fugleavvisere på topplinen som kollisjonsforebyggende tiltak Studiet gir en vurdering av reir og spillplasser for fugl som antas å være kollisjonsutsatt (innenfor ca 1 km fra linen) før og etter linebyggingen. Det blir utført søk under ca 6 km line ved Osvannet i Molde kommune. Parallelt søk blir utført i et referanseområde uten kraftledning. De to referansestrekninger er på henholdsvis sørog nordsiden utenfor linen (avstand på ca 200 m fra kraftgaten). Hensikt med referanseområdet er å undersøke om det er en overvekt av død fugl under lina. Søkene blir gjort både med og uten hund. Øyvind Riis speider etter fugl Foto: Ingvar Stenberg Ole Reitan og hunden Luna på søk etter fugl langs høyspentlinjer i Møre og Romsdal Foto: Axel Revheim

6 Hogst i kraftgaten for å øke det biologiske mangfoldet For å skape bedre grobunn for fugl, insekter, lav og sopp, ble furu og osp hogd i varierende høyde og dødt trevirke lagt igjen etter trasérydding våren Traséryddingen ble utført hvor ledningen krysser reservatet. Hva vi studerer Vi studerer hvordan fugl, insekter, sopp og lav utnytter området hvor den spesielle hogsten ble utført. Svermende insekter tilknyttet Osp blir kartlagt ved hjelp av vindusfeller, som fanger insektene i en beholder. Hvorfor er dette viktig? Osp er et viktig treslag for lav og sopp, og de fleste hakkespetter foretrekker osp for uthakking av reirhull. I tillegg gir stående stubber generelt større artsrikdom for insekter. Ospestubber med svermefeller for insekt, Sotnakkvatnet skogsreservat Foto: Pernille Ibsen Lervåg, Statnett

7 Søk etter død fugl tyder på at linemerking har positiv virkning Etter to sesonger (2007 og 2008) med fugleundersøkelser var den samlede tettheten av fugleoffer noe mindre under spenn merket med fugleavvisere enn under umerket spenn. Dette kan tyde på at merking kan begrense kollisjonsfaren for fugl. Da antall lineoffer som ble funnet er svært lav, kan vi foreløpig ikke komme med noen klare konklusjoner. I alt ble 11 fugl funnet i løpet av 2007 og Artene som ble funnet for de to årene var orrfugl, storfugl, trost, stokkand og hegre. Hogstmetoden i reservatet har vist seg å ha god effekt på det biologiske mangfoldet Både i 2007 og 2008 var ospehøgstubbene kolonisert av pionerarter av borkebiller, med overvekt av rødlistearten Trypophloeus asperatus. Det ble registrert i alt tre rødlistede billearter og flere nye og sjeldne arter for landsdelen. I kraftgaten ble stubber hogd i ulik høyde og død ved lagt igjen Foto: IngvarStenberg

8 Vil du vite mer? Ønsker du tilgang til rapportene som er utarbeidet for studiet, eller bare er nysgjerrig på hva som skjer i prosjektet? Ta gjerne kontakt med Pernille Ibsen Lervåg i Statnett. E-post: pernille.lervag@statnett.no Telefon: Design & trykk: Molvik Grafisk AS - Kilder Miljøstatus i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2009: Møre og Romsdal fylke 2006: Miljøverndepartementet 2006: Verneplan for skog 2006 Ingvar Stenberg 2007: Nettilknytning Ormen Lange. Biologiske etterundersøkelser. Årsrapport 2007 Ingvar Stenberg 2008: Nettilknytning Ormen Lange. Biologiske etterundersøkelser. Årsrapport 2008.

Like dokumenter

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6