Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson"

Transkript

1 Prosjekt Skjult mangfold Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye Mikael Ohlson

2 Endofyttisk sopp Lever skjult inne i levende plantevev Stor diversitet (gras og nåletrær er undersøkt best) Økt kunnskap i ny tid gjennom DNAmetodikk A best guess: det finnes flere enn ubeskrevne arter endofyttisk sopp Lite er kjent om funksjon og økologisk betydning

3 Antall Voksende interesse i det internasjonale forskersamfunn ISI publikasjoner med fokus på endofyttisk sopp År

4 Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog

5 Etasjemose Furumose Bjørnemose

6 Etasjemose Furumose Bjørnemose

7 Etasjemose Furumose Bjørnemose Riklig forekomst i nordiske økosystemer

8 Riklig forekomst i alle boreale skogøkosystemer Sentral rolle for skogøkosystemenes funksjon

9 Mose kan stå for 50 % av karbonfikseringen i boreal skog

10

11 Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat

12 Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: Ca 150 arter sopp i 27 moseskudd fra et granskoglandskap!

13 Zoospor Chytridiales Algesopp Sandsopp Suillus variegatus ektomykhorrhiza Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86:

14 Lyngseigsopp Marasmius androsaceus Nedbryter (barnåler) Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86:

15 Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: Råtesopp Sclerotinia

16 Råtesopp Sclerotinia Granskyttesopp Lophodermium piceae Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86:

17 Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: Også mange ubeskrevne arter!

18 Vanlig sigdmose Furumose Etasjemose Bjørnemose Gradient fra granskog til snaufjell 1. Granskog 2. Overgangssone mellom granskog og fjellbjørkeskog 3. Fjellbjørkeskog 4. Lavalpin sone

19 Vanlig sigdmose Etasjemose Furumose Bjørnemose

20 Lokalspesifikk diversitet Lavalpin sone Fjellbjørkeskog Overgangssone Granskog

21 Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse ERGOSTEROL Soppspesifikk metabolitt

22 Moser Karplanter Bjørnemose Etasjemose Furumose To typer av mosematerial 1. Grønn levende 2. Brun død Blåbær Fugletelg Smyle

23

24 Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse Effekter av miljøendringer - Nitrogenforurensing og forsuring

25 Nitrogenforurensing og forsuring Mastergradsprosjekt Gjødslingsforsøk i granskog (start kg N/ha/år) 10 st flater på 225 m 2 med N gjødsling 10 st flater på 225 m 2 som kontroll Bjørnemose Etasjemose Furumose Preliminære resultat: Mangfoldet av endofyttisk sopp er halvert som følge av gjødsling med nitrogen

26 Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse Effekter av miljøendringer - Nitrogenforurensing og forsuring - Skogbruk

27

28 Effekter av skogbruk Nordmarka Hogstflater (ferske, høgst 1 år gamle); n=7 Hogstflater (2-5 år gamle); n=7 Produksjonsskog (30-60 år gammel); n=7 Naturskog (>120 år gammel); n=7 10 prøveflater (1 m 2 ) i hver aldersklasse 5 skudd av etasjemose i hver prøveflate Innsamlet under høsten 2010 DNA-analyse er på gang

29 Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse Effekter av miljøendringer - Nitrogenforurensing og forsuring - Skogbruk Økologisk betydning

30 Arbeidshypotese: Skogmosene er fremgangsrike takket være endofyttisk sopp Beskyttelse mot patogene organismer Beskyttelse mot herbivorer Næringstilførsel Stresstoleranse

31 Arbeidshypotese: Skogmosene er fremgangsrike takket være endofyttisk sopp Beskyttelse mot patogene organismer Beskyttelse mot herbivorer Næringstilførsel Stresstoleranse

32 BEITEFORSØK Aksenisk mosekultur Mose med endofyttisk sopp normal mose

33 Prosjektmedarbeidere Marie Davey, UMB Post doc stipendiat Håvard Kauserud, UiO Soppbiologi, DNA metodikk Cindy Prescott, University of British Columbia, Vancouver, Canada Mikrobiologi, jordbunnsbiologi Marte Skogen, UMB Masterstudent Yngve Stenstrøm, UMB Organisk kjemi

34 Nå er det slutt takk for oppmerksomheten

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem Med bidrag fra alle prosjektdeltakere Foto: Kjersti Holt Hanssen Bakgrunn: Norske myndigheter har hatt

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,

Detaljer

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på

Detaljer

Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson

Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson Skogen og mennesket Fra istid til nåtid Mikael Ohlson Disposisjon Istider Graninnvandring Skogbrann Menneskets bruk av skog Biologiske effekter av skogbruk 20 000 år tilbake i tid Mange nedisninger i kvartær

Detaljer

Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10

Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10 2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10 Obeservasjon: lommelykta lyser ikke Hypotese 1: batteriene virker ikke Hypotese 2: lyspæra virker ikke Eksperiment: skifte batterier Eksperiment:

Detaljer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations! How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Regnskog Korallrev Våtmarker Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Biologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur

Biologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur Faunrapport,028-2013 Oppdragsgiver:Nissedalkommune Biologiskmangfold -rulleringavkommuneplan201 3 AnneNylend -vi jobbermednatur Sammendrag Bakgrunn I forbindelsemedrulleringavkommuneplanensarealdelhardetkommetflereinnspillogønskerom

Detaljer

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier Mange forventninger til skogen Rold Skov, 2001 Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU Biodiversitetssymposiet 2017, 3. februar 2017, København

Detaljer

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Last ned Skogen - Kjetil Bevanger. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skogen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Skogen - Kjetil Bevanger. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skogen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Skogen - Kjetil Bevanger Last ned Forfatter: Kjetil Bevanger ISBN: 9788202262303 Antall sider: 191 Format: PDF Filstørrelse: 15.59 Mb Hoveddelen av SKOGEN presenterer i alt 160 arter som er typiske

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Deponi Stordalen - vurdering av verknader på naturmangfaldet

Deponi Stordalen - vurdering av verknader på naturmangfaldet Deponi Stordalen - vurdering av verknader på naturmangfaldet Samandrag Statens vegvesen Region vest er i gong med å utarbeide reguleringsplan for deponering av masser i Stordalen, ved Ulvedal i Stryn kommune.

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge VOL. 5 - NO. 27-2019 Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr. 183268/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm

Detaljer

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Rødlista 2015 Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Påvirkningsfaktorer Noe som påvirker arten negativt, eller forhindrer vekst (jakt på ulv) Vanligvis menneskeskapt

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa. Last ned

Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa. Last ned Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa Last ned Forfatter: Knut Solbraa ISBN: 9788200226246 Antall sider: 192 Format: PDF Filstørrelse:29.81 Mb Boka tar sikte på å øke forståelsen for

Detaljer

Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa. Last ned

Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa. Last ned Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa Last ned Forfatter: Knut Solbraa ISBN: 9788200226246 Antall sider: 192 Format: PDF Filstørrelse: 18.33 Mb Boka tar sikte på å øke forståelsen for

Detaljer

Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader til denne utredningen etter fristen.

Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader til denne utredningen etter fristen. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Oslo, 18. desember 2007. BIOENERGI I NORGE Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader

Detaljer

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet

Detaljer

Last ned I ulvenes skygge - Stef Penney. Last ned

Last ned I ulvenes skygge - Stef Penney. Last ned Last ned I ulvenes skygge - Stef Penney Last ned Forfatter: Stef Penney ISBN: 9788280873576 Antall sider: 442 Format: PDF Filstørrelse:17.43 Mb Canada, 1867: En mann blir funnet skalpert og drept i sin

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER

BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER Katrine Eldegard, INA/UMB Prosjektdeltakere Prosjektgruppe ved Institutt for naturforvaltning, UMB: Katrine Eldegard, Stein R. Moe, Ørjan Totland, Vidar

Detaljer

VEGETASJONSREGISTRERING

VEGETASJONSREGISTRERING Oppdragsgiver Statens Vegvesen VEDLEGG 9f Rapporttype Rapport 2011-08-29 E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE VEGETASJONSREGISTRERING Feil! Fant ikke referansekilden. 2 2 (29) E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE Oppdragsnr.:

Detaljer

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 20. april 2015 Tidspunkt: Kl. 12.00-14.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore

Detaljer

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig

Detaljer

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY

Detaljer

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB Elg, rådyr og veger Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB Tre masteroppgaver, UMB: -Rådyr og småviltets bruk av ulike over- og underganger langs fire hovedveger på Østlandet, Guro Oudenstad

Detaljer

Last ned Moderne organisk kjemi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Moderne organisk kjemi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Moderne organisk kjemi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Moderne organisk kjemi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Moderne organisk kjemi Last ned ISBN: 9788215028002 Format: PDF Filstørrelse:28.97 Mb Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Universitetsforl.) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon.

Detaljer

Gjødsling av skog med helikopter

Gjødsling av skog med helikopter Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA

Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA Bioenergi er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA Miljømål for klimaendringer & biologisk mangfold Stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 Redusere nettoutslippet av CO 2 til 1% over 1990-nivået

Detaljer

Last ned Oppgavebok i organisk kjemi. Last ned

Last ned Oppgavebok i organisk kjemi. Last ned Last ned Oppgavebok i organisk kjemi Last ned ISBN: 9788215028019 Format: PDF Filstørrelse:13.09 Mb Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Universitetsforl.) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon.

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse

Detaljer

Siste Sjanse rapport 2003-5

Siste Sjanse rapport 2003-5 Ekstrakt Et stort skogområde med store naturverdier er registrert og dokumentert i åstraktene mellom Sigdal og Numedal (Rollag og Nore & Uvdal) i midtre del av Buskerud. Arealet er på 205 300 daa og er

Detaljer

6 Skog. 6.1 Innledning. Forfattere: Ken Olaf Storaunet, Ivar Gjerde Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, NO Ås

6 Skog. 6.1 Innledning. Forfattere: Ken Olaf Storaunet, Ivar Gjerde Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, NO Ås 6 Skog Forfattere: Ken Olaf Storaunet, Ivar Gjerde Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, NO- 1431 Ås Figur 6.1 Skoglandskap fra Trillemarka. Foto: Jørund Rolstad 6.1 Innledning En drøy tredjedel

Detaljer

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel

Detaljer

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Biologi og bekjempelse av hekseringer Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer

Detaljer

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-14 Ekstrakt Det planlegges en utvidelse av Slalombakken i Son sør for Grevlingen skole, i Vestby kommune. Det planlegges

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet

Detaljer

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres?

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Olga Hilmo (NTNU) Håkon Holien (HINT) Håkan Hytteborn (NTNU) Hilde Ely Aastrup (NTNU) Christoph Scheidegger (WSL, Sveits) Gubbeskjegg Skrukkelav

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-18 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt undersøkt potensial for biologisk mangfold

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Naturmangfold. Utredningstema 1c Naturmangfold Utredningstema 1c 1 Områderegulering for Flotmyr. Kort om tiltaket og berørt naturmangfold. Flotmyr er regulert til sentrumsformål i kommuneplanen og sentrumsplanen. Parken i nord og Tolgetjønn

Detaljer

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Den 29. september var det planlagt uteskole om naturens kretsløp for 4. og 5. trinn ved Gåsbakken skole. Programmet for dagen var planlagt i samarbeid med prosjekt

Detaljer

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Innhold Litt om bakgrunnen for arbeidet Smakebit biodiversitetsundersøkelser Smakebit spredning

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6 NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer