)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ")RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV"

Transkript

1 .XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer 2SSVXPPHULQJDYIDJHW )UDÃI UVWHÃOHNVMRQ KUNSTIG INTELLIGENS AI - Artificial Intelligence )RUHVOWnWWHÃGHILQLVMRQHU Den delen av informatikk-feltet som dreier seg om automatisering av intelligent adferd. Det som kunstig intelligens forskerne driver med. *HQHUHOOÃPHQÃXOOHQ 3UDJPDWLVN "Det som datamaskiner ikke kan". Vitenskapelig vinkling: 6WXGLHWÃDYÃLQWHOOLJHQWHÃV\VWHPHUÃUHODWHUWÃWLOÃÃ Ã Ã Ã GDWDPDVNLQHOOHÃSURVHVVHU. Teknologsk vinkling: 8WYLNOHÃVPDUWHUHÃGDWDV\VWHPHU /LWHÃLQIRUPDWLY 6HUL VÃPHQÃWRGHOW

2 .XQVWLJLQWHOOLJHQVUHYLGHUWGHILQLVMRQ Kunstig intelligens er studiet av de underliggende mekanismene for intelligent adferd, gjennom konstruksjon og testing av systemer som realiserer slike mekanismer..xqvwljlqwhooljhqvvrphpslulvnylwhqvnds Det kunnskapsbaserte paradigmet (symbolprosesserende metoder) Fysisk symbolsystem hypotesen 'HQQ GYHQGLJHRJWLOVWUHNNHOLJHEHWLQJHOVHIRUDWHW I\VLVNV\VWHPNDQRSSYLVHLQWHOOLJHQWDGIHUGHUDWGHW HUHWI\VLVNV\PEROV\VWHP nødvendig?, tilstrekkelig? Utfordringer til det kunnskapsbaserte paradigmet Nevrale nett, konneksjonisme (subsymbolske metoder) Evolusjonære, adferdsbaserte metoder (sub/ikke-symbolske metoder) erstatning av eller tillegg til kunnskapsbaserte metoder?

3 Felles for alle: Den empiriske forskningsmetode dvs. at datamaskin-programmer er eksperimenter: En forsøker å forstå intelligent adferd ved å - foreslå modeller for representasjon/problemløsning/læring - utvikle metoder og bygge systemer som realiserer dem - teste og evaluere resultatet - revidere de opprinnelige modellene og/eller enkeltmetodene - osv. Gir opphav til 3 generelle forskningstilnærminger: - Teoretisk, analytisk rettet - Design- og modelleringsrettet - Konstruksjons- og implementasjonsrettet

4 1. Symbolprosesserende metoder Metodologisk basis Objekter og fenomener i den reelle verden kan representeres som symbolstrukturer i datamaskiner. Søkemekansimer - spesielt heuristiske metoder - opererer over symbolstrukturene, og muliggjør kognitive prosesser (persepsjon, problemløsning, læring, resonnering). Separasjon av kognisjon og kognitive arkitekturer fra dens spesielle fysiske realisering. Kalles ofte 'funksjonalisme'. 2. Sub- og non-symbolske metoder Metodologisk basis ANN (artificial neural networks): Implisitt kunnskap er distribuert i et nettverk av sammenkoblede noder, og intelligent adferd oppstår som resultat av oppretting, styrking, svekking og nedkobling av forbindelser mellom nodene. EC (evolutionary computation): Implisitt kunnskap er bitstrenger eller andre sekvenser som konkurrerer om å overleve og å få bidra til videre utvikling av intelligent adferd. AL (artificial life): Intelligent adferd utvikles fra enkle basismekanismer som styrkes, endres, forsvinner, eller kombineres avhengig av stimulus fra omverdenen.

5 Generelt for all AI To prinsipielt forskjellige måter å utvikle intelligent oppførset på: bunn-opp dvs. fra data, observasjon, interaksjon i omverden topp-ned dvs. fra en initiell modell av omverden Mye oppmerksomhet rundt: -> hvordan kombinere de to? Vitenskapelig <-> ingeniørmessig vinkling Vitenskapelige studier innen AI - har økt forståelse av fenomenet intelligens som generelt mål - er koblet til utvikling av praktiske applikasjoner ved at - problemstillinger i verden gir input til forskningshypoteser - utviklingen av praktiske applikasjoner blir endel av den eksperimentelle basis for metodeutviklingen - forskningen gir resultater som benyttes for å bygge bedre og mer nyttige datamaskinsystemer

6 Kognitiv vitenskap (Cognitive Science) Samlebetegnelse for tverrfaglig fagområde for studiet av kognitive prosesser ( tenkning ) i mennesker - og andre komplekse systemer Kombinerer innsikt og metoder fra områdene - informatikk (AI, HCI) - psykologi (kognitiv psykologi) - filosofi (epistemologi) - lingvistikk (setningsanalyse, språkforståelse) - nevro-vitenskap (kognitiv neuroscience) - antropologi (kognitiv antropologi) Kognitiv vitenskap (Cognitive Science) Basis - funksjonalisme, dvs. kognitive prosesser kan realiseres i ulike fysiske systemer - computasjonalisme intelligens kan modelleres og/eller realiseres i komputasjonelle modeller - dvs. i datamaskiner Nyere retning - situated cognition intelligens kan ikke løsrives fra situasjonen den oppstår og utøves i - modeller konstrueres I interaksjon med omgivelsene

7 AI som vitenskap - åpne spørsmål Representasjonell ubestembarhet - hvordan finne en god representasjon av et problem? Fysisk symbolsystem antagelsen - vs. embodyment and situatedness? Behovet for falsifiserbare modeller - under hvilke forhold virker ikke metoden? Tolkning av mening - begrenset semantisk tolkning vs. pragmatikk? Begrensninger i den vitenskapelige metode - har ført oss langt, men komme vi langt nok?

Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder

Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder Kunstig intelligens (IT-272) Forelesning Emner: Evolusjonær komputasjon - Genetiske algoritmer - Genetisk programmering - Kunstig liv Forskningsmetodikk innen Kunstig intelligens - Revidert definisjon

Detaljer

Darwinian Evolution. Evolutionary Algorithms. Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder. Semantic. Physiological, Behavioral

Darwinian Evolution. Evolutionary Algorithms. Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder. Semantic. Physiological, Behavioral Kunstig intelligens (IT-272) Forelesning Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder Emner: Evolusjonær komputasjon - Genetiske algoritmer - Genetisk programmering - Kunstig liv Forskningsmetodikk

Detaljer

MNFIT 272. Kunstig intelligens (AI) 2002

MNFIT 272. Kunstig intelligens (AI) 2002 MNFIT 272 Kunstig intelligens (AI) 2002 Fagansvarlig: Professor Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, IT Vest, Rom 322, Email agnar.aamodt@idi.ntnu.no Kunstig intelligens (MNFIT-272)

Detaljer

IT 272. Kunstig intelligens (AI) 2000

IT 272. Kunstig intelligens (AI) 2000 IT 272 Kunstig intelligens (AI) 2000 Fagansvarlig: Professor Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Seksjon Lade, Rom 459, Email agnar@idi.ntnu.no Kunstig intelligens (MNFIT-272)

Detaljer

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder

Detaljer

IT Kunstig intelligens (AI) 2006

IT Kunstig intelligens (AI) 2006 IT 2702 Kunstig intelligens (AI) 2006 Fagansvarlig: Professor Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, IT Vest, Rom 322, Email agnar.aamodt@idi.ntnu.no Kunstig intelligens (IT-2702)

Detaljer

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,

Detaljer

MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4.

MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4. MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4. Emner: Søkesystemer - styring og kontroll av søk - søkesystemer i praksis Produksjonssystemer - regelbasert søking - som generell problemløsningsmodell - praktiske

Detaljer

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria VELKOMMEN UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og Interaksjonstyper Grensesnitt Hvem er vi? Hva skjer i plenumstimene egentlig?

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Evaluering

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Evaluering INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Evaluering I DAG GENERELT PRAKTISK EKSEMPEL LITT FORSKNINGSMETODE KAHOOT EVALUERING Hva og hvorfor Viktige begreper TILÆRMINGER Brukbarhetstesting Feltstudier

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI)

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI) Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI) Kapittel 1- Introduksjon Forskningshistorie innenfor MMI Den første konferansen ble holdt i 1982 Annet arbeid i feltet fant sted før 1982 Konferanser

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

https://goo.gl/susrr5 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050

https://goo.gl/susrr5 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050 1 Planen for i dag Gruppetimene videre Repetisjon fra forelesning Begynne med oblig Tankekart 2 Datainnsamling Design Evaluering IDENTIFISERE ETABLERE DESIGNUTFORMING

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole Sten Ludvigsen UiO Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Seksjon for Intelligente Systemer. Agnar Aamodt (Seksjonsleder) Keith Downing (Nestleder)

Seksjon for Intelligente Systemer. Agnar Aamodt (Seksjonsleder) Keith Downing (Nestleder) Seksjon for Intelligente Systemer Agnar Aamodt (Seksjonsleder) Keith Downing (Nestleder) Hypen rundt A.I. in three to eight years we will have a machine with the general intelligence of an average human

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teoribegrepsbruk - metode - empiri med Litt om et informatisk perspektiv i masteroppgaven Litt om IS-forsking Kort om elementene i en masteroppgave Masteroppgaven

Detaljer

Design, bruk, interaksjon

Design, bruk, interaksjon Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:

Detaljer

HUMIT 4700: Introduksjon til masterstudier i IT SLP

HUMIT 4700: Introduksjon til masterstudier i IT SLP HUMIT 4700: Introduksjon til masterstudier i IT SLP 20.8.2003, Jan Tore Lønning og skriving Figur 1 I et forskningsarbeid kan vi skjematisk identifisere to deler. 1) Vi forsker. 2) Vi skriver om det. Det

Detaljer

Sist oppdatert: 18.november Øvelsesoppgaver til INF1500

Sist oppdatert: 18.november Øvelsesoppgaver til INF1500 Sist oppdatert: 18.november 2015 Øvelsesoppgaver til INF1500 Øvelse 0 Lærebok: Kapittel 1, 3 og 7 Forelesning: 18. august 2015 Joshi og 25. august 2015 Jo Innleveringsfrist: 30. august 2015 1 Human Computer

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier Carl Trygve Stansberg, Trondheim 1 Uvær - Store bølger Oseberg GBS plattform (Nordsjøen), Nov 2006 (Kilde:

Detaljer

kunnskap Jakten påp driverne

kunnskap Jakten påp driverne Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Masterskolen 2015: Introduksjon

Masterskolen 2015: Introduksjon Masterskolen 2015: Introduksjon Opplegget for Masterskolen Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave Teori, metode og empiri (data) og forholdet mellom dem Litt om noen forvaltningsinformatiske

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Ifis bachelorundervisning fra 2017

Ifis bachelorundervisning fra 2017 Ifis bachelorundervisning fra 2017 En rapport fra Sundvollen-konferansen 2015 Dag Langmyhr 1 1 Planlegging av bachelorprogrammene Første «prosjekt» var å planlegge den fremtidige 3-årige bachelorutdanningen

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon Institutt for Informatikk, 19. august 2013 joshi@ifi.uio.no INF1500 Introduksjon 1 Disposisjon Hvem er involvert i kurset? Kursets struktur

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Usability testing Brukertester

Usability testing Brukertester Usability testing Brukertester Håkon Tolsby 13.01.2017 Håkon Tolsby 1 Usability-testing (brukertest) Representative brukere utfører typiske oppgaver. Mest mulig kontrollerte omgivelser, i form av eksperimenter.

Detaljer

Ergoterapi og demensutredning

Ergoterapi og demensutredning Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2014 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 19. januar 2014 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Endelige tilstandsteknikker

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Jan Hendrik Demmink (PhD)

Jan Hendrik Demmink (PhD) Introduksjonen til Arbeidsmiljøet og Jan Hendrik Demmink (PhD) Institutt for Fysioterapi Høyskolen i Bergen Bakgrunn Ergonom, fysioterapeut, kognitiv psykolog, og delvis hjemmesnekret datateknolog. Har

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 21. januar 2015 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Endelige tilstandsteknikker

Detaljer

Minnebasert mønstergjenkjenningssystem

Minnebasert mønstergjenkjenningssystem Minnebasert mønstergjenkjenningssystem Bruk av virkelig intelligente systemer Tradisjonell teknologi Regelstyrt Må vite på forhånd hva man skal se etter Må programmeres om når det skjer endringer Ingen

Detaljer

NOVEMBERKONFERANSEN TRONDHEIM HEIDI STRØMSKAG. Kunnskap for en bedre verden

NOVEMBERKONFERANSEN TRONDHEIM HEIDI STRØMSKAG. Kunnskap for en bedre verden FLISLEGGING FOR Å FINNE EN MATEMATISK SETNING NOVEMBERKONFERANSEN TRONDHEIM 25.11.2015 HEIDI STRØMSKAG Kunnskap for en bedre verden AGENDA En aktivitet å utvikle en tilsiktet kunnskap som løsning på et

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 201 Helsepsykologi (10 studiepoeng) Dato: 15.12.2009 Gjør rede for vanlige reaksjoner på å få en diagnose som kronisk

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 20. januar 2016 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Regulære språk OBS: Lov å

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon 18. august 2014 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo joshi@ifi.uio.no INF1500 Introduksjon 1 Dagens forelesning Hvem er involvert

Detaljer

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde Orienteringsmøte bachelor Oversikt Omstrukturering av bachelorprogrammene - hva og hvorfor Overgangsordninger Praktiske forhold Aller først... Ingen endringer for deg som følger normal studieprogresjon.

Detaljer

interaktiv mediekunst Kunst, kognisjon og ny litteratur

interaktiv mediekunst Kunst, kognisjon og ny litteratur interaktiv mediekunst Kunst, kognisjon og ny litteratur kognisjon kognisjon viser til temaer som oppfatning og tenking, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, å ta avgjørelser, resonnering, språk og

Detaljer

Notater: INF1510. Veronika Heimsbakk 20. mai 2015

Notater: INF1510. Veronika Heimsbakk 20. mai 2015 Notater: INF1510 Veronika Heimsbakk veronahe@ifi.uio.no 20. mai 2015 Innhold 1 Bruk 3 1.1 Begrepet «bruk»......................... 3 1.2 Begrepet «behov»........................ 3 1.2.1 Maslows behovspyramide................

Detaljer

8.7 Artificial Intelligence

8.7 Artificial Intelligence Hva er Kunstig intelligens 1 Kunstig intelligens - en kort introduksjon AI = Things that make you go WOW eller?? Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Gruppe for Intelligente

Detaljer

Visitracker: Et nytt verktøy til kvalitetssikring i museumspraksis

Visitracker: Et nytt verktøy til kvalitetssikring i museumspraksis Visitracker: Et nytt verktøy til kvalitetssikring i museumspraksis KVALITET. Det nasjonale museumsmøtet i Molde 14. 16. september, 2016 Professor Palmyre Pierroux palmyre.pierroux@iped.uio.no Uanse' hvordan

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

GRUPPE 5 UKE 2 IN1050

GRUPPE 5 UKE 2 IN1050 GRUPPE 5 UKE 2 IN1050 1 Still spørsmål, gi tilbakemeldinger etc https://goo.gl/susrr5 case-sensitive! 2 Planen for i dag Litt om oblig 1 Repetisjon av de sentrale begrepene: HCI, interaksjon, grensesnitt

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1 INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1 Institutt for Informatikk, 30. oktober 2012 joshi@ifi.uio.no INF1500 Evaluering, del 1 1 Oppsummering av midtveisevaluering Dere synes

Detaljer

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2 INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2 Institutt for Informatikk, 7. november 2011 joshi@ifi.uio.no Oversikt Rask oppsummering Tre tilnærminger for evaluering Kombinasjon

Detaljer

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en

Detaljer

Fra program til emner

Fra program til emner Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom

Detaljer

Last ned Tolkning av WISC - IV - Helge Galta. Last ned

Last ned Tolkning av WISC - IV - Helge Galta. Last ned Last ned Tolkning av WISC - IV - Helge Galta Last ned Forfatter: Helge Galta ISBN: 9788215021218 Antall sider: 304 Format: PDF Filstørrelse:17.09 Mb WISC-IV er en intelligenstest for barn og unge i alderen

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

En enkel modell. Hvorfor?

En enkel modell. Hvorfor? Interaksjonsdesign Hvorfor? Hva er interaksjonsdesign i forhold til menneske-maskin interaksjon og participatory design? Hva er elementene i interaksjonsdesign? En enkel modell Bruker Interaksjonsdesign

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.1, 16.1 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.1, 16.1 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.1, 16.1 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 16. januar 2017 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Regulære

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

DRI2001 forelesning

DRI2001 forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er

Detaljer

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Knut Studieutvalget 18. januar 2017 Utfordringer Hva skal studentene kunne etter et masterstudium? Hva skal studentene kunne etter et bachelorstudium? Hva

Detaljer

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen 15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009

Detaljer

Kapittel 6: Funksjoner

Kapittel 6: Funksjoner MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 14: Mer om funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) MAT1030

Detaljer

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Algoritmer og HPC * Databaser og søk * Datamaskiner og systemprogramvare * Digital virksomhetsutvikling * Interaksjonsdesign

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR

ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR 1 ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR Navn: Astrid M. Richardsen Programsensor for: Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Master i psykologi Rapporten gjelder perioden: 2015. Programsensor er bedt

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker

Detaljer

META-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk

META-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk META-EKSPERIMENTER Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk Eksperimentell arkeologi Generell konsensus i Europa: Forskningsmetode først og

Detaljer

Snapshots of AI methods and applications

Snapshots of AI methods and applications Snapshots of AI methods and applications Agnar Aamodt and Keith Downing Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Seksjon for Intelligente Systemer NTNU Hva er Kunstig Intelligens 1 AI = Things

Detaljer

Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling

Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling Tone Bratteteig digital.design@uio InterMedia & Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo - bakgrunn: EU-consortium - service

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken

Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger

Detaljer

1/18/2011. Forelesninger. I dag: Obligatoriske oppgaver. Gruppeundervisning. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

1/18/2011. Forelesninger. I dag: Obligatoriske oppgaver. Gruppeundervisning. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen til INF2820 Datalingvistikk Ole Johan Dahls hus 18. januar 2011 2 I dag: 0 Praktisk informasjon OBS: Lov å stille spørsmål underveis Forelesninger

Detaljer

Linjen for Datateknikk Valg av emner i vårsemesteret - 3. årskurs. Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Linjen for Datateknikk Valg av emner i vårsemesteret - 3. årskurs. Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Linjen for Datateknikk alg av emner i vårsemesteret 3. årskurs Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1 Studiestruktur 3., 4. og 5. årskurs Semester Emner 10 Hovedoppgave 9 Ikketekn.

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I SIDE 69 Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne data-teknologi,

Detaljer

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Riitta Hellman Karde AS Brukerundersøkelser for universell utforming av IKT fra forskning til praksis Metodeworkshop om brukerundersøkelser 21. mai

Detaljer