Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt"

Transkript

1 Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

2 Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva er en riktig markberedning? Bedre grunnlag for den skogfaglige veiledningen

3 Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark Skogbrukets Kursinstitutt

4 Hvorfor markberede? Markberedning gir: Raskere etablering Høyere overlevelse Bedre vekst Dette gir kortere omløpstid Foto: Tore Holaker

5 Standard for utplantingstall - ved bruk av foredlet frømateriale Bonitet H 40 Antall PR. DEKAR Kriterier for å avvike fra standarden Markberedd -10% Driftsforhold Naturlig foryngelse (erfaring) Annet

6 Standard for markberedning Planting Planteplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 m, registreres som én planteplass Godkjente planteplasser Antall PR. DEKAR Bonitet H > > > > > 70

7 Standard for markberedning Godkjent planteplass Omvendt torv med mineraljord på toppen, evt. mix av humus og mineraljord Tykkelse på mineraljordhaug maks 10 cm Minst 30 x 30 cm 30 cm 10 cm 30 cm

8 KILDE: M. Peterson, K. Wallerts, C. Hellqvist, G. Nordlander Markberedning - dårlig for snutebillen

9 Effekter høydetilvekst Johansson et al. 2013, Forestry

10 Standard for markberedning Nat. foryngelse/såing Største verdiproduksjon er ved en utgangstetthet på 240 trær pr. dekar uansett bonitet Spireplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 m, registreres som én spireplass Godkjente spireplasser Bonitet H 40 Antall PR. DEKAR Alle

11 Verdiproduksjon og treantall Nersten, Eide, Veidahl (1998) Rapport fra skogforskningen, Supplement 5

12 Standard for markberedning Godkjent spireplass Blottlagt og smuldret mineraljord, evt. en mix av humus og mineraljord Ikke mer enn 10 cm ned i mineraljord Minst 20 x 20 cm 20 cm 20 cm

13 P. H. Nygaard & R. Brean: Skånsom markberedning i høyereliggende furuskog Forskning fra Skog og landskap 3/07

14 P. H. Nygaard & R. Brean: Skånsom markberedning i høyereliggende furuskog Forskning fra Skog og landskap 3/07

15 Standard for markberedning Generelle krav Det skal ikke være sammenhengende furer Flekker opptil 5 m lengde Opphold mellom flekkene skal være 1m

16 Standard for markberedning Det skal ikke markberedes: i sumpskog og areal avsatt til kantsoner i kalkskog nærmere kulturminnets og kulturminnelokalitetens ytre kant enn 5 m nærmere mye brukte stier enn 2,5 m (eldre enn 1537; 5 m) nærmere produksjonsskog enn 5 m i terreng med stor erosjonsfare på lavmark med humusdekke tynnere enn 3 cm

17 Standard for markberedning Veiledningspunkter Feltene skal ligge én sommer før de markberedes Komprimering av hauger (planting) Ur og blokkmark

18 BONITET G14 Ikke markberedd Markberedd Kortere omløpstid, år 3 Nåverdi 1100 Utsatte planter 210 pr. daa 189 pr. daa Plantepris 2,00 kr pr. stk 2,00 kr. pr stk Plantearbeid 3,00 kr pr. stk 2,00 kr. pr stk Markberedning 225 kr. pr. daa Plantekjøp 420 kr pr. daa 378 kr pr. daa Plantearbeid 630 kr pr. daa 378 kr pr. daa Markberedning 225 kr pr. daa SUM 1050 kr pr. daa 981 kr pr. daa Færre planter Billigere planting Verdi av kortere omløpstid Nytte av markberedning 42 kr pr. daa 252 kr pr. daa 85 kr pr. daa 379 kr pr. daa Rentekrav 2,5 % Økonomisk nytte av markberedning Økonomisk nytte av markberedning

19 Nersten, S. Bo Eide og Arild Veidahl 1998, rapport supplement 5, NLH: BEREGNINGER AV KORREKSJONSFAKTORER FOR INOPTIMALT TREANTALL, SAMT OPTIMALT TREANTALL VED PLANTING OG REGULERING Forskning fra Skog og landskap 3/07: FORYNGELSE FOR ET BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Forskning fra Skog og landskap 1/10: NATURLIG FORYNGELSE ETTER MARKBEREDNING PÅ MIDDELS BONITET (G14) Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012: SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND Silva Fennica 44(3) 2010: EFFECTS OF SOIL PREPARATION METHOD ON ECONOMIC RESULT OF NORWAY SPRUCE REGENERATION CHAIN Plantaktuelt nr , Skogforsk: EN BRA MARKBEREDNING FRÅGA OM RÄTT INSTÄLLNING Magnus Peterson et al 2006, faktablad, SLU: ÅTGÄRDER MOT SNYTBAGGEN Elias Mork 1949, medd. Fra Det norske Skogforsøksvesen nr. 36, 1949: OM SÅFORSØK I LJØRDALEN STATSKOG Referanser

20 Takk for oppmerksomheten! Blåbærgranskog tjukk råhumus

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA

Detaljer

Prosjekt Markberedning. Sluttrapport

Prosjekt Markberedning. Sluttrapport Prosjekt Markberedning Sluttrapport Forsidebilde: Naturlig foryngelse i Hedalen, Sør-Aurdal. Bærlyngskog, råhumus 5 cm, morene, grus, 298 flekker pr. dekar, flekklengde 4,3 m. Vellykket. Sammendrag Prosjekt

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur Utfordreren Förväntad andel snytbaggedödade plantor utan åtgärd (fra snytbagge.se) Hyggesålder vid plantering: A = färskt hygge, A+1 andra säsongen efter avverkning, osv. Forventad andel snytbaggedødade

Detaljer

KVALITET OG UTFORDRINGER

KVALITET OG UTFORDRINGER KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog INNHOLD 1 ANBEFALT VEKTLEGGING I SKOGBEHANDLINGA......... 3 1.1 Hovedmål.................................... 3 1.2 Handlingsplan og prioriteringer.....................

Detaljer

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Skogens rolle og skogeierens muligheter Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark www.skogkurs.no Utgave: 2 - august 2013 Grøfting gjennomføres for å øke skogproduksjonen. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål

Detaljer

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2014 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2014 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG Per Holm Nygaard og Roald Brean Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Innledning Naturlig foryngelse med frøtrestilling er den vanligste metoden å forynge

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi

Detaljer

Standard utplantingstall. for vanlig gran i Trøndelag

Standard utplantingstall. for vanlig gran i Trøndelag Standard utplantingstall for vanlig gran i Trøndelag Skogbrukets Kursinstitutt 2012 Sammendrag Det har i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i Trøndelagsfylkene.

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til

Detaljer

PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT

PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT Aksel Granhus 1) og Dag Fjeld 2) 1) Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås 2) Institutionen

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Skogkultur - tenk på framtidsskogen

Skogkultur - tenk på framtidsskogen Skogkultur - tenk på framtidsskogen Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Prosjektbeskrivelse Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Hovedbudskap: Grunnlaget for en vellykket foryngelse er gitt av plantenes etableringsevne og effektive tiltak mot snutebiller

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal

Detaljer

Status Klimaskogprosjektet

Status Klimaskogprosjektet Status Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Møte referansegruppa 27/9-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Hovedmål Høste erfaringer med planting av skog på nye arealer i Nordland

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning

Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning Mandat Utvalget skal vurdere samarbeidsformer i skogforskningen med Skogforsk som utgangspunktet for ulike løsninger. Sammensetning John Høsteland

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker

Detaljer

Bjørk som alternativ til gran

Bjørk som alternativ til gran Campus Evenstad Skog og utmarksfag Ole Harald Løvenskiold Kveseth Bjørk som alternativ til gran -en økonomisk analyse Bachelor Skogbruk Bacheloroppgave (6SU298) 2013 Samtykker til utlån i biblioteket Ja

Detaljer

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.

Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02. Birkenes kommune Skogbruk Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013 Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.2013 Til stede: Anne Kari Birkeland Kristian Svaland

Detaljer

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND

SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN 20 - HEDMARK OG OPPLAND

Detaljer

EN VURDERING AV UTVALGTE SKOGTILTAK

EN VURDERING AV UTVALGTE SKOGTILTAK Oppdragsrapport 02/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EN VURDERING AV UTVALGTE SKOGTILTAK - innspill

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Tiltak i tett eller forsømt skog Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Mål med prosjektet Det skal etableres en veileder som skal gi «skogeier/ beslutningstaker faglig og

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

Klimatiltak i skog hva sier forskningen?

Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Gunnhild Søgaard, leder Avd. Skog og klima, NIBIO Konferansen «Klimaendringer og skogbruket» Rakkestad 15. mars 2016 Hovedprinsippet, vern eller bruk? Bærekraftig

Detaljer

Landbruks- og næringsavdelingen. Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver

Landbruks- og næringsavdelingen. Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver Landbruks- og næringsavdelingen Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver 2012 INNHOLD REGNSKAPSOVERSIKTER 2012 1. Regnskapsoversikt skogfond 2. Spesifikasjon av tilskudd 3. Regnskapsoversikt tilbakebetalt

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

Planting for klima - veileder for grunneier

Planting for klima - veileder for grunneier FAKTAARK Hadsel kommune, Nordland. Foto: Bjørn Einar Rakstang, Skogkurs Planting for klima - veileder for grunneier Denne veilederen gir informasjon om planting av skog for klima, og er tiltenkt grunneiere

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Per Rudi 09.11.2010 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 - ENGERDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: 08.12.2015 Tidspunkt: 15:30 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Lars Erik Hyllvang Leder S Tor Erik Skramstad

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Knut Aavestrud og Ole Bakmann. Vurdering av tre hogstmetoder for uttak av biovirke i høyereliggende skog i Vang Almenning

Knut Aavestrud og Ole Bakmann. Vurdering av tre hogstmetoder for uttak av biovirke i høyereliggende skog i Vang Almenning Knut Aavestrud og Ole Bakmann Vurdering av tre hogstmetoder for uttak av biovirke i høyereliggende skog i Vang Almenning Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 4 2014 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det

Detaljer

År: 2015 Kommunene på FOSEN

År: 2015 Kommunene på FOSEN Strøkkoder i skogfondsregnskapet - skogkultur (Innbetalingskode og skogfond2, kommunalt statstilskott) År: 2015 Kommunene på FOSEN Hoved kode Hovedkode navn Strøkkode betydning Strøkkode KUN Både kr/daa

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Norsk PEFC - Skogstandard -

Norsk PEFC - Skogstandard - Norsk PEFC - Skogstandard - 1 SKOGSTANDARDEN 27 KRAVPUNKT Forvalteransvar og planlegging 1.Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2.Arbeidskraft og sikkerhet 3.Planlegging i skogbruket 4.Skogsveier

Detaljer