Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan. Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB

Transkript

1 Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB

2 Land-use and ecosystem function in Norwegian forest landscapes Skogbruk og økosystemfunksjon Prosjektet har vært finansiert av to NFR programmer: Biologisk mangfold (majoriteten, ca 85%) Landskap i endring Prosjektperiode

3 Samarbeidsprosjekt UMB UiB (Biologisk institutt og Bjerknessenteret) University of Liverpool NIKU Sveriges lantbruksuniversitet Noen tall på vitenskapelig produksjon ved dags dato: 3 doktorgrader 10 mastergrader 32 peer review internasjonale publikasjoner

4 Disposisjon Start år tilbake i tid Slutt i nåtid og forslag på kunnskapsbasert skogforvaltning for framtiden Omfanget av menneskets bruk av skog Belyse biologiske effekter av skogbruk Eksempel på forskning og resultat

5 år tilbake i tid

6 4 000 år tilbake i tid

7 Mange nedisninger i kvartær tid Lav biodiversitet i dagens Nordeuropa

8

9 Masseutryddelse i Europa

10 år tilbake I tid

11 Kapteinstjern Årum

12 Gamle bestandskart - FRITZØE

13 Detalj fra Årum 1889 Unik bakkspeil

14 Analyse av pollen og trekull + 14 C datering Torv og råhumus fra skog biologiske arkiver for lange tidsperspektiv

15 Pollen en fascinerende del av det biologiske mangfoldet

16 Pollendiagram fra Årum, Siljan kommune år tilbake i tid Bjune et al The Holocene

17 Forandringsrate Graninvasjon Bjune et al The Holocene

18 Pollendiagram fra Årum, Siljan kommune år tilbake i tid Bjune et al The Holocene

19 3 meter sediment fra Kapteinstjern et suverent biologisk arkiv i Siljan

20 Depth, cm KAPTEINSTJERN Pollen & spore % Analysis: Anne E. Bjune, 2009/ Trees & shrubs Dwarf shrubs Herbs Pteridophytes Alnus 20 Betula Fagus sylvatica Fraxinus excelsior Hippophaë rhamnoides Hummulus/Cannabis-type Juniperus communis Picea abies Pinus sylvestris Populus tremula Quercus Tilia cordata Ericaceae-type Cerealia undiff. Filipendula Plantago lanceolata Poaceae Rumex acetosa-type Urtica Pteridium aquilinum Isoetës lacustris 20 Zone Nuphar Sphagnum Charcoal dust KAPT-5 KAPT-4 KAPT-3 KAPT-2 KAPT-1 (Anne Bjune, februar 2010)

21 Granskog Seppä et al Journal of Ecology

22 Økosystemrevolusjon når grana invaderer

23 Deposition Rate a For grana Mindre skogbrann etter graninvasjonen Mer kontinuitetsskog etter graninvasjonen Mange rødlistearter er knyttet til granskog b Etter grana Mengde trekull i skogjord Concentration c Pre-spruce Post-spruce

24

25 Risbøl, O NIKU Rapport Miljøovervåking Spor av boplasser og 1000 år gammelt jordbruk i skogene ved Kapteinstjern, Siljan kommune

26 9000 år skoghistorie ved Kapteinstjern, Siljan kommune Fires important Most dense forest High fire frequency Low fire frequency Open conditions 7000 BC 5000 BC 2000 BC 1500 BC 600 BC 450 AD 675 AD 1600 AD 1900 AD 2005 AD Baseline conditions First cultural influence Picea dominance Molinari et al Biological Conservation Hvor mye skog er egentlig blitt hogget? Historiske dokumenter generelt undervurderte kilder til skoghistorisk kunnskap

27 Den fine skogen i Slemdal var kjent av mange Flere bud fra Kongen i København I 1606 skulle det f eks leveres ekstra stort tømmer til Fredriksborg slott (Bakken, A Siljan)

28 Den første oppgangssaga kom i sving i Siljan år 1528 (Bakken, A Siljan)

29

30 The great fire of London hus og 87 kirker gikk med i brannen

31 De største var de første til å gå på eksport

32 Jernverksepoken enorme mengder trekull som energikilde Fritzøe Fossum Moholt

33

34 Kapteinstjern Fossum Årum Moholt Fritzøe

35 Ruinen av kullkjelleren ved Moholt

36 Eksempel på kontrakt om leveranse av trekull mellom bønder og Fritzøe jernverk (fra arkivet i Kongsberg) Foto: Ole Risbøl

37 Artikkelen gir opphav til landskogstakseringen med start i 1919

38 (Barth 1916)

39 Bestandsskogbruksepoken fra midten av 1900-tallet

40 Konsekvenser av et storskala skogbruk over lang tid Skog som er biologisk ung Ca 2% av skogen > 160 år gammel Ca 50 % av skogen < 70 år gammel Akutt mangel på habitat som er assosiert med store gamle tre og død ved i grove dimensjoner 48 % av de 3785 arter som er rødlistede i Norge lever i skog Skogbruk er en betydende produsent av rødlistede arter

41 Hvor mye lys- og tørkestress tåler egentlig arter som brukes for å indikere gammel skog? Live Dead

42 Eksperimentdesign - Lobaria pulmonaria

43 Tre behandlinger: 1. Vann 2. Vann og næring 3. Kontroll Tre skogfaser: 1. Gammelskog 2. Ung granplantering 3. Hogstflate

44 Gammelskog

45 Plantet ungskog

46 Hogstflate

47 Transplantasjonsforsøk med tre arter lav

48 Samarbeide mellom Umeå universitet, HiNT, NTNU og UMB Transplantasjonsforsøk Hogstflate Plantet ung skog Gammelskog Nedbør- og temperaturmåling

49

50 Plantet ung skog Gammelskog Hogstflate

51 Spor etter beitende snegler Sneglbeite er undervurdert i et økologisk perspektiv Lys antibeitestoffer Temperatur Fuktighet Nitrogen

52 Fangst av soppsporer for dyrking og DNA analyse Hogstflate Gammelskog Plantet ungskog

53 Resultat Ett bredt spektra av sopp Hogstflate Tydelig forskjell mellom ulike sukksesjonsstadier En stor og ukjent diversitetskomponent i gammel granskog Plantet ungskog (Kauserud et al Mycologia) Gammelskog

54 m 2 alle levende tre alder og størrelse DENDROKRONOLOGI

55 1849 Gran født 1849 Stubbe Levende tre

56 Hogst 1885 Dendrokronologi Født 1849 God vekst pga bedre tilgang på lys og næring

57 Gran som spirte på en stubbe fra hogst år år gammel gran

58 Dendrokronologi gir svar på: Når tidligere hogster ble utført Hvor stor volum tømmer som ble tatt ut ved respektive hogst Nåværende bestandsalder og vekstdynamikk

59 No. of trees Volume/ha a1 a2 a3 a4 k1 k2 k3 k Dbh (cm) Linjetaksasjon 1913 Year Volumutvikling

60 VIKTIG RESULTAT: Signifikant negativ korrelasjon mellom diversitet og treenes vekstrate

61 Her er 19 arter skorpelav som eksempel vi fant 108 arter på 157 grantreer Species and lichen group Frequency Records on branches Records on stems Crustose Arthonia leucopellaea** Arthonia mediella Biatora chrysantha Biatora efflorescens Biatora fallax* Biatora helvola Biatora sp Biatora vacciniicola Buellia griseovirens Calicium glaucellum Calicium viride Chaenotheca chrysocephala Chaenotheca ferruginea Chaenotheca furfuracea Chaenotheca stemonea Chaenotheca trichialis Chaenothecopsis consociata Chaenothecopsis viridialba* Chaenothecopsis viridireagens 1 0 1

62 Mange spesialister Få generalister

63 Lichen species per tree Lichen diversity per tree Lichen diversity per tree Diameter 30 at breast 40 height (cm) Diameter at breast height (cm) Tree age (years) Tree age (year) Kunnskapsbasert forvaltning

64 Flest arter på den her

65 OPPSUMMERING Naturskog - gammelskog Skogen i dag Fundamental skogtransformering

66 OPPSUMMERING Fundamental skogtransformering 1. Ikke minske det lille som er igjen av Naturskog naturskog - gammelskog 2. Aktivt gjenskape biologisk verdifulle strukturer og habitat 3. Mangfold Skogen i dag 4. Framtida forandringer 5. Muligheter og tilpassningsevne 6. ROBUSTHET

67 Nå er det slutt, takk for oppmerksomheten