Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad
|
|
- Frida Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad
2 Problembeskrivelse Prosjektstruktur Innhold Oversikt over hypoteser og undersøkelser i arbeidsgruppe 3 (AG3) Presentasjon av hovedresultater Konklusjoner
3 Problemet: uttørking av tretopper
4 Dieback in Norway spruce causality and future management strategies. First project meeting March 16-17, 2010, Tønsberg, Norway.
5 Grantørke - prosjektorganisering Grantørke AG 1 Vekst og avdøing AG2 Fjern- måling AG 3 Biotiske skader AG 4 Klimatiske skader AG 5 Tilpasning av skogskjøtsel
6 Våre hypoteser KLIMA? Tilvekst Vedanatomi PROVENIENS? DNA analyse PATOGENER? Insekter Sopp VANNHUSHOLDNING? Sevjeflyt Yteved Spalteåpninger FINRØTTER? Biomasse Aktiv overflate JORD? Jorddybde Jordstruktur
7 Klassifisering av trærne Foto: Jan Svetlik Foto: Marketa Stenova
8 Undersøkelse gjennomført på 11 utvalgte felt i sør-øst Norge Totalt vurdert: trær 2 intensive flater: Sande + Hoxmark Bilde: M.M. Tollefsrud
9 Hypotese 1: Klima? Tilvekst (nodal diafragma): Svein Solberg, Kåre Venn (Skog og landskap), Jan Svetlik (Mendeluniversitetet, Tsjekkia) Vedanatomi: Sabine Rosner, (BOKU, Østerrike)
10 Tilvekst Foto: Jan Svetlik Foto: Jan Svetlik Nodalt diafragma = overvintrende knopp Rekapitulering av høydevekst Mindre vekst i årene: Foto: Jan Svetlik
11 Vedanatomi Foto: Jan Svetlik Foto: Jan Svetlik Foto: Jan Svetlik
12 Vedanatomi oto: Sabine Rosner Foto: Sabine Rosner
13 Count Count Endringer i vedanatomi 12 Sande falsering none 12 Hoxmark falsering none 10 density variation distinct false ring 10 density variation distinct false ring year year Plutselig nedgang i tilvekst startet i 2005 Bilder: Sabine Rosner
14 Relative water loss (%) Syke trær hadde større vanntap i yteved enn de friske 35 non sympt. sympt Sande Hoxmark Bilder: Sabine Rosner
15 (t/b)** Cellevegg/lumen ratio non sympt. sympt. I ring 2010: syke trær viser lavere følsomhet for embolisme enn de friske Høyere verdier = lavere følsomhet for embolisme Sande Hoxmark Bilder: Sabine Rosner
16 Store mengder av sopp i ved hos både friske og syke trær Foto: Sabine Rosner
17 Hypotese 2: Proveniens? DNA analyse: Mari Mette Tollefsrud (Skog og landskap)
18 Trærnes proveniens Foto: Isabella Børja Foto: Lars Dalen Foto: Lars Dalen
19 Frekvens av nord- og mellomeuropeisk opprinnelse Nordeuropeisk Mellomeuropeisk Bilde: M. M. Tollefsrud Hos trær med mellomeuropeisk opprinnelse finner vi flere syke trær enn hos trær med nordeuropeisk opprinnelse P =
20 Hypotese 3: Patogener? Insekter: Paal Krokene, Erik Christiansen (Skog og landskap) Sopp: Isabella Børja, Halvor Solheim (Skog og landskap)
21 Insektskader
22 Vurdering av insektskader 0 = Ingen insekter 1,2,3 = Ips typographus (lite, middels, mye) S = Sekundære insekter
23 Foto: Jan Svetlik Honningsopp nærvær
24 Vurdering av honningsoppskader 0 = Ingen sopp 1 = mycel 2 = runde rhizomorfer 3 = flate rhizomorfer
25 Simulere soppangrep Foto: Isabella Børja Foto: Isabella Børja Foto: Isabella Børja oto: Jan Svetlik Foto: Jan Svetlik
26 Hypotese 4: Vannhusholdning? Sevjeflyt: Nadia Nadezhdina (Mendeluniversitetet, Tsjekkia) Yteved: Svein Solberg (Skog og landskap) Jan Svetlik (Mendeluniversitetet, Tsjekkia) Spalteåpninger: Arthur Gessler, Rainer Hentschel, Zachary Kayler (Leibniz, Tyskland)
27 Sap flow (Sevjeflyt)
28 Sap flow (Sevjeflyt)
29 Sap flow density_d (g cm -2 h -1 ) Sevjeflyt SANDE 6 1&2 1:1 6 3&4 6 5& &8 8 9& & Sap flow density_h (g cm -2 h -1 ) Bilder: Nadia Nadezhdina
30 Sap flow density_2(d) (g cm -2 h -1 ) Sevjeflyt HOXMARK : Sapflow density_1(h) (g cm -2 h -1 ) Bilder: Nadia Nadezhdina
31 Yteved Friskt tre Sykt tre Foto: Jan Svetlik
32 Spalteåpninger Vannbrukeffektivitet (WUE) = markør for vannbruk Høye verdier = redusert vannbruk Bilde: Rainer Hentschel Foto: Jan Svetlik
33 Hypotese 5: Finrøtter? Biomasse: Douglas Godbold (BOKU, Østerrike/Storbrittannia) Aktiv overflate: Jan Cermak (Mendeluniversitetet, Tsjekkia)
34 Finrotbiomasse Foto: Jan Svetlik Foto: Jan Svetlik Foto: Isabella Børja
35 Sande Finrotbiomasse Hoxmark O A B Healthy O A B Healthy Soil horizon O A B O A B Declining Reference Soil horizon O A B O A B Declining Reference Fine root biomass g m Fine root biomass g m -2 0 Healthy Declining Reference 0 Healthy Declining Reference 5 O A B 5 O A B Soil depth (cm) Soil depth (cm) Bilder: Douglas Godbold
36 Finrotnekromasse Sande Hoxmark Healthy Healthy Soil horizon Declining Soil horizon Declining Reference Reference Bilder: Douglas Godbold Fine root necromass (%) Fine root necromass (%)
37 Finrotoverflate Fine root surface area (m2 m -2 ) Hoxmark Sande 0 Healthy Declining Healthy Declining Bilder: Douglas Godbold
38 Absorberende rotoverflate
39 Absorberende rotoverflate Bilde: Jan Cermak
40 Hypotese 6: Jord? Jorddybde: Lise Dalsgaard (Skog og landskap), Jan Svetlik (Mendeluniversitetet, Tsjekkia) Jordstruktur: Lise Dalsgaard (Skog og landskap), Jan Svetlik (Mendeluniversitetet, Tsjekkia)
41 Jorddybde, jordstruktur Foto: Isabella Børja Foto: Isabella Børja Foto: Jan Svetlik
42 Konklusjoner H1: Klima: Året 2005 viser seg å være avgjørende for endringer i vannbrukseffektivitet, lavere tilvekst, endringer i vedtetthet. H2: Proveniens: Hos trær med mellomeuropeisk opprinnelse fant vi flere syke trær enn hos de med nordeuropeisk opprinnelse. H3: Patogener: Ved visuell vurdering fant vi ikke flere/større skader av insekter eller sopp på syke trær enn på de friske: mulig infeksjon av Armillaria gjennom finrøtter H4: Vannhusholdning: Syke trær hadde lavere sevjeflyt og større flater med uvirksom yteved enn friske trær. H5: Finrøtter: Syke trær hadde lavere absorberende rotoverflate (64%) enn friske trær (100%) og syke trær hadde lavere finrotbiomasse enn friske trær H6: Jord: Ingen forskjell i jorddybde mellom syke og friske trær
43 TAKK! Foto: Jan Svetlik
44 TAKK for støtte! Norges Forskningsråd Skogtiltaksfondet Fylker i SØ Norge Alle deltakere Foto: Isabella Børja
GRANTØRKEPROSJEKTET. Rapport 22/2013. Sluttrapport
Rapport 22/2013 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANTØRKEPROSJEKTET Sluttrapport -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerHva skjer med ask og alm?
Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge
DetaljerLANGSIKTIGE FELTFORSØK
LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerKlimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
DetaljerSnutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerOffentlig journal. Rapportering 2010 og søknad kontantmidler 2011. Tildeling Geovekst for Finnmark 2007/247-25 249/2011 24.01.2011 31.01.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 31.1.2011-6.2.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 07.02.2011 Rapportering 2010 og søknad kontantmidler 2011 Tildeling Geovekst for Finnmark 2007/247-25 249/2011
DetaljerGranbarkbillen Fra vondt til verre?
Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerEffekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerGranskogen i endret klima Grantørkeprosjektet. Hvilke muligheter har grana rundt Oslofjorden i framtiden?
Granskogen i endret klima Grantørkeprosjektet Hvilke muligheter har grana rundt Oslofjorden i framtiden? Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Kola Viken 2012 Kongberg, 30. oktober 2012 Skogeierens
DetaljerSkogens helsetilstand
Stormfelling på Østlandet etter orkanen Dagmar vinteren 2011 2012. Foto: Anders M. E. Hohle, Skog og landskap i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerUnderjordisk nettverk i norske skoger
Foto: Isabella Børja Underjordisk nettverk i norske skoger Isabella Børja Bergen INNHOLD Hva er mykorrhiza og hvilke typer kjenner vi? Hvordan ser vi under jorda? Hvilke funksjoner har mykorrhiza? Hvordan
DetaljerForedling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
DetaljerMiljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)
Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Atle Harby, SINTEF Energi Jo Vegar Arnekleiv (LFI), Torbjørn Forseth (NINA), Jan Heggenes (LFI), Svein Jakob Saltveit (LFI), Stefan Schmutz
DetaljerTime 3. Biodiversitet og innvandring
Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerOffentlig journal. Underskrevet kontrakt - Invertebrates in oak canopies: a faunistical survey in Norway
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.3.2011-20.3.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 21.03.2011 nderskrevet kontrakt - nvertebrates in oak canopies: a faunistical survey in Norway nvertebrates
DetaljerOur Trees. Our Roots. Our Future.
Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon
DetaljerTilvekst og skogavvirkning
Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:
DetaljerBiomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerOur Trees. Our Roots. Our Future.
Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon
DetaljerForskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert
DetaljerLOKAL VARIASJON I FELLEFANGST
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata
DetaljerRothalsinfeksjoner av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus i asketrær Fraxinus excelsior i Norge
Avdeling Evenstad Vetle S. Lindgren Rothalsinfeksjoner av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus i asketrær Fraxinus excelsior i Norge Root collar infections caused by Hymenoscyphus fraxineus in ash trees
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerSKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER?
SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER? Svein Solberg NIBIO FAGSAMLING I SKOGBRUK MED DAGSAKTUELLE TEMAER HØGTUN KULTURSENTER ØYSLEBØ OG MARNARDALS SKOGER I MARNARDAL KOMMUNE
DetaljerDagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
DetaljerTerranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.
Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus
DetaljerMETODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN
T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerMetodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)
Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerDok.dato: 10.10.2014. Dok.dato: 13.10.2014
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 2.11.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 25.11.2014 Analyse jordprøver Jordprøver 2013/2383 2491/2014 10.10.2014 Norsk institutt for naturforskning Samarbeidsbrev
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
DetaljerAskeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud
Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud Utbredelsen til vanlig ask i Europa fra EUFORGEN Tidlig/midt 1990-tallet Først Polen, så Litauen Sent-1990-
DetaljerNedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerSkog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
DetaljerKlimatiltak i skog hva sier forskningen?
Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Gunnhild Søgaard, leder Avd. Skog og klima, NIBIO Konferansen «Klimaendringer og skogbruket» Rakkestad 15. mars 2016 Hovedprinsippet, vern eller bruk? Bærekraftig
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerSubsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS
Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS Teknologihovedstaden? Transportrute (STFK TK SVV - Mesta) Ladebekken
DetaljerOVERVÅKINGSPROGRAM FOR SKOGSKADER.
Rapport fra Skog og landskap 18/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- OVERVÅKINGSPROGRAM FOR SKOGSKADER. Årsrapport 2011
DetaljerDok.dato: Dok.dato: Dok.dato:
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 27.1.2014-2.2.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 03.02.2014 Kommentar til søknad om tilskudd til bevaringsverdig steigarsau Låst rasekode - Sau 2013/62-1
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale
DetaljerHvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre
Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerSkogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien
Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerVINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master
DetaljerSKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerWP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best
DetaljerTruls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi
EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs
DetaljerSkogplanteforedling og skogskjøtsel
Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerEffekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen
Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerDok.dato: 27.04.2010. Dok.dato: 28.04.2010. Dok.dato: 30.04.2010
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 3.5.2010-9.5.2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.05.2010 nformasjonsbrev om markarbeid på inn- og utmark - Kopi av brev til grunneiere Datafangst biomangfold
DetaljerBjørøya Fiskeoppdrett AS 15. mai 2014 Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Flatanger
Kontoradresse: Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse: Miljøbygget, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org.
DetaljerSkogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson
Skogen og mennesket Fra istid til nåtid Mikael Ohlson Disposisjon Istider Graninnvandring Skogbrann Menneskets bruk av skog Biologiske effekter av skogbruk 20 000 år tilbake i tid Mange nedisninger i kvartær
DetaljerUteskole i vårskogen bak Flå skole
Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerNIBIO POP. Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke de unge faller fra, de gamle takler det bedre
VOL 3 - NR. 3 - FEBRUAR 2017 Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke de unge faller fra, de gamle takler det bedre Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca.
DetaljerSØKEN ETTER DEN PERFEKTE FARGEN GRÅ - YLVE THONS NOIR
noir Ylve Thon SØKEN ETTER DEN PERFEKTE FARGEN GRÅ - YLVE THONS NOIR Billedkunstner Ylve Thon stiliserer kjente motiv i sine nye malerier, både fra kunsthistorien, men også fra det vi ser rundt oss. Trær
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerKlimaendringer og fjellsport
Klimaendringer og fjellsport noen foreløpige tanker Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret & Stephanie Mayer, Uni Research, Bjerknessenteret og Klimaservicesenteret Presentasjon
DetaljerBLÅGRØNN FAKTOR (BGF)
NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER, 2017. Hei alle sammen! Nok en måned er gått og vi på Sølje har hatt en veldig fin måned sammen. Barnegruppen har satt seg og samtlige trives og har det godt i barnehagen.
DetaljerKontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
DetaljerKLIMAENDRINGER OG SKOGSKJØTSEL PÅ VESTLANDET
KLIMAENDRINGER OG SKOGSKJØTSEL PÅ VESTLANDET SVEIN SOLBERG, BRUCE TALBOT, JANNE KJØNAAS, AKSEL GRANHUS, TORFINN TORP, JAN BJERKETVEDT, HARALD KVAALEN Fylkesskogsamling Møre og Romsdal Ålesund, 14/2-2018
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerVann på ville veier håndtering i bebygde strøk
Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerGran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerMiljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte
DetaljerRisikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerKurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018
Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 juni 2018 TerraNor har gleden av å invitere til kurs i bruken av ecognition Developer fra Trimble, verdens mest avanserte program for objekt analyse
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerRiktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013
RAPPORT 9:2013 Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013 Terje Granås- BVAA Foto 1: Jon Godal (foto BVAA- AGS) Innledning: Bygningsvernsenteret ble I april kontaktet av Historielaget
DetaljerBARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS
BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Å møte fobier gjennom lek som kan omhandle høyde- eller vannskrekk har ofte en antifobisk
DetaljerBruk av droner og roboter som verktøy i planteforedlingen. Morten Lillemo NJF årsmøte
Bruk av droner og roboter som verktøy i planteforedlingen Morten Lillemo NJF årsmøte 16.05.2017 1 ton/hectare Avlingene har stagnert 6 Norwegian wheat yields 5 4 3 2 1 0 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955
Detaljer