Hva sier partia om aktivitetssonene?

Transkript

1 Hva sier partia om aktivitetssonene? Gudmund A Dalsbø 29. august 2015 Merknad: Forfatteren er mot sonene, medlem av Rødt og full av fordommer og skepsis. Si fra om du finner feil (gudmundd@online.no). ADVARSEL: Lang tekst. Det viktigste står kanskje fra midt på side 6 og utover. Dette er et forsøk på å sortere situasjonen etter de siste dagers innspill fra diverse partier. Jeg er verken jurist eller heildagspolitiker, så jeg må ta forbehold om at det er ting jeg kan ha misforstått. Gulmerking av tekst er passasjer jeg synes er særlig viktig i denne sammenhengen. Først: Byrådets forslag Forklaring på hva aktivitetssonen er, finnes flere steder i kommuneplanen 1. Planen består av en god del «prat» og noen relativt få sider med juridisk bindende bestemmelser og to juridisk bindende kart. 2 La oss først se på dette. Karta viser aktivitetssonenes geografiske utstrekning. Hva det juridisk innebærer at noe er aktivitetssone, står i 10.5 i bestemmelsene. I byrådets forslag lyder dette slik: 3 a. Dersom ikke annet fremgår av gjeldende reguleringsplan kan det innenfor sonen gis tillatelse til tilretteleggingstiltak for utendørs fysisk aktivitet og friluftsliv/idrett for ulike aldersog brukergrupper. Dette forutsetter at tiltakene lokaliseres og utformes slik at viktige landskapselementer, natur- og verneverdier ivaretas. Mindre tekniske bygg i tilknytning til anlegget kan tillates med en øvre begrensning på 50 m² BYA 4. Tiltakene skal være allment tilgjengelige, og tilgjengelighet til omkringliggende områder skal sikres. b. I aktivitetssonen kan det tillates en større grad av tilrettelegging, herunder landskapsbearbeiding og skjøtsel, for å forebygge slitasje på grunn av intensiv bruk. c. Relevante interesseorganisasjoner skal høres ved alle søknadspliktige tiltak. Så finnes det retningslinjer for bestemmelsen over. Om retningslinjene heter det i forordet at de «spesifiserer prioriterte planoppgaver fremover». De er imidlertid ikke juridisk bindende. Forslaget fra byrådet er: 5 Med tiltak menes utendørs anlegg som for eksempel anlegg for ski/skileik, ballfelt, sykkeltraseer og klatreanlegg. 1 Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn. Del 2 Juridisk arealdel ( 2 Samme sted, side 6 (forordet), andre spalte øverst. 3 Samme sted, side Se her for definisjon av BYA: 5 Kommuneplanforslaget del 2, side 26. 1

2 I plan- og byggesaksbehandlingen bør nærområdets karakter, landskapstilpasning, allmennhetens tilgjengelighet og støy hensyntas. Viktige bekkedrag og turstier bør ivaretas. Ved utforming av anlegg bør det i størst mulig grad benyttes naturmaterialer og avdempet belysning og farger. Om vi så går over til den mer løse «prat»-delen. Jeg kaller den det, fordi dens juridiske status er svak, men intensjonene der kan jo være gode og velmente. Det er uklart for meg om bystyret egentlig inviteres til å vedta dette. Byrådets forslag er slik: Aktivitetssonen Aktivt friluftsliv og idrett Mål Legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser Bakgrunn I takt med forventet befolkningsvekst vil Marka bli gjenstand for økt slitasje og belastning på naturen, og områdene nærmest byggesonen vil være mest utsatt. Randsonen inntil byggesonen bør betraktes som en variert overgangssone, «aktivitetssone», der byens beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av Marka. Dette vil kunne bidra til økt friluftsliv for ulike brukergrupper og i nærområdene der folk bor. Avgrensning av aktivitetssonen er basert på en analyse av ulike egenskaper ved Marka, der hensikten har vært å definere områder som tåler en viss tilrettelegging uten å gå på bekostning av viktige naturområder eller områder for friluftsliv der naturopplevelsen er det vesentligste. Bestemmelser for sonen åpner for rekreative, utendørs aktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som «Marka-aktiviteter», i den hensikt å møte ulike aldersgruppers behov og hensynta endrede aktivitetspreferanser. Tiltak i aktivitetssonen er søknadspliktig etter markaloven og plan- og bygningsloven. For å tilrettelegge for økt bruk av Marka er det behov for å utbedre og utvide løype- og turveinettet. Det er ønskelig å binde sammen traseer, anlegge flere helårstraseer og å oppgradere skiløyper. Det angis derfor traseer som ønskes utvidet og nye større løype-/turtraseer på plankartet. Se kap.18 for mer informasjon om aktivitetssonen og tur-/løypetraseene. Arealene til Huken pukkverk i Lillomarka er med sin lokalisering i randsonen til Marka og med nærhet til store befolkningsgrupper, godt egnet for friluftsaktiviteter knyttet til idrett, kultur og friluftsliv. Kommuneplanen legger til rette for en slik etterbruk. Grønmo avfallsdeponi er lukket, men etterdrift vil pågå i mange år fremover. I Kommuneplanen legges det opp til at etterbruken av området kan utvikles med store innslag av friluftsaktiviteter av ulik grad. Dette blir nærmere fastsatt i egen detaljreguleringsplan. Staten utreder nytt nasjonalt beredskapssenter der Grønmo er en aktuell lokalisering. Tiltak nedfelt i planen På plankartet angis aktivitetssone, avgrenset med bestemmelsesgrense, med tilhørende bestemmelse og retningslinje som åpner for tilretteleggingstiltak for utendørs fysisk aktivitet og idrett, under hensyn til landskap, naturverdier, allmenhetens tilgjengelighet til Marka m.m. 6 Samme sted, side 55f. 2

3 Reguleringsplanene for Huken pukkverk oppheves og området angis som grønnstruktur med tilhørende bestemmelse Reguleringsplanene for Grønmo avfallsdeponi oppheves, og arealene angis som grønnstruktur, med bestemmelse som åpner for innpassing av anlegg for kommunalteknisk virksomhet, som vil bli nærmere fastsatt i detaljreguleringsplan Fremtidige utvidelser og nye større løype-/turtraseer er angitt på plankartet. Idrettsanlegget på Haraløkka fastsettes til grønnstruktur. Videre heter det om aktivitetssonene: Aktivitetssone innenfor Markas randsone Marka er et gode som flest mulig skal ha mulighet til å benytte seg av, og ulike brukergrupper har ulike behov for tilrettelegging. Marka brukes mye og vil i takt med forventet befolkningsvekst bli ytterligere benyttet av innbyggere med ulike forventninger og interesser. Dette vil medføre slitasje og belastning på naturen, og områdene nærmest byggesonen vil være mest utsatt. Dersom vi betrakter markagrensen som en absolutt overgang mellom by og natur, kan resultatet bli en randsone med forringede naturkvaliteter og redusert landskapsopplevelse. Randsonen bør heller forstås som en variert overgangssone hvor byens beboere ut fra de lokale geografiske forhold kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av Marka. For å gi muligheter for tilrettelegging for økt friluftsliv, foreslås bestemmelser som har til hensikt å åpne for tilretteleggingstiltak for friluftsrelaterte aktiviteter for deler av områdene i Markas randsone mot byggesonen. Eksempler på tiltak som kan tillates er skileik, enkle ballfelt og klatreanlegg. Tur- og løypetraseer vurderes uavhengig av aktivitetssonen. Områdene er avgrenset med bestemmelsesgrense på plankartet. Områdene innenfor bestemmelsesgrensen, her kalt aktivitetssonen (se også illustrasjonskart i planbeskrivelsens kapittel 10), vil i hovedsak omfatte arealer med arealbruksformålet LNF, men omfatter også områder regulert til ulike typer grønnstruktur og idrett i reguleringsplaner som videreføres i kommuneplanen. Prinsippene i en studie av Markas randsone, beskrevet i rapporten «Hvor bred er markagrensen» (alt.arkitektur.as), har vært utgangspunkt for avgrensning av aktivitetssonen. Metoden som beskrives består av en sammenkobling av data som definerer faktorer som inviterer til å utvide sone for urbant friluftsliv (i rapporten kalt «åpnere») og faktorer som bidrar til å begrense sonen (i rapporten kalt «lukkere»). Urbant friluftsliv forstås som mer intensiv bruk av den bynære naturen, der nærheten bidrar til hyppigere bruk, og som bruk som krever fysiske tiltak, og der tilgjengelighet er viktigere enn landskapsopplevelse og naturnytelse. Eksempler på «åpnere» er regulerte friområder, eksisterende tilrettelagte områder, som for eksempel skianlegg, golfbaner og akebakker. Eksempler på «lukkere» er områder med viktige naturtyper, naturvernområder og områder med spesielle opplevelsesverdier for friluftslivet. Korrigerende faktorer kan være tilgjengelighet med bil og/eller kollektivtransport, topografi og befolkningstetthet. Etter en videre bearbeiding av analysen og dialog med Bymiljøetaten, er aktivitetssonen avgrenset som vist på plankartet. Tilhørende bestemmelser og retningslinje åpner for tilrettelegging for utendørs rekreative aktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som «Marka-aktiviteter», i den hensikt å møte ulike aldersgruppers og brukergruppers behov og endrede aktivitetspreferanser. Ved søknad om tiltak skal det tas hensyn til 7 Samme sted, side

4 omkringliggende områders karakter og natur- og verneverdier, og allmennhetens tilgjengelighet til Markas mer uberørte områder skal ivaretas. For noen av områdene som innlemmes i aktivitetssonen gjelder reguleringsplaner som åpner for større grad av tilrettelegging enn bestemmelsene for aktivitetssonen tillater. I disse tilfellene vil reguleringsplanenes bestemmelser gjelde foran. Dette gjelder for eksempel større idrettsanlegg som Holmenkollen riksanlegg, Linderudkollen og Tryvann vinterpark. Det samme gjelder hvis gjeldende reguleringsplan har bestemmelser som er mer begrensende enn aktivitetssonens bestemmelser. Så langt byrådets forslag. Samferdsels- og miljøkomiteens behandling Ved komitebehandling utarbeider partia merknader og forslag (innstilling til bystyret). I protokollen fra møtet 18. juni 2015 finnes følgende merknader om aktivitetssonene (Rødt, MDG og KrF er ikke med i komiteen): 8 Komiteens medlemmer fra H og V ( ) viser til høring i komiteen hvor flere friluftsorganisasjoner ga positiv omtale av kommuneplanens hovedgrep, men understreket behovet for å sikre turveier mellom tettbebygde områder og fra boligstrøk og inn i marka. Disse medlemmer har også merket seg at når det gjelder forslaget om aktivitetssoner i marka, kan være nødvendig å nærmere avgrense disse og at biologisk mangfold ikke kommer i konflikt med sonene og at spesiell opplevelsesrik natur sikres. Komiteens medlem fra SV er sterkt opptatt av å bevare markagrensa og sikre fortsatt mulighet for rekreasjon og varierte naturopplevelser, ro og stillhet. Det er derfor reist sterk kritikk mot de foreslåtte aktivitetssonene. Det vises til uttalelsen fra bl.a. Lillomarkas Venner, Østmarkas Venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, som bl.a. sier; "Forslaget til aktivitetssoner utgjør et belte av områder på ca 1 kilometer av nærnaturen rundt så godt som hele byen. Sonene er tegnet uten hensyn til registrerte naturverdier; rundt 50 verdifulle naturtyper berøres fortsatt av forslaget. De tar ikke hensyn til områder med spesielle opplevelsesverdier, enten disse er registrert og kartfestet av kommunen selv eller av Naturvernforbundet, i form av eventyrskoger. Dette er i strid med Markaorganisasjonenes ønsker, slik de framkommer i høringssvar til kommuneplanen. Det er heller ikke noe publikum ønsker (2/3 sier at de kan akseptere idrettsanlegg i randsonen mellom bebyggelsen og Marka, men ikke innover i skogen. 9 av 10 sier at de drar ut i Marka for å søke naturopplevelser, stillhet og ro.) Aktivitetssonene skal gjøre det enklere å etablere anlegg i Marka. Mens Markaloven og kommuneskogenes mål og retningslinjer skal beskytte Marka og sørge for at friluftslivet ivaretas, legger kommuneplanen opp til at det er den sterkestes rett som skal gjelde. Idrett og tilrettelegging har alltid sterke krefter i ryggen. På ny kommer det enkle, uorganiserte friluftslivet, naturopplevelsen og naturen selv under press. Betyr det at organisasjonene er mot tilrettelegging for idrett? Selvsagt ikke! Men vi holder fast ved enigheten fra Målsettingsutvalget i kommuneskogene: «Større inngrep til fordel for idrett og friluftsliv skal søkes konsentrert i et mindre antall områder langs Markagrensa. Tilretteleggingen skal avta innover i Marka.» Og det er det som er gjennomført, med de regulerte idrettsområdene. I tillegg er flere viktige flerbrukstraséer etablert eller vedtatt etablert. Man har kort og godt funnet en god balanse mellom tilrettelegging og anlegg på den ene siden og allmennhetens friluftsliv på den andre en balanse 8 Gjengitt i saksframlegg til finanskomiteens møte 2. september 2015 ( side

5 som kommuneplanen ikke må rokke ved, men heller videreutvikle gjennom å konsentrere anleggskrevende aktiviteter nettopp i disse avsatte områdene." Det er derfor viktig at vi ivaretar grønt strukturen i byggesonen. Også Oslo og omland friluftsråd og Skiforeningen stiller seg bak å tenke aktivitetsområder, inngangsporter til marka, framfor å legge en hel aktivitetssone rundt marka. Det vises da til områder som Skullerud, Sognsvann, Lillomarka Arena osv., som gode eksempler på aktivitetsområder. Dette medlem ser også at Grønmo kan bli en viktig inngangsport til marka framover. Dette medlem er også opptatt av at kommunen i større grad binder turveier og grøntstruktur sammen, slik at det også bli lettere å komme seg ut i marka via de grønne lungene, men også at det skal være en sammenhengende grøntstruktur inne i byen. Friluftsliv er en viktig del av folkehelsen, derfor er det sentralt å styrke friluftslivet framover, og legge enda bedre til rette for det. I denne komiteen blei det ikke utarbeidd noen forslag. Vi ser at Arbeiderpartiet og Frp ikke omtaler sonene, noe jeg tolker som at de er fornøyd med byrådets forslag. Høyre og Venstre antyder behov for ei mindre modifisering, mens SV uttrykker strek skepsis til aktivitetssonene Byutviklingskomiteen behandling I protokollen fra møtet 18. august 2015 finnes følgende merknader om aktivitetssonene (Rødt og KrF er ikke med i denne komiteen): 9 Marka Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG mener det er viktig å ta vare på muligheten for alle i Oslo til å bruke marka til tradisjonelt friluftsliv og lek samtidig som det skal være plass til mer «utradisjonelle» aktiviteter. Byrådets forslag om etablering av aktivitetssone fremstår etter disse medlemmers vurdering som svært udefinert og gir grunnlag for mye unødig bekymring for utbygging. Disse medlemmer mener i likhet med idretten og friluftslivets organisasjoner at det kan tilrettelegges for aktivitetsområder i marka, men at så store deler av randsonen skal gis en udefinert aktivitetssonestatus støttes ikke. Komiteens mindretall, medlemmet fra F mener at Markaloven gir altfor strenge begrensinger på en fornuftig utnyttelse av Oslos arealer. Dette medlem mener at kommune må legge til rette for å tilby folk bolig der folk ønsker å bo. Små justeringer av markagrensen kan gi super beliggenhet for boliger. Aktivitetssoner Komiteens mindretall, medlemmene fra H og V, mener at det er fornuftig å legge til rette for økt bruk av marka gjennom enkel tilrettelegging for ulike former for aktivitet. Det forutsettes at tiltakene lokaliseres slik at viktige landskapselementer, natur- og verneverdier ivaretas. Disse medlemmer presiserer at det i disse områder skal det tas hensyn til biologisk mangfold, «eventyrskoger» og lokale «hundremeterskoger». Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG, er opptatt av å sikre det uorganiserte friluftslivet. Det er snakk om den største brukergruppen av Marka. Slik forslaget om 9 Gjengitt i saksframlegg til finanskomiteens møte 2. september 2015 ( side 20. 5

6 Aktivitetssoner foreligger i kommuneplanen tar den ikke tilstrekkelig hensyn til denne gruppen. Forslaget om aktivitetssoner problematiserer heller ikke tilstrekkelig nok hvilket konfliktpotensial som kan ligge i forhold til verneinteresser knyttet til Marka. Disse medlemmer ønsker derfor at hele forslaget om aktivitetssoner ( 10 Marka punkt %) taes ut av den kommende kommuneplanen. SV og MDG har deretter følgende konkrete forslag: 10 Aktivitetssonene tas ut av plankartet. 11 Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære. Det er ikke votert over forslaga. Vi må anta at ettersom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke har merknader eller forslag om sonene, så var de også på dette tidspunktet enig i byrådets forslag. Den siste (tredje) setninga i H og Vs merknad ser ut som ei presisering av setning 2 (slik deres medlemmer i samferdsels- og miljøkomiteen antyda behov for). Setning 2 står i de juridisk bindende bestemmelsene, men ettersom presiseringa i setning 3 ikke finnes i form av et forslag til endring av bestemmelsene, blir den juridiske statusen uklar. Uansett er den fra et mindretall. Uttalelser fra partia etter dette I påvente av ei innstilling fra finanskomiteen (møte 2. september) får vi se hva som har kommet av uttalelser de seineste dagene. Alle partia (med et visst unntak for Fremskrittspartiet) snakker høyt om markagrensa og hevder at deres standpunkter er de beste for å sikre Marka. Vi kan derfor ikke bry oss om slike allmenne besvergelser, men må gå til hva de sier konkret om aktivitetssonene. MDG og SV har fremma forslag om at sonene tas ut av planen og eventuelt behandles særskilt. Vi trenger vel da ikke å bekymre oss for dem. Vi må også tolke det slik at Rødt 12 og Senterpartiet 13 støtter dette. Venstre og Høyre På Venstres nettsted finner vi at V og H vil ha følgende merknad i finanskomiteens innstilling: 14 Komitéens medlemmer fra H og V viser til at kommuneplanens bestemmelse 10 nr 5 åpner for tillatelse til tilretteleggingstiltak for utendørs fysisk aktivitet og friluftsliv/idrett for ulike alders- og brukergrupper. I retningslinjene nevnes eksempler; anlegg for ski/skileik, sykkeltraseer og klatreanlegg. Andre tiltak som kan tenkes er f.eks. baderamper for rullestolbrukere. Tiltakene utformes slik at de skal ivareta viktige landskapselementer, natur og verneverdier (tilpasses landskapet, minimale terrenginngrep, reversible inngrep) for eksempel stirydding for terrengsykkel. Disse medlemmer viser til at at det kun er mindre tekniske bygg, maks 50 kvm BYA, som kan tillates i tilknytning til anlegget f.eks. skjul til snøkanon og prepareringsmaskin for ski/akebakke/snøpark. Bygg som ikke er tekniske og i tilknytning til anlegget tillates ikke. For 10 Samme sted, side 23 nederst. 11 Merk at forslaget ikke sier noe om å ta bestemmelsene om aktivitetssoner ut av kommuneplanen, men ettersom bestemmelsene ikke har noe virkeområde dersom sonene tas ut av kartet, så må dette aksepteres som ei grei løsning. 12 Høringsuttalelsen «Kommuneplan for Oslo fritt fram for profitt og forurensning» ( side «Styret i Oslo Senterparti går mot aktivitetssoner i Marka» ( 14 Se 6

7 eksempel tillates ikke tiltak som klubbhus, kiosk, idrettshall, varmestue, kafe, tribuner, båtopplagsplasser, naust, flombelysning, inngjerding, nye golfbaner og nye slalåmbakker uten å gjennomgå en full reguleringsprosess. Tiltakene skal være allment tilgjengelig og tilgjengelighet til omkringliggende områder skal sikres. Inngjerdinger tillates ikke. Disse medlemmer presiserer at tiltakene er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og skal avklares etter markaloven. Søknadsprosessen er styrket gjennom at relevante interesseorganisasjoner skal høres gjennom nabovarsel i tillegg til naboer og direkte berørte. Det er nokså lite som er nytt her fra byrådets forslag. Det er noen flere eksempler på hva som kan tillates og en del klargjøringer av hva som ikke kan tillates uten full reguleringsprosess. Hva uttrykket «avklares etter markaloven» innebærer er uklart. Det er ikke sagt noe om partia vil fremme konkrete forslag til endringer av bestemmelser og retningslinjer i planen. For eksempel sier byrådets forslag til bestemmelser bare at «relevante interesseorganisasjoner skal høres», ingenting om «naboer og direkte berørte». Ettersom «naboer» knyttes til begrepet «nabovarsel», må vel dette antakelig begrenses til strengt geografiske grupper. Byrådssekretær Marit Kristine Vea (V) har svart Naturvernforbundet på en del spørsmål. Byrådssekretær Maria Göthner (H) har bekrefta at Høyre og byrådet står bak svara Er det virkelig slik dere sa, at det bare er små og reversible inngrep som skal aksepteres i aktivitetssonene? - Ja, det er kun mindre tiltak og de skal være reversible. Større inngrep vil fortsatt kreve reguleringsplan, slik det er i dag. Linderudkollen er et eksempel på et tiltak som IKKE ville blitt godkjent i en aktivitetssone, uten reguleringsplan i henhold til Markaloven. 2. Hvordan stemmer dette overens med kollega Folke Fredriksens utsagn om twintip og andre moderne aktiviteter, som antakeligvis krever betydelige inngrep? - Betydelige inngrep vil kreve reguleringsplan og faller ikke innenfor det som foreslås med aktivitetssone. Alpinannlegg vil kreve reguleringsplan, og ville ikke blitt godkjent med forenklet behandling i en aktivitetssone. (For ordens skyld, Bård Folke Fredriksen har lest og stilt seg bak dette svaret). 3. Kan dere bekrefte det dere sa, om at egentlig er aktivitetssonene overflødige, og at man kan oppnå det samme etter Markaloven? - Vi mener ikke at aktivitetsonene er overflødige, men de åpner ikke for flere eller større tiltak enn Markaloven. Markaloven ligger fast og i marka er det byggeforbud. Det endrer seg ikke med aktivitetssonene. I Markaloven er det kun en liten åpning for bygging, men da må det reguleres og planen må godkjennes av departementet og være i tråd med Markalovens formål. Dette endres ikke med aktivitetssoner. Det eneste aktivitetssonene endrer er at noen små og reversible tilpasninger kan realiseres uten reguleringsplan, men gjennom byggesak. Byggesaken må fortsatt godkjennes av departementet og må være i tråd med formålene i Markaloven. Dette gjør at vi kan redusere saksbehandlingstid med flere år for de aller minste tiltakene. Intensjonen med aktivitetssoner er å gjøre marka mer tilgjengelig for flere. Ved å angi hvor vi ønsker aktivitet, i randsonen av marka, rundt de store inngangsportene, bidrar vi også til å skjerme mer sårbare deler av marka. Vårt mål 15 Det refereres her fra e-post-vekslinger som etter det jeg veit foreløpig ikke finnes på nettet. 7

8 er blant annet å trekke flere unge ut i marka, og kanskje kan sykling i en tilrettelagt sti i den bynære delen av marka, være mer interessant enn den uberørte naturen. 4. Dersom det er «byråkratiet» dere frykter og ønsker å eliminere, hvordan er det tenkt at alle de uorganiserte brukerne av arealene skal få si sin mening om tilretteleggings grad og omfang? - Det er byggeforbud i marka, og alt av større inngrep må ha reguleringsplan. Som i andre alle byggesaker vil det være krav om høring og klageadgang, også i aktivitetssonene. Byrådet har også foreslått at kretsen som skal høres er utvidet, slik at alle parter vil blir hørt. 5. Hvorfor har man beholdt sonene på Hestejordene og på nordøstsiden av Grefsenkleiva, som er spesielt framhevet fra mange som spesielt viktige å ta vare på, og som også er registrert som viktige naturtyper og eventyrskog? - Det vil ikke være aktuelt å gi byggetillatelse der det er natur av verneverdi, eventyrskog etc. Dette er tydelig presisert i bestemmelsene. Tilpasningene må utformes slik at de ivaretar viktige landskapselementer, natur og verneverdier (tilpasses landskapet, minimale terrenginngrep, reversible inngrep). Vi mener aktivitetssonene er en klar oppfølging og helt i tråd med bystyrevedtaket fra Med aktivitetssonene ønsker vi å bidra til at flere kommer seg ut i marka. Det er ikke en uthuling av Markaloven, det er en stadfesting av det sterke vernet Marka har hatt, og skal fortsette å ha. Her heter det da at «alle parter vil bli hørt» enda en vri på dette. Samtidig refereres det til høring som ved byggesaker, og da er det i plan- og bygningsloven snakk om direkte naboer og gjenboere. Det sies at det bare er «reversible inngrep» som tillates med forenkla saksbehandling, men dette er et uklart begrep. De fleste inngrep som ikke innbefatter større masseuttak, fyllinger og skjæringer, kan vel ses på som reversible på et eller annet vis (naturen slår tilbake). Vil byrådspartia endre på teksten i retningslinjene, der «ski/skileik, ballfelt, sykkeltraseer og klatreanlegg» er eksemplene på aktivitetssoneanlegg? Arbeiderpartiet Byrådslederkandidat Raymond Johansen har skrevet et avisinnlegg om aktivitetssonene. 16 Her sier han blant annet: La meg være klar og tydelig: Arbeiderpartiet støtter ikke etablering av aktivitetssonen som er foreslått av byrådet. ( ) Det er spørsmålet om aktivitetssoner som nå har satt Østmarka på dagsordenen. Arbeiderpartiet kommer ikke til å stemme for den sonen som er foreslått og tegnet inn på kartet til den nye kommuneplanen. Her er det interessant å se at Johansen veksler mellom å omtale sonene i entall og flertall og det er uklart hva han refererer til. Nå vil nok de fleste variere med om vi bruker entall eller flertall om heile beltet av aktivitetssoner. Men her er det litt spesielt: Johansen skriver «den sonen som er foreslått og tegnet inn». For det første kommer dette som en direkte fortsettelse av ei setning om Østmarka. Er det bare sonen(e) i Østmarka Arbeiderpartiet vil stemme mot? Dessuten presiserer Johansen 16 «Ingen skal få ødelegge Marka!», Dagbladet 25. august 2015, ( 8

9 begge ganger at det er byrådets konkrete forslag (og avgrensing) partiet er mot. Betyr dette at Arbeiderpartiet tenker på å lansere sitt eget kart over aktivitetssoner? Dette vil jo være interessant, men ikke særlig demokratisk om det framlegges bare uker før bystyret skal behandle planen. Det gjenstår derfor å spørre om Arbeiderpartiet vil støtte forslaget fra SV og MDG om å ta aktivitetssonene ut av kommuneplanen og eventuelt komme tilbake til saken seinere. Foreløpig konklusjon Det er fortsatt uklart hva som ligger i byrådspartias aktivitetssoner og hvilke saksbehandlingsregler de går inn for, og det er noe uklart hva Arbeiderpartiet egentlig er imot. Videre er det uklart hvordan disse partia kommer til å la sine reviderte uttrykk komme til uttrykk: Vil Arbeiderpartiet stemme for å ta sonene ut av kommuneplanen (inntil videre)? Vil Høyre og Venstre (og KrF) gjøre tekstlige endringer i planen (og i så fall hvilke), eller vil de nøye seg med presiseringer gjennom merknader i finanskomiteens innstilling? Jeg er usikker på hvilken juridisk kraft merknader i innstillinger har. Jeg antar det er litt som «lovens forarbeider» i jussen ellers, dvs. at en kan gå til flertallsmerknadene for å se nærmere hva de som vedtok planen mente. Sånn sett er merknader bedre enn ingenting. På den andre sida er det slik at det vi har opplevd de siste ukene, er at (mange) politikere endrer oppfatning relativt fort. Da er det vel lite sannsynlig at en merknad varer i all evighet dens verdi svekkes nok med tida. Og nye politikere kommer inn Jeg antar også at når det kommuneplanen sier om Marka, skal til godkjenning i departementet (slim Markaloven krever), så er det de juridiske delene som vil bli godkjent eller ikke. 9