Innholdsfortegnelse INNLEDNING

Transkript

1

2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV STATUS PR. VÅRSEMESTERET Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Utviklingsarbeid OVERORDNEDE MÅL Digital kompetanse: en grunnleggende ferdighet Pedagogiske gevinster ved bruk av IKT Administrativ IKT-bruk i skolene PRIORITERTE STRATEGISKE MÅL OG TILTAK Infrastruktur Tilgjengelighet til datautstyr og digitale læringsressurser Kostnadseffektive programvareløsninger Etablering og drift av nødvendige datasystemer og -løsninger Videokonferanse Miljø, trivsel og helse Kompetanseutvikling Lærernes IKT-kompetanse Elevenes generelle IKT-kompetanse Kompetanse knyttet til bruk av internett Classfronter Kompetanseheving for de systemansvarlige Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Oversikt over gode ressurser Classfronter Utviklingsarbeid Tilrettelegging for en satsning på bærbar PC til alle elever Videre satsning på bruk av Classfronter OVERSIKT OVER MÅL OG TILTAK Overordnede mål Strategiske mål og tiltak

4 2

5 Innledning I 1996 ble det utarbeidet en IT-strategi for de videregående skolene i Oppland. I 2000 ble denne erstattet av en IKT-strategi for perioden I 2004 oppnevnte fylkesopplæringssjefen følgende arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til ny IKT-strategi for videregående opplæring i fylket: Synnøve Tollefsrud, teamleder hos fylkesopplæringssjefen (leder) Torbjørn Ljones, rektor ved Lillehammer vgs Tor Olav Steinsvoll, lærer ved Nord-Gudbrandsdal vgs Andreas Petersen, elev ved Mesna vgs Geir Øye, regional systemansvarlig for Lillehammer-regionen Helge Rabbås, IT-koordinator hos fylkesopplæringssjefen (sekretær) Våren 2005 ble den nye IKT-strategien for Oppland fylkeskommune ( konsern IKT-strategi ) ferdigstilt. Arbeidsgruppen finner det naturlig at IKT-strategien for videregående opplæring knyttes til samme planperiode, slik at konsern- og fagenhetsstrategi kommer i takt. Viktige styringsdokumenter for arbeidsgruppen har vært Kultur for læring (St.meld. nr. 30, ), Dette er Kunnskapsløftet (UFD-Rundskriv F-13/04) og tilhørende utkast til nye læreplaner Program for digital kompetanse fra UFD IKT-strategi og -handlingsplan for Oppland fylkeskommune Arbeidsgruppen har mottatt mange innspill fra skolene underveis, blant annet i forbindelse med skoleledersamlingen på Hafjell i november Program for digital kompetanse opererer med fire satsningsområder, - Infrastruktur - Kompetanseutvikling - Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer - Forskning og utvikling Arbeidsgruppen finner at dette er en hensiktsmessig måte å gruppere utfordringene knyttet til IKT i opplæringen, og har valgt å benytte disse satsningsområdene som innfallsvinkel i IKTstrategien. Det siste satsningsområdet, Forskning og utvikling, har vi imidlertid valgt å kalle Utviklingsarbeid. Hovedhensikten med IKT-strategien er å identifisere områdene vi bør prioritere i den videre satsningen på IKT i skolene våre. Arbeidsgruppen håper at strategidokumentet også kan bidra til å øke bevisstheten om utfordringene vi står overfor på dette området. Arbeidsgruppen har hatt tre møter, og har i tillegg utvekslet synspunkter via e-post og telefon. Tor Olav Steinsvoll har deltatt på møtene via videokonferanse fra Otta. Arbeidsgruppens innstilling ble levert Innstillingen ble sendt ut på høring til de videregående skolene, OPUS ene, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Elevombudet og Fagenhet IKT våren 2005, og mange av innspillene fra disse instansene er innarbeidet i den endelige IKT-strategien. Strategien ble behandlet i fylkesutvalget

6 4

7 Sammendrag Denne IKT-strategien gjelder for de videregående skolene i Oppland i planperioden , og erstatter IKT-strategien for En sammenligning av IKT-status i skolene våre i 2000 og 2005 viser en svært positiv utvikling, men det dukker stadig opp nye utfordringer. Strategien er bygd opp rundt de fire satsningsområdene Infrastruktur, Kompetanseutvikling, Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer og Utviklingsarbeid, etter mønster fra Program for digital kompetanse fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Strategien tar utgangspunkt i tre overordnede mål: Sørge for en strukturert utvikling av lærernes og elevenes digitale kompetanse Utnytte alle mulighetene IKT gir for bedre og mer variert undervisning Etablere IKT-løsninger som ytterligere effektiviserer skolenes administrative arbeid Med sikte på å nå de overordnede målene angis en rekke strategiske mål med tilhørende tiltak. Den mest omfattende satsningen i strategien er knyttet til det strategiske målet Innføre bærbar PC som verktøy for elevene. For å nå dette målet kreves det en stor innsats på flere satsningsområder, men bare ved å satse på bærbar PC til elevene kan vi fullt ut nå departementets mål om integrering av IKT i alle fag og digital kompetanse til alle. Den andre store satsningen er knyttet til det strategiske målet Alle elever og ansatte i skolene skal bli aktive brukere av Classfronter. Riktig bruk av den elektroniske læringsplattformen gir mulighet for store gevinster, både i undervisningen og i skolenes interne kommunikasjon. I strategien legges det opp til en helhetlig satsning for å utnytte dette potensialet bedre. IKT-satsningen i skolene hemmes av at mange lærere har mangelfull IKT-kompetanse, og det angis tiltak for å bøte på dette. Det finnes en mengde nyttige elektroniske læringsressurser, men de brukes i altfor liten grad i opplæringen. I strategien angis det tiltak for å gjøre de beste ressursene lett tilgjengelig for lærerne, og for å få lærerne til å dele læringsressursene som de utvikler selv. OpenOffice skal erstatte Microsoft Office, både for å redusere utgiftene og for å imøtekomme myndighetenes oppfordring om å ta i bruk åpen programvare. Alle skolene våre er knyttet sammen i et bredbåndsnett, noe som blant annet gjør det mulig å etablere felles dataløsninger. Strategien anbefaler at det alltid satses på fellesløsninger der dette er hensiktsmessig, etter som dette gir store besparelser og andre gevinster. Det understrekes imidlertid at en god dialog mellom skolene og Fagenhet IKT (sentral IKTavdeling) er nødvendig for å lykkes med slike løsninger. Bruk av videokonferanse åpner for spennende muligheter i opplæringen og gir store besparelser i forbindelse med møtevirksomhet. Strategien angir tiltak med sikte på å utnytte dette potensialet bedre. 5

8 6

9 1. Beskrivelse av status pr. vårsemesteret 2005 I vår forrige IKT-strategi (for ) beskrives status i skolene pr med hensyn til IKT. I dette kapittelet gis en beskrivelse av status i skolene pr. 2004/05, hvor vi til dels synliggjør utviklingen ved å sammenligne med statusrapporten fra Infrastruktur Datanett Elever og ansatte knyttet til skolene er fordelt på to datanett: 1. Fylkesopplæringssjefens medarbeidere og skolenes administrasjon (samt noen av lærerne) er knyttet til Administrasjonsnettet 2. Undervisningsnettet benyttes av elevene og (de fleste) lærerne Internt ved skolene finnes det separate datanett for administrasjonsnettet og undervisningsnettet. Skolene er selv ansvarlig for utbygging og drift av disse nettene. Mange av skolenes nett har blitt oppgradert de siste årene, men en del skoler har fremdeles gamle og dårlige nett. I 2004 ble prosjektet IKT stam- og spredenett gjennomført ved Raufoss vgs. Med utgangspunkt i dette prosjektet utarbeides det våren 2005 en håndbok for skoler som skal oppgradere eller bygge nye datanett. Hensikten med denne håndboka er å bidra til en standardisering av datanettene, samt å sikre framtidsrettede løsninger. Alle skolene (unntatt fagskolen i Gjøvik) ble i løpet av 2004 knyttet til sentraladministrasjonen via svært hurtige linjer (bredbånd på 100 Mbps). Skolenes administrasjons- og undervisningsnett deler disse linjene, og får gjennom dem blant annet rask tilgang til internett via den sentrale internettaksessen (40 Mbps pr. våren 2005, utvides ved behov). Eidsiva Bredbånd har driftsansvaret for disse linjene, og Fagenhet IKT ivaretar oppfølgingen overfor dem dersom det oppstår driftsproblemer. Etableringen av bredbåndslinjene mellom skolene og sentraladministrasjonen utgjør en dramatisk forbedring av infrastrukturen vår. Internett (herunder Classfronter) brukes stadig mer i undervisningen, og takket være den gode internettaksessen har ventetiden blitt mye kortere enn før. Også bruken av skolenes administrative programmer går langt hurtigere enn tidligere. Bredbåndet åpner dessuten for andre anvendelser, blant annet terminalserverløsninger og høykvalitets videokonferanse uten overføringskostnader. Trådløse nettverk (WLAN) brukes ved en del skoler i tillegg til - til dels i stedet for - tradisjonelt nett basert på kabler. Det forventes at utbredelsen av WLAN vil øke. PC'er og annet datautstyr i skolene I 2004 innhentet fylkesopplæringssjefen tall over datautstyr ved skolene. Anslagene nedenfor er basert på disse tallene. Vi har nå i alt ca elev-pc'er, det vil si at det gjennomsnittlig er snaut 3 elever pr. PC i skolene våre. I 2000 var det drøyt 4 elever/pc. Godt over halvparten av PC'ene er i datarom. Om lag 250 av PC'ene er bærbare. Mange PC'er er plassert ut i klasserom; 9 av de 14 skolene våre har utplassert PC'er i 8 eller flere klasserom. De fleste skolebibliotekene har mange PC'er som elevene fritt kan benytte. 7

10 Tilgang til PC'er i datarom krever ofte at rommet reserveres på forhånd. Dette har vist seg å være en lite fleksibel løsning, og utnyttingsgraden av disse maskinene er til dels dårlig. PC'er som er lettere tilgjengelig - for eksempel i bibliotekene - blir ofte langt mer benyttet. Minst 80 % av lærerne har nå egen PC på arbeidsplassen. I 2000 var andelen rundt 10 %. Rundt 13 % av maskinene i undervisningsnettet benyttes primært som tynne klinter (via terminalserver), de øvrige kjører som selvstendige PC'er. Bruken av terminalserver forventes å øke - denne løsningen innebærer sterkt forenklet drift samtidig som det er mulig å bruke (gamle) PC'er med lav ytelse. De fleste skolene er rimelig godt utstyrt med hjelpemidler som projektorer (i alt ca. 120), skrivere (i alt ca. 320), skannere samt digitale kamera og videokamera. I takt med at IKTbruken øker trengs det imidlertid stadig mer av denne typen utstyr. Seks av våre 14 skoler eier - eller har tilgang til - avansert videokonferanseutstyr. Dette utstyret brukes en del, blant annet til møtevirksomhet, men så langt benyttes det i liten grad til undervisningsformål. I fylkeshuset finnes et velutrustet videokonferanserom. Programvare Når det gjelder kontorprogrammer (tekstbehandling, regneark, presentasjoner) er Microsoft Office nesten enerådende. Enkelte skoler har imidlertid helt eller delvis gått over til OpenOffice, en åpen (gratis) programvare som er sammenlignbart med Microsoft Office, og stadig flere skoler prøver nå ut OpenOffice. For eksempel benytter Hadeland videregående skole, avd. Brandbu og Gran utelukkende OpenOffice i sine undervisningsnett, og ved Nord- Gudbrandsdal brukes nesten bare OpenOffice. De fleste skolene benytter forskjellige former for spesialprogrammer, pedagogisk programvare og digitale ressurser. Valg og anskaffelse av slike verktøy er i liten grad koordinert av fylkesopplæringssjefen. Internettverktøy og e-post Da IKT-strategien for ble skrevet, var begrepet elektronisk læringsplattform helt ukjent i skolene våre. I løpet av skoleåret 2000/01 ble imidlertid skolene kjent med at det fantes internettverktøy for å strukturere pedagogisk IKT-bruk via internett, og fylkesopplæringssjefen ble bedt om å anskaffe et slikt verktøy. Våren 2001 ble den elektroniske læringsplattformen Classfronter gjort tilgjengelig for skolene våre. I dag benyttes Classfronter ved alle skolene, men omfanget og bruksområder varierer sterkt fra skole til skole. Ved enkelte skoler er de fleste lærere og elever Classfronter-brukere, og dette verktøyet benyttes både i undervisningen og som en informasjonstjeneste (intranett). På de fleste skolene er det en del ildsjeler som i stor grad benytter Classfronter, mens deler av lærerkorpset sjelden eller aldri bruker dette verktøyet. Enkelte skoler har ennå ikke kommet skikkelig i gang med å bruke Classfronter. Classfronter-bruken er imidlertid økende: i februar 2004 hadde vi om lag pålogginger daglig, i 2005 hadde vi Høsten 2004 ble Fraværsmodulen i Classfronter gjort tilgjengelig for skolene. Ved hjelp av dette verktøyet kan lærerne føre elevenes fravær, orden og terminkarakter via Classfronter. De fleste skolene har tatt Fraværsmodulen i bruk. 8

11 Alle elever og lærere fikk egen e-postkonto høsten 2004, og de fleste benytter e-postklienten i Classfronter for å lese og skrive e-post. E-postløsningen driftes av Fagenhet IKT. Høsten 2004 opprettet Fagenhet IKT en sentral brukerdatabase (Active Directory; AD ) for alle elever og ansatte i skolene. AD blir oppdatert hver natt ved hjelp av data fra det studieadministrative systemet vårt, Extens. Nye elever og ansatte får automatisk opprettet brukerkonto i Classfronter og e-postkonto, og kontoene til elever og ansatte som slutter blir automatisk fjernet. Ved hjelp av AD kan brukerne benytte ett og samme passord og brukernavn til de fleste IKT-tjenestene i skolene. Fra AD overføres også de nødvendige data til Classfronter/Fraværsmodulen, slik at elever og ansatte automatisk får de nødvendige rettighetene. Webhotell ved Fagenhet IKT er under etablering våren Så snart webhotellet er klart kan skolene legge sine hjemmesider der. Fagenhet IKT tar seg da av teknisk drift og backup, mens skolene selv vedlikeholder og videreutvikler innholdet. Administrativ IKT-bruk i skolene Flere forhold knyttet til administrativ IKT-bruk er allerede nevnt; Classfronter benyttes som informasjonskanal til lærere og elever, Fraværsmodulen i Classfronter brukes til elektronisk føring av fravær, karakterer og orden, e-postløsningen gjør det lettere å kommunisere med lærere/elever og den sentrale brukerdatabasen (AD) bidrar til forenklet administrasjon av databrukere og datasystemer i skolene. I løpet av våren 2005 ble skolene knyttet til sentraladministrasjonens elektroniske dokumentog saksbehandlingssystem, DocuLive. Kommunikasjonen mellom skolene og mellom fylkesopplæringssjefen og skolene har de senere årene ofte vært basert på e-post. Ved hjelp av DocuLive vil skolenes korrespondanse og saksbehandling - både internt i fylkeskommunen og overfor eksterne kontakter - bli langt mer strukturert. I løpet av 2005 blir skolene koblet på sentraladministrasjonens dataløsninger for lønn/personal, økonomi, reiseregninger og elektronisk fakturahåndtering. Biblioteksystemet Mikromarc, som benyttes av de aller fleste skolene, er nå samlet i en felles database slik at skolene har oversikt over hverandres boksamlinger. Samarbeid og gjensidig innsyn er i ferd med å utvikles videre gjennom prosjektet Det sømløse bibliotek i regi av Fylkesbiblioteket. I 2004 etablerte fylket en sikker (kryptert) kommunikasjonsløsning for hjemmekontor, som gjør det mulig å få tilgang til de administrative datasystemene via internett (bl.a. det studieadministrative systemet vårt, Extens, og DocuLive). Dette øker fleksibiliteten for de administrativt ansatte, som nå for eksempel kan utføre mange av sine arbeidsoppgaver hjemmefra. Videokonferanse benyttes stadig oftere i forbindelse med møtevirksomhet, men foreløpig skjer ikke dette i stort omfang. Alt i alt har skolene kommet langt med å ta i bruk IKT i det administrative arbeidet, men det er fortsatt rom for forbedringer. 9

12 1.2 Kompetanseutvikling Lærerne: De aller fleste lærerne har de siste årene hatt egen PC på arbeidsplassen, og dette har trolig bidratt til å heve IKT-kompetansen deres. Vi har ikke foretatt noen helhetlig kartlegging, men det synes klart at det er stor variasjon i lærernes IKT-bruk og -kompetanse. Mange har høy kompetanse, og benytter IKT kreativt i undervisningen sin - mange av disse er også flittige Classfronter-brukere. De fleste lærerne har nok brukbar IKT-kompetanse, men benytter IKT bare i begrenset grad i undervisningen. En del lærere har dårlig kjennskap til IKT, og bruker sjelden eller aldri dataverktøy eller -ressurser. Alle lærerne har de siste årene hatt tilgang til DataPower Learning Online - et nettbasert opplæringsprogram for Microsoft Office-programmene (Datakortets pensum) - men det er ikke mange som har benyttet seg av dette. Flere av skolene har imidlertid gitt lærerne opplæring i bruk av Windows og kontorprogrammene. Mange lærere er altså relativt oppegående med hensyn til IKT, men det er også mange som har tungt for å ta i bruk dataverktøy og -ressurser i undervisningen. Fylkesopplæringssjefen har derfor arrangert en del fagspesifikke IKT-kurs de senere årene, med generell veiledning og konkrete eksempler på hvordan IKT med hell kan brukes innenfor bestemte fag. Rundt 200 av lærerne våre - om lag 1/6 av det totale lærerkorpset - har gjennomført det nasjonale etterutdanningstilbudet LærerIKT. Dette kurset fokuserer på praktisk pedagogisk bruk av IKT, og deltakerne leverer sju gruppebesvarelser i form av konkrete IKT-baserte undervisningsopplegg. Flere av skolebibliotekarene tilbyr lærerne kurs i søking på internett og kildekritikk. Dette er viktig basiskunnskap for alle lærere som ønsker å benytte seg av informasjon og læringsressurser på internett, men det er nok fremdeles mange lærere som er lite bevandret på dette området. Elevene: I brukerundersøkelsen vår fra 2001/02 angir om lag 15 % av elevene de har for lav IKT-kompetanse med tanke på databruken i undervisningen. Kompetansesvikten skyldes nok til dels mangelfull IKT-opplæring i grunnskolen. Trolig er kompetansen noe bedre nå, etter som PC-bruken blant de unge generelt har økt mye de siste årene. Det er således grunn til å anta at de aller fleste elevene i dag har en bra generell IKT-kompetanse. Mye tyder på at jentene ligger litt etter guttene på dette feltet men undersøkelser viser at jentene kan mer enn de tror, og at deres IKT-bruk er mer skolerelevant enn guttenes. Også elevene har tilgang til DataPower Learning Online, og ved mange skoler får elevene opplæring i Datakortets moduler ved hjelp av dette internettbaserte kursopplegget, via Classfronter. Elevene ved flere skoler får opplæring i internett og kildekritikk fra skolebibliotekarene, men i likhet med lærerne er det nok mange som kan for lite om dette. 1.3 Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Fylkesopplæringssjefen dekker lisensen for Store Norske leksikon på internett og Atekst (en fulltekst database med alle artikler fra de viktigste norske avisene), slik at alle elever og ansatte via internett har tilgang til disse flotte ressursene. 10

13 Det finnes også en mengde gratis læringsressurser, informasjonskilder oppslagsverk og ordbøker på internett, og en del av disse gjøres tilgjengelig for elevene via lenkesamlinger i Classfronter og på skolenes internettsider. Fremdeles benytter skolene pedagogisk programvare (ofte på CD) i mange fag, men det er en klar tendens at disse CD'ene erstattes av ressurser på internett. Den elektroniske læringsplattformen Classfronter er ikke en læringsressurs i seg selv, men utgjør en svært anvendelig infrastruktur til undervisnings- og informasjonsformål. Flere skoler har kommet godt i gang med å strukturere undervisningen ved hjelp av Classfronter: der legges det ut periodeplaner, undervisningsopplegg og undervisningsressurser (lærestoff, oppgaver, flervalgstester, lenker m.m.) via Classfronter innleveres oppgaver, som rettes elektronisk av læreren og leveres tilbake Classfronters verktøy for digitale mapper (mappevurdering) er i ferd med å bli tatt i bruk en del skoler benytter Classfronter som sitt intranett; der formidles det meste av beskjeder og informasjon til elever og ansatte kalenderfunksjonen i Classfronter brukes til mange formål, blant annet til å gi oversikt over aktiviteter i fagene Classfronter egner seg godt som ramme både for elevaktive arbeidsformer og differensiering, men på dette feltet har skolene foreløpig på langt nær utnyttet potensialet. Innenfor voksenopplæringen benytter OPUS ene Classfronter flittig. Blant annet har Konsentrert allmennfag ( six-pack en ) de to siste årene blitt gjennomført med Classfronter som et bærende element. Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen Elevinspektørene vår 2004 og vår 2005 viser at elevene i videregående opplæring i Oppland bruker IKT litt mer, og lærer litt mer av IKT, enn gjennomsnittseleven i Norge. Andelen elever som svarer at de ikke bruker IKT i noen fag er omtrent uendret fra 2004 til 2005 (drøyt 20 %), men andelen som bruker IKT i de fleste fag er fordoblet (fra 16 til 32 %). 1.4 Utviklingsarbeid Mye av utviklingsarbeidet innenfor pedagogisk IKT-bruk baseres på bruk av Classfronter som plattform. Noen eksempler: Samfunnsøkonomi som nettstøttet undervisning via Classfronter, med bruk av animasjoner, lydfiler m.m. (Nord-Gudbrandsdal vgs, avdeling Otta) Kvalitetsråvarer fra Ottadal, nettstøttet undervisning via Classfronter (Nord-Gudbrandsdal vgs, avdeling Klones) Utvikling av Konsentrert allmennfag (voksenopplæring) via Classfronter har pågått i to år, og dette arbeidet vil trolig fortsette Ved Dokka og Lena vgs gjennomføres det i skoleåret 2004/05 forsøk i noen klasser med bærbar PC til alle elevene, og å tilpasse undervisningen slik at potensialet til dette verktøyet blir utnyttet. Andre skoler vurderer å starte lignende forsøk - i større eller mindre målestokk - fra høsten Fylkesopplæringssjefen jobber våren 2005 med å utrede flere forhold med tanke på en bred satsning på bærbare PC'er, blant annet finansieringsløsninger, besparelser for elevene og aktuelle elektroniske læringsressurser. 11

14 Nord-Gudbrandsdal og Hadeland vgs deltar i det nasjonale utviklingsprosjektet Lærende nettverk ( Dette er et initiativ for å etablere nettverk som et virkemiddel for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Samarbeid i nettverk skal stimulere skoler - både grunnskoler og videregående - og lærerutdanningsmiljøer til å drive IKT-basert utviklingsarbeid og støtte deres arbeid ved at de kan dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer fra pedagogisk bruk av IKT. Lillehammer og Vinstra vgs er blant forsøksskolene for parabel, et nasjonalt realfagsprosjekt i regi av Høgskolen i Agder. Prosjektet utvikler internettbaserte læremidler i matematikk (1/2/3MX) og fysikk (2/3FY). Skolebibliotekene er involvert i prosjektet Det sømløse bibliotek, som er initiert av Fylkesbiblioteket i Oppland. I forbindelse med dette prosjektet utvikles det blant annet en felles søkeportal som gjør det mulig å søke etter litteratur i alle fylkets bibliotek samtidig, og å søke etter informasjon i en mengde internettressurser samtidig. Fagenhet IKT har utviklet og etablert flere felles IKT-løsninger for skolene, blant annet: AD (Active Directory), sentral brukerdatabase for administrasjon av blant annet brukernavn/passord og e-postkontoer. Denne løsningen planlegges utviklet videre, og vil langt på vei dekke målene for utdanningssektoren i det nasjonale FEIDE-prosjektet (Felles Elektronisk IDEntitet), nemlig å etablere sikker identifikasjon av brukere av nettjenester og tildeling av rettigheter til systemene ved hjelp av ett unikt brukernavn pr. person Sentral terminalserver, som innebærer sterkt forenklet drift samtidig som det er mulig å bruke (gamle) PC'er med lav ytelse. 6 skoler er knyttet til denne løsningen pr. våren 2005, og flere skoler vurderer å knytte seg til løsningen. Det kan bli aktuelt å videreutvikle løsningen slik at elevene kan logge seg på terminalserveren hjemmefra (via internett), og dermed få tilgang til alle programmene og filene som finnes der Sentral kjøring av Mikromarc (administrativt system for skolebibliotekene) Brannmur/proxy-løsning Viruskontroll 12

15 2. Overordnede mål 2.1 Digital kompetanse: en grunnleggende ferdighet I Kunnskapsløftet (UFD 2004) løftes det å kunne bruke digitale verktøy fram som én av de fem mest sentrale grunnleggende ferdighetene Dette innebærer at utvikling av elevenes digitale kompetanse for første gang fremheves som et selvstendig mål i departementets overordnede styringsdokument. Og når dette målet nevnes som én av fem grunnleggende ferdigheter, må det bety at departementet legger stor vekt på det. I Program for digital kompetanse fra UFD understrekes det også at vi må hindre digitale skiller, med andre ord er det et viktig mål å sikre at alle elever gis anledning til å utvikle sin digitale kompetanse. Satsningen på utvikling av digital kompetanse må omfatte både elevene i skolene og voksenopplæringen. For at skolen skal kunne utvikle elevenes digitale kompetanse, er det imidlertid en nødvendig forutsetning at også lærerne er digitalt kompetente. Overordnet mål 1: Sørge for en strukturert utvikling av lærernes og elevenes digitale kompetanse 2.2 Pedagogiske gevinster ved bruk av IKT Selv om vi har satset mye på IKT i skolene våre, har vi på langt nær klart å utnytte potensialet i pedagogisk bruk av IKT. Samtidig skjerpes kravene fra UFD om å integrere IKT i undervisningen i alle fag. Det er godt dokumentert gjennom forskning at hensiktsmessig bruk av IKT kan gi betydelige pedagogiske gevinster, noe også våre egne erfaringer bekrefter. I evalueringen av de mange og omfattende forsøkene med pedagogisk IKT-bruk i det nasjonale PILOT-prosjektet ( , vises det til en mengde positive effekter, blant annet større faglig framgang, bedre differensiering samt mer selvstendige og varierte arbeidsformer: 52 % av elevene mener de har økt sine faglige prestasjoner, og 83 % av lærerne er enige i at de faglige prestasjonene har blitt bedre Over halvparten av lærerne mener at IKT kan forsterke elevenes kritiske tenkning Halvparten av elevene mener at bruk av datamaskiner medfører at de får oppgaver som passer bedre i forhold til det de kan Læreren har i større grad blitt en veileder, kritisk dialogpartner og leder med faglig ansvar, framfor bare å være en kunnskapsformidler Læringsplattformer og fagspesifikk programvare blir i større grad tatt i bruk. Dette har ført til mer variasjon i det pedagogiske opplegget og større grad av tilpasset opplæring Nye arbeidsmåter fører til at elevene tar mer ansvar og arbeider mer selvstendig, og lærerne får derfor frigjort tid til tettere oppfølging av enkeltelever Hvor mye gutter og jenter bruker datamaskinen utjevnes etter som jentene får rom til å forfølge sine interesser med å bruke teknologien 63 % av lærerne mener at IKT har vært en verdifull støtte i å løse pedagogiske problemer 65 % av lærerne mener IKT har vært en verdifull støtte i å løse problemer av organisatorisk art Lærerne har blitt mer positiv til utviklingsarbeid og omorganisering i egen skole 13

16 I både Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse understrekes det at bruken av IKT skal integreres i alt skolearbeid. En konkret anvendelse som vies stor oppmerksomhet er bruk av digitale mapper som arbeidsform og som utgangspunkt for vurdering - Innen 2008 skal digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen, heter det i Program for digital kompetanse. Både for å høste pedagogiske gevinster og for å tilfredsstille kravene fra UFD må vi intensivere arbeidet med å integrere varierte former for IKT-verktøy og -ressurser i opplæringen. I denne forbindelse må vi så langt det er mulig finne løsninger som kan benyttes både i den videregående skolen og i voksenopplæringen. Overordnet mål 2: Utnytte alle mulighetene IKT gir for bedre og mer variert opplæring 2.3 Administrativ IKT-bruk i skolene I Kunnskapsløftet understrekes det at det er viktig å utvikle bedre bruk av IKT også i administrasjonen av skolen. Som det framgår av statusbeskrivelsen (kapittel 1.4) har skolene våre kommet ganske langt på dette feltet, men gjennom systematisk bruk og kreative løsninger er det fortsatt potensial for å hente ut betydelige gevinster. Overordnet mål 3: Etablere IKT-løsninger som ytterligere effektiviserer skolenes administrative arbeid 14

17 3. Prioriterte strategiske mål og tiltak 3.1 Infrastruktur Tilgjengelighet til datautstyr og digitale læringsressurser God tilgjengelighet, dvs. anledning til å benytte datautstyr og digitale læringsressurser på skolen og hjemme, er en nødvendig forutsetning for å nå IKT-strategiens overordnede mål. Undersøkelsen ITU Monitor (2003, etter oppdrag fra UFD, viser blant annet at elever som bruker mye tid ved datamaskin anvender IKT til flere formål enn elever som bruker lite tid ved datamaskin, de vurderer sine ferdigheter som bedre og de bruker datamaskiner mer i fagene. Tid ved datamaskinen er en kritisk faktor for å motvirke utviklingen av digitale skiller og for å bidra til utviklingen av digital kompetanse hos både elever og lærere Jo lengre borte PC-utstyret og støttefunksjonene er, jo mindre effektivt blir det utnyttet i skolene. Konklusjon fra EU-prosjektet EMILE, ( Strategisk mål 1: Sikre kontinuerlig tilgang til datautstyr og digitale læringsressurser for alle lærere og elever, på skolen og hjemme Som nevnt legger UFD stor vekt på at alle elever skal utvikle sin digitale kompetanse og at IKT skal integreres i alle fag. For å nå disse målene fullt ut må elever og lærere ha tilgang til datautstyr og internett til enhver tid. Dette kan vi i praksis bare oppnå ved å utstyre alle lærere og elever med bærbare PC'er og utruste skolene med en infrastruktur som gjør det mulig å benytte PC'ene over alt. Vi opplever nå at stadig flere elever tar med sine bærbare PC'er på skolen, og vi risikerer at det etableres et skarpt digitalt skille mellom denne bærbar PC-adelen og de andre elevene. Både i Kunnskapsløftet og i Program for digital kompetanse legges det vekt på at skolene må arbeide for å motvirke digitale skiller. Bare dersom alle elever disponerer bærbar PC, vil alle ha like gode forutsetninger for å utvikle sin digitale kompetanse og å utnytte dette verktøyets muligheter i skolehverdagen. Vi må derfor legge til rette for at bærbar PC kan innføres som verktøy for alle elevene. Dette vil kreve en betydelig innsats fra både fylkesopplæringssjefen og skolene, med tiltak innenfor flere satsningsområder. I kapittel gis det en samlet framstilling av hva som må til for å kunne innføre bærbare elev-pc'er. *** Det finnes et betydelig antall PC'er i skolene. I påvente av en satsning på bærbare PC'er må vi utnytte disse på best mulig måte. Tiltak 1.1: Legge til rette for at PC'ene som finnes i skolene utnyttes best mulig 15

18 Dagens løsning, hvor de fleste PC'ene er plassert i egne datarom, gir liten fleksibilitet. Til enkelte undervisningsformål vil det nok alltid trenges dedikerte PC-rom, men med tanke på den daglige undervisningen er det viktig at elevene har lett tilgang til datamaskiner uten at datarom må bestilles på forhånd. Ved å flytte deler av PC'ene fra datarom til bibliotek og/eller til PC-oaser i andre fellesområder vil det bli lettere for elevene å bruke IKT når behovet oppstår. En positiv bieffekt av å flytte PC'er ut av datarommene er at disse rommene da frigjøres til andre formål. Det kan også være formålstjenlig å gi lettere tilgang til datarom uten oppsyn, og å forlenge åpningstiden for skolenes elev-pc'er. Et problem i denne sammenhengen er faren for tyverier. I skoler som benytter terminalserver reduseres denne faren, etter som tynne klienter og eldre datamaskiner er lite interessante som tyveriobjekter. Den enkelte skole må vurdere hvordan elev-pc'ene kan utnyttes bedre i det daglige arbeidet, og sette i gang hensiktsmessige tiltak. *** Vi nærmer oss full dekning av lærer-pc'er, men fortsatt er det en del lærere som ikke har egen PC på arbeidsplassen. Målet vårt må være at alle lærere har PC - dette er blant annet en nødvendig forutsetning for å kunne integrere IKT i alle fag. Tradisjonelt er det allmennfaglærerne som har ledet an i IKT-bruken, men også i de fleste yrkesfagene kan IKT bidra med nyttige verktøy. Vi må heller ikke glemme at alle elevers digitale kompetanse skal utvikles. Tiltak 1.2: Alle lærere må få sin egen PC Selv om enkelte skoler bevisst har satset på bærbare PC'er til lærerne, har flertallet av dem i dag stasjonære PC'er eller tynne klienter. Svært mye tyder på at vi innen få år vil satse på bærbare PC'er til elevene (jfr. kapittel 3.4.1), og dette vil gjøre det nødvendig å utruste også lærerne med bærbare PC'er. Lærerne må være fortrolige med det verktøyet elevene bruker, og dessuten vil de ha behov for fleksibiliteten en bærbar maskin gir. Når skolene heretter bytter ut lærer-pc'er eller anskaffer nye, er det derfor viktig at de satser på bærbare maskiner Kostnadseffektive programvareløsninger Det er kostbart å anskaffe programvare, og det krever store ressurser å etablere og vedlikeholde gode programvareløsninger som dekker skolenes behov Strategisk mål 2: Sikre gode og kostnadseffektive løsninger for programvare De såkalte kontorprogrammene (tekstbehandling, regneark, presentasjoner) utgjør ryggraden i mye av IKT-bruken i skolene. I dag benytter de fleste skolene Microsoft Office, som er en relativt kostbar programpakke - samlet bruker skolene våre trolig mellom en halv og én million kroner hvert år på Microsoft Office-lisenser. Den åpne (gratis) programvaren OpenOffice er fullt på høyde med Microsoft Office på de fleste områdene. Erfaringene fra de av skolene våre som har brukt OpenOffice i stor 16

19 målestokk viser at denne programpakken er mer enn god nok til å dekke skolenes behov. Dette bekreftes også i Statskonsult-rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux. Bruk av åpen programvare på fire norske skoler ( OpenOffice inngår i Skolelinux-pakken, og i rapportens konklusjon heter det blant annet: Skolelinux er et godt produkt for skoler, og tilfredsstiller i all hovedsak skolenes behov. Det er rimelig, stabilt og kan brukes sammen med ulike læringsplattformer og læringsportaler. Skolene som har valgt Skolelinux er fornøyd med det valget de har gjort, og ville ha gjort det samme hvis de fikk velge på nytt. Etter vår vurdering er Skolelinux velegnet til bruk i skolen. Det bør også nevnes at den nye versjonen av OpenOffice, som slippes høsten 2005, er vesentlig forbedret sammenlignet med versjonen som var utgangspunktet for Statskonsults rapport. Ved å erstatte Microsoft Office med OpenOffice vil vi oppnå store besparelser - ikke minst i forbindelse med den planlagte satsningen på bærbare PC'er til elevene. En del nødvendig programvare fungerer ikke sammen med OpenOffice, og inntil videre kan det derfor være nødvendig å beholde en del maskiner med Microsoft Office i skolene. Skolene våre bruker i dag nesten utelukkende Microsoft Windows som operativsystem. Statskonsult-rapporten nevnt ovenfor konkluderer med at det åpne operativsystemet Linux langt på vei kan erstatte Microsoft Windows. Men en del av programvaren som benyttes i skolen kan bare kjøres i Microsoft Windows, og skolenes kompetanse på Linux er foreløpig mangelfull. Etter hvert kan det bli aktuelt å erstatte Microsoft Windows med Linux, men i første omgang vil det gi langt større besparelser og by på færre problemer å erstatte Microsoft Office med OpenOffice. OpenOffice bør i løpet av de nærmeste årene bli vårt standard kontorprogram, og skolene bør heretter unngå å bruke ressurser på nyanskaffelse eller oppgradering av Microsoft Office-lisenser. Tiltak 2.1: Microsoft Office fases ut, og den åpne programvaren OpenOffice etableres som standard kontorprogram i skolenes undervisningsnett Fylkesopplæringssjefen må, i samarbeid med Fagenhet IKT og skolene, legge til rette for en overgang til OpenOffice. *** I tillegg til kontorprogrammene benytter skolene flere former for programvare til undervisnings- og administrasjonsformål. Innkjøp av slik programvare har så langt i liten grad blitt koordinert. Tiltak 2.2: Innkjøp av programvare koordineres av fylkesopplæringssjefen når dette er hensiktsmessig Ved å koordinere anskaffelser av pedagogisk programvare og redskapsprogrammer kan vi oppnå 17

20 at vi lettere finner fram til de beste programmene at skolene benytter de samme programmene (medfører blant annet enklere opplæring) at vi kan forhandle fram bedre priser at det blir mulig å etablere felles superbrukere og/eller brukerstøtte Når skolene har konkrete behov for programvare, bør disse meldes inn til fylkesopplæringssjefens IT-koordinator, som vil vurdere om det er hensiktsmessig å samordne anskaffelsen for flere skoler Etablering og drift av nødvendige datasystemer og -løsninger Skolenes grunnleggende IKT-behov er i stor grad sammenfallende. Vi har imidlertid ikke vært flinke nok til å samordne etablering og drift av nødvendige datasystemer og -løsninger. Derfor har skolene til dels etablert parallelle - og ofte forskjellige - løsninger for å dekke sine behov. Dette innebærer ofte dårlig utnyttelse av ressursene; etablering av løsninger krever både oppbygging av kompetanse og betydelige investeringer i utstyr og programvare. I tillegg innebærer lokale løsninger at drift av løsningene må foregå lokalt. Forskjellige løsninger ved skolene innebærer også at det er vanskelig for Fagenhet IKT å bistå når skolene trenger hjelp. Strategisk mål 3: Koordinere og effektivisere etablering og drift av nødvendige dataløsninger Felles datasystemer og -løsninger gir mange fordeler. For å finne gode løsninger må skolene, fylkesopplæringssjefen og Fagenhet IKT i fellesskap utforme systemene. Takket være bredbåndsforbindelsen mellom skolene og Fagenhet IKT er det nå mulig å plassere felles servere i fylkeshuset på Lillehammer, slik at blant annet Fagenhet IKTs etablerte terminalserverfarm samt backup-, sikkerhets- og driftssystemer kan benyttes. Ved bruk av fellesløsninger kan skolene oppnå reduserte kostnader til både drift og anskaffelse av utstyr og lisenser. Dessuten kan skolenes systemansvarlige avlastes, slik at de kan bruke mer av sin tid til brukerstøtte. En forutsetning for at fellesløsninger skal fungere godt er at alle skolenes behov blir dekket godt nok og at skolene gis anledning til nødvendig lokal tilpasning og administrasjon. Dette bør i de fleste tilfeller la seg gjøre, men det forutsetter en god dialog mellom partene. Det er etablert et kontaktutvalg med representanter fra de systemansvarlige, Fagenhet IKT og fylkesopplæringssjefen. Dette utvalget bør ha en sentral rolle når nye fellesløsninger skal etableres. Skolenes datasystemer og -nettverk består av en mengde forskjellige komponenter. Ved å standardisere de mest sentrale komponentene blir det lettere å få systemene til fungere godt, og det blir lettere for Fagenhet IKT å yte bistand når skolene trenger det. Tiltak 3.1: Satse på felles dataløsninger for alle skolene når dette er hensiktsmessig, og standardisere komponenter og systemløsninger så langt det lar seg gjøre Våren 2005 ble det utarbeidet et første utkast til en håndbok for standardisering av nettverk og komponenter, basert på erfaringene fra prosjektet IKT stam- og spredenett. 18

21 3.1.4 Videokonferanse Videokonferanse er et kraftig verktøy, som har mange anvendelsesområder innenfor både undervisning og administrasjon. Men potensialet for bruk av videokonferanse er på langt nær utnyttet. Strategisk mål 4: Alle skolene skal ha utstyr for videokonferanse Skolene og fylkesopplæringssjefen benytter stadig oftere videokonferanse til møtevirksomhet. Dette innebærer store besparelser med hensyn til både reisetid og reisekostnader. I mange tilfeller fungerer videokonferanse like godt som fysiske møter, og dette verktøyet bør brukes mye mer. I forbindelse med desentraliserte høgskolestudier benytter OPUS ene videokonferanse i noen grad. For øvrig brukes videokonferanse lite til undervisningsformål ved de seks skolene våre (av 14) som har videokonferanseutstyr. Videokonferanse kan imidlertid benyttes til mange formål i opplæringen. Teknologien kan blant annet gjøre det mulig å tilby smale fag ved små skoler, med Classfronter som en supplerende kommunikasjons- og læringsplattform. Videokonferanse kan også åpne for nye muligheter i forbindelse med andre former for faglig samarbeid mellom skolene og i forbindelse med voksenopplæringen. Tradisjonelt videokonferanseutstyr er fremdeles svært kostbart. Ved å kjøre videokonferanse på IP ( Internet Protocol, dvs. via bredbåndslinjene våre) er det imidlertid mulig å benytte rimelige løsninger basert på PC'er. Tradisjonelt kjøres videokonferanse ved hjelp av seks parallelle ISDN-linjer, noe som medfører merkbare telekostnader. Videokonferanse på IP er gratis, samtidig som det er mulig å oppnå bedre lyd- og bildekvalitet. For å sikre videokonferanse på IP med god kvalitet må imidlertid teknologien Quality of Sevice (QoS) implementeres ved skolene. Fagenhet IKT er i ferd med å gjøre dette, men det tar tid og koster penger. Tiltak 4.1: Etablere en teknisk løsning for videokonferanse via bredbåndsnettet vårt For at skolene skal kunne ta i bruk videokonferanse i større omfang må flere - helst alle - skolesteder anskaffe videokonferanseutstyr med lav brukerterskel. Trolig vil de fleste skolene klare seg med relativt enkelt utstyr, som ikke nødvendigvis er svært kostbart. Det er behov for å skaffe en oversikt over hvilke typer videokonferanseutstyr som dekker skolenes behov til en overkommelig pris. Dette arbeidet bør utføres av fylkesopplæringssjefen og Fagenhet IKT. Tiltak 4.2: Utrede hvordan skolene kan anskaffe rimelig men godt utstyr for videokonferanse For å kunne skaffe videokonferanseutstyr til alle skolene i løpet av planperioden er vi avhengig av å finne utstyrsløsninger til overkommelige kostnader. 19

22 3.1.5 Miljø, trivsel og helse Arbeid foran PC og det fysiske miljøet rundt datamaskiner kan være negativt for helse og trivsel. Strategisk mål 5: Øke bevisstheten i skolene om negative miljøfaktorer knyttet til IKT-bruk, og minimalisere eventuelle skadevirkninger Dagens datarom har et lite trivelig arbeidsmiljø: stasjonære maskiner (spesielt de eldre) og gammeldagse skjermer (CRT) avgir sammen mye støy og varme. CRT-skjermene avgir også mye stråling. Bærbare PC'er gir fra seg mye mindre støy og varme, og flatskjermene (LCD) deres avgir lite stråling. En overgang til bærbare PC'er vil således gi et mye bedre arbeidsmiljø. Stadig flere rammes av belastningsskader som følge av langvarig arbeid foran PC. Vond skulder/nakke og musearm er blant de vanligste lidelsene. God ergonomi og varierte arbeidsmåter og -stillinger kan forbygge denne type lidelser. Dersom bærbar PC tas i bruk i stort omfang, må skolene legge opp til best mulig ergonomi på elevenes arbeidsplasser. I likhet med hva man gjør i yrkeslivet bør skolene satse på bevisstgjøring av elever og lærere samt opplæring i praktisk ergonomi som forebyggende tiltak. For å unngå unødig bruk av mus kan skolene lære elever og lærere å benytte tastene i stedet; mange operasjoner kan utføres raskere ved hjelp av tastene, samtidig som faren for å få musearm reduseres. Tiltak 5.1: Skolene må sørge for best mulig ergonomi ved IKT-bruk, og øke lærernes og elevenes kompetanse på praktisk ergonomi Ved bruk av trådløse nettverk er det mulig å utnytte fleksibiliteten med bærbare PC'er fullt ut. Fra enkelte hold hevdes det imidlertid at stråling fra trådløse nettverk over lengre tid kan medføre helsefare. Inntil vi med sikkerhet vet at elever og ansatte ikke utsettes for helsefare, bør trådløst nettverk derfor brukes med forsiktighet i skolene. Tiltak 5.2: Trådløse nettverk må brukes med forsiktighet i skolene inntil det kan slås fast at strålingen fra dem er harmløs I praksis innebærer dette at slike nettverk for eksempel ikke bør dekke hele skolen og at man bør benytter basestasjoner (sendere) og nettverkskort som minimaliserer strålingen. Nettilkobling ved hjelp av kabel bør benyttes der dette er praktisk/økonomisk mulig. 20

23 3.2 Kompetanseutvikling I dette kapittelet legges det blant annet opp til at det skal defineres minstemål med hensyn til IKT-kunnskap hos både lærere og elever. Det er viktig at både lærere og elever er representert når disse kompetansekravene skal defineres Lærernes IKT-kompetanse En god del lærere har svak generell IKT-kompetanse, og mange trenger å lære mer om praktisk bruk av IKT i undervisningen. Strategisk mål 6: Sørge for at alle lærere oppfyller et minstemål med hensyn til generell og fagspesifikk IKT-kompetanse Fylkesopplæringssjefen og skolene har i mange år prøvd å få alle lærerne opp på et akseptabelt nivå med hensyn til generell IKT-kompetanse. Det at de aller fleste lærerne i løpet de siste årene har fått egen PC på arbeidsplassen har nok bidratt til en betydelig generell heving av kompetansen. Likevel er det fremdeles en god del lærere som ikke behersker IKT godt nok til at de kan bidra konstruktivt i en skolehverdag hvor IKT skal være integrert i alle fag. Mange av lærerne våre er godt oppe i årene, og dette kan være noe av årsaken til manglende evne og/eller vilje til å lære seg å bruke den nye teknologien. Samtidig finner vi imidlertid mange av de ivrigste og mest kreative IKT-brukerne nettopp blant de eldste lærerne - alder er altså ikke nødvendigvis noe hinder. Lærerne har fått mange tilbud om generelle datakurs, både fra fylkesopplæringssjefen, Fagenhet IKT/OPUS og egen skole. Tilbudene har imidlertid vært basert på frivillighet, og dessverre har det vist seg at mange av dem som har mest behov for kursene har latt være å delta. For å få løftet de svakeste lærernes IKT-kompetanse, er vi nok nødt til å jobbe mer strukturert og målrettet. Vi bør definere et minstemål av generell datakunnskap, og sette som krav at alle lærere oppfyller dette. Det vil neppe være realistisk å bringe alle lærerne opp på Datakortets nivå. Det kunne imidlertid være en mulighet å la minstemålet ta utgangspunkt i eborger, som er en slags light-versjon av Datakortet: Datamaskinens basisverktøy - skrivebordet, filer og mapper Tekstbehandling og utskrift Grunnleggende Internett og e-post - hvordan finne informasjon på Internett - kjøp av varer og tjenester, samt bruk av tjenester på Internett - litt om sikkerhet ved bruk av internettjenester Men vi bør nok komplettere dette pensumet litt; for eksempel bør nok alle lærere i tillegg ha grunnleggende kjennskap til regneark og prestasjonsverktøy, og avhengig av lærerens fagområde(r) vil det kunne være naturlig å føye til - eller å gå litt mer i dybden på - enkelte tema. Dernest bør alle lærernes kompetanse kartlegges, og det utarbeides individuelle opplæringsplaner til lærere som ikke oppfyller minstemålet. Opplæringens form kan med 21

24 fordel avtales med den enkelte lærer, og kan for eksempel inneholde elementer som selvstudium, nettbasert opplæring, vanlige kurs og personlig veiledning. Fylkesopplæringssjefen må utarbeide retningslinjer for kompetansekrav, og eventuelt stille verktøy for kompetansekartlegging til rådighet. Skolene må utarbeide opplæringsplaner og sørge for at disse blir gjennomført. Kartlegging bør være utført i løpet av våren 2006, og opplæringstiltak bør tilbys i løpet av høsten Tiltak 6.1: Lærernes generelle IKT-kompetanse kartlegges, og lærerne tilbys kurs og/eller veiledning slik at alle kan oppnå tilstrekkelig kunnskap *** Generell IKT-kompetanse er imidlertid ikke nok for å kunne utnytte det pedagogiske potensialet til IKT i de enkelte fagene. Vi må derfor intensivere arbeidet med å øke lærernes kunnskap om praktisk fagspesifikk bruk av IKT i undervisningen. Vi har til dels svært gode erfaringer med fagspesifikke datakurs. Når man fokuserer på praktisk anvendelse av IKT-bruk og elektroniske læringsressurser i lærerens eget fag - og viser hvordan teknologien åpner for nye muligheter og varierte arbeidsformer - skapes det ofte entusiasme og nysgjerrighet, selv blant mange skeptikere. Satsningen på denne type kurs/seminar bør bli mer strukturert, og det bør gis tilbud både i regi av fylkesopplæringssjefen og lokalt ved de enkelte skolene. Tiltak 6.2: Lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT i de enkelte fagene heves gjennom fagspesifikke datakurs For å kunne tilby god opplæring i fagspesifikk bruk av IKT trenger vi ressurspersoner som har god kunnskap på feltet, og gjerne en porsjon kreativitet. I noen grad kan vi trekke inn eksterne eksperter, men for gradvis å kunne heve kompetansen i hele lærerkollegiet er vi avhengige av å kunne benytte oss av ressurspersoner blant våre egne lærere. Disse finnes det mange av, men vi har ikke noen god oversikt over dem. Fylkesopplæringssjefen må - med hjelp fra skolene - etablere en slik oversikt i løpet av våren Tiltak 6.3: Kartlegge lærere som har spesielt god kompetanse på IKT-bruk i de enkelte fag, slik at disse kan brukes som ressurspersoner i fylket Elevenes generelle IKT-kompetanse Selv om nye elever i videregående opplæring jevnt over er trygge databrukere, opplever vi fortsatt at en del elever har svak generell IKT-kompetanse når de begynner i videregående opplæring. Disse har problemer med å henge med når IKT i økende grad integreres i opplæringen. Strategisk mål 7: Sikre at alle nye elever hurtig oppnår tilstrekkelig generell IKT-kompetanse 22