IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA"

Transkript

1 IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser

2 1. IKT I GRUNNSKOLEN...3 Innledning INFRASTRUKTUR UTSTYR TYKKE / TYNNE KLIENTER DIGITALE UNDERVISNINGSROM DIGITALE LÆRINGSRESSURSER OPPLÆRINGSPROGRAM SPESIALPEDAGOGISKE LÆRINGSRESSURSER FRI / GRATIS PROGRAMVARE I SKOLEN IT`S LEARNING NETTVETT DIGITAL VURDERING FEIDE (FELLES ELEKTRONISK IDENTIFIKASJON) KOMPETANSEUTVIKLING GRØNN IT INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON HJEMMESIDE ØKONOMI OG INNKJØP

3 1. IKT i grunnskolen Innledning Informasjonsteknologiens plass i skolen skal gjenspeile den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT. Digital kompetanse er et nøkkelbegrepet i nasjonal satsing på IKT i utdanning. Gjennom Kunnskapsløftet og læreplanene defineres bruk av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet sammen med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Bruk av digitale verktøy er også inkludert i kompetansemålene i alle fag og på alle årstrinn. Dette stiller krav til skolenes evne til å anskaffe, planlegge, tilrettelegge, og gjennomføre pedagogiske opplegg som inkluderer digitale verktøy. IKT-satsing må sees i sammenheng med annen skoleutvikling og det er et lederansvar på skolene å følge opp digital satsing. Vennesla kommune må ha rutiner for god og stabil drift med systemer som er fleksible og som støtter skolenes behov. Ansatte i skolen og elever skal ved bruk av IKT kunne utføre sine daglige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Mer full-automatiske prosesser må utvikles og benyttes der de er hensiktsmessige. Forutsetningene for å lykkes er at det er nødvendig utstyr og tilstrekkelig IKT-kompetanse til stede i grunnopplæringen. Vennesla har fokus på et helhetlig læringsløp fra barnehage til grunnskole. Vi ønsker at det skapes en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skoleslagene. Både barnehagene og grunnskolene i Vennesla skal bruke digitale verktøy aktivt i hverdagen for å skape framtidsrettede læringsarenaer. En IKT-plan skal være med på å sikre at alle barn i Vennesla får de samme muligheter og det samme grunnlaget når det gjelder digital kompetanse. Planen skal også være med på å utgjevne digitale ulikheter som i dag finnes mellom våre skoler. Tilstrekkelig og velfungerende infrastruktur, tilpassede og lett tilgjengelige digitale læringsressurser og vurderingsformer, er en forutsetning for en digital hverdag. KS har satt mål for ekommune 2012: 1. I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune 2. I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet 3. I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjenglig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen Med disse målene, og sentralt gitte mål fra Kunnskapsdepartementet slik de fremkommer i læreplanen og veiledere, har Vennesla kommune laget en IKT-strategi for de kommende 4 årene,

4 2. Infrastruktur Vennesla kommune leier fiber til alle skolene, utenom Eikeland og Kvarstein. Kvarstein skole har i dag en trådløs tilkobling. Den fungerer rimelig tilfredstillende, men er ustabil. Eikeland skole har ADSL. Begge skolene har behov for større båndbredde. Nettverket for skolene driftes fra herredshuset. Skolene er avhengig av en infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og stabilitet. Kravene til oppetid og tilgjengelighet er sterkt økende bl.a. i forhold til nasjonale prøver og IKT-basert eksamen. Kabling av skolebygg og oppsett av trådløse nettverk kan ha konsekvenser for hvordan læring og undervisning organiseres i fysiske omgivelser. Standarder er et viktig element i en helhetlig IKT-arkitekturtenkning og med tanke på vedlikehold og kompatibilitet. Fleksibiliteten og tilgjengeligheten blir større med trådløse nettverk, men det har også sine begrensninger. Mange pålogget samtidig gir mindre båndbredde og tregere nett. Kapasiteten er pr i dag bedre med kabling i vegger. Mange er i dag bekymret for om trådløse nettverk er helseskadelige. inger fra Statens strålevern viser at magnetfeltnivåene fra trådløse nettverk ligger langt under grenseverdiene for hva som er helseskadelig, men det anbefales at basestasjonen for trådløse nettverk plasseres i rom man ikke oppholder seg mye i for at eksponeringen av magnetfeltnivåene blir lavest mulig. Alle skoler skal ha fiberoptisk kabel. Gjennomføre IKT-basert eksamen for elever på 10. trinn. Sentralstyrt, standardisert trådløst nett på alle skoler. Undersøke mulighet for at alle skoler kan få bredbånd via fiberkabel. Videreføre eksisterende trådløse nett. Følge anbefaling fra Statens Strålevern i hht plassering av trådløse nettverk. 3. Utstyr I grunnskolen har det vært investert systematisk i IKT over lang tid for å oppnå ønsket tilgang og PC-tetthet. PC-tetthetene varierer i mindre grad mellom skolene, men pr mai 2010 varierer det fra 2,5 til 3,9 elever pr PC (inkl datarom). Noen av elevmaskinene er gamle og vil i løpet av kort tid bli utdatert i forhold til læringsplattform og pedagogiske programvarer. Hva som er optimalt antall PC-er er litt forskjellig for hver enkelt skole. Det kommer an på hvordan skolen er organisert i forhold til utstyr og romkapasitet. Hver skole må investere i det utstyret som trengs for å oppfylle målet med å gi elevene digitale ferdigheter. Erfaring våre skoler har gjort på området viser at for å få til en effektiv undervisning på dette området, er det behov for projektor i alle klasserom. Interaktive tavler er et annet verktøy som gjør det lettere for læreren å integrere IKT-bruk med tavleundervisning for hele klassen. Skolene må lage IKT-reglement som handler om elevenes plikter og rettigheter i forhold til bruk av IKT-utstyr i skolen. IKT-reglementet må tilpasses de ulike trinnene. 4

5 2 elever per PC på ungdomstrinnet i tillegg til datarom. Minimum 5 PC-er i hvert klasserom på barnetrinnet i tillegg til datarom. Alle klasserom har fastmonterte interaktive tavler. Skolene må kartlegge behov for innkjøp av digitalt utstyr og lage en plan for investeringer. Skolene trenger et forutsigbart budsjett for investeringer og vedlikehold. Skolene må ha et IKT-reglement for elever. 3.1 Tykke / tynne klienter Tykke klienter er maskiner hvor det meste av programvaren ligger lokalt på PC en. Tynne klienter er maskiner som kjører lite eller ingen programvare lokalt. Det trengs et operativsystem i bunnen som sørger for at den tynne klienten oppnår kontakt med tjenermaskinen hvor alle programmer kjøres fra. Dagens tynne klienter er noe begrenset i bruk av multimedia og sanntids lyd/bilde. En PC kan operere både selvstendig og oppkoblet mot terminalserver. En slikt oppsett gir ingen begrensninger i bruk av multimedia. Økt bruk av IKT i undervisningen gir også økt behov for flere elevmaskiner Våre elever bruker i dag både tykke og tynne klienter. Tynne klienter bidrar til betydelig forenklet drift og lavere driftskostnad for skolene. Det er mulig å ta i bruk utdaterte PC er som tynne klienter. Dette gir både en økonomisk- og miljømessig gevinst. Kommunen er i gang med å sette opp en egen server for elevnettet og dette må fullføres. Tynne klienter skal bidra til forenklet drift og lavere driftskostnader i skolen. Tynne klienter tas i bruk til elever der det er hensiktsmessig. Systematisk utskifting av gamle PC er til tynne klienter. Gamle PC er brukes som klienter mot terminalserver i resterende levetid. Innkjøp av nye tynne klienter. 3.2 Digitale undervisningsrom I et digitalt undervisningsrom må man kunne visualisere kunnskap, kommunisere ut av klasserommet og ta inn oppdatert kunnskap. Alle skolene har i dag sitt eget datarom hvor det meste av dataundervisningen foregår. De fleste ordinære klasserom har også tilgang til internett. Flere skoler har montert projektorer og interaktive tavler i klasserommene. Bruk av interaktive tavler i klasserommet kan legge til rette for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. Et digitalt undervisningsrom øker muligheten for å kunne drive tilpasset opplæring, for økt motivasjon og læringsutbytte, og for bruk av flere læringsstrategier. 5

6 Et digitalt undervisningsrom må minimum inneholde følgende utstyr: - PC med nødvendig programvare - Interaktiv tavle eller projektor - Fastmonterte høytalere - Tilgang til internett Alle klasserom som brukes til ordinær undervisning skal ha utstyr som klassifisere til digitale undervisningsrom. Skolene må planlegge og prioritere for systematisk oppgradering av klasserom til digitale undervisningsrom. Størst mulig grad av standardisering på digitalt utstyr som investeres. Kommunens IKT-avdeling må involveres i planer og investeringer. 4. Digitale læringsressurser Kompetansemålene i læreplanen tilsier at elevene skal ha tilgang på et variert og fleksibelt tilbud av læringsressurser. Digitale læringsressurser er pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Digitale læringsressurser kan være et verktøy til undervisningsstøtte (for eksempel presentasjonsprogrammer eller regneark) og elementer av innholdsmessig karakter (for eksempel en nettside eller et digitalt kurs). Digitale læringsobjekter er ofte svært fleksible. Det gir blant annet mulighet til å bruke dem om igjen ved senere anledninger og skreddersy dem til å passe et spesifikt undervisningsopplegg. Pedagogiske læringsressurser må treffe den enkeltes behov etter hvilke trinn, fag og tema det er snakk om. Skolene i Vennesla mangler i dag en strategi/plan for anskaffelse og bruk av digitale læringsressurser i undervisningen. Det er viktig at pedagogisk bruk av IKT er satt i system. Bruken av variert og fleksibelt utvalg av digitale læringsressurser skal fremme elevers læring og mulighet for å nå kompetansemålene i fagene. Skoleeier og skole har kompetanse på digitale læringsressurser. IKT-koordinator (skole) og en representant fra hver skole lager en oversikt over pedagogisk programvare som finnes i kommunen og bli enige om en felles programpakke. Ta i bruk digitale læringsressurser i undervisningen og legge vekt på web-baserte løsninger. i kommunen for å kunne ta i bruk Feide-pålogging. 6

7 4.1 Opplæringsprogram Vennesla kommune bruker i dag programvaren LIKT for å få en systematisk og målbar opplæring av elevene i datakunnskap, tekstbehandling, IKT og samfunn, regneark, internett og presentasjonsverktøy. Det finnes i dag nettbaserte og gratis opplæringsprogram som i stor grad kan dekke samme behov. Alle elevene skal gis samme mulighet for opplæring i grunnleggende datakunnskaper og læringsplattform. Lage opplæringsplan for IKT i grunnskolen i Vennesla. (Ansvar - IKT-koordinator.) LIKT fases ut som system for systematisk og målbar opplæring etter hvert som gratis opplæringsprogram kan tas i bruk for å dekke samme behov. 4.2 Spesialpedagogiske læringsressurser Spesialpedagogiske læremidler er læringsressurser som står til rådighet i relevante læringssituasjoner for elever med særskilte opplæringsbehov. PPT i Vennesla må bistå skolene med valg og bruk av spesialpedagogisk programvare. Skolene skal ha tilgang på spesialpedagogiske læringsressurser. Lage veiledningshefte over gode spesialpedagogiske programvarer som kan benyttes spesielt for elever med særskilte opplæringsbehov. (Ansvar - PPT) Skolenes spesialpedagogiske leder må ha kunnskap og kompetanse om spesialpedagogiske programvarer som kan benyttes til elever med ulike behov. 4.3 Fri / gratis programvare i skolen Det finnes i dag en mengde fri programvarer som dekker de fleste formål og som med stor fordel kan benyttes i skolen. De mest kjente er operativsystem, kontorpakker, nettleser, e-post og bildebehandling. Frie programvarer gir større frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare, samtidig som skolene kan redusere kostnadene. Vennesla tilbyr i dag elevene Open Office som et alternativ til Microsoft Office. Det er et godt verktøy til tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Gratis pedagogiske programmer spesielt tilpasset bruk i skolen, blir i dag i økende grad benyttet. Både web-baserte programmer og programmer til nedlasting på maskin. Disse programmene kan i stor grad erstatte lisensbelagte programmer som Vennesla kommune i dag benytter. 7

8 Skolene i Vennesla skal i størst mulig grad benytte seg av frie programvarer. Lage en oversikt over gratis programvarer knyttet til de forskjellige fagene og som er spesielt tilpasset bruk i skolen. (Ansvar systemansvarlig It s Learning) Bruke nettbaserte programvarer. 4.4 It`s Learning It`s Learning er kommunens læringsplattform. Det er et pedagogisk verktøy hvor digitale oppgaver, tester, diskusjoner og samarbeid står sentralt. Det er elevenes digitale mappe, et sted hvor digitalt skolearbeid kan redigeres, oppbevares og utstilles. Det er et kommunikasjonssystem mellom, elev, lærer og foreldre. Det er et administrativt verktøy for føring av fravær, merknader og karakterer. It s learning har eget grensesnitt for de ulike nivåene i grunnskolen Alle skolene i Vennesla har tatt i bruk læringsplattformen, men bruker denne på noe ulikt nivå. Læringsplattformen skal være i bruk på alle trinn i grunnskolen. Lærerne i kommunene har kunnskap om og evne til å utnytte læringsplattformens muligheter. Alle lærere får tilstrekkelig informasjon og opplæring om nye funksjoner i It`s Learning og tar dette i bruk underveis. Alle elever får opplæring i bruken av It`s Learning. Skoleledelsen setter krav til bruk av læringsplattformen. 4.5 Nettvett Digital dømmekraft er en viktig del av den digitale kompetansen. Kritisk vurdering og kritisk bruk av kilder er en forutsetning for god bruk av digitale verktøy. Det må jobbes med trygg, god og sikker bruk, - nettvett! Systematisk satsing fra bunnen av, slik at vi utvikler ett sett gode vaner. Nettvett innebærer temaer som personvern og digital mobbing, og det er viktig å lære elevene å skille mellom fritid/underholdning og utdanning. 8

9 Skolen skal gi elevene digital dømmekraft. Skolene utarbeider og tar i bruk IKT-reglement. Reglementet skal utarbeides i samarbeid med elevene. Bruke undervisningsopplegg om nettvet. Skolen skal bistå elvene med å ivareta sine rettigheter. Skolen skal ha gode rutiner for behandling av personopplysninger 5. Digital vurdering IKT-bruken i grunnskolen må planlegges og styres for å kunne nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging, samt systematisk evaluering. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen og dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. Digital vurdering deles på tre nivåer: Digital vurdering og skoleeier Skoleeiers overordnede strategier og planer for IKT-satsing i grunnskolen. Planene må oppdateres etter hvert som den digitale kompetansen øker i skolen. Skoleeier har en viktig pådriver- og oppfølgingsrolle. Digital vurdering av skolen skolens digitale tilstand Planer på skolenivå og tiltak for å styrke digital kompetanse og realisere mål i Kunnskapsløftet. Vurdering av skolens digitale kompetanse bør innarbeides i annen kvalitetsvurdering av skolen. Digital vurdering av eleven De digitale vurderingsverktøyene som anvendes. Både digital vurdering i fagene og testing av elevenes digitale ferdighet. It s Learning er et verktøy for systematisk lagring av informasjon om læring og underveisvurdering. (Vurdering for læring). Ved bruk av It s Learning som redskap i læreprosessen blir dette også en dokumentasjon på at underveisvurdering er gitt. Digitale mapper kan bli til en spennende "møteplass" som favner både elevers, læreres og foreldres interesser og kan bidra til å styrke forholdet mellom skolen og hjemmet. Det er først når en har tatt i bruk digitale verktøy i arbeids- og læringsprosesser og igjennom testing, at en kan dokumentere faglig progresjon og påvise digitale ferdigheter. IKT-satsingen i Vennesla kommune er satt inn i en helhetlig skoleutviklingssammenheng. Skolene skal bruke It s learning for digital vurdering av elevene. 9

10 Følge opp IKT-strategi for grunnskolene i Vennesla kommune. Skolene må revidere og følge opp egen IKT-plan. Ta i bruk læringsplattformen i vurderingsarbeidet. 6. Feide (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) FEIDE er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifikasjon i utdanningssektoren. FEIDE går ut på at hver bruker i skoleverket, både lærer og elev, får ett brukernavn og passord som kan brukes i hele utdanningssektoren. Dette vil omhandle ressurser som kommunens nettverk, digital læringsplattform, digitale læringsressurser, digital eksamen, nasjonale prøver m.m. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser. Innføring av FEIDE medfører at Vennesla kommune må få på plass et IKT-reglement for skolene og kartlegge alle registre og tjenester som inneholder personinformasjon i skolene. Det må lages rutiner for innlegging og fjerning av personinformasjon. Skoleeier er ansvarlig for å kvalitetssikre personinformasjon. IKT-reglementet skal bla ivareta elevenes personvern, og skal si noe om elevenes plikter, men også gi dem en del rettigheter i forhold til bruk av IKT-utstyr i skolen. Vennesla kommune ønsker å starte arbeidet med implementering av FEIDE høsten 2010, og har som mål å kunne ta det i bruk våren FEIDE skal være innført og fullt operativt ved skolestart våren Oppstart av prosjekt med innføring av FEIDE høsten Prosjektet vil involvere skole og IT-avdelingen. (Ansvar Oppvekstseksjonen og IKT-avd.) Utarbeide felles IKT-reglement gjeldende for alle elever i grunnskolen. 7. Kompetanseutvikling Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. For å lykkes med at elever skal kunne bruke digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. For å nå læringsmålene i grunnopplæringen, og målene om den digitalt kompetente skolen, må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig, systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. Skoleledere har en avgjørende rolle når det gjelder organisasjonsutvikling og implementering av IKT i skolen. God planlegging, inkludering av de ansatte og avsatt tid til kompetanseutviklingstiltak i fellesskap er viktige tiltak. Kunnskapsløftet setter krav til lærere om at de skal kunne bruke digitale verktøy i undervisningen. Det er nødvendig at lærerne har en grunnleggende dataferdighet, samt at de må videreutvikle egen digitale kompetanse for å styrke den digitale undervisningsformen. Det vil være ulike behov for IKT-kompetanse ut fra hvilke trinn og fag det undervises i. IKT i skolen har bare verdi dersom læreren vet hvordan en kan utnytte teknologien til læring i faget. 10

11 Kollegaveiledning og andre former for erfaringsdeling er nødvendig for å spre og skape god praksis i organisasjonen som helhet. Den viktigste læringen finner sted i det daglige ved å gjøre seg nytte av tilgengelig verktøy og ressurser på en måte som fremmer læring. Kurs kan aldri erstatte den typen kompetanse som bygges opp ved daglig bruk. Lærere i grunnskolen skal ha kunnskap og ferdighet til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. Skoleeier har ansvar for at det blir laget en felles kompetanseplan for digitale ferdigheter i skolen. (Ansvar rådgiver oppvekstseksjonen ) Det må legges til rette for kompetanseheving for ansatte både på den enkelte skole og gjennom felles kommunale tiltak. Det må tas hensyn til at dette er et fagfelt som stadig er i utvikling. Det må foreligge en plan på opplæring og veiledning av ansatte på de ulike skolene. (Kollegaveiledning, interne og eksterne kurs) I forbindelse med virksomhetsplanene, som rulleres hvert år, skal skolene lage egen plan for kompetanse-behovet hos lærerne også behovet for IKT-kompetanse. Skoleledere og lærere må selv prioritere utvikling av sin digitale kompetanse. 8. Grønn IT Kommunen er i gang med å sette opp server til elevnettet og en ønsker at skolene i større grad enn i dag skal ta i bruk pc-er som klienter mot terminalserver (Tynne klienter). Med det kan vi oppnå positive miljøtiltak. - Tynne klienter bruker mindre energi og har lengre levetid enn en tradisjonell arbeidsstasjon. - Skolene kan resirkulere gamle pc er om til tynne klienter. Et økt fokus på en grønnere IT-hverdag bør også inneholde tiltak for å redusere antall utskrifter i skolen. Miljøet spares for produksjon av papir og energiforbruket reduseres. Kommunen ønsker å fokusere og ivareta miljømessige forhold i sin IKT-strategi. Systematisk utskifting av gamle PC er til tynne klienter. Begrense unødvendig utskrift og benytte to-sidig utskrift der det er mulig. 9. Informasjon og kommunikasjon Stadig flere familier skaffer seg bredbånd, og hjemmene er i dag rike på IKT-utstyr. Dette innebærer at kontakten mellom skole og hjem kan finne nye veier og former. Skoleledelsen og ansatte i skolen må gjøre seg digitalt synlige og tilgjengelige. Dette handler om å kommunisere via ulike digitale verktøy. 11

12 Ny teknologi kan åpne skolen mot hjemmene og gi nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog. F. eks muligheter for SMS-varsling om viktige hendelser el beskjeder til hjemmet. IKT kan brukes som verktøy i samarbeidet mellom skole og hjem og gi: lettere tilgang til informasjon og kommunikasjon mer faglig kommunikasjon, innsyn i skolearbeid daglig oppfølging/trygghet nye samhandlingsarenaer Disse områdene gir større og flere muligheter for foresatte til å involvere seg i større grad i elevenes skolearbeid og skolehverdag. Skolene i Vennesla bruker IKT målrettet i sin kommunikasjon utad. 9.1 Hjemmeside Skolenes egne hjemmeside er en viktig kanal for å gi ut informasjon om skolen på en effektiv og miljøvennlig måte. Alle grunnskolene i Vennesla har ansvar for egne hjemmesider. Her kan foresatte og andre, finne informasjon om den enkelte skole, div planer, aktiviteter og andre relevante opplysninger knyttet til den aktuelle skolen. Hjemmesidene anvendes og vedlikeholdes i dag i varierende grad. Foresatte skal være kjent med skolens hjemmeside. Relevant og oppdatert informasjon fra skolene er tilgjengelig for brukerne på nett. Det må foreligge en handlingsplan som stiller krav til skolenes hjemmeside. (Ansvar IKT-koordinator) Innholdet må jevnlig oppdateres slik at hjemmesidene blir tatt i bruk av hjemmene. Opplæring i publiseringsløsning gis ved behov av IKT-koordinator. Alle skolene må ha egen ansvarlige for hjemmesiden med ressurs til å drive arbeidet. 10. Økonomi og innkjøp Innkjøp av digitalt utstyr i skolene skal koordineres av IKT-ansvarlig på skolen gjennom kommunens IT-avdeling. Kommunen har egne innkjøpsavtaler som må følges. Innkjøpene må i størst mulig grad være standardiserte. Bruk av standarder kan forenkle utveksling av læringsressurser mellom ulike tjenester og leverandører, for eksempel utveksling av innhold mellom læringsplattformer, forlagstjenester, interaktive tavler og så videre. For å kunne realisere og gjennomføre tiltak i tråd med IT-strategien, må det bevilges egne midler til nødvendige investeringer. Økonomiske konsekvenser skal fremkomme i økonomiplanperioden for En opptrappingsplan vil være nødvendig for å kunne innfri målsettinger som er satt i strategien. I tillegg må skolene selv sette av midler fra eget budsjett og prioritere i samsvar med politisk vedtatte IKT-strategi. 12

13 Grunnskolene i Vennesla skal til enhver tid gjøre investeringer i hht til gjeldende planer. Det må utarbeides en prioritert opptrappingsplan som samsvarer med vedtatte IKTplan. Investeringer gjøres i samarbeid med IKT-avdeling, skoleeier og skolene. 13

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2010-2013 Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune 2009-2012

Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2010-2013 Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune 2009-2012 Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2010-2013 Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune 2009-2012 Vedtatt av: Lederforum 10.09.09 Innhold 1 Innledning... 3 2 Infrastruktur...

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 En

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 2: TEKNISKE INVESTERINGER RESSURSER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMPETANSE INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

1. Innledning og bakgrunn...3. 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3. 3. Mandat...4. 4. Sentrale føringer...4. 5. Begrepsavklaringer:...

1. Innledning og bakgrunn...3. 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3. 3. Mandat...4. 4. Sentrale føringer...4. 5. Begrepsavklaringer:... Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3 3. Mandat...4 4. Sentrale føringer...4 5. Begrepsavklaringer:...5 5.1 Informasjons og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise Kilde: Aftenposten.no/reise 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 28/29.10.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN 1 06/632-1 IKT grunnskole LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret som sak 66/06 i møte den 26/09-06 2 INNHOLD 1. Visjon... 3 1.1 Mål... 3 1.1.1 Delmål... 3 2. IKT i fagene i ny læreplan...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

Plan for individuell vurdering

Plan for individuell vurdering Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav for individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering i Skedsmoskolen...

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

FEIDE eid for utdanningssektoren. Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC

FEIDE eid for utdanningssektoren. Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC FEIDE eid for utdanningssektoren Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC www.uninettabc.no Kort, kort om Feide Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for pålogging til digitale tjenester i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

IKT strategi for skolene i Sandnes.

IKT strategi for skolene i Sandnes. Sandnes Kommune IKT strategi for skolene i Sandnes. Ny IKT organisering Bygget på IKT-strategi 2009-2012 for Sandnes kommune. 2010-2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om planen... 3 Forutsetninger

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer