VIRKSOMHETSPLAN Enhet for Byggesak. Sist revidert: 2. februar 2011 RISØR KOMMUNE

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Byggesak Sist revidert: 2. februar 2011 RISØR KOMMUNE

2 INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommunes verdier Enhetens ansvarsområde og organisering Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Næringsutvikling Sentrumsutvikling Øvrige satsingsområder Brukere/innbyggere Status Vurdering Målsetting Tiltak Økonomiske rammer og forutsetninger Status Vurdering Målsetting Tiltak Intern utvikling i enheten Status Vurdering Målsetting Tiltak Spesielle forhold knyttet til BYGGESAK Interkommunalt samarbeid Forholdet til statlig myndighet Forholdet til bygningsvern Tiltak / handlingsplan Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Enheten har følgende hovedmål Enheten har følgende hovedmål byggesak Side 2 av 18

3 1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommune har følgende visjon og hovedmålsetting, vedtatt 28. august 2008: VISJON Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold HOVEDMÅLSETTING Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. I tillegg har kommunen vedtatt følgende satsingsområder: Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Næringsutvikling Reiseliv Sentrumsutvikling Skole byggesak Side 3 av 18

4 2 Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: LØSNINGSORIENTERT Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og birdre til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune TRYGGHET Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler ÅPENHET Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune LIKEVERD Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke byggesak Side 4 av 18

5 3 Enhetens ansvarsområde og organisering Enheten har, som hovedansvarsområde, forvaltningsmessige oppgaver og utfører saksbehandling i forhold til planer, lover og bestemmelser som regulerer bygging, fradeling og utslipp. Ansvaret for jord- og skogbruk ligger også innenfor enhetens ansvarsområde. Enheten har sitt ansvarsområde innen fagområdene byggesak, deling, seksjonering, dispensasjoner, avløp knyttet til enkeltutslipp, ulike tilsynsoppgaver, kart, geodata, ajourhold av GAB registeret og kommunens kartverk, oppmåling, deler av konsesjonslovgivningen, veiledning/informasjon til publikum, eiendomsinformasjon til meglere, fakturering og ekspedering av bygge- og oppmålingssaker, interndrift m.m. I tillegg kommer de landbruskmessige oppgavene som knytter seg landbruksforvaltningen. Byggesak Enhetsleder Heidi Rødven (kst) Jord- og skogbruk Liv Kirsten Eide Frode Lindland Saksbehandler Eiendomsforhold Saksbehandler Plan og byggesak Kart, oppmåling, GIS - geodata Postregistrering Fakturering Ekspedering Saksbehandler Plan og byggesak Thorvald Garthe Martin Krogstad Ubesatt pr Anne Lise Aasheim Cato Dippner byggesak Side 5 av 18

6 4 Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet 4.1 Bo og levekår Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Boligbygging Det tilrettelegges nye boligområder med variasjon i bygningstyper og økende antall enheter med livsløpsstandard (universelt utformet) så som eneboliger, rekkehus m.v. Dette klargjøres av private og offentlige utbyggere. Det tilrettelegges for spredt bebyggelse i distriktene. 2 Beiteprosjekt Det bør jobbes med å igangsette et prosjekt for rydding/forskjønnelse av skjærgården. Deler av dette kan løses via et beiteprosjekt. Oterlia igangsettes med ulike bygningstyper og boliger med universell utforming. Utbygging i privat regi. Følge opp tilrettelegging for spredt bebyggelse i kommuneplan ens arealdel. Beiteprosjekt på fastland avsluttes i Følge opp private planer m.h.t. variasjon i bygningstyper og krav til universell utforming. Ikke planlagt offentlige boligområder. Oppfølging av kommuneplanen s arealdel. Forprosjekt for ny satsing i skjærgården igangsettes. Godkjenne og tilrettelegge for ca. 25 boligenheter per år, hvorav 50 % skal ha krav til universell utforming. Oppfølging av kommuneplanens arealdel. Utsetting av beitedyr. Universell utforming følger i stor grad av lov og forskrifter, men det er viktig at saksbehandlerne har fortsatt fokus på temaet for å sikre en god innarbeiding av rutiner. Reguleringsplan for Oterlia er godkjent, men opparbeiding av feltet er ikke igangsatt pr Det er ikke kjent når arbeidet igangsettes. 4.2 Infrastruktur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Scanning av arkiv Eiendomsarkivet scannes i.h.t. arkivlov innen Samarbeid med kommunene øst i Agder. Forprosjekt og start på hovedprosjekt. Gjennomføring og ferdigstillelse av hovedprosjekt. Scanning. Hele arkivet er scannet. Budsjettkonsekvens: Forprosjekt 2010, gjennomføring Prosjektet styres av enhet for støttefunksjoner, men enhet for byggesak skal delta med en person i prosjektet. byggesak Side 6 av 18

7 4.3 Kunst og kultur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Bygningsvern Formidle og bevisstgjøre om Risørs særegne kulturarv (bygningsmiljø, sjøfarts- og håndverkstradisjonene) mot håndverkere og vaktmestere. Årlig fagdag. Indikator: Antall informasjonsmøter med håndverkere/vaktmestere m.fl. 2 Veileder Utarbeide veileder for håndverkere og innbyggerne inkl. nettversjon. Det engasjeres konsulent. Tiltaket medfører økonomiske konsekvenser. Budsjettkonsekvens: Egenandel av ca ,- 1 møte. Kombineres med informasjon overfor interne vaktmestere og evt. andre interesserte. Starte forarbeid/sond eringer. Årlig fagdag i samarbeid med enhet for eiendom med aktuelle temaer for håndverkere og vaktmestere, eksempelvis universell utforming, bygningsvern, energi/klima etc. Lage veileder sammen med konsulent. Håndverkere og innbyggere har fått info og veileder. Veileder lagt ut på kommunens hjemmeside. Dersom kommunen ønsker å satse videre på å gjøre Risør til et attraktivt reise- og turistmål, og gjøre besøket til en kulturhistorisk opplevelse, vil det være svært viktig å opperettholde et sterkt fokus på bygningsvern og bygningenes detaljer, samt å videreføre arbeidet med kunnskapsoppbygging både hos huseiere, lokalsamfunnet og håndverkerne. Det vurderes å endre pkt 2 om veileder til å omfatte er konkret kurs i Riktig restaurering for håndverkere. Dette er foreløpig på idéstadiet. 4.4 Næringsutvikling Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Behandlingstid Redusere behandlingstiden på næringssaker ved å øke bemanningen med en stilling. Budsjettkonsekvens: 2010: ,- 2 Elektronisk saksbehandling Innføre ByggSøk. Indikator: % søknader elektronisk mottatt og besvart. Ansette ny saksbehandler. Systemet er etablert. Medieutspill for å informere om mulighetene. Vurdere om gebyret skal reduseres for Behandle næringssaker innen 3-4 uker der ikke andre instanser skal uttale seg. 50 % av søknaden er elektronisk mottatt og besvart. Behandle næringssaker innen 3-4 uker der ikke andre instanser skal uttale seg. 90 % av søknadene er elektronisk mottatt og besvart. byggesak Side 7 av 18

8 elektroniske søknader. Bedre karttjeneste. Starte forprosjekt internt, kartlegge behov, muligheter og kostnader. 3 Kart point of interest Utvikle elektroniske tjenester i form av kart som et informasjons- og tjenestetilbud til ulike brukere. Fremdriftsplan over ulike tjenester som kan prioriteres vil legges frem ved en kartlegging av behov og muligheter. Det bør samarbeides med de andre kommunene øst i Agder. Budsjettkonsekvens: 2011: ,- og 2012 (og påfølgende år): ,- (vedlikehold) Videre arbeid med prosjekt. Lagt inn på kommunens hjemmeside. Det er ansatt ny saksbehandler på plan- og byggesak. Dette vil etter en opplæringsperiode redusere saksbehandlingstida. Elektronisk saksbehandling er tatt i bruk og orientering er gitt i media, men få søknader er mottatt. Gebyrene er pr ikke differensiert. Kart Point of interest vil bli forskjøvet i mangel av ansatt på kart og oppmåling. Tiltaket vurderes i Sentrumsutvikling Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Vedtekt Endre beløp for frikjøp av parkeringsplasser i.f.m. utbygginger, jf. plan- og bygningslovens 69 nr. 4. Sak til politisk behandling og vedtak. Budsjettkonsekvens: Økte inntekter for frikjøp av plasser. 2 Sak er skrevet til politisk behandling, men er utsatt som følge av pågående utredning for parkering i fjell. Saken vil trolig bli tatt opp igjen i Øvrige satsingsområder Enheten har ingen periodemål innen satsingsområdene Reiseliv og Skole. byggesak Side 8 av 18

9 5 Brukere/innbyggere Enheten har en svært stor brukergruppe, som en følge av dens forvalteroppgaver innen mange ulike områder. Enheten har også en utstrakt kontakt med håndverkere, konsulenter og ulike organisasjoner innen mange fagområder 5.1 Status Saksbehandlingstiden er blitt for lang, og restansene øker. Dette kan forklares i enhetens lave bemanning, at sakenes kompleksitet er økende, at det er et økende antall naboprotester og klagesaker samt at det stilles stadig større krav til saksutredningen. Enhetens kompetanse må vurderes som god, ved at det er svært få saker om oppheves eller omgjøres av overordnet myndighet Fylkesmannen. Enheten har et godt forhold til byggebransjen, og gjennomfører ulike treffpunkter og møter. 5.2 Vurdering Situasjonen innen enhetens ansvarsområder er endret i løpet av de siste årene. Ved en større brukerundersøkelse i 2002 ble resultatet svært positivt. De kundene som brukte våre tjenester var meget godt fornøyde. Det var de personer som ikke brukte oss, som hadde en viss negativ holdning til det arbeidet som utføres. I dag er situasjonen betydelig endret ved at saksbehandlingstiden er for lang og samlet antall restanser for stort. Dette medfører misnøye ute blant brukerne. Pr er behandlingstiden rundt 5 mnd. og dette er ikke akseptabelt. For å bedre arbeidssituasjonen, som strakstiltak, bør en vurdere ulike tiltak. Det kan være redusert åpningstid på telefonen, dager med telefonfri, dager uten kundekontakt, med mer. Imidlertid er dette en balansegang da en stor del av jobben er serviceretta. 5.3 Målsetting Målsetning er at andelen «veiledning» skal reduseres og andelen «saksbehandling» økes. Begrepet «God servise» skal defineres som kort svartid på søknader og henvendelser. Dette innebærer at publikum, i større grad, må utarbeide og innsende komplette søknader, og vi må stille større krav til søknadens innhold. Alle ansatte i enheten fører arbeidslister som viser tidsforbruk innen de ulike gjøremålene. Disse viser at vi er på rett vei i vår målsetting på dette punktet. Dette ved at den prosentvise andelen av resurser til veiledning er jevnt fallende. Reduksjon av tid til veiledning er et bevisst valg, basert på de resurser som er tilgjengelig i enheten. Enhetens viktigste målsetting er å redusere saksbehandlingstiden. byggesak Side 9 av 18

10 Det er viktig å videreføre den konstruktive dialogen og de uformelle møtene med byggebransjen. Kunnskapsoppbygging og forståelse for regelverket og bygningsvernet er viktige områder. Det må skapes forståelse for at byggebransjen og kommunen, som forvaltningsmyndighet, har det samme målet: Å skape best mulig kvalitet i bygninger og boområder. 5.4 Tiltak For å kunne oppnå de ønskede og planlagte mål og ambisjoner, vil en måtte satse på følgende tiltak: Utvikle bedre saksbehandlingsrutiner Prioritere strengere hvilke områder enheten skal bruke sin tid på Avsette tilstrekkelig tid og midler til vedlikehold og oppdatering i regelverket Ta i bruk ByggSøk elektronisk mottak av byggesøknader Videreføre dialog og kontakt med håndverkerne byggesak Side 10 av 18

11 6 Økonomiske rammer og forutsetninger Netto budsjett for 2010 er på kr ,-. Regnskapet for 2009 viser en netto driftsutgift på pluss kr ,-. I,h,t, budsjett for 2011 er inntekter for byggesak satt til ,-. Det er her viktig å bemerke at en halv stilling er lønnsmessig belastet Enhet for Byggesak, mens arbeidet utføres for Enhet for Plan og Utvikling. 6.1 Status Økonomistyringen/budsjettkontrollen er godt strukturert ved at det er jevnlige oppfølgingsmøter med Økonomisjef og rådmann. 6.2 Vurdering Det er svært vanskelig å budsjettere gebyrinntektene, da disse er fult og helt avhengig av byggeaktiviteten. Disse budsjettmessige inntektene kan slå svært uheldig ut, da tallene er basert på skjønn, antagelser og konkrete tall fra tidligere års regnskap. Dersom byggeaktiviteten blir vesentlig mindre enn antatt, har ikke enheten muligheter for innsparinger på andre områder. Dette ved at budsjettet bare dekker det nødvendige for å kunne opprettholde driften. 6.3 Målsetting Betalingsregulativets satser må jevnlig vurderes og økes i henhold til sammenlignbare kommuner. Bedre strukturering og effektivisering av saksbehandling vil kunne øke inntektene, men man er fortsatt avhengig av byggeaktiviteten totalt. 6.4 Tiltak Arbeidsflyten internt må tas opp til vurdering for å finne effektiviseringsgevinster. byggesak Side 11 av 18

12 7 Intern utvikling i enheten Det er knyttet 8 personer til enheten. To stillinger, jordbrukssjef og skogbrukssjef, er ansettelsesmessig knyttet til Gjerstad kommune. Resursfordelingen er 0,4 årsverk til Risør på hver stilling, slik samlet arbeidsinnsats til Risør blir 0,8 årsverk. Formannskapet i Risør har vedtatt å endre avtalen med Gjerstad for at jordbrukssjefen skal jobbe 100% i Risør mens skogbrukssjefen skal jobbe 100% i Gjerstad. Motsatt tjeneste kjøpes/byttes. En stilling er knyttet til Enhet for plan og utvikling med 50%, slik at enhetens samlede resurser er 6,3 årsverk. 7.1 Status Enhetens personellmessige resurser (landbruk ikke medregnet) utgjør 5,5 årsverk. Av dette medgår det et årsverk til kart, geodata og produksjon av målebrev og et årsverk til merkantile funksjoner som postregistrering, ekspedering, arkivering, GAB-registrering, m.m, Det medgår ca. 0,3 årsverk knyttet til arbeid hvor kommunen er grunneier. Dette forventes å avta noe, etter at salgsprosessen av kommunale tomter er endelig avsluttet. Videre medgår det ca. 0,3 årsverk til drift og ledelse av enheten. Dette innebærer at det er ca. 2,9 årsverk igjen til kurs/opplæring, diverse, befaringer, publikumsveiledning og saksbehandling i forhold til de forvaltningsmessige oppgaver som er tillagt stillingen. Det avholdes internmøte hver 14. dag. Møtene har en fast agenda og gir rom for å ta opp saker og problemstillinger av ulik karakter. I tillegg til de landbruksfaglige ansvarsområdene har Skogbrukssjefen har vært tillagt noe saksbehandling av reguleringsplaner for Enhet for plan og utvikling, og Jordbrukssjefen har vært tillagt saksbehandling knyttet til konsesjonssaker og boplikten. Det skjer en kontinuerlig læringsprosess innad i enheten ved erfaringer, drøftelser, avgjørelser og oppdateringer. Internmøtene bidrar til at denne kunnskapen gjøres kjent i enheten. Enheten er relativt liten og derved svært oversiktelig. Det er et godt miljø og stor åpenhet. Det føres arbeidslister av alle på enheten. Dette gir en svært god oversikt over resursforbruk i tilknytning til de ulike arbeidsoppgavene. Arbeidslistene gir en god dokumentasjon ved bla. det tidsforbruket som medgår i tilknytning til de ulike prosjektene som enhetens personell blir involvert i Aktuelle Nøkkeltall Tabellen viser noen nøkkeltall innen produksjon og restanser: Restanser - søknader (uavsluttede saker) Uavsluttede eiendomssaker byggesak Side 12 av 18

13 3 Innkomne rekvisisjoner Utstedt midlertidige forretninger Restanse midlertidige forretninger Avsluttede kartforretninger Tinglysing av antall dokumenter Restanse - kartforretninger Boenheter - tillatelse Boenheter - tatt i bruk Hytter - tillatelse Hytter tatt i bruk Næringsbygg tillatelse Næringsbygg tatt i bruk Politiske vedtak Administrative vedtak Meldingssaker De siste årene har vært travle med høy arbeidsbelastning og deltakelse i flere store utredningsoppgaver. Sammen med nytt lovverk og generelt større krav til saksbehandling og mye henvendelser på telefon og e-post, har dette resultert i at restansene og saksbehandlingstiden har økt vesentlig. Mot slutten av 2009 lyktes det enheten å redusere restansene innen målebrev og tilhørende oppganger, men situasjonen i 2010 er at kommunens ansvarlige for kart og oppmåling har sluttet. Selv om kommunen kjøper private tjenester innen oppmåling, øker nå restansene igjen og også presset på noen av de øvrige ansatte. Innen byggesak viser tallene for 2009 at byggeaktiviteten gikk ned mens restansene gikk opp. Sammenligner man tallene for politiske og administrative vedtak, ligger noe av forklaringen her fordi det er veldig mye mer ressurskrevende å skrive politiske saker framfor administrative. Etter økt delegasjonsmyndighet fra bystyret er det håp om at denne tendensen vil snu noe igjen. Det var ved årsskiftet en samlet restanse på 238 ubehandlede og uavsluttede bygge-, utslippsog delingssaker samt søknader om lokal godkjenning av ansvarsrett. En del av disse er saker som ligger i påvente av initiativ fra andre (søker, tiltakshaver, annen myndighet, m.m) Innen oppmåling ligger det fremdeles hele 89 uavsluttede eiendomssaker. Denne typen saker må avsluttes innen ellers vil Statens Kartverk foreta oppmåling på kommunens regning, noe som ikke er ønskelig. Det er i 2009 innkommet 70 nye oppmålingsrekvisisjoner og utstedt 2 midlertidige foretninger. Videre er det utført/avsluttet 186 kartforretninger. Det er foretatt tinglysing av 224 dokumenter (målebrev, festebrev, skjøter). Restanselisten for kartforretninger er ved årsskiftet på 142 pluss 26 midlertidige forretninger. Sykefraværet har vært svært lavt det siste året. byggesak Side 13 av 18

14 7.2 Vurdering Restansemengden er alt for stor, og skaper en svært uheldig og stressende arbeidssituasjon for alle ansatte på enheten. I små kommuner hvor alle kjenner alle og saksbehandlerne har nær kontakt med brukerne, blir stressfaktoren ekstra stor. Det er i tillegg en belastning for alle parter at firmaer i byen risikerer å måtte permittere som følge av at saksbehandlingstida er såpass lang. Det påligger kommunen å føre tilsyn i byggesaker. Dette har ikke vært prioritert av åpenbare årsaker. Med en ny ansatt er det allikevel et ønske om å få dette til i overskuelig framtid. Risør bystyre har gitt Rådmannen økt delegeringsmyndighet innenfor visse type saker. Dette har allerede redusert antall politiske saker og vil på sikt være positivt for behandlingstiden. 7.3 Målsetting Organisere de ulike arbeidsoppgavene på en effektiv og rasjonell måte. Medarbeidersamtaler gjennomføres regelmessig. Alle ansatte må gis muligheter for faglig oppdatering og personlig utvikling. Unngå å pålegge overtidsarbeid, men de ansatte bør kunne velge å gjøre dette i ekstreme perioder. 7.4 Tiltak Gjennomgå rutiner med sikte på effektivisering. Gjennomføre medarbeidersamtaler. Belønne videreutdanning og ny kompetanse. Studietur og sosiale tiltak byggesak Side 14 av 18

15 8 Spesielle forhold knyttet til BYGGESAK 8.1 Interkommunalt samarbeid Risør kommune har en samarbeidsavtale med Gjerstad kommune i tilknytning til de landbruksmessige ansvarsområdene. Samarbeidet er organisert ved at Gjerstad er vertskommune og har det ansettelsesmessige og personalmessige ansvaret. Dette samarbeidet er imidlertid under vurdering. Det tas sikte på å endre avtalen med virkning fra Forholdet til statlig myndighet Enheten skal forvalte nasjonale/statlige lover og forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, signaler og rundskriv. Videre er det å understreke at sentrale myndigheter har fastsatt frister for ulike typer saksbehandling og gjøremål. Dette innebærer at kommunen har en forpliktelse til å ha en bemanning som kan imøtekomme og oppfylle disse fristene. Det skal også nevnes at endringene i plan- og bygningsloven, som trådte i kraft , medfører at det skal føres et aktivt tilsyn i tilknytning til saksbehandling og utførelse. 8.3 Forholdet til bygningsvern Risør kommune har satset på bygningsvern og den gamle trehusbebyggelsen både i sentrum og i resten av kommunen. Verneplanen fra 1990 er et klart bevis på dette. Riksantikvaren har vurdert Trehusbyen Risør som en av Europas best bevarte trehusbyer. Dette innebærer at vi har et overordnet ansvar for å ta vare på byens kulturhistoriske egenart, særpreg og historie. Det knytter seg et nasjonalt ansvar i å forvalte byens trehusbebyggelse på en god og kulturhistorisk riktig måte. Enheten har vært en aktiv medspiller i å øke kunnskapsnivået blant både håndverkere, handelsstand og huseiere. Uten gode basiskunnskaper og en god og positiv dialog med lokalsamfunnet, samt et godt samarbeid med byggebransjen, er det ikke mulig å øke forståelsen for verdien av bygningsvern og viktigheten av de bygningsmessige detaljene. Det er allment akseptert at trehusbebyggelsen i sentrum har vært en viktig faktor og ramme rundt våre mange festivaler. Denne verdien må ikke reduseres ved en negativ utvikling i form av et dårlig bygningsvern. Dersom kommunen skal klare å videreføre de gode holdningene som er etablert, og kunne videreutvikle disse og sikre byens kulturhistoriske kvaliteter, må det gis rammer for en forsvarlig bemanning. Det må gis muligheter for et fortsatt engasjement, muligheter for utarbeidelse av veiledere om bygningsvern både for huseiere og håndverkere. Det må opprettholdes en god kontakt med alle aktører. 8.4 Tiltak / handlingsplan Det er enhetens overordnede målsetning å kunne levere tjenester av høy kvalitet og gi kundene god og rask service. byggesak Side 15 av 18

16 Samarbeidsavtalen med Gjerstad kommune innen landbruk har vært til behandling i Formannskapet med sikte på ansette jordbrukssjefen i 100% stilling og kjøpe skogbruksstjenester fra Gjerstad. Det gjenstår behandling av Formannskapet i Gjerstad. byggesak Side 16 av 18

17 9 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Vi må informere, både publikum og byggebransjen om byggesaksreglene slik at brukerne forstår at søknader skal fremmes av fagkyndige, og at nødvendig utfylling av skjemaer ikke kan forventes foretatt av saksbehandler. Ved å stille større krav til søknader, vil det være raskere og enklere å ta stilling til det omsøkte tiltaket. Unødvendig innhenting av tilleggsopplysninger vil derved bortfalle, og saksbehandlingstiden vil kunne reduseres og kundens tilfredshet øke. Vi må øke informasjonen om reguleringsplanen for sentrum slik at publikum og nye eiere blir best mulig kjent med reguleringen og konsekvensene. Det vil være viktig å informere om at alle tiltak innen verneplanen er søknadspliktige. En innsats her vil være av avgjørende betydning for å kunne videreutvikle og videreforedle de kvaliteter og kulturhistoriske verdier som verneplanen skal ivareta. Innføringen av digital byggesaksbehandling (ByggSøk) er tatt i bruk. Det er gitt noe opplæring til håndverkerne rundt dette, men det vil være behov for noe mer opplæring. Dette vil bli gjort i Da ByggSøk vil gi en enklere håndtering av søknader, vil en kunne forvente en effektiviseringsgevinst etter en innkjøringsperiode. 9.1 Enheten har følgende hovedmål Mål Begrepet «God servise» skal defineres som kort svartid på søknader og henvendelser. Gjennomføre nødvendige kurs og faglig oppdatering i aktuelle lover og bestemmelser for alle ansatte innen enheten. Videreutvikling av database med reguleringsomriss og referansedata, samt digitalt planarkiv. Status På bakgrunn av enhetens bemanning vil det være en bevisst prioritering. Ved en god og effektiv organisering vil saksbehandlingstiden bli redusert og kundene fornøyde. Delegering og ansvar er nøkkelord. Vanskelig på grunn av de begrensede økonomiske rammer som er avsatt til opplæring og begrenset tid. Lovverket er i stadig forandring, slik at det må tilføres resurser i en slik størrelsesorden at nødvendig oppdateringer kan foretas. En god og oppdatert lovforståelse vil gi bedre underbygde vedtak. Dette vil igjen redusere omgjøringer i klagesaker og mulige krav om erstatning ved omgjøring av vedtak. Oppgaven har vært lavt prioritert på grunn av deltakelse i mange prosjektoppgaver. Gjennomføring av dette vil imidlertid medføre at saksbehandling og informasjon om det enkelte områdets planstatus vil gi et bedre grunnlag for riktige vurderinger. Dette arbeidet vil bli sterkere prioritert, men krever at kommunen får ansatt ny kart og oppmåler med GISansvar. byggesak Side 17 av 18

18 Utarbeides en geodataplan som klargjør mål og satsninger. Oppgaven har ikke vært prioritert på grunn av deltakelse i mange prosjektoppgaver. Innenfor området geodata stilles det stadig økende krav til kompetanse og utstyr og hjelpemidler. Videre vil krav til kartgrunnlag for områder hvor planlegging skal foretas bli økende. En plan for dette vil bidra til å klargjøre gjennomføring og økonomiske konsekvenser. Dette arbeidet krever også besatt stilling innen GIS. 9.2 Enheten har følgende hovedmål Gjenskape god service Opprettholde et aktivt, positivt og konstruktivt fokus på Risør som en av Europas best bevarte trehusbyer Øke forståelsen for bygningsvern - detaljer Lovpålagt krav om tilsyn må medføre bemanningsøkning Bopliktsakene byggesak Side 18 av 18