Forslag til lokal forskrift om gebyr for saksbehandling etter plan- og bygningsloven og forurensingsforskriften

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 16/1979 Dok.nr: 17/6649 Arkiv: Saksbehandler: Britt Marie Stiberg Dato: Forslag til lokal forskrift om gebyr for saksbehandling etter plan- og bygningsloven og forurensingsforskriften Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 071/17 Formannskapet INNSTILLING Sortland formannskap vedtar å legge utkast til «Forskrift om gebyr for plan- og byggesaker og saker etter forurensingsforskriften, Sortland kommune, Nordland» ut til offentlig ettersyn fram til 15. august. Formannskapet - 071/17 FS - behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS - vedtak: Sortland formannskap vedtar å legge utkast til «Forskrift om gebyr for plan- og byggesaker og saker etter forurensingsforskriften, Sortland kommune, Nordland» ut til offentlig ettersyn fram til 15. august.

2 KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Saken gjelder vedtak om oppstart av lokal forskrift om gebyr for saksbehandling etter plan- og bygningsloven og forurensingsforskriften. Kommunen har gebyrregulativ, der reglene sist ble fastsatt av kommunestyret i KS-sak 40/09, den FAKTA I SAKEN Hjemmelsgrunnlag Hjemmel for å fastsette gebyr etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (heretter kalt PBL) er gitt i 33-1, og etter Forskrift om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) er hjemmel gitt i 2-12 og Gebyret skal følge selvkostprinsippet, som betyr at gebyret ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader. Gebyret kan omfatte saksbehandling og nødvendig tilsyn, men ikke generell veiledning til søker. I følge Ot.prp. nr. 45 om lov om planlegging og byggesaksbehandling og i NOU 2005: 12 kapittel 27, skal fastsettelse av det kommunale gebyrregulativet følge reglene i forvaltningsloven om fastsettelse av forskrifter. Gjeldende regulativ ble vedtatt av kommunestyret i KS-sak 40/09, den Regulativet ble ikke fastsatt som forskrift, men ble kunngjort i samsvar med reglene i forvaltningsloven om forskrifter. Gebyret er senere endret av kommunestyret i årlig budsjettbehandling. I budsjettet for 2017 er det vist til at betalingssatser for tekniske tjenester framlegges som egen sak. Det er utarbeidet forslag til forskrift (vedlagt). Det foreslås at forskriften legges til offentlig ettersyn etter at saken er behandlet av formannskapet, og at ettersynet varer til ca. 15. august. Deretter legges saken fram for formannskap og kommunestyre for sluttbehandling (KS-møte 21. september). Selvkostprinsippet For å kunne kreve gebyr må kommunestyret ha vedtatt gebyrregulativ som angir gebyrene. Gebyrene kan ikke overstige «selvkost», det vil si at de ikke kan være høyere enn det som er «nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid», jf. PBL Dette betyr at kostnadene ikke kan overstige det som trengs for å dekke kommunens drift av det aktuelle fagområdet. Dette betyr likevel ikke at kommunen skal regne ut den nøyaktige kostnaden for lønn, materialer, andel av kostnader til lokaler mm i hver enkelt sak. Kommunen kan fastsette gebyrer etter gjennomsnittsberegninger av kostnadene for forskjellige typer tjenester/arbeid, men en slik prisfastsettelse må ikke medføre at det blir store avvik fra selvkost i den enkelte sak. Det vises her til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-3/14 og forarbeidene til loven. Noen eksempler på selvkostberegning Reguleringssak Det er gjort en beregning av tidsforbruk i siste reguleringssak opp mot beregnet gebyrinntekt. I denne saken dekker gebyret ca. 50 % av kostnaden når en setter timesatsen for saksbehandlingen til 650 kr. I tillegg kommer direkte kostnader til porto og annonsering. Ut fra kompleksiteten på sakene kan gebyret slå ut begge veier i forhold til tidsbruken/ etatens kostnader, men ut fra erfaringen til nå så dekker ikke gebyret på langt nær kostnaden med saksbehandlingen.

3 For planer som inneholder eller kun regulerer offentlige områder, friluftsområder, kommunale anlegg eller byggeområder, vern mm er det for øvrig ikke anledning til å kreve gebyr. For 2016 viser regnskapet at gebyrinntektene for reguleringssaker bare dekket ca. 10 % av utgiftene. Noe av årsakene til dette er at noen reguleringsplaner er offentlige planer som ikke er gebyrbelagte, mange nødvendige arbeidsoppgaver er ikke gebyrbelagt (veiledning, møter, oppdatering av systemer, etterslep mm) og at fagleder for plan- og byggesak er lønnet under budsjettpost regulering. Byggesak Det er lagt til grunn ca. 3 årsverk i perioden ut fra fast ansatte og innleid konsulent. Det er til nå fakturert 177 gebyrer og gjennomsnittlig intern kostnad blir da kr Det er forutsatt en intern timesats på kr. 650 og gjennomsnittlig saksbehandlingstid 2,3 dagsverk. Dette tidsforbruket anses som et reelt gjennomsnitt for den totale tidsbruken på byggesaker. I tillegg skal det være et påslag for indirekte kostnader på anslagsvis 25 %. Ser en på ansvarsområdet totalt utgjør utgiftene kr , og gebyrinntekter kr (95 %). Nivået på gebyret er således balansert i forhold til kostnaden til å drive enheten. Delingsaker behandlet av Naturforvaltning Regnskapet for 2016 viser en kostnad på om lag kr. pr. sak, mens gjennomsnittlig gebyr var kr. Gebyrinntektene utgjør dermed 44 % av kostnad. Utslippssøknader For 2016 er kostnaden beregnet til kr pr. sak, mens gebyret er kr for utslippstillatelse til hus og hytter, som er det vanligste gebyret. VURDERING Personalmessige vurderinger Saken har ingen personalmessige konsekvenser Økonomiske vurderinger Det foreslås noe økning i gebyr for planbehandling fordi regnskapet viser at inntektene for planbehandling er langt mindre enn utgiftene. Det foreslås innføring av særskilt gebyr for dispensasjonsbehandling i delingssaker og byggesaker. Samtidig foreslås det uendret eller noe redusert gebyr på noen byggesaksområder. Samlet sett kan en forvente en liten økning i gebyrinntektene for behandling av saker etter plan- og bygningsloven. Folkehelse vurderinger Saken har ingen konsekvenser for folkehelse. Etatens faglige vurderinger Behovet for revisjon av gebyrregulativet er begrunnet med at det over tid skjer endringer i lovverk som gjør at regulativet blir feil. Vi erfarer også at arbeidsmengden for de ulike saksområder ikke står i samsvar med gebyrinntektene, og at det derfor er nødvendig å justere gebyrnivået på enkelte saksområder. Vurderingen er inndelt i følgende saksområder:

4 -Reguleringssaker (PBL 12-9, og 12-4) -Dispensasjon (PBL 19) -Delingssaker (PBL 20-1, pkt m) -Byggesaker (PBL 20-1) -Rivning av bygg (PBL 20-1 pkt e) -Forurensingsforskriften Behov for endringer for gebyr i reguleringssaker (PBL 12-9, og 12-4) 1. Oppstartsmøte og politisk forhåndsuttalelse slås sammen. Gebyret vil også innbefatte kommunens avklaring av behov for planprogram og eventuell konsekvensutredning (KU). Oppstartsmøtet og kommunens vurdering om KU (når kommunen er rette myndighet) er lovpålagte oppgaver etter PBL. Det foreslås gebyrsats kr , og med tillegg kr når spørsmålet ønskes fremmet for kommunestyret. 2. Gebyr for mindre vesentlige reguleringsendring tas ut. Dette fordi denne planbehandlingen er tatt ut av loven (PBL 12-14). Mindre reguleringsendring splittes opp i to forskjellige gebyrersatser: Kr for arbeidskrevende sak der kommunen må annonsere endringen, og kr for mindre arbeidskrevende saker som ikke krever annonsering. 3. Øke det generelle gebyret for behandling av reguleringsplaner fra kr til kr Det vises til kapitlet om selvkost, som viser at gebyrinntektene er langt mindre enn kostnadene med saksbehandlingen. Blant annet koster annonsering av en plan anslagsvis kr. Det er ikke ønskelig å øke arealtillegget, som er kr. 3,57 pr m2 for areal inntil m2, og kr. 1,77 pr m2 for areal over m2. 4. Gebyr for konsekvensutredning tas bort. Se pkt Det foreslås at timesatsen for digital framstilling tas ut. Dette gebyret er ikke en del av saksbehandlingen, men en tjeneste som kan leveres av Geodata, på linje med private aktører. Det foreslås nytt gebyrområde: Dispensasjon (PBL 19) Mange søknader om deling av eiendom og byggesaker krever dispensasjon fra arealplan, reguleringsplan eller bestemmelser i PBL. I gjeldende regulativ er gebyr for dispensasjonsbehandling «innbakt» i gebyret for den enkelte sakstype. Gebyret er differensiert ut fra hvor omfattende behandling en sak har, for eksempel om den skal sendes på høring, eller hvordan saken forholder seg til planbestemmelser. Saker som er i strid med vedtatte plan(er), og dermed krever dispensasjon medfører en mer omfattende behandling. Det vil derfor være hensiktsmessig å ta et «grunngebyr» for selve sakstypen og et «tilleggsgebyr» for dispensasjonsbehandling. Gebyret må fastsettes på en slik måte at det best mulig samsvarer med arbeidsomfanget i den enkelte sak. Samtidig bør en ha objektive kriterier for å fastsette gebyrsatsene. Eksempler på objektive kriterier: -Hvor mange planer eller bestemmelser det må dispenseres fra. -Hvorvidt dispensasjonen gjelder arealformål eller planbestemmelser -Om saken krever høring til statlige og fylkeskommunale myndigheter (ekstern høring) -Om saken er prinsipiell, og dermed krever politisk behandling. I gjeldende regulativ er det siste kriteriet brukt for byggesaksbehandling. For delingssaker er høring nevnt som kriterium. Det bør helst ikke være for mange gebyrsatser, slik at regulativet blir vanskelig å forholde seg til. Det foreslås følgende kriterier og satser: - Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift som ikke krever ekstern høring; kr Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, som krever ekstern høring, men som

5 ikke anses som prinsipiell, det vil si at vedtak kan fattes administrativt; kr Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, som krever ekstern høring, og der saken anses som prinsipiell, det vil si politisk behandling; kr Endringer i gebyr for delingssaker (PBL 20-1, pkt m) Det foreslås ingen endringer i gebyret for delingstillatelsen, som er kr , men det foreslås at fradeling av mindre arealer i forbindelse med grensejustering bare skal faktureres halvt gebyr. Dersom søknaden krever dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, så kommer gebyr for dispensasjonsbehandling i tillegg. Endringer i gebyr for byggesaker (PBL 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4) 1. Det foreslås nytt gebyr for søknadspliktige tekniske installasjoner som piperehabilitering, slamavskiller o.l. i hht PBL 20-1 pkt f; kr. 1800,- 2. Det foreslås nytt gebyr for behandling av søknad om fravik fra teknisk forskrift for tiltak i eksisterende byggverk (PBL 31-2). Dette er søknader som vi erfarer ofte medfører merarbeid i form av ekstra dokumentasjon og vurdering. 3. Det foreslås nytt gebyr for endring av tillatelse som krever ny behandling, der gebyret blir 50 % av fullt gebyr. Etter loven skal endringssaker behandles som ny søknad og kan faktureres med fullt gebyr, men ofte vil mye være avklart i første sak, og det framstår derfor som urimelig å kreve fullt gebyr. Gebyrsatsen forutsatt brukt når søknaden gjelder mindre endringer. Dersom søknaden endres fullstendig vil det bli fakturert fullt gebyr. 4. «Godkjenning av foretak og ansvarsrett» endres til «Godkjenning av ansvarsrett som selvbygger». 1. januar 2016 opphørte ordningen med lokal godkjenning, og nå sender foretakene inn en erklæring om ansvarsrett. Denne skal ikke godkjennes av kommunen, og arbeidet med ansvarsrett har derfor blitt vesentlig redusert etter den nye ordningen. Den eneste godkjenning av ansvarsrett kommunen fremdeles gjør, er for selvbyggeransvar etter Byggesaksforskriften 6-8. Gebyr for godkjenning av ansvarsrett som selvbygger settes til kr. 1800,- 5. «Melding og andre tiltak» endres til «Søknad om tillatelse uten ansvarsrett». Meldingssaker utgikk da 2008-loven trådte i kraft. Endringen er derfor en språklig oppdatering. Ny tekst blir «Søknadsplikt etter PBL 20-4 og enkle bruksendringer etter 20-1 bokstav d); kr ,- 6. «Ett trinns behandling tillatelse til tiltak etter PBL 20-3 (med ansvarsrett) er en språklig presisering. Gebyrene under ett trinns behandling spesifiseres og gjør det enklere for søker å beregne gebyret. Endringer for rivning av bygg (PBL 20-1 pkt e) For kommunens behandling av rivningssøknader er arbeidsoppgavene ganske lik arbeidet med å gi byggetillatelse. Det er dessuten gjennomført endringer i saksbehandlerforskriften (SAK 10) siden forrige revidering av gebyrregulativet, slik at nå er det ikke lenger krav til at kommunen skal behandle avfallsplanen i byggesaken. For de tiltak etter TEK 10 som stiller krav til avfallsplan, kan avfallsplanen først kontrolleres ved at bygningsmyndigheten gjennomfører tilsyn. Det er derfor aktuelt å justere gebyret ned, samt å fjerne gebyret for behandling avfallsplan.. Dette betyr at alle gebyrsatsene for behandling av rivningssøknader justeres ned med 20 %. Endringer i gebyr etter forurensingsforskriften Det foreslås ingen endringer i gebyr for utslippstillatelser, men det foreslås et nytt gebyr for behandling av saksbehandling og kontroll/ tilsyn ved gravearbeid og annet terrenginngrep i forurenset grunn; kr pr. sak. Begrunnelsen er at dette er arbeidskrevende saker som krever mye dokumentasjon og dermed medfører omfattende vurderinger.

6 Rådmannens vurderinger Rådmannen slutter seg til den faglige vurderingen Konklusjon Forslag til gebyrforskrift legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Utkast til gebyrforskrift PBL og forurensingsforskriften 2016_Gebyrregulativ