Enhet for Barnehage og ungdomstjeneste

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Barnehage og ungdomstjeneste Sist revidert: 27. januar 2011 RISØR KOMMUNE

2 INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommunes verdier Enhetens ansvarsområde og organisering Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Brukere/innbyggere Status Vurdering Målsetting Tiltak Økonomiske rammer og forutsetninger Status Vurdering Målsetting Tiltak Intern utvikling i enheten Status Vurdering Målsetting Tiltak Spesielle forhold knyttet til Enhet for barnehage og ungdomstjeneste Sykefravær Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Rammebetingelser/budsjettkonsekvenser Pedagogiske utfordringer Ungdomstjenesten Barnehage og ungdomstjeneste Side 2 av 14

3 1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommune har følgende visjon og hovedmålsetting, vedtatt 28. august 2008: VISJON Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold HOVEDMÅLSETTING Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. I tillegg har kommunen vedtatt følgende satsingsområder: Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Næringsutvikling Reiseliv Sentrumsutvikling Skole Barnehage og ungdomstjeneste Side 3 av 14

4 2 Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: LØSNINGSORIENTERT Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og birdre til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune TRYGGHET Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler ÅPENHET Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune LIKEVERD Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke Barnehage og ungdomstjeneste Side 4 av 14

5 3 Enhetens ansvarsområde og organisering Enheten er ansvarlig for kommunale barnehager, for tilsyn med alle barnehager, organisering av tilskudd, spesialpedagogiske tiltak, minoritetsspråklige tiltak, kvalitets- og kompetanseutvikling og samordnet opptak med private og kommunale barnehager. Enheten har ansvar for ungdomstjenesten som innehar to ungdomskontaktstillinger. Begge ungdomskontaktene organiserer aktiviteter på Ungdomshuset. Barnehager: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og den første delen av utdanningsløpet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrager oppgaver og skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen er forpliktet til å følge forskrift av 1. mars 2006 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Ungdomstjenesten: Ungdomskontaktene samarbeider med skole og helsetjenesten, arbeider med forbyggende programmer, arbeider direkte mot grupper og enkeltindivider. Enhet for barnehage og ungdomstjeneste 38,7 årsverk 51 ansatte Førskoletiltak 4,8 årsverk 7 ansatte Ungdomstjenesten 1,6 årsverk 2 ansatte Randvik barnehage 11,5 årsverk 13 ansatte Fargeskrinet barnehage 16.0 årsverk 21 ansatte Hopebarnehage 3,8 årsverk 7 ansatte Privat barnehager Ca 45 årsverk Ca 60 ansatte Ansatte per : Risør kommune eier og driver 3 kommunale barnehager med til sammen 168 plasser. Barnehagene er plassert på Randvik, på Hope og på Wormli. De private barnehagene er plassert sentrumsnært og har til sammen 185 plasser. I førskoletiltak er det ansatt tre spesialpedagoger og flere assistenter. Spesialpedagogene gir spesialpedagogisk hjelp til barn i alle barnehagene. Alle barnehager kan etter søknad og faglig vurdering innvilges ressurser som skal dekke lønn til ekstra assistent og andre hjelpetiltak. Enheten har ingen morsmålsassistent, men støtter økonomisk de barnehagene som har barn med minoritetsbakgrunn og behov for ekstra hjelp i språk og kulturutvikling. Randvik barnehage har en assistent med somalisk morsmål i grunnbemanningen. Enheten har en lærling i Randvik barnehage og en i Fargeskrinet barnehage. Ungdomstjenesten er under omorganisering og vil i 2011 ha to ungdomskontakter. Begge har fokus på forebyggende arbeid og skal sørge for at det er aktivitet i Ungdomshuset. Barnehage og ungdomstjeneste Side 5 av 14

6 4 Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet 4.1 Bo og levekår Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Målrette tiltak i det forebyggende rus/psykiatri arbeidet med tidlig intervensjon. Utvikle tverrfaglig samarbeid med alle involverte instanser. Omorganisere og øke stillingen på klubben til 100 % stilling med krav om relevant utdanning. Budsjettkonsekvens 2010: kr ,- 2013: 100 % stilling etablert 60 % Øke 40 % (25 % stilling er søkt via KRÅD til SLT modell) Reell økning for RK 15% Kråd : Kriminalforebyggende råd, SLT: Samordning lokalkriminalforebyggende tiltak 4.2 Infrastruktur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 IKT i barnehagene, til pedagogisk bruk i avdelingene. Budsjettkonsekvens: 2011: kr ,- Kun kontor 2010: Forberedelse 2011: Innkjøp I Rammeplan for barnehager står det at barn skal få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Videre står det i temaheftet til rammeplanen at Ikt i barnehagen skal supplere barnehagens arbeidsmåter og støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer 4.3 Kunst og kultur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Den kulturelle bæremeisen Indikator: Antall barnehager med Budsjettkonsekvens: 2011: ,- 2013: ,- Enheten har ingen mål i satsingsområdene næringsutvikling, reiseliv, sentrumsutvikling og skole. Barnehage og ungdomstjeneste Side 6 av 14

7 5 Brukere/innbyggere Barnehagene har et tett foreldresamarbeid i form av foreldremøter, foreldresamtaler og dugnader og andre uformelle sammenkomster. Alle som har søkt plass innen hovedfristen 1. mars 2010 fikk sitt førstevalg i barnehage. Det vil bli gjennomført en felles brukerundersøkelse i kommunale og private barnehager vinteren I Ungdomstjenesten defineres brukere som ungdom mellom 13 og 18 år. 5.1 Status Per er det til sammen 305 barn i barnehage, hvorav 143 barn er i kommunale barnehager. Det synes å være stor grad av tilfredshet blant foreldrene i private og kommunale barnehager. Barnehagene gjennomfører foreldremøter og foreldresamtaler to ganger per år. I Ungdomstjenesten arbeider Ungdomskontaktene i henhold til de mål som er for stillingene. Det er opparbeidet en stor grad av tillitt mellom ungdommer og ungdomstjenesten. Besøket / aktivitetene på Ungdomshuset varierer i forhold til stabiliteten av ansatte. 5.2 Vurdering Kommunen som barnehagemyndighet: En viktig faktor i forhold til høy brukertilfredshet i barnehagene er å opprettholde full barnehagedekning etter retten til barnehageplass. Like viktig vil det være å ha høy kvalitet på det pedagogiske innholdet i barnehagene samt et variert tilbud. Enheten må yte god service i informasjonsarbeid og i forvaltingsoppgavene. Enheten ønsker kort saksbehandlingstid. Enheten må opprettholde en god dialog med de private barnehagene som yter en viktig kommunal tjeneste. Barnehagene: Det er full barnehagedekning i opptaksåret 2010/2011. Fargeskrinet barnehage har per desember 75 barn. For å imøtekomme behovet i opptaksåret driver barnehagen en ekstra avdeling med dispensasjon fra godkjenningskravet. Ca 40 % av barna i Fargeskrinet har deltidsplasser. Dersom mange av disse ønsker å øke sine plasser vil kapasiteten være for liten. Ved opptak høsten 2011 vil det kun gå 8 barn over i skole. Barnehagen vil sannsynligvis ikke kunne tilby ledige plasser ved opptak høsten Randvik barnehage har redusert driften 2010/2011 med en halv avdeling. Det søkes å redusere driften ytterligere i 2011 for å avvikle drift i Tussekroken (gamle Randvik). Til sammen vil Randvik og Fargeskrinet barnehage redusere mulighetene for opptak i sine barnehager. Barn og foreldre/ foresatte må sikres høy grad av medvirkning og delta aktivt i vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagen må tilstrebe å ha god nok bemanning for å sikre et tilbud med god kvalitet. Barnehage og ungdomstjeneste Side 7 av 14

8 Ungdomstjenesten: Ungdomstjenesten er i ferd med å bygge opp et bedre og bredere tilbud. Tjenesten må sikre høy kvalitet og kontinuitet, både i Ungdomshuset og på de arenaene hvor ungdomskontaktene arbeider. Ungdomskontaktenes virkeområde er i utvikling og det er et godt samarbeid med ulike instanser som helseteam for barn og unge, ungdomsskolen, barneskolen, politiet og barnevernet. Ungdomstjenesten vil være viktige aktører for SLT modellen som skal utvikles i Målsetting Barnehagene: 1. Opprettholde full barnehagedekning barnehageplass til alle som har rett på plass. 2. Opprettholde og arbeide for høy brukertilfredshet. Sørge for at foreldre/foresatte får det tilbudet som de etterspør i forhold til valg av barnehage, oppholdstid og pedagogisk innhold i barnehagen. Ungdomstjenesten: 1. Sørge for et tilbud på Ungdomshuset som er i tråd med ungdommenes ønsker. 2. Ungdomskontaktenes virkeområde skal implementeres og synliggjøres hos alle samarbeidspartnere. 3. Ungdomskontaktene skal arbeide forbyggende og være utførere i henhold til SLT modellens hensikter (samordning lokalkriminalforebyggende tiltak). 5.4 Tiltak Barnehagene: Øke pedagogtettheten i barnehagene. Delta i leseprosjektet Tilby barnehageplasser til de som har rett på plass. Ungdomstjenesten: Øke /endre aktivitetene i Ungdomshuset. Iverksette tiltak i henhold til SLT modellen. Styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Barnehage og ungdomstjeneste Side 8 av 14

9 6 Økonomiske rammer og forutsetninger 6.1 Status Statstilskudd til drift av barnehager, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og skjønnsmidler til barnehager er ikke lenger øremerkede midler og innlemmes i rammetilskuddet kommunen mottar fra januar Risør kommune følger forskrift om foreldrebetaling samt søskenmoderasjon. Kostpenger betales i tillegg. Alle private barnehager bruker samme satser som de kommunale barnehagene. Risør kommune følger forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd til private barnehager. Tilskudd til språkopplæring for barn med minoritetsbakgrunn fortsetter som et øremerket tilskudd. 6.2 Vurdering Alle kommuner får inntekter til barnehagene i rammen som tildeles kommunen fra og med 1. januar Barnehagenes inntekter er et tilskudd som fordeles fra kommunen og foreldrebetaling. Tildelingen til de private barnehagene er regulert i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fastsatt De viktigste enkeltpunktene i forskriften er: Kommunen har plikt til å gi tilskudd til private barnehager tilsvarende mellom 88 og 100 prosent av hva de tildeler egne barnehager per heltidsplass. Prosentandelen skal ikke være lavere enn året før. Kommunen skal fastsette èn sats for driftstilskudd og èn sats for tilskudd til bygninger og utstyr. Kommunen skal utarbeide satsene i forbindelse med arbeidet med kommunens årsbudsjett, og satsene skal endelig fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. Inntil endelig vedtak er fattet, skal kommunen forskuddsvis utbetale tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Det vil også være mulig for en kommune å gi private barnehager ekstratilskudd for å dekke utgifter til bygninger og utstyr. Foreldrebetaling beregnes etter oppholdstid. Pga opptak i barnehage midt i året kan barnegruppenes alderssammensetning endres. Forutsetningene for budsjettet kan endres vesentlig. Sentrumsnært har vi full dekning opptaksåret 2010/2011. En barnehage har noe ledige plasser per desember I 2011 vil sannsynligvis Fargeskrinet barnehage (Vormli) og Randvik barnehage ikke kunne ta inn nye barn. Hope har foreløpig noe kapasitet. Ved opptak 1. mars vil det vises om enheten har mulighet til å holde rammen ved en redusert aktivitet jmfr budsjettvedtak. Det er en fare for at Risør kommune ikke vil kunne tilby plass til alle som søker innen hovedfristen for opptak 1. mars Barnehage og ungdomstjeneste Side 9 av 14

10 Utfordringen i enheten ligger i høyt sykefravær og stort vikarbruk i barnehager. Det er i tillegg en utfordring å møte alle brukere i barnehager som trenger spesialpedagogisk hjelp. 6.3 Målsetting Barnehageenhetens målsetting er å ha god økonomistyring og oppfylle kravet til kommunene om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Antall barn som trenger spesialpedagogisk hjelp synes å øke og barn med lese og skrivevansker, barn med adferdsvansker osv. synes å øke på småskoletrinnet. Ved å planlegge og iverksette gode tiltak både i kvalitet og omfang i barnehage bør man se om dette kan ha virkning på lengre sikt. Det skal settes inn tiltak så tidlig som mulig. En ønsker å øke trivselen og bruken av Ungdomshuset. Begrepet Ungdomshuset bør innarbeides og huset skal få flere varierte aktiviteter. Dette kan sees i sammenheng med en omorganisering av stillingen på klubben. Ungdomshuset trenger en opprustning innvendig og dette bør innarbeides i økonomiplanen i Tiltak Opprettholde en god dialog med private barnehager vedrørende tilskudd og tilrettelegging for en viktig kommunal tjeneste. Sette inn spesialpedagogisk hjelp tidlig og i riktig omfang i forhold til behov og ressurser. Iverksette flere aktivitetstiltak på Ungdomshuset. Øke det forebyggende arbeidet jmfr SLT modellen. Barnehage og ungdomstjeneste Side 10 av 14

11 7 Intern utvikling i enheten 7.1 Status Enheten har til sammen 39,8 årsverk fordelt på ca 40 ansatte. Ca. 80 % av de ansatte har deltidsstillinger. Kompetanseheving og utvikling i barnehager gjennomføres ved deltakelse på kurs og konferanser, de fleste i regi av Fylkesmannen. I Realisering av innholdet i barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever kompetanseheving på en rekke områder. Kunnskapsdepartementet prioriterer i sin Strategiplan områdene pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering og overgang fra barnehage til skole. I tillegg har Fylkesmannen i Aust Agder lagt vekt på IKT, likestilling Nettverk øst (barnehageansvarlige i kommunene: Tvedestrand, Gjerstad, Åmli, Vegårdshei, Froland og Risør) mottar hvert år midler fra Fylkesmannen til kompetanseheving. Høsten 2010 ble det arrangert kurs for pedagogiske ledere og styrere i bruk av IKT. Hope barnehage er deltaker i Leseprosjektet i regi av Universitetet i Agder (UIA) som en del av oppvekstsenteret. Fargeskrinet barnehage er også deltakende og har opprettet et barnehagebibliotek. Ungdomstjenesten har bygget opp kompetanse på flere forebyggende tiltak for barn og unge. Enkelte av tiltakene er i ferd med å implementeres i barnskolen og ungdomsskolen. Forbyggingsprogrammene Kjærlighet og grenser og ØPP gjennomføres. 7.2 Vurdering Enheten har mange deltidsansatte. Flere assistenter tar fagbrev. Alle barnehagene følger loven i henhold til utdanningskrav for pedagogiske ledere og styrere. Det er høy kvalitet på tjenesten som leveres i barnehagene, men det krever enn kontinuerlig utvikling og refleksjon hos medarbeiderne. Det oppfordres til assistenter å ta fagbrev. Barnehagene skal være en lærende organisasjon og personalet må reflektere og videreutvikle sin kompetanse i forhold til nye krav til pedagogisk virksomhet. Vi har behov for medarbeidere som tar både videre- og etterutdanning. Kompetanseheving kan også være uformell læring og i tillegg til kurs som arrangeres bør man stimulerer til deltakelse i utviklingsarbeid, prosjekter, kollegabasert veiledning med mer. Nasjonale føringer setter store krav til forebygging og tidlig intervensjon. I Risør ser behovet i 2011 ut til å være økende, både i barnehage og spesielt i ungdomstjenesten. I barnehagene må vi bygge ned denne tjenesten for å holde oss innenfor rammen. I 2011 innarbeides SLT modellen(samordning lokal kriminal forebyggende tiltak) med stimuleringsmidler fra KRÅD (kriminalforebyggende råd) i ungdomstjenesten. Enhetsleder vil per november 2010 være SLT koordinator. Barnehage og ungdomstjeneste Side 11 av 14

12 7.3 Målsetting Enheten ønsker å øke kompetansen i barnehagene. Enheten ønsker å øke pedagogtettheten samtidig oppfordres assistenter til å starte og fullføre fagutdanning. Enheten ønsker å ha fokus på utvikling av helsefremmende arbeidsplasser som bidrar til god ressursutnyttelse. For å opprettholde en god kvalitet i barnehagene må man kontinuerlig arbeide med utvikling hos personalet. Nettverk øst skal planlegge ytterligere kurs vår/høst Utover dette må det kartlegges videre behov i alle barnehagene. Enheten ønsker å utvikle ungdomstjenesten både mht til kompetanse og endrede tiltak. 7.4 Tiltak Øke pedagogtettheten ansette pedagoger i assistentstillinger ved naturlig avgang. Øke kompetansen hos assistenter. Rekruttere flere fagarbeidere. Permanent arbeid med kvalitetsheving og implementering av Rammeplanen og dens fagområder. Iverksette kompetansehevingstiltak i henhold til strategiske føringer. Skape gode arbeidsvilkår og samarbeidsarenaer for de som jobber i ungdomstjenesten. Øke kompetansen i ungdomstjenesten. Nettverk øst (barnehageansvarlige i 6 kommuner)) arrangerer kurs i henhold til strategiplanen vår/høst Ungdomstjenesten skal evaluere tiltak fra 2010 og iverksette nye tiltak i Barnehage og ungdomstjeneste Side 12 av 14

13 8 Spesielle forhold knyttet til Enhet for barnehage og ungdomstjeneste 8.1 Sykefravær Sykefraværet i barnehager er i perioder høyt og det arbeides med tiltak. Kommunens prosedyrer for oppfølging av sykemeldte følges. Barnehagene er en kvinnearbeidsplass og mange er i perioder hjemme med syke barn. Personalet er i stor grad utsatt for smitte og det blir mye kortidsfravær. Barnehagen er en krevende arbeidsplass med fysiske utfordringer, spesielt etter lang tid i tjenesten. Målsetting: Redusere sykefraværet. Redusere antall uønskede deltidsstillinger under 80 %. Tiltak: Sørge for helsefremmende arbeidsplasser for alle. Tilrettelegge så langt som mulig innenfor barnehagens organisatoriske rammer. Barnehage og ungdomstjeneste Side 13 av 14

14 9 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer 9.1 Rammebetingelser/budsjettkonsekvenser Barnehageåret starter midt i budsjettåret. Dette skaper utfordringer i forhold til riktig antall barnehageplasser og riktig budsjettering i forhold til både antall ansatte tilskudd til private barnehager. Dersom alle som søker innen fristen for opptak 1. mars hvert år skal få plass, vil dette alltid være en utfordring. I 2011 gjør rammebetingelsene at man sannsynligvis kun kan tildele plass til de som har rett på plass etter loven. Fargeskrinet og Randvik barnehage kan ikke ta inn nye barn i like stor grad som tidligere. Behovene endres raskt i forhold til arbeidsmarkedet. Det er varslet fra sentralt hold at man i fremtiden ønsker to opptak i året. Sammen med rett til barnehageplass vil dette gjøre at kommunen til enhver tid må ha noe ledig kapasitet. Dette vil kunne få økonomiske konsekvenser. Hver vår kommer det nye sakkyndige vurderinger av barn som skal ha et enkeltvedtak, antallet varierer. Dette innebærer som regel en spesiell tilrettelegging i barnehagen som både involverer spesialpedagoger og ekstra assistent -ressurser. Vi har derfor hvert år midlertidige ansettelser av både spesialpedagoger og assistenter. Behovet har vært økende siste fem år. 9.2 Pedagogiske utfordringer I Risør kommune følger vi forskrift i fht. antall pedagoger i barnehager. For å opprettholde kvaliteten på det pedagogiske arbeidet, samt å øke kunnskap og kompetanse ønsker vi å øke pedagogtettheten. Dette er en utfordring, da det generelt i landsdelen er mangel på førskolelærere. Barnehagene i Risør må fremstå som attraktive arbeidsplasser dersom vi skal bli gode på å rekruttere førskolelærere, og helst flere menn. 9.3 Ungdomstjenesten Ungdomstjenesten har iverksatt en behovsundersøkelse og vil prøve å tilrettelegge aktiviteter etter denne. Ungdomskullene varierer noe i interessefelt og utfordringer og vi vil prøve å ha aktiviteter som samsvarer med behovet hvert år. Ungdomstjenesten er i utvikling og arbeider i dag med flere forebyggende tiltak. De fleste tiltakene er avhengig av samarbeid med skolene og kvalifiseringsenheten. Barnehage og ungdomstjeneste Side 14 av 14