Norges geotekniske institutt NGI OPPDRAGSRAPPORT TINN KOMMUNE SVADDE BOLIGOMRADE SIKRING MOT SKRED DESEMBER 1984.

Transkript

1

2 ( OPPDRAGSRAPPORT TINN KOMMUNE SVADDE BOLIGOMRADE SIKRING MOT SKRED DESEMBER SKRED SOM KOMMER NED GJELET OVAFOR OMRADE B-2 KAN LEDES NED VEST FOR DETTE OMRADET VED A BYGGE EN 6 M HØY OG 130 M LANG LEDEVOLL. FOR A STANSE EVENTUELLE STEINSPRANG OG VATSNØSKRED MOT DET ØVRIGE BOLIGFELTET, KAN DET ETABLERES EN FANGDAM pa OVERSIDA AV BOLIGOMRADET. DETTE KAN GJØRES VED A LEGGE VEGEN pa FYLLING ELLER FORETA UTGRAVING pa OVERSIDA. Norges geotekniske institutt NGI Postadrl!sse: Varradresse: Telegramadresse: Telefon: Telex: Postboks 40 Tåsen Sognsveien 72 GEOTEK.!\lIKK (02) i87 ngi n Odo 8

3 side 2!Tl 1.:1L- ~ NGI Ved å bygge en ledevoll nordnordvestover fra kote 360 som vist på tegning nr. 006, vil det planlagte nedaforliggende boligfeltet få ei sikring tilsvarende det krav som stilles i byggeforskriftene. For å gi boligområdene B3 og B4 en tilsvarende sikkerhet mot skred kan det bygges opp en fangdam p. oversida av boligområdet ved den gamle Svaddevegen. Denne fangdammen og ledevollen vil sikre mot våtsnøskred/ flomskred og sørpeskred. Vollen vil ha liten effekt mot tørre snøskred som løsner i området opp mot 1200 m o.h., men frekvensen av denne type skred ned i boligområdet er lavere enn 3. 10'3 pr.år. Nyetablering av skog og skjøtsel av denne vil være et viktig bidrag til å redusere skredfaren. BEFARING BLE FORETATT 12. NOVEMBER Norges Geotekniske Institutt har på oppdrag fra Tinn kommune, Teknisk etat, ved brev av 15. august 1984, ref.139/ 860 TL/ ILJ, foretatt planlegging av sikringstiltak mot skred ovafor det nye boligområdet ved Svadde i Rjukan. NGI har tidligere skrevet en rapport om skredforholdene ved Svadde boligområde, se rapport nr av 2. september Den tidligere rapporten var en foreløpig vurdering ettersom Tinn kommune ønsket en rask avklaring på om området var egna til boligbygg ing. Kommunen ønsker nå å bygge ut deler av Svadde-området og ber derfor om NGI's assistanse ved planlegging av sikr ingstil tak. Befaring i området ble foretatt av Steinar Bakkehøi fra NGI 12. november Etter befaringa ble det tatt kontakt med avd. ing. T. Lien ved teknisk etat for å drøfte eventuelle mulige sikringstiltak., t

4 I side 3 [TI iæ.4 NGI DET ER MULIG A SIKRE MOT SKRED AV TILSVARENDE STØRRELSE SOM DET SOM GIKK 23. MARS o E ~. < ~ Skredet som løsna i fjellsida ovafor gården Gyving (se kart, tegn.nr. 005) ved 22,2o-tida 23. mars 1982 besto sannsynligvis av våt~ skredmasser også i løsneområdet. Temperaturen nede i dalen var 7 C, og skredet løsna antakelig rundt kote eller ca. 800 m over dalbunnen. Temperaturen i løsneområdet har derfor vært omlag 2 til 3 C. I tillegg til skredmassene som gikk ned til vegen, oppsto det kraftig luftstøt da skredmassene falt ned i bekkegjelet rundt kote 550. Dette luftstøtet var så kraftig at store grantrær ble kutta tvers av, se foto nr. l. Det går fram av vår første rapport at våtsnøskred av den typen som gikk i mars 1982 ikke ville nå noe særlig lengre enn ned til vegen. Det er derfor mulig å sikre boligfeltet mot våtsnøskred. Det går en traktorveg opp fjellsida vist på kartet, tegn.nr. 005 og foto nr. 2. Ved den øve~ste bekkepasseringa rundt kote 360 er terrenget nedskåret til fjell slik at det her er en naturlig voll.,vi vil derfor foreslå å forsterke og forlenge denne til en ledevoll som dreier skredet mot nordnordvest. Den nedaforliggende høyspentlinja gjør plasseringa av vollen litt komplisert. Dersom masta ikke hadde vært til stede vil vi legge vollen som alternativ l på kartet, tegn. nr I og med at dette alternativet gir liten dreining av skredmassene, blir nødvendig vollhøyde lav i forhold til en voll som må dreie skredet vest for masta som antyda ved alternativ 2. Dette alternativet dreier skredmassene 18 0 lengre mot vest. En tilleggsulempe er at skredmassene blir leda rett mot en gård like øst for Omnsbekk, og denne må derfor sikres i tillegg. For disse alternativene kan arbeidet utføres ved å grave ut et skredløp og legge massene opp i ledevollen. Et tredje alternativer en ledevoll noe lengre opp i skredbanen, omtrent fra kote 375,men terrenget her er brattere med fjell i dagen slik at det antakelig må utføres sprengningsarbeid og fyllmasser til vollen må tilkjøres. Dette alternativet virker derfor lite aktuelt.

5 side 4 IL J ~ NGI ALTERNATIV l BLIR SANNSYNLIGVIS DYREST ETTERSOM DET ER NØDVENDIG A FLYTTE EI HØYSPENTMAST. Ledevollen etter alternativ l dreier bare skredmassene i liten grad og vi antar at den bør ha en effektiv høyde på fire meter. Lengden bør være ca. 150 m og terrenget bør ut jamnes og senkes slik at det blir et rommelig skredløp. Når det gjelder bekken som kommer ned øverst ved vollen, kan denne enten føres i rør gjennom vollen og ned sitt normale leie, eller den kan føres ned det nyetablerte skredløpet. Dersom man graver helt ned til fjell, behøver man ikke gjøre noe spesielt med bekkeleiet, men blir bekken liggende i løsmasser må den erosjonssikres ved plastring av bekkeleiet. Forutsetningen for dette alternativet er at høyspentmasta blir flyttet ca. 40 m lengre vestover, eller den kan flyttes umiddelbart øst for vollen. Ved alternativ 2 dreies skredmassene mer,og de våte skredmassene kan lettere bremses opp ved vollen. Ut fra vår erfaring bør vollen derfor ha en effektiv høyde på minst 6 m og lengden bør være ca. 130 m. Bekken kan behandles på tilsvarende måte som ved alternativ 1. Like ovafor.kraftlinja er terrenget så sterkt nedskåret at det bare synes nødvendig å utvide forsenkning for å gi plass til skredmassene. Terrenget videre nedover må utformes slik at skredmassene hindres i å gå ned mot gårdsbebyggelsen på nedsida av vegen. Dette kan oppnåes ved å jamne ut terrenget og legge opp en 2-3 m høy voll litt ovafor og øst for gården som antyda på kartet. Ved alternativ l synes ikke denne siste sikringa å være nødvendig. I. ~... Kostnadene for disse to alternativene vil ikke bli så forskjellige når det gjelder det anleggsmessige. Ved detaljplanlegginga bør det tilstrebes størst mulig massebalanse ved at utgravd masse plasseres i vollen slik at den får tilstrekkelig høyde. Den ledevollen som eventuelt blir bygd må konstrueres med bratteste fall på vollsidene på 1:1,5 for at massene skal stå stabilt. Tverrprofilene blir noe mindre bratte

6 side 5 I]] ~ NGI fordi vollen ikke ligger på horisontalt terreng. Vollens bredde på toppen må være 2 m. Når vollen er ferdig, legges det på matjord som tilsås slik at erosjon i vollsidene unngåes. Før arbeidet eventuelt sendes ut på anbud (eller kommunen utfører arbeidet i egen regi), må en detaljplan utarbeides, enten av kommunen eller en byggeteknisk konsulent. Man må ved prøvegraving forvisse seg om at massene består av løsmasser som egner seg til bygging av voller. Etter at anbudsdokumenter (eller detaljplan) er ferdig utarbeida, må disse sendes til NGI for å se om de er i overensstemmelse med våre forutsetninger. Den største kostnadsmessige usikkerheten ligger i hva det eventuelt vil koste å flytte masta som skissert ved alternativ l. Ved forespørsel hos Norsk Hydro som eier linja, antydes en kostnad av størrelsesorden tusen kroner for å sette opp ei ny mast. I så tilfelle vil alternativ l bli vesentlig dyrere enn alternativ 2. EN FANGDAM KAN BYGGES pa OVERSIDA AV DET GJENSTAENDE BOLIGOMRADET FOR A STANSE EVENTUELLE FLOMSKRED, SØRPESKRED, VATSNØSKRED ELLER STEINSPRANG. Som nevnt i vår første rapport sies det at det er mulighet for flomskred ned mot boligområdet. Frekvensen av flomskred på Rjukan synes høy, i løpet av 124 år har det vært fire flomskredsituasjoner. I tillegg er det mulighet for steinsprang som kan nå ned mot vegen. Tidligere var det kraftig skog her som hadde en dempende virkning på både steinsprang og våtsnøskred. Ettersom skogen er tatt vekk pga. barkebilleangrep, har stein og snøskred lettere for å nå ned til området enn tidligere. Ved å legge en fangdam ved vegen enten ved oppfylling av vegen eller ved å sette opp en gabionmur her vil man stanse de fleste typer skred. Utgraving på oversida kan også være en brukbar løsning, men ettersom Televerkets hovedkabel går der kan det by på problemer. Nyetablering av skog vil også være et gunstig bidrag til bedring av sikkerheten, men vil ikke aleine kunne redusere sannsynligheten for skred til mindre enn pr.år.

7 side 6, I L im.4 NGI DE FORESLATTE SIKRINGSTILTAKENE VIL GI BOLIGFELTET EN SANNSYNLIGHET pa A BLI TRUFFET AV SKRED SOM ER MINDRE ENN PR. AR. Like øst for boligfeltet ligger en del store skredblokker som stammer fra et steinskred som har løsna rundt kote Dette har skjedd e n gang etter siste istid, men nøyaktig tidspunkt må det nærmere undersøkelser til for å fastslå. Sannsynligheten for denne type utfall synes derfor å være av størrelsesorden pr. år. Ved å se på klimatiske data fra Rjukan, Tuddal og Gaustadtoppen synes det som om det er mulig å få tilstrekkelige snømengder over kort tid slik at tørre snøskred kan bli utløst i fjellsida opp mot kote Den storvokste skogen ovafor boligområdet tyder likevel på at dette er en sjelden foreteelse. Videre har det ligget flere gårder i området der det ikke er opplysninger om snøskred av denne type. Vi antar at sannsynligheten for tørre snøskred mot boligområdet med de foreslåtte sikringstiltakene gjennomført er mindre enn pr.år som tilsvarer minstekravet i byggeforskriftene (vedlegg l). Dette tallet tilsvarer en sannsynlighet på ca. 10% i løpet aven 30-års periode eller ca. 25% i løpet aven 100-års periode. for NORGES GEOTEKNISKE INSTI'rUTT Karstein Lied Steinar Bakkehøi ~ TI '" I. SBa/ GKa

8 side 7 ~ NGI BILAGSOVERSIKT Vedlegg l: Kap.Sl:3 Byggeforskrifter og bygningslovens 68. Tegning nr Oversikt over Svaddeområdet med sikringstil tak antyda. M=l:SOOO. " " Sikringstiltak ved alternativ l. Lengdeakse for ledevoll inntegna. M=l:lOOO. " " Sikringstiltak ved alternativ 2. Lengdeakse for!edevoll inntegna. M=l:lOOO. Foto nr. 1-4.

9 I I Ve dl egg 1 KAP. 51: 3 BYGGEFORSKRIFTENE OG BYGNINGSL OVENS 68 L c.~j4 NGI de nye byggeforskriftene som ~ jelder kapittel 51 pkt. :3 at: fra 1. jqnuar 19b5 sies ~et :3 Plassering av bygning Bygning og umiddelbart tilhørende utvendige bruksarealer skal plasseres sl ik at skred ikke medfører risiko for skader på mennesker (jfr. bygningslovens 68). Der det er mangel på områder uten fare for skred, kan dog bygningsrådet tillate plassering av bygninger på steder der den gjennomsnittlige årlige sannsynlighet for skred ikke overstiger * I veiledning til forskriftene heter det: Mange steder i Norge er naturforholdene slik at det må bygges på grunn der det finnes en viss sannsynlighet for f.eks. leirskred, snøskred eller steinsprang. Som regel er det ikke mul ig å påvise nøyaktig hvil ke områder som er utsatt for den sannsynlighet som forskriftene angir, I svært mange tilfelle vil det likevel være mulig å ski lle mellom områder som høyst sannsynlig er mer eller mindre utsatt enn angitt;" forskriftene. Dett.e gjelder særlig for steinsprang og snøskred. Bygningsloven ble endret 8.juni 1979 slik at 68 nå også gjelder for driftsbygninger for jord- og skogbruk ( 81) og for sportshytter, sommerhus og kolonihagehus ( 82). Følgelig gjelder også kap. 51:3 - Plassering av bygning - i byggeforskriftene også slike hus. Dette gjelder imidlertid ikke øvrige deler av for skriftene. Departementet anbefaler likevel at slike hus ikke bygges dårligere enn etter sikkerhetsklasse 1. For bygninger som ikke er under stadig tilsyn bør en vurdere bedre sikkerhet. c, 68 Byggegrunn. Drenering Grunn kan bare bebygges ders om det er tilstrekkelig sikkerhet mot synking, vannsig, flom, ras e.l. Bygningsrådet kan nedlegge forbud mot bebyggelse av grunn eller område.som etter første ledd anses uskikket til å bebygges, selv om ikke søknad om byggetillatelse f oreligge r. Grunnen må dreneres og grunn- og overvann ledes bort etter bygningsrådets nærmere bestemmelse. * d.v. s. 10% sjanse for skred en 33 -års periode

10

11

12

13

14

15