Snøskred kan krysse den planlagte vegen mellom Rjukan stasjon og Dal

Transkript

1

2 ~ NGI Norges Geotekniske Institutt Norweg ian Geotechnical Institute RAPPORT RV 37/04. OMLEGGING AV VEG UTENOM RJUKAN SENTRUM. SKREOFAREVURDERING MED SIKRINGSFORSLAG Oppdragsgiver: Vegkontoret i Telemark l.juni 1990 SAMMENDRAG Snøskred kan krysse den planlagte vegen mellom Rjukan stasjon og Dal, kirke på i alt 20 steder. På to steder kan steinsprang og isras krysse den planlagte vegen. Årsdøgntrafikken er mindre enn 2000 biler. Den gjennomsnittlige skredhyppigheten for hele vegstrekningen er sannsynligvis 1-2 skred i året. Enkel sikring av de mest skredutsatte partiene kan redusere skredfrekvensen til et skred på veien annet hvert år i gjennomsnitt. Ytterligere bedret sikkerhet for veien vil øke kostnadene ved sikringen betydelig. Sikring av veien mot større flakskred er svært kostnadskrev.ende. Di sse v i l ha en frekvens som tro l i g er rundt hvert år i gjennomsnitt, men kan da gå i de fleste skredbanene. Enkel sikring i de mest skredutsatte områdene vil medføre sikring av i alt 12 skredområder. Sikringstiltakene vil være fangvoller, ledevoller, kjegler og wirenett. Samlet kan kostnadene komme opp i 2,4 mill kroner. Dersom det kan unngåes å bygge wirenett kan kostnadene reduseres med anslagsvis kr ,- Postal Address: Street Address: P.O.8ox40 Tåsen Sognsveien 72 N-08010sloS Oslo No""a~: \ br ukere \ gk\ud \ \rapl Telephone: National ( B International Telefax: National ( International Telex: 19787ngin Postal Giro Account No.: Bankers: Bergen Bank Accounr No.:

3 ~ NGI Sikringskostnadene vil øke betydelig dersom det kreves større sikkerhet. Eksempelvis går det antakelig større flakskred med utløp til veien gjennom de fleste skredbanene hvert år, og den eneste sikringen som vil være aktuell mot en slik skredsituasjon er tunnel eller overbygg forbi de skredutsatte områdene. for Norges Geotekniske Institutt,4//4; J)øuCttU Ulrik Domaas t kontro 11: o c7~./ Jan Otto f:\brukere\ gk\ ud\ \rapl

4 ~ NGI INNLEDNING Etter henvendelse fra Vegkontoret i Telemark ved brev av 12. februar 1990 ( Deres ref.:90/3s4-02, arkiv nr.369-ti ) har NGI vurdert fareområder for snø- og steinskred for planlagt ny trase for RV 37/04 utenom sentrum av Rjukan mellom Rjukan stasjon og Dal kirke. Basert på befaringen, historiske opplysninger om skred, modellbruk, væranalyser og kart har vi utarbeidet et grunnlag for valg av sikringsløsninger for de mest aktive skredområdene. Sikringsforslagene er utarbeidet med utgangspunkt i å gi best mulig sikring av veien på en rimelig måte. Dette innebærer at en søker å unngå løsninger hvor kostnadene er store og sikringsgevinsten er liten. Befaringen ble avholdt mars Historiske opplysninger ble innhentet, i møte med kommunen ved teknisk etat med Gollner og Lien. Andre dags befaring ble foretatt av K. Solheim fra Vegkontoret i Telemark og U. Domaas fra NGI. SKREDFAREVURDERING Område l, 2 og 3. Snøskred, isras og steinsprang. Fareområder og frekvens. De tre løsneområdene markert på figur 2 og foto 1 kan gi isras og mindre snøskred ned til veien. Løsneorådene er tydelige i vegetasjonen helt ned til vegtaseen. En 20 m - 30 m bred utflating mellom kotene 310 og 320 bidrar til å bremse og stanse mindre utfall. Isfall vil trolig skje hvert år. Isen knuses lett til mindre blokker på sin vei ned fjellsiden og vil for en stor del stanse opp før de når vegbanen. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at isblokker en sjelden gang når veien i hver av de tre skredbanene. Mindre snøskred kan løsne fra de tre områdene. I enkelte tilfeller kan skredsnøen krysse veien. Ettersom løsneområdene er bratte vil de fleste snøskred ha beskjedne snømengder. Dette medfører at småskred oftest stanser i fjellsiden før de når veien. Vi antar at snøskred kan nå til f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

5 ~ NGI veien rundt hvert 50. år i gjennomsnitt i hver av de tre skredbanene. Isblokker kan trolig nå veien i hvert av de tre områdene hvert 50 år i g jennomsn itt. På grunn av den store vanntilgangen i fjellsiden vil det være en viss steinsprangaktivitet i fjellsiden i dette området. Den m brede utflatingen like ovenfor veien danne en fot for ura i fjellsiden. Steinsprang som løsner i de bratte skrentområdene må først forsere ura og utflatingen før de når veien. Vi antar at steinsprang kan løsne år om annet i fjellsiden. De fleste steinblokkene faller til ro i ura. Steinblokkene som forserer ura vil for det meste stanse på utflatingen, men noen steinblokker vil nå lengre og dermed krysse veien. Ved sammenligning med annen erfaring med steinsprangområder har vi gjort en vurdering av forventet frekvens av steinsprang i område l, 2 og 3. Frekvensen av steinsprang som krysser veien er trolig rundt en steinblokk hvert 100 år i gjennomsnitt for strekningen fra og med skredområde l til og med skredområde 3 (ca. 350 ml. Summerer vi frekvensene av skred for dette området vil vegstrekningen kunne nås av skred hvert 8-10 år i gjennomsnitt. Område 4. Snøskred. Fareområde og frekvens. Snøskredområde 4 er vist på figur 2 og foto l. Skred løsner i tre mindre områder, men følger samme bane ned mot veien. Veien er planlagt i jernbanens trase. Umiddelbart på nedsiden av traseen ligger det eldre bolighus. Figur 4 viser terrengprofilet av fjellsiden ned til veien. For dette profilet som for de øvrige har vi beregnet rekkevidden av snøskred ved hjelp aven empirisk modell utviklet av NGI. Resultatet av beregningen er at snøskred kan krysse veien anslagsvis hvert år i gjennomsnitt. Skred kan i ekstreme tilfelle krysse veien i inntil 65 m bredde. Område 5. Snøskred. Fareområde og frekvens. På figur 2 og foto 2 er skredområde 5 vist. Snøskred fra løsneområdene f: \brukere\gk\ud\ \ rapl

6 ~ NGI øverst i fjellsiden vil følge gjel og gå inn i området ved kirkegården. Løsneområdene i fjellsiden er bratte så små skred vil vanligvis løsne ofte og kan gå et stykke ned i fjellsiden. Selv om skred løsner fra en stor del av området samtidig, vil de bratte løsneområdene føre til at skred utløses før det får lagt seg opp store snømengder. Medrivning av snø nedover i fjellsiden fører til at skred kan nå ned til dalbunnen og ut i området ved kirkegården. I den østligste delen av skredutbredelsesområdet er det ca. 140 m fram til planlagt vei. Vi antar at det skal relativt ekstreme værsituasjoner for å få skred som når ned til veien her. Vi antar at frekvensen av snøskred over veien i dette området er lavere enn ett skred hvert 100 år i gjennomsnitt. Område 6. Snøskred. Fareområde og frekvens. Skredområde 6 er vist på figur 2 og foto 2. Løsneområdet for skred 6 ( profil 2, figur 5) ligger litt ned i fjellsiden og er bratt.de øverst 150 m. I gjennomsnitt er fjellsiden 37 ned til foten av løsmassetippen. I skredbanen er vegetasjonen slitt bort av skred helt ned til dalbunnen. Utenfor terrassen står det tre eldre bygninger. Dette viser at skredfrekvensen må være moderat, sannsynligvis ikke høyere enn en gang hvert 50 år i gjennomsnitt. Beregningen av rekkevidden til skred her viser at skred kan nå inntil 100 m forbi vegen anslagsvis hvert år i gjennomsnitt. Vegetasjonen indikerer at bredden av skredene ved veien kan bli opptil 130 m. Område 7-8. Snøskred. Fareområde og frekvens. På figur 2 vises løsneområdene for skredbanene 7 og 8. Områdene er bratte øverst med gjennomsnittlige terrenghelninger mellom 50 og 60. Løsneområdene ligger helt opp mot fjellskulderen mellom kotene 1000 og Løsneområdene er for bratte til at større snømengder kan avlagres før skred utløses. Skred som når veien vil dermed normalt ha lite masse. Terrenget skrår nesten 40 fra toppen av løsneområdene og ned til foten av skråningen (10 -punktet, figur 6). Herfra er det 25 m fram til veien. På grunn av at fjellsiden er bratt ned til veien vil selv små skred kunne f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

7 ~ NGI na veien. Skredbane 7 og 8 er ca 50 m brede ved veien. Observasjonen er basert pa hvor skogen star inntil skredbanene. Store skred med en gjennomsnittlig frekvens pa mellom hvert år kan na inntil 100 m forbi veien. Det antas at skred når ned tilveien med en gjennomsnittlig frekvens på ett skred hvert år i skredbane 7. I skredbane 8 er frekvensen noe større (se neste avsnitt). ) Område 8-9. Snøskred. Fareområde og frekvens. Fra to små områder øverst under fjellskulderen i område 9 kan snøskred løsne i bratt terreng (50' - 60'). På grunn av et større gjel i skredbanen som svinger i fjellsiden vil snøskred bli utsatt for stor bevegelsesmotstand. Småskred ventes derfor å stanse i lia ovenfor veien. Antakelig vil skred nå veien med en frekvens på i gjennomsnitt en gang hvert år. Skredene kan i ekstreme tilfelle krysse veien i inntil 40 m bredde. I skredbane 8 vil det kunne komme skred fra fire løsneområder i fjellsiden. Der skredbane 8 krysser veien må vi regne med en skredfrekvens på ett skred hvert 5-10 år. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. Skredområde 10 og 11 er vist på figur 2. Fra figur 7 (profil 4) kan en se at løsneområdet er bratt (45' - 60') slik at snøskred lett utløses i forbindelse med snøvær og vind. Fjellsiden er bratt ned til veien (ca 44' ) slik at selv små snøskred kan krysse veien. Skredene i skredbane 11 kan i ekstreme tilfelle krysse veien i 60 m bredde. Trolig vil det bare gå skred i bane 10 (ca 25 m bred) når skredet løsner i stor bredde i fjellsiden. Vi antar at skred kan krysse veien en gang hvert 5-10 år i gjennomsnitt i bane 11 og en gang hvert år i gjennomsnitt i bane 10. f: \brukere\gk\ud\904012\ rapl

8 ~ NGI Område Steinsprang. Steinsprang kan krysse veien fra område 10 til garasjen i område 12 (figur 2 og 3). Et stort antall større skredblokker ligger i elva i dette partiet, og dette viser at steinsprang i ekstreme tilfeller kan krysse elva. De fleste utfallene vil likevel stanse i ura eller like utenfor. Vi antar at steinsprang kan krysse veien her anslagsvis en gang hvert 50 år i gjennomsnitt. Partiet mellom skredområde 10 og 12 er det mest typiske steinsprangområdet utenom partiet mellom skredområde l og 3. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. LøsneområØet for skred 12 og 13 er vist på figur 3 og består av flere bratte områder med mellomliggende bergskrenter. Terrengprofilet er vist på figur 8, profil 5, og løsneområdet er bratt. Dette gjør at.. snøskred lett utløses, men skredene blir av samme grunn oftest små. I tillegg sprer skredsnøen seg i stor bredde nedover fjellsiden. I terrenget vest for garasjene er det to bekkeraviner der skredfrekvensen er størst. Den største delen av skredmassene fra løsneområdet kanaliseres inn i skredbane 13, figur 3. I de nederste 200 m er terrenget formet aven løsmassevifte som er bygd opp av flomskred. Store skred vil kunne krysse veien her i ca 75 m bredde. Fra løsneområdet og ned til veien er terrenget 38 bratt i gjennomsnitt. Dette indikerer at selv små skred kan krysse veien. Vi antar dette kan skje hvert år i snitt i det sentrale området av skredbanen. På grunn av formen på utløpsområdet har vi antydet med stiplet strek på figur 3 hva som kan regnes som potensielt utbredelsesområde. Dette vil gjelde helt ekstremt store skred. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. Løsneområdet for snøskred område er vist på figur 3. Terrenget f: \brukere\gk\ ud\ g04012\ rapl

9 ~ NGI øverst (profil 6, figur 9) er jevnt bratt (35-42 ). Fjellsiden øverst er dermed ikke brattere enn at større snømengder kan samles opp før det går skred. Skred som når veien vil dermed være noe sjeldnere og større enn i skredområdene 12 og 13. En bekkedal i fjellsiden (15) leder skredsnøen ned tilledevollen som er bygd for å sikre boligfeltet. Når skred løsner i stor bredde eventuelt lengre vest i løsneområdet kan skredene komme ned gjennom forsenkningen i skredbane 14 vest for ledevollen. Frekvensen av skred til veien her (14-15) er noe lavere enn for snøskredområdene lengre vest fordi løsneområdene er slakere. Fjellsiden er imidlertid også her relativt bratt ned til veien. Vi vil derfor anta at skred kan krysse veien hvert år i gjennomsnitt. Dette har også sammenheng med de værobservasjoner som viser at det kan gå år mellom hv~r gang det kommer så mye som 0,5 m snø i løpet aven 5-dagers periode (vedlegg 1). Slike nedbørmengder vil om forholdene ellers ligger til rette for det kunne gi store skred. Område Snøskred. Fareområder og frekvens. Snøskredbanen er vist på figur 3 og terrengprofilet på figur ID, profil 7. Terrenget i løsneområdet er bratt (45-60 ) slik at snøskred lett utløses og samtidig oftest blir små. Terrenget er imidlertid bratt ned til veien (ca 38 ) slik at selv små skred kan nå ned. Skredene vil oftest følge skredbane 17 og noe sjeldnere i bane 16. På foto 4 kan en se voksen barskog nederst i bane 16. Skred som følger bane 16 vil gå ned i en utgraving hvor det er et tunnelpåhugg. Fram mot veien er det slak motbakke i ca 50 m lengde. Vi antar at de fleste skredene vil stanse her og kun i helt ekstreme tilfelle nå veien. Skred som følger bane 17 krysset sist veien for 25 år siden i ca 40 m bredde. Dette er det naturlige hovedløpet, men noe skredmasse kan ta en vestlig dreining nederst hvor vi antar skred kan krysse veien i ca 25 m bredde. Sannsynligvis kan skred krysse veien her hvert år i gjennomsnitt både i hovedløpet og i den mindre ~estlige utløperen. f: \brukere\gk\ud\ \rapl

10 ~ NGI Område 18. Snøskred. Fareområde og frekvens. Skredbanen i område 18 er vist på figur 3 og foto 5. Hovedskredet vil komme ned i en forsenkning ved Svadde gård. Terrengprofil 8, figur 11, viser at løsneområdet er bratt. Det kreves en spesiell værsituasjon for å få skred til å løsne. Fjellsiden er imidlertid bratt helt ned til veien (ca 39 ) slik at eventuelle snøskred oftest vil nå helt ned til veien. Vi antar at skred kan krysse veien i gjennomsnitt en gang hvert år. Vi baserer vår antakelse på værobservasjonene for området i tillegg til observasjonene av terrenget. Eventuelle snøskred vil følge forsenkningen i terrenget og være smale nede på veien. I ekstreme tilfeller kan skred nå ut over sidene på.forsenkningen. Vi antar største bredde til vegen kan være ca 50 m. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. Løsneområdet til skredbane 19 er vist på figur 3 og foto 5. Terrengprofilet er vist på figur 12, profil 9. Fjellsiden er jevnt bratt med bratt løsneområde. Skredbanen er kanalisert helt ned til veien. Største bredde over veien er anslått til ca 70 m. Skredet gikk til elva (ca 130 m forbi veien) for år siden. I mellomkrigstiden gikk skredet forbi elva hvor en person omkom. Vi antar ut fra snømålingene og observasjonene at store skred kan krysse veien hvert år i gjennomsnitt. Løsneområdet er trolig for slakt til at skred utløses i alle skredsituasjoner. Det skal trolig både mye nedbør og vind til for å få skred som kan krysse veien. Område 20 ligger like øst for område 19. Løsneområdet er noe lengre ned i fjellsiden (figur 3) og terrengprofilet er vist på figur 13, profil 10. Løsneområdet er 45 bratt og vil kunne gi skred relativt ofte. Terrenget er bratt ned til f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

11 ~ NG. 50 m ovenfor veien (ca 37 ), og slakt det siste stykket. Vi antar skred kan nå ned til veien anslagsvis hvert år i gjennomsnitt. Den eneste rapporterte skredhendelsen er et våtsnøskred som gikk for 30 år siden. Skredutbredelsen er vanskelig å fastlegge eksakt fordi terrenget er jevnt. Vi antar at skred i ekstreme tilfelle kan få inntil 90 m bredde over veien. øst for område 20 Fire mindre skredområder lengre øst gir små snøskred og isras som oftest stanser i skogen ovenfor veien. En lav voll mellom Nybø og Sonstaul sikrer veien mot skred. SIRINGSTILTAK GENERELT. Av i alt 20 skredområder kan to sees bort fra med tanke på sikring. Dette er skredbane 5 ved kirkegården hvor den gjennomsnittlige skredfrekvensen antas å være lavere enn hvert 100 år, og skredbane 16 hvor skredene trolig stanser før de når veien. Samlet frekvens av stein-, snø- og is-skred viser at veien mellom Dal kirke og Rjukan stasjon kan bli utsatt for skred anslagsvis l - 2 ganger hver vinter i gjennomsnitt. Dersom skredene som går oftere enn hvert 20 år forebygges med enkle tiltak slik at den gjennomsnittlige skredfrekvensen reduseres til ett skred hvert 50 år, vil den gjennomsnittlige frekvensen for veistrekningen som helhet bli 0,5 skred pr år. Dette betyr at veien kan nås av skred anslagsvis annet hvert år. I praksis er det slik at skredsituasjonene som utvikles gjerne gir skred på veien flere steder samtidig. Som en konsekvens vil det da gå enda flere år mellom hver gang veien utsettes for skred. Siden veistrekningen er utsatt for et 20-talls snøskred og to områder med steinsprang og isras synes dette å være en brukbar sikkerhet. Dersom sikkerheten skal økes ytterligere vil det være naturlig å forsøke å sikre f: \ brukere\gk \ ud\ \ rapl

12 ~ NGI flere områder framfor å lage bedre sikring i de skredområdene som foreslås sikret i første omgang. Rjukan har skredsikker vei gjennom sentrum slik at om veien stenges på grunn av skred eller etter varsling når det er stor skredfare vil dette ikke være av betydning for regulariteten for veien. For å sikre veien mot de vanligste skredene som går oftest er det nødvendig med sikringstiltak i skredbanene:1, 2,3,7,8,9, lo, 11, 13, 14, 15, 17 og 18. I alt er dette 13 skredområder eller ca 60% av skredområdene. Dersom den nye veien mellom skredområde 13 og Nybu utbedres unngåes skredene og dermed sikring av skredbanene 17 og 18. Frekvensen av skred fra områdene 14, 15 og 19 vil i tillegg reduseres noe fordi veien vil bli liggende lengre fra fjellsiden. SIKRINGSTILTAK MELLOM DAL KIRKE OG RJUKAN STASJON FOR RV 37/04. Skredområde 1 På figur 14 er skredområde l med sikringstiltak inntegnet. Figur 18 og 19 viser profil 1a-a og 1b-b. Tiltaket består aven 3 m høy fangvoll i hele skredområdets bredde. Fordi terrenget er bratt opp fra veien i den østlige delen forelår vi at vollen bygges ved en gabionmur eventuelt at skråningssidene strammes opp med en tørrmur. Den vestlige delen av fangvollen må strammes opp med en tørrmur inn mot fjellsiden. Vi antar at materiale til bygging av vollen kan hentes på stedet bortsett fra stein til gabionmuren. Løsmassevollen er 30 m lang og gabionmuren 40 m, så samlet lengde på tiltaket blir 70 m. Løsmassevollen vil inneholde ca 500 m' masse. Hvis det antas en kubikkmeterpris på kr. 50,- vil denne delen av tiltaket koste kr ,-. Volumet av gabionmuren er 360 m' og med tørrmur Yil vi anta en gjennomsnittspris på kr.100,- pr m'. Denne delen av tiltaket vil koste anslagsyis kr ,-. Samlet vil denne sikringen koste rundt kr ,-. f:\brukere\gk\ ud\ \rapl

13 ~ NGI Skredområde 2 Skredområde 2 med fangvoll er vist på figur 14, og terrenget nede ved veien er vist på figur 20 og 21 med profil 2a-a og profil 2b-b. Vi foreslår at det bygges en 3 m høy fangvoll som en gabionmur eventuelt en tørrmur med løsmasse i midten. Fordi terrenget er bratt ned til veien den vestlige delen er vollen plassert noe høyere opp her. Samlet lengde er 40 m og volumet er ca. 560 m 3 Som tørrmur vil tiltaket koste anslagsvis kr.s (kr.100,- pr m 3 ), og som gabionmur mellom kr ,- og kr ,-. Vi antar at det er nok løsmasser nær veien til at tiltaket kan bygges av stedlige masser. Kostnadene ved bygging av gabionmur kan klarlegges nærmere når en kjenner kostnadene ved frakt av og pris på fyllmasser. Skredområde 3 Skredområde 3 er vist på figur 14 og terrengprofiler nede ved veien er vist på figur 22, profil 3a-a og 3b-b. Terrenget er for bratt til å bygge fangvoll av løsmasser. Enklest er det å sette opp et 70 m langt wirenett like ovenfor veien. Dette kan nåes av anleggsmaskiner nede fra veien og være lett tilgjengelig for bygging. Wirenettet kan være 3 m høyt og vil koste ca kr ,- pr løpemeter. Kostnadene er avhengig om det fundamenteres på fjell eller i løsmasser. Tiltaket vil koste ca kr ,-. Det kan vise seg at terrenget under kraftlinja litt høyere opp kan utnyttes til å bygge tiltaket. Dette ble ikke vurdert under befaringen. I så fall kan tiltaket bygges for anslagsvis kr ,- ved en fangvoll av løsmasser med tørrmur på begge sider. Skredområde 7 Skredområde 7 er vist på figur 15 og terrenget er vist på figur 23. I området ovenfor lagerbygget hvor det er aktuelt å bygge sikring er terrenget så bratt at det trolig blir vanskelig å bygge sikring av f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

14 ) ~ NGI løsmasser. Vi antar derfor at området kan sikres best med et wirenett i 50 m lengde. Nettet må forankres i løsmasser og vil derfor trolig koste ans lagsvis kr.l0.000,- pr løperneter. Samlet vil dette tiltaket koste kr ,-. Dersom det gis mulighet til å utnytte tippen ovenfor kan kostnadene reduseres betydelig ved at det her bygges ledevoll/fangvoll av deler av selve tippen. Skred område 8 Skredområde 8 er vist på figur 15 og terrengprofilet på figur 24, profil 8a-a. Småskredene kan stanses ved at det bygges en 3 m høy ledevoll med tørrmur på begge sider i 65 m lengde som leder skredmassene ned parallellt med veien. Med så liten høyde vil tørre snøskred lett gå over vollen, mens små våtsnøskred vil ledes av vollen. Skredmassene vil ha retning mot det nærmeste lageret, så det er et spørsmål om ikke dette må skjermes med en voll. Det er vanskelig på grunn av terrengformen å lede.skredet den andre veien, men dette kan vise seg å bli løsningen likevel. Vollen vil da bli noe mer omfattende nederst. Vollens volum blir ca 1000 m' og vil koste anslagsvis kr. l00.000,-. Stein til tørrmur må trolig fraktes fra ura 200 m lenge øst, og dette kan fordyre vollen en del. Skredområde 9 Skredområde 9 er vist på figur 15. Terrenget er likt det ved skredområde 8 og vollen vil bli likeens bortsett fra at den blir ca 75 m lang. Bygget som vollen i område 8 vil volumet bli ca 1100 m' til en anslagsvis kostnad på kr.ll0.000,-. Avslutningen nede ved veien vil kreve fjerning av noe overskuddsmasse. Skredområde 10 Skredområde 10 er vist på figur 15 og terrengprofilet på figur 25, profil loa-a. Under befaringen viste det seg som en mulighet og bedret løsning å legge veien nærmere elva. Dette reduserer krumningsradiusen for veien noe. Samtidig blir det mulig å utnytte terrenget til å bygge ledevoll av f: \brukere\gk\ud\ \rapl

15 ~ NGI løsmasser fra ura. Skred vil komme ned relativt konsentrert i dette skredområdet, så vi foreslår å bygge en 4 m høy ledevoll med tørrmur på begge sider i 52 m lengde. Volumet blir ca 1400 ml, så kostnadene vil trolig bli av størrelse rundt kr ,-. Steinblokker i foten av ura og i topplaget kan benyttes til tørrmuren slik at dette ikke vil føre til merkostnader her. Skredområde 11 Skredområde 11 er vist på figur 15 og terrengprofilene på figur 26 og 27, profil Ila-a og 11b-b. Terrenget blir bratt ovenfor kote 285, så det er nødvendig å holde tiltaket lavere enn dette for at det skal være gjennomførbart. Vi tenker oss derfor en løsning med to ledevoller som møtes i en spiss øverst. Den plogformete ledevollen vil ha en samlet lengde på ca. 100 m. Vollhøyden er 4 m så samlet volum blir ca 3500 ml. Vollen er foreslås bygd med tørrmur mot fjellsiden og slakere vollside.ned mot veien. Stein til tørrmuren kan hentes i foten av ura og i topplaget av ura nederst. Skredområde 13 Skredområde 13 er vist på figur 16. Skredområdet tenkes sikret med fem kjegler av løsmasser fra stedet. Kjeglene blir bygd på en løsmassevifte, så vi antar at det er nok løsmasser i området. En bekk som renner forbi må plastres i bunnen og sidene for å unngå erosjon av kjeglesidene. Vi foreslår at kjeglene blir bygd 5 m høye og som vist på figur 28. Anslagsvis vil hver kjegle trenge 600 ml, og vil koste anslagsvis kr ,- for hver av kjeglene (kr.50,- pr ml). Samlet vil de 5 kjeglene koste anslagsvis kr ,-. I tillegg kommer plastring av bekken forbi kjeglene. Skredområde 14 og 15 Skredområde 14 er vist på figur 16,og profil 14a-a på figur 29. f: \brukere\ gk\ ud\ \rapl

16 ~ NGI Skredområdet kan sikres ved å bygge en ledevoll som dreier skredmassene langs veien. Vi antar det er nødvendig med en 4 m høy ledevoll for å stanse de vanligste skredene. Ledevollen er ca 60 m lang og volumet er ca 2100 m'. Vollen bygges som en ren løsmassevoll med sidehelning 1:1,5. Kostnadene ved vollen blir anslagsvis kr ,- forutsatt at massene kan taes på stedet. Vollvolumet kan reduseres noe ved at vollen bygges med større utgraving på skredsiden av vollen. Skredet som kommer ned langs ledevollen som allerede er bygd vil krysse veien. Dersom vollen bøyes av ned mot veien vil skredmassene ledes i retning av husa på nedsiden av veien. Vi foreslår derfor at det ikke bygges tiltak ved dette skredløpet og heller aksepterer at skred kan krysse veien her. Skredområde 17.Skredområde 17 består av to armer og er vist på figur 17. Den østligste delen av skredet kan sikres ved en ledevoll som dreier skredmassene langs veien og en utgraving av et anleggsområde hvor terrenget i dag skrår litt inn mot skredet. Ledevollen er vist i snitt på profil 17a-a, figur 3D, og er hentet ut fra økonomisk kart. Vollen er ca 70 m lang og 4 m høy med et anslagsvis volum på 2500 m'. Vi antar at massene kan tas på stedet slik at kostnadene vil bli omkring kr ,- (kr.50,- pr m'). Utgravingen for å stanse den vestlige skredarmen kan være 20 m lang og skrå med en helning på 1:10 inn mot foten av skjæringen. Massene som tas ut fra utgravingen kan legges inn i ledevollen. Skredområde 18 Skredområde 18 er vist på figur 17. Veien kan sikres mot snøskred ved at skredsnøen får et større volum å samle seg i nederst i forsenkningen og f: \ brukere\gk\ ud\ \ rapl

17 ~ NG. med en fangvoll i framkant. Dette er vist på figur 17 og i et lengdesnitt på figur 31. Fangvollen nederst er ca 40 m lang med et volum på ca 350 m'. Idellt sett kan voll og utgraving bygges i massebalanse og sikringen vil koste anslagsvis kr ,- f: \brukere\gk\ ud\ 904D12\rapl

18 llj.' NGI BILAGSFORTEGNELSE Vedlegg 1. Snøforhold Foto 1. Skredområde 1-4. Foto 2. Skredområde 5-9. Foto 3. Foto 4. Foto 5. Figur l. Figur 2. Figur 3. Figur 4 - Figur 14. Figur 15. Figur 16. Figur 17. Skredområde Skredområde Skredområde , Undersøkelsesområdet. M 1:50000 Skredområde Detaljkart M 1:5000. Profil 1-4. Skredområde Detaljkart M 1:5000. Profil Terrengprofil M 1:5000 Parsell Sikring av skredområde 1-3. M 1:1000. Parse Sikring av skredområde 7 - Il. Ml: Parse Sikring av skredområde M 1:1000. Parsell Sikring av skredområde M 1:1000. Figur Terrengprofil 1a-a - 18a-a med snitt gjennom sikringstiltakene. M 1:200. f:\brukere\gk\ud\ \ rapl

19 Vedlegg 1 ~ NGI SNØFORHOLD Som bakgrunn for en vurdering av skredfrekvenser ved veien har vi sett på snøforholdene ved stasjonene Frøystul, Rjukan og Reisjå. Basert på snønedbør og sannsynligheter for nedbørsmengder med ulike gjentakelsesintervall kommer vi fram til et skjønnsmessig uttrykk for hvor ofte skred kan løsne i en fjellside. I tillegg til nedbør vil vind og temperatur være bestemmende for om skredsituasjoner kan oppstå. Normalt vil stor nedbør være ledsaget av vind. I den aktuelle fjellsiden vil vind fra sørvest til sørøst føre til at snøen legger seg ut i løsneområdene øverst i fjellsiden. Snømålingene viser at det kan komme 30 cm nysnø i løpet av 3-5 døgn annenhver vinter i gjennomsnitt. Snøskred som utløses i slike situasjoner vil oftes~ stanse i fjellsiden. Fordi fjellsiden er 700 m høyere enn dalbunnen vil det normalt være avtagende snømengder nedover i fjellsiden og ned til dalbunnen. Dette vil føre til at små skred i liten grad får.dra med seg ny snø i skredbanen. Nysnøtilveksten over 5 døgn vil i tillegg bli inntil 40 cm hver tredje vinter i gjennomsnitt. Sammen med vind som blåser snøen ut ilehengene vil det da være muligheter for skred som av og til når veien. Observasjonene tyder på at det kan komme 0,5 m nysnø i løpet av 5 døgn hvert år i gjennomsnitt. I slike situasjoner vil det være mye nysnø helt ned i dalen og store snøskred som krysser veien kan inntreffe. Observasjonene er generelle og gjelder for hele veistrekningen. Fordi en del av nedbøren kommer med nordlige vinder som ikke forårsaker skred er skredfrekvensen i den aktuelle fjellsiden lavere enn snønedbøren alene skulle tilsi.

20 ~ NGI Norges Geotekniske Institutt Norweg ian Geotechnical Institute RAPPORT RV 37/04. OMLEGGING AV VEG UTENOM RJUKAN SENTRUM. SKREOFAREVURDERING MED SIKRINGSFORSLAG Oppdragsgiver: Vegkontoret i Telemark l.juni 1990 SAMMENDRAG Snøskred kan krysse den planlagte vegen mellom Rjukan stasjon og Dal, kirke på i alt 20 steder. På to steder kan steinsprang og isras krysse den planlagte vegen. Årsdøgntrafikken er mindre enn 2000 biler. Den gjennomsnittlige skredhyppigheten for hele vegstrekningen er sannsynligvis 1-2 skred i året. Enkel sikring av de mest skredutsatte partiene kan redusere skredfrekvensen til et skred på veien annet hvert år i gjennomsnitt. Ytterligere bedret sikkerhet for veien vil øke kostnadene ved sikringen betydelig. Sikring av veien mot større flakskred er svært kostnadskrev.ende. Di sse v i l ha en frekvens som tro l i g er rundt hvert år i gjennomsnitt, men kan da gå i de fleste skredbanene. Enkel sikring i de mest skredutsatte områdene vil medføre sikring av i alt 12 skredområder. Sikringstiltakene vil være fangvoller, ledevoller, kjegler og wirenett. Samlet kan kostnadene komme opp i 2,4 mill kroner. Dersom det kan unngåes å bygge wirenett kan kostnadene reduseres med anslagsvis kr ,- Postal Address: Street Address: P.O.8ox40 Tåsen Sognsveien 72 N-08010sloS Oslo No""a~: \ br ukere \ gk\ud \ \rapl Telephone: National ( B International Telefax: National ( International Telex: 19787ngin Postal Giro Account No.: Bankers: Bergen Bank Accounr No.:

21 ~ NGI Sikringskostnadene vil øke betydelig dersom det kreves større sikkerhet. Eksempelvis går det antakelig større flakskred med utløp til veien gjennom de fleste skredbanene hvert år, og den eneste sikringen som vil være aktuell mot en slik skredsituasjon er tunnel eller overbygg forbi de skredutsatte områdene. for Norges Geotekniske Institutt,4//4; J)øuCttU Ulrik Domaas t kontro 11: o c7~./ Jan Otto f:\brukere\ gk\ ud\ \rapl

22 ~ NGI INNLEDNING Etter henvendelse fra Vegkontoret i Telemark ved brev av 12. februar 1990 ( Deres ref.:90/3s4-02, arkiv nr.369-ti ) har NGI vurdert fareområder for snø- og steinskred for planlagt ny trase for RV 37/04 utenom sentrum av Rjukan mellom Rjukan stasjon og Dal kirke. Basert på befaringen, historiske opplysninger om skred, modellbruk, væranalyser og kart har vi utarbeidet et grunnlag for valg av sikringsløsninger for de mest aktive skredområdene. Sikringsforslagene er utarbeidet med utgangspunkt i å gi best mulig sikring av veien på en rimelig måte. Dette innebærer at en søker å unngå løsninger hvor kostnadene er store og sikringsgevinsten er liten. Befaringen ble avholdt mars Historiske opplysninger ble innhentet, i møte med kommunen ved teknisk etat med Gollner og Lien. Andre dags befaring ble foretatt av K. Solheim fra Vegkontoret i Telemark og U. Domaas fra NGI. SKREDFAREVURDERING Område l, 2 og 3. Snøskred, isras og steinsprang. Fareområder og frekvens. De tre løsneområdene markert på figur 2 og foto 1 kan gi isras og mindre snøskred ned til veien. Løsneorådene er tydelige i vegetasjonen helt ned til vegtaseen. En 20 m - 30 m bred utflating mellom kotene 310 og 320 bidrar til å bremse og stanse mindre utfall. Isfall vil trolig skje hvert år. Isen knuses lett til mindre blokker på sin vei ned fjellsiden og vil for en stor del stanse opp før de når vegbanen. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at isblokker en sjelden gang når veien i hver av de tre skredbanene. Mindre snøskred kan løsne fra de tre områdene. I enkelte tilfeller kan skredsnøen krysse veien. Ettersom løsneområdene er bratte vil de fleste snøskred ha beskjedne snømengder. Dette medfører at småskred oftest stanser i fjellsiden før de når veien. Vi antar at snøskred kan nå til f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

23 ~ NGI veien rundt hvert 50. år i gjennomsnitt i hver av de tre skredbanene. Isblokker kan trolig nå veien i hvert av de tre områdene hvert 50 år i g jennomsn itt. På grunn av den store vanntilgangen i fjellsiden vil det være en viss steinsprangaktivitet i fjellsiden i dette området. Den m brede utflatingen like ovenfor veien danne en fot for ura i fjellsiden. Steinsprang som løsner i de bratte skrentområdene må først forsere ura og utflatingen før de når veien. Vi antar at steinsprang kan løsne år om annet i fjellsiden. De fleste steinblokkene faller til ro i ura. Steinblokkene som forserer ura vil for det meste stanse på utflatingen, men noen steinblokker vil nå lengre og dermed krysse veien. Ved sammenligning med annen erfaring med steinsprangområder har vi gjort en vurdering av forventet frekvens av steinsprang i område l, 2 og 3. Frekvensen av steinsprang som krysser veien er trolig rundt en steinblokk hvert 100 år i gjennomsnitt for strekningen fra og med skredområde l til og med skredområde 3 (ca. 350 ml. Summerer vi frekvensene av skred for dette området vil vegstrekningen kunne nås av skred hvert 8-10 år i gjennomsnitt. Område 4. Snøskred. Fareområde og frekvens. Snøskredområde 4 er vist på figur 2 og foto l. Skred løsner i tre mindre områder, men følger samme bane ned mot veien. Veien er planlagt i jernbanens trase. Umiddelbart på nedsiden av traseen ligger det eldre bolighus. Figur 4 viser terrengprofilet av fjellsiden ned til veien. For dette profilet som for de øvrige har vi beregnet rekkevidden av snøskred ved hjelp aven empirisk modell utviklet av NGI. Resultatet av beregningen er at snøskred kan krysse veien anslagsvis hvert år i gjennomsnitt. Skred kan i ekstreme tilfelle krysse veien i inntil 65 m bredde. Område 5. Snøskred. Fareområde og frekvens. På figur 2 og foto 2 er skredområde 5 vist. Snøskred fra løsneområdene f: \brukere\gk\ud\ \ rapl

24 ~ NGI øverst i fjellsiden vil følge gjel og gå inn i området ved kirkegården. Løsneområdene i fjellsiden er bratte så små skred vil vanligvis løsne ofte og kan gå et stykke ned i fjellsiden. Selv om skred løsner fra en stor del av området samtidig, vil de bratte løsneområdene føre til at skred utløses før det får lagt seg opp store snømengder. Medrivning av snø nedover i fjellsiden fører til at skred kan nå ned til dalbunnen og ut i området ved kirkegården. I den østligste delen av skredutbredelsesområdet er det ca. 140 m fram til planlagt vei. Vi antar at det skal relativt ekstreme værsituasjoner for å få skred som når ned til veien her. Vi antar at frekvensen av snøskred over veien i dette området er lavere enn ett skred hvert 100 år i gjennomsnitt. Område 6. Snøskred. Fareområde og frekvens. Skredområde 6 er vist på figur 2 og foto 2. Løsneområdet for skred 6 ( profil 2, figur 5) ligger litt ned i fjellsiden og er bratt.de øverst 150 m. I gjennomsnitt er fjellsiden 37 ned til foten av løsmassetippen. I skredbanen er vegetasjonen slitt bort av skred helt ned til dalbunnen. Utenfor terrassen står det tre eldre bygninger. Dette viser at skredfrekvensen må være moderat, sannsynligvis ikke høyere enn en gang hvert 50 år i gjennomsnitt. Beregningen av rekkevidden til skred her viser at skred kan nå inntil 100 m forbi vegen anslagsvis hvert år i gjennomsnitt. Vegetasjonen indikerer at bredden av skredene ved veien kan bli opptil 130 m. Område 7-8. Snøskred. Fareområde og frekvens. På figur 2 vises løsneområdene for skredbanene 7 og 8. Områdene er bratte øverst med gjennomsnittlige terrenghelninger mellom 50 og 60. Løsneområdene ligger helt opp mot fjellskulderen mellom kotene 1000 og Løsneområdene er for bratte til at større snømengder kan avlagres før skred utløses. Skred som når veien vil dermed normalt ha lite masse. Terrenget skrår nesten 40 fra toppen av løsneområdene og ned til foten av skråningen (10 -punktet, figur 6). Herfra er det 25 m fram til veien. På grunn av at fjellsiden er bratt ned til veien vil selv små skred kunne f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

25 ~ NGI na veien. Skredbane 7 og 8 er ca 50 m brede ved veien. Observasjonen er basert pa hvor skogen star inntil skredbanene. Store skred med en gjennomsnittlig frekvens pa mellom hvert år kan na inntil 100 m forbi veien. Det antas at skred når ned tilveien med en gjennomsnittlig frekvens på ett skred hvert år i skredbane 7. I skredbane 8 er frekvensen noe større (se neste avsnitt). ) Område 8-9. Snøskred. Fareområde og frekvens. Fra to små områder øverst under fjellskulderen i område 9 kan snøskred løsne i bratt terreng (50' - 60'). På grunn av et større gjel i skredbanen som svinger i fjellsiden vil snøskred bli utsatt for stor bevegelsesmotstand. Småskred ventes derfor å stanse i lia ovenfor veien. Antakelig vil skred nå veien med en frekvens på i gjennomsnitt en gang hvert år. Skredene kan i ekstreme tilfelle krysse veien i inntil 40 m bredde. I skredbane 8 vil det kunne komme skred fra fire løsneområder i fjellsiden. Der skredbane 8 krysser veien må vi regne med en skredfrekvens på ett skred hvert 5-10 år. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. Skredområde 10 og 11 er vist på figur 2. Fra figur 7 (profil 4) kan en se at løsneområdet er bratt (45' - 60') slik at snøskred lett utløses i forbindelse med snøvær og vind. Fjellsiden er bratt ned til veien (ca 44' ) slik at selv små snøskred kan krysse veien. Skredene i skredbane 11 kan i ekstreme tilfelle krysse veien i 60 m bredde. Trolig vil det bare gå skred i bane 10 (ca 25 m bred) når skredet løsner i stor bredde i fjellsiden. Vi antar at skred kan krysse veien en gang hvert 5-10 år i gjennomsnitt i bane 11 og en gang hvert år i gjennomsnitt i bane 10. f: \brukere\gk\ud\904012\ rapl

26 ~ NGI Område Steinsprang. Steinsprang kan krysse veien fra område 10 til garasjen i område 12 (figur 2 og 3). Et stort antall større skredblokker ligger i elva i dette partiet, og dette viser at steinsprang i ekstreme tilfeller kan krysse elva. De fleste utfallene vil likevel stanse i ura eller like utenfor. Vi antar at steinsprang kan krysse veien her anslagsvis en gang hvert 50 år i gjennomsnitt. Partiet mellom skredområde 10 og 12 er det mest typiske steinsprangområdet utenom partiet mellom skredområde l og 3. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. LøsneområØet for skred 12 og 13 er vist på figur 3 og består av flere bratte områder med mellomliggende bergskrenter. Terrengprofilet er vist på figur 8, profil 5, og løsneområdet er bratt. Dette gjør at.. snøskred lett utløses, men skredene blir av samme grunn oftest små. I tillegg sprer skredsnøen seg i stor bredde nedover fjellsiden. I terrenget vest for garasjene er det to bekkeraviner der skredfrekvensen er størst. Den største delen av skredmassene fra løsneområdet kanaliseres inn i skredbane 13, figur 3. I de nederste 200 m er terrenget formet aven løsmassevifte som er bygd opp av flomskred. Store skred vil kunne krysse veien her i ca 75 m bredde. Fra løsneområdet og ned til veien er terrenget 38 bratt i gjennomsnitt. Dette indikerer at selv små skred kan krysse veien. Vi antar dette kan skje hvert år i snitt i det sentrale området av skredbanen. På grunn av formen på utløpsområdet har vi antydet med stiplet strek på figur 3 hva som kan regnes som potensielt utbredelsesområde. Dette vil gjelde helt ekstremt store skred. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. Løsneområdet for snøskred område er vist på figur 3. Terrenget f: \brukere\gk\ ud\ g04012\ rapl

27 ~ NGI øverst (profil 6, figur 9) er jevnt bratt (35-42 ). Fjellsiden øverst er dermed ikke brattere enn at større snømengder kan samles opp før det går skred. Skred som når veien vil dermed være noe sjeldnere og større enn i skredområdene 12 og 13. En bekkedal i fjellsiden (15) leder skredsnøen ned tilledevollen som er bygd for å sikre boligfeltet. Når skred løsner i stor bredde eventuelt lengre vest i løsneområdet kan skredene komme ned gjennom forsenkningen i skredbane 14 vest for ledevollen. Frekvensen av skred til veien her (14-15) er noe lavere enn for snøskredområdene lengre vest fordi løsneområdene er slakere. Fjellsiden er imidlertid også her relativt bratt ned til veien. Vi vil derfor anta at skred kan krysse veien hvert år i gjennomsnitt. Dette har også sammenheng med de værobservasjoner som viser at det kan gå år mellom hv~r gang det kommer så mye som 0,5 m snø i løpet aven 5-dagers periode (vedlegg 1). Slike nedbørmengder vil om forholdene ellers ligger til rette for det kunne gi store skred. Område Snøskred. Fareområder og frekvens. Snøskredbanen er vist på figur 3 og terrengprofilet på figur ID, profil 7. Terrenget i løsneområdet er bratt (45-60 ) slik at snøskred lett utløses og samtidig oftest blir små. Terrenget er imidlertid bratt ned til veien (ca 38 ) slik at selv små skred kan nå ned. Skredene vil oftest følge skredbane 17 og noe sjeldnere i bane 16. På foto 4 kan en se voksen barskog nederst i bane 16. Skred som følger bane 16 vil gå ned i en utgraving hvor det er et tunnelpåhugg. Fram mot veien er det slak motbakke i ca 50 m lengde. Vi antar at de fleste skredene vil stanse her og kun i helt ekstreme tilfelle nå veien. Skred som følger bane 17 krysset sist veien for 25 år siden i ca 40 m bredde. Dette er det naturlige hovedløpet, men noe skredmasse kan ta en vestlig dreining nederst hvor vi antar skred kan krysse veien i ca 25 m bredde. Sannsynligvis kan skred krysse veien her hvert år i gjennomsnitt både i hovedløpet og i den mindre ~estlige utløperen. f: \brukere\gk\ud\ \rapl

28 ~ NGI Område 18. Snøskred. Fareområde og frekvens. Skredbanen i område 18 er vist på figur 3 og foto 5. Hovedskredet vil komme ned i en forsenkning ved Svadde gård. Terrengprofil 8, figur 11, viser at løsneområdet er bratt. Det kreves en spesiell værsituasjon for å få skred til å løsne. Fjellsiden er imidlertid bratt helt ned til veien (ca 39 ) slik at eventuelle snøskred oftest vil nå helt ned til veien. Vi antar at skred kan krysse veien i gjennomsnitt en gang hvert år. Vi baserer vår antakelse på værobservasjonene for området i tillegg til observasjonene av terrenget. Eventuelle snøskred vil følge forsenkningen i terrenget og være smale nede på veien. I ekstreme tilfeller kan skred nå ut over sidene på.forsenkningen. Vi antar største bredde til vegen kan være ca 50 m. Område Snøskred. Fareområde og frekvens. Løsneområdet til skredbane 19 er vist på figur 3 og foto 5. Terrengprofilet er vist på figur 12, profil 9. Fjellsiden er jevnt bratt med bratt løsneområde. Skredbanen er kanalisert helt ned til veien. Største bredde over veien er anslått til ca 70 m. Skredet gikk til elva (ca 130 m forbi veien) for år siden. I mellomkrigstiden gikk skredet forbi elva hvor en person omkom. Vi antar ut fra snømålingene og observasjonene at store skred kan krysse veien hvert år i gjennomsnitt. Løsneområdet er trolig for slakt til at skred utløses i alle skredsituasjoner. Det skal trolig både mye nedbør og vind til for å få skred som kan krysse veien. Område 20 ligger like øst for område 19. Løsneområdet er noe lengre ned i fjellsiden (figur 3) og terrengprofilet er vist på figur 13, profil 10. Løsneområdet er 45 bratt og vil kunne gi skred relativt ofte. Terrenget er bratt ned til f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

29 ~ NG. 50 m ovenfor veien (ca 37 ), og slakt det siste stykket. Vi antar skred kan nå ned til veien anslagsvis hvert år i gjennomsnitt. Den eneste rapporterte skredhendelsen er et våtsnøskred som gikk for 30 år siden. Skredutbredelsen er vanskelig å fastlegge eksakt fordi terrenget er jevnt. Vi antar at skred i ekstreme tilfelle kan få inntil 90 m bredde over veien. øst for område 20 Fire mindre skredområder lengre øst gir små snøskred og isras som oftest stanser i skogen ovenfor veien. En lav voll mellom Nybø og Sonstaul sikrer veien mot skred. SIRINGSTILTAK GENERELT. Av i alt 20 skredområder kan to sees bort fra med tanke på sikring. Dette er skredbane 5 ved kirkegården hvor den gjennomsnittlige skredfrekvensen antas å være lavere enn hvert 100 år, og skredbane 16 hvor skredene trolig stanser før de når veien. Samlet frekvens av stein-, snø- og is-skred viser at veien mellom Dal kirke og Rjukan stasjon kan bli utsatt for skred anslagsvis l - 2 ganger hver vinter i gjennomsnitt. Dersom skredene som går oftere enn hvert 20 år forebygges med enkle tiltak slik at den gjennomsnittlige skredfrekvensen reduseres til ett skred hvert 50 år, vil den gjennomsnittlige frekvensen for veistrekningen som helhet bli 0,5 skred pr år. Dette betyr at veien kan nås av skred anslagsvis annet hvert år. I praksis er det slik at skredsituasjonene som utvikles gjerne gir skred på veien flere steder samtidig. Som en konsekvens vil det da gå enda flere år mellom hver gang veien utsettes for skred. Siden veistrekningen er utsatt for et 20-talls snøskred og to områder med steinsprang og isras synes dette å være en brukbar sikkerhet. Dersom sikkerheten skal økes ytterligere vil det være naturlig å forsøke å sikre f: \ brukere\gk \ ud\ \ rapl

30 ~ NGI flere områder framfor å lage bedre sikring i de skredområdene som foreslås sikret i første omgang. Rjukan har skredsikker vei gjennom sentrum slik at om veien stenges på grunn av skred eller etter varsling når det er stor skredfare vil dette ikke være av betydning for regulariteten for veien. For å sikre veien mot de vanligste skredene som går oftest er det nødvendig med sikringstiltak i skredbanene:1, 2,3,7,8,9, lo, 11, 13, 14, 15, 17 og 18. I alt er dette 13 skredområder eller ca 60% av skredområdene. Dersom den nye veien mellom skredområde 13 og Nybu utbedres unngåes skredene og dermed sikring av skredbanene 17 og 18. Frekvensen av skred fra områdene 14, 15 og 19 vil i tillegg reduseres noe fordi veien vil bli liggende lengre fra fjellsiden. SIKRINGSTILTAK MELLOM DAL KIRKE OG RJUKAN STASJON FOR RV 37/04. Skredområde 1 På figur 14 er skredområde l med sikringstiltak inntegnet. Figur 18 og 19 viser profil 1a-a og 1b-b. Tiltaket består aven 3 m høy fangvoll i hele skredområdets bredde. Fordi terrenget er bratt opp fra veien i den østlige delen forelår vi at vollen bygges ved en gabionmur eventuelt at skråningssidene strammes opp med en tørrmur. Den vestlige delen av fangvollen må strammes opp med en tørrmur inn mot fjellsiden. Vi antar at materiale til bygging av vollen kan hentes på stedet bortsett fra stein til gabionmuren. Løsmassevollen er 30 m lang og gabionmuren 40 m, så samlet lengde på tiltaket blir 70 m. Løsmassevollen vil inneholde ca 500 m' masse. Hvis det antas en kubikkmeterpris på kr. 50,- vil denne delen av tiltaket koste kr ,-. Volumet av gabionmuren er 360 m' og med tørrmur Yil vi anta en gjennomsnittspris på kr.100,- pr m'. Denne delen av tiltaket vil koste anslagsyis kr ,-. Samlet vil denne sikringen koste rundt kr ,-. f:\brukere\gk\ ud\ \rapl

31 ~ NGI Skredområde 2 Skredområde 2 med fangvoll er vist på figur 14, og terrenget nede ved veien er vist på figur 20 og 21 med profil 2a-a og profil 2b-b. Vi foreslår at det bygges en 3 m høy fangvoll som en gabionmur eventuelt en tørrmur med løsmasse i midten. Fordi terrenget er bratt ned til veien den vestlige delen er vollen plassert noe høyere opp her. Samlet lengde er 40 m og volumet er ca. 560 m 3 Som tørrmur vil tiltaket koste anslagsvis kr.s (kr.100,- pr m 3 ), og som gabionmur mellom kr ,- og kr ,-. Vi antar at det er nok løsmasser nær veien til at tiltaket kan bygges av stedlige masser. Kostnadene ved bygging av gabionmur kan klarlegges nærmere når en kjenner kostnadene ved frakt av og pris på fyllmasser. Skredområde 3 Skredområde 3 er vist på figur 14 og terrengprofiler nede ved veien er vist på figur 22, profil 3a-a og 3b-b. Terrenget er for bratt til å bygge fangvoll av løsmasser. Enklest er det å sette opp et 70 m langt wirenett like ovenfor veien. Dette kan nåes av anleggsmaskiner nede fra veien og være lett tilgjengelig for bygging. Wirenettet kan være 3 m høyt og vil koste ca kr ,- pr løpemeter. Kostnadene er avhengig om det fundamenteres på fjell eller i løsmasser. Tiltaket vil koste ca kr ,-. Det kan vise seg at terrenget under kraftlinja litt høyere opp kan utnyttes til å bygge tiltaket. Dette ble ikke vurdert under befaringen. I så fall kan tiltaket bygges for anslagsvis kr ,- ved en fangvoll av løsmasser med tørrmur på begge sider. Skredområde 7 Skredområde 7 er vist på figur 15 og terrenget er vist på figur 23. I området ovenfor lagerbygget hvor det er aktuelt å bygge sikring er terrenget så bratt at det trolig blir vanskelig å bygge sikring av f:\brukere\gk\ud\904012\rapl

32 ) ~ NGI løsmasser. Vi antar derfor at området kan sikres best med et wirenett i 50 m lengde. Nettet må forankres i løsmasser og vil derfor trolig koste ans lagsvis kr.l0.000,- pr løperneter. Samlet vil dette tiltaket koste kr ,-. Dersom det gis mulighet til å utnytte tippen ovenfor kan kostnadene reduseres betydelig ved at det her bygges ledevoll/fangvoll av deler av selve tippen. Skred område 8 Skredområde 8 er vist på figur 15 og terrengprofilet på figur 24, profil 8a-a. Småskredene kan stanses ved at det bygges en 3 m høy ledevoll med tørrmur på begge sider i 65 m lengde som leder skredmassene ned parallellt med veien. Med så liten høyde vil tørre snøskred lett gå over vollen, mens små våtsnøskred vil ledes av vollen. Skredmassene vil ha retning mot det nærmeste lageret, så det er et spørsmål om ikke dette må skjermes med en voll. Det er vanskelig på grunn av terrengformen å lede.skredet den andre veien, men dette kan vise seg å bli løsningen likevel. Vollen vil da bli noe mer omfattende nederst. Vollens volum blir ca 1000 m' og vil koste anslagsvis kr. l00.000,-. Stein til tørrmur må trolig fraktes fra ura 200 m lenge øst, og dette kan fordyre vollen en del. Skredområde 9 Skredområde 9 er vist på figur 15. Terrenget er likt det ved skredområde 8 og vollen vil bli likeens bortsett fra at den blir ca 75 m lang. Bygget som vollen i område 8 vil volumet bli ca 1100 m' til en anslagsvis kostnad på kr.ll0.000,-. Avslutningen nede ved veien vil kreve fjerning av noe overskuddsmasse. Skredområde 10 Skredområde 10 er vist på figur 15 og terrengprofilet på figur 25, profil loa-a. Under befaringen viste det seg som en mulighet og bedret løsning å legge veien nærmere elva. Dette reduserer krumningsradiusen for veien noe. Samtidig blir det mulig å utnytte terrenget til å bygge ledevoll av f: \brukere\gk\ud\ \rapl

33 ~ NGI løsmasser fra ura. Skred vil komme ned relativt konsentrert i dette skredområdet, så vi foreslår å bygge en 4 m høy ledevoll med tørrmur på begge sider i 52 m lengde. Volumet blir ca 1400 ml, så kostnadene vil trolig bli av størrelse rundt kr ,-. Steinblokker i foten av ura og i topplaget kan benyttes til tørrmuren slik at dette ikke vil føre til merkostnader her. Skredområde 11 Skredområde 11 er vist på figur 15 og terrengprofilene på figur 26 og 27, profil Ila-a og 11b-b. Terrenget blir bratt ovenfor kote 285, så det er nødvendig å holde tiltaket lavere enn dette for at det skal være gjennomførbart. Vi tenker oss derfor en løsning med to ledevoller som møtes i en spiss øverst. Den plogformete ledevollen vil ha en samlet lengde på ca. 100 m. Vollhøyden er 4 m så samlet volum blir ca 3500 ml. Vollen er foreslås bygd med tørrmur mot fjellsiden og slakere vollside.ned mot veien. Stein til tørrmuren kan hentes i foten av ura og i topplaget av ura nederst. Skredområde 13 Skredområde 13 er vist på figur 16. Skredområdet tenkes sikret med fem kjegler av løsmasser fra stedet. Kjeglene blir bygd på en løsmassevifte, så vi antar at det er nok løsmasser i området. En bekk som renner forbi må plastres i bunnen og sidene for å unngå erosjon av kjeglesidene. Vi foreslår at kjeglene blir bygd 5 m høye og som vist på figur 28. Anslagsvis vil hver kjegle trenge 600 ml, og vil koste anslagsvis kr ,- for hver av kjeglene (kr.50,- pr ml). Samlet vil de 5 kjeglene koste anslagsvis kr ,-. I tillegg kommer plastring av bekken forbi kjeglene. Skredområde 14 og 15 Skredområde 14 er vist på figur 16,og profil 14a-a på figur 29. f: \brukere\ gk\ ud\ \rapl

34 ~ NGI Skredområdet kan sikres ved å bygge en ledevoll som dreier skredmassene langs veien. Vi antar det er nødvendig med en 4 m høy ledevoll for å stanse de vanligste skredene. Ledevollen er ca 60 m lang og volumet er ca 2100 m'. Vollen bygges som en ren løsmassevoll med sidehelning 1:1,5. Kostnadene ved vollen blir anslagsvis kr ,- forutsatt at massene kan taes på stedet. Vollvolumet kan reduseres noe ved at vollen bygges med større utgraving på skredsiden av vollen. Skredet som kommer ned langs ledevollen som allerede er bygd vil krysse veien. Dersom vollen bøyes av ned mot veien vil skredmassene ledes i retning av husa på nedsiden av veien. Vi foreslår derfor at det ikke bygges tiltak ved dette skredløpet og heller aksepterer at skred kan krysse veien her. Skredområde 17.Skredområde 17 består av to armer og er vist på figur 17. Den østligste delen av skredet kan sikres ved en ledevoll som dreier skredmassene langs veien og en utgraving av et anleggsområde hvor terrenget i dag skrår litt inn mot skredet. Ledevollen er vist i snitt på profil 17a-a, figur 3D, og er hentet ut fra økonomisk kart. Vollen er ca 70 m lang og 4 m høy med et anslagsvis volum på 2500 m'. Vi antar at massene kan tas på stedet slik at kostnadene vil bli omkring kr ,- (kr.50,- pr m'). Utgravingen for å stanse den vestlige skredarmen kan være 20 m lang og skrå med en helning på 1:10 inn mot foten av skjæringen. Massene som tas ut fra utgravingen kan legges inn i ledevollen. Skredområde 18 Skredområde 18 er vist på figur 17. Veien kan sikres mot snøskred ved at skredsnøen får et større volum å samle seg i nederst i forsenkningen og f: \ brukere\gk\ ud\ \ rapl

35 ~ NG. med en fangvoll i framkant. Dette er vist på figur 17 og i et lengdesnitt på figur 31. Fangvollen nederst er ca 40 m lang med et volum på ca 350 m'. Idellt sett kan voll og utgraving bygges i massebalanse og sikringen vil koste anslagsvis kr ,- f: \brukere\gk\ ud\ 904D12\rapl

36 llj.' NGI BILAGSFORTEGNELSE Vedlegg 1. Snøforhold Foto 1. Skredområde 1-4. Foto 2. Skredområde 5-9. Foto 3. Foto 4. Foto 5. Figur l. Figur 2. Figur 3. Figur 4 - Figur 14. Figur 15. Figur 16. Figur 17. Skredområde Skredområde Skredområde , Undersøkelsesområdet. M 1:50000 Skredområde Detaljkart M 1:5000. Profil 1-4. Skredområde Detaljkart M 1:5000. Profil Terrengprofil M 1:5000 Parsell Sikring av skredområde 1-3. M 1:1000. Parse Sikring av skredområde 7 - Il. Ml: Parse Sikring av skredområde M 1:1000. Parsell Sikring av skredområde M 1:1000. Figur Terrengprofil 1a-a - 18a-a med snitt gjennom sikringstiltakene. M 1:200. f:\brukere\gk\ud\ \ rapl

37 Vedlegg 1 ~ NGI SNØFORHOLD Som bakgrunn for en vurdering av skredfrekvenser ved veien har vi sett på snøforholdene ved stasjonene Frøystul, Rjukan og Reisjå. Basert på snønedbør og sannsynligheter for nedbørsmengder med ulike gjentakelsesintervall kommer vi fram til et skjønnsmessig uttrykk for hvor ofte skred kan løsne i en fjellside. I tillegg til nedbør vil vind og temperatur være bestemmende for om skredsituasjoner kan oppstå. Normalt vil stor nedbør være ledsaget av vind. I den aktuelle fjellsiden vil vind fra sørvest til sørøst føre til at snøen legger seg ut i løsneområdene øverst i fjellsiden. Snømålingene viser at det kan komme 30 cm nysnø i løpet av 3-5 døgn annenhver vinter i gjennomsnitt. Snøskred som utløses i slike situasjoner vil oftes~ stanse i fjellsiden. Fordi fjellsiden er 700 m høyere enn dalbunnen vil det normalt være avtagende snømengder nedover i fjellsiden og ned til dalbunnen. Dette vil føre til at små skred i liten grad får.dra med seg ny snø i skredbanen. Nysnøtilveksten over 5 døgn vil i tillegg bli inntil 40 cm hver tredje vinter i gjennomsnitt. Sammen med vind som blåser snøen ut ilehengene vil det da være muligheter for skred som av og til når veien. Observasjonene tyder på at det kan komme 0,5 m nysnø i løpet av 5 døgn hvert år i gjennomsnitt. I slike situasjoner vil det være mye nysnø helt ned i dalen og store snøskred som krysser veien kan inntreffe. Observasjonene er generelle og gjelder for hele veistrekningen. Fordi en del av nedbøren kommer med nordlige vinder som ikke forårsaker skred er skredfrekvensen i den aktuelle fjellsiden lavere enn snønedbøren alene skulle tilsi.

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69