FLOMSKRED OG STEINSPRANG I 1927 SAMT ET STORT SNØSKRED I 1929 MEDFØRER AT MAN NØYE BØR DI SK UTERE AREALUT NYTTI NGA VED SVA DDE.

Transkript

1

2 OPPDRAGS RAPPORT TINN KOMMU NE VURDERI NG AV FARE FOR 'SK RED MOT PLANLAGT BYGGEFELT SVADDE september 1980 FLOMSKRED OG STEINSPRANG I 1927 SAMT ET STORT SNØSKRED I 1929 MEDFØRER AT MAN NØYE BØR DI SK UTERE AREALUT NYTTI NGA VED SVA DDE. Det planlagte boligfeltet på Svadde l i gger under Gaustad t oppen. Hoyde forskjellen mellom den øverste fjell kammen og dalbunnen er omlag 1550 m. Det løsner snøskred overst i fjellsida, og en sjel den gang fortsetter disse utfor den nederste brattkanten ovafor Svadde. Det har løsna steiner i he l e fjellsida, men enkelte stede r virker mer utsatt. Helt vest i området passerte en stein vegen i I den samme uværsperioden dette året flommet alle bekkefårene opp, og floms kredmasser la seg på jordene utafor ravi nene. Dette kan fortsatt t ydeli g ses i dag ved flybildetolking. Utnytting av området må bero på hvilket risikonivå man i Rjukan er villig til å akseptere. Det finnes flere steder i det planlagte feltet der det er mulighet for snø-, stein- og floms kred og steinsprang. \ Norges geotekniske institutt NCI r Postacresse: Vareadresst::: Tekgramadresse: Telefon: Telex: Postboks 40 T1~en Sognsveien i2 GEOTEK..'1IKK (02) BB 197B7 ogi o Oslo 8

3 BEFARING PA RJUKAN BLE FORETATT l2. AUGUST 1980 ~ NGI Norges Geotekniske Institutt har på oppdrag fra Tinn kommune ved brev av 28.august 1980 foretatt en vurdering av faren for skred mot det planlagte boligfeltet Svadde under Gaustadtoppen. Denne første rapporten er en j oreløpig vurdering ettersom Tinn kommune ønsket en rask avklaring på om området var egna til boligutvikling. Vår vurdering bygger på en befaring l2.august 1980 der deltakere var teknisk sjef Sanda og finansrådmann EngellOlsen fra Tinn kommune og Steinar Bakkehøi fra NGI. I tillegg er det gjort studier på kart og flybilder samt en vurdering av snø- og værforhold. RENT TOPOGRAFISK ER DET MULIGHET FOR SNØSKRED FRA GAUSTAD TOPPRYG GEN TO ELLER TRE STEDE R På luftfotoet, tegn.nr og foto nr. l har vi tegna inn to snøskredbaner der s kred kan løsne helt opp mot Ga ustadtop pen. Skredbanep rofilene er framstilt på tegn.nr. 003 og 004. Sp ørsmålet man kan sti l le seg er om skred fra Gaustadtoppen kan passere utflatingen ved ca. kote 1220 og deretter fortsette utfor den nederste fjellsida. For det østligste skredfåret vet man at dette skjedde 30.desember For skredet som har retning mot den store steintippen har vi ingen opplysninger om at dette har skjedd. Ut fra de avisutklipp'vi har lest om skredet i 1929, må skredet ha vært ett (muligens to) tørre flakskred som har løsna i fjellsida under Gaustadtoppen. Det har passert den l?nge utflatinga i god fart og gått utfor den bratte fjellsida. Samtidig har det oppstått kraftig skredvind som har gjort store ødeleggelser på skogen og en låve. Skredet gjorde skade i en bredde av 300 m. Når det gjelder skredet mot tippen, ser vi at de to terrengprofilene i den øverste delen nesten er identiske (tegn.nr. 003 og 004). I den nederste delen er det litt brattere ovafor tippen. Vi må derfor anta at skred også her kan komme helt fra toppen. Problemet er å anta noe om hvor ofte dette i gjennomsnitt vil inntreffe. Hadde dette fjellpartiet ligget på Nordvestlandet, vil antakelig skred ha gått med bare få års mellomrom og utbredelsen ville i alle fall vært

4 til elva. Nå er de værsituasjonene som skaper snøskred sjeldnere i denne delen av landet, og selv om skredene kanskje løsner forholdsvis ofte under Gaustadtoppen, må man ha en ekstremsituasjon for å få skredet til å passere utflatinga og gå ned i den bratte fjellsida under. Dersom vi skal anta.noe om frekv.ensen for dette ekstremsnøskredet, vil vi tro at den er høyere enn 3'10-3 pr. år (kanskje nærmere rundt 10-2 pr. år). Skredet fra Gaustadtoppen og ned mot dalbunnen har en høydeforskjell som vi bare sjelden får befatning med, omkring 1550 m. [L] ad NGI I tillegg til muligheten for snøskred helt fra Gaustadtoppen vil snøskred langt oftere løsne i den bratte fjellsida under kote Om vi ser bare på denne fjellsida der snøskred kan få et fall på over 900 m, er dette også et stort fall. På flybildet, tegn. nr. 001, har vi stipla inn mulige løsneområder for disse skredene. Disse skredene kjenner man bedre ti l, de går som oftest i mildværsperioder som våtsnøskred. Skredet lengst øst har i l øpet av de siste 15 åra passe rt vegen tre ganger. Skredet mot tippen har stansa i fjellsida, vinteren 1979/80 gikk det omtrent til kraftledningstraseen. Det er også mulighet for mindre snøskred mellom di sse skred få rene og og så ve stover i feltet. Dis se skredene kan antakelig i kke gå noe særlig lenge r enn til vegen. For å vurdere hvor langt ut skred som løsner i området opp mot kote 1200 for de to profilerte skredene, har vi sammenlikna med liknende skredbaner der vi kjenner til sjeldne skredhendelser. Vi antar da at vi får forhold med mulighet for tørre flakskred. 8egge skredene har et forholdsvis stort løs'neområde, slik a't 's'kredmassene kan b.li store. Ved sammenlikningen finner vi at ti.lsvarende skred har hatt en utbredelse som ville ha passert elva. Det er derfor bare et spørsmål om tid før vi vil få slike skred ut i det planlagte boligfeltet i disse skredbanene. Vi har på flyfotoet stipla inn linjer for skredbredden ved et ekstremskred, dette er hva vi tror vil være bredden på et skred med en frekvens - 3. på omlag 3 10 pc år. Et sjeldnere skred kan gå i større bredde. FLOMSKREDMASSER KAN OBSERV ERES PA STORE DELER AV DET PLAN LAGTE BOLIGFELTET L I I de siste 122 åra har det vært fire alvorlige flomsituasjoner på Rjukan, i 1858, 1860, 1879 og Den i 1927 har blitt betegna som den verste, men det må bemerkes at det var liten bebyggelse i dalen ved de tidligere

5 flommene. Ved Svadde ble det i 1927 lagt ut store flomskredmasser på jordene. Mesteparten kom ned de markerte bekkefårene og ravinene i området. Ved flybildestudier ser vi at det fins spor etter flomskredmasser over mer enn halvparten av det planlagte boligfel tet. For å vurdere,konsekvensen av flomskred kan man studere beskrivelsen av "Storflommen i Tinn 27. og 28.juni 1927" av H.H.Einung, Rjukan 1943, Tinn kommunes Forlag. De største flomskredbekkene er de som kan komme helt fra området opp mot Gaustadtoppen. To er felles med de tidligere omtalte snøskredfårene. De to neste kommer ned på den samme bekkevifta vest i området, det ene ned det fåret som på foto nr. l er stipla med steinsprang, og det siste ned fåret litt lenger vest som er merka med heltrukken pil. Flommen i 1927 har antakelig rensket opp en del i fjellsida, men ved tilsvarende flomsituasjoner må man vente at nye skred kan bli utløst. Videre vil det i bekk efårene ha blitt avsatt l øsmasser som vil bli spylt ut i en eventuell fl om. l1j i;i;ia NGI STE IN SPRAN G VI L LIT EN GRA D PASSERE VEGE N Vi har bare innhenta opply.sni nger om ett tilfelle der stein har passert vegen. Det er den før omtalte steinen som løsna i På flybildet, tegn.nr. 001 og foto nr. l, ser vi at den kom f ra et oppsprukket parti omkr,ing kote 700. Det henger igjen flere større partier som antakelig kan falle 'ut. Mellom 'de to s'nø'skre'dfårene er det et oppsprukket parti der stein kan falle ut. Den nederste delen av fjellsida er forho ldsvis slak, slik at steinblokkene vil bremses kraftig opp, og det vil bare være i sjeldne tilfelle stein kan passere vegen. Vi vil tro at ved f.eks. å legge vegen på en tre meter høy fylling ovafor hele boligfeltet, vil man fange opp de steinene som man kan få ned fjellsida. Vegen på fylling vil også stanse de vanligste våtsnøskredene, mens t ørre snøsk red enkelt kan passere. Ved en gunstig utforming vil vi også anta at eventuelle skader ved flomskred kan reduseres. Det vestligste byggefeltet, felt IV, som ligger på oversida av vegen må sikres med en vesentlig høyere voll for å få tilsvarende sikkerhet som de områdene som ligger på nedsida av vegen.

6 LOKALT FINNER MAN FORHOLDSVIS SIKRE OMRADER INNAFOR DET PLANLAGTE BYGGEFELTET ~ NGI For Rjukan generelt gjelder det at mange steder ligger utsatt for steinsprang, stein- og flomskred. Det planlagte boligfeltet er antakelig sikrere mot steinsprang, steinskred og flomskred enn store deler av den eksisterende bebyggelsen som ligger nærmest den nordre fjellsida. Når det gjelder vurderingen av byggefeltets plassering i forhold til bygningslovens 68 og nytt kapittel 51 i byggeforskriftene, tror vi at man ved å legge vegen på fylling kan redusere muligheten for alle skredtyper bortsett fra snøskred til mindre enn pr. år som er minstekravet i de nye byggeforskriftene. De to nevnte snøskredene er det ingen praktisk og økonomisk gjennomførbar sikringsmetode for. Sannsynligheten for snøskredene antar vi er større enn pr. år. For å oppfylle forskriftenes minstekrav må mer detaljerte undersokelser foretas. Med hensyn til steinsprang må steinblokkers plasseri ng i terrenget kartlegges for å kunne beregne hvor høy vegfyllinga bør være. Videre må mer detal j erte snø- og værforhold undersøkes slik at nøs kredhyppigheten kan anal yse res nærmere. for. NORGES GEOTEKNISKE I~TITUTT It(:;Si i '-~ Karstein Lied /;..5~{;J 13cvbk hi--v. Steinar Bakkehøi St;:~w- SBa/RBj

7 [~J dj NGI TEGNINGSOVERSIKT: Tegn.nr. 00 l : Overs i k ts foto med " " 002: Ka rt over pl anl agt M = 1:4.000 " " 003: Terrengprofil fra M = 1: " " 004 : Terrengprofi l f or M = 1:5.000 mulige skredbaner inntegna boligområde. tipp t i l Gaustadtoppen. kjent snøskred øst i feltet.., Foto nr. l

8

9

10

11

12