NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Norwegian GeotechnicaL Institute

Transkript

1

2 NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Norwegian GeotechnicaL Institute Rapport. Befaring i oktobe r 1964 i Rjukan i anledning fjellskred. 64/ november FORS KNINGSVEIEN l, OSLO 3 - TLF

3 INNLEDNING. Efter oppdrag fra Tinn kommune, ved ordf.preren, har Norges geotekniske institutt foretatt befaring i Rjukan i anledning et fjellskred som gikk den 14. oktober 1964 på sydsiden av dalen litt.pst for Rjukan kirkegård. Den f.prste befaring ble utf.prt 16. oktober. Skredet ble da kun' betraktet nedenfra og tilstede var da politimesteren, lensmannen, ordf.preren, rådmannen og kommuneingeni.pren. Den 20. oktober ble e n ny befaring foretatt og man var da helt oppe ved bruddstedet. Under denne befaringen deltok rådmann _ Eriksen og ing. Gollnes fra Ingeni.prvesenet. TIDLIGERE SKRED OG SPRANG. Man kjenner til at det i dette området har gått skred og sprang tidligere. Vi har imidlertid ikke gjort noe fors.pk på å få samlet alle opplysninger om dette. Under uvæ ret i juni 1927 skal det ha gått jordskred på dette stedet. If.plge Aftenposten for gikk det et steinskred i Svaddelia den fra 780 meters h.pyde. Blokke>: korn da ned 200 m vest for Ingolfsland st. og gikk også over elven til nordsiden. If.plge Rjukan Dagblad og Varden for gikk det den steinskred i Svaddelia hvorved Svaddeveien ble spe rret og kraftledningen brutt. - Dette må antagelig kun tas som eksempler på skred som har gått i dette området. FJELLSKREDET Fjellskredet den l.psnet på sydsiden av dalen i en h.pyde av ca. 800 mo. h. (fig. 1) fra et parti som efter flyfotos fra juni 1956 synes å ha vært virksomt i den senere tid. Det meste av de utraste masser la seg i fjellsiden fra ca. 700 mo. h. og nedover (fig. 2), mens en del blokker korn ned til den nedenforliggende tipp og ble liggende der. Andre fortsatte videre ned til Svaddeveien, hvorved kommunens lagerbygg og garasjer ble.pdelagt. Noen blokker korn ned i elven og visstnok kun en sprettstein korn helt over på nordsiden av elven og falt ned ved bebyggelsen her. Hovedskredet synes å ha kommet tidlig om morgenen ved 6-tiden, mens mindre masser korn ved lo-tiden., Også f.plgende dag raste det fra bruddstedet. Det ble på stedet ahtatt at årsaken, eller en medvirkende årsak til skredet, var det kraftige regnværet som hadde v æ rt i Rjukan i perioden forut for skredet. Efter opplysning fra Det norske meteorologiske institutt var den r

4 - 2 - målte nedb9>r i Rjukan i dagene 1. til 17. oktobe r f9>lgende (målt kl. 08 angjeldende dag, falt forutgående d9>gn) : Dag i oktober D9gnned b9>r i mm O O O O O O ' 1 Som det sees var det forut for skreddagen flere d9>gn med nedb9>r omkring 30 mm. Dette kan ikke sies å være noe eksepsjonelt. Under katastroferegnet i 1927 falt det 29. juni 134 mm i Rjukan, mens den st9>rste målte d9>gnnedb9>r i oktober er 48 mm. I de fem d9>gn forut for skreddagen falt det imidlertid tilsammen 129 mm som utgj9>r nesten 150% av oktobernormalen. Det er rimelig å tro at dette kan ha hatt en viss betydning for skredutl9>sningen, muligens i forbindelse med frysing, men det er vanskelig å si hvor meget. Efter aneroid-måling ligger nedre og 9>vre kant av bruddstedet henholdsvis 730 og 860 mo. h., dvs. bruddet er ca. 130 m h9>yt. Å anslå bredden og tykkelsen av det utraste parti er vanskelig. Vi antar imidlertid at den utraste masse bel9>p seg til flere m 3 Avl9>sningsmåten synes å h a vært litt forskjellig i de forskjellige partier av bruddet. Nederst er masser blitt avl9>st langs sprekkeflater som stryker omtrent i dalens retning og med steilt fall utover, dvs. mot nord, i dette tilfelle ca. 70 g. I et midtre område har det 9>yensynlig vært en oppknust sone eller en sleppe med forvitringsmateriale og Illed fall mot vest eller nordvest. I det 9>verste parti synes avl9>sningene å ha vært mer uregelmessige. (fig. 3). I nedre del av bruddstedet er det stort se-tt nokså re;:'skrapt. -Lengst nede mot 9>st er det dog et parti som man må anta er noe farlig. I det midtre parti ligger fortsatt mye 19>st av blokker, stein og jord. Fortsettelsen av denne sleppeflate oppover er også forvitret og oppsprukket. Det som man må anta er skredfarlig i bruddstedet er tross alt lite i forhold til det som raste ut. Det meste vil sannsynligvis kunne legge seg i urene nedenfor. Hvorvidt det ovenfor bruddstedet er muligheter for st9>rre utrasning kunne ikke avgj9>res under befaringen, men man antar at dette ikke er tilfelle. De rimot finne s det rett ve stenfor bruddstedet, omtrent i samme h9>yde, en rygg som er sterkt oppsprukket (fig. 4). De oppsprukkede masser ligger stort sett på steilt utoverhellende avl9>sningsflater. MassBn som antas å kunne være Skredfarlig her, er anslagsvis av samme st9>rrelsesorden som det som sist raste ut. Ved utfall vil det kunne komme ned på samme sted som sist eller noe lenger vest. (

5 - 3 - SIKRINGSTILT AK. Enkelte av de partier som kan rase ut fra siste bruddsted kan man i praksis antagelig relativt enkelt få sprengt ned. Andre sterkt oppsprukkede partier er det trolig vanskelig å få gjort noe med. Betydningen aven slik opprenskning kan kanskje være tvilsom i forhold til hva det koste r og i forhold til hva som kanskje foropvrig bopr gjopres av sikringstiltak i Rjukan. Dette vet man kanskje ikke så meget om i detalj idag, men Tinn kommune har ytret opnske om en mere detaljert undersopkelse av skredfaren i Rjukan. Med hensyn til området nedenfor det siste skredet er man av den mening at det her bopr være minst mulig virksomhet. Vurdering av områder hvor eventuelt byggeforbud bopr settes, kan vel lettest gjopres efter at en bedre oversikt over skredforholdene i Rjukan er fremskaffet. SAMMENDRAG. Ved fjellskredet den fra en hopyde av ca. 800 m o. h. på sydsiden 3 av dalen rett opst for Mæland bro, raste det ut flere m Mesteparten av massene la seg i urene nedenfor, enkelte blokker korn ned til Svaddeveien hvor opdeleggelse r ble anrettet og visstnok en blokk korn ned ved bebyggelsen på nordsiden. Det er fortsatt lopse, rasfarlige partier i bruddstedet. Hvis de raser ut vil antagelig det meste kunne legge seg i urene nedenfor. En opprenskning i bruddstedet kan delvis gjopres, men har antagelig mindre verdi. Det finnes et stort oppsprukket parti vestenfor siste bruddsted. Det bopr ikke bebygges ned nfor skredpartiet ved veien. rum FJ/he -.. ~ ~ J.. ~ Finn oprstad

6 64/902 Fig.l. Skredet sett fra Sykehuset. Fig. 2. Skredavsetningene nedenfor bruddstedet. Fi~. 3. Deler av bruddstedet: neerst jevne, utoverhellende sprekker, ~verst mer uregelmessig oppsprekking, i midten stein og jorddekket sleppeflate., Fig. 4. Oppsprukket parti vest for skredet av