Befaring av bratt skråning ved Liaåsvegen, vestside av Liagrendi, Aurdal, tirsdag 5. juli Vurdering av rasfare og stabilitet.

Transkript

1 Befaring av bratt skråning ved Liaåsvegen, vestside av Liagrendi, Aurdal, tirsdag 5. juli Vurdering av rasfare og stabilitet. Kjell Nilsen Geoconsulting Innledning: Vest for Liagrenda, på vestsiden av Begna syd for Fagernes, 9 km nord for Bagn, går Liaåsvegen opp til Liaåsen og grender med ca. 200 hytter. Siden den opprinnelige private veien var for bratt, ble en ny vei anlagt for ca 3 år siden langs en bratt skråning i 200 meters lengde i nedre del av dalsiden. Skråningen ligger i ca meters høyde med gradient på opptil Skråningen består av 2-4 langsgående markerte steile skrenter-, opptil 5-10 meter høye - delvis overhengende sva (se detaljkart). Nederst i veien ovenfor den underste bratte skråningen er det nylig montert et mindre fangnett langs en rasgate for isløsning og mindre steinsprang (bilde 4b). 40 meter vider opp langs veien gikk det et mindre skred på oversiden under vårløsningen i mai, noen blokker havnet nede på veien (steinsprang) mens mesteparten stoppet ved noen trær på overkanten av den nederste skrenten (bilde 2). Denne befaringen hovedformål var å sjekke stabiliteten og vurdere eventuelle sikringstiltak i skråningen ved dette rasområdet.

2 Topografisk detaljkart kart fra skråningen ved Liaåsveien. Markert løsneområde og utfallsområde med blokker (b). Ekvidistanse 1m. Tektoniske- geologiske forhold Den lavereliggende del av dalen nedenfor Fagernes består av grunnfjell med diverse gneiser og granitter. På den gamle grunnfjellsflaten i den lavere delen av skråningen vest for Liagrenda ligger skifere, relativt myk bergart som kan spalte i mindre tynne flak og flise seg opp. Den øverste bratte deler av dalskråningen består av sandsteiner, en tett og hard nokså massiv bergart, med mindre lag av finkornet mykere skifer og oppknuste deformasjonssoner. De bratte skrentene består av massiv hard sandstein, mens mellomliggende partier kan bestå av skifer eller svakere deformasjons-soner. Undergrensen av sandsteinen / overgrensen av nederste skiferen ligger i underkanten av den nederste brattskrenten, kan observeres langs veien i nedre del av skråningen. Skiferen ligger relativt flatt, men spalter stedvis i flak med fall mot øst (nedover dalsiden, bilde 4a).

3 Resultat av befaring Vi klatret opp til løsneområdet 40 m ovenfor veien ca 30 m høyere enn denne. Skredet har løsnet fra undersiden, syd- østsiden, av en rektangulær knaus med et spisst ca 1 ½ meter overheng. Utfallet er kommet fra sprekkesone mellom 3 parallelle sprekkeflater med cm mellomrom (bilde 1a). Sprekkene heller ca mot nordøst- nedover skråningen. Ruhetsgraden på sprekkeflatene kan vurderes som Hakkete glatt til Bølgete glidespeil. Ovenfor raskantene er berget fortsatt oppsprukket med en del gjenstående ustabilt materiale mest i overkanten av nederste sprekkeplan. Sprekkene tynner ut oppover, men noen fortsetter delvis innunder den overliggende rektangulære knausen. Det øvre sprekkeplanet (overgrensen for utfalne blokker) danner åpen sprekk opptil 4-5 cm åpning på undersiden av denne knausen (bilde 1b). Når sprekkene utvikler seg videre, kan denne knausen løsne på baksiden og danne et større steinskred. Denne relativt dominerende sprekken ser ut til å fortsette videre oppover oppunder den steile knausen på oversiden (bilde 3a), og enda en brattere sprekkesone oppunder knausen på oversiden mot nord (bilde 3b). På oversiden- sydsiden av den rektangulære knausen har et mindre grantre veltet, antatt revet ned av dette raset. Dette betyr at løsneområdet kan ha utviklet seg fra mer dyptliggende bevegelse på sydsiden av denne knausen, eller eventuelt kanten av overliggende skrent (som antydet på detaljkartet). Området ovenfor denne knausen er vanskelig tilgjengelig for nærmere observasjoner. Bilde 1a) Løsneområdet fra kanten av to nederste sprekkeflater, med løst oppsprukket gjenstående blokkmateriale. Bilde 1b) Nedre hjørne av rektangulære knaus, opptil 5 cm åpen sprekk langs sprekkeflaten.

4 Bilde 2) Utfallsområde med blokkvifte mot trærne på overkant av nederste skrent. Bilde 3) Rektangulære knaus ovenfor løsneområdet fra forskjellige vinkler. Større sprekkeflate med åpne sprekker ser ut til å fortsette på undersiden av skrentene og videre oppover på undersiden av overliggende skrenter.

5 Bilde 4a) Fra veiskjæringen 10 m ovenfor rasområdet. Mørk skifer nederst, og mer- mindre løse blokker av lys sandstein oppover i skråningen. Bilde 4b) Fangnett nederst i skråningen. Denne begrensede befaringen omfattet ikke mer systematisk registrering eller kartlegging av strukturer og sprekkesoner. Observasjonene av dominerende sprekke-strukturer kan summeres: 1) Flatt-liggende- slakt hellende lagning, mest markert i skifer-sonene og deformasjons- skyvesoner. Tversgående skifrighet kan ha brattere helning, 2) Steilstående sprekker i skrentene,med stor vinkel til skråningen, åpne for frost- sprengning. 3) Flere sprekkesett som observerte ved ras-utfallsområdet ser ut til å være lokalt dominerende, med liten vinkel til skråningen moderat til brattere fall ( ) utover skråningen. Observerte sprekker på nedsiden oppunder de bratte skrentene kan potentielt utvikle betydelige steinskred, med blokker på opptil flere hundre kubikkmeter. Det meste av utfallsområdet fra dette skredet ligger ovenfor veien i overkant av den nederste skråningen hvor de fleste blokkene ble bremset opp av mindre trær, med en del skade på

6 trestammene. Blokkmaterialet ligger metastabilt mellom jord- og plantemateriale, og vil sannsynligvis rase videre ned på veien. I underkant av den nederste bratte skråningen nedenfor veien ligger ras-ur med mange store kantede blokker på opptil 10- over 100 m 3. De overliggende virker relativt lite forvitrede og overgrodde, og viser at dette er et relativt aktivt område for større- mindre steinsprang og noen steinras på lengre sikt (fra 5-50 til noen 100 år). Vurdering og KONKLUSJON Denne begrensede befaringen ga klart inntrykk av en skråning med dels betydelige stabilitetsproblemer. Stabilitetsproblemene i skråningen er i hovedsak forårsaket av: - Meget høy og bratt skråning med generelt stor gradient. - Bratte sva og steile dels overhengende knauser. - Potensielt dyptgående sprekker under overhengene. - Utvikling av sprekkesoner med moderat- bratt fall mot øst- nord utover skråningen. - Veksling av harde sandsteiner og mykere skifere og deformasjonssoner som generelt kan forårsake mer ustabilitet. - Generelt en del løsmateriale, stein og mindre blokker innimellom vegetasjonen, kan medføre mindre jord- steinsprang ved mye nedbør. På grunnlag av de begrensede observasjonene kan den generelle ras-risikoen langs skråningen vurderes som middels for steinsprang, - til stor på lengre sikt (mer enn år), risikoen for enkelte steinskred kan vurderes til middels på lengre sikt. Dette er en tilstand som normalt vil kreve sikringstiltak. Vurdering av eventuelle sikringstiltak: 1) Rensking, pigging, og/ eller sprengning: Kan bedre akutt situasjon lokalt på kort sikt. Slike inngrep vil sannsynligvis påvirke omgivende stabilitet i skråningen, kan påskynde videre utvikling av sprekker og forverre problemene på lengre sikt. 2) Bolting med montering av sikkerhetsnett, etter rensking i skråningen ( pkt. 1): Denne metoden er normalt anbefalt i bratte og tilgjengelige skråninger av denne typen. Slik det ser ut i denne skråningen, sterkt varierende topografi- geomorfologi, med større utstikkende sva og søkk- innhugg, vil festing av bolter og nett bli nokså komplisert. Kombinasjon av flattliggende-, steiltstående og mulighet for mer dyptgående moderat hellende sprekker under de bratte svaene, gir usikkerhet for at bolting vil gi god nok sikkerhet på lengre sikt. 3) Fangnett kan eventuelt monteres på forskjellige steder i overkant av veien. Disse kan være effektive mot mindre steinsprang, men for større blokk-utfall og potensielle steinskred fra de bratte skrentene vil de neppe kunne holde. 4) Fangvoll, grøft på innsiden av veien langs skråningen kan hindre de fleste mindre steinsprang (steinskred og større blokker kan uansett gi betydelige skader på veien) men vil kreve større utbygging- utfylling av veien, for tilstrekkelig dimensjonering.

7 Ingen av de vurderte sikringstiltakene vil, spesielt med tanke på steinskred, antagelig ikke gi stor nok garanti for tilstrekkelig lav ras-sikkerhet på lengre sikt. På grunn av de generelt kompliserte forholdene i den bratte skråningen, vil alle sikringsarbeider over korte strekninger bli relativt omfattende og kostbare. Denne befaringen som antyder dels betydelige stabilitetsproblemer over en strekning på meter i nederste del av skråningen. Enkeltobservasjoner av sprekker langs veien, samt vurdering av topografien- geomorfologien langs den 200 meter lange delen av skråningen, kan antyde at stabilitetssituasjonen rundt dette ras-området ikke nødvendigvis er spesielt mye verre enn i andre deler av denne skråningen. Mer detaljert kartlegging kreves for å vurdere den totale tilstanden langs hele skråningen. Denne betraktningen antyder likevel at større deler av skråningen bør ras-sikres for å kunne oppnå akseptabel sikkerhet langs hele veien ilangs denne skråningen. På grunn av omfattende arbeider og kostnader for å sikre veistrekningen langs skråningen, kan permanent stengning bli et reelt alternativ. Andre muligheter for omkjøring, eller opprustning av den gamle veien kan bli realistiske alternativer. Selv om ras-risikoen langs denne veistrekningen langs skråningen er vurdert fra middels- til stor på lang sikt, er på bakgrunn av begrenset trafikk på veien, den statistiske sjansen til å bli truffet av et steinsprang- eller ras, svært liten. Konsekvensene kan likevel bli omfattende dersom dette skulle skje. Risikoen vil være størst i perioder med mye nedbør, og i vår-løsningen. Den samfunnsmessige konsekvensen av å stenge veien vil være liten. Oslo 8. juli 2015 Kjell Nilsen Geoconsulting Landingsveien 80, 0767 Oslo TLF. Mob , kontor , ks-ni@online.no