NGI. Norges Geotekniske Institutt OPPDRAGSRAPPORT. ARDAL KoMMUNE VURDERING AV SKREDFARE VED KLEPPURA. ! s" JANUAR 1984

Transkript

1 OPPDRAGSRAPPORT ARDAL KoMMUNE VURDERING AV SKREDFARE VED KLEPPURA! s" JANUAR 1984 Norges Geotekniske Institutt

2 OPPDRAGSRAPPORT Anpar, KOMMUNE VURDERINGAV SKREDFARE VED KLEPPURA JANUAR 1987 K] ITZ DE SKREDENE SOM VIL GA PA NORDSTDEN Av MIDDAGSHAUGEN VIL NEPPE BtI STORRE ENN CA TIENDEPARTEN AV SKREDET I AUGUST Langs skredkanten fra 1983 er det delvis et overheng med en del lose blokker og mindre, sprekkeavgrensete fjellpartier. Det ventes her e bli en del skredaktivitet i fremtiden. Starrelsen pa disse skredene synes a bli begrenset til noen tusen m3. Det storste sprekkeavgrensete partiet som er observert er av storrelsesorden *3. Det er ikke observert sprekker som avgrenser flak av samme storrelsesorden som skredet i De skredene som vil komme i dette omr6det vil derfor neppe kunne sette opp storre bolger i fjorden. forts. Norges Geotekniske Institutt Postadresse: Postbola 40 TAsen 0801Oslo 8 Kontoradresse: Sogrsveien 72 Telegramadresse: GEOTEKNIKK Telefon: (02) Telex: ngi n

3 I Denne rapporten bygger pa en befaring 25/9 85 der Siv.ing. Jan Otto Larsen, og geolog Fredrik Last, deltok. Befaringen ble foretatt til fotsr 09 det ble gjort geologiske strukturmalinger og fotografering pa tilgjengelige lokaliteter rundt skredomr6det og mot toppen av fjellet. For en nermere beskrivelse henvises til de etterfolgende kapitler. ld-l v fot NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT \'-':ri!+ir' Karsten Lied lil Lt-tt// Y:- /-- Jan Otto "4/-,.- tarsen i,<ob;k Fredrik Lss+t Iroset FL/ge/d.502/86

4 GEOLOGISK BESKRIVELSE TO SKRED GIKK r VURDERTNG AV SKREDFAREN FOTOGRAFIER INNHOLD Side I l4_l "N!Z 1 TEGNING FOLGER RAPPORTEN Tegn. 001 Kart og profil M = 1:5000 FL/ge/d.502/86

5 i I \ K] "dg GEOLOGISK BESKRIVELSE BERGARTENE I OMRADET ER HOVEDSAKELIG EN LITE OPPSPRUKKET DIORITT Pe nordsiden av Middagshaugen er det me11om kote 500 og 900 et nar vertikalt stup, se foto 1 og 2 samt tegn Over kote 1000 blir skraningen etter hvert noe slakere mot toppen av fje11et. Stupet danner bakre begrensning i et stort juv som gar ned mot fjorden. Juvet er til dels fylt med urmasser som oqsa danner en vifte ut i fjorden. Bergartene i dette omradet tilharer det kaledonske skyvedekket "Jotundekket". Hovedbergarten er en metamorf dioritt. Det forekommer mindre mengder av den helt morke bergarten amfibolitt, og 1ys kvartsitt. Ved overskyvingen ble bergartene kraftig deformert og oppknust, men senere geologiske prosesser har medfort at bergartene har grodd sammen igjen" I bergartene er det utviklet en planstruktur (foliasjon) som dan: nes ved parallellorienterte mineralkorn" Denne foliasjonen gjar seg for det meste lite gjeldende, og dioritten kan derfor stort sett karakteriseres som en massiv bergart. Dioritten i omradet er a betrakte som en sterk, seig bergart og oppsprekkingsgraden er stort sett liten. Det forekommer to sett med steiltstaende sprekker. Den ene har - Y og tilsvarer retninqen for stupetr s profil, tegn 001. Det andre settet har strakretning N S og fa11et er oftest vestlig Mot toppen av fjellet - V sprekkene slakere fall. Det vil si de falger terrengoverflatenr s foto 4 og 5. Disse slakere sprekkene synes imidlertid e vare et overflatefenomen som bare er til stede mot toppen av fjellet, slik at det lenger inne i fjellmassivet vesentlig er vertikale sprekker.?l/ge/d.502/ 86

6 Btde - V og de N S-gAende sprekkene kan dels ha en gjennomsettende karakterr rtt D sprekkeavstanden er ofte flere meter. t{j 'lgz Det forekommer ogs6 enkelte sprekker med - V og sarlig fal Disse sprekkene er for det meste bare noen meter langer s foto 5. TO SKRED GTKK I juli 1983 gikk det et skred i Middagshaugen" Det var antakelig mer enn *t som raste, men det farte ikke til merkbare bolger i fjorden. 18. august 1983 gikk det et langt storre skred, anslagsvis m3r s foto 1 og 2. Skredet hadde avre bruddkant ved kote ca 900 langs toppen av stupet, og mot ast var det begrenset av skredsiret fra juli. Skredet var ca 200 m bredt og storste hoyde mellom 150 og 200 n. Det hadde form av et flak med tykkelse pa bare noen fa meter. Massene styrtet ned ura og tok med seg deler av skredvifta nede ved fjorden. Det ble dannet betydelige bol.ger i fjorden og skadene pa Ardalstangen var store. { Det flakformete skredet var antakelig avgrenset i bakkant av en eller flere av de A - V-gAende vertikale sprekkene som er parallelle med stupet. Utfall av et slikt flak kan skje ved utveltingr rn D i dette tilfellet synes det som om flaket har manglet fot pa undersiden og derfor har falt rett ned uten at det har vart noen form for utvelting. Dette betyr at det i underkant av det utrasede flaket kan ha vart et overheng. Det er imidlertid vanskelig e fa sikre opplysninger om hvordan det sd ut i stupet far utrasningen. FL/ge/d. s02/ 86

7 VURDERING AV SKREDFAREN K] lg '1983 I overkant og langs vestsiden av skredet fra august er det dels overheng og en del lase blokker og flakr s foto 3 og 4. Disse lase partiene vil hoyst sannsynlig rase ut i flere omganger slik at hvert enkelt skred ikke vi1 bli si stort. Det starste av disse lase partiene som er observert er antydet pa foto 4t kan vare av starrelsesorden *3. Lase, sprekkeavgrensete partier av samme starrelsesorden som skredet i august 1983 er ikke observert. Skred av denne dimensjonen kan man enten tenke seg som fjellpartier som glir pi underliggende sprekkeplan med fal1 ut mot fjellsiden eller som store flak av samme type som raste ut i Potensielle glideplan vi1 vere sprekker med strok - Y og fa1l mot nord. Fallvinkelen ma her vere stsrre enn friksjonsvinkelen dvs. minst 509. Det forekommer en del slike sprekker me11om evre kant av skredet og toppen av fjellet, se foto 5. Disse sprekkene synes bare e vare et overflatefenomen og de blokkene som kan rase ut vi1 derfor neppe overstige *'. Det er ikke observert utgaende sprekker av denne typen lenger nede i stupet. Store flak av den form som raste ut i 1983 ma vare avgrenset av - V-glende sprekker. Slike sprekker er observert i stupet, se foto 3, men sprekkene gar inn i fjell-massivet mot vest. Med unntak av selve skredkanten fra 1983, sa synes det ikke vare noen storre overheng i stupet. Det vil si at eventuelle flak har en fot pa undersiden. De observasjonene som er gjort har derfor ikke pavist noen lose fjellpartier av samme storrelsesorden som raset i Man ma i fremtiden regne med en de1 rasvirksomhet i Middagsfjellet, men det vil for det meste dreie seg om ned- FL/ge/d.502/86

8 ld-l 'v fall av stein og blokk. Storrelsen pa nedfallene vi1 neppe overstige 10t av raset i 1983, og slike skred vil ikke danne vesentlige bolger i fjorden. I t FL/ge/d.s02/86

9 1't-l nord. Foto 2. Skredene i FL/qe,/C.502,186 I qa? i nnl- aano]_ Yrru u

10 K] 'v \ LOse blokkcr og flak Foto 3. Skredomr6det med og flak. angivelse av mulige ldse blokker FL/ge/d.502/86

11 Foto 1. llulrc lc4st f I ak ved AvYe l<ant av skred f ra $m jl Foto 5. Potens ie It gl- ideplan med steilt enkelte sprekker med >Y/! rf FL/qe/d.50'2'86 Y IqI!. nordli y laf r vy

12 t! k,ts,rt-rt'ae n -,,' nr 25 ar lqit l vlvv v rj.\.\ \ ',1,,, --), I,/,A / 'ri t, o*:"')"t'.,. ry,o A9 l/ tr/.' t"' ir;:: \ 1"..' + rv rv rrgc

13 )\ ---t\ \ / /' /< -/ --:-- -;:' e^,() n(6 ^o6 U-./ \ r! i A^ --_--k=--_- 0e- =i 1:,-----=/-t=tt '\ \--\ \ \-.\ -\ -\'\.-----\ \' \ '.\------: '.-'.-..)! -.W': ).\: ----\-_-=--; l'\---'i ----' ==\ ]- -,"..-' \ \ i{!/\ =, -_ +r,j4j..) \ t- =---\\->-t''\ o c>

14 A B moh Middagshaugen Itr\r"\ Il I t'llrrl l,l\, lrrlrrl 6vrekanravskredle'3 [:il;:l4 rl I '8.500 t 1r\ t I leppurjuver a ARDAL KOMMUNE FJELLSKREO 1983 Kart og profit I'l=l:5000 Norges Cieotekniske Institutt Dato Iegner 16/12-86 Godkjent rf, r,l oppdras g6[gs 4_ nr Teonino " 001