Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Magnus Thomassen Deres ref.:2013/ Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2014/3264 Arkivkode: Fylkesmannen i Vest-Agder E18 / E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg - uttalelse til forslag til kommunedelplan. Innsigelse til inngrep i deler av svært viktige friluftsområder. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til daglinje i området Kjerrane, daglinje i korridor G2 i Vågsbygdmarka, samt daglinje i område Rossevannsbekken. Bakgrunnen for innsigelsen er hensynet til de svært viktige regionale friluftsområdene, som vil bli belastet med landskapsinngrep og støy. Dette vil redusere kvaliteten på friluftsområdene i vesentlig grad. I tillegg vil spesielt Vågsbygdmarka få ødelagt og redusert flere registrerte naturtypelokaliteter, og dette vil bidra til et lavere naturmangfold i området. Miljøvernavdelingen gir samtidig, ut fra hensynet til friluftsområdet, råd om å utrede en alternativ korridor som går tettere på Mjåvann industriområde. Vi viser til forslag til kommunedelplan lagt ut til offentlig ettersyn den Bakgrunn Ytre ringvei mellom Vige og Volleberg planlegges for å bedre veikapasiteten i og forbi Kristiansand samt Songdalen. På dagens E18/E39 er ca 1/3 av trafikken gjennomgangstrafikk som skal forbi byområdet i Kristiansand. Ytre ringvei er del av flere tiltak som er anbefalt gjennomført i regjeringens vedtak av Konseptvalgutredningen for Kristiansandsregionen. Det er beregnet at befolkningsveksten fram mot 2045 i utgangspunktet vil gi en dobling av dagens trafikk forbi Vesterveien og Bjørndalsletta. Dagens trafikktall/døgn for Vesterveien er og for Bjørndalssletta Samtidig er de nasjonale målene om nullvekst i personbiltrafikk til de store byene gjeldende. Tiltak som begrenser personbiltrafikken til byen vil i framtiden uansett være nødvendig for å hindre overbelastning av veinettet både til byen og ved sammenkobling av ytre ringvei - trafikken med øvrig trafikk i området Vige. Det opplyses om at en trafikkbelastning på over kjøretøyer i døgnet på framtidig firefeltsvei til byen vil gi ustabil trafikkavvikling. Hvilke tiltak som kommer til å bli iverksatt for å nå målene om nullvekst er foreløpig uavklart, men dette må etter vårt syn nødvendigvis inn i bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen. Vegvesenet opplyser ellers at en Ytre ringvei vil bedre mulighetene for blant annet å legge til rette for kollektivtrafikk på veien inn til byområdet. Konsekvensutredningen sier for øvrig at en Ytre ringvei vil bidra til at det gjennomføres ca flere bilturer i døgnet som følge av overføring fra kollektiv, Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

2 Side 2 av 6 gange og sykkel samt at høyere kvalitet på veien gir en generell økning i trafikken. Dette sett i forhold til nullalternativet/dagens veitrase. Miljøvernavdelingen mener det er en motsetning mellom de nasjonale målene for nullvekst i personbiltrafikken og den beregnede trafikkveksten som ligger til grunn for planleggingen av Ytre ringvei. Hvis man forutsatte at målet om nullvekst ble nådd, ville det neppe vært et behov for Ytre ringvei. Vår tilnærming i denne høringsuttalelsen Miljøvernavdelingen uttaler seg i denne saken, på vegne av de ulike fagavdelingene hos Fylkesmannen. Vi uttaler oss nå til de korridorene som er sendt på høring, samt at vi kommer med et råd om å utrede en alternativ korridor. Våre innspill i denne saken er i hovedsak miljøvernfaglige. Vi fokuserer i uttalelsen vår på deler av strekningene der vi har konkrete innspill. Fylkesmannens embetsoppdrag er blant annet å prioritere planarbeid med store utbyggingstiltak og arealkrevende plansaker og delta i planarbeidet fra en tidlig fase. Vi er pålagt å legge vekt på og formidle nasjonale og vesentlig regionale interesser på miljøområdet. Fylkesmannen har anledning til å fremme innsigelse til planer som strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Vi viser her til rundskriv H-2/14: Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan - og bygningsloven. Miljøvernavdelingen er delegert myndighet fra Fylkesmannen til å fremme innsigelse, men Fylkesmannen har mulighet til å avskjære fagavdelingenes innsigelser. I tillegg har Fylkesmannen anledning til å avskjære innsigelser fra andre statlige etater. Avskjæring er en ny mulighet som ble åpnet for i forsøksordningen «Samordning av statlige innsigelser» som Fylkesmannen i Vest-Agder nå deltar i. Miljøvernavdelingen har fulgt planarbeidet, blant annet ved å delta i ekstern samarbeidsgruppe for prosjektet. Vi har nasjonale miljømål og retningslinjer på en rekke områder. De mest relevante av disse fagområdene som berøres i denne saken er friluftsliv, forurensning/støy og klima, og naturmangfold. Et nasjonalt miljømål innenfor området friluftsliv sier eksempelvis: «Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles». Kilde: Miljøstatus.no. Friluftsliv er også svært relevant med tanke på folkehelse og bokvalitet samt hensynet til barn og unges interesser. Fylkesmannens ulike fagavdelinger er engasjert i alle disse områdene. Fylkesmannens beredskapsstab har også hatt diskusjoner med Vegvesenet og andre interessenter om beredskapsmessige forhold i planprosessen, spesielt relatert til trafikale spørsmål i området ved sykehuset på Eg. Ytre ringvei berører flere områder som er viktige for friluftslivet. Det er selvsagt positivt for friluftsområdene og naturkvalitet at man velger tunelløsninger under områdene bymarka/baneheia og Jegersberg. Det er også et godt valg å begrense terrenginngrepene ved kryssingen av riksvei 9 slik at i friluftsområdene på hver side beskyttes best mulig. Samtidig vil daglinjer i områdene Kjerrane, Vågsbygdmarka og Rossevann gi negative konsekvenser for svært viktige regionale friluftsområder. Disse områdene er i Regional plan for idrett og friluftsliv i Vest-Agder gitt status som svært viktige regionale friluftsområder.

3 Side 3 av 6 Alternativ korridor I vår uttalelse til planprogrammet i september 2014 stilte vi spørsmål om det var mulig å se for seg en realistisk korridor med et kryss lenger vest på dagens E39, med tunell videre under Mjåvann industriområde, som så føyes sammen med foreslått trase videre mot Volleberg. Bakgrunnen for spørsmålet var et sterkt ønske om å begrense det åpenbart store inngrepet i Vågsbygdmarka som Ytre ringvei legger opp til. Vegvesenets planleggere forsøkte å besvare dette i etterkant av høringen, ved at de skisserte en mulig ny korridor i tråd med vårt innspill. Skissen viste en daglinje og kryss i området Bukksteinsdalen samt en tettere nærføring til Mjåvann industriområde og videre tunell under dette. Denne korridoren kunne, til tross for store inngrep i natur, vassdrag og boligområde, medført et større intakt friluftsområde i Vågsbygdmarka. Korridoren ble imidlertid ikke tatt med videre i konsekvensutredningen. Miljøvernavdelingen mener denne korridoren bør utredes nærmere, for om mulig å kunne oppnå et større sammenhengende naturområde i Vågsbygdmarka enn det de korridorene som nå høringen omfatter åpner for. En slik alternativ korridor ville også gi gode muligheter for å unngå daglinje forbi Kjerraneområdet da eventuell kryssing her vil ligge lenger vest i retning Kvislevann, og i et høyere terreng som kan gjøre tunell lettere å gjennomføre enn for korridorene som nå høres. Vurdering av korridorene som høringen omfatter Vegvesenet har anbefalt korridor K3 som er lagt ut til høring/offentlig ettersyn. Kristiansand kommune har i tillegg lagt ut tunnellalternativ under Gamle Mandalsveg ved Kjærrane (Grønn 2 eller G2) og lang tunell under Vågsbygdmarka (Grønn 1 eller G1). Songdalen kommune vedtok å høre lang tunell under Vågsbygdmarka med tunell under Rossevannsbekken (G1). Plankart som følger høringsdokumentene på vegvesenets hjemmesider klargjør korridorene nærmere. Vige I området Vige vil K3 berøre naturtyper registrert som rasmark/rik edelløvskog og forekomst av store gamle trær. Lokalitetene er satt opp med lokal og regional verdi, og bør tas hensyn til. Vi mener samtidig at naturverdiene her er såpass begrenset i verdi at K3 framstår som et aktuelt alternativ dersom andre hensyn tilsier denne korridoren. I en eventuell reguleringsplan for K3 må man her søke gode løsninger for naturmangfoldet. Vi oppfatter ellers støyproblematikken som relativt lik i belastning for K3 og K4 i dette området. Kryssing Otra Ved kryssingen av Otra vil man berøre den rike edelløvskoglokaliteten på vestsiden som er registrert med nasjonal verdi. Her går det også en populær elvesti i strandsonen. Otra er også et vassdrag med store og velkjente natur- og friluftslivverdier som man må ivareta best mulig sammen med edelløvskoglokaliteten ved detaljplanlegging av kryssingen. Vi ser ikke gode alternative kryssingssteder enn det som nå høres, og mener derfor at kryssing her kan aksepteres.

4 Side 4 av 6 Kryssing rv 9 Kryssingen berører også her det svært viktige regionale friluftsområdet, men i mindre omfang enn det kunne se ut til ved høring av planprogrammet i Slik sett er det positivt at man begrenser inngrepet i retning Krogvann, samt at det framover vil være viktig å få til en løsning som gir gode muligheter for ferdsel inn i bymarka fra vest. Kryssområdet vil naturlig nok gi noe støy inn i friluftsområdet, men vi ser ikke gode alternativer som kan løse dette. Vi mener derfor at kryssing her kan aksepteres. Kjerrane Området Kjerrane er del av et svært viktig friluftsområde. En dagsone som G1 legger opp til vil medføre økt støybelastning på friluftsområdet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 anbefaler støygrenser i større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder på L den 50 db, samt i nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted på L den 40 db. Dagens toglinje forbi området gjør at området er noe støyutsatt allerede, men en hovedvei som Ytre ringvei vil gi en langt mer kontinuerlig støybelastning enn det dagens begrensede togtrafikk gir. En daglinje/bru her vil gi støynivåer som ligger over anbefalte støygrenser i T Landskapsinngrepet en vei i dagen gir vil også redusere verdien av området med tanke på friluftsliv. Området er del av Postveien/Vestlandske hovedvei, ligger nært Gråmannen og hovedturløypa. Området også er et viktig nærfriluftsområde. Breimyr og Vågsbygdmarka Krysset ved Breimyr og den tilhørende daglinjen videre vestover inn i Vågsbygdmarka er etter vårt syn det mest konfliktfylte området ved prosjektet Ytre ringvei. Hovedbegrunnelsen for dette er de omfattende inngrepene som beslaglegger friluftsområdet, med tilhørende støybelastning og landskapsvirkning. Vågsbygdmarka er et relativt stort og sammenhengende og svært viktig friluftsområde, som etter miljøvernavdelingens mening vil være viktig å holde mest mulig intakt. Områdene som berøres av foreslåtte veikorridorer er turområder for en betydelig del av befolkningen i Kristiansand og Songdalen. Veianlegget vil være svært arealkrevende og beslaglegge svært viktige friluftsområder som har et godt etablert stinett. Landskapet her er kupert og utfordrende å innpasse et nytt veisystem gjennom. Veien vil også gi en støybelastning for friluftsområdet i strid med anbefalingene i støyretningslinjen T1442. Vi vil i det følgende fokusere på ulikheter i konsekvens mellom kort og lang tunell. Naturmangfold/biologisk mangfold Vågsbygdmarka I valget mellom kort (G2) eller lang (G1) tunell vil, i tillegg til støy og friluftsliv, forholdet til registrerte naturtyper som er viktige for naturmangfoldet i området spille inn. Det er vanlig å operere med verdiklassene A, B og C for slike lokaliteter, og dette beskriver henholdsvis nasjonal (A), regional (B) og lokal (C) verdi. Lokalitetene som er registrert er skoglokaliteter. Miljødirektoratet angir i sin naturindeks for naturtyper i skog at tilstanden jevnt over er middels til lav. Dette tilsier at det i skoglokaliteter må gjøres en ekstra innsats for å bevare de registrerte verdifulle lokalitetene for å nå det nasjonale målet om god tilstand i økosystemene. Konsekvensutredningen viser at den lengste daglinja i korridor G2 vil berøre lokalitetene B3 og BV2 i Bjørkedalen. B3 og BV2 er henholdsvis registrert som gammel fattig edelløvskog med innslag av osp (C), og som leveområde for hvitryggspett (B). Videre vestover har vi registrert området B5 Haugane som er en gammel fattig edellauvskog (B) med ulike treslag. Her har vi blant annet en del grove osper som er egnet reirtre for flere arter av spettefugl. Dvergspett er registrert hekkende her. Stort innslag av død ved og generelt høyt artsmangfold av trær her gjør at området har et potensial for sjeldne arter av insekter, sopp, moser og lav.

5 Side 5 av 6 Denne lokaliteten B5 vil berøres av både korridor G1 og G2, men på ulike steder. Vi har ikke rangert hvilken korridor som vil være mest gunstig for denne enkeltlokaliteten. Korridor G2 vil videre gå gjennom lokalitetene BV3 Haugane som er en eldre registrert spillplass for storfugl (B), samt gjennom lokalitet B6 Haugane som er registrert med rik edellauvskog (C). Vannene Fossvann og Øygardsvannene er ferskvannslokaliteter registrert med liten/lokal verdi som blant annet er registrert å ha småvokst ørret. Disse lokalitetene er også typiske tjern for regionen med tilhørende naturmangfold. Oppsummert vil alternativ G1 med lang tunell gjennom Vågsbygdmarka kunne spare følgende naturtypelokaliteter for inngrep: B3, BV2, BV3, B6 samt ferskvannslokalitetene Fossvann og det søndre Øygardsvannet. Alternativ G2 med kort tunell vil gi betydelige inngrep og beslaglegge hoveddelen av disse lokalitetene. Landskapsvirkning Den korteste daglinjen G1 vil ligge lavere i terrenget enn G2. Etter det vi forstår vil eksempelvis kryssingen av daldraget med vassdraget Lona mellom Bjørkedalsheia og Haugane for G1 bli ca 15 meter lavere inn mot tunellinslaget her, enn for korridoren G2 med tilhørende videreført daglinje en kilometer lenger vestover mot tunellinslag ved framtidig Mjåvann industriområde. Høydeforskjellen vil i tillegg til lengde på daglinjen utgjøre en betydelig forskjell i landskapsvirkning for det omliggende friluftsområdet. Dette blir tydelig for eksempel fra mye brukte utsiktspunkt som Øyliheia. Eksempler på stier som berøres av G2 Den lengste daglinjen G2 vil også legges på dagens trase av den mye brukte «Åges løype», sør for området Mjåvannsheia. G2 vil i tillegg skjære av stien som går fra Mjåvann og dagens grusvei til sprengstofflageret, og inn i marka mellom Fossvann og Mjåvann. Ellers vil daglinjene for både G1 og G2 fra Breimyr berøre flere andre stiforbindelser. Støy Støybelastningen fra Ytre ringvei mot friluftsområdene vil som nevnt være høyere enn anbefalingene i T Miljøvernavdelingen mener dette er et viktig argument for å redusere lengden på daglinjen. Lang tunell vil etter det vi kan se gi en vesentlig redusert støybelastning mot mye brukte deler av Vågsbygdmarka som for eksempel Bruliheiområdet. Tunellengden vil her være vesentlig, men vi vil også anta at en lavere veilinje ved korridor G1 med lang tunell vil bidra til en redusert støybelastning på omgivelsene. Rossevannsbekken Kryssingen av Rossevannsbekken i daglinje vil være konfliktfylt ved at områdets kvalitet som innfallsport til turområdene i marka vil berøres av støy og inngrep i tillegg til at registrerte naturtyper Rossevannsbekken med tilhørende sumpskog (B), og lokalitet V2 store gamle trær (B) vil kunne berøres. Vi registrerer ellers at en bolig i området Kolekniben kan se ut til å havne i gul støysone som følge av en daglinje/bru her. Miljøvernavdelingen mener for øvrig at det er en dårlig ide å forskyve en eventuell daglinje lenger sør over Rossevann. Dette av hensyn til inngrep og støybelastning på friluftsområdet, Rossevannet som drikkevann og vassdragsnatur, samt registrert lokalitet med edelløvskog (B) V5 øst for vannet.

6 Side 6 av 6 Konklusjon I valg mellom de korridorene som ligger til høring mener Fylkesmannens miljøvernavdeling at både korridor K3 og K4 fra Vige til RV9 kan aksepteres. Videre mener vi alternativ G2 med tunnel under postveien ved Kjerrane og til Breimyr kan aksepteres. Fra Breimyr og vestover mot Volleberg er korridor G1 med lengst tunnel et gunstigere valg enn alternativet G2 på grunn av inngrep i friluftsområdet Vågsbygdmarka. G1 med lengst tunell bør velges framfor G2 her. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til daglinje i området Kjerrane, daglinje i korridor G2 i Vågsbygdmarka, samt daglinje i område Rossevannsbekken. Bakgrunnen for innsigelsen er hensynet til de svært viktige regionale friluftsområdene, som vil bli belastet med landskapsinngrep og støy. Dette vil redusere kvaliteten på friluftsområdene i vesentlig grad. I tillegg vil spesielt Vågsbygdmarka få ødelagt og redusert flere registrerte naturtypelokaliteter, og dette vil bidra til et lavere naturmangfold i området. Med hilsen Ørnulf Haraldstad (e.f.) miljøverndirektør Magnus Thomassen ass. miljøverndirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.