E 39 KRISTIANSAND VEST - SØGNE ØST - DETALJREGULERING - OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok Saksbehandler Eirik Heddeland Martens Behandlet av Møtedato Saknr 1 By- og miljøutvalget /17 E 39 KRISTIANSAND VEST - SØGNE ØST - DETALJREGULERING - OFFENTLIG ETTERSYN BY- OG MILJØUTVALGET SAK 25/17 (8/1) (Enst.) Vedtak: 1. By- og miljøutvalget legger detaljregulering for E39 Kristiansand vest Søgne øst, sist datert , med bestemmelser sist datert , ut til offentlig ettersyn. 2. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må plankartet endres ved at areal med tursti over Bjørkedalsheia med nødvendig buffersone, del av felt LF2, tas ut av planen. 3. Kryssing av Bukkesteinsvann legges ut til offentlig ettersyn i to alternative plankart. Det utarbeides en løsning uten permanent fylling i Bukkesteinsvann (o_svg2 tas ut). 4. Det anmodes om at overskuddsmassen i størst mulig grad plasseres og opparbeides slik at de kan brukes til dyrkbar mat Forslag: Plan- og bygningssjefen fremmer følgende innstilling: 1. «By- og miljøutvalget legger detaljregulering for E39 Kristiansand vest Søgne øst, sist datert , med bestemmelser sist datert , ut til offentlig ettersyn. 2. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må plankartet endres ved at areal med tursti over Bjørkedalsheia med nødvendig buffersone, del av felt LF2, tas ut av planen. 3. Kryssing av Bukkesteinsvann legges ut til offentlig ettersyn i to alternative plankart. Det utarbeides en løsning uten permanent fylling i Bukkesteinsvann (o_svg2 tas ut).»

2 MDG fremmet følgende forslag: «E39 fra Kristiansand Vest til Søgne Øst er et kapasitetsøkende motorveiprosjekt som vil medføre store naturødeleggelser. Etter at flertallet i Kristiansand bystyre vedtok dette veiprosjektet er motorveiens dagsone forlenget og flyttet ut over Rossevannet, som er drikkevannskilde for mennesker. Selve ringveien som vil kunne føre noe gjennomgangstrafikk ut av sentrum er utsatt. Firefelts motorvei fra Kristiansand Vest til Søgne Øst vil dermed gi økt biltrafikk inn til sentrum, stikk i mot bystyrets intensjoner. By og Miljøutvalget legger ikke detaljregulering for E39 Kristiansand Vest-Søgne øst ut til offentlig ettersyn.» SP fremmet følgende tilleggsforslag: «Det anmodes om at overskuddsmassen i størst mulig grad plasseres og opparbeides slik at de kan brukes til dyrkbar mat.» DEM fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: «By- og miljøutvalget er sterkt bekymret ovenfor bilistene som skal finansieres store deler av dette prosjektet gjennom bompenger. Prosjektet støttes gjennomført uten bompenger» Votering: Ved alternativ votering ble plan- og bygningssjefens innstilling vedtatt med 8 stemmer, mens MDGs forslag fikk 1 stemme, MDG. SPs forslag ble enstemmig vedtatt. DEMs forslag falt 7 mot 2 stemmer, FRP og DEM. RETT UTSKRIFT:

3 PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen sdato 11. januar 2017 Saksnr.: Saksbehandler Eirik Martens Svensen Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget E 39 Kristiansand vest - Søgne øst - detaljregulering - offentlig ettersyn Sammendrag Planforslaget omfatter ny E 39 som firefelts motorvei fra Fidjane i trasé til eksisterende E39 vest i Kristiansand gjennom Vågsbygdmarka, videre gjennom Songdalen kommune og frem til kommunegrensa til Søgne. Planen fremmes av Nye Veier AS. Forslaget omfatter 5 km med ny 4 felts motorvei. Denne går for det meste gjennom skog og natur. I Songdalen kommune kommer den i berøring med industriområdet på Mjåvann og boligområdene Kolekniben og Volleberg. På strekningen er det større bruer over Bukkesteinsvann (Kristiansand) og Rossevann (Songdalen) og tre tunneler; Mjåvannsheia (Kristiansand), Bruliheia (Songdalen) og Grastjønnåsen (Songdalen). Planforslaget har et nytt motorveikryss ved Grauthelleren/Fidjane. Ny vei går inn på dagens E-39 i retning Kristiansand. Krysset er planlagt slik at det kan tilpasses Ytre ringvei i fremtiden. Motorveikrysset har inn- og utfartsparkering med 50 p-plasser og busslommer. Planen regulerer også ny atkomstvei til Mjåvann industriområde. Planen berører både Kristiansand kommune og Songdalen kommune. Kommunene er planmyndighet for hver sin del, og planen blir derfor behandlet politisk i begge kommuner. Kommuneadministrasjonene har samarbeidet gjennom planprosessen. Planforslaget tilfører regionen og kommunene en sårt tiltrengt stamvei. Strekningen inngår som del av ny stamvei fra Kristiansand til Sandnes (Stavanger). Planforslaget tilfører positive kvaliteter for regionenes næringsliv og befolkning. Den bidrar til å korte ned reisetid, samt til ytterligere sammenknytning av en felles bo- og arbeidsregion. Prosjektet bidrar også til bedret forhold for både beboere og trafikanter langs eksisterende E 39 ved at trafikk flyttes bort. Ny atkomstvei til Mjåvann vil bedre næringsområdets attraktivitet og konkurranseevne. Veien har imidlertid betydelige lokale ulemper for nærmiljøet. De fleste av disse er avklart og akseptert i vedtatt kommunedelplan. Her kan nevnes veiens inngrep i Vågsbygdmarka. Det samlede området med urørt natur blir redusert. Turstier kuttes og må legges om. Dyreliv og naturgrunnlag påvirkes. Veien blir en barriere som gjør at gjenværende skog mellom ny vei og Mjåvann industriområde ikke lengre vil ha samme tilknytning til resten av Vågsbygdmarka. Støy vil høres i deler av markaområdene som i dag er stille. Planen er i tråd med vedtatt kommunedelplan på dette strekket. Planen har noen avvik fra kommunedelplanens linje og til dels korridor på strekningen Rossevann Volleberg. Dette skyldes geotekniske forhold der nye undersøkelser viser at fjelltunneler ikke var mulig i så stor utstrekning som forutsatt i kommunedelplanen. Alternativet er løsmassetunneler som har en betydelig kostnad. Dette betyr en dagsone på 1

4 ca 900 m ved kryssing av Rossevannsdalen, mot ca 450 meter i kommunedelplanen. Veilinja er flyttet noe inn over selve Rossevann. Veien foreslås i bru over Rossevann og igjennom vannets nedslagsfelt. Rossevann er drikkevannskilde som eies av Kristiansand kommune. Den forsyner Vågsbygd og vestlige deler av kommunen med drikkevann. Til daglig får ca mennesker sitt drikkevann herfra. Kristiansand kommune mener at veitiltaket ikke må medføre risiko for kritisk drikkevannsforurensning. Verken i anleggsfasen eller når veien er ferdig og i drift. Fagrapporter er utarbeidet. Rapporten konkluderer med at det planlagte tiltaket teoretisk kan medføre risiko for forurensning av drikkevannet, men det er beskrevet tiltak som vil bidra til å fjerne eller redusere risikoen. Bestemmelsene sikrer at det skal godkjennes en samlet tiltaksplan for tiltak i drikkevannskildens nedbørsfelt. Kommunene mener de viktigste hensynene med dette er ivaretatt, og vil høre berørte myndigheters syn på dette under offentlig ettersyn. Plan- bygg og oppmålingsetaten mener planen må legges ut på offentlig ettersyn i to alternativer ved kryssingen av Bukkesteinvann. I tillegg til løsningen i planforslaget, så foreslås det av hensyn til natur og friluftsliv at det høres en lengre bruløsning uten permanent fylling og innsnevring av Bukkesteinsvann. I kommunedelplanen var denne løsningen tegnet og illustrert som lang bru uten delvis igjenfylling av vannet. Det fremmes også forslag om å ta ut et lite areal av reguleringsplanen (del av felt LF2) Slik at rundløypa som kommer fra Øyliheia og går videre over Bjørkedalsheia ikke berøres av anleggsarbeidet, og holdes åpen og urørt også i anleggsperioden. Ny E 39 har en sentral betydning både regionalt og lokalt, både for næringsliv og samfunn. Traseen har betydelig negativ innvirkning på natur- og friluftsområdet i Vågsbygdmarka. Dette er allerede avklart i vedtatt kommunedelplan. Planen har laget gode løsninger for støyskjerming og omlegging av berørte turstier. De nærmeste boligene i boligfeltet Volleberg får nærføringsulemper og støyulemper som de i dag ikke har. Eksisterende boliger på strekningen Volleberg - Breimyr får samlet sett likevel en betydelig redusert støybelastning som følge av at trafikken på gammel vei flyttes. Mange større problemstillinger er i prosessen løst på en tilfredsstillende måte, så som hensynet til drikkevann, kulturminner, veiutforming og deponier, næringsinteresser og atkomstvei til Mjåvann. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten mener planen samlet sett tilfører samfunnet viktige kvaliteter og at ulempene veien medfører nå er av en slik art at de anbefales akseptert. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten anbefaler at forslag til reguleringsplan for E 39 Kristiansand vest Søgne øst legges ut til offentlig ettersyn. Forslag til vedtak: 1. By- og miljøutvalget legger detaljregulering for E39 Kristiansand vest Søgne øst, sist datert , med bestemmelser sist datert , ut til offentlig ettersyn. 2. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må plankartet endres ved at areal med tursti over Bjørkedalsheia med nødvendig buffersone, del av felt LF2, tas ut av planen. 3. Kryssing av Bukkesteinsvann legges ut til offentlig ettersyn i to alternative plankart. Det utarbeides en løsning uten permanent fylling i Bukkesteinsvann (o_svg2 tas ut). Venke Moe Plan- og bygningssjef Eirik Martens Svensen Planleder 2

5 Lovpålagte vedlegg 1. Plankart, sist datert Bestemmelser, sist datert Planbeskrivelse, sist datert Oppsummering av innkomne merknader Bakgrunnsstoff 1. Tegningshefte med tekniske tegninger 2. Konsekvensutredning for ny vei til Mjåvann industriområde 3. DesignVei Nye veier AS formingsveileder for strekningen Kristiansand vest Mandal øst. 4. Plan for ytre miljø 5. Fagrapport Støy 6. Fagrapport lokal luftforurensing 7. Fagrapport kulturminner 8. Fagrapport risikovurdering drikkevannskilden Rossevann 9. Fagnotat naturmiljø 10. Risiko- og sårbarhetsanalyse 11. Fagrapport naturmiljø 12. Fagrapport Flomfare og avrenning 13. Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige Volleberg, vedtatt

6 BAKGRUNN FOR SAKEN Rambøll fremmer på vegne av Nye Veier AS forslag til reguleringsplan for E 39 Kristiansand vest Søgne øst. Planområdet ligger i både Kristiansand kommune og Songdalen kommune. Formålet er å planlegge ny E 39 motorvei med fire felter på stekningen. Planen har også inne ny atkomstvei til Mjåvann industriområde. Dagens situasjon Planområdet strekker seg fra dagens E 39 på Breimyr/Fidjane til Volleberg på grensen mellom Songdalen og Søgne kommuner. Oversiktskart: Kartet viser planområdet det er varslet oppstart på. Planområdet består stort sett av skog og utmark. Første del av veien går igjennom Vågsbygdmarka. Her er det skog og mark, vann, vassdrag og vannmiljøer, turstier og tilrettelegging for frilufts bruk, samt naturmiljøer og naturmangfold. Veien tangerer deretter siste utbyggingstrinn av Mjåvann 3 industriområde. Rossevannsområdet er drikkevannskilde for Kristiansand og turområde for Brennåsen/Rosseland/Volleberg i Songdalen. Deler av området har aktivt skogbruk. I sør er planområdet i berøring boligområdene Kolekniben og Volleberg. 4

7 Dagens situasjon: Kartet viser dagens situasjon med eksisterende veier, bebyggelse, turstier, skog, mark og vassdrag. Sort strek er arealet det er varslet oppstart på. Dagens E 39 tilfredsstiller ikke dagens krav til stamvei. Den har ikke utforming og geometri etter veinormalen. Det er fremkommelighetsproblemer på deler av døgnet for bilister og kollektivtrafikk. Ulykkesstatistikken viser 34 ulykker i perioden , derav to drepte og fem alvorlig skadde. Boliger langs veien har støybelastning over grenseverdiene i nasjonale støyretningslinjer. Planens innhold Planen inneholder følgende nye tiltak: - 5 km 4 felts motorvei - Nytt motorveikryss ved Grauthelleren. Dette er regulert slik at det går inn på dagens E-39 i retning Kristiansand. Krysset er planlagt slik at det kan tilpasses Ytre ringvei i fremtiden. - Store bruer over Bukkesteinsvann (Kristiansand) og Rossevann (Songdalen). 4 brosteder med til sammen 7 bruer på strekningen. - Tre tunneler; Mjåvannsheia (Kristiansand), Bruliheia (Songdalen) og Grastjønnåsen (Songdalen) - Inn- og utfartsparkering 50 plasser ved krysset med Grauthelleren - Ny atkomstvei til Mjåvann industriområde. - Betydelige støyskjermingstiltak mot marka. - Støyskjerming mot boligområdene på Breimyr (Kristiansand), Kolekniben (Songdalen) og Volleberg (Songdalen) - Miljøtunnel ved Volleberg - Omlegging av turveier som avskjæres - Massedeponiområder - Midlertidige anleggsveier og anleggsområder. 5

8 Oversiktskart over ny vei. Påkobling med dagens E 39 ved Fidje til høyre i bildet. Kryssing over Rossevann i Songdalen til venstre i bildet. Tegning av nytt kryss med Grauthelleren/Fidjane 6

9 Tegning av E 39 i tunnel gjennom Mjåvannsheia og ny atkomstvei til Mjåvann industriområde Tegning av traseen i Songdalen kommune gjennom Vågsbygdmarka og tunnel gjennom Bruliheia 7

10 Tegning av dagsonen gjennom Rossevannsområdet (i Songdalen kommune). Illustrasjon av kryss Grauthelleren 8

11 Illustrasjon av bru over Bukkesteinsvann. Illustrasjoner av parti gjennom Vågsbygdmarka. Tunnelen gjennom Bruliheia sees bakerst i bildet. 9

12 Illustrasjoner av parti gjennom Vågsbygdmarka. Tunnelen gjennom Bruliheia sees bakerst i bildet. Illustrasjoner av bru over Rossevann 10

13 Illustrasjoner av bru over Rossevann Illustrasjon av løsmassetunneler ved Volleberg med skjerm mot bebyggelse. Sett mot nord. 11

14 PLANPROSESSEN Gjeldende planer Kommuneplan for Kristiansand: Traseen for fremtidig vei er avsatt i kommuneplanen. Ut over dette er arealene avsatt til LNFR med hensynssone friluftsliv. Nedslagsfeltet til Rossevann er båndlagt område for verna vassdrag. Bensinstasjonene på Fidjane er avsatt til næring. Kommuneplan for Songdalen: Traseen for fremtidig vei er avsatt i kommuneplanen for Songdalen , fremføring av veilinjen og trase er endret gjennom ny kommunedelplan for E18/E39, Ytre ringveg, Vige Volleberg Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei: Trasé er fastlagt i vedtatt kommunedelplan. Følgende er lagt til grunn for vedtaket på aktuell strekning: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet finner ut fra en samlet vurdering at kommunedelplanen for E18/E39, Ytre ringveg, Vige Volleberg vedtas med følgende linjer på de tre delstrekningene: Alternativ K3 fra Vige til Rv.9, alternativ G2 fra Rv.9 til Breimyr, og justert alternativ G2 fra meklingen med kryssing av Rossevannsbekken i bro på strekningen fra Breimyr til Volleberg. For dagsonene ved Breimyr, i Vågsbygdmarka og ved Rossevannsbekken skal det gjennomføres støyskjermingstiltak med et noe høyere ambisjonsnivå enn forutsatt i støyberegningene. Tiltakene skal i tillegg til støyskjermer omfatte terrengbehandling og justering av traséen i terrenget. Ved Rossevannsbekken skal endelig plassering av krysningspunktet fastsettes i arbeidet med reguleringsplan. Plasseringen skal velges ut fra en avveining mellom hva som ivaretar kulturminnene, friluftslivsområdene, drikkevannet og boligbebyggelsen best. Departementet åpner for at kommunen og fylkeskommunen selv kan planlegge og bekoste en ny adkomstveg til Mjåvann industriområde fra Breimyr. Endelig utforming fastsettes i reguleringsplan». Bestemmelser: Planen har egne planbestemmelser som blant annet sier hva som skal løses i reguleringsplanen. Utsnitt av vedtatt kommunedelplan 12

15 Profiltegning fra vedtatt kommunedelplan Tidligere saksgang Kommunedelplanen for Gartnerløkka Kleppland ble vedtatt Strekningen ble deretter planlagt på nytt som del av kommunedelplan for Ytre Ringvei. Denne ble endelig vedtatt i kommunal- og moderniseringsdepartementet i februar Planprosessen hadde vært gjenstand for innsigelse fra både fylkesmannen, Kristiansand- og Songdalen kommuner. Innsigelsespartene fikk delvis medhold i sine innsigelser. På strekningen gjennom Vågsbygdmarka ble det vedtatt en løsning med bro over Bukkesteinsvann og kort tunnel gjennom Mjåvannsheia, i stedet for en linje som gikk i dagen lengre ute i marka i samme trasé som Åges løype. Ved Rossevannsområdet ble det vedtatt en linje som var mer skånsom mot drikkevannet, kulturminner og nærmiljøet i Rossevannsdalen, sammenlignet med vegvesenets opprinnelige forslag. Her fikk ikke kommunene gjennomslag for sitt ønske om tunnel under Rossevannsbekken. De store arealkonfliktene er det konkludert på i vedtatt kommunedelplan. Melding om oppstart Melding om oppstart av reguleringsarbeid ble varslet med frist Det kom inn 32 merknader. Disse er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Tidlig i planprosessen har det fremkommet behov for å gjøre justeringer på varslet planavgrensning. Hovedårsakene til utvidelsen har vært i forhold til ny adkomstveg til Mjåvann industriområdet, behov for flere mulige områder for massedeponi og anleggsvei fra Rosselandsområdet inn til Rossevannet i Songdalen kommune. Som en oppfølging av departementets vedtak, «Departementet åpner for at kommunen og fylkeskommunen selv kan planlegge og bekoste en ny adkomstveg til Mjåvann industriområde fra Breimyr. Endelig utforming fastsettes i reguleringsplan», har Songdalen kommune ønsket at regulering av ny adkomstvei til Mjåvann industri skal reguleres samtidig med ny plan for E39. I den forbindelsen er det stadfestet at konsekvensutredningen gjort i Kommunedelplanen ikke dekker dette forholdet. Det er derfor utarbeidet og vedtatt planprogram for denne delen av reguleringsplanen parallelt og før planen 1.gangs behandles. Varslingen for innspill til planprogrammet ble sammenfallende i tid med varslingen om utvidelsen av planavgrensning og er derfor sammenstilt og oppsummert i planbeskrivelsen. Ved varslet begrenset høring for utvidelse av planområdet den med frist og frist for merknader til planprogram for konsekvensutredning for adkomstvei Mjåvann industri kom det inn 16 merknader. Disse er oppsummert og kommentert av forslagsstiller og ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Sentrale problemstillinger i innkomne merknad fra fylkesmannen er støyhensyn i marka, hensynet til friluftsliv, vannmiljø og forurensing. Mattilsynet har vært opptatt av å ivareta 13

16 hensynet til drikkevannskilden Rossevann. Fylkeskommunen har spilt inn forholdet til støy, friluftsliv/turstier, estetikk, kulturminner og kollektivtrafikkens behov. Velforeninger, speidere, idrettslag og privatpersoner har spilt inn forholdet til Vågsbygdmarka. Innspillene går på viktigheten av området som rekreasjons- og friluftsområde. Enkelte mener inngrepet er uakseptabelt i et viktig tur- og rekreasjonsområde. Det er også kommet konkrete innspill om viktige turveier, padlevann, speiderhytter, støyhensyn, ønske om mest mulig tunneler o.l. som ønskes ivaretatt i planen. Det er kommet merknader mot ny vei til Mjåvann. Frampeik AS eier eiendom ved kryssområdet ved Grauthelleren. De ønsker næringsarealer i tilknytning til krysset. Plan- bygg og oppmålingsetaten vil bemerke at mye av arealene går med til nytt kryssområde. Resterende deler er avsatt til LNF-område i kommuneplanen. Det vises for øvrig til vedlagt oppsummering av innkomne merknader, der forslagsstillers kommentarer til hver enkelt merknad fremgår. Medvirkning I planarbeidet har det vært gjennomført en rekke medvirkningstiltak - By- og miljøutvalget og planutvalget i Songdalen har hatt felles befaring. - Orienteringer i politiske utvalg i Songdalen kommune. - Åpent folkemøte - Møter med friluftsinteresser (speiderforeninger, velforeninger i Songdalen og Vågsbygd, idrettsklubber, løypeutvalget) - Møte i ungdommens kommunestyre i Songdalen - Egne velforeningsmøter på Volleberg - Møter med Mattilsynet om drikkevann - Fylkesmann, fylkeskommunen, nabokommuner og øvrige berørte myndigheter har deltatt i en fast samarbeidsgruppe. - Møter med næringsaktører på Mjåvann industriområde - Grunneiermøter Hovedproblematikken i medvirkningsprosessen har vært nærføringsulemper på boligområdet på Volleberg, forholdet til drikkevannskilden Rossevann, planlegging av ny atkomstvei Mjåvann og motorveiens innvirkning på Vågsbygdmarka, herunder støy og konflikt med turløyper og friluftsliv. Samarbeid mellom kommunene og internt i kommuneadministrasjonene Det har vært et tett samarbeid mellom kommuneadministrasjonene om behandling av planforslaget. Blant annet er felles oppstartsmøte avholdt og tilbakemeldinger på planforslaget er drøftet og koordinert kommunene i mellom. Planarbeidet berører mange av kommunenes fagområder. Parkvesenet mener at areal avsatt til midlertidig anleggsområde sør for veien mot Bjørkedalsheia, felt FL2 bør beholdes uten inngrep, samt at Bukkesteinvann ikke må innsnevres med fylling i den permanente løsningen for bruer. 14

17 PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATENS VURDERING AV PLANFORSLAGET Planforslaget tilfører regionen og kommunene en sårt tiltrengt stamvei. Ny stamvei vest for Kristiansand har vært etterspurt og etterlengtet lenge. Strekningen inngår som del av ny stamvei fra Kristiansand til Sandnes (Stavanger). Planforslaget tilfører positive kvaliteter for regionenes næringsliv og befolkning. Den bidrar til å korte ned reisetid, samt bidrar til ytterligere sammenknytning av en felles bo- og arbeidsregion. Prosjektet bidrar også til bedret forhold for både beboere og trafikanter langs eksisterende E 39 ved at trafikk flyttes bort. Ny atkomstvei til Mjåvann vil bedre næringsområdets attraktivitet og konkurranseevne. Veien har betydelige lokale ulemper for nærmiljøet. De fleste av disse er avklart og akseptert i vedtatt kommunedelplan. Her kan nevnes veiens inngrep i Vågsbygdmarka. Det samlede området med urørt natur blir redusert. Turstier kuttes og må legges om. Dyreliv og naturgrunnlag påvirkes. Veien blir en barriere som gjør at gjenværende skog mellom ny vei og Mjåvann industriområde ikke lengre vil ha samme tilknytning til resten av Vågsbygdmarka. Støy vil høres i deler av markaområdene som i dag er stille. Planen er i tråd med vedtatt kommunedelplan på dette strekket. Planen har ikke fulgt opp kommunedelplanens linje og til dels korridor på strekningen Rossevann Volleberg. Dette skyldes geotekniske forhold der nye undersøkelser viser at fjelltunneler ikke var mulig i så stor utstrekning som forutsatt i kommunedelplanen. Alternativet er løsmassetunneler som har en betydelig kostnad. Dette betyr en dagsone på ca 900 m ved kryssing av Rossevann, mot ca 450 meter i kommunedelplanen. Ved Volleberg er fjelltunnel, som opprinnelig forutsatt, ikke mulig. Miljøtunnel er foreslått som løsning. Dette vil i anleggsperioden bety betydelige ulemper for søndre del av boligområdet. Lengden på miljøtunnelen vil ha betydning for de permanente støy- og nærføringsulemper i søndre del av boligområdet. Konsekvensutredning Motorveitiltaket er konsekvensutredet i kommunedelplanen, og denne reguleringsplanen utløser derfor ikke krav til ny konsekvensutredning. Ny atkomstvei til Mjåvann var ikke i tilstrekkelig grad en del av tidligere utredninger, og denne utløser krav til konsekvensutredning. Det er vedtatt et eget planprogram for dette arbeidet. Administrasjonen mener planforslaget som nå legges frem følger opp vedtatt planprogram og at kravene til konsekvensutredning er oppfylt. Forholdet til kommunedelplanen I Kristiansand kommune og gjennom Vågsbygdmarka vurderes forslag til reguleringsplan å være i tråd med vedtatt kommunedelplan. I Songdalen kommune er det for området Rossevann blitt en lenger dagsone en vist i kommunedelplanen (900 m mot 450 m), bro over Rossevannet er flyttet lenger mot sør. For området Volleberg er veglinjen flyttet fra opprinnelig å skulle ligge under sør østredel av boligområdet i kommunedelplanen, til nå å komme tett opptil området i sør. Løsningen ligger utenfor vedtatt korridor i Kommunedelplanen, men innenfor varslet planavgrensning. Detaljeringsnivå og fleksibilitet i reguleringsplanen Nye veier skal bygge vei med lavere prislapp. De mener det ligger besparelser i å legge inn litt fleksibilitet i planen. Formålet er at entreprenøren ikke er låst på en bestemt løsning, men har mulighet til å drive innovasjon og har en viss grad av valgfrihet til å finne løsninger. Det er også et mål at det skal være justeringsmuligheter i byggeprosessen slik at ikke en hver liten endring krever søknadsprosesser og saksbehandling av kommunene eller berørte myndigheter. Videre har det vært et ønske om å redusere tid og kostnader på planleggingen. Dette gjøres ved at ikke alle detaljer er endelig planlagt på reguleringsnivå. Tradisjonelt har vegplaner i regi av Statens Vegvesen blir utarbeidet med et omfattende tegningsgrunnlag der en rekke temaer er tegnet ut i detalj. Nye Veier har for eksempel valgt og ikke utarbeide skiltplaner, veioppmerkningsplaner, kabelplaner med mer som del av reguleringsplanen. 15

18 Kommunene stiller seg positiv til en noe mindre detaljert reguleringsplan enn detaljreguleringer for vei tradisjonelt har vært. Kommunen mener det kan være justeringsmuligheter og slingringsmonn innenfor selve veilanglegget. Ikke alle veiens bestanddeler trenger å være helt nøyaktig plassert og detaljregulert med egne underformål. Kommunene mener at ytre forhold og forhold som har konsekvenser for omgivelsene må være detaljert avklart i reguleringsplanen. I planforslaget er areal avsatt til veg to meter bredere på hver side for å sikre justeringsmuligheter. Veien kan flyttes +/- 2 meter i høyde. Det er også på plankartet lagt et areal for hver tunnelmunning og hvert bruhode, slik at bru og tunnel kan justeres innenfor nevnte areal i byggefasen. Offentlig veianlegg er etter lovverket unntatt byggesaksbehandling dersom tiltaket er detaljert avklart i reguleringsplan. Hva som menes med «detaljert avklart» beror på en konkret tolking. I dette tilfellet vil det kunne være elementer innenfor planen som ikke er tilstrekkelig detaljert i planen, og således vil kreve at det levers byggesøknad. Eksempler på dette kan være støyskjermer, høye murer, tekniske bygg og avvik fra planen. Forslagsstiller har i planbeskrivelsen kap 7.3 foreslått en bestemmelse. Plan- bygg og oppmålingsetaten ønsker å høre høringspartenes syn på denne før vi konkluderer. Det er enighet mellom kommunene og Nye Veier om å ha en prosess rundt hvordan vi skal håndtere spørsmålet rundt byggesaksbehandling, herunder klarlegge hva som kan unntas innenfor denne planen. Dette skal skje i løpet av høringsprosessen og frem mot sluttbehandling av planmaterialet. Volleberg i Songdalen kommune Vestre del av reguleringsplanen passerer forbi boligområdet Volleberg i Songdalen kommune. I arbeidet med vedtakelse av kommunedelplan for ny E-39, viste planarbeidet at veien skulle gå i tunell under boligområdet på Volleberg. Senere grunnundersøkelser har vist at veilinjen må flyttes sørover, slik at tunnelåpning og ny veitrase blir bygd tettere opp mot Volleberg i sør. Veien blir her liggende svært nær de nærmeste boligene, og denne delen av boligområdet vil få nærføringsulemper i form av støy og støv. I tillegg vil ny vei få innvirkning på utnyttelsen av regulerte friområder og tilkomsten til utmarksområdene. Det har fra Songdalen kommune vært stort fokus på dette forholdet under planprosessen. Under åpne møter har beboerne i området protestert og kommet med sine synspunkter. Songdalen kommune har gitt utrykk for i tilbakemeldinger underveis i planprosessen at lengden på tunnelene må økes. Tunnelene vil ligge i Søgne kommune og endelig vedtak av planen for dette tiltaket skal vedtas av Søgne som planmyndighet. Rossevann drikkevannskilde Veien går over Rossevann og igjennom vannets nedslagsfelt. Rossevann er drikkevannskilde som eies av Kristiansand kommune. Den forsyner Vågsbygd og vestlige deler av kommunen med drikkevann. Til daglig får ca mennesker sitt drikkevann herfra. I situasjoner der Tronstadvann er ute av drift, kan Rossevann forsyne også deler av Søgne og Songdalen, til sammen ca mennesker, og er derfor også en viktig beredskapskilde. Selve nedslagsfeltet er relativt lite. Det er liten avrenning ut av Rossevann i Rossevannsbekken. Vannet er derfor sårbart for eventuell forurensing. Det er i dag strenge restriksjoner på alle aktiviteter som kan forurense vannet. Vedtatt kommunedelplan sier: «Traséen skal optimaliseres med støytiltak og justeringer i terrenget. Det skal legges vekt på å ivareta kulturminner, friluftsområder, drikkevann og boligbebyggelsen på best mulig måte.» Vedtatt kommunedelplan har en linje der veien ikke ligger over Rossevann, men like utefor. I planforslaget er veien flyttet noe og går i bru over vannet. Veiens dagsone gjennom nedslagsfeltet har også økt fra ca 450 m i kommunedelplanen til 900 m i planforslaget. Forskyvinger av linjen har sin årsak i ny kunnskap om geoteniske forhold. I planbeskrivelsen fremgår det at vedtatt korridor i kommunedelplanen hadde vært mulig å gjennomføre, men ville medført en kostnadsøkning i 16

19 størrelsesorden millioner. I forhold til drikkevannskilden vil planforslaget isolert sett ha en dårligere trasé enn løsningen fra kommunedelplanen. Kart over Rossevannsområdet som viser forskjell mellom veien slik den er i forslag til reguleringsplan (blå linje) og vedtatt kommunedelplan (rød linje). Kristiansand kommune mener at veitiltaket ikke må medføre risiko for kritisk drikkevannsforurensning. Verken i anleggsfasen eller når veien er ferdig og i drift. Songdalen kommune tiltrer dette. Det har vært flere samarbeidsmøter med mattilsynet og kommunen. Det er utarbeidet en egen risikovurderingsrapport for drikkevannet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten mener at dette temaet er tilstrekkelig utredet. Konklusjonen fra rapporten er: Det planlagte tiltaket kan teoretisk medføre risiko for forurensning av drikkevannet, men for alle hendelsene er det beskrevet tiltak som vil bidra til å fjerne eller redusere risikoen. Dette er tiltak som må følges videre opp, og inngå i detaljplanleggingen hvor entreprenør og byggherre lager sine arbeidsplaner for utbygging, drifts- og vedlikehold. Generelt vil bruken av siltgardiner sammen med restriksjoner på anleggsarbeider i nedbørfeltet være de viktigste tiltakene i anleggsfasen. I driftsfasen vil overvann og tunnelvaskevann som ledes ut av nedbørfeltet, og det at brua skal utformes med sikkerhetstiltak som gjør at kjøretøy ikke kan kjøre ut fra bru og ned i vannet være de viktigste. Risikostyring er en kontinuerlig prosess, men dersom beskrevne tiltak gjennomføres vil man langt på vei sikre at veiutbygging og drift av ny vei vil kunne foregå med minimal risiko for kritisk forurensning av drikkevannskilden. Bestemmelsene sikrer at det skal godkjennes en samlet tiltaksplan for tiltak i drikkevannskildens nedbørsfelt. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten mener de viktigste hensynene med dette er ivaretatt. Vi ønsker å høre berørte myndigheters syn på dette under offentlig ettersyn, og ønsker at det gjennomføres møter mellom kommunen og berørte myndigheter med hensyn til endelig avklaring og kvalitetssikring rundt forholdet til drikkevannskilden og hvordan dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. 17

20 Rossevannsområdet i Songdalen For området Rossevann vil «Tyskerveien» som er en etablert og mye brukt tursti opp til Bruliheia og videre innover Vågsbygdmarka, samt noen kulturminner påvirkes negativt av tiltaket. «Tyskerveien» må flyttes noe nærmere Rossevann for at det skal kunne etableres brufundamentene på østsiden. På vestsiden av Rossevann brytes turstier som går mot Tjomsevann og Olavsdalen. Det er i planen foreslått erstatningsstier. Deler av disse vil bli støybelastet. Friluftsinteresser Veien går igjennom deler av Vågsbygdmarka. Området er et viktig friluftsområde for Vågsbygd, Hellemyr og Rosseland/Brennåsen. Det er et stort turstinett i området. Veien berører nordre del av dette. Turløyper ut fra boligområdet Volleberg vil avskjæres i byggeperioden. I en permanent situasjon vil dagens stier samles i en ny sti som går over løsmassetunnelen. Turstiene vest for Rossevann må legges om. Tyskerstien på Rossevannets østside vil passere under ny bro. Rossevannsområdet får støy og visuell kontakt med ny veilinje. Bruliheia er det høyst beliggende heiplatået i marka. Her er karrig Sørlandsheinatur med innslag av mye myrer, svaberg og gissen lav furuskog. Viktige turstier går over heia og her ligger det en speiderhytte. Området er mye brukt fra Rosselandssiden. Veien går i tunnel under heia. Turstien til heia brytes og må legges om. Nordre del av heia og Brulivann får hørbar støy. Turstier fra Mjåvann blir avskåret av ny vei. Det er lagt erstatningsstier i planforslaget, samt en ny gangbru over motorveien. Samlet sett sikres tilgangen ut i turløypenettet i marka på en god måte. Arealene mellom ny vei og Mjåvann industriområde får vestlig redusert verdi for friluftsliv som følge av planforslaget. Arealet har flere vann og er i dag en del av marka. I fremtiden blir området støyutsatt og liggende mellom Mjåvann industriområde og ny vei som vil bli en barriere mot resten av marka. Åges løype er en viktig rundløype fra Vågsbygd. Denne berøres ikke direkte av veianlegget, men blir utsatt for støy. På den delen av løypa der man i dag er lengst inne i marka, og lengst unna Vågsbygd, vil man i fremtiden merkbart høre støy og vil på flere partier kunne se den nye veien. Rundløypa rundt Fiskåvann går i dag i gjennom området for nytt motorveikryss. Stien blir her lagt om i ny trasé. Motorveikrysset er lagt ned i terrenget. Dette mener kommunene er en god løsning. Krysset blir av denne grunn lite eksponert fra Fiskåvann. Rundløypa over det populære turmålet Øyliheia vil også få støy og runde tett opp til ny vei. Her mener plan- bygg og oppmålingsetaten at turstien videre over Bjørkedalsheia ikke må berøres av anleggsarbeidet, og holdes åpen i anleggsperioden. Det fremmes derfor forslag om endring av plankartet endres ved at tursti over Bjørkedalsheia med nødvendig buffersone, del av felt LF2, tas ut av planen. Lona er et vassdrag som går fra Bukkesteinsvann og sørøstover inn i marka. Det er en villmarkspreget dal som brukes aktivt av speideren til kanopadling og som atkomst til en speiderhytte. Veien krysser Lona i fylling. Vassdraget legges i kulvert og blir ikke tilgengelig for padling. Samlet sett har planforslaget en klart negativ innvirkning på deler av et viktig friluftsområde. 18

21 Vedtatt kommunedelplan forutsetter at Bukkesteinsvann skal krysses i bru. Sent i planprosessen har løsningen her blitt endret ved at det foreslås en betydelig større permanent fylling i Bukkesteinvann. Fyllingen innsnevrer vannspeilet i større grad. Brua blir kortere og mer kostnadseffektiv. Nye veier opplyser at brulengden som Kristiansand kommune foreslår medfører en økning i totalkostnad på ca 50 mill, der denne fordeler seg med ca 2/3 på E39 og 1/3 på atkomstveien til Mjåvann. Songdalen kommune ønsker kort bru slik den fremkommer i Nyer Vegers planforslag. Administrasjonen i Kristiansand kommune har prioritert denne kryssingen av Bukkesteinvann som et sted der det ønskes mest mulig urørt natur etter at veien er ferdig. Vi har her lagt avgjørende vekt på at det er et areal med vilttrekk, turstier som passere eidet mellom Bukkesteinvann og Fiskåvann, vann og vassdraget som passerer under, samt at det er kulturminner nært opptil området. I dette ligger det at vi på resten av strekningen har prioritert og anbefaler kostnadseffektive løsninger for veien. Eksempel på dette er igjenfylling av Lona. Plan- bygg og oppmålingsetaten mener planen må legges ut på offentlig ettersyn i to alternativer, slik at spørsmålet holdes åpent og blir belyst under høringen. Utsnitt av reguleringskart. Til venstre slik planen er fremmet for behandling. Til høyre et tidligere forslag der fylling i Bukkesteinsvann har et mye mindre omfang. Støy Boligområdet Fidjemoen i Kristiansand er i dag støybelastet fra dagens E 39. Her ligger det boliger både i gul (55 dba) og rød (65 dba) støysone i dag. Dette forverres som følge av veiutvidelser av eksisterende E-39. Dette skyldes utvidelse til fire felt forbi boligområdet, samt generell trafikkstiging. Boligene er støyutredet i forbindelse med strekningen E 39 Rigekrysset Breimyrkrysset vedtatt i 2015, og krav til skjerming er satt i den planen. Planbygg og oppmålingsetaten mener boligene på Fidjemoen også må støytsikres som del av veiprosjektet Kristiansand Vest Søgne Øst dersom dette skulle komme først. Bestemmelsene må tydeliggjøres på dette punkt. Boligområdet Bukkesteinsdalen er i dag støybelastet fra dagens E 39. Her vil situasjonen bedres når ny vei er klar og trafikken på dagens E 39 betydelig reduseres. I ny situasjon vil ingen boliger lengre bli liggende i rød sone slik enkelte gjør i dag. Boligområdet Kolekniben i Songdalen vil bli noe mer berørt av støy med ny vei. Kolekniben ligger både i dag og med ny vei under grenseverdiene, ved at ingen boliger ligger i gul sone. Deler av boligområdet Volleberg er i dag støybelastet fra dagens E 39. Her ligger det boliger både i gul og rød støysone. Dette bedres for deler av boligområdet når ny vei er ferdig. I ny situasjon vil ingen boliger lengre bli liggende i rød sone slik enkelte gjør i dag. Søndre del av boligområdet ligger i dag støyfritt ut mot skogen. Her kommer ny vei tett forbi, og boligene i denne delen av Volleberg får økt støy som følge av planforslaget. Samlet sett vil ny vei ha positiv effekt for eksisterende boliger på strekningen Søgne Øst Kristiansand vest. Det er en betydelig reduksjon av antall boliger i henholdsvis rød og gul støysone. Årsaken er at veien flyttes inn i skogen og bort fra bebyggelsen. Planen har negative virkninger for støy i Vågsbygdsmarka og friluftsområdene i Rossevannsområdet. Retningslinjene for støy har for bymarker krav til et støynivå på under 40 dba. Dette er ikke mulig tett opp til veien. Det har for kommunene vært viktig at veien støyskjermes slik at størst mulig del av friluftsområdene klarer kravet på 40 dba. 19

22 Kommunene har anbefalt å prioritere høye støyvoller mot marka. Det har blitt utredet både 5, 10 og 15 meters høye støyvoller. I planen ligger det inne voller på 10 m høyde. Dette gir etter beregningene samlet sett god støyskjermingseffekt for marka. Viktige turområder som Øyliheia, Bjørkedalsheia, innerste del av Fiskåvann, deler av Brulihei og Rossevannsområdet får støy over 40 dba selv etter nevnte skjermingstiltak. Det er i vedtaket fra kommunedelplanen oppgitt at prosjektet skal etterstrebe et økt ambisjonsnivå for støy. Kommunene mener at det med 10 m støyvoller er blitt så godt som det lar seg gjøre, men at regulant i den videre planprosessen må se om utforming av støyskjerming og plassering/høyde/tiltak på voller kan finpusses ytterligere noe slik at effekten optimaliseres. Areal avsatt til videreføring av Ytre ringvei, felt o_svt1, er i denne prosessen ikke blitt utredet på støy eller luft. Plassering av traseen er i tråd med kommunedelplanen. I kommunedelplanen er støy og luft utredet. Temaene er derfor tilstrekkelig utredet til å kunne plassere selve traseen for videreføring av Ytre ringvei. Detaljerte støy- og luftutredninger med krav til avbøtende tiltak må løses som del av reguleringsplan for Ytre ringvei. Krav til støyskjerming av boliger og friluftsområder er sikret i planbestemmelsene. Luftkvalitet: Det er gjort spredningsberegninger av luftforurensing for boligområder ved Volleberg, Kolekniben, Bukkesteinsdalen og Fidjemoen. I tillegg er det vurdert hvordan ny trasé for E39 vil påvirke luftkvalitet i to dagsoner i marka. Ved boligområdene Volleberg og Kolekniben er luftkvaliteten uendret. Både i dag og fremtidig situasjon er det ingen boliger som kan forvente redusert luftkvalitet. For boligområdet Bukkesteinsdalen vil luftkvaliteten bedres som en følge av omlegging av trafikken fra eksisterende veitrasé til ny veitrasé. Ved Fidjemoen boligfelt vil fire boliger være plassert på områder som beregningene viser vil få redusert luftkvalitet som følge av økt trafikkbelastning på eksiterende trasé av E39. Én av disse boligene skal innløses. En eiendom vil kunne eksponeres for luftkvalitet tilsvarende rød sone for svevestøv og to eiendommer for gul sone. Krav til sikring slik at nasjonale grenseverdier ikke overskrives for nevnte boliger er sikret i reguleringsbestemmelsene. Planbygg og oppmålingsetaten mener det med dette er sikret at ikke boliger blir liggende i gul eller rød sone. Langs hele traséen er utbredelsen av gul og rød sone størst ved munningene av tunnelene. Beregningene viser at luftkvaliteten er redusert omtrent meter fra tunnelmunninger og omtrent 20 meter fra veibane. Det er kun boliger ved tunnelmunningen ved Volleberg, og her viser spredningsberegningene at luftkvaliteten er god. Friluftslivsaktivitet tett inntil dagsonene og ved resterende tunnelmunninger vurderes ikke å være attraktive for opphold over lengre tid, men mer områder man beveger seg forbi. Påvirkningen vil derfor bli begrenset selv om området er en del av turterrenget, og redusert luftkvalitet vurderes derved til ikke å utgjøre noen helserisiko. Ny vei over drikkevannskilden Rossevann vil medføre forurensing av partikler. Spredningsberegninger fra ny bru er ikke gjort. Dette kan i følge luftforurensingsrapporten vurderes i et seinere arbeid. Plan- bygg og oppmålingsetaten har vært opptatt av å få belyst om luftforurensingen over tid vil påvirke kvaliteten til drikkevannet. Dette må redegjøres for før saken går til sluttbehandling. Massedeponier Det er utredet og avsatt området for massedeponier for å ta høyde for masseoverskudd fra veibygging. Foreløpig er det beregnet et masseunderskudd på den aktuelle traseen, men det 20

23 tas høyde for endringer i byggefasen samt masser fra både veitraseen mot Søgne og ringveien. Det er lagt inn deponiområder ved: - Igjenfylling av nordre del av Mjåvann inn mot eksisterende industriområde - Et område langs ny vei til Mjåvann industriområde - Nord for nordre Øygårdsvann inn mot eksisterende industriområde på Mjåvann - Mellom Rossevann og Bruliheia Med unntak av område langs ny vei til Mjåvann ligger alle områdene i Songdalen kommune. Deponier kan potensielt være tiltak som medfører uheldig avrenning og forurensning. Dette er avhengig av hvordan de utføres, driftes og hvilke typer masser som deponeres. Reguleringsbestemmelsene har et eget avsnitt om deponier. Disse sikrer de nevnte forhold, samt stiller krav til sluttføring, jordkledning og revegetering. Kommunene mener dette er tilfredsstillende løst. Kulturminner Fylkesarkeologens registrering har vist at veianlegget ikke vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner, men at det er en potensiell fare for at enkelte lokaliteter kan bli skadet i anleggsperioden. I Kristiansand kommune er de viktigste registrerte kulturminner: - Borgheia, som er en mulig bygdeborg. - I vannkanten av Fiskåvann er det påvist en heller og et kvartsbrudd. - På en odde i Bukkesteinsvannet er det lokalisert en stor og en mindre heller. Ingen av disse berøres direkte av veglinjen. Odden i Bukkesteinsvannet er regulert til hensynssone bevaring. Borgeheia og lokalitetene ved Fiskåvann ligger rett utenfor planområdet. I Songdalen kommune vil veianlegget komme i konflikt med nyere tids kulturminner i området Rossevann/ Rossevannsbekken. Dette er viktige forsvarsverk fra 1. og 2. verdenskrig og vurderes å ha stor verdi. Veianlegget beskrives å ville ødelegge 2 enkeltlokaliteter og innregulerte anleggsveier vil kunne påvirke ytterligere to til tre andre lokaliteter negativt. De største lokalitetene som er store skanser fra 1. verdenskrig samt skyte stillinger og bunkere fra 2. verdenskrig vil bli bevart. Planforslaget ivaretar de ulike kulturminneobjektene i form av hensynssoner med en buffersone på 5 meter. Planprosessen har medført at veilinjen ble flyttet i henhold til departementets vedtak for Kommunedelplanen E18/E39 Ytre ringveg Vige Volleberg. Dette forholdet har medført at flere av lokalitetene for kulturminnene i området Rosseland/ Rossevann har blitt spart. Hensynet til kulturminnelokalitetene vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt Barn og unges interesser Deltakelsen fra barn/unge så lang i planarbeidet har vært i form av medvirkning med speiderorganisasjoner og idrettslag som bruker marka. Speiderhytter, bruk og ferdsel har blitt kartlagt. Planen har også vært oppe i ungdommenes kommunestyre i Songdalen. Det er behov for mer medvirkning med barn og unge. Dett er laget en plan for medvirkning. Denne skal utføres i løpet av høringen og omfatter barn og unge fra skoler i nærområdene i Kristiansand og Songdalen. Barn- og unges bruk av planområdet er i dag primært omkringliggende skolers og fritidsorganisasjoners ukentlig aktiviteter i Vågsbygdmarka og i området Rossevann. Utover disse aktivitetene benyttes Vågsbygdmarka i stor grad til uorganiserte friluftsaktiviteter som sykling, turgåing, løping og lignende av barn og ungdom alene eller sammen med familie eller venner. 21

24 Planforslaget vil i anleggsperioden og driftsfasen gi negative konsekvenser for barn- og unge i form av støy og utilgjengelighet, dette vil gjelde både for friluftsområdene i Vågsbygdmarka, ved Rossevann og boligområdet Volleberg. Ved Brulivann på Bruliheia er det en speiderhytte. Denne vil ikke direkte berøres, siden veien her går i tunnel. Tilgangen til hytta blir berørt ved at dagens tursti blir kuttet av ny vei og må legges om. Området rund Brulivann vil etter støyberegningene få db støy som følge av veien. Dette er i dag er stille område. Sjøspeideren har en speiderhytte (i gotthola) utenfor planområdet. Denne blir ikke direkte berørt. Speideren har opplyst at atkomsten er med kano gjennom Lona. Veien krysser Lonadalen i fylling. Lona blir ikke lengre mulig å padle. Atkomsten for sjøspeideren til hytta må i fremtiden derfor skje til fots. Dette vurderes som en negativ konsekvens. En gapahuk tilhørende sjøspeideren ligger i ny veilinje og må fjernes. Her mener plan- bygg og oppmålingsetaten at rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser kommer til anvendelse. Denne sier at det skal skaffes fullverdig erstatning ved omdisponering av areal som barn bruker som lekeareal. Gapahuken må erstattes som del av gjennomføringen av planen. Ved boligområdet på Volleberg finnes det i dag en balløkke, et frileksområde, en klatrevegg og et område som er adkomst ut i marka tett inntil planområdet. Deler av disse arealene vil i anleggsperioden være utilgjengelige. I forholdet til erstatningsareal for området sikres dette gjennom planens rekkefølgebestemmelser. Veien er et stort inngrep i marka. Dette vil også forringe barn og unges frilufts bruk av berørte områder. Turstier legges om og det sikres gode og trafikksikre krysninger der stier passeres veien. Samlet sett vurderes barn- og unges interesser til å bli negativt, men akseptabelt berørt. Universell utforming Anlegg som skal ivareta gående, syklede og kollektivtransport knyttet til vei tilfredsstille krav til universell utforming dersom de prosjekteres i henhold gjeldende normaler og veiledere. Det blir ikke universell utforming på turveiene. Turveien i planen er omlegging av eksisterende turveien, der ny turvei eller tursti vil henge sammen med et eksisterende turveinett som ikke er universelt utformet. Terrenget i området er kupert. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse og møte er avholdt der ulike fagområder i tillegg til beredskaps- og nødetatene var representert. Formålet med analysen var å kartlegge alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for tiltaket. Det ble identifisert flere aktuelle uønskede hendelser som omfatter anleggsfasen eller driftsfasen. De viktigste risikobidragene er: - Hendelser som omfatter skred, steinsprang, isras ved skjæringer og tunnelpåhugg eller svakhetssoner i tunnel. Planlagte avbøtende tiltak er ytterligere geotekniske vurderinger og dimensjonering av sikringstiltak mot ras og skred i detaljplanlegging. - Hendelser tilknyttet ustabile grunnforhold risiko tilknyttet etablering av fyllinger over vann for parsellen Kristiansand vest Søgne øst. I forbindelse med masseutfylling i vann- og myrområder må det stilles krav til at entreprenør gjennomfører detaljerte risikovurderinger av grunnforhold. - Flomhendelser i planområdets tilstøtende vassdrag kan føre til redusert fremkommelighet både på eksisterende vei og i anleggsområde. Aktuelle risikoreduserende tiltak må vurderes i detaljplanlegging. 22

25 - Forurensning av sårbare områder fra anleggsvirksomhet. Det er etablert en egen YMplan for prosjektet som beskriver aktuelle områder der det må gjøres spesielle tiltak for å unngå forurensning. - Drenering som fører til økt avrenning fra vegareal til resipient. Det utarbeides en egen teknisk plan for VA som vil følge prosjektet. Veivann føres gjennom sandfang før utslipp til vassdrag. Ved Rossevann vil ikke vann slippes direkte ut i sjøen, men ledes ut av nedslagsfeltet. - Trafikkulykker på ny strekningen. Den overordnede vurderingen er at ny vei vil føre til en bedring av trafikksikkerhetsforholdene for hele strekningen, men etablering av nye tunneler og bruer medfører endrede risikoforhold. - Drikkevannskilden Rossevann er vurdert som særlig sårbar overfor uønskede hendelser som kan forekomme. Det er planlagt tiltak for å unngå at forurenset vann fra veganlegget (overvann og tunnelvaskevann) slippes ut i Rossevann eller tilhørende nedbørsfelt. Sprutskjermer og betongrekkverk over bru vurderes å redusere risiko for at kjøretøy, forurensende stoffer e.l. vil kunne havne i vannet fra bru. Det må gjennomføres en egen risikovurdering for drikkevannskilden, og kommunen/vannverket bør gjøre en revisjon av sine risikovurderinger/beredskapsplaner. Administrasjonens vurdering er at nevnte forhold er sikret i planforslaget og reguleringsbestemmelser, eller i krav til den kommende detaljprosjekteringen. Landbruk/skogbruk Matjord omdisponeres ikke. Skogsområdene i Vågsbygdmarka eies av private grunneiere og er utmarksteiger til gårdsbruk, eller tidligere gårdsbruk i Vågsbygd. Det drives ikke aktivt skogbruk i området. Mindre uttak av tømmer og ved forekommer. Skogsboniteten varierer mye i området og en betydelig del av området har liten verdi til skogbruk, også på grunn av at det er vanskelig tilgjengelig. Ny turveibru over veien ved Fossvann er i bestemmelsen sikret bygget slik at den er tilpasset skogsmaskiner. Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Området er tidligere godt undersøkt med hensyn til naturmangfold. De viktigste er undersøkelser i kommunedelplan E18/E39 Ytre ringvei Vige- Volleberg (2016). Det er i forbindelse med dette planarbeidet foretatt tilleggsregistreringer. Det er gjennomført registrering av kantvegetasjon langs vann, tatt bunndyrsprøver, og utført undersøkinger av bunnsedimenter der det planlegges utfylling i vann. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt. 9 Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, samt at berørte naturverdier er godt dokumentert. Vedlagt YM-plan beskriver og setter krav til avbøtende tiltak. Flere av naturmangfoldforekomstene er sikret med hensynssoner. Føre-var-prinsippet ansees vurderes som overholdt. 10 Samlet belastning Det er ikke verneområder, artsfredning eller annen fredning i planområdet. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder. Utarbeidet fagrapporten viser at det ikke er registrert viktige artsforekomster i planområdet. Analyseresultatene viser at det ikke er påvist rødlistede eller sjeldne bunndyrarter i Øygardsvannene, Fossvann og Mjåvann. Det er ikke funnet nye rødlistearter ved supplerende registreringer i forbindelse i denne reguleringen. Det er tidligere observert rødlistearter i form av overflyvende fugl. Barlind er registrert i en av naturtypelokalitetene i området. Videre er det observert ål i Øygardsvannene. 23