E 39 KRISTIANSAND VEST - SØGNE ØST - DETALJREGULERING - 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 16/01806 Saksbehandler Kay Christian Jørgensen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Planutvalget /17 E 39 KRISTIANSAND VEST - SØGNE ØST - DETALJREGULERING - 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN PLANUTVALGET HAR BEHANDLET SAKEN I MØTE SAK 6/17 Møtebehandling Reidar Heivoll, SP la fram følgende forslag Votering Planutvalget vil understreke viktigheten av rådmannens innstilling med en miljøtunnel på 200 m ved Volleberg. Befolkningen på Volleberg fikk ikke fremme sitt syn ved departementets befaring i januar Selv om minimumskravene i forhold til støy og støv er innfridd, mener planutvalget at kommunal- og moderniseringsdepartementets krav om «høyere ambisjonsnivå» i forhold til støy, først innfris med en 200 m lang miljøtunnel. Rådmannens innstilling med Reidar Heivolls tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Planutvalget legger detaljregulering for E39 Kristiansand vest Søgne øst, sist datert , med bestemmelser sist datert ut til offentlig ettersyn. Planutvalget vil understreke viktigheten av rådmannens innstilling med en miljøtunnel på 200 m ved Volleberg. Befolkningen på Volleberg fikk ikke fremme sitt syn ved departementets befaring i januar Selv om minimumskravene i forhold til støy og støv er innfridd, mener planutvalget at kommunal- og moderniseringsdepartementets krav om «høyere ambisjonsnivå» i forhold til støy, først innfris med en 200 m lang miljøtunnel. Songdalen kommune, 26.januar 2017 Reidar Heivoll Leder Reidun Fredriksen Form.skap.sekr.

2 TEKNISK ENHET Ressurs og arealforvaltningsavdelingen Dato 28. desember 2016 Saksnr.: 16/ Saksbehandler Kay Christian Jørgensen Saksgang Møtedato Planutvalget E 39 Kristiansand vest - Søgne øst - detaljregulering - 1. gangs behandling og offentlig ettersyn Rådmannen anbefaler planutvalget å fatte følgende vedtak: Planutvalget legger detaljregulering for E39 Kristiansand vest Søgne øst, sist datert , med bestemmelser sist datert , ut til offentlig ettersyn. Sammendrag Planforslaget omfatter ny E 39 som firefelts motorvei fra Fidjane på eksisterende E39 vest i Kristiansand gjennom Vågbygdmarka, videre gjennom Songdalen kommune og frem til kommunegrensa med Søgne. Planen fremmes av Nye Veier AS. Forslaget omfatter 5 km med ny 4 felts motorvei. Denne går for det meste gjennom skog og natur. I Songdalen kommune kommer den i berøring med industriområde på Mjåvann og boligområdene Kolekniben og Volleberg. På strekningen er det større bruer over Bukkesteinsvann (Kristiansand) og Rossevann (Songdalen) og tre tunneler; Mjåvannsheia (Kristiansand), Bruliheia (Songdalen) og Grastjønnåsen (Songdalen). Planforslaget har et nytt motorveikryss ved Grauthelleren/Fidjane. Dette er regulert slik at ny vei går inn på dagens E-39 i retning Kristiansand. Krysset er planlagt slik at det kan tilpasses Ytre ringvei i fremtiden. Motorveikrysset har inn- og utfartsparkering med 50 p-plasser og busslommer. Planen regulerer også ny atkomstvei til Mjåvann industriområde. Planen går igjennom både Kristiansand kommune og Songdalen kommune. Kommunene er planmyndighet for hver sin del, og planen blir derfor behandlet politisk i begge kommune. Kommuneadministrasjonene har samarbeidet gjennom planprosessen. Planforslaget tilfører regionen og kommunene en sårt tiltrengt stamvei. Strekningen inngår som del av ny stamvei fra Kristiansand til Sandnes (Stavanger). Denne har vært etterspurt og etterlengtet lenge. Planforslaget tilfører positive kvaliteter for regionenes næringsliv og befolkning. Den bidrar til å korte ned reisetid, samt til ytterligere sammenknytning av en felles bo- og arbeidsregion. Prosjektet bidrar også til bedret forhold for både beboere og trafikanter langs eksisterende E 39 ved at trafikk flyttes bort. Ny atkomstvei til Mjåvann vil bedre næringsområdets attraktivitet og konkurranseevne. 1

3 Veien har betydelige lokale ulemper for nærmiljøet. De fleste av disse er avklart og akseptert i vedtatt kommunedelplan. Her kan nevnes veiens inngrep i Vågsbygdmarka. Det samlede området med urørt natur blir redusert. Turstier kuttes og må legges om. Dyreliv og naturgrunnlag påvirkes. Veien blir en barriere som gjør at gjenværende skog mellom ny vei og Mjåvann industriområde ikke lengre vil ha samme tilknytning til resten av Vågsbygdmarka. Støy vil høres i deler av markaområdene som i dag er stille. Planen er i tråd med vedtatt kommunedelplan på dette strekket. Planen har ikke fulgt opp kommunedelplanens linje og til dels korridor på strekningen Rossevann Volleberg. Dette skyldes geotekniske forhold der nye undersøkelser viser at fjelltunneler ikke var mulig i så stor utstrekning som forutsatt i kommunedelplanen. Alternativet er løsmassetunneler som har en betydelig kostnad. Dett betyr en dagsone på ca 900 m ved kryssing av Rossevannsdalen, mot ca 450 meter i kommunedelplanen. Veilinja er flyttet noe inn over selve Rossevann. Veien går i bru over Rossevann og igjennom vannets nedslagsfelt. Rossevann er drikkevannskilde som eies av Kristiansand kommune. Den forsyner Vågsbygd og vestlige deler av kommunen med drikkevann. Til daglig får ca mennesker sitt drikkevann herfra. Kristiansand kommune mener at veitiltaket ikke må medføre risiko for kritisk drikkevannsforurensning. Verken i anleggsfasen eller når veien er ferdig og i drift. Fagrapporter er utarbeidet. Rapporten konkluderer med at det planlagte tiltaket teoretisk kan medføre risiko for forurensning av drikkevannet, men det er beskrevet tiltak som vil bidra til å fjerne eller redusere risikoen. Bestemmelsene sikrer at det skal godkjennes en samlet tiltaksplan for tiltak i drikkevannskildens nedbørsfelt. Kommunene mener de viktigste hensynene med dette er ivaretatt, og vil høre berørte myndigheters syn på dette under offentlig ettersyn. Ved Volleberg i Songdalen er fjelltunnel, som opprinnelig forutsatt, ikke mulig. Miljøtunnel i ny trasé er foreslått som løsning. Dette vil i anleggsperioden bety betydelige ulemper for søndre del av boligområdet. Selv om løsningen fra kommunedelplanen ikke er fysisk mulig, er det dette som ligger i vedtatt plan, og som beboerne på Volleberg har som sitt sammenlikningsgrunnlag. Planforslagets løsning gir en dårligere situasjon for søndre del av Volleberg enn det man så for seg etter kommunedelplanen. Løsningen begrenser også tilgangen til marka noe fra Volleberg. Lengden på miljøtunnelen vil ha betydning for de permanente støy- og nærføringsulempene i søndre del av boligområdet. Songdalen kommune mener lengden på løsmassetunnelene bør økes fra 100 til 200 meter. Ny E 39 har en sentral betydning både regionalt og lokalt, både for næringsliv og samfunn. Traseen har betydelig negativ innvirkning på natur- og friluftsområdet i Vågsbygdmarka. Dette er allerede avklart i vedtatt kommunedelplan. Planen har laget gode løsninger for støyskjerming og omlegging av berørte turstier. De nærmeste boligene i boligfeltet Volleberg får nærføringsulemper og støyulemper som de i dag ikke har. Eksisterende boliger på strekningen Volleberg - Breimyr får samlet sett likevel en betydelig redusert støybelastning som følge av at trafikken på gammel vei flyttes. Mange større problemstillinger er i prosessen løst på en tilfredsstillende måte, så som hensynet til drikkevann, kulturminner, veiutforming og deponier, næringsinteresser og atkomstvei til Mjåvann. Rådmannen mener planen samlet sett tilfører samfunnet viktige kvaliteter og at ulempene veien medfører nå er av en slik art at de anbefales akseptert. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for E 39 Kristiansand vest Søgne øst legges ut til offentlig ettersyn. 2

4 Vedlegg: _E39 bestemmelser.pdf _R1.pdf _R2.pdf _R3.pdf Tegningshefte_ pdf RAP-001_DesignVEI.pdf KU Avlastningsvei tilmjåvann Industriområde.pdf Kulturminnerapport.pdf Oppsummering innkomne merknader varsel om oppstart, utvidet plangrense og planprogram.pdf Not-009 Naturmiljø.pdf Rap-003 Fagrapport Lokal Luftkvalitet.pdf RAP-004 Støyutredning.pdf Rap-005 ROS-analyse.pdf Rap 007 YM-Plan.pdf Rap-008 Rossevann nedslagsfelt.pdf Rap-012. Flomfare og avrenning.pdf E39 Planbeskrivelse_.pdf Planbestemmelse - endelig vedtak, parsell Songdalen.pdf _Plankart_YtreRingveg_vedtatt_korridor_Parsell_Songdalen_bestemmelser.pdf Bakgrunn for saken Rambøll fremmer på vegne av Nye Veier AS forslag til reguleringsplan for E 39 Kristiansand vest Søgne øst. Planområdet ligger i både Kristiansand kommune og Songdalen kommune. Formålet er å planlegge ny E 39 motorvei med fire felter på stekningen. Planen har også inne ny atkomstvei til Mjåvann industriområde. Dagens situasjon Planområdet strekker seg fra dagens E 39 på Breimyr/Fidjane til Volleberg på grensen mellom Songdalen og Søgne kommune. Oversiktskart: Kartet viser planområdet det er varslet oppstart på. 3

5 Dagens situasjon: Kartet viser dagens situasjon med eksisterende veier, bebyggelse, turstier, skog, mark og vassdrag. Sort strek er arealet det er varslet oppstart på. Planområdet består stort sett av skog og utmark. Første del av veien går igjennom Vågsbygdmarka. Her er det skog og mark, vann, vassdrag og vannmiljøer, turstier og tilrettelegging for friluftsbruk, samt naturmiljøer og naturmangfold. Veien tangerer deretter siste utbyggingstrinn av Mjåvann 3 industriområde. Rossevannsområdet er drikkevannskilde for Kristiansand og turområde for Brennåsen/Rosseland/Volleberg i Songdalen. Deler av området har aktivt skogbruk. I sør/ vest er planområdet i berøring boligområdene Kolekniben og Volleberg. Dagens E 39 tilfredsstiller ikke dagens krav til stamvei. Den har ikke utforming og geometri etter veinormalen. Det er fremkommelighetsproblemer på deler av døgnet for bilister og kollektivtrafikk. Ulykkesstatistikken viser 34 ulykker i perioden , derav to drepte og fem alvorlig skadde. Boliger langs veien har støybelastning over grenseverdiene i nasjonale støyretningslinjer. Planens innhold Planen inneholder følgende nye tiltak: - 5 km 4 felts motorvei - Nytt motorveikryss ved Grauthelleren. Dette er regulert slik at det går inn på dagens E-39 i retning Kristiansand. Krysset er planlagt slik at det kan tilpasses Ytre ringvei i fremtiden. - Store bruer over Bukkesteinsvann (Kristiansand) og Rossevann (Songdalen). 4 brusteder med til sammen 7 bruer på strekningen. - Tre tunneler; Mjåvannsheia (Kristiansand), Bruliheia (Songdalen) og Grastjønnåsen (Songdalen) - Inn- og utfartsparkering 50 plasser ved krysset med Grauthellern - Ny atkomstvei til Mjåvann industriområde. - Betydelige støyskjermingstiltak mot marka. - Støyskjerming mot boligområdene på Breimyr (Kristiansand), Kolekniben (Songdalen) og Volleberg (Songdalen) - Miljøtunnel ved Volleberg - Omlegging av turveier som avskjæres - Massedeponiområder - Midlertidige anleggsveier og anleggsområder. 4

6 Oversiktskart over ny vei. Påkobling med dagens E 39 ved Fidje til høyre i bildet. Kryssing over Rossevann i Songdalen til venstre i bildet Illustrasjon av kryss Grauthelleren 5

7 Tegning av E 39 i tunnel gjennom Mjåvannsheia og ny atkomstvei til Mjåvann industriområde Illustrasjon av E 39 i tunnel gjennom Mjåvannsheia og ny atkomstvei til Mjåvann industriområde 6

8 Tegning av traseen i Songdalen kommune gjennom Vågsbygdmarka og tunnel gjennom Bruliheia. Tegning av dagsonen gjennom Rossevannsområdet (i Songdalen kommune). 7

9 Illustrasjon av bru over Bukkesteinsvann. Illustrasjoner av parti gjennom Vågsbygdmarka. Tunnelen gjennom Bruliheia sees bakerst i bildet 8

10 Illustrasjon av parti gjennom Vågsbygdmarka. Tunnelen gjennom Bruliheia sees bakerst i bildet. Illustrasjon av bru over Rossevann 9

11 Illustrasjoner av bru over Rossevann. Illustrasjon av dagsone ved Rossevann og Storemyr mot vest. 10

12 Illustrasjon av løsmassetunneler ved Volleberg med skjerm mot bebyggelse. Sett mot nord. PLANPROSESSEN Gjeldende planer Kommuneplan for Kristiansand: Trasen for fremtidig vei er avsatt i kommuneplanen. Ut over dette er arealene avsatt til LNFR med hensynssone friluftsliv. Nedslagsfeltet til Rossevann er båndlagt område for verna vassdrag. Bensinstasjonene på Fidjane er avsatt til næring. Kommuneplan for Songdalen: Trasen for fremtidig vei er avsatt i kommuneplanen for Songdalen , fremføring av veilinjen og trase er endret gjennom ny kommunedelplan for E18/E39, Ytre ringveg, Vige Volleberg Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei: Trasé er fastlagt i vedtatt kommunedelplan. Følgende er lagt til grunn for vedtaket på aktuell strekning: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet finner ut fra en samlet vurdering at kommunedelplanen for E18/E39, Ytre ringveg, Vige Volleberg vedtas med følgende linjer på de tre delstrekningene: Alternativ K3 fra Vige til Rv.9, alternativ G2 fra Rv.9 til Breimyr, og justert alternativ G2 fra meklingen med kryssing av Rossevannsbekken i bro på strekningen fra Breimyr til Volleberg. For dagsonene ved Breimyr, i Vågsbygdmarka og ved Rossevannsbekken skal det gjennomføres støyskjermingstiltak med et noe høyere ambisjonsnivå enn forutsatt i støyberegningene. Tiltakene skal i tillegg til støyskjermer omfatte terrengbehandling og justering av traséen i terrenget. Ved Rossevannsbekken skal endelig plassering av krysningspunktet fastsettes i arbeidet med reguleringsplan. Plasseringen skal velges ut fra en avveining mellom hva som ivaretar kulturminnene, friluftslivsområdene, drikkevannet og boligbebyggelsen best. Departementet åpner for at kommunen og fylkeskommunen selv kan planlegge og bekoste en ny adkomstveg til Mjåvann industriområde fra Breimyr. Endelig utforming fastsettes i reguleringsplan». 11

13 Bestemmelser: Planen har egne planbestemmelser som blant annet sier hva som skal løses i reguleringsplanen. Utsnitt av vedtatt kommunedelplan Profiltegning fra vedtatt kommunedelplan Tidligere saksgang Kommunedelplan for aktuell strekning ble første gang vedtatt i Planen hette kommunedelplan for Gartnerløkka Kleppland, vedtatt Strekningen ble planlagt på nytt som del av kommunedelplan for Ytre Ringvei. Denne ble endelig vedtatt i kommunalog moderniseringsdepartementet i februar Planprosessen hadde vært gjenstand for innsigelse fra både fylkesmannen, Kristiansand- og Songdalen kommuner. Innsigelsespartene fikk delvis medhold i sine innsigelser. På strekningen gjennom Vågsbygdmarka ble det vedtatt en løsning med bro over Bukkesteinsvann og kort tunnel gjennom Mjåvannsheia, i stedet for en linje som gikk i dagen lengre ute i marka i samme trasé som Åges løype. Ved Rossevannsområdet ble det vedtatt en linje som var mer skånsom mot drikkevannet, kulturminner og nærmiljøet i Rossevannsdalen, sammenlignet med vegvesenets opprinnelige forslag. Her fikk ikke kommunene gjennomslag for sitt ønske om tunnel under Rossevannsbekken. De store arealkonfliktene er det konkludert på i vedtatt kommunedelplan. 12

14 Melding om oppstart Melding om oppstart av reguleringsarbeid ble varslet med frist for innspill den Det kom inn 32 merknader. Disse er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Tidlig i planprosessen har det fremkommet behov for å gjøre justeringer på varslet planavgrensning. Hoved årsakene til utvidelsen har vært i forhold til ny adkomstveg til Mjåvann industriområdet, behov for flere mulige områder for massedeponi og anleggsvei fra Rosselandsområdet inn til Rossevannet i Songdalen kommune. Som en oppfølging av departementets uttalelse «Departementet åpner for at kommunen og fylkeskommunen selv kan planlegge og bekoste en ny adkomstveg til Mjåvann industriområde fra Breimyr. Endelig utforming fastsettes i reguleringsplan»» har Songdalen kommune ønsket at regulering av ny adkomstvei til Mjåvann industri skal reguleres samtidig med ny plan for E39. I den forbindelsen er det stadfestet at konsekvensutredningen gjort i Kommunedelplanen ikke dekker dette forholdet. Det er derfor utarbeidet og vedtatt planprogram for denne delen av reguleringsplanen parallelt og før planen 1.gangs behandles. Varslingen for innspill til planprogrammet ble sammenfallende i tid med varslingen om utvidelsen av planavgrensning og er derfor sammenstilt og oppsummert i planbeskrivelsen. Ved varslet begrenset høring for utvidelse av planområdet den med frist og frist for merknader til planprogram for konsekvensutredning for adkomstvei Mjåvann industri kom det inn 16 merknader. Disse er oppsummert og kommentert av forslagsstiller som vedlegg til planbeskrivelsen. Sentrale problemstillinger i innkomne merknader er fra fylkesmannen støyhensyn i marka, hensynet til friluftsliv, vannmiljø og forurensing. Mattilsynet har vært opptatt av å ivareta hensynet til drikkevannskilden Rossevann. Fylkeskommunen har spilt inn forholdet til støy, friluftsliv/turstier, estetikk, kulturminner og kollektivtrafikkens behov. Velforeninger, speidere, idrettslag og privatpersoner har spilt inn forholdet til Vågsbygdmarka. Innspillene går på viktigheten av området som rekreasjons- og friluftsområde. Enkelte mener inngrepet er uakseptabelt i et viktig tur- og rekreasjonsområde. Det er også kommet konkrete innspill om viktige turveier, padlevann, speiderhytter, støyhensyn, ønske om mest mulig tunneler o.l som ønskes ivaretatt i planen. Det er protester mot ny vei til Mjåvann. Det vises for øvrig til vedlagt oppsummering av innkomne merknader, der forslagsstillers kommentarer til hver enkelt merknad fremgår. Medvirkning I planarbeidet har det vært gjennomført en rekke medvirkningstiltak - By- og miljøutvalget og planutvalget i Songdalen har hatt felles befaring. - Orienteringer i politiske utvalg i Songdalen kommune. - Åpent folkemøte - Møter med friluftsinteresser (speiderforeninger, velforeninger i Songdalen og Vågsbygd, idrettsklubber, løypeutvalget) - Møte i ungdommens kommunestyre i Songdalen - Egne velforeningsmøter på Volleberg - Møter med Mattilsynet om drikkevann - Fylkesmann, fylkeskommunen, nabokommuner og øvrige berørte myndigheter har deltatt i en fast samarbeidsgruppe. - Møter med næringsaktører på Mjåvann industriområde - Grunneiermøter 13

15 Hovedproblematikken i medvirkningsprosessen har vært nærføringsulemper på boligområdet på Volleberg, forholdet til drikkevannkilden Rossevann, planlegging av ny atkomstvei Mjåvann og motorveiens innvirkning på Vågsbygdmarka, herunder støy og konflikt med turløyper og friluftsliv. Samarbeid mellom kommunene og internt i kommuneadministrasjonene Det har vært et tett samarbeid mellom kommuneadministrasjonene om behandling av planforslaget. Blant annet er felles oppstartsmøte avholdt og tilbakemeldinger på planforslaget er drøftet og koordinert kommunene i mellom. RÅDMANNENS VURDERING AV PLANFORSLAGET Planforslaget tilfører regionen og kommunene en sårt tiltrengt stamvei. Ny stamvei vest for Kristiansand har vært etterspurt og etterlengtet lenge. Strekningen inngår som del av ny stamvei fra Kristiansand til Sandnes (Stavanger). Planforslaget tilfører positive kvaliteter for regionenes næringsliv og befolkning. Den bidrar til å korte ned reisetid, samt bidrar til ytterligere sammenknytning av en felles bo- og arbeidsregion. Prosjektet bidrar også til bedret forhold for både beboere og trafikanter langs eksisterende E 39 ved at trafikk flyttes bort. Ny atkomstvei til Mjåvann vil bedre næringsområdets attraktivitet og konkurranseevne. Veien har betydelige lokale ulemper for nærmiljøet. De fleste av disse er avklart og akseptert i vedtatt kommunedelplan. Her kan nevnes veiens inngrep i Vågsbygdmarka. Det samlede området med urørt natur blir redusert. Turstier kuttes og må legges om. Dyreliv og naturgrunnlag påvirkes. Veien blir en barriere som gjør at gjenværende skog mellom ny vei og Mjåvann industriområde ikke lengre vil ha samme tilknytning til resten av Vågsbygdmarka. Støy vil høres i deler av markaområdene som i dag er stille. Planen er i tråd med vedtatt kommunedelplan på dette strekket. Planen har ikke fulgt opp kommunedelplanens linje og til dels korridor på strekningen Rossevann Volleberg. Dette skyldes geotekniske forhold der nye undersøkelser viser at fjelltunneler ikke var mulig i så stor utstrekning som forutsatt i kommunedelplanen. Alternativet er løsmassetunneler som har en betydelig kostnad. Dette har betydd en dagsone på ca 900 m ved kryssing av Rossevann, mot ca 450 meter i kommunedelplanen. Ved Volleberg er fjelltunnel, som opprinnelig forutsatt, ikke mulig. Miljøtunnel er foreslått som løsning. Dette vil i anleggsperioden bety betydelige ulemper for søndre del av boligområdet. Lengden på miljø/løsmasse tunnelser vil ha stor betydning for de permanente støy- og nærføringsulempene i søndre del av boligområdet. Konsekvensutredning Motorveitiltaket er konsekvensutredet i kommunedelplanen, og denne reguleringsplanen utløser derfor ikke krav til ny konsekvensutredning. Ny atkomstvei til Mjåvann var ikke i tilstrekkelig grad en del av tidligere utredninger, og denne utløser krav til konsekvensutredning. Det er vedtatt et eget planprogram for dette arbeidet. Administrasjonen mener planforslaget som nå legges frem følger opp vedtatt planprogram og at kravene til konsekvensutredning er oppfylt. 14

16 Forholdet til kommunedelplanen I Kristiansand kommune og gjennom Vågsbygdmarka vurderes forslag til reguleringsplan å være i tråd med vedtatt kommunedelplan. I Songdalen kommune er det for området Rossevann blitt en lenger dagsone en vist i kommunedelplanen (900 m mot 450 m), bro over Rossevannet er flyttet lenger mot sør. Utsnitt av endringer ved Rossevann For området Volleberg er veglinjen flyttet fra opprinnelig å skulle ligge under sør-østredel av boligområdet i kommunedelplanen, til nå å komme tett opptil området i sør. Det skal etableres løsmassetunneler som vil ha en tunnelåpning ca. 70 meter fra nærmeste bolighus. 15

17 Løsningen ligger utenfor vedtatt korridor i Kommunedelplanen, men innenfor varslet planavgrensning. Detaljeringsnivå og fleksibilitet i reguleringsplanen Nye veier skal bygge vei med lavere prislapp. De mener det ligger besparelser i å bygge inne litt fleksibilitet i planen. Formålet er at entreprenøren ikke er låst på en bestemt løsning, men har mulighet til å drive innovasjon og har en viss grad av valgfrihet til å finne løsninger. Det er også et mål at det skal være justeringsmuligheter i byggeprosessen slik at ikke en hver liten endring krever søknadsprosesser og saksbehandling av kommunene eller berørte myndigheter. Videre har det vært et ønske om å redusere tid og kostnader på planleggingen. Dette gjøres ved at ikke alle detaljer er endelig planlagt på reguleringsnivå. Tradisjonelt har vegplaner i regi av Statens Vegvesen blir utarbeidet med et omfattende tegningsgrunnlag der en rekke temaer er tegnet ut i detalj. Nye Veier har for eksempel valgt å ikke utarbeide skiltplaner, vegoppmerkningsplaner, kabelplaner med mer som del av reguleringsplanen. Kommunene stiller seg positiv til en noe mindre detaljert reguleringsplan enn detaljreguleringer for vei tradisjonelt har vært. Kommunen mener det kan være justeringsmuligheter og slingringsmonn innenfor selve veilanglegget. Ikke alle veiens bestanddeler trenger å være helt nøyaktig plasser og detaljregulert med egne underformål. Kommunene mener at ytre forhold og forhold som har konsekvenser for omgivelsene må være detaljert avklart i reguleringsplanen. I planforslaget er areal avsatt til veg to meter bredere på hver side for å sikre justeringsmuligheter. Veien kan flyttes +/- 2 meter i høyde. Det er også på plankartet lagt et areal for hver tunnelmunning og hvert bruhode, slik at bru og tunnel kan justeres noe innenfor nevnte areal i byggefasen. Offentlig veianlegg er etter lovverket unntatt byggesaksbehandling dersom tiltaket er detaljert avklart i reguleringsplan. Hva som menes med «detaljert avklart» beror på en konkret tolking. I dette tilfellet vil det kunne være elementer innenfor planen som ikke er tilstrekkelig detaljert i planen, og således vil kreve at det levers byggesøknad. Eksempler på dette kan være støyskjermer, høye murer, tekniske bygg og avvik fra planen. Forslagsstiller har i planbeskrivelsen kap 7.3 foreslått en bestemmelse. Rådmannen ønsker å høre høringspartenes syn på denne før det konkluderes. Det er enighet mellom kommunene og Nye Veier om å ha en prosess rundt hvordan vi skal håndtere spørsmålet rundt byggesaksbehandling, herunder klarlegge hva som kan unntas innenfor denne planen. Dette skal skje i løpet av høringsprosessen og frem mot sluttbehandling av planmaterialet. Volleberg I arbeidet med vedtakelse av kommunedelplan for ny E-39, viste planarbeidet at veien skulle gå i tunell under boligområdet på Volleberg. Senere grunnundersøkelser har vist at veilinjen må flyttes sørover, slik at tunell åpning og ny veitrase blir bygd tett opp mot Volleberg i sør. Veien blir liggende svært nær de nærmeste boligene, og denne delen av boligområdet vil få nærføringsulemper i form av støy og støv. I tillegg vil ny vei få innvirkning på utnyttelsen av regulerte friområder og tilkomsten til utmarksområdene. For Songdalen kommune og for beboerne på Volleberg boligområde er trasevalget svært krevende. Veien blir liggende svært nær en del av beboelsen, og vil gi konsekvenser i form av støy og støv. I tillegg vil ny vei få innvirkning på utnyttelsen av regulerte friområder og tilkomsten til utmarksområdene, både under anleggsperioden og i driftsfasen. Det har fra Songdalen kommune vært stort fokus på dette forholdet under planprosessen. Det har vært holdt 3 folkemøter med beboerne i området og Songdalen kommune har gitt utrykk for i tilbakemeldinger i planprosessen at lengden på de planlagte miljø-/løsmasse tunnelene må økes. 16

18 Rådmannen ser at det er vektige argumenter for valg av den veilinjen som nå legges til grunn i forslaget. Konsekvensen er imidlertid at veien kommer svært nær et opparbeidet boligområde med mange boenheter, og gir mange ulemper for disse beboerne og nærmiljøet. Ulempevirkningene bør kompenseres for i form av lenger miljøtunnel og best mulig støy- og støv forhold. Rådmannen er innforstått med at planmyndigheten for disse forholdene ligger i Søgne kommune. Men vurderer det slik at et alternativ med en 200 meters tunnelløsning bør ut på offentlig høring, for å få en vurdering på om et høyere ambisjonsnivå med tanke på støy jfr departementet vedtak i Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige- Volleberg blir ivaretatt for dette boligområdet. Rådmannen i Songdalen kommune ber om en vurdering fra høringsparter på de nevnte forholdene under offentlig ettersyn. Rossevann drikkevannskilde Veien går over Rossevann og igjennom vannets nedslagsfelt. Rossevann er drikkevannskilde som eies av Kristiansand kommune. Den forsyner Vågsbygd og vestlige deler av kommunen med drikkevann. Til daglig får ca mennesker sitt drikkevann herfra. I situasjoner der Tronstadvann er ute av drift, kan Rossevann forsyne også deler av Søgne og Songdalen, til sammen ca mennesker, og er derfor også en viktig beredskapskilde. Selve nedslagsfeltet er relativt lite. Det er liten avrenning ut av Rossevann i Rossevannsbekken. Vannet er derfor sårbart for eventuell forurensing. Det er i dag strenge restriksjoner på alle aktiviteter som kan forurense vannet. Vedtatt kommunedelplan sier: «Traséen skal optimaliseres med støytiltak og justeringer i terrenget. Det skal legges vekt på å ivareta kulturminner, friluftsområder, drikkevann og boligbebyggelsen på best mulig måte.» Vedtatt kommunedelplan har en linje der veien ikke ligger over Rossevann, men like utefor. I planforslaget er veien flyttet noe og går i bru over vannet. Veiens dagsone gjennom nedslagsfeltet har også økt fra ca 450 m i kommunedelplanen til 900 m i planforslaget. Forskyvinger av linjen har sin årsak i ny kunnskap om geotekniske forhold. I planbeskrivelsen fremgår at vedtatt korridor i kommunedelplanen hadde vært mulig å gjennomføre, men ville medført en kostnadsøkning i størrelsesorden millioner. I forhold til drikkevannskilden vil planforslaget isolert sett ha en dårligere trasé enn løsningen fra kommunedelplanen. 17

19 Kristiansand kommune mener at veitiltaket ikke må medføre risiko for kritisk drikkevannsforurensning. Verken i anleggsfasen eller når veien er ferdig og i drift, Songdalen kommune tiltrer dette. Det har vært flere samarbeidsmøter med mattilsynet og Kristiansand kommune. Det er utarbeidet et notat om nedslagsfeltet og egen risikovurderingsrapport for drikkevannet. Rådmannen mener dette er tilstrekkelig utredet. Konklusjonen fra rapporten er: Det planlagte tiltaket kan teoretisk medføre risiko for forurensning av drikkevannet, men for alle hendelsene er det beskrevet tiltak som vil bidra til å fjerne eller redusere risikoen. Dette er tiltak som må følges videre opp, og inngå i detaljplanleggingen hvor entreprenør og byggherre lager sine arbeidsplaner for utbygging, drifts- og vedlikehold. Generelt vil bruken av siltgardiner sammen med restriksjoner på anleggsarbeider i nedbørfeltet være de viktigste tiltakene i anleggsfasen. I driftsfasen vil overvann og tunnelvaskevann som ledes ut av nedbørfeltet, og det at brua skal utformes med sikkerhetstiltak som gjør at kjøretøy ikke kan kjøre ut fra bru og ned i vannet være de viktigste. Risikostyring er en kontinuerlig prosess, men dersom beskrevne tiltak gjennomføres vil man langt på vei sikre at veiutbygging og drift av ny vei vil kunne foregå med minimal risiko for kritisk forurensning av drikkevannskilden. Bestemmelsene sikrer at det skal godkjennes en samlet tiltaksplan for tiltak i drikkevannskildens nedbørsfelt. Rådmannen mener de viktigeste hensynene med dette er ivaretatt. Rådmannen ønsker å høre berørte myndigheters syn på dette under offentlig ettersyn, og ønsker at det gjennomføres møter mellom kommunene og berørte myndigheter med hensyn til endelig avklaring og kvalitetssikring rundt forholdet til drikkevannskilden og hvordan dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Rossevannsområdet i Songdalen For området Rossevann vil «Tyskerveien» som er en etablert og mye brukt tursti samt noen kulturminner påvirkes negativt av tiltaket. «Tyskerveien» må flyttes noe nærmere Rossevann for å at det skal kunne etableres brufundamentene på østsiden. På vestsiden av Rossevann brytes stien som går mot Tjomsevann og Olavsdalen. Den skal erstattes en ny sti under brua som kobles på eksisterende sti øst for Storemyr. Det vii i tillegg etableres ny tur- og driftsvei langs nordvestsiden av E39, denne krysser over tunnelmunningen vest i Storemyr. Deler av denne turløypa vil gå langs E39 og vil være støybelastet. Veg opp til Rossevannet vil i anleggsperioden være anleggsvei og vil kunne legge begrensinger på bruken for ferdsel ut i friluftsområdene rundt Rossevann. Friluftsinteresser Veien går igjennom deler av Vågsbygdmarka. Området er et viktig friluftsområde for Vågsbygd, Hellemyr og Rosseland/Brennåsen. Det er et stort turstinett i området. Veien berører nordre del av dette. Turløyper ut fra boligområdet Volleberg vil avskjæres i byggeperioden. I en permanent situasjon vil dagens stier samles i en ny sti som går over løsmassetunnelen. Tursitene vest for Rossevann må legges om. Tyskerstien på Rossevanns østside vil passere under ny bro. Rossevannsområdet får støy og visuell kontakt med ny veilinje. 18

20 Bruliheia er det høyst beliggende heiplatået i marka. Her er karrig Sørlandsheinatur med innslag av mye myrer, svaberg og gissen lav furuskog. Viktige turstier går over heia og her ligger det en speiderhytte. Området er mye brukt fra Rosselandssiden. Veien går i tunnel under heia. Turstien opp brytes og må legges om. Nordre del av heia og Brulivann får hørbar støy. Turstier fra Mjåvann blir avskåret av ny vei. Det er lagt erstatningsstier i planforslaget, samt en ny gangbru over motorveien. Samlet sett sikres tilgangen ut i turløypenettet i marka på en god måte. Arealene mellom ny vei og Mjåvann industriområde får vestlig redusert verdi for friluftsliv som følge av planforslaget. Arealet har flere vann og er i dag en del av marka. I fremtiden blir området støyutsatt og liggende mellom Mjåvann industriområde og ny vei som vil bli en barriere mot resten av marka. Åges løype er en viktig rundløype fra Vågsbygd. Denne berøres ikke direkte av veianlegget, men blir utsatt for støy. På den delen av løypa der man i dag er lengst inne i marka, og lengt unna Vågsbygd, vil man i fremtiden merkbart hære støy og vil på flere partier kunne se den nye veien. Rundløypa rundt Fiskåvann går i dag i gjennom området for nytt motorveikryss. Stien blir her lagt om i ny trasé. Motorveikrysset er lagt i ned i terrenget. Dette mener kommunene er en god løsning. Krysset blir av denne grunn lite eksponert fra Fisk åvann. Rundløypa over det populære turmålet Øyliheia vil også få støy og runde tett opp til ny vei. Lona er et vassdrag som går fra Bukkesteinsvann og sørøstover inn i marka. Det er en villmarkspreget dal som brukes aktivt av speideren til kanopadling og som atkomst til en speiderhytte. Veien krysser Lona i fylling. Vassdraget legges i kulvert og blir ikke tilgengelig for pladling. Samlet sett har planforslaget en klart negativ innvirkning på deler av et viktig friluftsområde. Støy Boligområdet Fidjemoen i Kristiansand er i dag støybelastet fra dagens E 39. Her ligger det boliger både i gul (55 dba) og rød (65 dba) støysone i dag. Dette forverres som følge av veiutvidelser av eksisterende E-39. Dette skyldes utvidelse til fire felt forbi boligområdet, samt generell trafikkstiging. Boligene er støyutredet i forbindelse med strekningen E 39 Rigekrysset Breimyrkrysset vedtatt i 2015, og krav til skjerming er satt i den planen. Boligområdet Bukkesteinsdalen er i dag støybelastet fra dagens E 39. Her vil situasjonen bedres når ny vei er klar og trafikken på dagens E 39 betydelig reduseres. I ny situasjon vil ingen boliger lengre bli liggende i rød sone slik enkelte gjør i dag. Boligområdet Kolekniben i Songdalen vil bli noe mer berør av støy med ny vei. Kolekniben ligger både i dag og med ny vei under grenseverdiene, ved at ingen boliger ligger i gul sone. Deler av boligområdet Volleberg er i dag støybelastet fra dagens E 39. Her ligger det boliger både i gul og rød støysone. Dette bedres for deler av boligområdet når ny vei er ferdig. I ny situasjon vil ingen boliger lengre bli liggende i rød sone slik enkelte gjør i dag. Søndre del av boligområdet ligger i dag støyfritt ut mot skogen. Her kommer ny vei tett forbi, og boligene i denne delen av Volleberg får økt støy som følge av planforslaget. Songdalen kommune mener alternativet som i planprosessen er utredet med en 200 meter lang løsmassetunnel bør bli løsningen for å kompensere for de ulempevirkningene nærområdet blir påført. Planforslaget viser kun 100 meter løsmassetunnel Samlet sett vil ny vei ha positiv effekt for eksisterende boliger på strekningen Søgne Øst Kristiansand vest. Det er en betydelig reduksjon av antall boliger i henholdsvis rød og gul 19

21 støysone. Årsaken er at veien flyttes inn i skogen og bort fra bebyggelsen, på store deler av vegstrekninger. Planen har negative virkninger for støy i Vågsbygdsmarka og friluftsområdene i Rossevannsområdet. Retningslinjene for støy har for bymarker krav til et støynivå på under 40 dba. Dette er ikke mulig tett opp til veien. Det har for kommunene vært viktig at veien støyskjermas slik at størst mulig del av friluftsområdene klarer kravet på 40 dba. Kommunene har anbefalt å prioritere høye støyvoller mot marka. Det har blitt utredet både 5, 10 og 15 meters høye støyvoller. I planen ligger det inne voller på 10 m høyde. Dette gir etter beregningene samlet sett god støyskjermingseffekt for marka. Viktige turområder som Øyliheia, Bjørkedalsheia, innerste del av Fiskåvann, deler av Brulihei og Rossevannsområdet får støy over 40 dba selv etter nevnte skjermingstiltak. Det er i vedtaket fra kommunedelplanen oppgitt at prosjektet skal etterstrebe et økt ambisjonsnivå for støy. Kommunene mener at det med 10 m støyvoller er blitt så godt som det lar seg gjøre, men at regulant i den videre planprosessen må se om utforming av støyskjerming og plassering/høyde/tiltak på voller kan finpusses ytterligere noe slik at effekten optimaliseres. Krav til støyskjerming av boliger og friluftsområder er sikret i planbestemmelsene. Massedeponier Det er utredet og avsatt området for massedeponier for å ta høyde for masseoverskudd fra veibygging. Foreløpig er det beregnet et masseunderskudd på den aktuelle traseen, men det tas høyde for endringer i byggefasen samt masser fra veitraseen mot Søgne og ringveien. Det er lagt inn deponiområder ved: - Gjenfylling av nordre del av Mjåvann inn mot eksisterende industriområde - Et område langs ny vei til Mjåvann industriområde - Nord for nordre Øygårdsvann inn mot eksisterende industriområde på Mjåvann - Mellom Rossevann og Bruliheia Med unntak av område langs ny vei til Mjåvann ligger alle områdene i Songdalen kommune. Deponier kan potensielt være tiltak som medfører uheldig avrenning og forurensning. Dette er avhengig av hvordan de utføres, driftes og hvilke typer masser som deponeres. Reguleringsbestemmelsene har et eget avsnitt om deponier. Disse sikrer de nevnte forhold, samt stiller krav til sluttføring, jordkledning og revegetering. Kommunene mener dette er tilfredsstillende løst. Luftkvalitet: Det er gjort spredningsberegninger av luftforurensing for boligområder ved Volleberg, Kolekniben, Bukkesteinsdalen og Fidjemoen. I tillegg er det vurdert hvordan ny trasé for E39 vil påvirke luftkvalitet i to dagsoner i marka. Ved boligområdene Volleberg og Kolekniben er luftkvaliteten uendret. Både i dag og fremtidig situasjon er det ingen boliger som kan forvente redusert luftkvalitet. For boligområdet Bukkesteinsdalen vil luftkvaliteten bedres som en følge av omlegging av trafikken fra eksisterende veitrasé til ny veitrasé. Langs hele traséen er utbredelsen av gul og rød sone størst ved munningene av tunnelene. Beregningene viser at luftkvaliteten er redusert omtrent meter fra tunnelmunninger og omtrent 20 meter fra veibane. Det er kun boliger ved tunnelmunningen ved Volleberg, og her viser spredningsberegningene at luftkvaliteten er god. Friluftslivsaktivitet tett inntil dagsonene og ved resterende tunnelmunninger vurderes å ikke være attraktive for opphold over lengre tid, men mer områder man beveger seg forbi. 20

22 Påvirkningen vil derfor bli begrenset selv om området er en del av turterrenget, og redusert luftkvalitet vurderes derved til ikke å utgjøre noen helserisiko. Ny vei over drikkevannskilden Rossevann vil medføre forurensing av partikler. Spredningsberegninger fra ny bru er ikke gjort. Dette kan i følge luftforurensingsrapporten vurderes i et seinere arbeid. Rådmannen har vært opptatt av å få belyst om luftforurensingen over tid vil påvirke kvaliteten til drikkevannet. Dette må redegjøres for før saken går til sluttbehandling. Kulturminner Vest-Agder fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren har undersøkt planområdet og funnet til sammen 69 strukturer i Kristiansand og Songdalen kommune. Fylkesarkeologens registrering har vist at veianlegget ikke vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner, men at det er en potensiell fare for at enkelte lokaliteter kan bli skadet i anleggsperioden. I Kristiansand kommer er de viktigs registrert kulturminner: - Borgheia, som er en mulig bygdeborg. - I vannkanten av Fiskåvann er det påvist en heller og et kvartsbrudd. - På en odde i Bukksteinsvannet er det lokalisert en stor og en mindre heller. Ingen av disse berøres direkte av veglinjen. Odden i Bukkesteinsvannet er regulert til hensynssone bevaring. Borgeheia og lokalitetene ved Fiskåvann ligger rett utenfor planområdet. I Songdalen kommune er de viktigste registrerte funnene nyere tids kulturminner i området Rossevann/ Rossevannsbekken. Dette er forsvarsverk fra 1. og 2. verdenskrig og vurderes å ha stor verdi. Her finnes bunkere, løpegraver, minnestein med inskripsjoner, skytestillinger, kabelgater, murer og skanser. Veianlegget beskrives å ville ødelegge 2 enkeltlokaliteter og innregulerte anleggsveier vil kunne påvirke ytterligere to til tre andre lokaliteter negativt. De største lokalitetene som er store skanser fra 1. verdenskrig samt skyte stillinger og bunkere fra 2. verdenskrig vil bli bevart. Lokalitetene vil få økt støy som følge av nærføringseffekter, tilgjengeligheten vil ikke påvirkes negativt. Det er også påvist hellere i området Mjåvannsheia og Hauane, i sistnevnte område har disse en potensiell fare for å bli skadet under anleggsarbeidet. Planforslaget ivaretar de ulike kulturminneobjektene i form av hensynssoner med en buffersone på 5 meter. Planprosessen har medført at veilinjen ble flyttet i henhold til departementets vedtak for Kommunedelplanen E18/E39 Ytre ringveg Vige Volleberg. Dette forholdet har medført at flere av lokalitetene for kulturminnene i området Rosseland/ Rossevann har blitt spart. Hensynet til kulturminnelokalitetene vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt. Barn og unges interesser Deltakelsen fra barn/unge så lang i planarbeidet har vært i form av medvirkning med speiderorganisasjoner og idrettslag som bruker marka. Speiderhytter, bruk og ferdsel har blitt kartlagt. Planen har også vært oppe i ungdommenes kommunestyre og ungdomsråd i Songdalen. Det er behov for mer medvirkning med barn og unge. Det er laget en plan for medvirkning. Denne skal utføres i løpet av høringen og omfatter barn og unge fra skoler i nærområdene i Kristiansand og Songdalen. Barn- og unges bruk av planområdet er i dag primært omkringliggende skolers og fritidsorganisasjoners ukentlig aktiviteter i Vågsbygdmarka og i området Rossevann. 21

23 Utover disse aktivitetene benyttes Vågsbygdmarka i stor grad til uorganiserte friluftsaktiviteter som sykling, turgåing, løping og lignende av barn og ungdom alene eller sammen med familie eller venner. Planforslaget vil i anleggsperioden og driftsfasen gi negative konsekvenser for barn- og unge i form av støy og utilgjengelighet, dette vil gjelde både for friluftsområdene i Vågsbygdmarka, ved Rossevann og boligområdet Volleberg. Ved Brulivann på Bruliheia er det en speiderhytte. Denne vil ikke direkte berøres siden veien her går i tunnel. Tilgangen til hytta blir berørt ved at dagens tursti blir kuttet av ny vei og må legges om. Området rund Brulivann vil etter støyberegningene få db støy som følge av veien. Dette er i dag er stille område I gotthola ligger det en speiderhytte tilhørende sjøspeideren. Denne blir ikke direkte berørt. Speideren har opplyst at atkomsten er med kano gjennom Lona. Veien krysser Lonadalen i fylling. Lona blir ikke lengre mulig å padle. Atkomsten for sjøspeideren til hytta må i fremtiden derfor skje til fots. Dette vurderes som en negativ konsekvens. En gapahuk tilhørende sjøspeideren ligger i ny veilinje og må fjernes. Her mener rådmannen at rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser kommer til anvendelse. Denne sier at det skal skaffes fullverdig erstatning ved omdisponering av areal som barn bruker som lekeareal. Gapahuken må erstattes som del av gjennomføringen av planen. Ved boligområdet på Volleberg finnes det i dag en balløkke, et frileksområde, en klatrevegg og et område som er adkomst ut i marka tett inntil planområdet. Deler av disse arealene vil i anleggsperioden være utilgjengelige. I forholdet til erstatningsareal for området sikres dette gjennom planens rekkefølge bestemmelser pkt d. Før tiltak kan iverksettes må det foreligge: Spesielt for lekearealet GL på Volleberg: Midlertidig plassering av erstatningsareal og plan for opparbeidelse i forbindelse med at GL benyttes til midlertidig anleggsområde, riggområde og anleggsvei. Kommunen skal godkjenne plassering og plan for opparbeidelse. Veien er et stort inngrep i marka. Dette vil også forringe barn og unges frilufts bruk av berørte områder. Turstier legges om og det sikres gode og trafikksikre krysninger der stier passeres veien. Samlet sett vurderes barn- og unges interesser til å bli negativt, men akseptabelt berørt. Universell utforming Anlegg som skal ivareta gående, syklede og kollektivtransport knyttet til vei tilfredsstiller krav til universell utforming dersom de prosjekteres i henhold gjeldende normaler og veiledere. Det blir ikke universell utforming på turveiene. Turveien i planen er omlegging av eksisterende turveien, der ny turvei eller tursti vil henge sammen med et eksisterende turveinett som ikke er universelt utformet. Terrenget i området er kupert. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse der ulike fagområder i tillegg til beredskaps- og nødetatene var representert. Formålet med analysen var å kartlegge alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for tiltaket. Det ble identifisert flere aktuelle uønskede hendelser som omfatter anleggsfasen eller driftsfasen. De viktigste risikobidragene er: - Hendelser som omfatter skred, steinsprang, isras ved skjæringer og tunnelpåhugg eller svakhetssoner i tunnel. Planlagte avbøtende tiltak er ytterligere geotekniske vurderinger og dimensjonering av sikringstiltak mot ras og skred i detaljplanlegging. - Hendelser tilknyttet ustabile grunnforhold risiko tilknyttet etablering av fyllinger over vann for parsellen Kristiansand vest Søgne øst. I forbindelse med masseutfylling i 22

24 vann- og myrområder må det stilles krav til at entreprenør gjennomfører detaljerte risikovurderinger av grunnforhold. - Flomhendelser i planområdets tilstøtende vassdrag kan føre til redusert fremkommelighet både på eksisterende vei og i anleggsområde. Aktuelle risikoreduserende tiltak må vurderes i detaljplanlegging. - Forurensning av sårbare områder fra anleggsvirksomhet. Det er etablert en egen YMplan for prosjektet som beskriver aktuelle områder der det må gjøres spesielle tiltak for å unngå forurensning. - Drenering som fører til økt avrenning fra vegareal til resipient. Det utarbeides en egen teknisk plan for VA som vil følge prosjektet. Vegvann føres gjennom sandfang før utslipp til vassdrag. Ved Rossevann vil ikke vann slippes direkte ut i sjøen, men ledes ut av nedslagsfeltet. - Trafikkulykker på ny strekningen. Den overordnede vurderingen er at ny vei vil føre til en bedring av trafikksikkerhetsforholdene for hele strekningen, men etablering av nye tunneler og bruer medfører endrede risikoforhold. - Drikkevannskilden Rossevann er vurdert som særlig sårbar overfor uønskede hendelser som kan forekomme. Det er planlagt tiltak for å unngå at forurenset vann fra veganlegget (overvann og tunnelvaskevann) slippes ut i Rossevann eller tilhørende nedbørsfelt. Sprutskjermer og betongrekkverk over bru vurderes å redusere risiko for at kjøretøy, forurensende stoffer e.l. vil kunne havne i vannet fra bru. Det må gjennomføres en egen risikovurdering for drikkevannskilden, og kommunen/vannverket bør gjøre en revisjon av sine risikovurderinger/beredskapsplaner. Rådmannens vurdering er at nevnte forhold er sikret i planforslaget og reguleringsbestemmelser, eller i krav til den kommende detaljprosjekteringen. Landbruk/ Skogbruk Planen kommer i liten grad i befatning med fulldyrka jord og landbruk. Det vil forkomme på et område ved Rosseland og vil begrense seg til vegen fra Rosselandsvegen 77 opp til Rossevannet. Området er i dag brukt til skogsbilveg/ sti opp til Rossevannet og deler jordbruksarealer på eiendommene 75/3 og 75/2 i to. Dette arealet er hovedsakelig tenkt benyttet som midlertidig anleggsvei og det er lite sannsynlig at fulldyrka mark blir berørt i vesentlig grad. Siden bruken er av midlertidig karakter, svært begrenset og at man i tillegg kan unngå å benytte jordbruksarealer, vurderes dette som akseptabelt. Matjord omdisponeres ikke. Skogsområdene i Vågsbygdmarka eies av private grunneiere og er utmarksteiger til gårdbruk, eller tidligere gårdsbruk i Vågsbygd. Det drives ikke aktivt skogbruk i området mot øst noe begrenset uttak vest i planområdet i form av uttak tømmer og ved. Skogsboniteten varierer mye i området og en betydelig del av området har liten verdi til skogbruk, også på grunn av at det er vanskelig tilgjengelig. Ny turveibru over veien ved Fossvann er i bestemmelsen sikret bygget slik at den er tilpasset skogsmaskiner. Anleggsvei nord for veitraseen i området Mjåvann til Rosseland og Storemyr skal tilbakeføres som skogsbilvei for fremtidig drift av omkringliggende skog. Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Området er tidligere godt undersøkt med hensyn til naturmangfold. De viktigste er undersøkelser i kommunedelplan E18/E39 Ytre ringvei Vige- Volleberg (2016). Det er i forbindelse med dette planarbeidet foretatt tilleggs registreringer. Det er gjennomført 23

25 registrering av kantvegetasjon langs vann, tatt bunndyrsprøver, og utført undersøkinger av bunnsedimenter der det planlegges utfylling i vann. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt. 9 Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, samt at berørte naturverdier er godt dokumentert. Vedlagt YM-plan beskriver og setter krav til avbøtende tiltak. Flere av naturmangfoldforekomstene er sikret med hensynssoner. Føre-var-prinsippet ansees vurderes som overholdt. 10 Samlet belastning Det er ikke verneområder, artsfredning eller annen fredning i planområdet. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder. Utarbeidet fagrapporten viser at det ikke er registrert viktige artsforekomster i planområdet. Analyseresultatene viser at det ikke er påvist rødlistede eller sjeldne bunndyrarter i Øygardsvannene, Fossvann og Mjåvann. Det er ikke funnet nye rødlistearter ved supplerende registreringer i forbindelse i denne reguleringen. Det er tidligere observert rødlistearter i form av overflyvende fugl. Barlind er registrert i en av naturtypelokalitetene i området. Videre er det observert ål i Øygardsvannene. Det finnes både stor- og småvilt i området. Det er vilttrekk for elg og rådyr på nordlig side av Bukksteinsvannet opp mot eksisterende E39 er sikret passasje under ny bru over Bukkesteinsvann, og trekket er regulert med egen hensynssone. Det er også et registrert vilttrekk for hjortevilt ved Rossevann, passasje vil opprettholdes ved tunnelovergang og under bru. Det er registrert viktig naturtype - edellauvskog «Gammel eikeskog» i trasé for ny vei til Mjåvann næringspark. Større deler av denne går i tapt som følge av ny E 39 og Mjåvannsveien. Sørlig del av lokaliteten bevares og er regulert med egen hensynssone. Langs Rossevannsbekken er det rik sumpskog, og det står et gammelt og hult lindetre ved øvre del av bekken ved Rossevann, området har hensynssone naturmiljø i planforslaget. Det er videre registrert tre lokaliteter med verdifull edelløvskog mellom Øygardsvann og Rossevann, disse vil ligge delvis over tunell og får begrenset påvirkning, og er regulert med hensynssone naturmiljø i planforslaget. Det er registrert leveområder for hvitryggspett. Disse berøres ikke direkte og er avsatt i planen med Hensynssone. Det er fisk i flere av vannene og bekkene. Grauthellertjønbekken er en registrerte gytebekk. Av viktige naturtyper er det langs Grauthellerbekken rik sumpskog. Øvre del av bekken går tapt som for nytt Grauthellerkryss. Nedre del av Grauthellebekken bevares og er regulert med egen hensynssone. Det observert ål i Øygardsvannene og i Rossevannsbekken som betraktes som vandringsvei for ål. For hele veistrekningen er det særlig fylling i vann som medfører negative konsekvenser med tanke på en samlet belasting for natumiljøet. Gjennom avbøtende tiltak skal det så langt som mulig gjøres tiltak som ikke forverrer situasjonen for disse vannene. Undersøkelser viser også at flere av vannene innen planområdet fra før av er sterkt forurenset. Den tidligere påvirkning av naturmangfoldet i området er særlig knyttet til eksisterende E39 og utvikling av Mjåvann industriområde. Også den videre utvikling av Mjåvann næringsområde vil føre til ytterligere nedbygging av naturområder. Planen og veianlegg vil skade flere naturtypelokaliteter og viltlokaliteter, men planforslaget beskriver at lokalitets typer som forsvinner eller skades permanent er begrenset. Det vil være enkeltlokaliteter som under anleggsfasen potensielt vil kunne bli 24