NOTAT FAGNOTAT OM NATURMILJØ. 1. Supplerende naturfaglige registreringer

Transkript

1 NOTAT Prosjekt E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier AS Notat nr. 009 Naturmiljø Dato Til Nye Veier AS Fra Rambøll v/geir Frode Langelo, Lars Jøran Sundsdal, Per Kristian Røhr FAGNOTAT OM NATURMILJØ Dato Innhold: 1. Supplerende naturfaglige registreringer 2. Bunndyrsundersøkelser 3. Sedimentundersøkelser 4. Resultater fra undersøkelser til KU/KDP 5. Naturmangfoldloven Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F Supplerende naturfaglige registreringer Bakgrunn Det meste av tiltaksområdet har tidligere vært kartlagt av Asplan- Viak i forbindelse med konsekvensutredningen for planene. I denne undersøkelsen har hovedmålet vært å etablere kunnskap om biomangfoldet i vann som er planlagt berørt av tiltaket, samt søk etter verdifulle naturmiljø langs planlagt kommunal tilkomstvei. Deler av denne traseen er fra før kartlagt, mens områdene nærmest det etablerte industriområdet ved Mjåvann ikke var like godt undersøkt. Biologisk mangfold i Øygardsvannene, Fossvann og Mjåvann er undersøkt gjennom prøvetaking. Prøvene er til analyse, men resultatene foreligger ikke ennå. Det vil bli utarbeidet et tilleggsnotat hvor disse resultatene blir presentert. 1/11 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Figur 1. Kartet viser de planlagte traseene. Den lilla korridoren lengst i nord viser den planlagte kommunale tilkomstvegen til næringsområdet ved Mjåvann. Beskrivelse av vegetasjonen Vegetasjonstypen i området er preget av overveiende blåbærskog med dominans av furu i tresjiktet. Generelt er området fattig, uten spesielt krevende karplantearter. Skogen må betegnes som bruksskog, preget av dels flatehogst, og dels eldre plukkhogst. Bare stedvis ble det observert eldre trær. Terrenget er svært kupert og grunnlendt, og nede i dalsøkkene mellom knausene er det fuktsig, somme steder med torv- og myrdannelse, i hovedsak fattige jordvannsmyrer og sumpskog. Større myrflater ble ikke observert. Ved den nordøstlige foten av Mjåvannsheia, ble det i 2013 kartlagt en viktig naturtype med verdi B. Dette er en gammel fattig edellauvskog med utforming «Gammel eikeskog». Kart og lokalitetsbeskrivelser ligger bakerst i notatet. På Mjåvannsknuten ble det registrert en rest av gammel furuskog som har fått stått i fred i nyere tid. Dette medfører dels noen eldre trær, samt en del liggende død ved. Den er likevel ikke av en slik kvalitet at den kan avgrenses etter hb13, da den ikke oppfyller kravene om skogstilstand. 2/11

3 Figur 2. Kartet viser den registrerte naturtypelokaliteten ved foten av Mjåvannsheia. Figur 3. Mjåvann, sett mot industriområdet. 3/11

4 Figur 4. Et av Øygardsvannene. Vurdering av inngrep Slik den kommunale tilkomstvegen er planlagt vil den føre til inngrep i naturtypelokaliteten ved foten av Mjåvannsheia. Dette er uheldig både med tanke på selve lokaliteten, men også fordi slike skoger er viktige for bl.a. spettefugler. Det ble da også funnet en aktiv hekkeplass for dvergspett i Vegen vil fylles inn mot og dels godt innenfor lokalitetsgrensene langs en ganske lang strekning slik vi tolker foreliggende planer. Figur 5. Bilde fra lokaliteten med gammel eikeskog. 4/11

5 Om mulig, bør vegtraseen trekkes nærmere Bukkesteinsvannet for å hindre at den berører lokaliteten ved foten av fjellet. Følges dette opp vil vegen bare bygge ned natur som kan betegnes som triviell og vanlig i området. Figur 6. Mispel, trolig krypmispel. En svartelistet art registrert ved Mjåvann, ved stien som går nedover mot Bukkesteinsvatnet. Eksempel på natutypebeskrivelse 5/11

6 2. Bunndyrsundersøkelser Biologisk mangfold i Øygardsvannene, Fossvann og Mjåvann er undersøkt gjennom bunndyrsregistreringer/prøvetaking. Analyseresultatene viser at det ikke er registrert rødlistearter i noen av vannene. Typisk for vannene som er undersøkt er stillestående vann. Det er ikke regnet ut økologisk status basert på organisk belastning (ASPT-indeks) for de undersøkte vannforekomstene. Årsaken er at indeksen ikke er særlig godt egnet for stillestående vann. 3. Sedimentundersøkelser Det er utført sedimentundersøkelser i Bukksteinsvannet, Mjåvann, Midtre Øygardsvann og Rossevann. Analyseresultatene viser at det gjennomgående er forurensete sedimenter i tilstandsklasse 4 (sterkt forurenset/dårlig kvalitet) og klasse 5 (meget sterkt forurenset/svært dårlig kvalitet) i alle de undersøkte vannene. Dette innebærer at det for alt arbeid i vann er sterkt behov for tiltak for å hindre partikkelspredning. Sedimentundersøkelsene er beskrevet i eget notat. 4. Resultater fra naturmiljøundersøkelser i forbindelse med KU/kommunedelplan I tillegg til supplerende undersøkelser og vurderinger i tilknytning til denne reguleringen, ble naturverdiene undersøkt i forbindelse med konsekvensutredning for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg. Nedenfor er resultatene fra KU/KDP oppsummert. Rødlistearter De fleste registreringene som er avmerket i figur ovenfor er lite relevante fordi registreringene er gamle og flere av punktene gjelder overflyvende fugl. Svartelistearter Registreringene er i hovedsak knyttet til Mjåvann næringsområde og eksisterende E39. Supplerende registreringer skal utføres før anleggsstart. 6/11

7 Figur 7. Rødlistearter og svartlistearter som er registrert i planområdet. Identifisering av naturverdier som blir berørt eller går tapt ved vegprosjektet I tabellene nedenfor er data fra undersøkelser i tilknytning til KU sammenstilt. Planforslagets virkning på respektive lokalitetene er beskrevet og kvantifisert i adskilte tabeller for hhv. «vegetasjon og andre verdier» og «vannforekomster, fisk og vilt». Verdiskala iht. miljødirektoratets håndbok: A: Svært viktig B: Viktig C: Lokalt viktig Vegetasjon og andre verdier ID* Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Planforslagets virkning B2 Grauthelleren Rik sumpskog (B). Svartorsumpskog med frodig sjikt B3 Bjørkedalen Gammel fattig edelløvskog. Blåbæreikeskog med høyreiste osp. til stor Den øverste del av lokaliteten ødelegges av vegfylling. Hensynssone avsatt i midtre del. Lokaliteten ligger utenfor veglinja, men kan bli påvirket i anleggsperioden. 7/11

8 B5 Haugane N Gammel fattig edelløvskog (B). Stor og sammenhengende skyggefull edelløvskog med mange forskjellige treslag med grov osp, lind og eik. Mye død ved. Dvergspett hekker. Egnet habitat for hvitryggspett. B6 Haugane Rik edelløvskog (C). Noe rik lågurteikeskog med stor tetthet av barlind. V1 Rossevannsbekken Rik sumpskog (B). Svartorsumpskog med høyreiste svartor og flere grove eik i lia. Viktig gytebekk for sjøørret. V2 Rossevann Store gamle trær (C). Gammelt og hult lindetre. V5 Lillehei V Rik edelløvskog (B). Stor lågurt-eikeskog i rasmark med rik bakke. V6 Renna Rik edelløvskog/gammel fattig edelløvskog (C). Variert gammel edelløvskog. Forekomst av barlind. To hule lindetrær. V7 Brudlevann N Gammel edelløvskog (C). Gammel ospeskog. Leveområde for hvitryggspett. til stor til stor til stor *ID-nummer henviser til nummerering i lokalitetsbeskrivelsene i KU/KDP. Lokaliteten splittes på midten av tunnelpåhugg i Mjåvannsheia. Søndre del bevares med hensynssone til fri utvikling. Blir ikke direkte berørt. Ligger over Mjåvannstunnelen. Blir ikke berørt av bru over Rossevann. Anleggsveg vil gå tett opptil bekken og kan påvirke området. Det er avsatt hensynssone Ligger i midlertidig anleggsbelte. Hensynssone vurderes. En liten del av området i nordvest vil berøres i anleggsperioden. En liten del av området i sørøst vil påvirkes av en fylling. Noe areal forsvinner. Området ligger rett over og ved siden av tunnelpåslag vest for Øygardsvannene. Anleggsområdet vil kunne påvirke området og lokaliteten vil i praksis kunne forsvinne. Vannforekomster, fisk og vilt ID* Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Planforslagets virkning BF1 Bekk fra Grauthellertjønn til Bukksteinsvannet Ferskvannslokalitet (B). Viktig bekkestrekning for ørret. Øverste del av bekken går tapt som gyteområde. Midtre del av bekken kommer i anleggssonen. Hensynssone innarbeides. BF2 Mjåvann Ferskvannslokalitet. Ørretbe- Deler av Mjåvann fylles opp 8/11

9 stand preget av småvokste individer. Mulig abbor. Fine gytehabitater for ørret i bekk som renner inn i vannet. BF3 Fossvannet Ferskvannslokalitet. Ørretbestand preget av småvokste individer. Fine gytehabitater for ørret i bekkene som renner inn og ut av vannet. BF4 Øygardsvann Ferskvannslokalitet. Ørretbestand preget av småvokste individer. Fine gytehabitater for ørret i bekkene som renner inn og ut av vannet. VF1 Rossevannsbekken Ferskvannslokalitet (A). Gytebekk for sjøørret. Vandringsveg for ål. Bv2 Bjørkedalen Viltområde (B). Leveområde hvitryggspett. Usikker avgrensning. BV3 Haugane Viltområde (B). Spillområde for storfugl. Basert på eksisterende data. BV4 Grauthelleren trekkveg Viltområde (C). Trekkveg for elg. Basert på eksisterende materiale. BV5 Brudlevann Viltområde (B). Leveområde hvitryggspett. VV2 Rossevannsbekken trekkveg Viltområde (C). Trekkveg for hjortevilt *ID-nummer henviser til nummerering i lokalitetsbeskrivelsene i KU/KDP. med overskuddsmasse og denne delen av vannet går tapt som ferskvannslokalitet. Bekk mellom Fossvann og Mjåvann blir sterkt berørt av vegfylling. Gytehabitatene i bekk ut fra vannet blir sterkt redusert pga. vegfylling. Vegfylling mellom midtre og søndre Øygardsvann vil redusere gytemuligheter. Bekken blir ikke berørt av selv E39 som skal gå bru over Rossevann. Anleggsveg langs bekken og i området hvor bru skal fundamenteres, vil kunne føre til partikkelspredning i anleggsperioden. Virkningen er usikker, men antas å bli liten. Virkningen er usikker, men antas å bli liten. Trekkvegen går i hovedsak øst for planområdet. Virkningen anses som liten. Det er ikke behov for å gjøre inngrep i Brudlevann i dette anlegget. Anleggsveg blir bygget i trekkvegområdet. Noe forstyrrelse vil inntreffe i anleggsperioden. I flere vedlegg til reguleringsplanen er naturmiljø og vannmiljø diskutert. Dette gjelder bl.a. Deponinotat, Hydrologirapport, Notat om Rossevann som drikkevannskilde, Notat om sedi- 9/11

10 mentundersøkelser og Plan for ytre miljø (YM-plan). I YM-planen er det også pekt på aktuelle tiltak for beskyttelse av naturmiljø og vannmiljø. 5. Naturmangfoldloven Nedenfor er det gjort vurderinger av naturmangfoldloven 8-12 med hensyn til gjennomføring av reguleringsplanen. 8 Kunnskapsgrunnlaget «Alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan de planlagte tiltakene påvirker dette. Naturmangfoldloven 8 setter derfor krav om at det skal innhentes, og gjøres rede for kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området» Relevante databaser (blant annet Naturbase, Artsdatabanken, Miljøstatus) er gjennomgått for registreringer i planområdet. De viktigste datakildene er resultater fra undersøkelser i samband med konsekvensutredning. I tillegg er relevante kartlegginger og rapporter gjennomgått. Det er utført supplerende feltarbeid i planområdet i forbindelse med utarbeiding av detaljregulering. Videre er det gjennomført registrering av kantvegetasjon langs vann der det planlegges utfylling. I tillegg er det tatt bunndyrsprøver, og utført kartlegging av forurensningsgrad i bunnsedimenter i vann der det planlegges utfylling. Dette anses som tilstrekkelig for å ivareta kunnskapsgrunnlaget. 9 Føre-var-prinsippet «Når det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt, for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet». Med utgangspunkt i at kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig, samt at det anses som godt dokumentert hvilke naturverdier som blir rammet og hvilke omfang dette vil ha, må også føre-var-prinsippet ansees som overholdt. Minst mulig negativ miljøpåvirkning sikres gjennom videre arbeid i henhold til prosjektets YM-plan som blant annet beskriver og setter krav til avbøtende tiltak. 10 Økosystemtilnærming og samla belasting «For å hindre gradvis forvitring og/eller nedbygging av områder, skal hvert utbyggingsprosjekt sees på i et helhetlig perspektiv, og det kreves at summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet vurderes i sammenheng.» Det er særlig påvirkning på vannforekomster og som medfører negative konsekvenser med tanke på samlet belasting. Avbøtende tiltak vil så langt som mulig gjøre at biologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene ikke forverres. Aktuelle tiltak er avskjermende grøfter, bruk av siltgardin og strenge rutiner for oppbevaring, håndtering og bruk av drivstoff. Det kan også bli aktuelt å foreta restaureringsarbeid i etterkant av anleggsarbeidene dersom avbøtende tiltak ansees som utilstrekkelige eller for omfattende. Flere av vannene har i dag forurensende bunnsedimenter og spredning av disse må også minimeres. Tidligere påvirk- 10/11

11 ning av naturmangfoldet er særlig knyttet til eksisterende E39 og utvikling av Mjåvann næringsområde. Videre utvikling av Mjåvann næringsområde vil føre til ytterligere nedbygging av naturområder. Der veien går i dagen vil den utgjøre enda en barriere og dermed hindre naturlig vandring og spredning samt splitte opp naturområder. Denne planen vil skade flere naturtypelokaliteter og viltlokaliteter, men det er satt av hensynssoner med tanke på å bevare kvalitetene. Lokalitetstypene som skades permanent eller forsvinner helt er begrenset. Det er enkelte lokaliteter som delvis blir berørt, særlig i anleggsfasen. Det er lagt vekt på å stille krav til avbøtende tiltak som begrenser inngrep eller begrenser skader. Sammen med eksisterende og fremtidige tiltak som allerede er godkjent vurderes veiutbyggingen til å være negativ for naturmiljøet, men ha en begrenset påvirkning med hensyn til samlet belastning. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene tiltaket vil påføre naturmangfoldet, dersom det ikke er urimelig i forhold til tiltakets karakter og omgang. Dette forutsetter at tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet, og er i prinsippet mindre aktuelt hvis det ikke medfører skade.» Alle avbøtende tiltak som skal gjennomføres belastes tiltakshaver, og veieier ved oppfølging i driftsfasen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «Det skal tas utgangspunkt i en type teknikker og driftsmetoder, og en slik lokalisering, som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene.» Både under anleggs- og driftsfasen, nyttes mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er strengt tatt er nødvendig. Dette innebærer også utføring/realisering av avbøtende tiltak. For å hindre videre spredning av svartelistearter, må det tas spesielle hensyn i anleggsfasen. 11/11