Kartlegging av tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem i Stavanger

Transkript

1

2 Sammendrag Stavanger kommune ved Stavanger Eiendom og Park og vei forvalter alle kommunale bygg og uteområder. Vi har sett at tilstanden på flere av byggene og uteområdene bærer preg av slitasje og økt vedlikeholdsetterslep. For å få en oversikt over tilstanden på bygg og uteområder, ble det derfor bestemt at det skulle gjennomføres et felles prosjekt. Park og vei har kartlagt tilstandsgrad for uteområdene ved kommunale skoler, barnehager og sykehjem og beregnet hva det vil koste å istandsette disse. I tillegg har vi sett på antatte årsaker til vedlikeholdsetterslepet og beregnet hva årlig vedlikehold etter beskrevet standard koster utfra dagens mengde og innhentede enhetspriser. Totalt er 125 uteområder kartlagt. Arbeidet har resultert i en vedlikeholdsstrategi. Funn: Barnehager Kartleggingen viser at istandsetting av uteområder ved barnehager vil koste kr ,- uten omlegging av uteområdene og kr ,- dersom en skal legge om de uteområdene som Park og vei har anbefalt. Skoler Kartleggingen viser at istandsetting av uteområder ved skoler vil koste kr ,- uten omlegging av uteområdene og kr ,- dersom en skal legge om de uteområdene som Park og vei har anbefalt. Tar en hensyn til at det er satt av kr ,- i året til prosjekt skolegårder i perioden , til sammen kr ,- dersom en tar med overførte midler fra 2012, vil behovet være kr ,- uten omlegging av uteområdene og kr ,- med omlegging av de uteområdene som Park og vei har anbefalt. Sykehjem Kartleggingen viser at istandsetting av uteområder ved sykehjem vil koste kr ,- uten omlegging av uteområdene. Park og vei har ikke vurdert om uteområdene ved sykehjemmene bør, jf Totalt kostnad for istandsetting av uteområdene Totalsum for istandsetting av uteområdene ved barnehager, skoler og sykehjem er kr ,- uten omlegging av utearealene og kr dersom en skal omlegge de utearealene som Park og vei har anbefalt. Denne summen er fratrukket kr som er satt av i skolegårdsprosjektet i perioden Analysen viser at etterslepet per i dag er størst i barnehager. Park og vei vil i det videre arbeidet gi innspill til Handlings- og økonomiplanene (HØP) på behov for midler, jf Dersom det blir bevilget midler vil det være uteområder innenfor tilstandsgrad rød og gul, samt områder som Park og vei har anbefalt en omlegging av, som blir prioritert i det videre arbeidet. Endelig prioritering vil fremkomme dersom det blir bevilget midler til oppstart av prosjektene. Årlig vedlikehold Analysen viser det er behov for ca. kr 2,1 millioner i tillegg årlig for å få til et ønsket vedlikehold. 1

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Omfang Formål Forbehold og avgrensninger Utearealer skoler og barnehager funksjons- og arealkrav Funksjonskrav til uteområder barnehager og skoler Arealkrav Leserveiledning... 8 Del I... 9 Metode Metode Teknisk tilstand og rehabiliteringsbehov Teknisk tilstand Behov for rehabilitering og videre vedlikeholdsstandard estimerte kostnader Usikkerhet Begrepsavklaring Del II Resultater av kartlegging av teknisk tilstand med kostnadsestimat for rehabilitering Resultater av kartlegging vedlikeholdsetterslep Innsamlede data Uteområder og arealer Kartlagt teknisk tilstand Barnehager Skoler Sykehjem Estimert kostnad for rehabilitering av uteområdene Barnehager, skoler og sykehjem Del III Antatte årsaker til vedlikeholdsetterslep og kostnader for årlig vedlikehold basert på enhetspriser og mengde Antatte årsaker til vedlikeholdsetterslep

4 4.1.1 Økonomi Planlegging Brukertjenester Riktig skjøtselsbeskrivelse og oppdatert informasjon om anlegget? Kostnader for vedlikehold av uteområder ved barnehager, skoler og sykehjem basert på enhetspriser og mengde Del IV Konklusjon og vedlikeholdsstrategi Konklusjon Teknisk tilstandsgrad, kostnader for istandsetting, årlig kostnad for vedlikehold og prioriteringer til innspill til HØP Barnehager Skoler Sykehjem Total kostnad for istandsetting av uteområdene Årlig vedlikehold Prioriteringer og innspill til HØP Investeringer Utearealer skoler Prosjekt skolegårder Drift Vedlikeholdsstrategi

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Stavanger kommune ved Stavanger Eiendom og Park og vei forvalter alle kommunale bygg og uteområder. Vi har sett at tilstanden på flere av byggene og uteområdene bærer preg av slitasje og økt vedlikeholdsetterslep. For å få en oversikt over tilstanden på bygg og uteområder, ble det derfor bestemt at det skulle gjennomføres et felles prosjekt. Stavanger Eiendom har fått utarbeidet en egen rapport for bygg ved å benytte Multiconsult og analyseverktøyet Multimap. For uteområder har det dessverre ikke vært mulig å benytte seg av et slikt analyseverktøy, da dette ikke eksisterer fra før. Park og vei har derfor gjennomført kartlegging og analyse selv. Metode og resultater blir presentert i denne rapporten. 1.2 Omfang Park og vei har valgt å kartlegge vedlikeholdsetterslepet på uteområder ved barnehager, skoler og sykehjem i prosjektet. Bakgrunnen for denne prioriteringen er innkomne meldinger fra virksomhetene og egne registreringer som viser at behovet for tiltak er stort innenfor disse områdene. Vi har også sett oss nødt til å prioritere slik ut fra tid til rådighet og kapasitet. Vi har derfor i denne omgang utelatt uteområder ved bofelleskap, administrasjonsbygg, bydelshus m.m. fra kartleggingen. Til sammen er 125 anlegg kartlagt. 1.3 Formål Formålet med prosjektet er å kartlegge tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem, beregne kostnader for istandsetting, finne antatte årsaker til vedlikeholdsetterslep og utarbeide en vedlikeholdsstrategi for å unngå ytterligere forringelse i framtida. I denne omgang ønsker vi ikke å avdekke alle enkeltskader og utbedringstiltak, men vil etablere et grunnlag for å vurdere alle uteområdene i sammenheng, synliggjøre interne forskjeller og ha et underlag for å gi et samlet kostnadsestimat. Dette estimatet kan videre danne et utgangspunkt for utarbeidelse av realistiske budsjetter for rehabilitering og videre vedlikehold i tid framover. Resultatene av arbeidet vil bli spilt inn til HØP. 1.4 Forbehold og avgrensninger Vurderingene i rapporten er gjort på et overordnet detaljeringsnivå, tilpasset formålet med prosjektet. Alle uteområdene ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem ble befart i mars Befaringene ble utført av ansatte i Park og vei ved stab og parkseksjonen. Det må tas forbehold i rapporten at vi ikke har kunnet gjennomføre en fullverdig kartlegging på grønne elementer som trær, busker, plen, stauder m.m. på denne årstiden. Vi har likevel satt en tilstandsgrad ut fra det vi har sett på befaringstidspunktet. Tele i bakken og langvarig tørt vær kan også ha ført til feilkilde med tanke på tilstand på dreneringssystem. For å minimere feilkilden på kartleggingen, har vi sammenlignet resultatene fra befaringene med referater fra tidligere befaringer sammen med de ulike virksomhetene. I tillegg har vi fått barnehagene til å fylle ut et spørreskjema, da vi antok 4

6 at etterslepet var størst her. Kostnadsoverslagene som vi presenterer i rapporten viser kostnader for å istandsette uteområdene til en god teknisk tilstand og hva det vil koste å vedlikeholde områdene etter en rehabilitering. Kostnadene er basert på tidligere erfaringer og innhentede enhetspriser for vedlikehold av uteområder etter Norsk standard 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. Del Z: Drift og vedlikehold. Arbeidet har vist at enkelte uteområder har hatt en så dårlig teknisk tilstand eller funksjonalitet, at vi har sett det som mest gunstig å foreta en ombygging av hele eller deler av uteområdet. Dette framgår av rapporten. For disse uteområdene er det gitt to kostnadsestimat med og uten omlegging. Vi må gjøre oppmerksom på at kostnadsestimatene i rapporten er grove overslag da vi ikke har gått inn i detaljer. For istandsetting av uteområdene er det derfor lagt inn et påslag på 70% på antatt entreprisekostnad for å dekke inn kostnader til konsulenter, administrasjon, prosjektledelse, prosjektering, uforutsette kostnader, prisstigning m.m. I rapporten har vi ikke vurdert hvor formålstjenlige uteområdene ved sykehjemmene er, da vi ikke har funksjonskrav til disse på samme måte som for skoler og barnehager. Det vil si at vi ikke har vurdert behov for/ønsker om sansehager, utendørs treningsapparater, flere blomster m.m. Dette bør bli gjort i et eget prosjekt for å kartlegge om uteområdene er formålstjenlige. I kartleggingen har vi ikke tatt hensyn til om skolegårdene vi har kartlagt inngår i «Prosjekt skolegårder». Unntak fra dette er der deler av skolegårdene har vært avstengt på grunn av pågående anleggsarbeid. Disse er ikke tatt med i beregningene. For å synliggjøre behovet for midler til skolene, har vi trukket fra allerede avsatte midler i skolegårdsprosjektet i kostnadsestimatet for istandsetting av områdene. I rapportens del III har vi estimert hva ønsket årlig vedlikeholdsstandard av uteområdene koster oss basert på innhentede enhetspriser og mengdeoppgaver som er beskrevet i anleggsregisteret til Park og vei. Denne er basert på at uteområdene er istandsatt. Vi må også påpeke at oppgraderingsbehovet som framkommer av rapporten, ikke må oppfattes som et generelt sikkerhetsmessig akutt behov, men rapporten viser at det er behov for midler for å få uteområder med god funksjonalitet og god teknisk tilstand, samt beholde de slik. 1.5 Utearealer skoler og barnehager funksjons- og arealkrav Funksjonskrav til uteområder barnehager og skoler Barnehagelovens 2 stiller krav til at barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Lokaler, inventar og uteområder må utformes på en måte som fremmer lek, læring og omsorg, samtidig som de tar hensyn til små barns behov for kroppslige 5

7 utfordringer. Barnehagen skal også ta hensyn til at barn kan ha ulike funksjonsnivåer. Tilgjengelighet for alle er et viktig hensyn ved utformingen av barnehagen. I Lov om grunnskolen og videregående skole står det blant annet følgende: 9a-1: Generelle krav Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a-2: Det fysiske miljøet Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler I Sosial- og helsedirektoratets rapport Skolens utearealer, Om behovet for arealnormer og virkemidler (11/2003) heter det at utearealene ved skolene skal: gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet gi rom for ulike typer sosial aktivitet gi trygghet og være trivselsskapende gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet gi rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring gi rom for spenning og forutsigbarhet og skape lokalt identitet sikre best mulige solforhold skjerme mot de mest ubehagelige vindene unngå forurensede områder og områder med kald luft ha trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen være universell utformet Også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til barnehagens og skolens fysiske og psykososiale miljø. Her heter det i 9 at lokalene og uteområdene skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas og funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Videre skal virksomheten planlegges og drives slik at den dekker behov for ulik aktivitet og hvile. Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet skal beliggenheten vurderes i forhold til virksomhetens formål, barnas alder og oppholdstid. Skoler og barnehager bør lokaliseres slik at de oppleves som en naturlig del av nærmiljøet for dem som oppholder seg både i og utenfor skolen eller barnehagen. Det skal tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. I veiledningen til forskriften heter det at: Uteområdene i barnehager og skoler bør utformes slik at de gir gode muligheter for lek, sosial kontakt og rekreasjon til alle årstider og i alle typer vær. Ved planleggingen bør det tas hensyn til å skjerme brukerne mot ugunstige vær- og vindforhold. Det bør være 6

8 overbygde plasser der en kan oppholde seg uten å bli våt når det regner eller snør. De krav som lovverket stiller til sikkerhet for barna/elevene, jfr. forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, må etterleves. Uteområdene må planlegges slik at en reduserer mulighetene for å dra med seg sand og skitt inn i bygningen. Sandkasser og sandbasseng under lekeapparatene bør plasseres med størst mulig avstand fra inngangspartiene. Foran inngangen bør det være rister og matter som tar bort skitt og fuktighet. Området foran inngangspartiet bør være asfaltert eller steinlagt og skal rengjøres for sand og skitt med jevne mellomrom. Her bør det i barnehager finnes spylemuligheter for barn og våtklær. Utearealenes plassering og bruk må ikke planlegges slik at det kan oppstå direkte konflikt med virksomhetens innendørs aktiviteter som søvn, hvile eller undervisning eller med arbeidsrom for personalet. Skrenter og stup som representerer fare må sikres. Det bør legges til rette for brukermedvirkning både ved planlegging, utforming og vedlikehold av uteområdene. Trafikk Barn og unge har ikke forutsetninger for å mestre kompliserte trafikksituasjoner. Det er derfor meget viktig at barnehagen/skolen har trafikksikre uteområder og tilførselsveger. Følgende områder bør vies spesiell oppmerksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet for virksomheten: Trafikkreguleringen i barnehagens/skolens nærområder Barnehagens /skolens parkeringsplasser for biler og sykler Servicetrafikken inne på barnehage-/skoletomten Bussholdeplasser i tilknytning til barnehagen /skolen Trafikksikring i forhold til nye reguleringsplaner for barnehagens/skolens nærmiljø Park og vei har ikke vurdert trafikksikkerheten i analysen. Kun sett på tilstanden på eksisterende forhold Arealkrav Barnehager Departementet har i sine merknader til barnehageloven 10 gitt en veiledende norm for barns leke og oppholdsareal i barnehager: "Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende." 7

9 Skoler Sosial- og Helsedirektoratet foreslår et krav om minimum 50 kvadratmeter uteareal pr elev i skolens uteområde på nye skoleanlegg. I Stavanger nyttes 1 daa pr klasse som brutto uteareal som rettesnor. Park og vei har i analysen ikke undersøkt om arealene tilfredsstiller disse kravene. 1.6 Leserveiledning Vi har valgt å dele rapporten opp i følgende 4 deler: Del I: Metodebeskrivelse for kartlegging av teknisk tilstand (vedlikeholdsetterslep) Del II: Resultater av kartleggingen av teknisk tilstand med kostnadsestimat for rehabilitering Del III: Antatte årsaker for vedlikeholdsetterslep og kostnader for årlig vedlikehold basert på enhetspriser og mengde Del IV: Konklusjon og vedlikeholdsstrategi Graveskade ved gjerde i barnehage. 8

10 Del I Metode 9

11 2. Metode 2.1 Teknisk tilstand og rehabiliteringsbehov Teknisk tilstand Uteområdene er vurdert ut fra befaringer utført av ansatte i Park og vei i mars 2013, merknader fra de enkelte skolene og barnehagene på fellesbefaringer med Park og vei i løpet av 2012, innkomne svar på spørreskjema til barnehager som ble sendt ut i forkant av kartleggingen, ettersynsrapporter på lekeutstyr ved skoler og barnehager samt andre innkomne merknader fra virksomhetene til Park og vei (blant annet gjennom Varsle om feil (VOF)). Park og vei og Stavanger eiendom deltok i februar på et informasjonsmøte med Multiconsult. Kartleggingen og analysen er tilpasset prinsippene som ble lagt fram på dette møtet. Park og vei har valgt å kartlegge 36 ulike elementer på uteområdene: Tabell 2.1. Oversikt over elementer som er kartlagt. Drenering Vegetasjon (trær, busker, stauder) Plen/grasbakke Trapper Grusdekker Natursteinsdekker Asfaltflater Betongsteinsdekker Skulpturer Mur Terrengforming Lekeutstyr Sandkasser Fallunderlag Ballbaner/ -binger Mål/nett/ kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Lekeverdi (funksjonalitet) Gjerde Ballfanger Rekkverk Port/bom/ pullert Benker Bord Flaggstang Trebeskyttere Drikkefontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlingsplass Oppholdssted under tak Belysning Oppholdssted egnet for utendørs undervisning Sykkelparkering Parkeringsplasser 10

12 Park og vei har utviklet tilstandsgrader for uteområdene etter prinsipper i Norsk Standard 3424 «Tilstandsanalyse byggverk», da vi ikke har kunnet finne egne tilstandsgrader for uteområder. Vi har gradert tilstanden fra 0-3, der 1 gjenspeiler god tilstand, 3 gjenspeiler dårlig tilstand og 0 viser at dette elementet ikke er aktuelt for uteområdet eller ikke tilgjengelig for inspeksjon. Tabell 2.2 viser og beskriver de ulike tilstandsgradene. Tabell 2.2 Inndeling og betydning av tilstandsgrader uteområder 0 Ikke undersøkt Område/utstyr/deler som ikke er relevant eller ikke er tilgjengelig for inspeksjon. 1 Mindre avvik Området/utstyr/deler har normal slitasje og er vedlikeholdt. 2 Vesentlige avvik Området/utstyr/deler er sterkt nedslitt eller har vesentlig skade eller har en vesentlig redusert funksjon i forhold til referansenivå. Punktvis sterk slitasje og behov for lokale tiltak, eller kort gjenværende levetid, mangelfullt eller feil utført vedlikehold. 3 Stort eller alvorlig avvik Området/Utstyr/Deler har totalt eller nærstående funksjonssvikt. Kan være behov for strakstiltak dersom det er fare for liv eller helse. For å sammenstille resultatene, og kunne sammenligne de ulike uteområdene, har Park og vei foretatt en vekting basert på tilstandsgrad og omfang av avviket. Vi har tatt bort elementer som ikke er aktuelle for de ulike uteområdene (verdi 0) og funnet gjennomsnittlig tilstandsgrad fordelt på aktuelle elementer. Vi har videre gitt uteområdene en samlet tilstandsgrad med fargene grønn, gul eller rød i ulike intervaller. Intervallene er satt ut fra faglig vurdering av total tilstand på anleggene og gjennomsnittlig tilstand på alle uteområdene. Tabell 2.3 viser intervallene med fargekoder. Grønn betyr at uteområdene har en god standard med få eller små avvik, gul betyr at det er vesentlig etterslep med flere avvik og rødt betyr at det finnes store mangler som bør prioriteres for utbedring. 11

13 Tabell 2.3 Intervaller for samlet tilstandsgrad for uteområdene. Samlet vektet verdi Fargekode 1,0 1,3 Grønn 1,3 1,7 Gul 1,7-3,0 Rød Behov for rehabilitering og videre vedlikeholdsstandard estimerte kostnader På bakgrunn av kartlagte opplysninger om uteområdene har Park og vei foretatt en kostnadsestimering for 1) Rehabilitering av uteområdene til en god standard (tilstandsgrad grønn) 2) Videre vedlikehold for å opprettholde en god standard. Kostnadsestimatene bygger på erfaringspriser, type og omfang av avvik og innhentede enhetspriser for drift og vedlikehold. Rehabiliteringsbehov er definert som: Den innsats som kreves for å heve den tekniske og funksjonelle standarden til et definert ambisjonsnivå. I denne kartleggingen er det definerte ambisjonsnivået satt til tilstandsgrad grønn. Uteområder eller elementer som avviker fra denne tilstandsgraden har et rehabiliteringsbehov. Kostnaden for rehabiliteringen vil bli høyere jo dårligere tilstanden er. Kompleksiteten i avviket spiller også inn i kostnadsberegningen. For enkelte uteområder har summen av avvik eller enkeltavvik en slik form at det går utover funksjonaliteten til området. Park og vei har i slike tilfeller foreslått en ombygging av deler eller hele uteområdet. Dette kan også gjelde arealer som har fått grønn eller gul farge da vi her har lagt vekt på funksjonen for uteområdet, ikke bare vedlikeholdsetterslepet. Rehabiliteringsbehovet er størst for uteområdene som har havnet i rød kategori, men enkelte av områdene i gul kategori har et så stort etterslep eller dårlig funksjon, at de bør også bør prioriteres. Vedlikeholdsstandard etter rehabilitering skal følge Norsk standard 3420, del Z. Mål for vedlikeholdsstrategi er formulert som: Drift og vedlikehold av uteområdene ved skoler, barnehager og sykehjem skal skje på en kostnadseffektiv måte slik at anleggene opprettholder sin funksjon. Anleggene skal oppleves som sikre, velholdte, velfungerende og tilgjengelige. Kostnadsestimatet for vedlikehold er basert på enhetspriser vi har innhentet fra 12

14 Stavanger natur- og idrettsservice og Oslo kommune. Park og vei har også forsøkt å få enhetspriser fra Bergen og Drammen, men dette har vi ikke fått innen tidsfristen for rapporteringen. 2.2 Usikkerhet Som følge av at metode for kartlegging og modell for beregning er overordnet og skjematisk, vil det knyttes noe usikkerhet til resultater for enkeltområder. Ved vurdering av alle uteområdene vil imidlertid usikkerheten reduseres fordi avvik med «ulike fortegn» utlikner hverandre. Park og vei mener derfor at resultatene samlet for uteområdene gir realistiske tall. De viktigste kildene til usikkerhet ved metode og modell kan oppsummeres i følgende to punkt: Kartlegging av tilstand gir til en viss grad rom for subjektivitet. Dette er søkt minimert ved bruk av godt beskrevne tilstandsgrader, kvalitetssikring der flere personer har sett igjennom resultatene, innhenting av informasjon fra barnehagene (spørreskjema), benyttet referater fra tidligere befaringer sammen med virksomhetene og bruk ettersynsrapporter for lekeapparater. Beregningene innebærer en generalisering av elementer i uteområdene. Lokale tilpasningsbehov er bare til dels tatt med. 2.3 Begrepsavklaring Vedlikehold og drift: Tiltak som er nødvendig for å opprettholde uteområdet på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av mindre bygningsdeler/tekniske installasjoner/planter med kortere levetid. I driften legger vi også til grunn alle rutiner og oppgaver som er nødvendige for at uteområdene skal fungere som planlagt, f.eks. beskjæring, grasklipping, gjødsling, luking m.m. Brukertjenester: Leietakere av bygg og uteområder (skoler, barnehager, sykehjem) har i egen budsjettpost tildelt midler til å dekke diverse tjenester som virksomheten kan få behov for, men som det er opp til virksomheten å vurdere behovet for, eller som er knyttet til virksomhetens utøvelse og drift. Dette kan for eksempel gjelde renhold av uteområdet som søppelhåndtering, løvhåndtering og feiing. Ansvaret blir fastsatt i brukeravtaler. 13

15 Del II Resultater av kartlegging av teknisk tilstand med kostnadsestimat for rehabilitering 14

16 3. Resultater av kartlegging vedlikeholdsetterslep 3.1 Innsamlede data Kartleggingen er utført på 36 ulike elementer på uteområdene. De ulike elementene har fått tilstandsgrad 0 3, og inndeling i fargene hvit (ikke aktuelt for dette uteområdet), grønn (god tilstand), gul (vesentlige avvik) og rød (store eller alvorlige avvik), jf Uteområder og arealer I tabell 3.1 fremkommer uteområder som er undersøkt og arealer. Tabell 3.1 Uteområder som er undersøkt i kartleggingen. Røde områder er ikke undersøkt da disse nedlegges eller renoveres. Navn Type anlegg Areal (m 2 ) Buøy bhg Barnehage 1900 Husebøstykket bhg Barnehage 2623 Torsahagen bhg Barnehage 2000 Vågen bhg Barnehage 2834 Kvitodden bhg Barnehage 2768 Roaldsøy bhg Barnehage 700 Austre Åmøy bhg Barnehage 2249 Triade bhg avd. Veden Barnehage 2328 Tastavarden bhg avd. smiene Barnehage 2285 Tasta bhg Barnehage 2844 Ytre Tasta bhg avd. Vardeneset Barnehage 1845 Ytre Tasta bhg avd. Eskeland Barnehage 3038 Triade bhg avd. Smietunet Barnehage 3270 Tastavarden bhg avd. Gullfaks Barnehage 3117 Våland bhg Barnehage 1856 Bokkaskogen bhg Barnehage 3089 Vålandshaugen bhg Barnehage 1924 Vålandshaugen bhg avd.eiganes Barnehage 1107 Stokkadalen bhg Barnehage 9316 Solvang bhg Barnehage 2481 Hertervigstunet bhg Barnehage 2020 Bjergsted bhg Barnehage 8031 Kampen bhg Barnehage 2534 Stokka bhg Barnehage 5930 Lassamyr bhg Barnehage 2078 Molkeholen bhg Barnehage 3516 Sandal bhg Barnehage 2758 Gosen bhg Barnehage 2771 Madlavoll bhg Barnehage 3381 Hafrsfjord åpen bhg Barnehage 879 Slåtthaug bhg Barnehage 3062 Smiodden barneparkering Barnehage 1025 Kvernevik bhg Barnehage 2865 Havglimt bhg Barnehage 2459 Sundelia bhg Barnehage 4283 Malthaug bhg Barnehage 1764 Skredbakka bhg Barnehage 3192 Sunde bhg Barnehage 4050 Kløvereng bhg avd. Sunde Barnehage 2187 Bråde bhg Barnehage 5227 Steinhagen bhg Barnehage 3421 Ramsvigskogen bhg Barnehage 1993 Emmaus bhg Barnehage 2533 Varden bhg Barnehage 2817 Emmaus låven bhg Barnehage 1635 Emmaus modul bhg Barnehage

17 St Johannes bhg Barnehage 1449 Kløvereng bhg storhaug Barnehage 1367 Vassøy bhg Barnehage 4838 Gamle Bekketunet bhg Barnehage 2017 Maurtua bhg Barnehage 2688 Barnas hus avd.bekkefaret kirke Barnehage 950 Barnas hus Barnehage 3798 Bekketunet modulbhg Barnehage Auglend bhg Barnehage 4504 Sørmarka arena bhg Barnehage 4400 Kvaleberg bhg Barnehage 6129 Vannassen bhg Barnehage 1884 Askeladden bhg Barnehage 2285 Trollskogen bhg Barnehage 5328 Internasjonalt hus-sandviksvn Bhg Barnehage 8364 Tjensvoll bhg Barnehage 2252 Krabat bhg Barnehage 2879 Tjensås bhg Barnehage 2942 Haugtussa bhg Barnehage 2250 Satelitten bhg Barnehage 2480 Ullsberget bhg Barnehage 2544 Djupamyrå bhg Barnehage 2700 Bamsefaret bhg Barnehage 2605 Mariamarka bhg Barnehage 3351 Soria moria bhg Barnehage 3444 Gautesete bhg Barnehage 3336 Vågedalen bhg Barnehage 5740 Tyrihans bhg Barnehage 3490 Totalareal barnehager Buøy skole Skole Skeie barneskole Skole Hundvåg barneskole Skole Austbø skole Skole Lunde Skole Skole Roaldsøy skole Skole Åmøy skole Skole 7192 Tastaveden U.skole Skole Byfjord barneskole Skole Tasta skole Skole Vardeneset skole Skole Teinå skole Skole Tastarustå skole Skole Våland skole Skole 4984 Kannik U.Skole Skole Eiganes skole Skole Kampen skole Skole Lassa skole Skole 7146 Madlamark skole Skole Madlavoll barneskole Skole Gosen ungdomskole Skole Revheim skole Skole Hafrsfjord barneskole Skole Kvernevik barneskole Skole Smiodden Ungdomskole Skole Sunde barneskole Skole Nylund barneskole Skole 6822 Storhaug barneskole Skole 3582 St. Svithun skole Skole 6452 St Johannes skole Skole 1602 Vassøy Skole Skole Ullandhaug u.skole Skole 4817 Auglend barneskole Skole Kvaleberg skole Skole Kristianlyst skole Skole Tjensvoll barneskole Skole Lunden L.Senter/Tjv. Skole Skole 1143 Gausel skole Skole

18 Godeset skole Skole 9616 Gautesete skole Skole Hinna U.skole Skole Jåtten barneskole Skole Vaulen skole Skole Totalareal skoler Våland sykehjem Sykehjem 3595 Bjergsted aldershjem Sykehjem 1958 Stokka sykehjem Sykehjem Ramsvigtunet sykehjem Sykehjem Rosendal sykehjem Sykehjem 9923 Haugåstunet sykehjem Sykehjem Bergåstjern sykehjem Sykehjem Mosheim aldershjem Sykehjem 5019 Boganes sykehjem Sykehjem Totalareal sykehjem TOTALAREAL ALLE KARTLAGTE UTEOMRÅDER Erosjon og graveskade ved utendørs amfi. 17

19 Drenering Vegetasjon (Tre,busker,stauder) Plen\ Grasbakke Trapper Grusdekker Natursteins dekker Asfaltflater Betongsteins dekker Skulptur Mur Terreng forming Lekeutstyr Sandkasse Fallunderlag Ballbaner/ Binge Mål/Nett/ Kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Lekeverdi (Funksjonalitet) Gjerde Ballfanger Rekkverk Port/Bom/Pullert Benker Bord Trebeskytter Flaggstang Drikke fontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlings plass Oppholdssted under tak Oppholdssted egnet for utendørs undervisning Sykkel parkering Belysning Parkerings plasser 3.3 Kartlagt teknisk tilstand Barnehager Kartlagt teknisk tilstandsgrad for barnehager framkommer av tabell barnehager ligger innenfor rød kategori, 32 innenfor gul kategori og 20 innenfor grønn kategori. Fire barnehager er under renovering, nedlagt eller under nedleggelse. Park og vei har foreslått omlegging av 24 uteområder ved barnehager. Dette er i hovedsak basert på funksjonen til uteområdene (blant annet lekeverdi og hensiktsmessig terrengforming), men også for noen barnehager et stort vedlikeholdsetterslep, behov for å skifte lekeutstyr eller drenering. Park og vei ser at særlig terrengrutsjebaner på haug kan være en utfordring med hensyn til erosjon og utgraving. Mye sand som blir ført ned i sluker fører til tetting av rør og dreneringsproblemer. Tabell 3.2 Kartlagte barnehager og samlet teknisk tilstandsgrad. Anleggsnavn Totalt etterslep Merknad Internasjonalt hus Sandviksvn Bhg ,000 Havglimt bhg ,118 Kvernevik bhg ,136 Satelitten bhg ,176 Vassøy bhg ,188 Sunde bhg ,190 Emmaus bhg ,227 Triade bhg avd. Veden ,238 Malthaug bhg ,250 Vannassen bhg ,250 Barnas hus ,263 Sørmarka arena bhg ,263 Vågen bhg ,278 Barnas hus avd.bekkefaret kirke ,278 Trollskogen bhg ,278 Tjensvoll bhg ,286 pga terreng på grunn av liten lekeverdi på grunn av støy fra motorvei pga. drenering pga. mye utstyr må skiftes

20 Drenering Vegetasjon (Tre,busker,stauder) Plen\ Grasbakke Trapper Grusdekker Natursteins dekker Asfaltflater Betongsteins dekker Skulptur Mur Terreng forming Lekeutstyr Sandkasse Fallunderlag Ballbaner/ Binge Mål/Nett/ Kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Lekeverdi (Funksjonalitet) Gjerde Ballfanger Rekkverk Port/Bom/Pullert Benker Bord Trebeskytter Flaggstang Drikke fontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlings plass Oppholdssted under tak Oppholdssted egnet for utendørs undervisning Sykkel parkering Belysning Parkerings plasser Kartlegging av tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem i Stavanger Anleggsnavn Totalt etterslep Merknad på grunn av drenering Haugtussa bhg ,292 pga Ramsvigskogen terrengforming bhg ,278 Ytre Tasta bhg avd. Vardeneset ,316 Auglend bhg ,316 Kvaleberg bhg ,320 Krabat bhg ,333 Molkeholen bhg ,350 Austre Åmøy bhg ,353 Slåtthaug bhg ,353 Smiodden barneparkering ,357 Hertervigtunet bhg ,368 Hafrsfjord åpen bhg ,375 Bråde bhg ,381 Varden bhg ,381 Lassamyr bhg ,400 Skredbakka bhg ,400 Tastavarden bhg avd. Smiene ,438 Kløvereng bhg storhaug ,444 Djupamyrå bhg ,444 Tastavarden bhg avd. Gullfaks ,455 Madlavoll bhg ,455 Roaldsøy bhg ,471 Mariamarka bhg ,480 Ytre Tasta bhg avd. Eskeland ,500 Solvang bhg ,500 Bekketunet modulbhg ,500 pga liten lekeverdi +terrengf pga lite areal Deler bør pga terreng 19

21 Drenering Vegetasjon (Tre,busker,stauder) Plen\ Grasbakke Trapper Grusdekker Natursteins dekker Asfaltflater Betongsteins dekker Skulptur Mur Terreng forming Lekeutstyr Sandkasse Fallunderlag Ballbaner/ Binge Mål/Nett/ Kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Lekeverdi (Funksjonalitet) Gjerde Ballfanger Rekkverk Port/Bom/Pullert Benker Bord Trebeskytter Flaggstang Drikke fontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlings plass Oppholdssted under tak Oppholdssted egnet for utendørs undervisning Sykkel parkering Belysning Parkerings plasser Kartlegging av tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem i Stavanger Anleggsnavn Totalt etterslep Merknad Askeladden bhg ,500 Kvitodden bhg ,522 Tjensås bhg ,524 Bjergsted bhg ,556 Gautesete bhg ,556 Gamle Bekketunet bhg ,571 Sundelia bhg ,600 Steinhagen bhg ,600 Triade bhg avd. Smietunet ,611 Våland bhg ,619 Ullsberget bhg ,636 Bokkaskogen bhg ,667 Stokka bhg ,667 Emmaus modul bhg ,667 Maurtua bhg ,667 Vågedalen bhg ,680 Stokkadalen bhg ,684 Gosen bhg ,714 Tyrihans bhg ,714 Sandal bhg ,762 Husebøstykket bhg ,789 Soria moria bhg ,792 Bamsefaret bhg ,800 Torsahagen bhg ,813 Kløvereng bhg avd.sunde ,818 Buøy bhg ,958 Kampen bhg ,043 Tasta bhg Legges ned Vålandshaugen bhg Under renovering Vålandshaugen bhg avd.eiganes Nedlagt Emmaus låven bhg Nedlagt Renoveres St Johannes bhg omlegge framsiden 20

22 Drenering Vegetasjon (Tre,busker,stauder) Plen\ Grasbakke Trapper Grusdekker Natursteins dekker Asfaltflater Betongsteins dekker Skulptur Mur Terreng forming Lekeutstyr Sandkasse Fallunderlag Ballbaner/ Binge Mål/Nett/ Kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Lekeverdi (Funksjonalitet) Gjerde Ballfanger Rekkverk Port/Bom/Pullert Benker Bord Trebeskytter Flaggstang Drikke fontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlings plass Oppholdssted under tak Oppholdssted egnet for utendørs undervisning Sykkel parkering Belysning Parkerings plasser Kartlegging av tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem i Stavanger Skoler Kartlagt teknisk tilstandsgrad for skoler framkommer av tabell skoler ligger innenfor rød kategori, 14 innenfor gul kategori og 17 innenfor grønn kategori. Kristianlyst skole er under renovering i 2014 og er ikke tatt med i analysen. I tillegg flere skoler prioritert i skolegårdsprosjektet i perioden Summen for dette er trukket i fra i totalkostnaden for istandsetting. Park og vei har foreslått omlegging av 9 uteområder ved skoler. Dette er i hovedsak basert på funksjonen til uteområdene (blant annet lekeverdi og hensiktsmessig terrengforming), men også for noen skoler et stort vedlikeholdsetterslep, behov for å skifte lekeutstyr eller drenering. Mye sand som blir ført ned i sluker fører til tetting av rør og dreneringsproblemer. Tabell 3.3 Kartlagte uteområder ved skoler og samlet teknisk tilstandsgrad. Totalt Anleggsnavn etterslep Hafrsfjord barneskole ,067 Kvaleberg skole ,138 Gosen ungdomskole ,172 Åmøy Skole ,182 Lunden L.Senter/ Tjv. Skole ,182 Nylund barneskole ,190 Ullandhaug u.skole ,190 Vassøy skole ,211 Tastarustå skole ,227 Tastaveden U.skole ,235 Smiodden Ungdomsskole ,240 Teinå skole ,250 Lassa Skole ,250 St. Svithun skole ,263 Vardeneset skole ,304 Sunde barneskole ,308 Byfjord barneskole ,333 Storhaug barneskole ,333 Revheim skole ,385 Kampen skole ,385 Merknad Deler bør i forb. m. ungd. sk.. Prosj. sk.g pga lite l.tilbud på asfaltflate 21

23 Drenering Vegetasjon (Tre,busker,stauder) Plen\ Grasbakke Trapper Grusdekker Natursteins dekker Asfaltflater Betongsteins dekker Skulptur Mur Terreng forming Lekeutstyr Sandkasse Fallunderlag Ballbaner/ Binge Mål/Nett/ Kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Lekeverdi (Funksjonalitet) Gjerde Ballfanger Rekkverk Port/Bom/Pullert Benker Bord Trebeskytter Flaggstang Drikke fontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlings plass Oppholdssted under tak Oppholdssted egnet for utendørs undervisning Sykkel parkering Belysning Parkerings plasser Kartlegging av tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem i Stavanger Totalt Anleggsnavn etterslep Madlavoll barneskole ,393 Lunde Skole ,414 Auglend barneskole ,417 Madlamark skole ,440 Skeie Barneskole ,448 Buøy skole ,452 St Johannes skole ,462 Kannik U.Skole ,474 Tasta skole ,478 Jåtten barneskole ,538 Gautesete skole ,625 Tjensvoll barneskole ,643 Våland skole ,667 Gausel skole ,667 Roaldsøy skole ,692 Hundvåg barneskole ,706 Kvernevik barneskole ,720 Godeset skole ,741 Eiganes skole ,778 Hinna U.skole ,800 Vaulen skole ,889 Austbø skole ,923 Kristianlyst skole Merknad Deler må. Opparbei delse av areal lagt til utearealet Renoveres

24 Drenering Vegetasjon (Tre,busker,sta uder) Plen\ Grasbakke Trapper Grusdekker Natursteins dekker Asfaltflater Betongsteins dekker Skulptur Mur Terreng forming Lekeutstyr Sandkasse Fallunderlag Ballbaner/ Binge Mål/Nett/ Kurv Dekke av kunststoff Kunstgras Funksjonalitet Gjerde Ballfanger Rekverk Port/Bom/Pull ert Benker Bord Trebeskytter Flaggstang Drikke fontene Akebakke Universell utforming Tilstand samlings plass Oppholdssted under tak Oppholdssted egnet for utendørs Sykkel undervisning parkering Belysning Parkerings plasser Kartlegging av tilstand på uteområder ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem i Stavanger Sykehjem Kartlagt teknisk tilstandsgrad for sykehjem framkommer av tabell 3.4. To sykehjem ligger innenfor gul kategori og seks innenfor grønn kategori. Ett sykehjem er nedlagt. Park og vei har ikke vurdert behov for omlegging av uteområdene for sykehjem, da vi ikke har funksjonskrav til disse på samme måte som for skoler og barnehager. Det vil si at vi ikke har vurdert behov for/ønsker om sansehager, utendørs treningsapparater, flere blomster m.m. Dette bør bli gjort i et eget prosjekt for å kartlegge om uteområdene er formålstjenlige. Tabell 3.4 Kartlagte uteområder ved sykehjem og samlet teknisk tilstandsgrad Anleggsnavn Totalt etterslep Merknad Bergåstjern sykehjem ,000 Mosheim Aldershjem ,000 Ramsvigtune t sykehjem ,150 Stokka sykehjem ,176 Haugåstunet sykehjem ,190 Våland Sykehjem ,222 Rosendal Sykehjem ,450 Boganes sykehjem ,471 Bjergsted aldershjem Nedlagt 23

25 3.4 Estimert kostnad for rehabilitering av uteområdene Park og vei har definerte ambisjonsnivået for uteområder til tilstandsgrad grønn, jf Ut fra dette ambisjonsnivået, har vi kostnadsberegnet hva det vil koste å istandsette utearealene. Kostnadsberegningene bygger på erfaringspriser, samt type og omfang av avvik. Kostnadsestimatene i rapporten er grove overslag da vi ikke har gått inn i detaljer. For istandsetting av uteområdene er det derfor lagt inn et påslag på 70% på antatt entreprisekostnad for å dekke inn kostnader til konsulenter, administrasjon, prosjektledelse, prosjektering, uforutsette kostnader, prisstigning m.m. De hyppigste problemelementene er drenering, terrengforming, plen/grasbakke, vegetasjon, asfaltflater og terrengrutsjebaner på kunstig haug Barnehager, skoler og sykehjem Kartleggingen viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep på barnehager, skoler og sykehjem. Oppsummert har Park og vei kommet fram til følgende kostnader for istandsetting av uteområdene til tilstandsgrad grønn: Barnehager: Kartleggingen viser at istandsetting av uteområder ved barnehager vil koste kr ,- uten omlegging av uteområdene og kr ,- dersom en skal legge om de uteområdene som Park og vei har anbefalt. Skoler Kartleggingen viser at istandsetting av uteområder ved skoler vil koste kr ,- uten omlegging av uteområdene og kr ,- dersom en skal legge om de uteområdene som Park og vei har anbefalt. Tar en hensyn til at det er satt av kr ,- i året til prosjekt skolegårder i perioden , til sammen kr ,- dersom en tar med overførte midler fra 2012, vil behovet være kr ,- uten omlegging av uteområdene og kr ,- med omlegging av de uteområdene som Park og vei har anbefalt. Sykehjem Kartleggingen viser at istandsetting av uteområder ved sykehjem vil koste kr ,- uten omlegging av uteområdene. Park og vei har ikke vurdert om uteområdene ved sykehjemmene bør, jf Tabell 3.5 viser totalkostnadene for istandsetting av uteområdene. 24

26 Tabell 3.5 Oversikt over kostnad for istandsetting av uteområder på barnehager, skoler og sykehjem. Estimerte kostnader for istandsetting av uteområder Behov for midler til rehabilitering Behov for midler hvis omlegging av enkelte anlegg Samlet kostnad barnehager Samlet kostnad skoler (uten prosjekt skolegårder) Samlet kostnad skoler (fratrukket kr * for prosjekt skolegårder ) ** ** Samlet kostnad sykehjem Sum totalt etterslep , ,00 Sum totalt etterslep (fratrukket kr * for prosjekt skolegårder ) , ,00 *inkludert ubenyttede midler fra 2012 **tas ikke med i totalsum, da denne er medregnet i sum over Dreneringsproblemer er en gjenganger på uteområdene. 25

27 Del III Antatte årsaker til vedlikeholdsetterslep og kostnader for årlig vedlikehold basert på enhetspriser og mengde 26

28 4.1 Antatte årsaker til vedlikeholdsetterslep Årsaker til vedlikeholdsetterslepet kan være flere. Park og vei vil her se på noen faktorer som kan være av betydning Økonomi Park og vei har i rapportens kap. 4.2 kartlagt ved hjelp av enhetspriser hva det årlig vil koste å vedlikeholde arealene etter en istandsetting. Vi har da tatt utgangspunkt i dagens mengde og vedlikeholdsbeskrivelse for uteområdene. Analysen viser at det per i dag mangler ca. kr 2,1 millioner årlig til dette formålet. Det vil si at det ikke er nok midler til å vedlikeholde uteområdene, og selv nye anlegg vil da få et vedlikeholdsetterslep etter kort tid. Økonomi kan også spille inn i opparbeidelsen av nye uteområder. Dersom det blir behov for innsparinger i prosjekter, blir dette noen ganger gjort ved å utelate for eksempel asfaltering. Park og vei har sett at dette i etterkant kan ha uheldige konsekvenser for vedlikeholdet av uteområdet. Grusen «flyter» utover og fører til vanskeligere renhold og slitasje på andre elementer i uteområdet Planlegging Dårlig planlagte uteområder kan raskt føre til et vedlikeholdsetterslep. Park og vei har sett at særlig terrengrutsjebaner og kunstige terrengforminger kan være svært utsatt for graveskader, erosjon og slitasje etter kort tids bruk. Arealer med kunststoffdekke som grenser til grus-/singelbelagte områder er andre eksempler som fører til rask slitasje på kunststoffdekket. Det er viktig med en erfaringsutveksling mellom de som planlegger uteområdene og de som drifter uteområdene for å unngå dårlig funksjonalitet på uteområdene Brukertjenester Kartleggingen har vist at oppgavene knyttet til drift av uteområdene som er definert som brukertjenester (f. eks. feiing og løvhåndtering ved skoler og barnehager) blir utført i varierende grad. Dersom slike oppgaver uteblir, vil det kunne føre til forringelse av elementer på uteområdene Riktig skjøtselsbeskrivelse og oppdatert informasjon om anlegget? Feil skjøtselsbeskrivelse og mangelfull informasjon om anlegget kan føre til feil vedlikehold med påfølgende forringelse av uteområdene. Park og vei vil ha en gjennomgang av sitt anleggsregister og skjøtselsbeskrivelser for å kvalitetssikre at disse er gode, jf. vedlikeholdsstrategi. 4.2 Kostnader for vedlikehold av uteområder ved barnehager, skoler og sykehjem basert på enhetspriser og mengde Park og vei bestiller vedlikehold av uteområdene fra Stavanger natur- og idrettsservice (NIS). I bestillingen er det beskrevet mengde og ønsket standard basert på Norsk standard 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. Del Z: Drift og vedlikehold og opplysninger i Park og veis anleggsregister ISY park. 27