VURDERING AV UTEOMRÅDER OG SIKKERHET

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sandnes Tomteselskap Figgjo skole Bistand planprogram og KU Randi Thomsen Stian Rugtvedt VURDERING AV UTEOMRÅDER OG SIKKERHET INNHOLD Premisser Bakgrunn Krav til skolens uteområde... 2 Forholdene på Tomta Forhold langs elva Forhold langs kanal Forhold langs gang- og sykkelsti...12 Konklusjon Sikkerhet og offentlig tilgjengelighet Gang- og sykkelveg...13

2 Side 2 av 13 PREMISSER 1.1 Bakgrunn Asplan Viak har på oppdrag av Sandnes Tomteselskap utarbeidet dette notatet, i forbindelse med KU for reguleringsplan for ny barne- og ungdomsskole på Figgjo. Den aktuelle tomta ligger tett ved Figgjoelva, og sikkerhet knyttet til uteområder er et viktig tema. Deler av arealet må i tillegg til å være skolens uteområder, være tilgjengelig som offentlig parkareal, som gir andre føringer i forhold til sikring. Figgjovassdraget er regulert, og det finnes beregninger for vannstand ved flombrudd. Det vises til eget notat. 1.2 Krav til skolens uteområde I «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v» står det i 8: «Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi.» I veileder til forskriften står det følgende om utforming av uteområder: «Skolenes utearealer må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Disse hensynene bør ivaretas allerede ved gjennomgang av reguleringsplan og valg av beliggenhet for skolen. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m 2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m2 med tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Avhengig av skolestørrelse og tilgjengelig areal, legges det til grunn at det tilgjengelige utearealet uansett må gi elevene mulighet for følgende funksjoner: Rom for utøvelse av allsidig og variert fysisk aktivitet.

3 Side 3 av 13 Rom for ulike typer sosial/trivselsfremmende aktiviteter. Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring. Skoledagen bør organiseres slik at elevene sikres god tilgang til apparater og aktivitetsområder. Dette kan eksempelvis gjøres ved å regulere tilgangen mellom trinn og klasser, eller ved at uteområdet disponeres i ulike tidsrom. Anbefalingen gjelder alle skoletyper, men det anses som viktigst at kravene ikke fravikes i de laveste skoletrinnene. Dette fordi de ikke i samme grad som elever ved ungdomsskole og videregående opplæring kan benytte andre anlegg i nærheten av skolen.» Arkipartner AS har arealberegnet skoletomt og park (se fig. 1). Skoletomta som foreslått, er 15,6 daa. I forhold til et elevtall på 550 elever, burde skolen ha et minimum uteareal på m = 250 => 250 elever x 25 m m2 = m 2 Skolen er derfor avhengig av å ta i bruk parken «Tungå» for å få tilstrekkelige arealer. Når 5 m langs elvebredden er trukket fra, er parkarealet ca. 6,5 daa. Det gir totalt 22,1 daa, før bygningsmassen er trukket fra. Ved bruk av parkeringsarealet ved Figgjohallen, vil betraktelig mindre areal gå med til parkering og vegareal på skoletomta. Figur 1 Arkipartner AS har arealberegnet skoletomt og park

4 Side 4 av 13 FORHOLDENE PÅ TOMTA Figur 2: Eiendomskart. (AV-kartet) Skoletomta omfatter del av eiendom gnr/bnr 29/3. Tomta består av to flater med dyrka mark (grass), adskilt av en stor terrengskråning, samt randvegetasjon mot nord og vest. Mot vest grenser tomta til en Ålgårdsbanen, FV 122 i nord, og gang- og sykkelveg langs en regulert kanal i øst. På andre siden av kanalen ligger den opparbeidete parken «Tungå» (29/12), som vurderes brukt som en del av skolens uteområde. Parken grenser i øst til Figgjoelva. Parkeringsplassen nord for Figgjohallen (28/273) foreslås brukt som hovedparkering for skolen. Dette avlaster arealbruk, og gir bedre trafikksikkerhet. Områdene må da forbindes med gangbroer. Parken avgrenses av Fv122 og fabrikkområdet med høye gjerder i nord. Avslutningen fremstår som unaturlig og brå i forhold til romligheten og utforming av parken. På grunn av høye skråninger og tett vegetasjon, har parken lite kontakt med parkeringsområdet ved Figgjohallen. Parken bærer preg av lite bruk/skjøtsel.

5 Side 5 av 13 Figur 3: Bilde fra kanalen som skiller skoletomta fra «Tunga». Kanalen er regulert og med sakteflytende vannmasser Figur 4: Figgjoelva med Figgjohallen og parkeringsplass til venstre. Parkområdet på «Tungå» til høyre.

6 Side 6 av 13 Figur 5: «Tungå» sett fra parkeringsplassen. Figur 6: «Tungå» er flott parkmessig opparbeida, men bærer preg av lite bruk/skjøtsel.

7 Side 7 av 13 Figur 7: Parken avgrenses brått av Fv 122 og fabrikkområde med høye gjerder i nord. Figur 8: Amfi i granitt med scene

8 Side 8 av 13 Figur 4: Randvegetasjon med store trær avgrenser parkområdet på begge sider Figur 50: Parkområdet har ingen tilgang ned til Figgjoelva eller bekken fra Figvedtjørn.

9 Side 9 av 13 Figur 6: Utsiktspir til elv. Figur 7: Gangbro over dam knytter parken til gang- og sykkelveg i sør.

10 Side 10 av 13 Figur 8: Oppdemmet område sør for «Tungå». Bilde tatt fra utsiktspir. Figur 9: Del av skoletomt på flate med dyrka mark. Bratt skråning mot sør.

11 Side 11 av Forhold langs elva Ved bruk av arealer som skolegård, må områdene langs elva inngjerdes. Området er delvis inngjerdet i dag, i kombinasjon med mindre jordvoller. Det er tett vegetasjon langs de bratte skråningene ned mot elva, og svært dårlig tilkomst ned til elva. På grunn av tidvis sterkt vannføring og terrengets beskaffenhet, er det heller ikke fornuftig å åpne for dette. Det er kun tilrettelagt kontakt til elva i form av utsiktspunkt/pir på sørspissen av «Tungå». Det vil være naturlig at uteområder for de minste elevene ikke plasseres nær elva. Videre bør vegetasjonen mellom kanalen og parken tynnes, slik at området ned til kanalen blir noe mer oversiktlig. 2.2 Forhold langs kanal Kanalen er inngjerdet på store deler av strekningen. Langs parksida av kanalen er det kun et lavt tregjerde, men det er tett vegetasjon. Ytterligere inngjerding vil ikke forringe uttrykket nevneverdig. I forhold til bruk som skoleområde, er kanalen en større hindring enn elva. Det er i dag langt å gå mellom hoveddel av skoletomt (flate på dyrka mark) og parken. Dersom parken skal fungere som del av skolens uteområde, bør det derfor opprettes flere og bredere gangforbindelser på tvers av kanalen. Det er mulig å legge dekke over en større del av kanalen, slik at flaten på skoletomta kobles til de større gressflatene i parken, i området nord for amfiet. Terrenget her er på samme høyde, og kan enkelt bindes sammen universelt. Et dekke over kanalen vil gi god kontakt og mange krysningsmuligheter ut til parken. Bro over til Figgjohallen bør lande på det laveste nivået i parken, dvs. nord for amfi. Det kan vurderes en ny forbindelse til parken på det høyereliggende nivået i sør via skråning/ev. bygg. Figur 10: Terreng som kan bindes sammen Figur 11 Muligheter for nye krysningspunkt.

12 Side 12 av Forhold langs gang- og sykkelsti Gang- og sykkelvegen ligger langs østsiden av skoletomta, langs kanalen. Dette er sykkelforbindelsen mellom Ålgård og Sandnes. Traséen ligger godt i terrenget, med liten stigning, sentralt plassert for forbindelsen nord-sør. Den er for det meste inngjerdet mot kanalen på det aktuelle strekket. Den har lite kontakt med kanalen på grunn av gjerde, tett vegetasjon og terrengforskjell. Gang- og sykkelvegen ligger som en barriere mellom parken og skoletomta. Syklister i stor fart er ikke forenelig med elever i alle aldre, som krysser sykkelbanen vilkårlig (spesielt i friminutt og skoledagens start/slutt). Traséen antas vanskelig å flytte på grunn av terrengforskjeller i vestlig retning, og kryssing av bro i øst. Traséen må innarbeides i reguleringsplan på en måte som utgjør minst mulig ulempe for gående og syklister, og minst mulig fare for elever og ansatte på skolen. Figur 12: Gang- og sykkelveg langs kanalen er for det meste inngjerdet. KONKLUSJON 3.1 Sikkerhet og offentlig tilgjengelighet Det vurderes som liten/ingen konflikt i forhold til sikkerhet mot elv/kanal og offentlig tilgjengelighet til elv/kanal ved bruk av parkanlegget på «Tungå» til skolegård. Områder mot elv/kanal må gjerdes inn, men vil ikke forringe opplevelseskvalitet eller tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon. Endret bruk og opprustning av området kan gi merverdi, da parken bærer preg av usentral plassering og lite bruk i dag. Uteområde for de lavere alderstrinn bør legges på områdene lengst fra elva. Det er viktig at skolen har gode ROS-analyser og tiltaksplaner som både ansatte og elever har god kjennskap til, både i forhold til vinter og is, flom og generell drukningsfare.

13 Side 13 av Gang- og sykkelveg Eksisterende gang- og sykkelsti ses på som den største konflikten i forhold til bruk av parkområdet som del av skolens uteområde. Tiltak og/eller flytting av trasé på strekket forbi skoletomta, må utredes nærmere. Trolig må det vurderes tiltak som senker fart for syklistene, og som da vil oppleves som et hinder/ulempe for transportsyklister på strekningen. Eventuell gjenåpning av jernbanelinja er ikke vurdert her.