Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling Utvalgssaker Bystyret Utvalgssaker

Transkript

1 Sandnes kommune - rådmannen Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Silje Dons Ranhoff Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling Utvalgssaker Bystyret Utvalgssaker gangsbehandling - Plan Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 - Figgjo Sammendrag Arkipartner AS fremmer på vegne av Sandnes eiendomsselskap KF detaljregulering av gnr 29 bnr 3 på Figgjo. Planen legger til rette for utbygging av en ny barne- og ungdomsskole med tilhørende uteområder og parkering. Planen regulerer også inn Figvedparken og eksisterende parkeringsplass ved Figgjohallen. Planområdet utgjør cirka 41 dekar. Saken legges frem for 2. gangsbehandling i utvalg for byutvikling og skal videre til sluttbehandling i bystyret. Saksbehandling Varsling av planoppstart og planprogram Begrenset høring av revidert planprogram Fastsetting av planprogram Fullstendig planmateriell mottatt gangsbehandling i utvalg for byutvikling Høring og offentlig ettersyn gangsbehandling i utvalg for byutvikling Videre behandling: Sluttbehandling i bystyret Tidligere vedtak Ved 1. gangsbehandling i utvalg for byutvikling ble det vedtatt at planen skulle sendes ut på høring og offentlig ettersyn med følgende vedtakspunkt: «Før planen tas opp til 2. gangsbehandling må det utredes en mer egnet skolevei til/fra Rossåsen. Side 1 av 16

2 Utvalg for byutvikling vil anbefale å vurdere gang- og sykkelsti mellom krysset Figvedveien og Fv 220 Åslandsbakken mot skoletomt ned til eksisterende gangog sykkelsti mellom Figgjoelva og damkanalen. Ber om at en vurderer behov for belysning over gangfelt ved krysning Åslandsbakken gang- og sykkelsti langs Figgjoelva. Utvalg for byutvikling ber om at en ser på gode kvalitative løsninger for sykkelparkering ved skolen som ikke er for arealkrevende, men ha god kapasitet.» Forslagsstiller har utredet og kommentert vedtakspunktene i vedlagt dokument «Oppfølging av vedtak fra 1. gangsbehandling av planen». Forslagsstiller har vurdert dagens skolevei til/fra Rossåsen og har lagt frem alternative tiltak for forbedringer. Plansjefen har vurdert disse og anbefaler elementer fra alternativ 1 og 2. Løsningene som er valgt er beskrevet under i «Beskrivelse av planforslaget». Forslagsstiller konkluderer med at tilrettelegging for en ny gang- og sykkelsti langs skolesiden av Åslandsbakken, mellom krysset ved Figvedveien, og fotgjengerovergangen ved gang- og sykkelveien langs Figgjoelven, ikke er ønskelig eller nødvendig. Plansjefen stiller seg bak forslagsstillers vurdering om at denne løsningen vil kunne øke konfliktforholdet mellom myke trafikanter og kjøretøy, og anbefaler å ikke gå videre med denne løsningen. Forslagsstiller har undersøkt muligheten for belysning ved kryssing av Åslandsbakken ved gang- og sykkelveien langs Figgjoelva. Åslandsbakken er en fylkesvei og det er dermed Statens vegvesen som har ansvaret for belysning langs veien. Det foreslås at kommunen melder inn behovet for tiltak ved fotgjengerovergangen til Statens vegvesen sin tiltaksplan for 2018, når planen for skolen er vedtatt og fremdriften for ny skole ligger klar. Forslagsstiller har gjort en vurdering av løsninger for sykkelparkering på skolen. Erfaringer viser at sykkelstativene bør plasseres slik at de er lett tilgjengelige når man kommer til skolen. Det anbefales ikke å sette opp stativer med parkering i to etasjer for elever ved barneskoler siden det vil være for krevende for barna å få sykkelen opp på nivå to. Det vil være lettere for ungdomsskoleelever å bruke disse. Detaljer for hva slags type sykkelstativ som er best å bruke vil løses i tekniske planer basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Gjeldende planer som har betydning for planarbeidet Figgjo er definert som et lokalsenter i Regionalplan for Jæren I Kommuneplan for Sandnes er planområdet satt av til sentrumsformål. Miljøplan for Sandnes definerer Figvedparken/Tungå som ligger innenfor planområdet, som et nærmiljøanlegg for befolkningen i Figgjo. side 2 av 16

3 Les vedlagt planbeskrivelse, kapittel 4, for mer informasjon om de gjeldende planene i området. Beskrivelse av planområdet Planområdets beliggenhet og arealbruk Planområdet ligger nede i dalbunnen av Figgjo, rett i nærheten av Figgjohallen, industriområdet til porselensfabrikken Figgjo AS, og Ålgårdsbanen som i dag ikke blir brukt av tog. Figgjoelva renner igjennom planområdet. Bilde 1: Oversiktskart over Figgjo, hentet fra mobilitetsplanen. Planområdet er på cirka 41 dekar og består av dyrket mark i sørvest, den offentlige bydelsparken Figvedparken i midten og parkeringsplassen til Figgjohallen i nordøst. På oppsiden av Figvedparken går det vernede vassdraget Figgjoelva, og på nedsiden går det en kanal ut til vassdraget. Området er ikke bebygd. Arealet til Figvedparken er eid av Figgjo eiendom AS. I 2007 ble det inngått en avtale mellom Figgjo AS/Figgjo eiendom AS og Sandnes kommune som regulerer opparbeidelse og bruk av området. Kommunen har i avtalen bruksrett til den sørlige delen av Figvedparken (felt o_p1 på plankartet), mens Figgjo AS/Figgjo eiendom AS har bruksrett til den nordlige delen (felt o_p2 på plankartet). side 3 av 16

4 Det har i forbindelse med detaljreguleringen vært samtaler om endret bruk av parken, men det har ennå ikke blitt inngått en ny avtale. Bilde 2: Flyfoto over planområdet, hentet fra temarapport om naturmangfold. Planområdet er markert med blå stiplet linje Hensikten med planen Figgjo barneskole ligger i dag cirka 300 meter i luftlinje fra midten av planområdet. Skolen har plassproblemer og må utvides for å ha kapasitet til å ta imot den fremtidige befolkningsveksten. Ungdomsskoleelevene busses i dag til Høyland ungdomsskole. Rådmannen anbefaler i Skolebehovsplan at det bygges en felles barne- og ungdomsskole (K-20) på Figgjo for å få samlet skolefunksjonene i bydelen. Sandnes eiendomsselskap KF fikk i oppdrag å finne en passende skoletomt i området. De valgte i samarbeid med Sandnes tomteselskap KF marken sørvest i planområdet, heretter kalt skoletomten. Kulturminner Rogaland fylkeskommune utførte høsten 2015 arkeologiske registreringer på skoletomten sørvest i planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Registreringene er beskrevet i vedlegget «Kulturhistoriske registreringer». Grunnforhold Procon vurderer i vedlagte geotekniske rapport at grunnen til skoletomten består av faste og meget faste lagrede morenemasser. Det forhøyede området i sør mot jernbaneskinnene består trolig av faste morenemasser. De forventer at det ikke vil være noen stabilitetsproblemer ved bygging inntil dette området. side 4 av 16

5 Kanalen som ligger mellom skoletomten og Figvedparken er regulert og har sakteflytende vannmasser. Vannmassene er kontrollert av Figgjo AS som tidligere hadde et kraftverk ved dammen nord for kanalen. I bunnen av kanalen er det synlige rester av at Figgjo AS tidligere brukte området til å deponere porselensavfall. Figvedparken har også tidligere vært et avfallsdeponi for Figgjo AS, men er i dag delvis opparbeidet som park. Luktforurensning Figgjo AS har ytret en bekymring om at det kan komme sterk lukt fra noen av fabrikkens porselensproduksjonsprosesser. Vedlagt rapport om luftutslipp (vedlegg 23) vurderer at selv om det vil komme noe lukt fra fabrikken så er det per i dag ikke et grunnlag for å si at lukten vil være en utfordring. Dette kan eventuelt endre seg dersom fabrikken øker produksjonen, men det er ukjent hvor stor endring dette vil være. ROS-analyse ROS-analysen har beskrevet 14 forskjellige hendelser som kan oppstå innenfor eller i nærheten av planområdet. Av disse er det bare seks hendelser som vil ha mindre alvorlig eller verre konsekvens, av disse igjen har fem liten sannsynlighet for at en hendelsene vil oppstå. Den gjenværende hendelsen er faren for usikker is på dammen som ligger innenfor Figgjo AS sitt fabrikkområde. Dammen er i dag ikke inngjerdet og uønsket ferdsel på isen vil være farlig. ROS-analysen sier at det er sannsynlig at det vil kunne skje en ulykke og at det i så fall vil ha alvorlige konsekvenser. Analysen anbefaler at det vurderes tiltak for å forhindre dette. Det kan leses mer om de resterende hendelsene i vedlagt ROS-analyse. Flomfare ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at en flom i Figgjoelva vil påvirke planområdet. Norges vassdrags- og energidirektorat har ikke utarbeidet et eget flomsonekart for Figgjo. De eneste tilgjengelige dataene som finnes for flomsoner i planområdet er 200-årsflommen som er tegnet inn på kommuneplankartet. Denne flomsonen har ikke inkludert kanalen som ligger på sørsiden av Figvedparken eller bekken fra Figvedtjørn. Den største faren for flom er ved dambrudd i Storavatn som ligger 11 kilometer mot sørøst i Gjesdal kommune. ROS-analysen vurderer at det er lite sannsynlighet for at det vil skje et dambrudd ved Storavatn, men at en slik hendelse vil ha svært alvorlige konsekvenser. Hvis dette skjer vil dambruddsbølgen føre til en vannstandsstigning som vil nå Figgjo etter litt over en time. Kartet under fra vedlagt dokument «Dambruddsbølgeberegning for Storavatn med kart over Figgjo» viser at vannstanden vil oversvømme hele side 5 av 16

6 området rundt Figgjohallen, den nordlige delen av Figvedparken, og en liten del av skoletomten. Bilde 3: Vannstandstigning ved dambrudd. Rødt viser vannstand ved dambrudd, lyse blått viser vannstand ved 200-års flom og blått viser normal vannstand. Hentet fra vedlegg «Dambruddsbølgeberegning for Storavatn med kart over Figgjo». Flomfaren er beskrevet i mer detalj i vedleggene: «Vurdering av flomgrense», «Konsekvensutredning», «ROS-analyse» og «Dambruddsbølgeberegning for Storavatn med kart over Figgjo». Videre beskrivelse av planområdet ligger i planbeskrivelsens kapittel 5. Vedlegg «Vurdering av uteområder og sikkerhet» inneholder flere bilder av planområdet. Beskrivelse av planforslaget Arealbruk Den nordøstre delen av planområdet er i planen relativt lik dagens situasjon. Bussholdeplassen langs Figgenveien blir utvidet til å ha plass til to busser og det vil settes opp sikringsgjerde mellom fortauet og parkeringsplassen for å forhindre utrygg kryssing. Området mellom Figgjohallen og eksisterende parkeringsplass vil bli omgjort til et hente- og bringeområde med rundkjøring og et gatetun som leder til skolens hovedadkomst. Antallet parkeringsplasser reduseres fra cirka 110 parkeringsplasser til 93. Figvedparken blir regulert til offentlig park og skal opprustes før skolen kan få brukstillatelse. De interne veiene skal utvides til tre meter bredde med belysning. side 6 av 16

7 Det vil også anlegges gangbroer som kobler parken til gatetunet foran Figgjohallen og til gang- og sykkelveien foran skoletomten, dette vil være skolens hovedadkomst. Bilde 4: Illustrasjon av hvordan skolebygget kan se ut, hentet fra planbeskrivelsen. Skoletomten i sør/vest blir regulert til offentlig tjenesteyting undervisning. Mot sør er Ålgårdsbanen sitt areal regulert inn som bane med 20 meter byggegrense mot nordøst og cirka 33 meter i minimumsavstand til skolebygget. Skolebygget vil kunne være tre etasjer høyt mot Åslandsbakken og to etasjer på resterende del av bygget. Resten av skoleområdet skal opparbeides til lekeareal, uteoppholdsareal og sykkelparkering. Uteoppholdsareal Den nye skolen skal bygges som en K-20 skole, dette betyr at skolen skal ha en kapasitet på 20 klasser og totalt 560 elever. Skoletomten er på cirka 16 dekar, hvorav utearealet er på cirka dekar fratrukket areal til vei, parkering og skolebygget. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler anbefaler et netto uteareal på 21,5 dekar for en skole med 560 elever, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Bystyret vedtok i september et nytt funksjons- og arealprogram for skoleanlegg i Sandnes kommune som reduserer størrelsen på kommunens nye skoleanlegg. Denne endringen vil redusere anbefalingen av skolens uteareal fra 21,5 til 14 dekar. Fagstab oppvekst skole skriver i den vedlagte uttalelsen sin at de vurderer at det er fullt ut forsvarlig å bygge den nye skolen på foreslått skoletomt. De begrunner dette med at befolkningsprognosene for Figgjo viser at skolen i snitt vil ha et elevtall på 450 elever i året og at kvaliteten på det foreslåtte utearealet er så høy side 7 av 16

8 at det vil kompensere for størrelsen på det. Siden skolen har både barne- og ungdomstrinn så ser de på muligheten til å organisere skoledagen slik at ikke alle elever har friminutt samtidig. Dette vil kunne gi bedre plass i skolegården. Fagstab oppvekst skole sin vurdering av skolens uteareal kan leses i vedlegg «Notat fra fagstab om skolens uteareal». Sol-/skyggeforhold Vedlagte sol-/skyggeanalyser viser at store deler av utearealet til skolen vil ha gode solforhold. Den eneste delen av utearealet som vil bli skyggelagt er atriet som utgjør en liten andel av det totale utearealet. I storefri i mars og september vil atriet være delvis skyggelagt, og i desember vil det være fullstendig skyggelagt. Trafikale forhold Vedlagt mobilitetsplan anslår at det vil være et behov for 35 parkeringsplasser for ansatte ved skolen. Planen legger opp til at disse skal parkere på den eksisterende parkeringsplassen til Figgjohallen som i dag hovedsakelig blir brukt på kvelden. Parkeringsområdet vil i tillegg bli brukt til henting og bringing av skoleelever. Skolens hovedadkomst vil gå via Figgjohallens parkeringsplass og videre på gangbroene over bydelsparken Figvedparken. Skolen vil i tillegg ha en biladkomst fra Åslandsbakken for varetransport, renovasjonstømming og adkomst til to HC-parkeringsplasser. Bilde 5: Dagens gang- og sykkeltilbudet på Figgjo, hentet fra mobilitetsplanen side 8 av 16

9 Gående og syklende vil bruke deler av de samme rutene som allerede blir brukt til dagens skole som ligger cirka 300 meter mot øst på motsatt side av Figgjoelven. På vestsiden av planområdet ligger det noen få bolighus lenger opp i Åslandsbakken. De som kommer gående/syklende herifra vil bruke gang- og sykkelveien på nordvestsiden av Åslandsbakken, og krysse over veien på nordsiden av skolebygget, inn på eksisterende gang- og sykkelvei ved skolen. Den eksisterende fotgjengerovergangen vil bli belyst. De som kommer gående eller syklende fra Rossåsen vil kunne bruke eksisterende gang- og sykkelvei som går fra Utslåtten 2 og ned til Figvedveien 46. Her har man to alternativer for å komme seg videre til skolen. Det første alternativet er å følge Figvedveien på sørsiden av jernbanen frem til Figgjo stasjon, for så å krysse stasjonsområdet og gå inn i den søndre delen av skolegården. Denne delen av skolegården vil ha en egen sykkelparkering og en gangvei ned til hoveddelen av skoleområdet. Figvedveien har ikke fortau og blir i dag brukt av noe tungtransport til lite industriområde i øst. Denne veien og krysningen ved Figgjo stasjon vil få gatebelysning. Dette er deler av alternativ 2 hentet fra forslagsstiller sin vurdering av alternative skoleveier til/fra Rossåsen i vedlegg «7. Oppfølging av vedtak fra 1. gangsbehandling av planen». Det andre alternativet er å krysse jernbanen på nedsiden av Figvedveien, og gå trappen ned til eksisterende gang- og sykkelvei langs Figgjoelven, som fører frem til inngangsportene på østsiden av skolen. Dette alternativet blir i dag brukt for å komme til dagens barneskole, men er ikke egnet for syklister på grunn av stigningsforholdet i trappen. Dette er deler av alternativ 1 hentet fra forslagsstiller sin vurdering av alternative skoleveier til/fra Rossåsen i vedlegg «7. Oppfølging av vedtak fra 1. gangsbehandling av planen». De som kommer fra nordsiden av Figgjoelva vil enten ledes inn via det nye gatetunet foran Figgjohallen og over broene ved Figvedparken. Eller gå over eksisterende bro ved dagens barneskole, og videre frem til ny skole på gang- og sykkelveien langs Figgjoelva. De nye broene som leder de myke trafikantene over Figvedparken vil føre til minimal bruk av broen parallelt med Åslandsbakken. Vedlagt «Mobilitetsplan», «Planbeskrivelse» og «Oppfølging av vedtak fra 1. gangsbehandling av planen» beskriver de trafikale forholdene ytterligere. Avstand til jernbanen Planmateriellet viser at byggegrensen er satt til 20 meter, og at nærmeste bygg ligger i underkant av 33 meter fra jernbanen. Universell utforming side 9 av 16

10 Både skolebygget og deler av uteområdet skal være universelt utformet etter gjeldende forskrifter. Dette gjelder også adkomsten over elven via de nye broene. Overvann Overvann fra skoletomten skal ledes til bekken fra Figvedtjørn som går i kulvert/rør under skoletomten, parallelt med Åslandsbakken og videre ut i Figgjoelva. Der det er mulig skal det benyttes åpne løsninger og infiltrasjon. I Figvedparken skal overvann ledes til infiltrasjon der det er tette flater. Forslaget er beskrevet ytterligere i vedlagt notat «Tilknytningsmuligheter for vann og avløp» og på vedlagt flomveikart. Støy Vedlagt støyvurdering sier at skolens planlagte uteområder vil ligge i hvit støysone som betyr at det ikke er nødvendig med noen støyskjermende tiltak. Skolebygningens fasader mot nordvest og nordøst vil i høyden andre etasje ha et støynivå som krever at det må detaljprosjekteres fasader som ivaretar et godkjent støynivå innendørs. Det er ikke avdekket noen støy fra Figgjo AS som vil være sjenerende for skolen. Støyvurderingen sier videre at bruk at skategrop og ballbinge vil kunne medføre støy for skolens naboer og at dette må utredes mer i detaljprosjekteringen av uteområdene. Støyvurderingen ligger vedlagt. Flomfare ved dambrudd Selv om det er lite sannsynlighet for at det vil skje et dambrudd ved Storavatn, så vil en slik hendelse ha større konsekvenser enn ved en 200-årsflom. Det er derfor lagt inn en hensynssone for flomfare (H320) på plankartet som viser hvilken del av planområdet som vil bli oversvømt ved eventuell dambrudd i nytt bearbeidet terreng. Dette er også inntegnet på illustrasjonsplanen. Nivået for hovedgulvet på skolebygget er hevet til minimum kote 75,8 for å unngå en oversvømmelse av skolen. Forhold til Figgjo AS Figgjo AS har tidlig i prosessen ytret bekymringer til plasseringen av en barneog ungdomsskole i nærheten av deres industrivirksomhet. De har tatt opp bekymringer om: trafikksikkerhet, støy, luktutslipp, fabrikkens utviklingsmuligheter, og konflikter ved fremtidig bruk av bydelsparken Figvedparken og områdene rundt kanalen. Disse problemstillingene er tidligere tatt opp i vedlagt konsekvensutredning og notat om konsekvenser for Figgjo AS. Høringsuttalelsene deres er også kommentert i vedlagt dokument «Merknadsoversikt for planvarsling med planprogram» og «Merknadsoversikt for høring og offentlig ettersyn». Det ble konkludert med at det er liten sannsynlighet for at det vil oppstå noen konflikter mellom Figgjo AS og den nye skolen som ikke vil være mulige å løse. side 10 av 16

11 Renovasjon Det er satt av areal til nedgravd renovasjon ved vareleveringsadkomsten til skolen og den eksisterende miljøstasjonen ved Figgjohallen er regulert inn på plankartet. Naturmangfold Vedlagt rapport for naturmangfold har utredet konsekvenser for biologisk mangfold ved planlagt bygging av ny skole. Rapporten sier at det ikke er registrert noen naturtyper, sjeldne arter eller andre viktige miljø for biologisk mangfold innenfor plan- og influensområdet. Det ble funnet noe rødlistet ask, men det ble vurdert at denne ikke har noen spesiell verdi tilknyttet området. Det vurderes derfor at området har liten verdi for biologisk mangfold. Det eneste av nevneverdig verdi for biologisk mangfold er kantvegetasjonen langs Figgjoelva og langs marken til skoletomten. Det er forventet at kantvegetasjonen langs skoletomten vil miste verdien sin når bruken av området endres. Den totale konsekvensen av bygging av ny skole er vurdert til å være ubetydelig. Mer detaljer om vurderingene er beskrevet i vedlagt rapport. Høring og offentlig ettersyn Reguleringsplanen har vært utlagt til høring og offentlig ettersyn i perioden , det kom inn 11 merknader. Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller og plansjefen i vedlegg «Merknadsoversikt for høring og offentlig ettersyn». Merknadene ligger vedlagt i sin helhet bakerst i samme dokument. Sentrale temaer i merknadene er: trafikale forhold, trafikksikkerhet for skoleelevene, overvanns-/flomhåndtering, vern av Figgjovassdraget og tilhørende kantsoner, skolens uteareal og fremtidig bruk av Figvedparken for lokalbefolkningen og skolen. Plansjefens vurdering av planforslaget Plansjefen har vurdert aktuelle tema. Nedenfor kommenteres hovedproblemstillingene i saken. Uteoppholdsareal Planmateriellet viser at skolen vil ha 22,5 m 2 uteoppholdsareal per skoleelev ved full kapasitet ved skolen. Helsedirektoratet anbefaler 38,5 m 2 uteareal per skoleelev for en skole på denne størrelsen. Fagstab oppvekst skole henviser til kommunens nye anbefalinger for størrelsen på skoleanlegg i Sandnes, som angir 25 m 2 uteoppholdsareal per elev. Selv ved bruk av denne anbefalingen så vil den nye skolen på Figgjo ha mindre uteoppholdsareal per elev enn anbefalt. Fagstab forklarer anbefalingen med at befolkningsprognosene sier at skolen i gjennomsnitt vil ha 450 elever. Noe som gir et uteoppholdsareal på 28 m 2 per elev. side 11 av 16

12 Kommunens nye anbefalingen sier at når arealet er redusert så må kvaliteten på utearealet kompensere for manglende areal. Dette er noe som er vanskelig å sikre i detaljreguleringsprosessen når det ikke kan nevnes spesifikke tiltak som tilfører denne kvaliteten. Notatet fra fagstab foreslår at hvis det blir behov for det, så kan skolen organisere seg slik at ikke alle elevene har friminutt samtidig. Dette er ikke en løsning som plansjefen ønsker å anbefale. Støyrapporten konkluderer med at bruk av skolegårdens skategrop og ballbinge kan lage såpass mye bråk at nærliggende naboer må skjermes fra støyen. Hvis disse to aktivitetsområdene er i bruk samtidig som andre elever har skoletime, så vil det kunne føre til behov for nye støyskjermingstiltak for skolen. Det er ikke utredet om det er mulig å skjerme skolen slik at den kan ha forskjøvede friminutt. Sol-/skyggeforhold Sol-/skyggeanalysene viser at bygget er plassert på en slik måte at store deler av uteområdet vil ha gode solforhold hele året. Universell utforming Adkomsten til skolen og selve skolebygget vil være universelt utformet, det samme gjelder for deler av skolegården. I den sørøstlige delen av skolegården ligger det en eksisterende høyde som går fra skolegården og opp til jernbanestasjonen. Det er en høydeforskjell på ti meter fra den nedre delen av skolegården og opp til toppen av bakken. I denne bakken er det planlagt å ha akebakke, en sti opp til noen lekehytter og et klatretårn, og en av skolen sine adkomstområder for gående og syklende. Det er ikke beskrevet hvilken stigningsgrad stien vil ha, men det er lite sannsynlig at denne vil være universelt utformet. Plansjefen mener at det hadde vært mer gunstig hvis en større andel av uteoppholdsarealet hadde vært universelt utformet. Men at det er bra at alle deler av skolegården blir brukt siden planen ikke klarer å oppfylle minimumskravet på størrelse av uteoppholdsareal for skoler. Figvedparken Reguleringsbestemmelsene sikrer at Figvedparken må være ferdig opprustet og istandsatt før skolen kan gis brukstillatelse. Parken er allerede opparbeidet, men bærer preg av til dels dårlig skjøtsel og manglende ferdigstillelse. En oppgradering av dette området vil være bra for innbyggerne i Figgjo. Bestemmelsene sier at parkområdet skal opparbeides som et bruksareal for skolen i tillegg til å være et offentlig tilgjengelig parkområde og nærmiljøanlegg. De sier videre at det kan tillates anlegg for undervisning, opphold, lek og rekreasjon i parken. Det er viktig at skolens bruk ikke fortrenger parkens eksisterende funksjon som bydelspark. side 12 av 16

13 Det har i forbindelse med detaljreguleringen vært samtaler mellom Figgjo AS/Figgjo eiendom AS og Sandnes kommune om en ny bruksavtale for parken. Det er viktig at denne avtalen kommer i havn før skolen tas i bruk siden hovedadkomsten skal gå over Figvedparken. Trafikale forhold Planen sørger for at det blir opparbeidet færrest mulig nye asfalterte flater til parkering i området. Dette gjøres ved å legge de skoleansatte sin parkering, og hente/bringeområdet til elevene til den eksisterende parkeringsplassen. Denne sambruken av parkeringsarealene kombinert med å legge hovedadkomsten over Figvedparken, fører til at gående/syklende blir adskilt fra bilene, og forhindrer uønskede konfliktsituasjoner rundt skolen. Det vil legges inn fartsdempende tiltak i krysningspunktene hvor broene møter eksisterende gang- og sykkelvei, og gatetunet foran Figgjohallen. Dette blir gjort for å forhindre konfliktsituasjoner mellom transportsyklister og elevene som skal krysse/bruke eksisterende gang- og sykkelvei langs Figgjoelva. Gående og syklende vil i fremtiden bruke deler av de samme rutene som allerede blir brukt til dagens skole. Det vil samtidig være en økning av antall elever i trafikkbildet siden skolen også vil være en ungdomsskole. Det er i tillegg forventet en stor vekst i antall elever som vil bo på Rossåsen etter hvert som de siste boligområdene bygges ut. Planen har hatt et sterkt fokus på å skape god skoleveier fra alle kanter av Figgjo. Etableringen av et hente-/bringeområdet ved Figgjohallen og broen over Figvedparken sørger for å skille myke og harde trafikanter på vei til, fra og forbi skolen. Det har siden 1. gangsbehandlingen vært ekstra fokus på skoleveien til de som bor på Rossåsen. Forslagsstiller la frem et notat med vurdering av flere alternative tiltak for å trygge skoleveien til/fra Rossåsen. Plansjefen har vurdert disse og anbefaler elementer fra alternativ 1 og 2. Alternativ 2 i notatet foreslår en adkomst til skolen i sør ved Figgjo stasjon som vil forhindre at skolens elever sykler/går ned til Åslandsbakken. Ferdsel og/eller kryssing av Figvedveien er i dag ikke optimal siden veien ikke har fortau, men bestemmelsene sikrer flere tiltak som sikringsgjerde og belysning for å bedre situasjonen best mulig. Alternativet som ble lagt frem av forslagsstiller foreslår å etablere et smalt fortau langs Figvedveien. Dette kunne økt trafikksikkerheten for de gående, men hadde ikke vært bredt nok til å også bli brukt av de som sykler. Figvedveien er allerede smal og det ville krevd en del inngrep inn i skråningen på siden av veien for å få anlagt et fortau. Det vil også være vanskelig å få opparbeidet mer enn et smalt fortau på grunn av høydeforskjellene i skråningen. En opparbeiding av et fortau her ville også krevd en ny regulering, noe som kan forsinke skolen hvis det legges inn som et krav i side 13 av 16

14 denne planen. Plansjefen anbefaler derfor at dette sees på utenom denne planen. Alternativ 1 i forslagsstillers notat foreslår å fortsette å bruke eksisterende trapp som går ned til dagens gang- og sykkelvei langs Figgjoelva. I henhold til anbefalingene i notatet sikrer denne planen sikringsgjerde og belysning ved nedgangen til trappen. Støy Skolens bygningsmasse er plassert slik at den ligger som en støyskjerm for skolegården. Dette medfører at skolegården vil ligge godt skjermet fra all veistøy fra Åslandsbakken. Det vil være viktig ved videre detaljprosjektering av skolebygget og ved byggesaken å passe på at fasadene mot Åslandsbakken og kanalen er dimensjonert til å skåne brukerne av bygget mot veistøyen også innendørs. Det er nevnt i innlevert planmateriell at hvis det blir et problem med størrelsen på skolens utearealer, så vil det vurderes å innføre forskjøvet friminutt for de forskjellige klassetrinnene. Hvis dette skjer, så er det viktig å omdisponere skolegården og støyskjerme skolebygget på en slik måte at bruk av skategropen og ballbingen ikke blir en ulempe for de som har skoletime innendørs på samme tidspunkt. Forhold til Figgjo AS Plansjefen mener at forslagsstiller har utredet alle problemstillingene som Figgjo AS har tatt opp, og at planmateriellet viser at skolen ikke vil være til hinder for videre drift hos Figgjo AS. Flomfare Planen har tatt hensyn til flomfarene som har blitt vurdert i vedlagt planmateriell og har hevet terrenget på skoletomten til over beregnet flomnivå. Dette sikrer at bygget ikke vil bli utsatt for flom ifølge beregningene for dambrudd ved Storavatn eller ved 200-års flom. Vurdering etter naturmangfoldloven Det er gjennomført nødvendige vurderinger etter naturmangfoldloven 8 12 basert på forslagsstillers grunnlagsrapporter og konsekvensutredning. Konklusjonen er at den totale konsekvensen av bygging av en ny skole vil være ubetydelig for naturmangfoldet. Barn og unges interesser En økt bruk av skoletomten og Figvedparken vil være en positiv utvikling for området og medføre bedre fasiliteter for barn og unge både i og utenom skoletiden. Opprustingen av bydelsparken vil også medføre bedre belysning i side 14 av 16

15 området. Det vil også komme mer belysning langs Figvedveien og ved inngangsportene til skolen. Konklusjon Forslagsstiller har hatt noen utfordringer ved valg av skoletomt, men har lagt frem en plan som løser de fleste av de på en bra måte. Skolebygget er plassert slik at det fungerer som en støyskjerm fra og mot omgivelsene, samtidig som det er sikret gode solforhold i skolegården. Skolens uteoppholdsarealer er mindre enn fagstab oppvekst skole sin nye anbefaling for størrelse på utearealer. Planen legger opp til sambruk av eksisterende parkeringsplass og har lagt hovedadkomsten via Figvedparken. Parken har godt av å bli opprustet og vil kunne bli brukt av alle innbyggerne i området. Den nye plasseringen av skolen vil ikke føre til en mer komplisert skolevei for elevene, men planen har hatt fokus på å skape en tryggere skolevei for både gående og syklende fra alle deler av Figgjo. Saken legges frem for sluttbehandling i bystyret. Forslag til vedtak: Bystyret godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 12-12, Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 - Figgjo - plan nr , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert Rådmannen i Sandnes, Bodil Sivertsen rådmann Kristin Barvik kommunaldirektør Vedlegg: 0. Oversiktskart;1. Plankart ;2. Bestemmelser ;3. Planbeskrivelse;4. Protokoll fra 1. gangsbehandling;5. Saksfremlegg fra 1. gangsbehandling i utvalg for byutvikling;6. Merknadsoversikt for høring og offentlig ettersyn;7. Oppfølging av vedtak fra 1. gangsbehandling av planen;8. Illustasjonsplan ;9. Snitt ;10. Sol- og skyggeanalyse ;11. Tilknytningsmuligheter for vann og avløp ;12. Renovasjonsteknisk plan;13. Støyvurdering ;14. ROS-analyse ;15. Mobilitetsplan ;16. Notat fra fagstab om skolens uteareal;17. Notat om konsekvenser for Figgjo AS ;18. Dambruddsbølgeberegning for Storavatn med kart over Figgjo;19. Vurdering av flomgrense;20. Kulturhistoriske registreringer;21. Geoteknisk rapport;22. Rapport om naturmangfold;23. Vurdering av luftutslipp;24. Vurdering av side 15 av 16

16 uteområder og sikkerhet;25. Flomveikart;26. Plankart fra 1. gangsbehandlingen, datert og ;27. Bestemmelser fra 1. gangsbehandlingen, datert ;28. Konsekvensutredning Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. side 16 av 16