Fv. 17 og fv. 720 Kvarving Sprova Malm. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport naturressurser

Transkript

1 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport naturressurser August 2012

2 2 Statens vegvesen Region midt

3 Referanseliste Forside: Det drives et intensivt landbruk i planområdet Kartgrunnlag: Statens vegvesen Foto: Multiconsult AS 3

4 MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport naturressurser Statens vegvesen Region midt Dato: Oppdrag / Rapportnr /4 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Vegard Meland Fag/Fagområde: Samferdsel Kontrollert av: Silje Wendelborg Fremo Ansvarlig enhet: Region Trondheim Godkjent av: Jan Olav Sivertsen Emneord: Konsekvensutredning, E6, naturressurser, arealbeslag Nye alternativer 58 VEM SA JOS Til offentlig ettersyn 57 VEM SWF JOS Foreløpig utgave til oppdragsgiver 57 VEM SWF JOS Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

5 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Forord Statens vegvesen Region midt har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for fv.17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm. Tiltaket omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Foreliggende temarapport dokumenterer verdier for temaet naturressurser og vurderer omfang og konsekvenser i forhold til dette. Resultatene fra denne rapporten inngår i hovedrapporten for konsekvensutredningen. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt ved planprosjektleder Asbjørn Moe. Multiconsult AS har vært engasjert til å utføre planarbeidet. Oppdragsleder hos Multiconsult har vært Jan Olav Sivertsen, mens Vegard Meland har vært fagansvarlig for denne rapporten. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/asbjørn Moe Tlf e-post: asbjorn.moe@vegvesen.no Trondheim, juni

6 Kommunedelplan fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport naturressurser Innholdsfortegnelse Forord... 5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Tiltaket Metode Dagens situasjon og verdier Konsekvenser Innledning Dagens situasjon Mål for prosjektet Beskrivelse av tiltaket Prosjektavgrensning Hva som inngår i tiltaket Metode Håndbok Innsamling av grunnlagsinformasjon Definisjoner Planprogram Dagens situasjon og verdivurderinger Influensområde Landbruk Utmarksressurser Geologiske ressurser Vannressurser Reindrift Verdivurdering Omfang og konsekvenser Generelt Alternativ Alternativ A Alternativ A Alternativ A Utbedringsalternativ U Utbedringsalternativ U Alternativ A2 + AU + U Varianter av alternativ A Alternativ B Alternativ B2a Alternativ B2b Alternativ B Varianter b1, b2 og b3 i B-korridoren Alternativ B4 og B Alternativ B Alternativ B Alternativ C1 til B1, B2a, B2b og B Alternativ C1 til U1/U Alternativ C1 til A Alternativ C1 til A1/A Alternativ C Alternativ C Alternativ C Oppsummering av konsekvenser for alternativer Usikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser

7 Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Innledning Dagens fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm har en ujevn og til dels dårlig standard på store deler av strekningen, og vegene oppfyller ikke dagens krav til vegstandard. Vegene er til dels ulykkesbelastet. Prosjektet har som hovedmålsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene. 0.2 Tiltaket Planområdet for ny. fv. 17 strekker seg fra Kvarving til Sprova i to korridorer, A og B, som henholdsvis ligger nord og sør for Hjellbotn. I tillegg er det foreslått en mulig trasé for utbedring av dagens fv. 17 mellom Kvarving og Sprova. Ny fv. 720 til Malm er angitt i tre aktuelle traséer som ligger på begge sider av Beitstadsundet. Figur 0-1: Oversikt over aktuelle korridorer og traseer 0.3 Metode Naturressurser omfatter en rekke deltemaer. I dette prosjektet er det størst fokus på landbruk og dyrket jord. Andre naturressurser som overflate- og grunnvann, løsmasser, berggrunn, jakt, fiske og reindrift er ikke vektlagt da det er landbruket som er den dominerende interessen i området. Delområder er definert, avgrenset og verdivurdert. Ut fra deres betydning som naturressurser er de rangert på en tredelt skala fra liten til stor verdi. 7

8 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Etter visse kriterier blir omfanget av tiltaket vurdert for hvert alternativ i hvert enkelt delområde. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdien mot omfanget, dvs. om tiltaket vil redusere eller styrke områdets verdi. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Avslutningsvis sammenstilles konsekvenser i hvert delområde til en samlet vurdering for de alternativer som vurderes. 0.4 Dagens situasjon og verdier Generell beskrivelse Innenfor det definerte influensområder er det en lang rekke gårdsbruk. Hovedproduksjonen på den fulldyrkede jorda er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, svin og kylling finnes også. De dyrkede arealene er hovedsakelig lettdrevne med en god arrondering. Av skog dominerer grans. Boniteten varierer, men det er mye høy bonitet Avgrensede og verdisatte delområder Alle de sammenhengende store dyrkete arealene har stor verdi. Noe skog finnes, men det er stort sett mindre områder. Boniteten er imidlertid jevn over høy. Verdivurdering i gitt i tabell 0-1 på neste side. 0.5 Omfang og konsekvenser Alternativ 0 0-alternativet er en situasjon der det ikke bygges nye veger, og har per definisjon ingen konsekvenser. Utbyggingsalternativene sammenlignes mot dette alternativet. Innenfor analyseperioden som er 25 år viser trafikkprognosene at trafikken vil øke Korridor A Alternativ A1 krysser det store åpne jordet på Kvarving før det legges i tunnel. Videre går alternativet over dyrket jord til flere bruk i Dalbygda. Flere eiendommer splittes slik at alternativet gir driftsmessige ulemper. Videre legges A1 i ny lang tunnel. Etter tunnelen legges alternativet nesten i sin helhet på dyrket mark på Sprova. I tillegg til et stort omfang knyttet til arealbeslag, vil ny veg skape driftsmessige ulemper for alle disse eiendommene siden den krysser sammenhengende jorder. Samlet arealbeslag av fulldyrket jord for alternativet er omtrent 92 dekar. Fire bruk mister over 10 dekar. Alternativet tar også 21 dekar produktiv skog. Alternativ A1har stor negativ konsekvens ( ). Fram til og med tunnelen gjennom Bratbergåsen er alternativ A2 identisk med A1, noe som gir arealbeslag i jordene på Kvarving. Etter tunnelen legges alternativet på den oppdyrkete elvesletta i Dalbygda. En noe mer sørlig føring her gir større arealbeslag enn A1. Mange sammenhengende jorder splittes her. Etter ny tunnel har alternativet en føring som i prinsippet tilsvarer A1 innenfor delområde Sprova. Arealbeslaget av dyrket jord er imidlertid noe mindre siden tunnelen kommer ut i dagen litt lenger sør. Samlet sett har dette alternativet et beslag av fulldyrket jord på 106 dekar. Sammenlignet med A1 gir alternativet et dobbelt så stort beslag av produktiv skog (43 mot 21 dekar). Dette kommer av at A2 har en lengre dagsone gjennom Dalbygda. AlternativA2 har stor negativ konsekvens ( ). Alternativ A3 er identisk med A2 fram til tunnelpåhugget på Fosnes. Tunnelen avsluttes sør for tunnel for A1 og A2, og dagens veg følges over en lengre strekning. Dette gir et mindre arealbeslag innenfor delområde Sprova enn de to foregående alternativene. Samlet sett 8

9 Sammendrag beslaglegger alternativet 74 dekar fulldyrket mark. Alternativ A3 har middels til stor negativ konsekvens ( / ). Tabell 0-1: Verdisatt delområder. Nummereringen henviser til figur 4-6 Område Egenskaper/kvaliteter Verdi 1. Kvarving Store åpne fulldyrkete lettdrevne jorder til Kvarvinggårdene. Noen områder med lavere verdi som Kvarvingsmyran og skogsarealer sør for fylkesvegen er for enkelhet skyld også inkludert. 2. Bratbergåsen Delområdet består av den skogbevokste Bratbergåsen. Det meste av skogen har lav bonitet eller er uproduktiv, men arealer med høyere bonitet finnes også. Et område for mulig uttak av pukk inngår også. 3. Dalbygda Delområdet omfatter de store åpne lettdrevne arealer med fulldyrket jord i Dalbygda. Her er det store og godt drevne gårder. 4. Hjellhøgda Delområde med skog mellom Dalbygda og Hjellosen. 5. Hjellan Delområdet omfatter dyrket jord og innmarksbeiter til Hjellanbrukene. De fulldyrkete arealene fordeler seg som og mindre. 6. Sprova Fulldyrket mark mellom Hjellosen og Sprova. Flere gårder, også med melkeproduksjon. 7. Sprovmarka Skogsområde som domineres av høg bonitet, men områder med lavere boniteter finnes også. 8. Vikan Delområdet omfatter landbruksareal med gårdene Øver- og Ner-Vikan, Østvik, Myra og Vestvik. Åpne lettdrevne arealer som hovedsaklig er godt egnet til kornproduksjon og svært godt egnet til grasproduksjon. 9. Gangstad Skogsområde med stort sett høg og middels bonitet. 10. Solberg- Utvik-Holmfet Omfatter dyrket jord på begge sider av dagens veger, samt arealer ned mot fjorden ved Beitstad og Stamnesåsen. Stort sett lettdrevet, men noen mer marginalt ved fjorden. 11. Strømnes Omfatter hele områder langs Beitstadsundet med dyrket jord og beiter med gårdene Strømsnes, Såggåstad og Langnes. 12. Høgberget Skogsområdene mellom dagens fv. 720 og Beitstadsundet. På toppene er boniteten lav, mens den går over i middels og høy nedover i terrenget. Området har en tett elgstamme. 13. Ressem Området omfatter en del dyrket jord og beiter langs dagens veg og ut mot Skar og Tjuin. Dyrket jord. Innmarksbeiter langs Ressemelva inngår også i området. 14. Tverås og Geilen 15. Landsem og Holmvika Jordbruksområde vest for Landsemvatnet. Lettdrevet jord på brukene Geilen og Tverås. Delområdet omfatter Landsemgårdene og Holmvika. Her er det melke- og noe svineproduksjon. Et par av bruka har ikke egen produksjon, men den jorda drives av nabogårder. 16. Holmvik Skogsområde. Terrenget er noe bratt, og boniteten varierer mellom liten, middels og høy. 17. Elda Delområdet omfatter hovedsakelig Eldagårdene og Osmarka. Småskala landbruksområde. n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor Varianter av alternativ A Det foreligger tre varianter av A-alternativene. Disse er ikke detaljert, og det er følgelig ikke gjort arealberegninger. Det er likevel gjort noen enkle vurderinger. Variant a1 går noe lengre inn i Dalbygda enn A1. Føringen over dyrket jord blir dermed omtrent 100 meter kortere enn for alt. A1. Varianten er også noe bedre siden det ikke splitter sammenhengende jorder på samme måte som A1. Konsekvensmessig er dette alternativet bedre enn A1, A2 og A3. Variant a2 er lagt lengre ut i Dalbygda, tilsvarende som A2/A3 fram til Fjellvegen. Her fortsetter den mot nordøst over dyrket jord før varianten går inn i lang tunnel. Arealmessig går det med mer dyrket jord i delområde Dalbygda enn A1, men trolig noe mindre enn for A2. 9

10 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Variant a3 er identisk med variant a2 fram til Hesttrøa. Her dreier den sørover gjennom skog med høg bonitet før den går i tunnel. Arealbeslaget av fulldyrket jord blir som for variant a2, og a3 bedømmes å ha samme konsekvens som denne Utbedringsalternativene Fra Kvarving legges alternativ U1 parallelt med dagens veg. Dette gir små konsekvenser for dette temaet, men noe skog beslaglegges. Ved Nedre Kvarving går alternativet tungt inn i dyrket jord og beiter før det legges i tunnel. Etter en kort tunnel i Bratbergåsen legges alternativet i delområde 8 Vikan (stor verdi) over jorder før det treffer dagens veg. Videre fram til Dalbygda legges alternativet i dagens veg. Breddeutvidelse gir noe tap av dyrket jord, men dette dreier seg om små arealer. Før tunnelpåhugget i Dalbygda tas også noe dyrket jord. Vest for tunnelen tas en del dyrket jord før alternativet legges i dagens veg helt fram til parsellslutt. Samlet beslag av dyrket jord er beregnet til 38 dekar. Utbedringsalternativ U1 har liten til middels negativ konsekvens (/ ). U2 er nærmest identisk med U1. Den eneste forskjellen er at det har en noe mer vestlig føring forbi Østvik. Dette betyr at en unngår den uheldige føringen rett gjennom jordet på Nedre Kvarving. Det er ikke foretatt arealberegning for dette alternativet, men innenfor delområde 1 og 8 blir beslaget av fulldyrket jord noe mindre enn for U1. Utbedringsalternativ U2 gis liten til middels negativ konsekvens (/ ). Alternativ A2 + AU + U følger A2 fram til Fjellvegen. Vider i tunnel før U1/U2 følges. Dette alternativet har dermed omtrent det samme negative omfanget for naturressurser som A2 fram til Fjellvegen, men det er noe bedre siden det tar mindre dyrket jord innenfor delområde Dalbygda. Alternativet tar til sammen 50 dekar fulldyrket jord. Alternativ A2 + AU + U har liten til middels negativ konsekvens (/ ) Korridor B Fra parsellstart følger alternativ B1 dagens veg fram til Østvik, men fortsetter her rett fram. Her splittes åpne jorder til flere gårder innenfor delområde 8 Vikan (stor verdi). Føringen tvers over disse jordene vil skape driftsmessige ulemper. Etter kryssing av dyrket mark går B1 gjennom skog før Beitstadsundet krysses. På Strømnes beslaglegges noe skog, og alternativet skaper vanskeligere forhold for skogbruket. Her er det også en tett elgbestand. Siden det bare er en liten nordlig del av dette delområdet som berøres, ansees dette ikke å gi store ulemper for jakt. Etter kryssing av Holmvikbogen går noe dyrket mark tapt før alternativet går inn i tunnel. Samlet arealbeslag av dyrket mark er 36 dekar.alternativ B1 har middels negativ konsekvens ( ). Alternativ B2a er så godt som identisk med B1 til og med kryssingen av jordene på Vestvik. Her legges alternativet litt lenger sør gjennom et skogsområde før fv. 290 krysses. B2a tar så beslag i dyrket jord tilhørende Gangstad og krysser det store jordet som drives av Solberg Prestegård innenfor delområde 10 Beitstad (stor verdi). Etter kryssing av fjorden beslaglegger alternativet utkanten av et jorde på Strømnes før det er lagt gjennom skog. Holmvikbogen krysses før vegen går videre i tunnel. Samlet arealbeslag av dyrket mark er 47 dekar. Alternativ B2a har middels til stor negativ konsekvens ( / ). Alternativ B2b skiller lag med B2a rett før kryssing av Beitstadsundet. Etter brua beslaglegges noe dyrket jord på Strømnes før alternativet legges i tunnel. Samlet arealbeslag av dyrket mark er 60 dekar. Alternativ B2b gis middels til stor negativ konsekvens ( / ). Alternativ B3 er identisk med B2 fram til Solbakken. Her dreier det sørover parallelt med fv. 290, og legges stort sett på dyrket jord. Alternativet gir også en uheldig arrondering siden det blir liggende igjen noe dyrket jord mellom ny veg og fylkesvegen. Etter kryssing av Beitstadsundet går vegen inn i tunnel, noe som gir liten påvirkning av delområdet 12 Høgberget. Etter tunnelen følger en dagsone innenfor delområde 15. Her beslaglegges over 18 dekar dyrket jord før vegen fortsetter som tunnel B4. Dette er det lengste av B-alternativene, og også det med størst negativ konsekvens med et beslag av 97 dekar fulldyrket mark. Alternativet gis stor negativ konsekvens ( ). 10

11 Sammendrag Alternativ B4 og B5 er tunneler som kobles til de ulike B-alternativene. De har ingen konsekvenser for dette temaet. Alternativ B6 følger i prinsippet eksisterende veger. Dette betyr at det ikke dannes nye barrierer, men alternativet gir like fullt beslag av fulldyrket jord og skog grunnet breddeutvidelse og kurveutretting. Beslaget av dyrket jord er forholdsvis beskjedent, samlet tar alternativet 17 dekar fulldyrket jord.alternativ B6 har liten negativ konsekvens (). Alternativ B7 krysses jorder, og her skapes driftsmessige ulemper. Alternativet går så gjennom Osmarka, og en god del jord av høy bonitet beslaglegges. Mot parsellslutt blir et beite ødelagt. Beslaget av dyrket jord er 16 dekar. Selv om det er noe mindre enn B6 bedømmes dette alternativet å ha et noe større omfang siden det splitter jorder mer uheldig. Alternativ B7 har liten negativ konsekvens (). Varianter av alternativ B1 og B2 Det foreligger tre varianter av B1 og B2 mellom Østvik og Beitstadsundet. Disse er ikke detaljert, og det er følgelig ikke gjort arealberegninger. Det er likevel gjort noen enkle vurderinger av disse variantene. Ved Østvik dreier variant b1 nordvestover innenfor delområde 8 Vikan med stor verdi. Den legges i utkanten av et jorde til Østvik. Varianten har en noe bedre føring for landbruket innenfor delområdet enn B1 siden det er lagt litt mer i utkanten. Samlet sett bedømmes b1 å være litt bedre enn B1. Variant b2 er identisk med b1 fram til tunnelpåhugget ved Høgberget. Tunnelen dreier noe sørover og kommer ut i dagen ca. 100 meter sør for tunnel for b1. Herifra legges variant b2 i skog av stort sett høg bonitet fram til det faller sammen med B2a rett før bru over Beitstadsundet. Variant b2 er bedre enn alt. B2a siden det sistnevnte har større negativ påvirkning innenfor delområde 10. Variant b1 og b2 bedømmes å være like for dette temaet. Variant b3 går lengre ut i Holmvikbogen, og tar dermed noe mindre dyrket jord enn B1 og B2a som varianten kan kobles til Korridor C Alternativ C1 til B følger fv. 720 fra Malm og til kryss med B i Holmvikbogen. Utbedringer gir noe beslag av skog, beiter og dyrket jord langs dagens veg. Siden alternativet er lagt i dagens veg, skapes ingen nye barrierer for landbruksdrifta. Samlet beslag av dyrket mark er omtrent 34 dekar. Alternativet bedømmes å ha middels negativ konsekvens ( ). Alternativ C1 til U1/U2 et er identiske med det foregående fram til Holmvika. Der fortsetter dette i dagens veg, og gir beslag av dyrket mark til flere bruk. Samlet sett tar alternativet 46 dekar fulldyrket jord. Konsekvensene vurderes å være middels til stor negativ ( / ). Alternativ C1 til A3 er en forlengelse av det forrige alternativet fram til kryss med A3. Det gir et noe større beslag av fulldyrket jord med i alt 55 dekar. Konsekvensen bedømmes som det forrige, middels til stor negativ ( / ). Alternativ C1 til A1/A2 er en fortsettelse av det forrige i dagens veg fram til Sprova der det kobles til A1 eller A2. Utbedring av dagens veg gir beslag av noe skog og litt dyrket jord. Samlet beslag av fulldyrket jord er beregnet til 56 dekar Konsekvensen bedømmes som det forrige, middels til stor negativ ( / ). Alternativ C2 starter i Malm og er lagt langs Beitstadsundet før det kobler seg til alt. B1 eller B2 på Strømnes. Dagens grusveg følges, men standardheving gir store inngrep i form av skjæringer og fyllinger. Ny veg vil bli liggende nær gårdstun. Dette området rikt på storvilt, som også har en ressursmessig betydning for grunneierne. Samlet sett tar alternativet mer dyrket jord (39 dekar) enn C1 koblet til B-alternativene. En god del av denne jorda er imidlertid mindre. Alternativet har middels negativ konsekvens ( ). 11

12 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Fra Malm legges alternativ C3 langs eksisterende veger, men noe dyrket jord går tapt. Etter kryssing av Beitstadsundet følges eksisterende veger, og følgelig skapes ingen ny situasjon eller spesielle driftsmessige ulemper. Flere bruk mister imidlertid jord. Fra Utvik har alternativet tilsvarende negative konsekvenser som B3. Flere bruk mister fulldyrket jord, og alternativet skaper driftsmessige ulemper der det krysser sammenhengende jorder. Samlet beslaglegger alternativet nærmere 100 dekar fulldyrket jord. Konsekvensen er stor negativ ( ). Alternativ C4 er identisk med C2 fram til Strømnesaunet der fjorden krysses. Dette gir beslag av fulldyrket jord langs dagens veg. På Steinkjersiden beslaglegges dyrket jord til Laberg og Utvik før det går videre som C3 fram til Kvarving. Samlet sett tar alternativet 66 dekar fulldyrket jord. Konsekvensen er middels til stor negativ ( / ). 0.6 Oppsummering og rangering av alternativer Alle alternativer har negative konsekvenser for tema naturressurser. Dette er i all hovedsak knyttet til beslag av dyrket jord og driftsmessige ulemper som en ny veg medfører. A- alternativene har jevnt over de største negative konsekvensene, spesielt A1 og A2 som er gitt stor negativ konsekvens. Det kommer av store arealbeslag av dyrket mark i Dalbygda og på Sprova. B-alternativene er noe bedre, men de tar dyrket jord på Vikan. B3 har imidlertid like store negativ konsekvenser som A1/A2, noe som kommer av stort arealbeslag av dyrket jord Solberg-Utvikområdet. Utbedringsalternativene er beste for dette temaet. Av de ulike kombinasjonene gir A1/A2 og C3 størst negativ konsekvens. De beste alternativene for dette temaet er utbedringsalternativer kombinert med C1. B1 (med varianter) kombinert med C1/C2 gir også gode alternativer for dette temaet. 0.7 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsperioden kan påvirke landbruksdrift på flere måter. Anleggsbeltet, anleggsveger, riggområder og områder for mellomlagring av masser kan gi midlertidige beslag av dyrket jord og gi ulemper for driften. Anleggsaktivitet kan være forstyrrende for dyr på beite, og dermed føre til at beiter ikke kan benyttes i denne perioden. Til sist kan anleggsaktivitet medføre forurensning som skader vann og grunn. 0.8 Avbøtende tiltak Det er vanskelig å finne gode avbøtende tiltak for dette temaet. Nydyrking kan begrense tapet av dyrket jord, men det er imidlertid få arealer i dette området som kan dyrkes opp. Makeskifte kan være fornuftig i tilfeller der ny veg splitter eiendommer 0.9 Oppfølgende undersøkelser Plassering av overskuddsmasser må undersøkes og detaljeres. 12

13 Innledning 1 Innledning 1.1 Dagens situasjon Dagens fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm har en ujevn og til dels dårlig standard på store deler av strekningen. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegene ikke oppfyller dagens krav til vegstandard når det gjelder framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Vegene er til dels ulykkesbelastet, og ved økt trafikk i årene som kommer er det grunn til å frykte at ulykkessituasjonen vil forverre seg. 1.2 Mål for prosjektet Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet: Fv. 17 fra Steinkjer til Bodø er kjent som Kystriksvegen, og er en populær turistveg spesielt i sommersesongen. Fv. 17 er også hovedferdselsåre mellom Steinkjer og Namsos, og sammen med fv. 720 utgjør fv. 17 også hovedveg mellom Malm og Steinkjer. Vegen er viktig for både person- og næringstransport på disse strekningene, og tungtrafikken utgjør ca. 16 %. Dette er en høy tungtrafikkandel, da gjennomsnittet for riks- og fylkesveger i Norge er ca. 10 %. Prosjektet har som målsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene. Lokale målsetninger ved prosjektet: Knytte de aktuelle kommunene nærmere sammen i reisetid, og legge til rette for økt samarbeid i næringslivet både når det gjelder transport av varer og utveksling av arbeidskraft. Redusert reisetid og bedret framkommelighet mellom Malm og Steinkjer. Redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg, spesielt gjennom Vellamelen. Forbedre trafikksikkerheten ved sanering av avkjørsler og etablering av nye sentrale kryss. Forbedre forholdene for myke trafikanter ved at dagens veg i stor grad kan benyttes som lokalveg og gang-/sykkelveg. 13

14 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Prosjektavgrensning Planområdet for fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm ligger i Steinkjer og Verran kommuner. Planområdet for ny. fv. 17 strekker seg fra Kvarving til Sprova i to korridorer, A og B, som henholdsvis ligger nord og sør for Hjellbotn. I tillegg er det foreslått en mulig trasé for utbedring av dagens fv. 17 mellom Kvarving og Sprova. Ny fv. 720 til Malm er angitt i tre aktuelle traseer som ligger på begge sider av Beitstadsundet. Figur 2-1: Oversikt over aktuelle korridorer og traseer 2.2 Hva som inngår i tiltaket For ny fv. 17 er det to hovedalternativer korridor A og korridor B Korridor A Korridor A gir kortest kjørelengde på fv. 17 mellom de to endepunktene Kvarving og Sprova. De traséene som er angitt har en maksimal lengde på ca m (A3), og en minimum lengde på ca m (A2). På strekningen KvarvingVellamelen er det kun angitt èn trasé innenfor den angitte korridoren. Her anses det som mest sannsynlig at det vil behov for en evt. justering av tunneltraséen i forhold til gunstigst mulig plassering av tunnelåpning. Tunnellengden her er ca m. 14

15 Beskrivelse av tiltaket På strekningen VellamelenSprova er det angitt en noe bredere korridor da det kan være flere aktuelle traséer og tunnelpåhugg her. Det foreslås kryss med tilkobling til eks. vegsystem i dagsonen i Vellamelen. Tunnellengdene varierer mellom ca og 2300 m. I dagsonene er det lagt vekt på ledige korridorer mellom eksisterende boliger og gårdsbruk. Linje A1 gir størst tunnellengde, men dagsonen i Vellamelen går i et lettere terreng enn A2 og A3. Det blir derfor mindre terrenginngrep her Varianter til traseer innenfor korridor A I forbindelse med høring av planprogram har det kommet inn forslag til justering av traséer innenfor korridor A. Det er gjort en vurdering av disse forslagene, og de fleste av de foreslåtte variantene er tatt med i den videre utredningen. Konsekvensene av disse er vurdert i forbindelse med utredning av de opprinnelige traséene som ligger inne i fastsatt planprogram. Det er også tatt med en kobling mellom dagsone A2/A3 i Vellamelen og utbedringsalternativet Korridor B Korridor B gir en kjørelengde på maksimum ca m (B3-B4-B6), og minimum ca m (B1-B5-B7) mellom Kvarving og Sprova. På strekningen fra Kvarving fram til kryssing med fv. 290 er det angitt en smal korridor med kun én vist trasé. Det er angitt 4 mulige traséer for kryssing med bru over Beitstadsundet. Alle bruene har seilingshøyde minimum 22 m. Trasé B1 gir den klart lengste brukryssingen med en brulengde på ca. 950 m. Det er mulig med kryss og tilkobling til kommunal veg fra Strømnes til Malm. Denne vegen må da utbedres til H2-standard. Videre er det behov for utfylling og bru i Holmvikbogen med mulig kryss og tilkobling til fv. 720 før vegen går inn i tunnel i trasé B4. (Kan også kobles mot B5). Kryss i Holmvikbogen vil være et alternativ til kryss på Strømnes, men på grunn av liten horisontalkurve i kryssområdet er rundkjøring eneste aktuelle krysstype. Trasé B2a gir vesentlig kortere bru enn B1, samt også mulighet til å tilkoble kommunal veg fra Strømnes til Malm. På samme måte som for B1 er det her behov for utfylling/bru i Holmvikbogen før vegen går inn i tunnel i trasé B4. (Kan også kobles mot B5). Kryss i Holmvikbogen vil også her være et alternativ til kryss på Strømnes, men på grunn av liten horisontalkurve i kryssområdet er rundkjøring eneste aktuelle krysstype. Trasé B2b gir litt kortere bru enn B2a. Gjennom Strømnestangen går traséen i tunnel, noe som vanskeliggjør kryss på Strømnes. På samme måte som for B2a vil det behov for utfylling/bru i Holmvikbogen før vegen går inn i tunnel i trasé B5. Kryss med fv. 720 kan etableres som T- kryss i Holmvikbogen. Trasé B3 gir kortest brulengde innenfor den angitte korridoren, og vegen går også her i tunnel gjennom Strømnestangen uten mulighet for kryss på Strømnes. Traséen gir mulighet for T- kryss i strandsonen ved Holmvikbogen før vegen går inn i tunnel B5. (Kan også kobles mot B4). Trasé B6 angir veg i dagen i hovedsak langs dagens veg som da utbedres til H2-standard. Det kan etableres kryss for tilkobling til lokalvegnettet i området ved Hjellosen. Trasé B7 går i ny trasé fram til Sprova hvor det kan etableres kryss for tilkobling til lokalvegnettet. Det vil her være nødvendig med ca. 5 % stigning for å komme over høydedraget ved Osmarka Varianter til traséer innenfor korridor B I forbindelse med høring av planprogram har det kommet inn forslag til justering av traséer innenfor korridor B. Det er gjort en vurdering av disse forslagene, og noen av de foreslåtte 15

16 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser variantene er tatt med i den videre utredningen. Dette gjelder b1 og b2. Konsekvensene av disse er vurdert i forbindelse utredning av de opprinnelige traséene som ligger inne i fastsatt planprogram. I tillegg er det tatt inn en variant b3 som krysser lenger ut i Holmvikbogen enn de andre alternativene. Denne blir behandlet som et selvstendig alternativ i kombinasjon med B1 og B2a Utbedringsalternativet I forbindelse med kostnadsberegning av de alternativene som inngår i opprinnelig fastsatt planprogram av april 2011, ble det besluttet og i tillegg utrede et alternativ for utbedring av dagens fv. 17 fra Kvarving til Sprova. Alternativet er behandlet som en revisjon av planprogrammet og ble fastsatt av kommunene i januar Dette alternativet følger i stor grad dagens veg, men har én større omlegging av dagens veg mellom Kvarving og Vellamelen inkl. en tunnel på ca. 150 m. På strekningen mellom Vellamelen og Hjellbotn er det foreslått to større omlegginger inkl. to tunneler med lengde ca. 740 m og 390 m. Alternativet forutsetter at dagens kryssplassering mellom fv. 17 og fv. 720 i Hjellbotn opprettholdes. Korteste kjørelengde mellom Kvarving og Sprova i dette alternativet blir ca m. Det er også utredet en kobling like vest for Vellamelen mellom A2 og utbedringsalternativet. Koblingen er i hovedsak foreslått i tunnel med lengde ca. 730 m. Dette alternativet gir en kjørelengde på ca m mellom Kvarving og Sprova Fv. 720 Trasé C1angir utbedring av dagens fv. 720 til H2-standard. Denne kan tilknyttes korridor B ved Holmvikbogen, eller korridor A ved Sprova eller Hjelltrøa. Trasé C2 angir utbedring av dagens kommunale veg fra Strømnes til Malm, og er kun aktuell dersom korridor B velges for fv. 17. Denne kan tilknyttes trasé B1 eller B2. Den følger i hovedsak dagens trasé, men går ned på industriområdet på Tjuin og tilkobles lokalvegnettet der. Trasé C3 er kun aktuell dersom korridor A blir valgt for ny fv. 17. Denne traséen forutsetter i hovedsak utbedring av eksisterende fylkesveger på østsiden av Beitstadsundet, og kryss med fv. 17 ved Kvarving. Det forutsettes ny veg rundt Holmfetbukta før traséen er lagt på bru over til Tjuin industriområde. Denne traséen gir den korteste brua av alle viste brualternativer over Beitstadsundet. Trasé C2 i kombinasjon med C4 går på vestsiden av Beitstadsundet, og er alternativet til C3 med noe større brulengde. Denne traséen gir kortest kjørelengde mellom Steinkjer og Malm. (Ca. 1,4 km kortere enn C3). 16

17 Metode 3 Metode I planprogrammet er dette temaet delt i to; Naturressurser og Landbruk og dyrkamark. Dette er ikke i samsvar med Statens vegvesens metodikk for konsekvensutredninger. I denne utredningen er derfor disse to temaene fra planprogrammet slått sammen til Naturressurser. 3.1 Håndbok 140 Metodikken i Statens vegvesens Håndbok 140 legges til grunn. Der er naturressurser definert slik /1/ : Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utredning på landbruk har grenseflater mot flere andre utredningstema. Landbrukets betydning og verdi for friluftsliv, landskapsbilde og kulturminner og kulturmiljø belyses i de respektive tema Registreringskategorier Følgende registreringskategorier er lagt til grunn (relevant fra Håndbok 140): Jordbruk omfatter driftsformer, arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), driftsforhold (lett-/tungdrevet), jordtype/jordsmonnkvalitet, arrondering/ størrelse, utmarksbeite (omfang og kvalitet). Skogbruk omfatter type skog og bonitetsklasse og driftstekniske forhold (tilgjengelighet). Berggrunn omfatter type bergart, samt svakhetssoner (bruddstrukturer), egnethet og forekomster av malmer, industrimineraler, bygningsstein fra naturstein og byggeråstoffer (pukk). Løsmasser omfatter type løsmasser, egnethet og forekomster av byggeråstoff (sand, grus og leire). Grunnvann omfatter type grunnvannsmagasin (i fjell og i løsmasser), grunnvannsressursens vanngiverevne og egnethet (mengde og kvalitet) samt bruk (drikkevann, industri- og landbruksformål, varmepumpe). Utmarksressurser omfatter beite, jakt/fiske/sanking (omfang og hva som høstes), annen økonomisk utnytting av utmark på landbrukseiendom (naturbasert reiseliv innenfor gårdbrukets ressursgrunnlag). Håndboka har også andre undertema under naturressurser. Det omfatter reindrift, fiske/havbruk, overflatevann og kystvann. Forholdene til disse underkategoriene er beskrevet i planprogrammet, og det konkluderes der med at virkningen av ny veg er så små og/eller ubetydelige for disse temaene at det ikke er nødvendig å inkludere dem i konsekvensutredningen Verdikriterier Håndbok 140 har en detaljert metodikk for å verdivurdere naturressurser. Tabell 3-1 viser de kriterier som er aktuelle for dette området. Verdikriteriene for jordbruksområder med poenggivning som gitt i Håndbok 140 er ofte dårlig egnet i praktisk bruk. Det er ressurskrevende å gå inn på hver enkelt teig og vurdere verdi på den måten, og den verdien som gis oppfattes ikke nødvendigvis riktig for den enkelte brukeren. En slik inndeling vil ofte også gi et verdikart med form av et lappeteppe som ofte er vanskelig å bruke praktisk i arbeidet med ulike alternativer. Det er derfor foretatt en forenkling av verdi- 17

18 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser settingsmetodikken. Alle fulldyrkete lettdrevne arealer over fem dekar er gitt stor verdi. All dyrket jord er viktig som ressursgrunnlaget for de brukene som driver aktivt. Tungdrevne og mindre arealer med dyrket jord er gitt middels verd. Det er ikke tatt hensyn til hvilken produksjon det er på arealene i verdivurderingen. Arealenes egnethet for landbruksproduksjon har vært det avgjørende, ikke produksjonen et enkelt år. Skogsområder med høg bonitet er gitt middels verdi, skog med middels bonitet er gitt liten til middels verdi, mens skog med lav bonitet er gitt liten verdi. Tabell 3-1: Kriterier for verdibedømming av naturressurser n verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se tabell 3-2). Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se tabell 3-2). Jordbruksarealer i kategorien poeng (se tabell 3-2). Skogbruksområder Skogarealer med lav bonitet. Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Områder med utmarksressurser Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med liten beitebruk. Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med middels beitebruk. Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med mye beitebruk. Reindriftsområder Reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter. Reindriftsområder med lav bruksfrekvens. Reindriftsområder med middels produksjon av næringsplanter. Reindriftsområder med middels bruksfrekvens. Reindriftsområder med stor produksjon av næringsplanter. Reindriftsområder med høy bruksfrekvens. Beiteressurser som det er mangel på i et område. (området er minimumsbeite). Områder med bergarter/ malmer Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende. Større forekomster av bergarter/ malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk). Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse. Områder med løsmasser Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet. Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire). Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse. Områder med overflatevann/ grunnvann Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål. Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål. Tabell 3-2: Bedømming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verktøy Verdi n (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten til stor verdi: n Middels Stor 18

19 Metode Omfang Omfang og konsekvens av de ulike alternativene er vurdert. Kriterier for å bedømme omfang er gitt i tabell 3-3. For landbruk er følgende forhold vektlagt: arealtap (fordelt på jordsmonn) restarealer arrondering (tilgjengelighet/landbrukskryssinger) På bakgrunn av vegareal og markslagsdata er det utført arealberegningen for de ulike alternativene i GIS-programmet ArcView 9.3. Det er benyttet en buffer på to meter utenfor fyllingsfot/skråningsutslag. Markslagsdataene er datert 2007 og Ny veg fører til at noen arealer med dyrket mark blir så små eller tungdrevne at de vil falle ut av drift. Dette er også en del av det reelle arealbeslaget til en ny veg, og bør også tas med i en totalvurdering. I dette arbeidet har vi satt en grense på 5 dekar, dvs. at arealer med dyrket jord som blir mindre enn 5 dekar på grunn av ny veg faller ut av produksjon. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort omfang til stort positivt omfang: Tabell 3-3: Kriterier for å vurdere omfang for tema naturressurser Stort positivt omfang Middels positivt omfang /intet omfang Middels omgang Stort omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Konsekvenser Konsekvensen framkommer ved å sammenholdes verdien av et område med omfanget av inngrepet. Som det framgår av figur 3-1 angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. 3.2 Innsamling av grunnlagsinformasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra: digitalt markslagskart og eiendomskart temakart tilgjengelig via Internett og WMSservere (fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk institutt for skog og landskap) kommuneplaner kontakt med landbrukskontorene ulike rapporter som omhandler temaet søk på Internett etter relevant informasjon befaringer september 2010 og august 2011 Flere av dataene er av eldre dato, og registreringene kan derfor inneholde feil. Likevel bedømmes datagrunnlaget samlet sett å være godt. Gårds- og bruksnummer som er gitt i teksten er hentet fra økonomisk kartverk. Figur 3-1. Konsekvensvifta fra Håndbok

20 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser 3.3 Definisjoner Fulldyrket jord: Areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord: Areal som for det meste er ryddig og jevnt i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter. Dyrkingsklasser: Norsk institutt for skog og landskap har utarbeidet dyrkingsklassekart for gras, korn og potetproduksjon. Disse deler den dyrkete jorda opp i følgende egnethetsklasser: 1. Svært godt egnet - areal uten begrensende faktorer. 2. Godt egnet - areal med små begrensninger. 3. Egnet - areal med moderate begrensninger 4. Dårlig egnet - areal med store begrensninger 5. Uegnet - areal med svært store begrensninger Skogbonitet: mål for arealets evne til å produsere trevirke. Tabell 3-4: Bonitetsklasser Bonitetsklasse Produksjonsevne per dekar og år Tilsvarer i boniteringssystemet H 40 Særs høy Mer enn 1,0 m³ 23- Høy 0,51,0 m³ Middels 0,30,5 m³ Lav 0,10,3 m³ 6-8 Uproduktiv skog Mindre enn 0,1 m³ Impediment 3.4 Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes innenfor naturressurser /14/ : I dette prosjektet begrenses temaet naturressurser til å omfatte jord- og skogressurser, samt geo- og vannressurser. Når det gjelder geo- og vannressurser, så er konsekvensene av en utbygging så små at det ikke er behov for nye, detaljerte utredninger. Disse temaene vil bli kort omtalt i konsekvensutredningen. Under landbruk og dyrkamark heter det: Det gjennomføres en kartlegging av berørte eiendommer, hvilken næringsdrift det er på dem mv. For eiendommer som berøres må det totale ressursgrunnlaget kartlegges, ikke bare de arealer som direkte berøres av veganlegget. Kartleggingen baseres på opplysninger som er kjente, bla gårdskart/jordregister som kommunene har tilgang til. Kartleggingen skal inneholde opplysninger om: Antall driftsenheter som berøres og produksjonsform på disse Arealgrunnlaget for hver enkelt driftsenhet fordelt på 12 arealklasser jfr gårdskart, og inkludert dyrkbart areal/areal egna for nydyrking Berørt areal på hver enkelt driftsenhet fordelt på samme arealklasser Kjente kulturlandskapsverdier som berøres Landbrukets infrastruktur som kan bli berørt (eks. veger) Forholdet til kulturlandskapsverdier inngår ikke i dette temaet, men blir behandlet under kulturmiljø og landskap. 20

21 Dagens situasjon og verdivurderinger 4 Dagens situasjon og verdivurderinger 4.1 Influensområde Influensområdet er vist med stipling på verdikartet. Det er i utgangspunktet definert som de ulike alternativer av ny veg + en buffer på omtrent 250 meter. I tillegg er det gjort en vurdering slik at enheter som naturlig hører sammen inngår i sin helhet i influensområdet. 4.2 Landbruk Generelt Steinkjer er største landbrukskommune i Nord-Trøndelag, både med tanke på jordbruksareal, melkemengde og avvirkning fra skogen. Også nasjonalt har Steinkjerlandbruket et betydelig omfang. I forslag til kommunedelplan ( ) for landbruk /6/ for Steinkjer kommune er det beregnet at landbruksvirksomheten i kommunen står for 1608 årsverk. Dette er fordelt på 800 årsverk på gårdene, 151 innleide og 657 i landbruksrelatert virksomhet. Antall bønder som mottar produksjonstilskudd var i 2010 ca Verran kommer naturlig nok lengre ned på statistikken siden det er en langt mindre kommune både når det gjelder areal og folketall. Men landbruk er en viktig næring i kommunen og det oppgis at sysselsettingen er ca. 100 årsverk /7/. I dette tallet er landbruksrelatert virksomhet ikke medregnet, noe som betyr at en ikke kan sammenligne tallet direkte med tilsvarende tall for Steinkjer. Landbruket er med andre ord en stor og viktig næring i begge berørte kommuner. Foruten å sysselsette mange direkte er næringen viktig for andre ved foredling og service og handel. Landbruket gir ringvirkninger for andre næringer både i kommunene og Trøndelag. Produksjonen er allsidig i begge kommuner med dominans av korn og storfe (melk/kjøttproduksjon). Mange driver også med sau. Store beitearealer i skog/utmark og fjell har bidratt til dette. Andre store produksjoner er egg, svin og slaktekylling. Som i resten av landet har landbruket gjennomgått store strukturendringer. Antall bønder har gått ned, mens jordbruksarealet og besetningene per driftsenhet har økt. Mange bønder har foretatt store investeringer, og har et godt utbygd og velholdt produksjonsapparat. Tabell 4-1: Noen nøkkeltall for landbruket i Steinkjer og Verran Markslag Steinkjer Verran Dyrket jord dekar dekar Produktiv skog dekar dekar Kommunens areal dekar dekar Melkekvote tonn tonn Avvirking tømmer m m Landbruk i influensområdet Innenfor det definerte influensområder er det en lang rekke gårdsbruk. Tabell 4-2 og tabell 4-3 gir en oppsummering av gårdsbruk med dyrket jord som blir berørt av de ulike vegalternativene. Hovedproduksjonen på den dyrkede jorda er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, svin og kylling finnes også. De meste av de dyrkede arealene er lettdrevne med en god arrondering. 21

22 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Arealtilstand i området er vist på figur 4-3. Som det går fram av kartet er det store områder med fulldyrket jord. Det som finnes av skog er i hovedsak granskog. Boniteten varierer, men det er mye høy bonitet Eiendomsstruktur Eiendomsstrukturen i planområdet går fram av figur 4-4 (eiendommer under 10 dekar er ikke vist). Som det går fram av figurene er det en rekke grunneiere i området. Figur 4-1: Kyr på beite ved Hjellosen Figur 4-2: Kornåker ved Kvarving med den skogkledde Bratbergåsen bak 22

23 Dagens situasjon og verdivurderinger Figur 4-3. Arealtilstand. Data hentet fra Inst. for skog og landskap/5/ 23

24 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Tabell 4-2: Eiendommer med dyrket jord som blir berørt i Steinkjer kommune. Informasjon fra landbrukskontoret ved Trude Larsen Gnr./ bnr. Navn Eier Produksjon Jord (daa) Skog (daa) Annet (daa) 374/3 Aunet Arnold Holmvik Utleid /5 Elden Vestre Paul Bjorøy Utleid /1 Elden Østre Brit Melting Melk, gras /2 Elden Ø Stian Mølnå Melk, gras, korn, kylling /5 Osmark Stian Mølnå Melk, gras, korn /1 Sprova Hans Tore Berg Melk, hest, gras /3 Bakken Knut Størvold Utleid /5 Sprovtrø Stian Berg Privat /9 Trøa Kenneth Sæther Utleid /1,2 Glasø Rune Bertin Glasø Melk, gras, korn /3 Bostadhylla Terje Sæther Melk, gras /13 Bjørklund Jan Robert Wåge Utleid /1 Øvre Hjellan Johannes Hatlegjerde Ammekyr, gras og korn /2 Hjellan Vestre Stein Tore Størvold Utleid /4 Bakken Knut Roar Størvold Utleid /7 Låtren Hroar Stjernen utleid /3 Osen Pål Robert Aasegg Utleid /1 Fosnes Per Kristian Kvam Utleid /2 Fosnes Nordre Stein Erik Welde Utleid /5 Fosnesstrand Johannes Hatlegjerde Ammekyr, gras og korn /28 Fosnes Østre John H. Hammer Korn /1 Velde Nedre Jens Petter Stamnes Korn, slaktegris /4 Velde Nedre Johan K. Daling Melk, gras, kylling /122 Tilknyttet 402/2 Øystein Solem Gras, sau /1 Velde Øvre Thomas Richstad Korn, gras /4 Heimly/Rønningen Odny Ruud Utleid /6 Myrvang Rune Paulsrud Melk i samdrift, kylling, korn, gras 426/3 Tilknyttet 421/2 Olav Saursaunet Korn, bær, grønnsaker /15 Tilknyttet 427/1 Jostein Haugen Utleid 5 427/1 Kvarving Øvre Jostein Haugen Utleid, grønnsaker/ jordbær /1 Kvarving Nedre Jo Kristian Kvernland Utleid /1,2,4 Østvik Andreas Elnan Korn, gris /1 Vikan Bjørn Even Kjeldseth Korn /1 Vestvik Sverre A. Vestvik Utleid /3 Myhr Andreas Elnan Korn, gris /4 Gangstad Stig H. Gangstad Utleid /5 Solbakken Harald Strand Utleid /1 Solberg Prestegård Egil Brørs Melk, gras /5 Vikhammer Oddgeir Kvam Utleid /1 Utvik Jan Aage Ramberg Korn, gras, sau /6 Laberg Jon C. Sund Utleid

25 Dagens situasjon og verdivurderinger Gnr./ bnr. Navn Eier Produksjon Jord (daa) Skog (daa) Annet (daa) 436/8 Vestli Helena Nachigall Utleid /4 Utvik Bjørn Almlid Ammekyr, gras og korn /21 Skogtun Ann E. Kjeldseth Melk i samdrift, sau, egg, gras 436/19 Solberg Ole A. Elden Melk, gras /10 Utgård Ole A. Elden Melk, gras /1, 440/2 Tekseth Ole A. Elden Melk, gras /3 Ole A. Elden Melk, gras /7 Kvamstad Hjohn Tangen Utleid /1, 3, 4 Brekken Erlend Almlid Melk i samdrift, gras /1 Holmfætt Anders Schjetne Melk i samdrift, gras /3 Haga Jarle Kjeldseth Utleid /1 Statens Vegvesen Tabell 4-3: Eiendommer med dyrket jord som blir berørt i Verran kommune. Informasjon fra landbrukskontoret ved Ailin Wigelius Gnr./ bnr. Gårdsnavn Eier Produksjon Fulldyrket (daa) Beite (daa) Skog (daa) Annet (daa) 10/1 og 9/181 Skar og Tjuin Torbjørn Bartnes Sauehold og skog 117,5 16,6 615,5 46,3 11/1 Langnes 12/1 Såggåstad Geir Arnstein Bartnes Einar Leopold Saugestad Sauehold og skog 109,2 12,5 439,4 21 Kjøttproduksjon og skog 292,5 4,8* 20, ,7 13/1 Strømnes Geir Mikal Benum Melkeproduksjon og skog 183,4 27, ,1 13/2 14/1 15/1 Strømnesaunet Holmvik Østre Holmvik Vestre Kristian Reitan Ingen drift 8,7 4,8 86,8 7,4 Kjellaug og Ole Erik Malmo Roar Arnstein Holmvik 16/1 Landsem Georg Ekman 16/2 16/3 Vestre Landsem Landsem Lille/Vollen 16/4 Fossbakk 16/5 Bergsli 17/1 Gjeilen 20/1 Tveraas Vestre * overflatedyrket Karin Skevik Hofsøy Audun Malmo Karl Gustav Karlsson Karine Malmo Leksås, Morten Leksås Wenche Marie Vikan og Inge Stuedal Siv Grete og Morten Evensen Melkeproduksjon i samdrift med 16/3 og skog. Leier jord av 16/5 140,1 6, ,8 Melkeproduksjon og skog 205,7 25,2 694,9 55,8 Melkeproduksjon og skog. Leier jorda av 16/2 Ingen drift, utleie av dyrkamark. Leier bort jorda til 16/1 Melkeproduksjon i samdrift med 14/1 og svineproduksjon Ingen drift, utleie av dyrkamark. Leier bort jorda til 17/1 Ingen drift, utleie av dyrkamark. Leier bort jorda til 14/1 Melkeproduksjon og skog. Leier jord av 16/4. Hestehold, produksjon av grovfôr for salg og skog. Leier ut 17 daa til 20/3, resten driver de selv. 202,1 9,9 768,3 47,6 114,8 4,1 662,4 46, ,7 5,1 11,5 3,2 35,8 5, ,9 9,5 150,6 737,4 229,4 144,4 10,4 579,4 161,2 25

26 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Figur 4-4: Eiendomskart 26

27 Dagens situasjon og verdivurderinger 4.3 Utmarksressurser I både Verran og Steinkjer drives det mye jakt. Foruten å være en viktig friluftsaktivitet er hjorteviltjakta (elg, hjort og rådyr) en viktig tilleggsnæring for mange gårdsbruk gjennom salg av jakt og kjøtt. Elgjakta er i så måte desidert viktigst. Det drives også småviltjakt i begge kommuner. Innenfor statsalmenningene og en del grunneierlag er denne jakta godt organisert. Fiskemulighetene er også meget gode i områder, men så langt er det knyttet størst friluftsinteresser til dette uten de store økonomiske gevinstene. Det samme er tilfelle med sanking av bær og sopp. Dette har liten økonomiske betydning per i dag. 4.4 Geologiske ressurser Det er registrert en løsmasseforekomst i området i Norges geologiske undersøkelses (NGU) database /3/ (se figur 4-5). Det er en breelvavsetning som krysses av dagens fylkesveg ved Kvarving. Forekomsten er gitt liten viktighet, og anses ikke å være aktuell for uttak. Rett øst for planområdet ligger de to forekomstene Svarva og Røsegg som er i drift. Bratbergåsen er markert som et mulig uttaksområde for pukk (sandstein). Forekomsten karakteriseres som lite viktig. Ellers er gruveområdet i Malm markert som en geologisk ressurs /4/. 4.5 Vannressurser I NGUs brønnregister (GRANADA /8/ ) er det registrert grunnvannsbrønner på Landsem og ved Beitstad kirke. Utover dette er det ikke kjent at vannressursene i området nyttiggjøres, men det er trolig flere private brønner i området som ikke er registrert i GRANADA siden det er mange husstander i området som ikke er tilkoblet kommunal vannforsyning. I Ressemelva (ved Malm) er det bygd et mikrokraftverk. 4.6 Reindrift Planområdet deles mellom reinbeitedistriktene Fosen i sør/sørvest og Østre Namdalen i nord/nordøst /9/. Deler av området er registrert som vinterbeite, se figur

28 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Figur 4-8: Reindrift 28

29 Dagens situasjon og verdivurderinger Figur 4-5: Kart som viser løsmasse- og pukkforekomster 29

30 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser 4.7 Verdivurdering Verdivurderingene tar utgangspunkt i kriterier gitt i metodekapitlet, og er basert på registreringer innen de ulike deltemaene. I denne fasen skal alle naturressurser gis verdi uavhengig av på hvilken måte de vil bli påvirket av de ulike vegalternativene. Det er viktig å merke seg at selv om et område har stor verdi, trenger ikke en ny veglinje å forringe verdien vesentlig. Jordbruk Influensområdet er delt inn i enhetlige delområder som er gitt verdi. I de tilfeller der det er flere ulike ressurser innen delområdet, har den ressursen med høyest verdi vært styrende for verdisettingen. I utgangspunktet har alle lettdrevne fulldyrkete arealer over fem dekar stor verdi. Det omfatter det meste av den dyrkete jorden i influensområdet. I områder med gårdsdrift er det ofte mange arealtyper innenfor innmarka. Foruten fulldyrket jord finnes ofte beiter, mindre områder med skog og bygninger. For deltema jordbruk er det derfor avgrenset litt større miljøer som naturlig hører sammen. Det kan derfor forekomme arealer som har mindre verdi iht. H140 innenfor delområder med stor verdi. Skogbruk Skogbruk er ikke vektlagt i denne utredningen. H140 har detaljerte kriterier for å vurdere dette basert på driftsforhold og boniteter. Det som finnes av skog innenfor planområdet er stort sett små teiger og forskjellig rand- og kantvegetasjon. Boniteten er imidlertid stort sett god. Utmark Utmarksressurser i form av jakt, bærsanking, utmarksbeite er ikke vektlagt i verdivurderingene. Det er stort sett bebyggelse og dyrket jord i området. Noe jakt drives, men innenfor influensområdet har dette ingen stor ressursmessig betydning, men er viktigere som friluftsliv og rekreasjon. Unntaket fra dette er Strømnesområdet. Her er dette omtalt. Det går en del husdyr på beite i nærheten av gårdene, men dette er stort sett innmarksbeite og inngår i verdisettingen av gårdsmiljøene. Geologiske ressurser De to geologisk forekomster som er registrert innenfor influensområdet er gitt liten verdi. Vannressurser Fiskeførende bekker er behandlet under tema naturmiljø og nærmiljø/friluftsliv. Brønner er ikke vektlagt i verdivurderingen. Det finnes flere brønner i området, men om de vil bli påvirket er det lett å bore nye erstatningsbrønner i regi av tiltakshaver. Reindrift Deler av influensområdet er reinbeiteområder. Siden det meste av dette arealet er et bebygd jordbrukslandskap er dette ikke ansett som viktige reinbeiteområder. De gis liten verdi. Samlet vurdering Samlet vurdering av verdisatte delområder er gitt i tabell 4-4 og vist på figur 4-6. Alternativer for ny veg er vist på kartene som senterlinje. I tilfeller der verdi er gitt som en kombinasjon av to verdisettinger, er den høyeste verdien benyttet. De største og viktigste verdiene i området er utelukkende knyttet til dyrket mark. 30

31 Dagens situasjon og verdivurderinger Tabell 4-4: Oppsummering av verdivurdering for ulike delområder Område Egenskaper/kvaliteter Verdi 1. Kvarving Store åpne fulldyrkete lettdrevne jorder til Kvarvinggårdene. Kvarvingselva inngår også i delområdet. Noen områder med lavere verdi som Kvarvingsmyran og skogsarealer sør for fylkesvegen er også inkludert. Dyrkamaka er stort sett egnet til korndyrking og godt egnet til grasdyrking. Løsmasseforekomsten Kvarving inngår også i delområdet. Verdien er stor. 2. Bratbergåsen Delområdet består av den skogbevokste Bratbergåsen. Det meste av skogen har lav bonitet eller er uproduktiv, men arealer med høyere bonitet finnes også. Området er bratt, noe som gir litt vanskelige driftsforhold. Et mulig uttaksområde for pukk inngår. Innenfor delområder ligger også fulldyrket mark på Lauvås. Dette har større verdi, men siden alternativene er lagt i tunnel her, og ikke vil påvirke denne jorda er den for enkelhetsskyld ikke skilt ut som et eget delområde. Verdien settes totalt sett til liten. 3. Dalbygda Delområdet omfatter de store åpne lettdrevne flater med fulldyrket jord i Dalbygda. Her er det godt drevne gårder, og lite som ikke er i drift. Dyrkajorda er stort sett godt egnet til korndyrking og svært godt egnet til grasproduksjon. Moldelva renner også gjennom området. Verdien er stor. 4. Hjellhøgda Delområde med skog mellom Dalbygda og Hjellosen. Boniteten er stort sett lav og middels, men innslag av høg bonitet finnes også. Det er mange skogsveger her. Verdien er liten til middels. 5. Hjellan Delområdet omfatter dyrket jord og innmarksbeiter til Hjellanbrukene. De fulldyrkete arealene fordeler seg med og mindre. En del av arealene er oppgitt å være dårlig egnet til gras- og kornproduksjon. Terrenget er også brattlendt. Verdien settes til middels til stor. 6. Sprova Fulldyrket mark mellom Hjellosen og Sprova. Flere gårder, også med melkeproduksjon. Arealene er stort sett svært godt og godt egnet til grasproduksjon og godt egnet og egnet til kornproduksjon. Verdien er stor. 7. Sprovmarka Skogsområde som domineres av høg bonitet, men områder med lavere boniteter finnes også. Flere skogsveger letter driften. Verdien er liten til middels. 8. Vikan Delområdet omfatter landbruksareal med gårdene Øver-og Ner-Vikan, Østvik, Myra og Vestvik. Åpne lettdrevne arealer som hovedsaklig er godt egnet til kornproduksjon og svært godt egnet til grasproduksjon. Verdien er stor. 9. Gangstad Skogsområde med stort sett høg og middels bonitet. Flere skogsveger. Verdien er liten til middels. 10. Solberg- Utvik-Holmfet Omfatter dyrket jord på begge sider av dagens veger, samt arealer ned mot fjorden ved Beitstad og Stamnesåsen. Stort sett lettdrevet, men noen mer marginale arealer ned mot fjorden. Svært godt og godt egnet til grasproduksjon og godt egnet og egnet til kornproduksjon. For enkelhetsskyld er det inkludert en god del skog i delområdet. Til tross for dette gis delområdet samlet sett stor verdi, men det er arealer innenfor dette som har lavere verdi. 11. Strømnes Omfatter hele områder langs Beitstadsundet med dyrket jord og beiter med gårdene Strømsnes, Såggåstad og Langnes. På Strømsnes er det melkeproduksjon, mens Såggastad har kjøttproduksjon og Langnes sau. I tillegg blir skogen drevet aktivt. Arealene her er noe mindre, og en god del av jorda er mindre. Verdien er vurdert til middels til stor. 12. Høgberget Skogsområdene mellom dagens fv. 720 og Beitstadsundet. På toppene er boniteten lav, mens den går over i middels og høy nedover i terrenget. En rekke skogsveger letter driften. Landsemvatnet er også inkludert i delområdet. Området har en tett elgstamme. Verdien er liten til middels. 13. Ressem Området omfatter en del dyrket jord og beiter langs dagens veg og ut mot Skar og Tjuin. Dyrket jord. Innmarksbeiter langs Ressemelva inngår også i området. Arealpress fra videre bebyggelse. Verdien er middels. 14. Tverås og Geilen 15. Landsem og Holmvika Jordbruksområde vest for Landsemvatnet. Lettdrevet jord på brukene Geilen og Tverås. På førstnevnte er det melkeproduksjon, mens Tverås har hestehold og salg av grovfôr. Verdien er stor. Delområdet omfatter Landsemgårdene og Holmvika. Her er det melke- og noe svineproduksjon. Et par av bruka har ikke egen produksjon, men den jorda drives av nabogårder. To bruk driver melkeproduksjon i samdrift. Området er noe sidebratt og dermed litt tungrevet, og en del gammel beitemark ser ut til ikke å være i bruk lenger. Siden det er et aktivt landbruk med melkeproduksjon settes verdien likevel til stor. 16. Holmvik Delområde med skog. Terrenget er noe bratt, og boniteten varierer mellom liten, middels og høy. Det har nylig vært hogd i områder. n verdi. 17. Elda Delområdet omfatter hovedsaklig Eldaårdene (375/1 og 375/2) og Osmarka (375/5). Småskala landbruksområde. Verdien er middels til stor. n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor n Middels Stor 31

32 Fv. 17 og fv. 720 KvarvingSprovaMalm Temarapport Naturressurser Figur 4-6. Verdikart naturressurser 32