Kommunedelplan E6 Ringebu sør Frya

Transkript

1 Kommunedelplan E6 Ringebu sør Frya Fagrapport naturressurser September 2010

2 Forside: Store arealer med dyrket jord rett sør for Vålebru Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS

3 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E6 Ringebu sør Frya Kommunedelplan Fagrapport naturressurser Statens vegvesen Region øst Dato: Oppdrag / Rapportnr / 5 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Vegard Meland Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Lars Hjermstad Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. Plan Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: E6,Ringebu, konsekvensutredning, kommunedelplan, landbruk, naturressurser Sammendrag: Multiconsult har på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst utredet deltema naturressurser i forbindelse med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E6 Ringebu sør Frya. Utredningen følger metoden i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdi De største verdiene i forhold til naturressurser i planområdet er knyttet til de store sammenhengende arealene med dyrket mark langs Lågen og E6. Ringebu vannverk ved Lågen utenfor Tollmoen har også stor verdi. Omfang og konsekvens På parsell 1 er alle alternativene hovedsakelig lagt på fulldyrket lettdrevet jord mellom Elstad og jernbanen, og de er alle gitt stor negativ konsekvens. Alternativ 1.1 bedømmes å være det beste siden det ligger på fylling ved elva og dermed har en liten splittende effekt av jorder, samtidig som fylling her vil fungere som en effektiv flomvoll. Alternativ T er rangert dårligst siden det har det største arealbeslaget. På parsell 2 har alt. 2.1 og 2.2 har de største beslagene av dyrket jord med hhv. 98 og 92 dekar. De to alternativene som legges delvis på fylling i Lågen gir et mindre beslag av dyrket mark. Alt. 2.4 er det beste av disse med 44 dekar, mens 2.3 tar 55 dekar. Ved alt. 2.3 innløses vannverket og Brauta vannverk blir ny vannkilde. Det er foreløpig noe uklart om det også blir tilfelle med alt. 2.4, men det er her forutsatt at tetting med membran er tilstrekkelig. Tunnelalternativet er så godt som uten negative konsekvenser for dette temaet. På parsell 3 har alt. 3.1 et arealbeslag på 20 dekar. Alt. 3.2 har et større arealbeslag av dyrket jord (38 dekar), og en mer uheldig føring som gir splitting av flere jordbrukseiendommer. Alternativ T beslaglegger noen små jorder som i dag ligger mellom E6 og Dovrebanen, samt at det går gjennom et jorde på 14 dekar før kryssing av Frya Revidert utgave med nye alternativer 51 vem lh lh Utgave for høring i kommunen 44 vem lh lh Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4

5 Forord Forord Statens vegvesen Region øst skal gå videre med planlegging av E6 i Gudbrandsdalen mellom Ringebu sør og Otta. Behovet for en ny trasé på denne strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon, dårlig trafikksikkerhet, tidvis problemer med trafikkavviklingen og miljøproblemer for nærliggende bebyggelse. På delstrekningen Ringebu sør Frya skal det utarbeides kommunedelplan, og i tilknytning til denne planen vil det utarbeides konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VIIa. Det er fastsatt et planprogram for strekningen Ringebu sør Otta som spesifiserer hvilke tema som skal utredes og hvilke krav som for øvrig stilles til planprosessen. Etter hvert som konsekvensene av foretatt valg ble synliggjort gjennom planarbeidet, kom det innspill fra lokale grupper med ønske om at flere løsninger ble vurdert. Planutvalget i Ringebu kommune fattet derfor i juni 2009 vedtak om utredning av flere løsninger for å vurdere om nye alternativer bedre vil ivareta landbruksinteressene og hensynet til bebyggelsen på Vålebru. Det er derfor nå utredet flere alternativer enn de som er spesifisert i planprogrammet. Foreliggende utredning er fagrapporten for tema naturressurser. Et sammendrag av denne er tatt inn i planbeskrivelsen til kommunedelplanen. Kommunedelplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst med Bjørn Hjelmstad som prosessleder. Multiconsult AS har utarbeidet planmaterialet på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst. Naturforvalter Vegard Meland har vært fagansvarlig for naturressurser. Siv.ing. Lars Hjermstad har vært Multiconsults oppdragsleder og ansvarlig for sammenstilling. Multiconsult AS Lillehammer, september

6 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Innholdsfortegnelse Forord... 5 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Vegstandard Trafikk Ulykker Miljøbelastning Avgrensing av tiltaket Mål Tiltaket Metode Håndbok Registreringskategorier Innsamling av grunnlagsinformasjon Verdikriterier Omfang og konsekvenser Influensområde Planprogram Dagens situasjon, verdier Landbruk Generelt Planområdet Verdi Geologiske ressurser Mineraler Løsmasser Verdi Vannressurser Brønner Vannverk Lågen Verdi Samlet verdivurdering Konsekvenser Arealbeslag Brauta vannverk Parsell 1 Elstad Vålebru Parsell 2 Vålebru Bekkedal Parsell 3 Bekkedal Frya Felles konsekvenser for alle alternativer Konsekvenser i anleggsfasen Avbøtende tiltak Brattere skråninger Oppfølgende undersøkelser Referanser Statens vegvesen Region øst

7 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Dagens situasjon E6 Ringebu sør Frya inngår i stamvegruten Oslo Trondheim, som en del av hovedforbindelsen sør-nord i landet. Vegen benyttes til næringslivets transporter og annen transport gjennom Gudbrandsdalen og av bosetting i regionen Vegstandard Strekningen har ikke tilfredsstillende standard sett i forhold til vegens funksjon. E6 har for dårlig kurvatur på lange strekninger, og det mangler et gjennomgående tilbud til gående og syklende og lokaltrafikk. E6 må benyttes som lokalveg, også til for eksempel transport tilknyttet jordbruk. Eiendommer langs E6 betjenes via direkte avkjørsler og mange av disse er uoversiktlige og har dårlig geometrisk utforming. De mange direkte avkjørslene fører også til redusert fartsgrense på flere strekninger. Mellom Ringebu sør (Elstad) og Frya er det nedsatt fart på rundt halvparten av strekningen, hovedsakelig 70 km/t, 60 km/t på noen strekninger og 50 km/t gjennom Ringebu sentrum. Når det er behov for å stenge E6 (ulykker, flom, arbeider etc.), er omkjøringsmulighetene dårlige. Eksisterende parallelle veger har ikke tilfredsstilende beliggenhet og standard. Forsinkelsene blir derfor store Trafikk Strekningen Ringebu sør Vålebru (Ringebu sentrum) har i dag en årsdøgntrafikk 1 (ÅDT) på ca kjøretøy pr. døgn (2008). Gjennom sentrum er det kjøretøyer pr. døgn, mens det på strekningen videre nordover til Frya er en årsdøgntrafikk på ca kjøretøyer pr. døgn. Tungtrafikkandelen er svært høy, om lag 20 %. I løpet av de siste 10 år har trafikken økt med 22 %. Som ellers i Gudbrandsdalen karakteriseres vegen av høy sommerdøgntrafikk 2 (SDT), som ligger % over ÅDT. Dette går ut over framkommeligheten langs E6 i sommermånedene. Tilsvarende er også situasjonen i forbindelse med helgeutfarten mesteparten av året Ulykker For hele strekningen Lillehammer Otta viser ulykkesregistreringene for tiårsperioden at 41 personer ble drept, 75 hardt skadd og 436 lettere skadd i 278 vegtrafikkulykker. Det betyr at i gjennomsnitt ble årlig fire personer drept, åtte hardt skadd og 44 lettere skadd i 28 ulykker på strekningen. Møteulykker står for mer enn 60 % av ulykkene med drepte og hardt skadde. I første del av den analyserte tiårsperioden skjedde de fleste alvorlige ulykker i Sør- Gudbrandsdalen. De seinere år har det skjedd forholdsvis flere ulykker lenger nord i dalen. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige trafikkulykkene Miljøbelastning E6 går i dag gjennom tettstedet Vålebru (Ringebu sentrum). Dette gjør at mange her er plaget av støy, med høye lydnivåer både innendørs og utendørs for bebyggelsen nærmest vegen. E6 er også en betydelig barriere gjennom sentrum Avgrensing av tiltaket Den aktuelle strekningen av E6 går fra Elstad, benevnt Ringebu sør, og ca. en kilometer inn i Sør-Fron ved Frya. Strekningen er om lag 9,5 km lang. I tiltaket inngår ny E6 med tilhørende kryss og nødvendige 1 Årsdøgntrafikk (ÅDT) er gjennomsnittlig trafikkmengde pr. dag over året 2 Sommerdøgntrafikk (SDT) er gjennomsnittlig trafikkmengde pr. dag i de tre månedene juniaugust 7

8 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser tilknytninger til lokalvegnettet, samt gjennomgående parallellveg for lokaltrafikk. 1.2 Mål I konseptvalgutredningen for E6 Lillehammer Otta er følgende samfunnsmål lagt til grunn for planarbeidet: legge til rette for gode lokalmiljøer fremme utviklingen av vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og levedyktige distrikter infrastrukturen skal legges til rette for positiv reiseopplevelse gjennom særegne natur- og kulturlandskap Fra 2006 skal det gjennomføres en kvalitetssikring av prosjekter på et tidlig nivå (KS1) med formål å få bedre statlig styring med store samferdselsprosjekter. Som grunnlag for KS1 skal det utarbeides konseptvalgutredning (KVU) som analyserer samfunnets behov for investeringene, beskrive målsettinger, samt vurdere ulike konsepters samfunnsmessige effekter. Regjeringen skal med utgangspunkt i KVU, høringsuttalelser fra lokale og regionale myndigheter, samt rapport fra konsulentgrupperingene som kvalitetssikrer KVU, beslutte hvilket konsept det skal arbeides videre med. Figur 1-1: Sau på beite ved Frya 8 Statens vegvesen Region øst

9 Tiltaket 2 Tiltaket Strekningen Elstad Frya er delt inn i tre parseller: Elstad Vålebru Vålebru Bekkedal Bekkedal Frya Utredningen er lagt opp slik at man fritt kan velge løsning på hver av parsellene, bortsett fra tunnelalternativet. I tillegg til tunnelalternativet er det tre alternativer for veglinjer på parsellen Elstad Vålebru, fire på den midtre parsellen og to alternativer på den siste, se figur 2-1. Når det gjelder kryss, utredes det både sentral kryssløsning og en løsning med delt kryss, hvor det blir to halve planskilte kryss henholdsvis nord og sør for sentrumsområdet på Vålebru. Det er to alternativer for sentralt kryss, nord og sør for Vålå. For de to kryssene ved Våla og halve kryss sør for Vålebru utredes også rundkjøring som alternativ. Ved rundkjøring sør for Vålebru blir det ikke halvt kryss nord for sentrum i tillegg. På Frya utredes to halve kryss for alternativ 3.2 og fullt planskilt kryss for alternativ 3.1. Figur 2-1: Alternativer som utredes 9

10 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 3 Metode 3.1 Håndbok 140 Metodikken i Statens vegvesens Håndbok 140 legges til grunn. Der er naturressurser definert slik /13/ : Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utredning på landbruk har grenseflater mot flere andre utredningstema. Landbrukets betydning og verdi for friluftsliv, landskapsbilde og kulturminner og kulturmiljø belyses i de respektive tema Registreringskategorier Følgende registreringskategorier er lagt til grunn (relevant fra Håndbok 140 /13/ ): Jordbruk omfatter driftsformer, arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), driftsforhold (lett- /tungdrevet), jordtype/jordsmonnkvalitet, arrondering/ størrelse, utmarksbeite (omfang og kvalitet). Skogbruk omfatter type skog og bonitetsklasse og driftstekniske forhold (tilgjengelighet). Berggrunn omfatter type bergart, samt svakhetssoner (bruddstrukturer), egnethet og forekomster av malmer, industrimineraler, bygningsstein fra naturstein og byggeråstoffer (pukk). Løsmasser omfatter type løsmasser, egnethet og forekomster av byggeråstoff (sand, grus og leire). Grunnvann omfatter type grunnvannsmagasin (i fjell og i løsmasser), grunnvannsressursens vanngiverevne og egnethet (mengde og kvalitet) samt bruk (drikkevann, industri- og landbruksformål, varmepumpe). Overflatevann (ferskvann) omfatter type (elver/bekker, innsjøer/tjern), nedbørfelt (i henhold til Regine), avrenning, egnethet (mengde og kvalitet) og bruk (f.eks. vanninntak, vannverk) til drikkevann, industri- og landbruksformål, fiskeoppdrett og energiproduksjon/kraftproduksjon (samt varmepumpe). Håndbok 140 har også flere andre registreringskategorier innenfor tema naturressurser, men de er ikke aktuelle her. Det er valgt å ikke behandle utmarksressurser nærmere her. Større utmarksområder som er viktig for jakt, fiske og annen utmarksnæring inngår ikke i planområdet. Lågen er en god fiskeelv, men forholdet for fisk omtales under tema naturmiljø. Innmarksbeiter inngår under kategorien jordbruk Innsamling av grunnlagsinformasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: digitalt markslagskart (DMK) digitalt eiendomskart (DEK) temakart tilgjengelig via Internett og WMS-servere (fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk institutt for skog og landskap) kommuneplan samtaler med lokalkjente ulike rapporter som omhandler temaet (bl.a. tidligere vegutredninger) søk på Internett etter relevant informasjon befaring juli 2008 og august 2009 Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. Flere av dataene er av eldre dato, og registreringene kan derfor inneholde feil. Likevel bedømmes datagrunnlaget samlet sett å være godt. Gårds- og bruksnummer som er gitt i teksten er hentet fra økonomisk kartverk. 10 Statens vegvesen Region øst

11 Metode Verdikriterier Kriteriene for verdivurdering er hentet fra Håndbok 140 og er gitt i tabell 3-1. Verdikriteriene for jordbruksområder med poenggivning som gitt i tabell 3 2 er dårlig egnet i praktisk bruk. Det er ressurskrevende å gå inn på hver enkelt teig og vurdere verdi på den måten, og den verdien som gis oppfattes ikke nødvendigvis riktig for den enkelte brukeren. En slik inndeling vil ofte også gi et verdikart med form av et lappeteppe som ofte er vanskelig å bruke praktisk i arbeidet med ulike alternativer. Det er derfor foretatt en forenkling av verdisettingsmetodikken. Alle Tabell 3-1: Utdrag fra kriterier for verdibedømming av naturressurser Verdi Kriterier Influensområdet er vist med stipling på verdikartet (se figur 4-10). Det er i utgangspunktet definert som de ulike alternativer av ny veg + en buffer på omtrent 250 meter. I tillegg er det gjort en vurdering slik at enheter som naturlig hører sammen innenfor influensområdet. Jordbruksområder Skogbruksområder Områder med bergarter/malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/grunnvann L M S L M S L M S L M S L M S arealer i kategorien 4-8 poeng, se tabell 3-2 arealer i kategorien 9-15 poeng, se tabell 3-2 arealer i kategorien poeng, se tabell 3-2 skogarealer med lav bonitet skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/byggeråstoff (pukk). store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet vannressurser som er egnet til energiformål vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder vannressurser som er godt egnet til energiformål vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området vannressurser av nasjonal interesse til energiformål fulldyrkete lettdrevne arealer over fem dekar er gitt stor verdi. All dyrket jord er viktig som ressursgrunnlaget for de brukene som driver aktivt. Tungdrevne og mindre arealer med dyrket jord er gitt middels verd. Det er ikke tatt hensyn til hvilken produksjon det er på arealene i verdivurderingen. Arealenes egnethet for landbruksproduksjon har vært det avgjørende, ikke produksjonen et enkelt år. Tabell 3-2: Bedømming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verktøy Verdi Liten (4-8) (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold (1) (3) Tungbrukt Mindre lettbrukt Lettbrukt (5) Jords- Dårlig Godt Svært Uegnet Egnet monns- kvalitet (2) (4) (5) egnet egnet godt egnet (1) (3) Størrelse Små (1) (3) Store (5) Omfang og konsekvenser For landbruk er direkte arealbeslag en vesentlig konsekvens av ny veger. På bakgrunn av vegareal og markslagsdata er det utført arealberegningen for de ulike alternativene i GIS-programmet ArcView 9.3. Det er benyttet en buffer på en meter utenfor fyllingsfot/skråningsutslag. Markslagsdataene som ligger til grunn for beregningene er datert 2007 og Ny veg fører til at noen arealer med dyrket mark blir så små eller tungdrevne at de vil falle ut av drift. Dette er også en del av det reelle arealbeslaget til en ny veg, og bør også tas med i en totalvurdering. I dette arbeidet har vi satt en grense på 5 dekar, dvs. at arealer med dyrket jord som blir mindre enn 5 dekar på grunn av ny veg faller ut av produksjon. 3.2 Influensområde 11

12 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser I forhold til noen ressurser kan influensområdet være større enn det som er angitt. Arbeider i og ved Lågen kan gi virkninger langt nedstrøms planområdet, for eksempel ved forurensning. 3.3 Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes innenfor naturressurser /12/. Jord- og skogbruk Konsekvensene av vegprosjektet i forhold til jord- og skogbruk skal utredes. Følgende arealer skal kartlegges og verdifestes: Jord- og skogbruksarealene som berøres/går tapt Eventuelle restarealer som kan gå ut av produksjon Arealer som får endrede driftsforhold pga barrierevirkning, endret atkomst mv. Beiteområder Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives Georessurser og vannressurser Følgende områder skal kartlegges og kartfestes: Løsmasseforekomster Drikkevannskilder og brønner Vannforsyning Grunnvannsforekomster Konsekvensene av prosjektet på områdene ovenfor skal vurderes. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives Figur 3-1: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. Fra Statens vegvesens håndbok Statens vegvesen Region øst

13 Dagens situasjon, verdier 4 Dagens situasjon, verdier 4.1 Landbruk Generelt Ringebu har et allsidig jordbruk med hovedvekt på husdyrproduksjon. De vanligste dyreslagene er representert med storfe, sau, gris, geit, verpehøns og pelsdyr. Bruksstrukturen er variert, gjennomsnittsbruket i kommunen disponerer ca. 180 daa jordbruksareal (inkludert leid areal). Samlet jordbruksareal i drift var dekar i 2006 /2/. Gras er hovedproduksjonen, det dyrkes gras på i overkant av 90 % av det dyrkete arealet. Den resterende jorda brukes til korndyrking og noe produksjon av poteter, grønnsaker og frukt/bær /2/. Tabell 4-1 viser utviklingen for landbruket i Ringebu kommune i tidsrommet Som i resten av landet har det vært en nedgang i antall driftsenheter i jordbruket. Totalt jordbruksareal i drift og dyretallet er imidlertid forholdsvis stabilt, det betyr at de enkelte bruk har blitt større. Utmarksarealene i Ringebu er betydelige, ca. 97 % av kommunenes areal er utmark. Utnyttingen av utmarka er en viktig ressurs for landbruksnæringen i kommunene. Ringebu er, etter Lesja, den kommunen i Oppland med flest sau på utmarksbeite. Totalt høstes ca. 2,3 mill. fôrenheter i utmarka, og det leveres melk fra 34 setre i Ringebu /2/. Skogbruket er også en viktig næringsveg i kommunen. Områdetaksten viser at det er 514 skogeiendommer i Ringebu, 211 av disse eiendommene har mer enn 250 daa produktiv skog. Skogavvirkning for salg har ligget på mellom og m 3 de siste sju årene. Gran dominerer med omtrent 90 % av avvirkningen /9/,/14/. Det er mange landbruksrelaterte arbeidsplasser i Ringebu med Tine meieri på Frya med 125 årsverk som den største. Det finnes også flere sagbruk Planområdet Planområdet er preget av flate oppdyrkete elvesletter og Lågen i dalbunnen. På begge sider av Lågen stiger terrenget ganske bratt, og i dalsidene er det foruten dyrket jord på de minst bratte arealene, også skog og beiter. Store deler av elvesletta er flomutsatt, også ved 10-årsflom. Rett nord for Elstad camping er det et pumpeanlegg som drenerer jordene nordover ved små og middels flommer. Det ble også bygd en flomforbygning nord for sentrum i På Skog og Landskap sitt jordsmonnkart /8/ (se figur 4-2, figur 4-3 og figur 4-4) er elvesletta overveiende meget godt egnet til grasproduksjon, mens den er godt egnet til potet- og kornproduksjon. De brattere partiene av dalsidene mellom Elstad og Våla er karakterisert som dårlig og uegnet til både gras-, potet- og kornproduksjon, hovedsakelig på grunn av kupering og vanntilgang. Mellom Vålebru og Frya er terrenget på Kjønnås på oversiden av E6 noe slakere, og den dyrkete jorden er egnet og godt egnet til grasproduksjon og egnet til potetog kornproduksjon. Nord for sentrum er det arealer som er i dag er dyrket som ikke er vist på jordsmonnskartene. Dette kommer av at det har blitt dyrket opp arealer her etter etablering av flomforbygning i Kartene til Skog og landskap har ikke fanget opp dette. Rett sør for parsellstart er terrenget sidebratt og bevokst med gran- og noe lauvskog. Driftsforholdene her må karakteriseres som Tabell 4-1: Nøkkeltall for landbruket i Ringebu. Tall fra handlingsplan for landbruk /2/ Totalt jordbruksareal (dekar) Ant. driftsenheter Areal pr. driftsenhet (dekar) 140,6 142,4 144,3 148,5 144,4 144,2 160,3 166,8 171,4 Ant. melkekyr Ant. bruk med ku Ant. ku pr. bruk 12,7 13,2 13,4 13,5 13,7 14,5 14,7 15,6 16,1 Vinterfora sau

14 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser vanskelige. Gården Elstad (65/1) ligger på en flate rett overfor E6 rett innenfor influensområdet. Den eier grunnen i lia og nede ved elva. Videre mot Ringebu sentrum er elvesletta dyrket opp, dette store lettdrevne arealet er delt mellom flere gårds- og bruksnummer. Gåsøya er også dyrket opp. Mellom de ulike teigene finnes noen kantsoner med lauvskog. Denne skogen har ingen større ressursmessig betydning, men noe avvirkes trolig til ved. Arealet ned mot elva er flomutsatt. Mot Ringebu sentrum ligger også noen lettdrevne arealer nord for E6. På oversiden av E6 er det flere mindre teiger med fulldyrket jord, både lettbrukt, mindre lettbrukt og tungdrevet. Innmarksbeite finnes også, og noen arealer med høybonitetsskog. Mellom jernbanen og Våla er det noe skog og litt dyrket jord mellom næringsområder og bygninger. Rett nord for Vålebru er det fortsatt forholdsvis store jorder med dyrket jord mellom E6 og elva. Gunstad samdrift eier/leier store deler av denne jorda på Skarvvollene (42/1, 42/13, 43/1 og 43/4), og dette innebærer en betydelig del av ressursgrunnlaget til driften /24/. Videre nordover kommer Lågen nærmere og nærmere E6, og de dyrkete arealene blir mindre. På oversida av E6 er det stort sett granskog med høy og middels bonitet helt fram til Frya. Her er terrenget stedvis sidebratt. Rett før en kommer til Frya er det et større dyrket areal sør for flyplassen. Langøya, Børkøya, Heringen og Risøya i Lågen er også dyrket opp. På Frya er det en god del skog (middels og høy bonitet) mellom bebyggelsen og langs Frya. Vest for kommunegrensa er det store lettdrevne arealer med dyrket jord mellom E6 og Lågen. Det er store beiteinteresser i Ringebu, men de store utmarksbeiteområde befinner seg utenfor plan- og influensområdet. Figur 4-6 viser eiendomsstrukturen i planområdet. Den er preget relativt store gårder som har flere teiger på de flate områdene langs Lågen, ved hovedbruket som ofte er i lia og opp mot fjellet. På Frya er det veldig mange små eiendommer Verdi For landbruksdrift har den dyrka jorda størst verdi. All fulldyrket jord er derfor gitt stor verdi. Litt større sammenhengende skogsområder med høg og middels bonitet er gitt middels verdi sammen med beiter og overflatedyrka jord. Skogsområder med lav bonitet og mindre teiger uansett bonitet er gitt liten verdi. Figur 4-1: Våronn 14 Statens vegvesen Region øst

15 Dagens situasjon, verdier Figur 4-2: Kart som viser egnetheten for grasdyrking. Som man ser er elvesletta langs Lågen stort sett klassifisert som meget godt egnet for grasproduksjon 15

16 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Figur 4-3: Kart som viser egnethet for potetdyrking. Elvesletta langs Lågen er stort sett klassifisert som godt egnet for potetproduksjon 16 Statens vegvesen Region øst

17 Dagens situasjon, verdier Figur 4-4: Kart som viser egnetheten for korndyrking. Elvesletta langs Lågen er stort sett klassifisert som godt egnet for kornproduksjon 17

18 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Figur 4-5: Bonitetskart 18 Statens vegvesen Region øst

19 Dagens situasjon, verdier Figur 4-6: Eiendomsstruktur Elstad Frya 19

20 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 4.2 Geologiske ressurser Mineraler Det er ingen registrerte forekomster av industrimineraler, malm eller naturstein innenfor planområdet i NGU sin database /6/ Løsmasser Kvartærgeologisk kart viser betydelige elveavsetninger langs Lågen. Ved Frya er det også breelvavsetninger. Tabell 4-2 gjengir data fra NGU sin grus- og pukkdatabase /1/. Alle bortsett fra Frya øst (viktig) er registrert som meget viktig. Vålas vifte er ikke verdivurdert Verdi Grusen er en viktig ressurs, men mye er nedbygd, aktuelle arealer er dyrket opp og finnes i tilknytning til Lågen. Det er mulig masseuttak på banker mellom de to øyene sør for jernbanebrua over Lågen og i sideløp av Lågen øst for Øyan, særlig i sør. Det er også knyttet interesser til disse som grunnvannsreservoar, se neste avsnitt. Alle grusressursene som er registrert er gitt middels verdi. Ellers er det ingen verdier knyttet til geologske ressurser i området. Tabell 4-2: Løsmasseforekomster i planområdet Forekomst Volum Massetak mill. m 3 Brandstadelva 0,202 Nedlagt (Elstad) Brandstadflata 0,392 Sporadisk drift (Elstad) Vestadeskeren 0,069 1 Kolstad Ett i sporadisk drift Kjønnås Ikke oppgitt 2 (ett i sporadisk drift) Frya industriområde 3,030 2 (ett i sporadisk drift) Frya øst 0,201 1 Vålas vifte 3,638 1 Frya (Sør Fron) 10,952 3 (to i sporadisk drift, ett nedlagt) Figur 4-7: Naturressurser. Grustak og ved, Elstad 20 Statens vegvesen Region øst

21 Dagens situasjon, verdier Figur 4-8: Løsmasser og massetak i planområdet. Kilde NGU /1/ 21

22 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 4.3 Vannressurser Brønner Det er en flere brønner i planområdet. Figur 4-9 viser brønner registrert i den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA /5/. Alle brønner er ikke registrert her, men kartet gir en indikasjon på antallet brønner. De aller fleste er i fjell, men det er også flere løsmassebrønner i grusavsetningene ved Lågen. Løsmassene i området er antatt å ha betydelig grunnvannspotensial, og er også godt egnet til infiltrasjon Vannverk Det er flere vannverk i planområdet, se tabell 4-3. Ringebu vannverk er det største og viktigste. Det forsyner Ringebu sentrum og omkringliggende boligbebyggelse. Vannverket mangler imidlertid reservevannforsyning, og det er problemer med bakterier som ernærer seg av jern og mangan og produserer uønsket slam /22/. Frya vannverk er ikke godkjent iht. drikkevannsforskriften. Det tar vann fra en løsmassebrønn like ved flyplassen. I forbindelse med å få vannverket godkjent, er det ønskelig å flytte grunnvannsanlegget til et nytt område. Det planlegges nå å etablere en prøvebrønn på Risøya for å undersøke om det er tilstrekkelig vann av tilfredsstillende kvalitet der. Det kan bli aktuelt at det nye vannverket blir hovedvannkilde i området, og at dagens Ringebu vannverk blir reservevannkilde /22/. NGU utførte prøveboringer på vestsiden av Fryaelva ut mot Lågen i 1996 for å undersøke mulighetene for å finne ny grunnvannsbrønn for Frya industrifelt. Undersøkelsene viste at det var gode muligheter for å ta ut ønsket behov (1500 l/min) i dette området /23/ Lågen Lågen er regulert og utnyttes gjennom flere kraftverk. Foruten kraftproduksjon utnyttes Lågen til jordvanning, bading, fisking og båttrafikk, samt at den er resipient jordbruksog industriutslipp. Lågen er ikke godt egnet som råvannskilde for drikkevann grunnet tidvis dårlig råvannskvalitet. Ringebu har flere grunnvannsforekomster med stor kapasitet og bedre råvannskvalitet enn Lågen. Elva er imidlertid en av infiltrasjonskildene for grunnvannsverkene. Vinkelfallet kraftverk utnytter fallet i Våla til produksjon av kraft Verdi Løsmassene langs Lågen ved Ringebu vannverk brukes som drikkevannskilde. Stor verdi. Lågen har lite fall på strekningen og er neppe aktuell for vannkraftutbygging på strekningen. Lågen gis middels verdi som vannressurs i planområdet fordi det kan påvirke vannkvaliteten på Ringebu vannverk. Våla og Frya har liten verdi som naturressurs på de flate strekningene før utløp i Lågen. Tabell 4-3: Vannverk i planområdet. Fra Mattilsynet/ 3/ Eier Vannverk Antall hus Antall Uttak m 3 Personenheter Elstad Camping Elstad Camping Ringebu kommune Sør-Vekkom vannverk Ringebu kommune Ringebu vannverk Ringebu kommune Kjønnås skole Tine meieri TINE Meieriet Øst Frya Ringebu kommune Frya vannverk Statens vegvesen Region øst

23 Dagens situasjon, verdier Figur 4-9: Registrerte brønner og grunnvannsressurs i planområdet. Fra GRANADA /11/ 23

24 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 4.4 Samlet verdivurdering Tabell 4-4 oppsummerer verdier for delområder for tema naturressurser. Verdivurderingen er også vist på kart, se figur Den ressursen som er verdsatt høyest har vært styrende for verdisettingen i de områder som har ulike naturressurser (for eksempel dyrket jord og grus). Tabell 4-4: Verdivurdering av delområder Område Egenskaper/kvaliteter Verdi 3. Olstadøya og Gåsøya 4. Elstad jernbanen 5. Elstad- Bjørge 1. Elstad Delområdet omfatter grusforekomsten på Elstad. Den utnyttes i dag. Det er vanskelig å nyttiggjøre seg nedre deler av forekomsten siden den er bebygd (campingplass). 2. Lågen Lågen har verdi som vannkraftressurs, men elva har lite fall i planområdet, og det er ikke mulig å anlegge kraftverk her. Elva er viktig som infiltrasjonskilde for grunnvann og kilde for jordbruksvanning. Det er også grusressurser knyttet til Lågen. Området omfatter øyene Olstadøya og Gåsøya og noen mindre holmer og grunner rundt disse. Forekomsten er ikke verdisatt av NGU, men det antas det er en mulig god sand- og grusressurs. Som for grusressursene i Lågen er det trolig vanskelig å utnytte disse. Øyene er bevokst med skog, noe som gir dem en viss ressursmessig betydning. Gåsøya er også delvis oppdyrket. Delområdet omfatter de dyrkete arealer mellom Lågen og E6 fra parsellstart til jernbanen, samt noen arealer med dyrket jord nord for E6. Området er flatt og lettdrevet, men deler er trolig utsatt for flom, tørke og nattefrost. I lisida over E6 er terrenget noe bratt. Området består stort sett av innmarksbeiter, fulldyrka tungbrukt jord og skog av høg bonitet. Mye av arealet er dyrket. 6. Vålebru Delområdet består av en breelvavsetning. Forekomsten er vanskelig å utnytte grunnet bebyggelse, men den har et betydelig grunnvannspotensial. Elva Våla ligger også innenfor delområdet. Fallet fra dammen og ned til sentrum er allerede utbygd, og det er ingen yterligere ressurser knyttet til elva. 7. Vålebru Bekkedal 8. Ringebu vannverk 9. Vålebru- Forkalsrud Delområdet omfatter de dyrkete område mellom jernbanen og Lågen på strekningen mellom Vålebru og Bekkedal. En del av grusressursen på Vålebru ligger innenfor delområdet. Arealene er noe oppstykkete og det er noen mindre skogteiger innimellom. Dette er likevel svært lettdrevet jord, og området gis samlet sett stor verdi. Området ved Ringebu vannverk hører også strengt tatt til innenfor delområdet, men er skilt ut som et eget område (nr. 8) siden det også omfatter en annen ressurs. Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Grunnvannsressursen er kilde for Ringebu vannverk. Liten Stor Omfatter skog av middels og god bonitet i dalsiden overfor E6. Liten Stor 10. Risøya m.fl. De fire øyene i Lågen sør for Frya er dyrket opp, og oppgis å være godt og svært godt egent til grasproduksjon. Området er også en grusressurs. Risøya er også aktuell som kilde for nytt vannverk til Ringebu kommune. 11. Nyvold Dyrket areal sør for Frya. Godt og svært godt egnet til grasproduksjon. Området er også en grusressurs. Liten Liten Stor Stor 12. Frya Grusressurs. Mye er bebygd og dyrket opp. Grunnvannsbrønnen til Frya vannverk ligger her. Elva Frya inngår også i dette Liten Stor delområdet, men er grunnet lite fall (og varig vern) er det ikke aktuelt med kraftproduksjon her. 13. Fryasletta Fulldyrket jord på elveslette. Gode driftsforhold. Liten Stor 24 Statens vegvesen Region øst

25 Dagens situasjon, verdier Figur 4-10: Verdikart naturressurser 25

26 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 5 Konsekvenser 5.1 Arealbeslag Beregnet arealbeslag for de ulike alternativene og kryss innenfor hver parsell er vist i tabeller. I tillegg til det rene arealbeslaget, vil det også bli liggende arealer med dyrket jord ved veglinjene som får en slik arrondering at det vil falle ut av produksjon. Det er også foretatt et anslag av slike arealer når det gjelder dyrket jord. Det er videre utført beregninger fordelt på hver enkelt eiendom når det gjelder dyrket mark som er vist i egne tabeller. Det er også anslått arealbeslag til nye driftsveger i landbruket. Dette er vist i samletabeller, men er ikke vist i oversikten fordelt på gårds- og bruksnummer da dette ikke er planlagt i detalj. Det er viktig å merke seg at de oppgitte arealtallene ikke nødvendigvis er riktige. De digitale markslagsdataene er noen år gamle, og det kan ha skjedd endringer i den senere tid. Samtidig er heller ikke veglinjene planlagt i detalj. Det kan bli aktuelt med mindre justeringer i senere planfaser. Feilkildene er imidlertid de samme for alle alternativer, slik at sammenligningen uansett blir riktig. I kostnadsberegningen er det lagt inn planskilte landbrukskrysninger for å sikre atkomst til dyrket jord. For noen bruk vil kjøreavstanden bli noe lengre enn i dag, men alle større jorder som deles av ny veg skal være tilgjengelige. Alle alternativer berører grusforekomster. Disse er i dag lite tilgjengelige siden de er oppdyrket og nedbygd. Det er trolig heller ikke mulig å ta ut grus her grunnet konflikt i forhold til dyrket jord og at uttak vil senke terrenget og dermed siden skape økt risiko for flom. Grusen er også en grunnvannsressurs. Ut i fra foreliggende opplysninger er det ikke mulig å vurdere forskjeller mellom de ulike alternativene i forhold til grunnvann. 5.2 Brauta vannverk Alternativ 2.3 kommer i konflikt med Ringebu vannverk og medføre at vannverket må legges ned. For å opprettholde vannforsyningen til Ringebu er det forutsatt å ta vann fra Brauta vannverk ved Fåvang. Dette innebærer blant annet etablering en m lang overføringsledning fra Brauta til Ringebu. Vannverket består i dag av tre grunnvannsbrønner med pumper som leverer vann til et utjevningsbasseng under pumpehuset/ vannverksbygget. Herfra pumpes vannet inn på vannforsyningsnettet. For at vannverket skal kunne forsyne også Ringebu må det bl.a. bores to nye brønnhuller, utjevningsbasseng under pumpestasjonen og eksisterende bygg må utvides og klausuleringssonen rundt vannverket må utvides. Overføringsledningen fra Brauta til Ringebu er foreslått å følge traseen som vist i figur 5-1. Kryssing av Lågen og Våla er forutsatt gjort med styrt boring da det i dette tilfellet vurderes som en enklere og billigere anleggsmetode sammenliknet med nedgraving av ledningene langs elvebunnen. Det vil også redusere innvirkningen på elvene da man unngår graving og anleggsarbeid i selve elveleiet. For å oppnå en økt forsyningssikkerhet i tilfelle ledningsbrudd er det forutsatt at Lågen krysses med to ledninger som kobles sammen på hver side av elva. Foreløpige beregninger viser at kostnadene ved å gi Ringebu vannforsyning fra Brauta vil bli omtrent kr 40 mill. 26 Statens vegvesen Region øst

27 Konsekvenser Figur 5-1: Foreslått vannledningstrase fra Brauta til Ringebu 27

28 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 5.3 Parsell 1 Elstad Vålebru Delområde 1 Elstad Alle alternativer Alle alternativer berører grusforekomsten på Elstad. Den er delvis i bruk i dag. Det meste av forekomsten er bebygd av campingplassen, og det er trolig små tilgjengelige ressurser her. Ingen av alternativene tar stort beslag i forekomsten. Omfanget er lite. Verdien er vurdert som liten til middels, konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Delområde 2 Lågen Alternativ 1.1 Alternativet er lagt på høy fylling langs Lågen, men uten direkte påvirkning. I forhold til å utnytte Lågen som vannressurs bedømmes det å være uproblematisk. Det er en meget stor resipient, og ordinær biltrafikk gir ikke forurensing av en konsentrasjon som vil forringe vannressursen.. Uhell knyttet til for eksempel tankbilvelt kan ha større konsekvenser, se generelle betraktninger om akutt forurensning lenger bak. Av de tre alternativene er 1.1 det som ligger nærmest Lågen. Veg på fylling så nær elva vil forringe fiskeopplevelsen for mange. Det er ingen næringsmessig utnyttelse av fiskeressursen i dag, forhold rundt fisk og fiske/ friluftsliv er omtalt under tema naturmiljø og nærmiljø/friluftsliv. Omfanget av alternativet bedømmes å være eller lite i forhold til Lågen som vannkilde. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Alternativ 1.2, 1.3 og T Begge disse alternativene er lagt så langt fra Lågen at den ikke påvirkes. Omfanget er. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 4, Elstad jernbanen Alternativ 1.1 Fra Elstad camping og nordover til jernbanen er alternativet nærmest i sin helhet lagt på dyrket jord fram til jernbanen. Noe krattskog ved elva beslaglegges også. Flere gårder mister dyrket jord, der 65/1 får det største tapet med 24 dekar, men både 64/30, 60/1 og 45/1 mister over 10 dekar jord. Deler av dette arealet benyttes til potetproduksjon i dag. I tillegg til arealbeslag vil det bli liggende igjen en tynn stripe med dyrket jord mellom alternativet og elva som faller ut av produksjon. Alternativet deler Børkevjua. Atkomst her er i dag via driftsveg langs Lågen fra nord. Det dyrkete arealet som ligger mellom alternativet og Lågen vil fortsatt være drivverdig. Det arealet er ca. 14 dekar. Øst for alternativet blir det liggende igjen et areal på ca. 10 dekar. Dette vil trolig falle ut av drift da fortsatt bruk her forutsetter ny driftsveg med bru over Børkevjua. Det vil ikke være aktuelt for et så lite areal, og dette er inkludert i arealbeslaget. Atkomst til Gåsøya blir som i dag via driftsveg langs jernbanen og vider sørover langs Lågen. Det er også forutsatt en driftsveg på innsiden av alternativet fra dagens driftsveg som krysser jordene her (avkjøring fra E6 rett sør for Grovbakken) og fram til Børkevjua. Arealbeslag til denne vegen er ikke tatt med i det samlede arealbeslaget, men om en regner en vegbredde på fire meter, gir vegen som blir 350 m lang et beslag på 1,6 dekar dyrket jord. Alternativet har et stort beslag av fulldyrket jord, i alt 57 dekar, samt at 20 dekar blir liggende slik at det vil ut av produksjon. Føringen nær Lågen gir små driftsulemper i forhold til oppsplitting av eiendommer. Ny veg på flomvollen gjør at denne blir høyere, og at landbruksarealet innenfor dermed blir bedre beskyttet mot flom. Alternativet gir en reduksjon i ressursgrunnlaget for flere gårdsbruk. Omfanget er middels. 28 Statens vegvesen Region øst

29 Konsekvenser Verdien er vurdert som stor, konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ 1.2 Alternativet er som det forrige stort sett lagt på dyrket jord mellom Elstad og jernbanen, og beslaget av lettdrevet fulldyrket jord er betydelig, i alt 67 dekar. I tillegg gir denne føringen en splitting av jorder. Disse vil fortsatt være drivverdige, men driften blir noe mer tungvindt siden arealene blir mindre. I tilegg til arealbeslaget vil nærmere 5 dekar med dyrket jord falle ut av produksjon. Samlet sett blir dermed arealbeslaget i samme størrelsesorden som alt. 1.1 når en regner med restarealene. De driftsmessige ulempene vil imidlertid bli noe større. Som for alt. 1.1 er det 65/1 som mister mest dyrket jord, med vel 26 dekar. Det er forutsatt en landbrukskryssing (kulvert) for å opprettholde dagens veg ut til Lågen. Fra denne vegen etableres ny driftsveg på vestsiden av alternativet fram til jernbanen. Jorder på østsiden av alternativet får atkomst som i dag via direkte avkjøringer fra dagens E6. Ny driftsveg blir 1200 meter lang. Dette vil øke beslaget av dyrket jord med nærmere 5 dekar. Omfanget er middels. Verdien er vurdert som stor, konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ 1.3 Som de andre alternativene er dette også stort sett lagt på dyrket jord på denne parsellen. I alt 70 dekar beslaglegges. I tillegg vil nærmere 4 dekar falle ut av produksjon siden noe dyrket jord blir liggende mellom alternativet og dagens E6. Samlet sett gir dette alternativet det samme arealbeslaget som 1.1. og 1.2. Som 1.2. vil alternativet splitte flere sammenhengende jorder, og gir dermed driftsmessige ulemper. Siden alternativet er lagt parallelt med dagens E6 et godt stykke er denne effekten noe mindre negativ enn som 1.2, men omfang og konsekvens blir den samme på den skalaen som benyttes. Det er planlagt landbrukskryssing som for alt. 2.1, og videre driftsveg for landbruket på utsiden av alternativet, i alt 1400 meter. Dette vil øke beslaget av dyrket jord med nærmere 6 dekar. Omfanget er middels. Verdien er vurdert som stor, konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ T Tunnelalternativet følger dagens E6 fram til Skjeggestad. Dette gir et stort direkte beslag av dyrket jord på 84 dekar, mens 13 dekar blir liggende som restareal. Årsaken til at dette alternativet har det største arealbeslaget er at det er lengre enn de andre. Også for dette alternativet mister bruket 65/1 mest dyrket jord med 38 dekar. Alternativet skaper ikke en ny barriere for tilgangen til dyrket jord, men det gir behov for driftsveg langs ny E6 på omrent 120 meter. Dette øker arealbeslaget med omtrent et halvt dekar. Rett sør for Skjeggestad krysses dagens veg, og alternativet legges øst for gårdstunet. Alternativet legges her tett ved hus på gården, og to bolighus må flyttes på motsatt side av dagens E6. Dette vil trolig også medføre beslag av noe dyrket jord til nye tomter. Siden dette ikke er planlagt, er dette ikke inkludert i arealbeslaget. Dagens E6 er for øvrig en stor ulempe for gårdsdriften her siden vegen går rett gjennom tunet. Fram mot tunnelpåhugget vil alternativet splitte opp noen eiendommer, men driftssentrum er lenger opp i lia, og atkomst til dyrkajorda er her uansett via annet vegnett. Omfanget er middels til stort. Verdien er vurdert som stor, konsekvensen blir stor til meget stor negativ ( / ). Delområde 5 Elstad Bjørge Alternativ T Alternativet er lagt helt til grensen av dette delområdet, og det gir noen mindre inngrep ved tunnelpåhugget. Omfanget er til lite. Verdien er vurdert som middels til stor, konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). 29

30 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Alternativ 1.1, 1.2 og 1.3 Begge disse alternativene er lagt så langt fra delområdet at det ikke påvirkes. Omfanget er. 30 Verdien er vurdert å være middels til stor, konsekvensen blir ubetydelig (0). Tabell 5-1: Arealbeslag av fulldyrket jord på parsell 1 fordelt på gårds- og bruksnummer 3 NR Alt.1.1 Alt.1.2 Alt.1.3 Alt. T 0/0 0,1 45/1 12,8 2,8 46/1 56/1 1,6 2,1 57/1 8,9 58/1 5,3 4,5 58/3 11,4 17,2 18,1 58/11 0,6 59/1 7,4 0,3 60/1 12,7 8,7 6,2 7,1 61/3 2,1 62/1 3,1 10,4 15,8 13,4 62/3 2,2 62/10 3,5 62/8 1,0 0,2 64/2 3,2 3,3 4 64/30 16,3 65/1 24,1 26,4 24,3 37,9 187/26 0,2 SUM 76,4 71,9 74,2 96,7 Tabell 5-2: Arealbeslag parsell 1. Alle tall i dekar Markslag Jordbruksareal Skogsareal Alt. 1.1 Alt. 1.2 Alt. 1.3 Alt. T Fulldyrket lettbrukt jord Mindre lettbrukt fulldyrket jord Overflatedyrket jord Gjødslet beite Høy bonitet bonitet Uproduktiv skog Annen jorddekt fastmark Annet (ikke oppgitt) SUM Restarealer (dyrket jord) Driftsveger (dyrket jord) Beslag av dyrket jord til driftsveger er ikke inkludert i denne tabellen. Det kommer av at det er usikkert på hvilke eiendommer driftsvegene blir liggende. Andre delområder Delområde nr. 3 Olstadøya og Gåsøya berøres ikke direkte av noen av alternativene på denne parsellen. Omfanget er dermed og konsekvensen ubetydelig for alle alternativer. Oppsummering parsell Elstad Vålebru Alternativ 1.1: Langs flomvollen Mellom Elstad og jernbanen er alt. 1.1 lagt på høy fylling ved Lågen. Noe uproduktiv løvskog beslaglegges, men hovedsakelig er det fulldyrket jord som berøres. I tillegg til arealbeslag vil det bli liggende igjen en tynn stripe med dyrket jord mellom alternativet og elva som faller ut av produksjon. Samlet beslag av fulldyrket jord er 57 dekar. I tillegg vil ca. 20 dekar bli liggende som uproduktive restarealer. Ny veg på flomvollen gjør at denne blir høyere, og at landbruksarealet innenfor dermed blir bedre beskyttet mot flom. Siden alternativet er lagt nær elva vil det ikke føre til noe stor oppsplitting av eiendommer og driftsmessige ulemper i den forbindelse utover det som er beskrevet. Samlet vurderes alternativ 1.1 å ha stor negativ konsekvens ( ). Alternativ 1.2: I gammelt elveløp Alternativet beslaglegger dyrket jord fra Elstad camping og videre nordover mot jernbanen, og flere sammenhengende jorder splittes. Dette alternativet gir som 1.1 et betydelig beslag av lettdrevet fulldyrket jord, i alt 72 dekar. I tillegg gir denne føringen en uheldig splitting av jorder. Disse vil fortsatt være drivverdige, men driften blir noe mer tungvindt siden arealene blir mindre. Konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ 1.3: Ved siden av dagens veg Som de andre alternativene er dette også stort sett lagt på dyrket jord på denne parsellen. Samlet arealbeslag er beregnet til 73 dekar. På samme måte som 1.2. vil alternativet splitte flere sammenhengende jorder, og gir dermed driftsmessige ulemper. Samlet vurderes alternativet å ha stor negativ konsekvens ( ). Statens vegvesen Region øst

31 Konsekvenser Alternativ Tunnel På denne parsellen har tunnelalternativet det største beslaget av dyrket jord med 97 dekar. Slik alternativet er lagt, vil det ikke gi en ny stor barriere for landbruket. Samlet sett bedømmes alternativet å ha stor negativ konsekvens ( ), og det rangeres som det dårligste på denne parsellen. Sett i sammenheng med neste parsell vil dette alternativet samlet sett bli det beste for dette temaet siden det gir meget små negative konsekvenser for naturressurser på den parsellen. Figur 5-2: Grafisk fremstilling av arealbeslag (i dekar) innenfor parsell 1 Tabell 5-3. Oppsummering av konsekvenser parsell Elstad Vålebru Delområde 1. Elstad Verdi Liten til middels 2. Lågen Alternativ 1.1 Alternativ 1.2 Alternativ 1.3 Alternativ T Omfang Lite Intet til lite 0/ Omfang Omfang Omfang Lite 0/ Lite 0/ Omfang Lite Konsekvens Konsekvens Konsekvens 0/ Intet 0 Intet 0 Intet 0 3. Olstad- og Gåsøya Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 4. Elstad jernbanen Stor 5. Elstad Bjørge Intet til lite Intet 0 Intet 0 Intet 0 til stor Samlet konsekvens Rangering på parsellen / 0/ 31

32 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 5.4 Parsell 2 Vålebru Bekkedal Delområde 2 Lågen Alternativ 2.1 Mellom jernbanen/våla og Store Evja er alternativet lagt et godt stykke fra Lågen, og påvirker ikke elva direkte. På siste del av parsellen er det er lagt på fylling delvis ut i Lågen. I forhold til å utnytte Lågen som vannressurs bedømmes det å være uproblematisk. Det er en meget stor resipient, og ordinær biltrafikk medfører ingen fare for skadelig forurensning av Lågen. Uhell knyttet til for eksempel tankbilvelt kan ha store negativ konsekvenser, se generelle avsnitt 5.6. Omfanget av alternativet bedømmes å være lite i forhold til Lågen som vannkilde. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir liten negativ ( ). Alternativ 2.2 Bortsett fra den siste strekningen mot Bekkedal er alternativet lagt et godt stykke fra Lågen. Dagens veg og jernbane går også her, slik at faren for forurensning av Lågen vil bli mindre siden ny veg blir mer trafikksikker enn 0-alternativet. Omfanget bedømmes å være til lite. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Alternativ 2.3 Etter kryssing av Våla legges alternativet på dyrket jord langs Lågen gjennom vannverket. Videre nordover er alternativet lagt på flomvollen på fylling i elva. For ressursen har dette liten betydning, men faren for at forurensning fra eksempelvis tankbilvelt skal nå elva øker. Dette alternativet. Omfanget av alternativet bedømmes å være lite til middels i forhold til Lågen som vannkilde. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). Alternativ 2.4 For å unngå å krysse vannverket er dette alternativet lagt lengre fra Lågen mellom Våla og Store Evja. På denne strekningen gir alt. 2.4 mindre påvirkningen på Lågen enn alt Herifra og fram til Bekkebru er det identisk med 2.3, og legges på fylling i elva. Omfanget av alternativet bedømmes å være lite til middels i forhold til Lågen som vannkilde. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). Alternativ T Alternativ T er på denne parsellen lagt på motsatt side av jernbanen, og berører ikke delområde Lågen. Omfanget er. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 6 Vålebru Alternativ 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 Delområdet omfatter løvskog med høy og middels bonitet, to jorder, samt Våla. De to jordene på 2,5 og 16 dekar krysses av alle alternativene. Selv om disse arealene ikke beslaglegges i sin helhet, vil hele det minste gå tapt. På det største jordet vil den nordlige delen på omtrent 9 dekar fortsatt være drivverdig. I dette området beslaglegges også med en del skog med høg bonitet. Alternativene er planlagt på breelvavsetning, og berører derfor en grusforekomst. Denne er i dag lite tilgjengelige. Det er trolig heller ikke mulig å ta ut store mengder grus her. Våla krysses på bru, og vannressursen påvirkes ikke. Hele dette området er vist som område for tettstedsutvikling på kommunedelplan for Vålebru og område for forretninger på reguleringsplanen for Åmillom. Området er med andre ord uansett planlagt nedbygd. 32 Statens vegvesen Region øst

33 Konsekvenser Siden det er knyttet stor usikkerhet til disse planene, er det valgt å vurdere omfang ut i fra dagens situasjon. De fire alternativene har litt ulik føring gjennom dette delområdet, men omfanget bedømmes å være likt. Omfanget er lite til middels. Verdien er vurdert som middels, konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). Alternativ T Alternativ T berører ikke delområdet. Omfanget er. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 7 Vålebru Bekkedal Alternativ 2.1 Etter kryssing av Våla legges alternativet over flere teiger med dyrket jord. Her vil splittingen gi driftsmessige ulemper, og jorder sørvest for alternativet må sikres atkomst. Det er forutsatt en landbrukskryssing i dette området, og alt dyrket areal mellom alternativet og elva vil fortsatt bli drivverdig. Mellom Store Evja og Knarrvollen er alternativet lagt på en flomvoll delvis ut i Lågen. Denne plasseringen fører til at alternativet ikke har en splittende effekt, men en god del dyrket jord går tapt. Ellers beslaglegges noe løvskog med middels bonitet ved elva. Samlet sett beslaglegger alternativet omtrent 75 dekar dyrket jord innenfor dette delområdet. Det er i tillegg forutsatt ny driftsveg langs alternativet for å sikre atkomst til dyrket jord. Denne vegen blir ca. 2,2 km lang, der 1700 meter vil ligge på dyrket jord. Dette øker beslaget av dyrket jord med omtrent 7 dekar. Ny veg på flomvollen gjør at denne blir høyere, og at landbruksarealet innenfor dermed blir bedre beskyttet mot flom. Omfanget er middels. Verdien av delområdet er vurdert å være stor. Samlet sett vurderes konsekvensen som stor negativ ( ). Alternativ 2.2 Fram til og med restriksjonssonen for vannverket er alternativet identisk med 2.1, og en god del fulldyrket jord går tapt. Videre legges alternativet parallelt med jernbanen. Dette samler inngrepet, og de driftsmessige ulemper blir begrenset. Mye dyrket jord vil imidlertid uansett gå tapt, i samme størrelsesorden som alt Mellom alternativet og jernbanen blir det liggende noen små lapper med dyrket jord som også er medregnet i arealbeslaget. Det er ikke forutsatt driftsveg for landbruket for dette alternativet. Atkomst til jordene blir som i dag via driftsvegen på flomvollen, og det etableres to landbrukskryssinger. Omfanget er middels. Samlet sett er verdien av dette delområdet vurdert å være stor. Konsekvensen vurderes som stor negativ ( ). Alternativ 2.3 Etter kryssing av Våla følger alternativet Lågen gjennom vannverket. Dette gir en mindre uheldig splittig av jorder enn de andre alternativene, men arealbeslaget blir relativt stort siden det blir liggende restarealer mellom alternativet og elva. Videre nordover er alternativet lagt ut på flomvollen for å spare dyrket jord. Beslaget fra vannverket og nordover er dermed lite, men samlet sett går 30 dekar tapt, samtidig som 14 dekar blir liggende som restareal innenfor delområdet. I tillegg er det behov for driftsveg for landbruket langs alternativet. I alt 800 meter av denne vil måtte legges på dyrket jord. Dette øker beslaget med vel 3 dekar. Innløsning av vannverket har en liten positiv konsekvens for landbruket siden det i dag er restriksjoner til driften, bl.a. forbud mot spredning av husdyrgjødsel. Disse restriksjonene vil oppheves om vannverket legges ned. Restriksjonen omfatter i dag et areal på omtrent 50 dekar fulldyrket mark. Alt. 2.3 (og 2.4) har et stort beslag oppgitt som Annet (ikke oppgitt) i tabell 5-4. Mesteparten av dette er vannareal i Lågen. 33

34 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Omfanget av alternativet bedømmes å være lite til middels. Verdien er vurdert å være stor, konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 2.4 Alternativet følger 2.1 og 2.2 omtrent til vegen til vannverket. Jordene her splittes dermed på samme måte, og det er nødvendig med landbrukskryssing og driftsveg. Videre som alt 2.3 på flomvollen. Samlet beslag av dyrket jord innenfor delområdet er 30 dekar. Alternativet har altså et noe mindre beslag enn alt. 2.3, noe som kommer av at det genereres mindre restarealer. Alternativet medfører behov for kryssing og driftsveg for landbruket. Det er forutsatt driftsveg på 1200 meter på dyrket jord. Dette øker arealbeslaget med 5 dekar. Hvilket av 2.3 og 2.4 som er det beste for naturressurser er vanskelig å bedømme. Alt. 2.3 gir det største beslaget av dyrket jord, mens 2.4 har en mer uheldig føring og splitter jorder. For jordbruket er det også en fordel at vannverket innløses. Alt. 2.4 gis derfor også middels negativ konsekvens, men det rangeres etter 2.3. Omfanget av alternativet bedømmes å være lite til middels. Verdien er vurdert å være stor, konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ T Alternativ T berører ikke delområdet. Omfanget er. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). slik at spill langs vegen føres ut av beskyttelsesområdet. På det nærmeste vil ny veg ligge 270 meter fra brønnene, mens dagens E6 ligger omtrent 500 meter fra brønnene. For å beskytte grunnvannskilden er det anbefalt følgende: Voll som kan kombineres med støyskjermingsbehov mot bebyggelsen og erstatte rekkverk på vannverkssiden. Lukket drenering og overvannssystem for å unngå dype, plasskrevende grøfter. HDPE-membran 4 fra asfalt, under grøft og opp i voll. Dette er den mest robuste løsningen. Figur 5-3 viser prinsipp for membran i grøft. Oljeutskiller for rensing av vann fra sonen før utslipp til Lågen. Oljeutskiller vil også fordrøye større utslipp fra ev. tankbilhavarier tilstrekkelig lenge til at andre tiltak kan iverksettes. Vollen bør være 1,5-2,0 meter høy og etableres langs ny E6 på hele strekket som berører sone 3 (ca. 300 meter). Sprut over voll og utenfor membran er vurdert å være uproblematisk i forhold til vannkvalitet på vannverket. Gjennomstrømningen av grunnvann er så stor at dette neppe vil være målbart. Med disse avbøtende tiltakene har alternativene omfang i forhold til vannkilden. I dette området er ny veg i sin helhet lagt på dyrket jord, og alternativene gir også en uheldig splitting. Dette forholdet er vurdert under forrige delområde. Samlet sett bedømmes derfor omfanget å være lite eller. Verdien er vurdert som stor, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 8 Vannverket Alternativ 2.1 og 2.2 Begge alternativene ligger innenfor klausuleringssone 3 for Ringebu vannverk, hvor det er krav til at gjennomgående veger skal sikres mot utforkjøringer og dreneres 4 Høydensitetspolyetylen. Materiale som har høy aldrings- og kjemisk bestandighet mot oljer, plantevernmidler og andre miljøfarlige kjemikalier 34 Statens vegvesen Region øst

35 Konsekvenser Figur 5-3:Prinsipp for utforming av membran i grøft Alternativ 2.3 Dette alternativet går gjennom vannverket, og det legges ned. Ny vannforsyning blir fra Brauta (se avsnitt 5.2). Kapasiteten er god, og vannet er av god kvalitet. Kostnader til nytt vannverk, omtrent kr 45 mill., er inkludert i kostnadene til dette alternativet. Beslag av vannressursen er derfor ikke vektlagt i de samlede vurderingene her siden en da vil få en dobbeltvekting av negative konsekvenser. Selv om alternativet er gitt meget stor negativ konsekvens for dette delområdet (se tabell 5-6), er dette ikke tatt med i vurderingene av samlet konsekvens. Drikkevann er uansett ikke en begrenset ressurs i dette området. For delområdet har det stor negativ konsekvens. Omfanget av alternativet bedømmes å være stort. Verdien er vurdert å være stor, konsekvensen blir meget stor negativ ( ). Alternativ 2.4 Det er knyttet en viss usikkerhet til hvordan dette alternativet forholder seg til vannverket. Det ligger innenfor restriksjonssonene, og er lagt nærmere vannverket enn 2.1/2.2. Alternativet kan derfor medføre innløsning av vannverket. Her er det imidlertid forutsatt en løsning for vannverket som for alt. 2.1, dvs. at det legges ned en membran, og at vannverket dermed opprettholdes som i dag. Alternativ T Alternativ T berører ikke delområdet. Omfanget er. 35

36 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 9 Vålebru-Forkalsrud Alternativ 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 Alternativene berører ikke delområdet. Omfanget er. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ T Alternativ T tar beslag i noe skog mellom jernbanen og dagens E6. Dette har liten ressursmessig betydning. Etter at dagens E6 krysses beslaglegges et dyrket areal tilhørende Gunstadmoen (43/2) på vel fire dekar. Dette småbruket må også innløses. Omfanget er middels. Verdien er vurdert å være liten, konsekvensen blir liten negativ ( ). Andre delområder Område nr. 9 Vålebru Forkalsrud og nr. 10 Risøya berøres ikke av alternativene. Omfanget er og konsekvensen er Tabell 5-5: Arealbeslag av fulldyrket jord på parsell 2 fordelt på gårds- og bruksnummer. Beslag av dyrket jord til driftsveger er ikke inkludert i denne tabellen siden det er usikkert på hvilke eiendommer driftsvegene blir liggende Gnr./ bnr. Alt. 2.1 Alt. 2.2 Alt. 2.3 Alt. 2.4 Alt. T 0/0 0,6 0,2 42/1 7,4 42/13 0,2 7,8 1,5 42/5 2,9 42/6 0,2 1,5 0,1 43/1 26,4 11,3 4,1 4,2 43/2 4,3 43/3 7,9 43/4 3,8 1,1 45/1 6,2 6,7 5,2 6,4 46/1 0,3 0,1 15,6 46/14 6,2 6,1 4,4 47/1 7,3 5,1 4,6 47/15 2,5 2,4 2,3 48/1 5,6 6,4 0,1 49/1 4,9 3,8 49/10 0,3 49/11 3,7 3,3 49/3 1,3 49/5 0,7 1,9 52/10 5,6 6,2 4,7 7,9 52/7 5,1 0,5 54/1 2,7 54/14 1,7 57/79 1,2 54/206 0,2 0,2 54/7 2,0 3,1 54/8 5,4 5,4 9,9 4,3 54/9 1,0 0,9 1,0 55/33 1,9 55/61 0,8 55/9 2,4 2,4 2,4 2,4 SUM 91,1 91,9 52,4 37,8 7,0 ubetydelig. Tabell 5-4: Arealbeslag parsell 2. Alle tall i dekar Markslag Jordbruksareal Skogsareal Alt. 2.1 Alt. 2.2 Alt. 2.3 Alt. 2.4 Alt. T Fulldyrket lettbrukt jord Mindre lettbrukt fulldyrket jord 2 Overflatedyrket jord Gjødslet beite Høy bonitet bonitet Lav bonitet 3 Uproduktiv skog Annen jorddekt fastmark Annet (ikke oppgitt) SUM Restarealer (dyrket jord) Driftsveger (dyrket jord) Statens vegvesen Region øst

37 Konsekvenser Figur 5-4: Grafisk fremstilling av arealbeslag (i dekar) innenfor parsell 2 Tabell 5-6: Oppsummering av konsekvenser for naturressurser, parsell Vålebru Bekkedal Delområde Verdi Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Alternativ 2.3 Alternativ 2.4 Alternativ T 2. Lågen Lite 6 Vålebru 7. Vålebru Bekkedal Stor Lite til middels / 8. Vannverket Stor Intet 0 Intet 0 9. Vålebru- Forkalsrud 0/ / Lite til middels Lite til middels Lite til middels Stor negativ / / Lite til middels Lite til middels Lite til middels Omfang Konsekvens Omfang Intet til lite Lite til middels Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens / Intet 0 / Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Liten Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet Risøya Stor Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Samlet konsekvens 0/ Rangering

38 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Kryss Omfang og konsekvens av de ulike kryssløsningene er vist i tabell 5-8. Det er stort sett arealbeslag av fulldyrket jord som har vært avgjørende i vurderingene. Halvt kryss for 1.2 Halvt kryss for alt. 1.2 fører til at et jorde tilhørende 64/2 som ligger mellom alternativet og dagens E6 splittes. Beslaget av dyrket jord er 6,4 dekar. I tillegg vil trolig den ene halvdelen av jordet falle ut av produksjon, noe som i øker beslaget med 4 dekar til 10,4. Halvt kryss for 1.3 Halv kryss for 1.3 gir et arealbeslag på rundt 8 dekar fulldyrket jord tilhørende 60/1 og 62/1. Noen restarealer kan også falle ut av produksjon, men med en fornuftig arrondering er det mulig å unngå dette. Halvt kryss sør for Vålebru, alt. T Atkomstveg fram til krysset legges for en stor del på dyrket jord til 45/1 og 46/1. Det blir også liggende en stripe med dyrket jord mellom alternativet og atkomstvegen som vil falle ut av produksjon Samlet arealbeslag av dyrket mark er beregnet til 10,5 dekar. I tillegg berøre utkanten av et innmarksbeite. Halvt kryss for 2.1 Dette halve krysset har et relativt stort beslag av dyrket jord siden tilførselsveg bort til dagens E6 er lang. Samlet beslag av dyrket jord er beregnet til 20 dekar fordelt på flere gårds- og bruksnummer. Halvt kryss for 2.2 Siden alternativ 2.2 ligger nærmere dagens E6, blir arealbeslaget noe mindre grunnet kortere tilførselsveg. Beslaget er beregnet til 17 dekar fulldyrket jord. Halvt kryss nord for Vålebru alt. T Krysset nord for Vålebru er hovedsakelig lagt på myr, men et 11 dekar stort jorde tilhørende 52/8 splittes. Alt dette er forutsatt beslaglagt. Rundkjøring for 1.2 Arealbeslag er anslått til 8 dekar fulldyrket jord. hovedsakelig liggende på eiendommen 62/1. En rundkjøring her beslaglegger noe mer dyrket jord enn rundkjøring for alt 1.3 siden dette krever lenger tilførselsveg til dagens E6. Rundkjøring for 1.3 Alternativet med rundkjøring tar beslag i omtrent fire dekar fulldyrket jord (62/1). En del av eiendommen splittes, med begge deler vil fortsatt være drivverdige. Fullt kryss sør for Våla Fullt kryss sør for Våla fører til at hele jordet tilhørende 45/1 som her deles av alternativet. beslaglegges. Ekstra arealbeslaget av dyrket jord er 9,7 dekar. I tillegg beslaglegges noe skog. Som tidligere skrevet er det planlagt næringsvirksomhet i dette området, slik at jord og skog uansett vil gå tapt. Siden disse planene ikke er detaljert, er konsekvensene ikke vurdert ut fra mulig framtidig arealbruk. Fullt kryss nord for Våla Fullt kryss nord for Våla beslaglegger 13,7 dekar fulldyrket jord tilhørende fire ulike gårds- og bruksnummer. Rundkjøring sør for Våla Løsningen med rundkjøring vil trolig medføre at hele arealet med dyrket jord som ligger her beslaglegges/faller ut av produksjon, jf. fullt kryss her. Arealbeslag av dyrket jord blir 9,7 dekar. Rundkjøring nord for Våla Område for rundkjøring nord for Våla er lagt i et område med skog av middels bonitet. Løsningen gir ikke beslag av dyrket jord. Tabell 5-7: Arealbeslag av dyrket mark for de ulike kryssløsningene Kryss Arealbeslag dyrket mark Halvt kryss for alt ,4 Halvt kryss for alt ,1 Halvt kryss sør for Vålebru, alt. T 10,5 Halvt kryss for alt ,0 Halvt kryss for alt ,0 Halvt kryss nord for Vålebru, alt. T 11,0 Rundkjøring 1.2 8,0 Rundkjøring 1.3 4,1 Fullt kryss sør for Våla 9,7 Fullt kryss nord for Våla 13,7 Rundkjøring sør for Våla 9,7 Rundkjøring nord for Våla - Samlet vurdering kryss Alt etter hvilket vegalternativ som blir valgt er det i alt elleve ulike krysskombinasjoner som er aktuelt sør for Frya, se tabell 5-8. Ser en isolert på kryssmulighetene gir kombinasjonen av to halve kryss de største 38 Statens vegvesen Region øst

39 Konsekvenser beslagene av dyrket jord. Fulle kryss på hver side av Våla havner i en mellomstilling, mens rundkjøringer gir de beste kryssløsningene i forhold til arealinngrep, og er dermed best i forhold til dette temaet. Samlet sett har kryssløsning betydning i forhold til beslaget av dyrket mark. Spesielt de halve løsningene for alt.1 og gir store beslag. Tabell 5-8: Oppsummering av konsekvensvurderingene for kryss Variant Vålebru Omfang Konsekvens Halvt kryss, alt Halvt kryss, alt Halvt kryss, alt Halvt kryss, alt Halve kryss alt. T Rundkjøring 1.2 Rundkjøring 1.3 Fullt kryss sør for Våla Fullt kryss nord for Våla Rundkjøring sør for Våla Rundkjøring nord for Våla Lite til midd. neg. Lite Lite Lite Lite Lite Intet/lite Oppsummering parsell 2 Rang / / 1 Alternativ 2.1: Langs flomvollen Beregninger viser at alternativet beslaglegger i alt 84 dekar fulldyrket jord, samtidig som ca. 7 dekar vil falle ut av produksjon. Ny veg på flomvollen gjør at denne blir høyere, og at landbruksarealet innenfor dermed blir bedre beskyttet mot flom. Med avbøtende tiltak i form av heldekkende membran over restriksjonssonen for vannverket bedømmes alternativet å være uten konsekvens for vannverket. Samlet sett er konsekvensen av alternativet stor negativ ( ). Alternativ 2.2: Langs sørvestsiden av jernbanen Som for alt. 2.1 beslaglegges dyrket jord, i alt 82 dekar, samtidig som 10 dekar blir liggende som uproduktivt restareal. Løsningen for vannverket er tilsvarende som for alt Konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ 2.3: Langs flomvollen, gjennom vannverket Ved å legge ny veg på flomvollen delvis på fylling i Lågen begrenses beslaget av dyrket mark, samlet sett går 34 dekar tapt, samtidig som 18 dekar blir liggende som restareal. Alternativet medfører at vannverket må innløses. Kostnad for å etablere ny drikkevannskilde er inkludert i de prissatte konsekvensene (kr 45 mill.). Beslag av vannressursen er derfor ikke vektlagt i de samlede vurderingene her siden en da vil få en dobbeltvekting av negative konsekvenser. Innløsning av vannverket er imidlertid for jordbruket siden restriksjonen her vil opphøre. Dette medfører økt produksjon og lettere drift på et areal på anslagsvis 50 dekar fulldyrket jord. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 2.4: Langs flomvollen, forbi vannverket Alternativet følger 2.1 og 2.2 omtrent til vegen til vannverket. Jordene her splittes dermed på samme måte, og det er nødvendig med landbrukskryssing og driftsveg. Samlet beslag av dyrket jord er 38 dekar. Alternativet har altså et mindre beslag enn alt. 2.3, noe som kommer av at det genereres mindre restarealer. Det er knyttet en viss usikkerhet til hvordan dette alternativet forholder seg til vannverket. Det ligger innenfor restriksjonssonene, og er lagt nærmere vannverket enn 2.1/2.2. Alternativet kan derfor medføre innløsning av vannverket. Her er det imidlertid forutsatt en løsning for vannverket som for alt. 2.1, dvs. at det legges ned en membran, og at vannverket dermed opprettholdes som i dag. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ T: Tunnelalternativet Etter tunnelføringen legges alternativet mellom E6 og Dovrebanen. Her beslaglegges noe skog, men dette har liten ressursmessig betydning. Noe dyrket jord fra småbruket Gunstadmoen (43/2) beslaglegges også, og bruket må innløses. Mot parsellslutt legges alternativet nær Lågen, men har ikke som de andre alternativene fylling i elva. Samlet sett er konsekvensen av alternativet ubetydelig til liten negativ (0/ ). 39

40 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 5.5 Parsell 3 Bekkedal Frya Delområde 2 Lågen Alternativ 3.1 og 3.2 Begge alternativene er lagt på en fylling som delvis går ut i Lågen ved Bekkedal. Dette bedømmes å ha liten betydning for Lågen som vannressurs. På resten av strekningen er begge alternativene lagt langt fra Lågen, og påvirker dermed ikke ressursen. Omfanget er lite. Verdien er vurdert som middels, konsekvensen blir liten negativ ( ). Alternativ T Tunnelalternativet er lagt innenfor jernbanen og berører ikke Lågen. Omfanget er. Verdien er vurdert å være middels, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 9 Vålebru-Forkalsrud Alternativ 3.1 og 3.2 Alternativene berører ikke delområdet. Omfanget er. Verdien er vurdert å være liten, konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ T Tunnelalternativet medfører beslag av noe skog øst for dagens E6. Brattråket (34/11) må innløses av dette alternativet. Bruket mister imidlertid ikke dyrket jord. Noen små teiger med mindre lettdrevet jord mellom jernbanen og dagens E6 beslaglegges også. Omfanget er lite. Verdien er vurdert å være lite, konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Delområde 11 Nyvold Alternativ 3.1 Alternativet fortsetter parallelt med jernbanen inn i delområdet. Dette gir beslag av dyrket jord, samt at det blir liggende noe jordbruksareal mellom alternativet og jernbanen som vil falle ut av produksjon. Samlet sett beslaglegges 16 dekar dyrket jord, mens 1 dekar blir restareal. Et areal på 2,8 dekar som er angitt som innmarksbeite helt i starten av parsellen beslaglegges også. Dette området er også en grusforekomst. Muligheten for å utnytte denne er begrenset i dag. Omfanget er middels. Delområdet har stor verdi, konsekvensen er middels til stor negativ ( / ). Alternativ 3.2 Alternativet er lagt noe nærmere Lågen enn alt Beslaget av dyrket jord er noe mindre (14 dekar, pluss 6 dekar restareal) enn alt. 3.1, men forskjellen er ikke veldig stor. Splittingen er litt mer uheldig men det meste av arealet som ligger mellom alternativet og jernbanen vil imidlertid fortsatt bli drivverdige. Det samme innmarksbeite på 2,8 dekar som beslaglegges av alt. 3.1 går også med dette alternativet. Omfanget er middels. Delområdet har stor verdi, konsekvensen er middels til stor negativ ( / ). Alternativ T Tunnelalternativet berører ikke delområdet. Omfanget er. Verdien er vurdert å være stor, konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 12 Frya Alternativ 3.1 Inn mot Frya leir og videre til Frya beslaglegges noe skog. Alternativet medfører at Frya vannverk trolig må legges ned. Siden 40 Statens vegvesen Region øst

41 Konsekvenser det uansett er planer om å erstatte denne kilden, anses det å ha liten betydning. Etter kryssing av elva er alternativet lagt gjennom et industriområde. Kryssinga av Frya på bru påvirker ikke ressursen. Omfanget er lite. Verdien er vurdert som middels, konsekvensen blir liten negativ ( ). Alternativ 3.2 og T Innenfor dette delområdet beslaglegges noe skog av høy bonitet. Like før kryssing av Frya krysses et jorde på 15 dekar. Hele dette jordet vil gå ut av produksjon. Videre føring etter dagens E6 begrenser arealbeslaget. Hele delområdet er en grusressurs. Alternativene vil legge beslag på den, men grunnet andre utbygginger og planer i dette området er det ikke aktuelt å ta den i bruk. Elva Frya krysses på bru, og vannressursen berøres ikke. Omfanget er middels. Verdien er vurdert som middels, konsekvensen blir middels negativ ( ). Delområde 13 Fryasletta Alternativ 3.1, 3.2 og T Alle alternativer er en breddeutvidelse av dagens E6. Dette gir et lite beslag av dyrket jord på i størrelsesorden 1,5 dekar. Breddeutvidelsen begrenser de driftsmessige ulempene. Omfanget er lite. Verdien er vurdert som stor, konsekvensen blir liten negativ ( ). Tabell 5-9: Arealbeslag parsell 3. Alle tall i dekar Markslag Alt. 3.1 Alt. 3.2 Alt. T Fulldyrket lettbrukt jord Mindre lettbrukt fulldyrket jord 1 3 Overflatedyrket jord 2 Gjødslet beite 3 3 Høy bonitet bonitet Lav bonitet 5 Uproduktiv skog Annen jorddekt fastmark Annet (vann, veger, ikke gitt) SUM Restareal Tabell 5-11: Arealbeslag (i dekar) av fulldyrket jord på parsell 3 fordelt på gårdsog bruksnummer NR Alt. 3.1 Alt. 3.2 Alt. T 0/0 0,5 0,5 0,5 30/16 5,1 0,7 30/4 11,8 11,8 31/3 2,6 2,6 33/1 0,1 1,8 34/1 0,4 1,7 34/11 8,7 4,1 36/12 2,5 36/2 1,3 1,3 36/6 2,1 38/1 8,8 38/7 5,2 42/6 0,9 187/35 0,5 0,5 19/2 1,9 0,9 0,9 SUM 20,0 38,2 21,5 Tabell 5-10: Oppsummering av konsekvenser parsell Bekkedal Frya Delområde Verdi Alternativ 3.1 Alternativ 3.2 Alternativ T Omfang Omfang Omfang Jordbruksareal Skogsareal Konsekvens Konsekvens Konsekvens 2. Lågen Lite Lite Intet 0 9. Vålebru-Forkalsrud Liten Intet 0 Intet 0 Lite 0/ 11 Nyvold Stor / 12 Frya Lite / Intet 0 13 Fryasletta Stor Lite Lite Lite Samlet konsekvens / Rangering

42 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Figur 5-5: Grafisk fremstilling av arealbeslag (i dekar) innenfor parsell 3 Kryss Fullt kryss ved Frya alt. 3.1 Krysserer er i sin helhet lagt i barskog med høy bonitet. I dette industriområdet er skogbruksinteressene begrenset. Fullt kryss ved Frya alt. 3.2 og alt. T Kryss med ramper legges delvis på dyrket jord. Dette arealet er allerede forutsatt innløst av alternativet, og inngår i arealbeslaget der. Det gir imidlertid et lite merbeslag nord for dagens veg på litt i overkant av et dekar. Tabell 5-12: Oppsummering av konsekvensvurderingene for kryss på Frya Varianter Frya Fullt kryss 3.1 Fullt kryss 3.2 og T Omfang Lite Lite Konsekvens Rang. 0/ 1 2 Oppsummering parsell 3 Alternativ 3.1: Over Frya leir Fra Bekkedal er alternativet lagt på fylling i Lågen langs jernbanen og videre på dyrket jord. Flere jorder berøres, men siden alternativet er lagt parallelt med jernbanen, fører det ikke til store driftsmessige ulemper i forhold til i dag. Fylling i Lågen bedømmes ikke å ha vesentlig konsekvens for elva som vannressurs. Inn mot Frya leir og videre til Frya beslaglegges noe skog. Etter kryssing av elva er alternativet lagt gjennom et industriområde før det legges i samme korridor som dagens veg. Kryssinga av Frya påvirker ikke ressursen. Breddeutvidelse ved dagens veg gir et lite beslag av dyrket jord. Samlet sett har alternativet et beslag på 20 dekar fulldyrket jord på parsellen. Konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). 42 Statens vegvesen Region øst

43 Konsekvenser Alternativ 3.2: I dagens bru over Frya Som alt 3.1 er dette lagt på fylling delvis i Lågen. Videre er alternativet lagt på dyrket jord fram mot skogholtet nord for flyplassen. Denne føringen gir splitting av flere jordbrukseiendommer, og forverrer driftsforholdene. Det vil bli liggende jorder mellom ny veg og jernbanen, men disse vil likevel være drivverdige. Like før kryssing av Frya berøres et jorde på 18 dekar. Hele dette jordet vil beslaglegges. Videre føring etter dagens E6 begrenser arealbeslaget, Samlet sett beslaglegger alternativet 38 dekar fulldyrket jord. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ T: Tunnelalternativet Alternativ T går parallelt med 3.1 på søndre del av parsellen, men på motsatt side av jernbanen. Noen mindre teiger med tungbrukt dyrket jord mellom E6 og jernbanen beslaglegges, men med alternativet unngås beslag av dyrket jord innenfor delområde 11 Nyvold. Brattråket (34/11) må innløses av dette alternativet. Bruket mister imidlertid ikke dyrket jord. Ved Furulund sammenfattes alternativet med 3.2, og en får beslag av dyrket mark før kryssig av Frya. I alt 21 dekar dyrket jord beslaglegges Konsekvensen blir liten negativ ( ). Figur 5-6: Store flate arealer med lettdrevet dyrket jord preger influensområdet. 43

44 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser 5.6 Felles konsekvenser for alle alternativer Jordbruksdrenering Alle alternativer berører eksisterende jordbruksdrenering. Gjennom videre planlegging av valgt alternativ vil det utarbeides detaljerte planer for å erstatte jordbruksdrenering som ødelegges. Dette forholdet er derfor ikke beslutningsrelevant for valg av alternativ. Rett nord for Elstad camping ligger et pumpeanlegg som drenerer jordene nordover ved små og middels flommer. Det vil bli tatt hensyn til dette i den videre planleggingen. Jordbruksvanning Ny veg kan påvirke muligheten for å benytte vann fra Lågen til jordbruksvanning. Gjennom detaljplanleggingen vil ev. jordbruksvanning sikres ved at det legges rør gjennom ny veg. Massedeponier Dette prosjektet vil trolig ha et masseunderskudd. Behovet for massedeponering er derfor lite. Om det blir aktuelt å legge massedeponi innenfor planområdet, bør deponiet tilføres matjord og dyrkes opp slik at beslaget av dyrket jord begrenses. Brønner Opprettholdelse av vannforsyning med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet for alle som blir berørt av tiltaket er en premiss. Kostnader for dette er innarbeidet i anleggskostnadene. Siden det dermed er forutsatt at alle får tilfredsstillende vannforsyning, tillegges ikke antall berørte brønner særlig vekt i vurderingen av konsekvenser. Mange vil få en forbedring i forhold til i dag, særlig hva gjelder hygienisk sikring. Forurensning Tungmetaller og organiske miljøgifter Hvor stor del av partiklene som bindes og ev. nedbrytes i den nærmeste sonen rundt vegen har man i dag dårlig kunnskap om. Videre er det også usikkert hvor stor del av det som tilføres vassdrag som er biotilgjengelig og ev. kan ha skadelige effekter. Det foreligger lite grunnlagsdata og dokumenterte erfaringer når det gjelder forholdet mellom generert forurensning, og mengde tilført resipient. Forurensningene fra veg betyr lite ved en normal driftssituasjon fordelt på et større felt. Drenering av større vegarealer kan likevel ha betydning for sårbare mindre bekker og grøfter med liten vannføring. Det er utført flere undersøkelser omkring betydningen av trafikkforurensing for dyrking av mat langs veger. Det er sett både på spredning via luft, tørt støv, partikler løst i vann og vannløslig stoffer. Det konkluderes med at forurensninger kun er et problem for grønnsaker som skal gå til menneskelig konsum. I rapporten Tungmetaller i grønnsaker dyrket langs vei /15/ har man sett på innholdet av tungmetaller og PAH i grønnsaker langs veger med til i årsdøgntrafikk. Ingen prøver viste overskridelser av aktuelle grenseverdier for innhold i bladgrønnsaker eller rotfrukter. Det ble likevel funnet forhøyede verdier i grønnsaker dyrket nærmere enn 10 meter fra veg. Ut fra ønsket om så lavt innhold av fremmedstoffer som mulig anbefales det at man unngår å dyrke bladgrønnsaker nærmere enn 20 m fra veger med over i årsdøgntrafikk. Det er ikke tatt hensyn til eventuell trafikkforurensning i vurderingene. Uansett vil arealer som kan bli uegnet for produksjon av bladgrønnsaker, frukt og bær, fortsatt være et landbruksareal med potensial for dyrking av fôr og korn. Beregnede mengder er meget usikre og små. Mye av tungmetallene vil nok være bundet til partikler og tilbakeholdes i sandfang, grøfter og grunnen nær vegen. Noe vil også bindes til leirmineraler. Mengdene anses ikke som noe problem og forskjellene mellom alternativene er ikke beslutningsrelevant. Asfaltslitasje (vegdekke) I driftsfasen er asfaltslitasje og eksosutslipp den dominerende kildene til partikler. Slitasjen av asfalt er ca g/km pr. kjøretøy med piggdekk, noe varierende med asfalttype. Asfaltslitasjen er direkte proporsjonal med trafikken og antall meter veg med asfaltdekke. Det er ikke registrert problemer langs dagens veg som følge av asfaltslitasjen og det er heller ingen grunn til å tro at det vil bli problemer langs ny veg. Det hefter imidlertid 44 Statens vegvesen Region øst

45 Konsekvenser en generell usikkerhet til de langsiktige virkningene av organiske mikroforurensninger. Akutte utslipp Ulykkesrisikoen vil generelt synke når vegstandarden øker, men øke ved økt fart og økt trafikk. Det er liten forskjell mellom alternativene. Forholdet er neppe beslutningsrelevant for valg av trasé, men som en kilde til forurensning er den vesentlig. Risikoen for ulykker med forurensende utslipp henger i stor grad sammen med tankbiltransporter av flytende kjemikalier generelt og oljeprodukter spesielt. Tungtrafikkandelen er det beste målet vi har for dette. Den er i dag 20 %. En mindre del av dette er antatt å være tungtrafikk med farlig gods (anslagsvis 3,5 % av tungtrafikken basert på telling på E18 i Vestfold). Ved en ÅDT på gir dette: 7 000* 0,2 * 0,035 = 49 transporter pr. døgn eller i løpet av et år. I perioden ble det i snitt registrert 33 ulykker under kjøring med farlig gods hvert år. I snitt var dette fordelt på grovt regnet 100 mill. km pr. år. Dette gir en ulykkesfrekvens på 0,33 ulykker pr. million kjøretøykilometre. Denne frekvensen gjelder hele Norges vegnett og er trolig for høy både for dagens veg og ny veg. Den vanligste ulykkestypen er utforkjøringsulykker, ofte med velt og påfølgende lekkasje. Ved utforkjøringer er det mange som oppgir vanskelige Figur 4-39: Sannsynlighetstre for konsekvenser av ulykker under transport av brannfarlig vare på veg i Norge Kilde: TØI Trafikksikkerhetshåndboka kjøreforhold som årsak til uhellet. Basert på frekvenser for personskadeulykker oppgitt i Effekt bør frekvensen kunne antas redusert til en tredjedel, eller en frekvens på 0,05 ulykker pr. million kjøretøykilometre på ny veg. I følge figur 4-39 gir rundt 60 % (0,85*0,66+0,15*0,34) av ulykkene lekkasjer. Disse forutsetningene gir følgende regnestykke: transporter med farlig gods * utkjørt lengde * ulykkesfrekvens * andel med utslipp = * 9,5 * 0,05/ * 0,6 = 0,005 ulykker med utslipp pr. år Det forventes altså rundt 200 år mellom hver gang det vil skje utslipp av farlig gods et eller annet sted på den 9,5 km lange strekningen mellom Elstad og Frya. Dette er en klar reduksjon i forhold til i dag, men vanskelig kvantifiserbar på grunn av få data for en relativt spesiell strekning (vanskelige kjøreforhold gir økt risiko, men midtdeler gir redusert risiko). Ikke alle ulykker med farlig gods gir utslipp av flytende stoff, og mengden er ikke alltid stor. Risikoen for at utslippe skal nå Lågen er derfor svært lav og bør kunne sies å være akseptabel. Vegsalting Skogbruk Salt (NaCl) brukes for å bedre fremkommeligheten om vinteren. Det er et kjent problem at saltsprut fra veg kan skade trær som vokser langs vegen (sviskader). Hvor langt unna vegen saltet kan skade vegetasjon avhenger av fartsgrense og værforhold. Det er dokumentert skadevirkning på trær hele 50 meter fra veg, men vanligvis vil skader bare opptre innefor 0 til 10 meter fra hvitstripa. På veger med fartsgrense km/t er skadene begrenset til to til fire meter fra hvit stripe. Furu og bjørk er ømfintlige for saltskader, men det er ikke rapportert at trær dør. Salt i jorda kan også skade rotsystemet til trær. Gran er spesielt utsatt for det. Ingen av alternativene er lagt gjennom typiske skogsområder. Noe skog finnes, men mye av det er mindre teiger der det ikke 45

46 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser drives aktivt skogbruk. Konsekvensene av saltsprut er derfor begrenset, samtidig som forholdet ikke gir grunn til å skille mellom alternativene. Jordbruk I den senere tid er det også lagt større fokus på hva forhøyede verdier av salt i jorden kan medføre i forhold til jordbruksproduksjon. Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet har dokumentert at åkerjord kan ta skade av salt /18/. Natrium i vegsaltet bryter ned markstrukturen. Effekten blir den samme som ved jordpakking. Vannet trenger ikke ned i jorda like bra som før. Resultatet blir mindre avling og isbrann. Økt konsentrasjon av natrium er vist inntil 20 meter fra vegkant. Gjennom jordarbeid som pløying og harving kan natrium bli spredd over et større areal. Natrium finnes naturlig i jord, og det kan ta tid før stoffet akkumuleres og skadene blir synlige. Vegsalting øker også risikoen for utlekking av fosfor og visse tungmetaller som følger med leirpartikler i avrenningsvann. Undersøkelser viser også at vegsalting kan medføre økt mobilitet for tungmetaller /15/, men det er ikke funnet sammenhenger mellom dette og redusert tilvekst eller skogskader. Dette kan imidlertid ikke utelukkes, siden en kan forvente en viss akkumulerende effekt av ev. tungmetaller. I forhold til jordbruksproduksjon antas ikke vegsalting av dette omfanget å ha store negative konsekvenser. Saltingen foregår om vinteren, og det meste av saltet vil vaskes ut gjennom vinterhalvåret og vårflommen, slik at det ikke vil være saltkonsentrasjoner i jorda som vil føre til avlingsreduksjoner. Vannressurser Målinger på E6 i Ås kommune viste at saltkonsentrasjonen i overvannet lå 8-9 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene i saltingssesongen. Utenom saltingssesong lå midlere konsentrasjon 4-5 ganger over bakgrunnsverdiene /17/. Salt er lite skadelig oppløst i vann ved slike nivåer. Betydningen av de ulike spredningsmekanismene varierer med forholdene på stedet. Saltholdig overvann kan ledes bort med veggrøftene eller sige ned i jorda langs vegen. I jorda kan saltet bli vasket ned, hvis massene er lett gjennomtrengelige, eller følge sjiktninger i jordprofilet /16/. Det er imidlertid rapportert om at vegsalt har ført til at grunnvannsbrønner har blitt ødelagt. Det er ingen vesentlig forskjell mellom alternativene når det gjelder ev. skader grunnet salting eller trafikkforurensning. Figur 5-7: Lågen 5.7 Konsekvenser i anleggsfasen Påvirkning av jordbruksdrift Anleggsvirksomhet vil gi forbigående problemer i forhold til jordbruk. Det vil mest sannsynlig bli nødvendig å ta i bruk dyrkete arealer til midlertidige lagerområder, deponier og anleggsveger. Dette vil avklares i den videre detaljplanleggingen, men grunneier skal få sine ulemper fullt ut erstattet. Anleggsaktivitet kan også forstyrre dyr på beite, og det kan bli nødvendig å finne erstatningsbeiter i anleggsperioden. Partikkeltilførsel Partikkelforurensning kan være et problem i forhold til ørret i Våla og Frya. Begge elvene har gyteområder for ørret i Lågen. Den meste kritiske perioden for reproduksjonen er når yngelen klekkes. Nedslamming av gyteområder kan også være et problem. Dette gjelder hele perioden oktober mai. Topografien i området begrenser faren for avrenning, men det er uansett viktig at det tas hensyn til dette i anleggsfasen. Avrenningen fra dagstrekninger begrenses først og fremst ved fornuftig anleggsplanlegging slik at ikke for store områder er eksponert om gangen. Det finnes har mange eksempler på at intense eller langvarige regn- 46 Statens vegvesen Region øst

47 Konsekvenser vær har gitt unødvendig store tilførsler når for store flater har vært eksponert på en gang. Utsatte skjæringer og fyllinger forutsettes sikret med grøfter og en fornuftig fasedeling på anlegget. Lågen er en så stor resipient at partikler ikke vil innebære problemer. Olje- og kjemikaliespill Oljeprodukter har et stort potensial for å påvirke drikkevannskvaliteten i nivåer av bruksmessig betydning. Det må innarbeides krav til anleggsgjennomføring og anleggsmetoder som reduserer sannsynligheten for utslipp. De viktigste tiltakene er knyttet til krav til utførende entreprenørers maskinpark og prosedyrer for arbeidsutførelse og vedlikehold. De fleste større entreprenører har i dag relativt gode prosedyrer for å ivareta miljøhensyn. Underentreprenører kan være et større problem. Oppfølging, forbedring av prosedyrene og klart plassering av ansvar er trolig det viktigste tiltaket for å redusere faren for forurensning i anleggsfasen. Problemstillingene tilknyttet olje- og kjemikalieutslipp er generelle og er ikke beslutningsrelevant for valg av trasé. Utslipp fra riggområder Det er ingen forskjell mellom aktuelle alternativer i mulighetene til å få akseptable riggområder. Brakkeriggen bør tilknyttes offentlig avløpsnett. Riggområder bør fortrinnsvis ligge minst 100 meter fra vann og større bekker og vurderes i forhold til nærliggende brønner. Forurensning av grunnvann Uhell i forbindelse med anleggsdriften kan gi forurensning av grunnvann. Gode prosedyrer for å redusere sannsynligheten for uhell og gode prosedyrer for umiddelbar opprydding etter uhell, bør gi et akseptabelt risikonivå. Se for øvrig diskusjonen rundt oljeforurensing av overflatevann i anleggsfasen og vurderingene rundt driftsfasen. 5.8 Avbøtende tiltak Detaljplanlegging Valgt alternativ vil bli detaljert i regulerings- /detaljplan og byggeplan. Det er viktig at en da ser på mulighetene for å begrense arealbeslaget av dyrket jord ved å optimalisere veglinjen. Dette må gjøres i samarbeid med de berørte grunneierne. Det er også mulig å legge ny veg på brattere fyllinger over dyrket mark for på den måten å begrense arealbeslaget. Dette medfører imidlertid krav om rekkverk, og er i strid mot formingsveilederen /25/. Revegetering Anleggsveger og ev. massedeponier vil ikke planlegges før endelig trasè er valgt. Det er derfor ikke mulig å beskrive konsekvenser for disse i detalj. Generelt er revegetering av midlertidige anleggsveger, deponier og andre områder som er blitt påvirket i anleggsfasen viktig. Det vil redusere tapet av areal, og samtidig være et viktig bidrag til å ivareta estetikken i landskapet. Oppdyrking av deponier er også et virkemiddel. Makeskifte/jordskifte Veglinjene splitter mange landbrukseiendommer. Gjennom eiendomskjøp og makeskifter er det mulig å kompensere enkelte eiendommers tap, og rasjonalisere bruksstrukturen. Siden det sjelden er landbrukseiendommer til salgs i området i dag, vil det være vanskelig å tilby bruk som får stort arealbeslag erstatningsjord. Ved makeskifter kan man også redusere behovet for antall krysningspunkter i forhold til om dagens eiendomsstruktur opprettholdes. Ingen skifter kan imidlertid eliminere den faktiske reduksjon av produktiv jord og skog. Men eiendommer kan arronderes og tilpasses den nye skranken som vegen representerer i landskapet. Informasjon Et godt avbøtende tiltak i forhold til jordbruket er informasjon. Byggherre må informere berørte grunneiere godt og i god tid før anleggsstart. De enkelte har da mulighet til å planlegge driften i forhold til anleggsarbeidet. Rengjøring Feiing av vegarealet fjerner en god del partikkelbundne forurensninger, men rutinemessig feiing er mindre aktuelt utenfor tettbygd strøk. 47

48 E6 Ringebu sør Frya, kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport naturressurser Vegdekke Valg av betongdekke eller mer slitesterke asfalttyper vil ha god avbøtende effekt med tanke på å redusere tilførselen av PAH, men dette er lite aktuelt på E6. Annet En del mulige avbøtende tiltak er utenfor vegmyndighetenes kontroll, f.eks. endringer i type drivstoff, type motor, type kjøretøy, innhold av miljøgifter i bilgummi innhold av miljøgifter i bremsebelegg etc. Dette vurderes derfor ikke her. 5.9 Brattere skråninger Fyllinger er i tråd med formingsveilederen prosjektert med en helning på 1:4 (som går over i 1:2 når de nærmer seg terreng). Dette gjør at det ikke kan dyrkes på fyllingene. For å synliggjøre muligheten for å begrense arealbeslaget av dyrket mark er det derfor gjort en enkel beregning med noen andre fyllingshelninger for alternativ 1.2. Ved å stramme opp skråningen med helning 1:2 vil ikke et så stort areal gå tapt til fyllinger (se grønt tverrsnitt i figur 5-8). Dette kan imidlertid gi behov for rekkverk langs vegen av sikkerhetshensyn. Likeledes er det også gjort en beregning ved å slakke ut skråningene (gult tverrsnitt). Om de slakkes ut men en maksimal helning på 1:6, vil det i teorien være mulig å dyrke helt fram til vegkanten. Det er derfor tatt en beregning med slakke dyrkbare skråninger. Det er her tatt en buffer på tre meter fra vegkanten siden Vegvesenet erverver dette arealet, og at det derfor går ut av produksjon. En variant av dette alternativet er først å la skråningen gå i 1:2, før den flater ut i 1:6 (fiolett tverrsnitt). Dette fører til at fyllingen ikke strekker seg så langt ut til sidene. For arealberegningene vil dette imidlertid ikke gi særlig utslag sammenlignet med det rene 1:6 alternativet siden arealet i begge tilfeller vil være dyrkbart. Resultatene for disse alternative fyllingene for alt. 1.2 er gitt i tabell Der er også prosentvis besparelse sammenlignet med standard fyllingsskråning (1:4) vist. Tabell 5-13: Arealbeslag av dyrket jord for alternativ 1.2 med ulike helningsskråninger Fyllingshelning Beslag dyrket jord dekar 1:4 66,5-1:2 60,0 9,0 1:6 46,8 29,6 %-vis besparelse fra 1:4 Som det går fram av disse beregningene er det mulig å oppnå en stor besparelse ved å velge en slakkere helning på fylling der det kan dyrkes helt inn til ervervsgrensen. For alt. 1.2 spares omtrent 30 % fulldyrket jord. Her må det imidlertid tas med i betraktningen at kvaliteten på den dyrkede jorda vil gå noe ned her, i første rekke grunnet at jorden vil bli mer utsatt for tørke. Forurensning, i første rekke grunnet salting, kan også medføre avlingstap så nær vegen. Ved å stramme opp skråningene til 1:2 er arealbesparelsen langt mindre, og ligger i størrelsesorden 10 %. Denne beregningen er kun gjort for alt Det er ikke gitt at en lignende endring i forutsettingene vil gi de samme besparelsene for de andre alternativene. Alt. 1.2 er stort sett lagt gjennom arealer som er dyrket, dvs. at en sparer dyrket jord på begge sider av alternativet. For alt vil besparelsen trolig bli mindre siden dette alternativet er lagt i utkanten av dyrkede arealer. 48 Statens vegvesen Region øst

49 Konsekvenser Figur 5-8: Tverrprofiler som viser fylling 1:4, 1:2, 1:6 og kombinasjon 1:2 og 1: Oppfølgende undersøkelser Når endelig trasé er valgt, må konsekvenser for hver enkelt gård undersøkes mer detaljert for å finne avbøtende tiltak. Endelig trasévalg vil også medføre planlegging av anleggsveger, riggområder, og massedeponier. Anleggsperioden kan føre til negative konsekvenser for landbruket, og dette må planlegges i samarbeid med de berørte grunneiere for å begrense problemer for landbruksdrifta som en følge av anleggsarbeidet. I forbindelse med anleggsgjennomføringen bør det utarbeides en YM-plan (ytre miljø) En slik plan utarbeides for å sikre at det blir tatt nødvendige hensyn. Dette kan gjelde alt fra ivaretakelse av sårbar natur og dyreliv, forurensning til anleggsstøy, linjeføring og estetikk. 49