Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi

Transkript

1 Arealforvaltning Saksbehandler Camilla Stenstad Telefon Dato Saksnr. 13/ Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi Alle områder i planen er vurdert faglig og skjønnsmessig i forhold til en rekke tema. I konsekvensutredningen tas det utgangspunkt i kjente data, som er tilgjengelig via offentlig informasjonssider på nettet. Det er også brukt ortofoto fra 2013, 2011, 2009, , 1964, 1956 og 1947 som omfavner hele kommunen. Det vil her gjøres en kortfattet gjennomgang av forholdet mellom uttakssteder for grus og pukk og disse datasettene, i samsvar med kolonnen "TEMA" i tabellene for hvert område. Det vises også til kilden for datasettet. Konsekvensutredningen som er utført i kommunedelplanen gir ikke unntak fra plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. Alle saker om uttak av grus eller pukk og/eller deponi skal ved behandling være tilfredsstillende opplyst, uavhengig av hva slags kategori området har i den overordna KU Svært Ingen stor Stor Middels Liten Konflikt/Positiv Lite Litt Middels Svært konflikt konflikt konflikt konflikt verdi posetiv posetiv positiv Positiv positiv Jordbruk Skog- og landskap: AR5: fulldyrka, overflatedyrka, innmarksbeite Kommuneplanen: Hensynssone landbruk. Jordbruker ofte etablert på og nær opptil områder med rike sand- og grusforekomster. Konflikt mellom grusuttak og landbruk må vurderes spesielt i hvert enkelt tilfelle, da tilbakeføring til og også forbedring av landbruksareal, samt inntekt fra salg av sand og grus, kan være svært positiv for landbruket som næring. Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

2 Side 2/8 Skogbruk DN: Prioriterte naturtyper, MIS figurer (Naturbase) Skog og landskap: AR50 bonitet + næringspotensialet: størrelse, beliggenhet, treslag Naturverdier/Naturmangfold DN: Prioriterte naturtyper, MIS figurer (Naturbase) Arealplan: Hensynssoner for naturmiljø og registrerte vilt-trekk Både dyreliv og vegetasjon kan forstyrres/ødelegges ved uttak og inntak av masser. Her vurderes forholdet til inngrepsfrie områder (INON), områder vernet etter naturmangfoldloven, samt prioriterte naturtyper. Naturmangfoldloven plikter tiltakshaver og planmyndighet å ha et godt nok kunnskapsgrunnlag. Naturvernområder er underlagt egen forvaltning etter eget lovverk. Prioriterte naturtyper er ingen vernekategori, men viser viktige naturverdier det skal søkes å ta vare på gjennom god arealplanlegging. Her vurderes også forholdet til viltområder, forekomst av rødlistearter og anadrome fiskestrekninger. Disse representerer naturverdier som en skal ta best mulig vare på.

3 Side 3/8 Vilt Arealplan: Registrerte vilt-trekk - Bioma Kulturlandskap Kommuneplanen: Hensynssone kulturlandskap DN: Naturbasen Statens Kartverk topografiske kart + flyfoto Massetak innebærer vesentlige terreng inngrep, og kan ødelegge oppfattelsen av kulturlandskapet. Hva som er karakteristisk, identitetsskaperne og verdifullt ved landskapet bør vurderes. Terrengformer kan ha særlig verdi i form av kvartærgeologiske prosesser eller kulturhistorie. Dette er et tema som skal vektlegges i all planlegging. Det er også fra statlig hold gjort et nasjonalt arbeid omkring verd-setting av viktige kulturlandskap. Uttaksområdet vurderes opp i mot disse. Vannmiljø : Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Vanntilstand risiko NVE: Vann-nett Kommuneplanen: hensynssone grunnvannsforsyning, hensynssone nedslagsfelt drikkevann, hensynssone grunnvann Temakart samfunnssikkerhet drikkevann, grunnvannsressurs. Her vurderes forholdet til vannuttak, grunnvannsressurser og vassdrag. Det er mange viktige grunnvannsforekomster under sand- og grusforekomster. Det er særdeles viktig å bevare og sikre grunnvann/vassdrag som benyttes til drikkevann fra forurensning. Finpartikler kan bli vasket ut av vann og renne ut i vassdrag og i grunnvannsressurser. Avrenning i slike naturressurser kan få fatale følger. Ligger tiltaket i nærheten av grunnvann, kan uttak/inntak ha konsekvens for kvalitet på grunnvannsressurs. Det er viktig å være

4 Side 4/8 klar over disse for å unngå nedbygging og/eller forurensing. Anadrome fiskestrekninger og vanntilstad i vassdrag vurderes også her. Vannmiljø -4 laksførende strekning, innenlandsk fiskeførende (ørret)/drikkevann -3 rødlistede og/eller sårbare arter/ grunnvannsressurs -2 viktig økologisk funksjon som vannbiotop -1 økologisk funksjon som vannbiotop 0 ikke avrenning til vann-/vassdrag Kulturminner Riksantikvaren: Sefrak, fredede kulturminner, Sær- Trøndelag Fylkeskommune: kulturminner prognoser - Askeladden Kommuneplanen: båndlegging etter lov om kulturminner Det vurderes om uttak fører til at kjente kulturminner blir fjernet, skadet, skjemmet eller kommer ut av sin historiske sammenheng, jf. Kulturminne-lovens 3. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig liødemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet. Uttak som fører til at kulturminner må fjernes, eller kan skades eller kan komme ut av sin historiske sammenheng vil være i konflikt. Se ellers forrige punkt. Friluftsliv Kommuneplan: hytteområder, hensynssonefriluftsliv, idrettsanlegg, uteoppholdsareal, turdrag. Hensynssone pilgrimsled. Temakart friluftsliv: registeret løyper, pilgrimsleia, frilufstkartlegging Massetak plassert i eller nær turutgangspunkt, ofte brukte turområder eller areal benyttet av barn, kan gi negative konsekvenser for utendørsaktiviteter og turisme. Melhus kommune utarbeider i samme planperiode en friluftsplan, og det er gjort kartlegging av kjente friluftsområder i kommunen i denne prosessen som er

5 Side 5/8 kartfestet og verdisatt. Det vurderes om områdene kommer i konflikt med kjente utfartssteder, friluftslivsområder, stinett, nærhet til hytteområder, tettsteder, boligfelt mm. Nærmiljø/bomiljø : Statens kartverk: boligområder, barnehage/skole, næring, jernbane Kommuneplaner: tettsteder, hytteområder, framtidige utbyggingsområder Området vurderes i forhold til nærhet til eksisterende og godkjent planlagt bebyggelse. Knusing av stein, sprenging, pigging, opplasting på bil og transport kan generere mye støy, og uttak av sand, grus og stein kan gi støvplager for omkringliggendenærområder. Jernbane se jernbaneverkets merknad planprogram. Nærmiljø/bomiljø -4 svært stor konflikt bomiljø/friluftsliv -3 stor konflikt bomiljø/friluftsliv -2 konflikt bomiljø/friluftsliv -1 lite konflikt bomiljø/friluftsliv 0 ubetydelig konfliktnivå Nærmiljø/transport : Kommuneplaner: tettsteder, hytteområder, framtidige utbyggingsområder Økt tungtransport gjennom etablerte boligstrøk er oftest konfliktfylt, det vurderes her om transportrute fra uttaksområde til hovedvegnett går langs boligområder.

6 Side 6/8 Grunnforhold : Kommuneplan: Henssynsone kvikkleire, hensynssone aksomhetskart skred Temakart samfunnssikkerhet Flom, kvikkleire, aktsomhetskart skred fra NVE database. Grunnforholdene på lokaliteten har betydning, i forhold til fare for ras og flom. Nasjonale føringer tilsier at det skal være samordnet og klimavennlig areal- og transportplanlegging, og trafikkgenerering må vurderes. Beliggenhet Avstand til de nærmeste store utbyggingsområder Det første som vurderes er beliggenheten til område, hvor lang de er til utbyggingsområder, altså transportavstand til/fra potensielle kunder. Framkomlighet E6/E39 Avstand til E6/E39 Det er også gjort målinger på avstander fra område til nærmeste hovedveg og avstand til E6.

7 Side 7/8 Framkommelighet hovedvegnett Avstand til hovedveg med god standard Det er gjort målinger på avstander fra område til nærmeste hovedveg. Naturressurs grus og pukk NGU: Registreringer og verdisetting av forekomster i Melhus kommune Følger NGUs verdisetting Naturressurser +4 Nasjonalt/regional viktig forekomst +3 Meget viktig forekomst +2 Viktig forekomst/eksisterende uttaksområde +1 Lite viktig 0 Ikke vurdert Etterbruk deponi IKAP Vurdering Det vurderes også om område kan få likeverdig eller større verdi etter at masser er tatt i mot.

8 Side 8/8 Etter verdivurdering for alle tema er utført er det gjort en total vurdering basert på en samlet vurdering. I tabellene for total score er det brukt følgende skala: 1: lavt moderat konfliktnivå - 2: middels konfliktnivå - 3: høyt konfliktnivå Følgende fargekode er benyttet: lavt-moderat konfliktnivå middels konfliktnivå høyt konfliktnivå Kategori inndeling av naturressursen etter total score. - Kategori 1: Lav/moderat konfliktgrad. Områder som er aktuelle for uttak av grus og pukk. Nye uttak av byggeråstoffer i kommunen skal fortrinnsvis styres til områder i denne kategorien. - Kategori 2: Middels konfliktgrad. Områder i kategori 2 er vurdert å ha et middels høyt konfliktnivå. Som utgangspunkt bør nye uttak styres mot områder i kategori 1, forutsatt at det eksisterer tilstrekkelig utnyttbare og tilgjengelige ressurser i kategori 1. For noen områder kan en nærmere vurdering resultere i at deler av området viser seg å ha en lavere konfliktgrad og kan åpnes for uttak. - Kategori 3: Høy konfliktgrad. Områder der konfliktnivået er så høyt at det ikke bør åpnes for uttak. Hvis det foreligger spesielt tungtveiende samfunnsmessige hensyn, eller at det igjennom overordna planverktøy og konsekvensutredninger er vist at konfliktene kan håndteres på en god måte, kan kategorinivået vurderes senket.