E6 Brattåsen Lien Grane kommune

Transkript

1 E6 Brattåsen Lien Grane kommune Konsekvensutredning tema: naturressurser Februar 2010

2 . Forside: Hest på beite på Nedre Svenningdal Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS

3 Forord Forord Statens vegvesen Region nord planlegger å bygge ny E6 på strekningen mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. I forbindelse med kommunedelplanen for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel VII-A og forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av denne parsellen er en del av Helgelandspakken, som er en prioritert oppgave i Nasjonal transportplan (NTP) for Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende rapport er en konsekvensutredning av ny E6 for temaet naturressurser. Tidligere er det utarbeidet en egen registrerings- og verdirapport for temaet som var med på å danne grunnlag for planlegging og prosjektering av ulike linjer for ny E6. Informasjon fra den rapporten inngår i sin helhet denne temarapporten. Influensområdet har imidlertid blitt mindre siden flere mulige veglinjer er silt ut gjennom arbeidet. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region nord ved Dagfinn Brækken. Multiconsult AS har vært engasjert til å utrede tema naturressurser. Naturforvalter Vegard Meland har ledet arbeidet fra konsulentens side. Denne rapporten er utarbeidet av Meland, mens siv.ing. Lars Hjermstad har hatt ansvaret for kvalitetssikring. Eventuelle spørsmål til delrapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region nord Helgelandspakken Prosjekt E6 Lien Brattåsen Prosjektleder Dagfinn Brækken Telefon E-post: dagfinn.brakken@vegvesen.no Oslo, 26. februar

4 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Innhold Forord... 3 Innhold Sammendrag Innledning Metode Tiltaket Registrering og verdivurdering Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Mål for prosjektet Dagens situasjon Planprosess Beskrivelse av tiltaket Alternative korridorer Alternativer Metode Planprogrammet Metodikk Influensområde Innsamling av grunnlagsinformasjon Registreringer Jordbruk Skogbruk Utmarksressurser Reindrift Geologiske ressurser Vannressurser Verdivurdering Jordbruk Skogbruk Utmark Reindrift Geologiske ressurser Vannressurser Samlet vurdering Omfang og konsekvenser Felles konsekvenser Alternativvis oppsummering Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser

5 Forord 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunnen for arbeidet med ny E6 mellom Brattåsen og Lien er at vegen i dag har svært dårlig standard i forhold til funksjon, og er ulykkesutsatt. Dette er en konsekvensutredning av ny veg for tema naturressurser. Dette temaet omfatter: jordbruk skogbruk utmarksnæringer reindrift geologiske ressurser vannressurser 0.2 Metode Det er utarbeidet et planprogram som viser ulike korridorer for ny veg, beskriver antatte problemstillinger av tiltaket og hvilke tema som skal belyses gjennom en konsekvensutredning. Metodikken i Vegvesenets håndbok 140 er brukt i arbeidet. Det er definert et influensområde for tiltaket for tema naturressurser. Dette omfatter det området som berøres direkte av de ulike vegalternativene + en buffer på omtrent 250 meter. 0.3 Tiltaket Det utredes tre alternativer, alt. 1b, alt. 1b- Svenningåsen og alt. 4. De har felles føring på parsellene Brattåsen Stormoen og Høgtun Lien. Alternativ 1b Alternativet startet i dagens E6 ved Brattåsen, og legges stort sett øst for denne i skogsområdene fram til Stormoen. Her anlegges det kryss med dagens E6 før Svenningdalselva og jernbanen krysses på bru. Videre er vegen lagt i skogsområdene vest for jernbanen. Rett sør for Trofors legges vegen i to korte tunneler (hhv. 275 og 180 m) før jernbanen igjen krysses på bru like nord for stasjonen. Det bygges kryss og nye lokalveger på Trofors. Forbi Nedre Svenningdal er alternativet lagt tett på jernbanen Videre nordover følges jernbanen helt fram til Valryggen. Vefsna krysses med bru over til Lien. Her anlegges kryss som gir tilkobling til dagens E6. Alternativ 1b-Svenningåsen Dette alternativet er lagt vest for bebyggelsen på Trofors. Det følger alt. 1b over Svenningdalselva og jernbanen. Herifra dreier det gradvis vestover fra alt. 1b. Det stiger så opp mot Bergdalen som krysses på bru før det går rett inn i en omtrent 230 meter lang tunnel. Etter tunnelen følger en dagsone før Storlarsbekken krysses på bru. En ny omtrent like lang tunnel følger og to nye bruer, bl.a. over Stengvassbekken. Gjennom Svenningåsen er alternativet lagt i en 350 meter lang tunnel før det faller ned mot jernbanen som krysses på ny bru. Etter kryssing av jernbanen ved Høgtun følges alt. 1b videre. Atkomst til Trofors fra sør blir via dagens vegsystem fra kryss på Stormoen og fra nord via kryss på Lien. Alternativ 4 Fra Stormoen følger dette alternativet i grove trekk dagens E6 fram til Vegset. Det bygges ny bru over Austervefsna øst for dagens bru som sikrer tilkobling til Trofors (fv. 73) og Hattfjelldal (rv. 73). På Vegset forlates dagens E6 og alternativet legges i skogsområdene øst for den for å unngå negativ påvirkning på bebyggelse og landbruket på Fellingfors. Dagens E6 krysses ved Almdalselva, og Vefsna krysses på bru i dette området. Rett etter kryssing av Vefsna legges alternativet i en ca. 200 m lang tunnel under Eriksmoen, før alternativet følger de andre fram til Lien. 0.4 Registrering og verdivurdering Jordbruk Beskrivelse Grane er en kommune der jordbruket står sterkt. Husdyrhold med storfe og sau er viktigst. På østsida av Vefsna er det gårdsbruk og dyrket jord fra Båfjellmoen til Lien, 5

6 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser mens det på vestsida er dyrket jord på Nedre Svenningdal, på Finnsåsen og Valryggen. Produksjonen på den dyrkede jorden er stort sett fôr (gras), men noe potet dyrkes også. Verdivurdering Alle fulldyrkete arealer over fem dekar gis stor verdi. Det omfatter det meste av den dyrkete jorden i influensområdet. I områder med gårdsdrift er det ofte mange arealtyper innenfor innmarka. Foruten fulldyrket jord finnes ofte beiter, mindre områder med skog og bygninger. For deltema jordbruk er det derfor avgrenset litt større miljøer som naturlig hører sammen Skogbruk Beskrivelse Grane har store skogressurser. Det meste av influensområdet som ikke er dyrket opp er dekt av granskog, og det drives et aktivt skogbruk. Bonitetene og driftsforholdene er jevnt over gode. Verdivurdering For skogbruk er bonitet og driftsforhold brukt i verdisettingen. Større områder med middels og høy bonitet er gitt middels verdi. Det gjelder all skog i influensområdet sør for Trofors. Her er det store sammenhengende barskogsområder. Nord for Trofors er bilde litt mer sammensatt. I de bratte liene mot grensene av influensområdet er driftsforholdene vanskelige samt at boniteten jevnt over er dårligere. Disse områdene er gitt liten verdi. Ellers følges samme metode med å gi store arealer med middels og høy bonitet middels verdi Utmarksnæring Beskrivelse Det går en god del sau og noe storfe på utmarksbeite i influensområdet. Det drives med både små- og storviltjakt. Statskog leier ut alle sine arealer, mens grunneiere stort sett er organisert i jaktlag og jakter storvilt selv. Det er lite fiske i området i dag, men Vefsnavassdraget har helt klart et stort potensial om bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus lykkes. Verdivurdering De samlede beiteressursene i området er så store, at det som ligger innenfor influensområdet gis liten verdi. På dette stadiet er det ikke foretatt detaljerte undersøkelser rundt jaktinteresser. Bortsett fra Statskog er det ingen som driver profesjonelt med utleie av jakt og fiske. Jakt er viktig for grunneieren, men det har per i dag lite preg av næring. Utmarksområder der det drives med jakt er derfor gitt liten verdi i forhold til dette temaet. Vefsna inklusive Austervefsna og Svenningdalselva har et stort potensial i forhold til fiske og turisme. Verdien settes derfor til middels Reindrift Beskrivelse Det er to reinbeitedistrikter i området. Sør for Austervefsna og øst for Vefsna ligger reinbeitedistrikt Voengelh-Njaarke, mens resten av området ligger innenfor distriktet Jillen- Njaarke. Det er en viktig trekklei mellom sommer- og vinterbeite som krysser E6 i området Lamoen Lien. Verdivurdering Generelt kan en si at influensområdet for ny veg ligger i dalbunnen og omfatter store vassdrag, bebyggelse og infrastruktur. Dette er ikke de mest verdifulle områdene for rein. Drivingsleia i nord er derimot helt klart viktig og er gitt middels verdi. Beiteområdene er gitt liten til middels verdi. Dette er vurdert opp mot at av de samlede reinbeiteområdene er det små arealer som ligger innenfor influensområdet Geologisk ressurser Beskrivelse Det er registrert flere grusforekomster knyttet til breelv- og elveavsetninger i området. Flere av disse er i drift. Det er tatt ut et større muteområde i Svenningåsen der det er forventninger om å finnes utnyttbare mineraler. Verdivurdering I dag er det ingen drift knyttet til metalliske malmer/bergarter. Historisk drift og mutinger viser at det kan finnes drivverdige mineral- 6

7 Forord ressurser. Med nåværende kunnskap er de mutede områdene gitt middels verdi, men dette er naturlig nok beheftet med usikkerhet. Det som finnes av sand og grus har verdi som råstoff, grunnvannsgiver og infiltrasjon. Verdien til de ulike områdene varierer men er stort sett gitt middels verdi Vannressurser Beskrivelse Grusforekomstene som beskrevet i forrige avsnitt er også viktige grunnvannressurser, som også forsyner husstander med drikkevann. Vefsnavassdraget har et stort potensial mtp. kraftutbygging, men er nå vernet. Det er imidlertid åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag. Verdivurdering Kraftpotensialet i Vefsna, Austervefsna og Svenningdalselva er ikke verdisatt grunnet vernet. Vassdraget har imidlertid verdi i forhold til fiske og turisme, samtidig som det mater grunnvannsforekomster med vann. Vassdraget gis derfor middels verdi. Kartlagte småkraftressurser er gitt liten til middels verdi. Løsmassene i dalbunnen har et visst grunnvannspotensial. Dette er ikke kartlagt i detalj. Verdien i forhold til grunnvann settes til liten til middels. Andre bekker i influensområdet gis liten verdi Enhetlige områder Influensområdet delt inn i enhetlige delområder som er gitt verdi, se tabell 0-1. Figur 5-1 og figur 5-2 på side 55 og 56 viser de kartlagte delområdene. Tabell 0-1: Verdivurdering av delområder Navn/nr. Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering Trofors Bebyggelsen på Trofors er gitt ingen relevans. Området er utbygd, noe som medfører at det er vanskelig å utnytte ev. naturressurser her. 1. Vefsna Omfatter Vefsna inklusive Svenningsdalselva og Austervefsna. Som vannressurs er elva viktig siden den forsyner løsmasser med grunnvann. Næringsmessig utnyttelse i forhold til fiske er meget begrenset i dag grunnet gyro, men potensialet er tilstede. Elvas potensial som kraftressurs er ikke verdisatt siden vassdraget er varig vernet. Samlet sett gis delområdet middels verdi. Utslagsgivende kriterium: vannressurs/utmark. 2. Brattåsen- Båfjellmoen 3. Svebakken/ Fossheim Området omfatter skogsområdene på østsiden av Svenningdalselva fram til Båfjellmoen. Her er det barskog med hovedsakelig med middels bonitet og gode driftsforhold. Området er også beite for rein og grusforekomster finnes. Delområdet gis middels verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk og reindrift. Gårdsbruk med fulldyrket lettbrukt jord og beiter. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. Ingen relevans 4. Båfjellmoen Gårdsbruk i drift med fulldyrket lettbrukt jord og beiter. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 5. Trofors Delområdet omfatter barskog av hovedsakelig middels bonitet på vestsida av Svenningdalselva. Relativt gode driftsforhold. De vestlige delene av området er også høst- og vinterbeite for rein. Delområdet gis middels verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk og reindrift. 6. Vegset Grusforekomst som er klassifisert som meget viktig. Noe skog av høg bonitet inngår også i delområdet som samlet sett gis middels verdi. Utslagsgivende kriterium: georessurser og skogbruk. 8. Vest for Solstad Område med skog av lavere boniteter og vanskelige driftsforhold. Området gis liten verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 8. Fellingfors Området med fulldyrket jord og gårdsbruk i drift. Stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 9. Fellingfors, skog 10. Svenningdalsholmen Skog med hovedsakelig middels bonitet. Almdalselva som har potensial i forhold til kraftutbygging inngår i delområdet. Verdien settes til middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Holme i Vefsna. Markslagsdataene viser noe beite og skog av middels bonitet. Delområdet gis liten verdi. Utslagsgivende kriterium: jord- og skogbruk. 7

8 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser 11. Nyrud- Gluggvasshaugen Området langs E6 mellom Nyrud og Gluggvasshaugen består av mye dyrket jord og gårder i drift. Skogsområder er også inkludert. Av enkelhets skyld er hele dette området gitt stort verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk 12. Nedre Svenningdal Delområdet omfatter gårdene på Nedre Svenningdal. Området består av lettdrevne fulldyrkete jorder i drift. Deler av området er mutet. Området gis stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 13. Svenningåsen Delområdet omfatter mutete områder og skog av middels bonitet. Verdien settes til middels. Utslagsgivende kriterium: georessurser og skogbruk. 14: Finnsåsholtan, vest for jernbanen Delområdet omfatter skogen på vestsida av jernbanen ved Finnsåsholtan. Skog har lav bonitet og driftsforholdene er vanskelige. Området er reinbeite. Finnsåselva har et kraftpotensial uten at det er med på å heve verdien for området som helhet. Verdien settes til liten til middels. Utslagsgivende kriterium: reindrift. 15. Hestmyrskogan Området med skog (lav og middels bonitet) som ligger mellom jernbanen reinbeiteområde. Ingen andre naturressurser er registrert her. Driftsforholdene er ikke de beste. Verdien er liten. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 16. Trofors- Finnsåsen Lettdrevet skog med middels og høy bonitet mellom elva og jernbanen. To grusforekomster inngår også. Samlet sett gis området middels verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 17. Finnsåsholtan Trekklei for rein. I tillegg inngår skog med lavere boniteter i området. Verdien settes til middels. Utslagsgivende kriterium: reindrift. 18. Finnsåsen Område med fulldyrket jord og gårdsbruk i drift. Noe gjødslet beite inngår også i delområdet som samlet gis stor verdi. Utslagsgivende kriterium er jordbruk. 19. Jensmyra Delområdet består av skog med jevnt over dårlig bonitet. Grusressursen Finnsåsmoen inngår i området. Området gis liten verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 20. Vest for Jensmyra Jorde på omtrent 90 dekar. Fulldyrket og lettdrevet. Stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 21. Dalen, skog Området omfatter skog av høy og middels bonitet mellom Jensmyra og Valstad. På Dalen er det oppgitt noe fulldyrket jord og beite, men gården er ikke i drift. Området gis middels verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 22. Valstad/ Valryggen Delområdet omfatter dyrket jord på Valryggen og Valstad. Området er gitt stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 23. Lia, skog Delområdet omfatter skogen som hører til Lia som har høy og middels bonitet. Deler av grusforekomsten Fagerstad, trekklei for rein og E6 langs Reinfjellnasen inngår også i delområdet. Området gis middels verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk og reindrift. 24. Lia Delområdet omfatter dyrket jord og innmarksbeite på gården Lia. De deler av grusressursen Fagerstad som er dyrket opp inngår også i delområdet. Området har stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 8

9 Sammendrag 0.5 Omfang og konsekvens Forurensning Ny veg vil ikke medføre endringer i forurensningssituasjonen i området, og gir ikke grunnlag for å skille mellom alternativene. Forurensning fra dagens og framtidig veg er uten betydning for utnyttelse av naturressurser lokalt Vannressurser Vannkraftverk De ulike vegalternativene krysser flere bekker som kan utnyttes til mikro-/minikraftverk. Det vil fortsatt være fullt mulig å utnytte bekkene til kraftproduksjon, for eksempel ved å legge til rette for å føre rørgate gjennom vegen. I vurdering av konsekvenser er det derfor valgt å ikke vektlegge kryssing av mulige kraftutbyggingsbekker. Grunnvann Løsmassene langs hovedvassdragene er vurdert å ha et betydelig grunnvannspotensial. Siden det knapt er noen utnytting av dette vannet i dag, samtidig som vi heller ikke kjenner til planer om utnytting, tyder dette på lite behov og dette er ikke vektlagt i vurderingene. Det ulike alternativene vil heller ikke gjøre det umulig å utnytte grunnvannsressurser. Brønner Det er ikke gjennomført kartlegging av drikkevannsbrønner utover innsyn i brønnregisteret. Dette er mangelfullt, og registreringene må suppleres. Om valgt alternativ medfører tap av brønner vil tiltakshaver erstatte vannkilden med en ny. Dette avklares gjennom reguleringsplanfasen Jordbruksdrenering Ny veg over dyrket jord vil i mange tilfeller påvirke eksisterende landsbruksdrenering. Dette ikke undersøkt nå, men vil avklares i senere faser ved detaljplanlegging av ny veg. Landbruksdrenering som påvirkes av ny veg vil erstattes Masseforekomster Alle alternativer berører utnyttbare løsmasseforekomster. Ny veg trenger ikke å ha betydelige negative virkninger for å utnytte ressursen. Om det er behov for denne type masser i vegbyggingen, vil det være fornuftig å benytte de stedlige massene siden det begrenser transportbehovet. Det er også mulig å grave opp brukbare masser i veglinja og mellomlagre dem for salg senere. Skal masser brukes eller beslaglegges av ny veg, vil grunneier/rettighetshaver få erstatte verdien knyttet til massene gjennom grunnerverv og skjønn. Kryssing av masseforekomster er derfor ikke vektlagt i konsekvensvurderingene, men berørte forekomster er omtalt Skogsveger og veltepasser Alternativene vil på ulik måte påvirke driftsforholdene i skogen ved at skogsveger krysses og velteplasser kan ødelegges. For de alternativer som berører skogsveger og velteplasser forutsettes dette erstattes. Dette må detaljplanlegges i senere faser når alternativ er valgt Arealbeslag Det er foretatt arealberegninger for de ulike hovedalternativene fordelt på markslag, se tabell 0-2 Kategorien annet omfatter områder som vegareal, bebygde områder og vann. Arealbeslaget er regnet 2 meter utenfor skråningsfot og skjæringstopp. Kryss og lokalveger er også tatt med i beslaget. Beregningene omfatter ikke beslag til eventuelle massedeponier. Det må påpekes at de alternative veglinjene ikke er planlagt i detalj. Valgt alternativ vil optimalisere og detaljeres i senere planfaser, og det vil bli foretatt nøyaktige arealberegninger i forbindelse med grunnervervet. De arealbeslagene som oppgis vil derfor ikke være riktige. For å vurdere forskjeller mellom alternativer er beregningene imidlertid tilfredsstillende. 9

10 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Alternativvis oppsummering Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Det er sammenligningsgrunnlaget, og har pr. def. ingen konsekvenser. Alternativ 1b Alternativet er for en stor del lagt i produktive skogsområder. Mellom Brattåsen og Stormoen legges alternativet stort sett øst for dagen E6. Grusressursene Høgåsen og Fløtnes berøres. På hele denne strekningen er alternativet lagt i et reinbeiteområde. Mellom Høgåsen og Stormoen er alternativet lagt et stykke øst for dagens veg, og det kan medføre at arealet mellom ny og gammel E6 faller ut som mulig beiteområde (ca. 1,3 km 2 ). Etter kryssing av elva fortsetter beslaget av produktiv skog sør for Trofors. Forbi gårdene på Nedre Svenningdal beslaglegges 15 dekar dyrket jord, samtidig som 6 dekar trolig vil falle ut av produksjon. Noe gjødslet beite beslaglegges også. Ny veg medføre driftsmessige ulemper for landbruket her. Her er alternativet også lagt innenfor mutede områder. Det er vanskelig å bedømme konsekvensene av dette siden det er knyttet store usikkerheter til om ressursen i det hele tatt er drivverdig og aktuell driftsform. Dyrket jord, bebyggelse og jernbanen gjør det uansett vanskelig med bergverksdrift her. Fra Høgtun og nord til Valryggen fortsetter alternativet parallelt med jernbanen. Dette samler inngrepet, men gir beslag av skog. Her er det ingen reinbeiter, men en drivingslei krysses. Konsekvensene av det er begrenset siden rein i dag allerede må krysse jernbanen og dagens E6 på østsida av elva. Grusforekomstene Trofors, Høgtun, Falkflogmoen og Finnsåsmoen berøres. Ingen utnyttes i dag, og kvaliteten er ikke kjent. På Valryggen beslaglegges 7 dekar dyrket jord. Det er bare utkantene av jordene som berøres. To kryssinger av elva utgjør nye inngrep som kan medføre at betalingsvilligheten for å fiske avtar. Sett i lys av de økonomiske interessene knyttet til fiske i dag bedømmes dette ikke å være spesielt viktig. Beregningene viser et beslag på 588 dekar produktiv skog og 22 dekar fulldyrket jord. Samtidig vil 6 dekar dyrket jord trolig falle ut av produksjon. Markslagsdataene viser at av det beslaglagte arealet er omtrent 200 dekar dyrkbart. Samlet sett bedømmes alternativet å ha middels negativ konsekvens ( ). Alternativ 1b-Svenningåsen Fra Stormoen følges alt. 1b med bru over Svenningdalselva og beslag av produktiv skog vest for elva. Rett sør for Trofors skiller alternativene lag, og dette legges noe lenger vest enn 1b i produktiv granskog. Et jorde på 11,7 dekar med fulldyrket jord tilhørende gårds- og bruksnummer 50/20 deles av alternativet. Arealbeslaget er her 3,7 dekar, men de resterende 8 dekar vil trolig også falle ut av produksjon. Alternativet gir imidlertid ingen spesielle driftsmessige ulemper for jordbruket. Alternativet er lagt innenfor de mutede områdene. Slik alternativet er planlagt kan det gi problemer for ev. utnytting, og det er noe mer konfliktfylt enn alt. 1b. Fra Høgåsen følges alt. 1b. Samlet sett er beslaget til dette alternativet i samme størrelsesorden som alt. 1b når det gjelder produktiv skog (575 dekar). Det tar noe mindre dyrket jord, 11 dekar, samtidig som 8 dekar vil falle ut av produksjon. Av det beslaglagte arealet er 180 dekar er oppgitt Tabell 0-2: Arealbeslag for alternativene. Alle tall i dekar Alternativ Dyrket jord, lettbrukt Gjødslet beite Skog (bonitet) Høg Lav Annen jorddekt fastmark Middels Uproduktiv Myr Annet SUM Dyrkbar mark Alt. 1b Alt. 1b- Svenningåsen Alt

11 Sammendrag å være dyrkbart. Det er en viss usikkerhet knyttet til utnytting av eventuelle mineralressurser. Samlet sett bedømmes alternativet å ha liten til middels negativ konsekvens ( / ). Alternativ 4 Fra Stormoen og fram til Vegset fortsetter alternativet i samme korridor som dagens veg. Gårder langs E6 mister her 11 dekar dyrket jord. Ny bru over Austervefsna bedømmes ikke å ha betydning for fiskeinteresser. Dette området er allerede sterkt berørt i dag med to elvekryssinger. Mellom Vegset og Fellingfors er alternativet lagt i skogområdene øst for dagens veg, og er dermed trukket bort fra bebyggelse og dyrket jord. Ned mot elva beslaglegges 4 dekar dyrket jord fra flere teiger. Disse arealbeslagene er små, og alternativet vil ikke medføre store driftsmessige ulemper i forhold til jordbruk. Vefsna krysses på bru før alternativet gir beslag av skog på Høgtun og videre som de andre alternativene fram til Lien. Beregningene viser et beslag på 511 dekar produktiv skog og 22 dekar fulldyrket jord. Samtidig vil 1 dekar dyrket jord trolig falle ut av produksjon. Selv om dette alternativet har et omtrent like stort beslag av dyrket jord som alt. 1b, er det noe bedre for landbruket. Det kommer av at det er knyttet få driftsmessige ulemper til det. Alternativet har også det minste beslaget av dyrkbar jord med 135 dekar. Alternativet har liten til middels negativ konsekvens ( / ). Tabell 0-3: Oppsummering av omfangs- og konsekvensvurderingene for de ulike alternativene 0.6 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak kan på langt nær veie opp de negative konsekvensene av en ny veg, men de kan avbøte noe. Følgende tiltak er aktuelt for dette prosjektet. informasjon til grunneiere som blir berørt slik at de kan planlegge driften i anleggsperioden rask revegetering av berørte områder oppdyrking av sidetak og skråninger makeskifte kan lette driftsulemper noe legge opp til gode krysninger under vegen for husdyr (til og fra beite) tiltak i forhold til påkjørsel av rein bruk av ny bru over Vefsna ved Lien til trekklei for rein 0.7 Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke nødvendig med spesielle oppfølgende undersøkelser i forhold til dette temaet i forbindelse med konsekvensutredningen. Detaljerte arealberegninger vil bli utført i senere planfaser som en del av grunnervervet. Detaljer rundt avbøtende tiltak i forholdt til landbruket og reindriften må gjøres da i direkte dialog med berørte parter. Det må utføres en kartlegging av drikkevannsbrønner ved valgt alternativ. Alternativ Konsekvens Rangering 0-alt. 0 1 Alt. 1b 4 Alt. 1b-Svenningåsen / 2 Alt. 4 / 3 11

12 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Parsellen Brattåsen Lien inngår i planene med dels utbedring og dels ombygging av E6 på en 29 km lang strekning mellom Brenna og Lien. På strekningen Brenna Brattåsen foreligger det vedtatte reguleringsplaner. E6 Brenna Brattåsen Lien er beskrevet i Nasjonal transportplan /17/. Der heter det at det er knyttet usikkerhet til valg av løsning på deler av strekningen grunnet manglende planavklaring, og dermed også knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. Om finansiering heter det: I første fireårsperiode prioriteres også omlegging av E6 på strekningen Harran Nes bru med bygging av ny bru over Namsen i Grong kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg legges det opp til å videreføre utbedringen av E6 i Nordland ved at det foreslås statlige midler til strekningen Brenna Brattås Lien i Grane kommune. Lokalt arbeides det med opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E6 på Helgeland. Framdriften på dette prosjektet vil derfor være avhengig av om det blir tilslutning til et slikt opplegg. Dersom det ikke blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av E6- utbyggingen på Helgeland, fullføres prosjektet E6 Brenna Brattås Lien med statlige midler i siste seksårsperiode. 1.2 Mål for prosjektet De overordnede mål for prosjektet er å: redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter redusere ulykkesrisiko legge til rette for overføring av lokal trafikk, og skille myke trafikanter og saktegående kjøretøy fra E6-trafikken for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper sikre høy framkommelighet og sikkerhet på E6 mellom Brattåsen og Lien 1.3 Dagens situasjon Parsellen starter ved Brattåsen, ca. 7 km sør for Trofors i Grane kommune. Strekningen fram til Lien er ca. 17 km lang og ligger på stamvegrute 7 (E6) som går fra Trondheim til Fauske. E6 er den eneste fergefrie vegforbindelsen mellom Trondheim og Nord-Norge. Foruten betydningen som hovedforbindelse mellom landsdelene har ruten en viktig regional funksjon som intern forbindelse mellom Grane og Mosjøen. E6 har tilknytning til de ytre deler av kysten i Nordland via øvrig riksvegnett. Næringslivet i Nordland, spesielt fiskeindustrien på kysten, er i høy grad avhengig av E6. Dagens E6 er en tofeltsveg som går gjennom tettstedene Trofors og Grane. Vegen er smal, har dårlig kurvatur og har nedsatt fartsgrense på hele strekningen (60- og 70-soner). Det er randbebyggelse mellom Svebakken sør for Trofors, og helt nord til Grane. Det er ikke gang- eller sykkelveg på strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen varierer mellom ca og kjøretøy. Tungtrafikkandelen varierer mellom %. Vegen er ulykkesbelastet og holder ikke kravene til stamvegstandard etter vegnormalene. På strekningen ble det i perioden registrert 21 personskadeulykker, hvorav tre dødsulykker, tre ulykker med alvorlig skade og 15 ulykker med lettere personskader. I tillegg var vegen på strekningen gjennom vintrene i perioden 2003/ /2007 stengt 32 ganger pga. bilberging. I den samme perioden ble det registrert 16 tilfeller av ras ned på vegen fra Reinfjellnasen. 1.4 Planprosess Statens vegvesen utarbeidet vinteren 2008 forslag til planprogram for parsellen /2/. Programmet var til høring våren Det kom 14 merknader til programmet. Planprogram ble vedtatt av Grane kommune, som er planmyndighet Delutredninger for ulike fagtemaer vil ferdigstilles tidlig i 2010, og konsekvensutredning og kommunedelplan for ny E6 vil sendes på høring i løpet av våren

13 Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Alternative korridorer Gjennom planarbeidet så langt er det foretatt en forhåndsvurdering av aktuelle korridorer for ny E6 på øst- og vestsiden av Svenningdalselva/Vefsna. Det er gjennomført et åpent møte like etter annonsert oppstart av planarbeidet, og både på og i etterkant av dette møtet kom det inn flere forslag til alternative vegføringer fra beboerne i Grane. Det har vært en lang prosess fra planprogrammets ulike korridorer og fram til de endelige alternativene som nå utredes. Det har foreligget en rekke ulike alternativer tidligere, men de er etter en medvirkningsprosess med kommunen forkastet. Dette er nå sammenfattet og det foreligger tre alternativer. Disse er vist i figur Alternativer Ny E6 planlegges med stamvegstandard etter vegnormalene. ÅDT ligger mellom , noe som med fartsgrense 80 km/t gir vegklasse S2 som er 8,5 meter vegbredde fordelt på 1 meter skulder pr. side og 2 felt à 3,25 meter kjørebanebredde. Av sikkerhetsmessige årsaker er enkeltavkjørsler unngått. Tilknytningen til E6 skjer via lokalt vegnett og et fåtall kryss. krysses på bru og alternativet fortsetter vekselvis i skjæring og fylling i skoglandskapet fram til Stormoen. Her anlegges det kryss med dagens E6 som blir hovedkryss til Hattfjelldal (rv. 73) og Trofors (fv. 73) før Svenningdalselva krysses på bru. Opp fra elva legges vegen på fylling. Jernbanen krysses med bru. Videre er vegen lagt i skogsområdene vest for jernbanen. Rett sør for Trofors legges vegen i to tunneler før jernbanen igjen krysses på bru like nord for stasjonen. I dette området bygges avkjørsel og nye lokalveger på Trofors. Forbi Nedre Svenningdal er alternativet lagt tett på jernbanen for å begrense tapet av dyrket jord og gi så stor avstand som mulig til bebyggelsen. Videre nordover følges jernbanen helt fram til Valryggen. Terrenget er forholdsvis flatt her, og en unngår derfor store terrenginngrep. Flere lokal-/gårdsveger må legges om på denne strekningen Tre bekker krysses på bru. Vefsna krysses med bru over til Lien. Her anlegges et kryss for å sikre atkomst til dagens E6. Alternativet medfører innløsning av en bolig på Trofors og en på Finnsås, og to fritidsboliger hhv. på Høgtun og Finnsås. Alternativ 1b Alternativet starter i dagens E6 ved Brattåsen. Den følges fram til kryssing av Høgåsbekken. Her gjør dagens veg en markert sving, mens ny veg legges mer rett fram og krysser bekken på bru. Etter bekkekryssingen krysses dagens E6 og ny veg legges i skogsområdene på østsida. Rotstokkmobekken Figur 2-2: Kyr på beite på Fossbakken ved dagens E6 Figur 2-1: Tverrprofil 13

14 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Alternativ 1b-Svenningåsen Dette alternativet er lagt vest for jernbanen forbi Trofors. Det følger alt. 1b over Svenningdalselva og jernbanen. Herifra dreier det gradvis vestover fra alternativ 1b. Det stiger så opp mot Bergdalen som krysses på bru før det går rett inn i en omtrent 230 meter lang tunnel. Etter tunnelen følger en dagsone før Storlarsbekken krysses på bru. En ny omtrent like lang tunnel følger og to nye bruer, bl.a. over Stengvassbekken. En 350 meter lang tunnel gjennom Svenningåsen før alternativet faller ned mot jernbanen som krysses på ny bru. Etter kryssing av jernbanen ved Høgtun følges alternativ 1b videre. Alternativet er lagt i et sidebratt terreng, noe som medfører store terrenginngrep. Siden alternativet har identisk føring med 1b, må det innløses en bolig en fritidsbolig på Finnsåsen. lokalveger. På Vegset må en bolig innløses før alternativet dreier østover og legges i skogområdene øst for dagens E6 forbi Fellingfors. Et stykke sør for Almdalselva dreier alternativet vestover. Her bygges atkomstveg til dagens E6. Vefsna krysses så på bru like sør for Fellingforsholmen. Etter kryssing av elva følger en tunnel på omtrent 200 meter før alternativet faller sammen med alt. 1b. ved Høgtun. Alternativet medfører innløsning av fem boliger og en fritidsbolig. Alternativ 4 Alternativ 4 sammenfaller med alternativ 1b fram til Stormoen. Herifra følges dagens E6 fram til Vegset, men økt vegbredde og strengere kurvaturkrav medfører store terrenginngrep også her. På Forsheim (51/9) og 51/19 må boliger innløses. Austervefsna krysses på bru. På Vegset blir det som i dag et kryss som gir atkomst til Trofors, Hattfjelldal og Figur 2-4: Småkupert beitelandskap ved Gluggvasshaugen. Sett fra motsatt side av Vefsna Figur 2-3: Dagens E6 forbi Reinfjellnasen 14

15 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-5. Alternativer for ny E6 15

16 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser 3 Metode 3.1 Planprogrammet Under tema naturressurser heter det i planprogrammet /2/. Begrepet naturressurser omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Med ressursgrunnlaget menes de fysiske, kjemiske og biologiske ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Verdivurderingen foretas etter Statens vegvesens håndbok 140. Følgende områder skal kartlegges og verdisettes under dette temaet: Eventuelle jord- og skogbruksarealer som berøres eller går tapt Eventuelle restarealer innen jordog skogbruk som kan gå ut av produksjon Arealer innen jord- og skogbruk som får endrede driftsforhold pga barrierevirkning, endret atkomst mv. Beiteområder Reindriftsområder Løsmasseforekomster Drikkevannskilder og brønner Vannforsyning Grunnvannsforekomster Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i henhold til Statens vegvesens håndbok 140. Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor store endringer tiltaket vil medføre for det enkelte område, og sammenlignes med nullalternativet. Omfangsvurderingene skal omfatte: Jordbruk Skogbruk Reindrift, herunder flyttleier og beiteområder Utmarksressurser (beite, jakt/ fiske) Fiske, herunder gyte og oppvekstområder Berggrunn Vannressurser som berøres direkte eller indirekte skal undersøkes og beskrives i forhold til hvordan de vil bli berørt. Forekomstens verdi som ressurs skal oppgis (nasjonal, regional eller lokal verdi). Eventuell reduksjon i arealer i jord- og skogbruk skal arealberegnes. Forslag til eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 3.2 Metodikk Tematisk avgrensing I håndbok 140 er temaet naturressurser definert slik /3/ : Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utredning på naturressurser har grenseflater mot flere andre utredningstema. Landbrukets betydning og verdi for friluftsliv, landskapsbilde og kulturminner og kulturmiljø osv. belyses i de respektive tema. Fiske som utmarksnæring omtales under dette temaet. Viktige gyte- og oppvekstområder er ikke omtalt. Det hører inn under tema naturmiljø, og forutsettes behandles under det temaet Registreringskategorier Følgende registreringskategorier er lagt til grunn: Jordbruk omfatter driftsformer, arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), driftsforhold (lett-/tungdrevet), jordtype/jordsmonnkvalitet, arrondering/ 16

17 Metode størrelse, utmarksbeite (omfang og kvalitet). Skogbruk omfatter type skog og bonitetsklasse, driftstekniske forhold (tilgjengelighet). Utmarksressurser omfatter beite, jakt/ fiske/sanking (omfang og hva som høstes), annen økonomisk utnytting av utmark på landbrukseiendom (naturbasert reiseliv innenfor gårdbrukets ressursgrunnlag). Reindrift omfatter beiteområder, beitehager, kalvingsområder, trekkleier, drivingsleier, faste installasjoner/anlegg, oppsamlingsområder og andre viktige funksjonsområder.) Områder for reindrift kan alternativt grupperes i særverdiområder (trekkleier, flyttleier, oppsamlingsområder og anleggsområder), minimumsbeite (dvs. hvilket årstidsbeite som har minst kapasitet) og beitebruk (både faktisk og potensiell beitebruk; tidsrom intensitet og frekvens er viktige opplysninger). Berggrunn omfatter type bergart, samt svakhetssoner (bruddstrukturer), egnethet og forekomster av malmer, industrimineraler, bygningsstein fra naturstein og byggeråstoffer (pukk). Løsmasser omfatter type løsmasser, egnethet og forekomster av byggeråstoff (sand, grus og leire). Grunnvann omfatter type grunnvannsmagasin (i fjell og i løsmasser), grunnvannsressursens vanngiverevne og egnethet (mengde og kvalitet) samt bruk (drikkevann, industri- og landbruksformål, varmepumpe). Overflatevann (ferskvann) omfatter type (elver/bekker, innsjøer/tjern), nedbørfelt (i henhold til REGINE), avrenning, egnethet (mengde og kvalitet) og bruk (for eksempel vanninntak, vannverk) til drikkevann, industri- og landbruksformål, fiskeoppdrett og energiproduksjon/kraftproduksjon (samt varmepumpe). Håndbok 140 har også andre registreringskategorier innenfor tema naturressurser som ikke aktuelle i dette området (havbruk og kystvann). Listen ovenfor er meget omfattende. Det er gjort registreringer innenfor alle disse kategoriene, men forholdet til landbruk er vektlagt siden ny veg trolig vil ha størst negativ betydning for landbruket. Definisjoner Fulldyrket jord: Areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord: Areal som for det meste er ryddig og jevnt i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter. Skogbonitet: mål for arealets evne til å produsere trevirke. Tabell 3-1: Bonitetsklasser Bonitetsklasse Produksjonsevne per dekar og år Særs høy Mer enn 1,0 m³ Høy 0,5 1,0 m³ Middels 0,3 0,5 m³ Lav 0,1 0,3 m³ Uproduktiv skog Mindre enn 0,1 m³ Verdikriterier Håndbok 140 har en detaljert metodikk for å verdivurdere naturressurser /3/. Tabell 3-2 viser de kriterier som er aktuelle for dette området. Verdikriteriene for jordbruksområder med poenggivning som gitt i tabell 3 2 er tidkrevende. Det er ressurskrevende å gå inn på hver enkelt teig og vurdere verdi på den måten, og den verdien som gis oppfattes ikke nødvendigvis riktig for den enkelte brukeren. En slik inndeling vil ofte også gi et verdikart med form av et lappeteppe som ofte er vanskelig å bruke praktisk i arbeidet med ulike alternativer. Det er derfor foretatt en forenkling av verdisettingsmetodikken. Alle fulldyrkete lettdrevne arealer over fem dekar er gitt stor verdi. All dyrket jord er viktig som ressursgrunnlaget for de brukene som driver aktivt. Tungdrevne og mindre arealer med dyrket jord er gitt middels verd. Det er ikke tatt hensyn til hvilken produksjon det er på arealene i verdivurderingen. Arealenes egnethet for landbruksproduksjon har 17

18 Områder med løsmasser Områder med bergarter/malmer Områder med utmarksressurser Skogbruksområder Overflatevann/grunnvann Jordbruksområder Reindriftområder E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser vært det avgjørende, ikke produksjonen et enkelt år. Skogsområder med høg og middels bonitet er gitt middels verdi. Skogsområder med lav bonitet er gitt liten verdi. Uproduktiv skog er gitt ingen verdi. Tabell 3-2: Kriterier for verdibedømming av naturressurser Verdi L M S L M S L M S L M S L M S Kriterier arealer i kategorien 4-8 poeng, se tabell 3-3 arealer i kategorien 9-15 poeng, se tabell 3-3 arealer i kategorien poeng, se tabell 3-3 lav bonitet middels bonitet og vanskelige driftsforhold større arealer med middels bonitet og gode driftsforhold høy bonitet og vanlige driftsforhold større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. liten beitebruk middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser middels beitebruk stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser. mye beitebruk små forekomster og vanlig forekommende større forekomster av vanlig forekommende egnede bergarter/malmer store/rike forekomster av nasjonal interesse små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse L M S L M S reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter reindriftsområder med lav bruksfrekvens reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter reindriftsområder med middels bruksfrekvens reindriftsområder med stor produksjon av næringsplanter reindriftsområder med høy bruksfrekvens Beiteressurser som det er mangel på i et område. (området er minimumsbeite) Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet Vannressurser som er egnet til energiformål Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Tabell 3-3: Bedømming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verktøy Verdi Arealtilstand Driftsforhold Jordsmonnskvalitet (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Tungbrukt (1) Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Mindre lettbrukt (3) Egnet (3) Godt egnet (4) Lettbrukt (5) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Vurdering av omfang og konsekvens Omfang og konsekvens av de ulike alternativene er vurdert. Kriterier for å bedømme omfang er gitt i tabell 3-4. I henhold til håndbok 140 skal omfang og konsekvens først vurderes i naturlige delområder. Dette er vist i tabell. Ellers er omfang og konsekvens vurdert for hvert enkelt alternativ fra start til slutt. 18

19 Ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet og utnyttelsen av det Metode De økonomiske konsekvensene for hver enkelt eiendom av de forskjellige alternativene er ikke vurdert. Dette forutsettes dekket gjennom grunnervervet som er en del av anleggskostnadene. Influensområdet er vist med stipling på verdikartene på sidene 55 og 56. Det er definert som det området som berøres direkte av de ulike alternativene og dagens E6, + en buffer på omtrent 250 meter. Influensområdet omfatter et areal på 18,2 km 2. I registrerings- og verdirapporten ble det operert med et større influensområde. Årsaken til det er at det da ble vurdert flere korridorer for ny veg. I forhold til vannressurser og reindrift kan influensområdet være mye større enn det som er angitt. Arbeider i og ved Vefsna kan i teorien føre til påvirkning helt ned til Mosjøen, for eksempel ved forurensning. På samme måte kan tiltak innenfor det viste influensområdet ha betydning for større reindriftområder, eksempelvis om en ny veg ødelegger viktige drivingsleier. Det er utarbeidet mange registreringskart som viser registrerte verdier utover influensområdet (tilsvarer kartutsnitt). I de sammenfattende verdikartene er det bare vist verdier innenfor det definerte influensområdet. Forhold som kan ha betydning utenfor dette området er omtalt, men ikke kartfestet. Tabell 3-4: Kriterier for å vurdere omfang for tema naturressurser Omfang stor positiv Tiltaket vil: i stor grad øke middels positiv lite eller intet middels negativt stort negativt øke stort sett ikke endre redusere i stor grad redusere eller ødelegge Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i figur 3-1 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. 3.3 Influensområde Figur 3-1: Konsekvensvifta. Fra Håndbok 140 /3/ 3.4 Innsamling av grunnlagsinformasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: digitalt markslagskart (DMK) digitalt eiendomskart (DEK) temakart tilgjengelig via Internett og WMS-servere (fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat, reindriftsforvaltningen og Norsk institutt for skog og landskap) kommuneplan samtaler med landbrukskontoret og lokalkjente ulike rapporter som omhandler temaet egen befaring 24. september 2008 Gårds- og bruksnummer som er gitt i teksten er hentet fra økonomisk kartverk. Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. 19

20 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser 4 Registreringer 4.1 Jordbruk Selv om det er mange ulike naturressurser innenfor influensområdet, er det satt fokus på landbruk, og da spesielt dyrket jord. Det er en nasjonal målsetning om at nedbygging av dyrket jord skal reduseres. Innledningsvis er det her gitt en kortfattet beskrivelse av regionen for å gi en generell introduksjon til landbruket i området, og samtidig se ressursen i et visst regionalt/ nasjonalt perspektiv. Videre er det også gitt en del statistikk som omfatter hele kommunen for å vise de generelle trendene i landbruket i området. arealet. De resterende jordarealene nyttes til ulike avlinger, ofte til eget hjemmebruk. Over hele regionen er melk den viktigste produksjonen, og 42 % av regionens gårdsbruk driver med melkekyr. Besetningene er gjennomgående små, til tross for forholdsvis god tilgang på kulturbeiter. Saueholdet er også utbredt, og regionens har omtrent 600 sauebruk som slipper omtrent sauer på beite. I tillegg driver flere gårder med geit, noe som gjør at denne regionen har noen av landets kjerneområder for geitehold. I Grane er det ikke geitehold Jordbruksregion Norsk institutt for skog- og landskap (tidligere Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Skogforsk) har i rapporten Norske jordbrukslandskap delt Norge inn i ti jordbruksregioner /6/. Influensområdet for dette vegprosjektet faller innenfor jordbruksregion 7, Skogsbygdene i Nord- Norge. Skogsbygdene i Nord-Norge 1 Regionen dekker 4,4 % av Norges landareal, og er i hovedsak knyttet til barskogen i de største elvedalførene. De ligger som spredte, til dels isolerte, skogområder med stor geografisk spredning. Klimaet er suboseanisk, relativt nedbørsrikt i den sørlige delen av regionen og svakt kontinentalt nord i regionen. Vekstsesongen varierer fra døgn i de aller sørligste dalførene til 120 døgn i de nordligste dalene. Regionens hevdholdte jordbruksareal er forholdsvis beskjedent (ca. 200 km 2 ). Dette jordarealet ble drevet av vel gårdsbruk i Gras til slått og beite preger regionens jordbruksarealer, og dyrkes på vel 90 % (180 km 2 ) av det totale jordbruks- Figur 4-1: Utbredelse av jordbruksregion 7 1 Rapporten som teksten er basert på er ti år gammel. Det betyr at flere av de tallene som oppgis når det gjelder antall bruk er unøyaktig og delvis feil. Med unntak av grunnfjellsområdene er utmarksbeitene i regionen svært gode. I flere av dalførene utnyttes utmarksbeitene også av 20

21 Registreringer regionens mange reineiere. Skogbruket har stedvis stor betydning for mange bruk. Det gjelder særlig i sør. Laksefisket har ellers vært en viktig tilleggsnæring for mange gårdsbruk. Jakt og andre utmarksnæringer har lokalt også betydning Generelt om jordbruket i Grane Jordbruk og skogbruk har alltid vært viktige næringer for kommunens innbyggere, og var selve grunnlaget for fast bosetting og rydding av gårder på 1600-tallet. I 2006 var omtrent 10 % av arbeidstakerne sysselsatt i primærnæringen (se tabell 4-1), noe som er langt høyere enn gjennomsnittet i landet. Tabell 4-1: Sysselsatte fordelt på næring i Tall fra SSB /10/ Næring Prosent Primær 10,5 Sekundær 32,4 Tertiær 56,8 I kommune er det registrert i alt 214 landbrukseiendommer, dvs. eiendommer som har minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Av disse eiendommene er 203 bebygde. Det opplyses videre at 28 % av kommunens innbyggere bor på en landbrukseiendom. De fleste av disse eiendommene er imidlertid ikke i drift /8/. Landbrukstellingene viser en nedgang i antall driftsenheter fra 1989 til 1999 (se tabell 4-2), en nedgang som har fortsatt (jf. tabell 4-3). I 2006 var det 36 husdyrbruk i kommunen. Av husdyr dominerer storfe og sau. Noen driver også med gris. Gras er den viktigste jordbruksproduksjonen, men det produseres også poteter og rotvekster. Turisme, hytteutleie og utleie av småvilt- og storviltjakt er også viktige tilleggsnæringer for noen i kommunen /9/. Salg/bygsling av hyttetomter er også mulige inntektskilder for landbruket. Det er mange hytter og fritidshus i kommunen, og det er også lagt ut nye tomter i hyttefelt. Som i resten av landet har antall sysselsatte og antall bruk gått ned. Det samlede landbruksarealet viser imidlertid en økning, og det er også en viss økning i antall storfe. Sauetallet har gått ned, noe som nok skyldes dårlig lønnsomhet bl.a. grunnet problemer med rovdyr. Som en følge av at det er færre driftsenheter og at jordbruksareal i drift har økt noe, har gårdsbrukene i drift fått styrket sitt ressursgrunnlag de siste årene. Tabell 4-2: Nøkkeltall for jordbruket i Grane Fra jordbrukstellinger i 1989 og 1999 /7/ Driftsenheter (min. 5 da) Jordbruksareal i drift Melkekyr Ungdyr/andre storfe Avlssvin Sau over ett år Tabell 4-3: Nøkkeltall for jordbruket i Grane på 2000-tallet. Tall fra SSB /11/ År Jordbruk sareal i drift (dekar) Antall bruk med husdyr Antall storfe Antall sau (over 1 år) Jordbruk i influensområdet Innenfor influensområdet domineres jordbruket av husdyrbruk med melkeproduksjon. I følge landbrukskontoret er det ni melkebønder innenfor influensområdet, mens det er fem sauebønder. Det meste av den dyrkede jorden benyttes til grasproduksjon, men det er også betydelig potetproduksjon. Det er ingen produksjon av gris i området, og heller ingen som driver med økologisk produksjon /42/. Figur 4-5 og figur 4-6 viser dyrket jord (og skog) i området. Over 90 % av den dyrkede jorden i influensområdet er fulldyrket og lettbrukt, se tabell 4-4. Jorden ligger stort sett på elveavsetninger og arealene er forholdsvis store og lettdrevne. 21

22 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Datasettet som viser fordeling av dyrket jord er datert Det er ikke kontrollert som opplysningene stemmer, og noen feil og unøyaktigheter finnes sannsynligvis. Fra Brattåsen og nordover er det første bruket Fløtnes. Det er ingen jordbruksdrift her i dag, og det lille som har vært av dyrket jord her holdes ikke i hevd. Ved Fossheim og Svebakken er det dyrket jord i drift og beiter. Her ligger det også et større areal dyrket jord på høyden litt øst for bebyggelsen. På Båfjellmoen er det videre gårdsbruk med melkeproduksjon. Utigarden og Innigarden er de to hovedbrukene her. Båfjellmoholmen ute i elva er også dyrket opp. Etter kryssing av Austervefsna er det stort sett sammenhengende jordbruksområder fram til om med Gluggvasshaugen. Solheim ser ikke ut til å være i drift, men på Solstad og Stia er det drift i dag. Videre nordover ligger flere gårder på Fellingfors. Her er det store lettdrevne arealer på begge sider av E6, og det er nylig bygd nytt løsdriftfjøs som drives av Fellingfors Samdrift DA. Her er det også potetproduksjon. Etter kryssing av Almdalselva fortsetter det med dyrka jorda på begge sider av E6 med gårdene Imdalsneset, Nystad og Skogstad. På Nystad er det eggproduksjon (ca høns), og det er eget eggutsalg på gården. Det er oppgitt husdyrbeite på Fellingforsholmen i markslagsdataene. Holmen ble tidligere slått, men dette opphøret tidlig på 1970-tallet. I 2002 ble det startet et områdetiltak for Fellingforsholmen som tok sikte på bedre forutsetningene for å kunne drive rasjonelt jordbruk på øya. Målsettinga er å bevare overordnet grønnstruktur og kulturminner, og å gjenoppta slått og husdyrbeiting for å skape et levende landskap /26/. På Lamoen er det potetproduksjon. Figur 4-3: Potetåker på Lamoen Figur 4-2: Båfjellmoen og Stia Rundt Grane er det også store lettdrevne arealer. I september 2008 var det en del sau på innmarksbeite her. I dette området er det også en del beitemark. Etter kryssing av Gluggvasselva er det flere gårder rundt Gluggevasshaugen. Her er landskapet litt småkupert. Det er dyrket mark på de flateste områdene, mens det i de litt mer bratte liene er husdyrbeite. Forbi Reinfjellnasen er det ingen jordbruksinteresser, mens det på Lia er dyrket jord. På vestsida av elva er det større sammenhengende jorder ved Nedre Svenningdal mellom elva og jernbanen. Her ligger det flere bruk. Den dyrka jorda er lettbrukt. Det er også husdyrbeite her. Videre nordover på vestsida dominerer skog til Finnsåsområdet. Her er det flere gårder i drift, og både dyrka jord og innmarksbeite. Den siste gården innenfor influensområdet på vestsiden av elva er Valryggen. 22

23 Registreringer På bruket Dalen er det oppgitt noe dyrket jord på markslagskartet. Det er ingen drift her i dag /42/. Tabell 4-4: Fordeling av dyrket jord i influensområdet Driftsklasse/arealtype Areal i dekar Fulldyrka jord lettbrukt Fulldyrka jord mindre lettbruk 98 Fulldyrka jord tungbrukt 2 Overflatedyrka jord 4 Gjødslet beite Dyrkbare arealer Institutt for skog og landskap har karakterisert dyrkbarhet på skog og myr som i dag ikke er dyrket opp. Hvor godt jorda er egnet for fulldyrking avhenger bl.a. av steininnhold og dreneringsgrad. Temalaget gir ingen innformasjon om dette. De tar heller ikke hensyn til andre forhold som kan gjøre oppdyrking vanskelig, for eksempel om områder har naturverdier, er viktig for friluftsliv eller om grunneier ikke ønsker oppdyrking. Figur 4 7 og figur 4 8 viser nydyrkingspotensialet i området. Innenfor influensområdet utgjør nydyrkingspotensialet dekar lettbrukt dyrkbar jord og 140 dekar mindre lettbrukt dyrkbar jord. Potensialet for nydyrking er med andre ord stort. Disse registreringene må imidlertid tolkes med stor varsomhet. Ved å sammenligne kartene som viser dyrkbarhet med løsmassekart (figur 4-23) ser en at en god del av de arealene som er oppgitt å være lettbrukt dyrket jord ligger på tynt morenedekke, og noe ligger også i ganske bratt terreng. Det som oppgis på kartene er med andre ord et maksimalt teoretisk nydyrkingspotensial i området Eiendomsforhold Eiendomsstrukturen i planområdet går fram av figur 4-9 og figur De fleste landbrukseiendommene er forholdsvis små, men foruten dyrket mark har de også skog. Teigene går ofte fra elva og opp i dalsiden. Flere skogeiendommer er betraktelig større. Statskog er den største grunneieren i Grane kommune. Innenfor influensområdet tilhører all grunnen fra Stavasselva og sørover Statskog (55/1) på vestsida av Svenningdalselva, mens de har mesteparten av grunnen fra Austervefsna og sørover på østsida av elva (51/1). Figur 4-4: Dyrket jord ved Jensmyra. Dette jorde berøres av alle alternativer 23

24 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Figur 4-5: Bonitetskart, sør. Data innhentet fra Norsk institutt for skog og landskap /49/ 24

25 Registreringer Figur 4-6: Bonitetskart, nord. Data innhentet fra Norsk institutt for skog og landskap /49/ 25

26 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Figur 4-7: Teoretisk dyrkbarhet, sør. Data innhentet fra Norsk institutt for skog og landskap /49/ 26

27 Registreringer Figur 4-8: Teoretisk dyrkbarhet, nord. Data innhentet fra Norsk institutt for skog og landskap /49/ 27

28 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser Figur 4-9: Eiendomsstruktur, sør 28

29 Registreringer Figur 4-10: Eiendomsstruktur, nord 29

30 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser 4.2 Skogbruk Vegetasjonssone Norge er delt inn i seks vegetasjonssoner. Influensområdet er i sin helhet lagt i mellomboreal (midtre barskogs-) sone /24/. I Nord-Norge finner vi denne sonen i fjordstrøkene og i dalførene (lavlandet) i Nordland og Troms. Barskog og myr dominerer. I Grane er gran det vanligste treslaget, men det er også skog med furu, bjørk, gråor, rogn, selje og osp. Høydegrense for denne sonen ligger på omtrent moh. Skog over denne høyden faller inn under nordboreal sone Skogbruket i Grane Grane er en av de viktigste skogbrukskommunene i Nordland. Årlig avvirkes i størrelsesorden 15 til m 3 tømmer, massevirke, ved og industrived. Tømmeret har hovedsakelig blitt levert til sagbruket i Mosjøen (sagbruksdelen på Nesbruket ble lagt ned i høst 2008 /51/ ) og massevirket til sponplateproduksjon i Hattfjelldal og til papirproduksjon på Skogn. Industrived leveres også til sponplateproduksjon i Hattfjelldal, mens veden omsettes for det meste lokalt. Noe tømmer skjæres også på lokale gårdssager /9/. Avvirkningen siden 1996 er vist i tabell 4-5. Statskog er den største grunneieren, og eier ca. 70 % av totalarealet. Virksomhet består av tradisjonell skogbruksdrift, men Statskog er også en viktig bidragsyter til lokal næringsutvikling, og har tidligere vært en viktig arbeidsplass /9/. Innføring av hogstmaskiner har ført til at det har blitt færre ansatte i næringen. Statskog har fortsatt kontor på Trofors, men det er per i dag ingen ansatte de /52/. Mesteparten av avvirkningen av hogstmoden skog skjer maskinelt med hogstmaskin og utføres av innleide entreprenører. Det manuelle skogsarbeidet består derfor for det meste av skogplanting, ungskogpleie og tynning av yngre skog, foruten vedhogst. Figur 4-11: Granskog dominerer i området, men noe furu finnes også. Fra Finnsås Skogrelatert næringsliv Kommunen har solide tradisjoner innenfor trebearbeidende virksomhet, hvor Norgesvinduet Svenningdal AS har vært og er hjørnesteinsbedriften med ca. 60 ansatte. Granehytta AS på Trofors ble etablert i 2006 med målsetting å produsere tømmerhytter og hus /27/. De samarbeider med Fjellbekkmo sagbruk som ligger inn i mot Hattfjelldal. På Nystad ligger en takstolfabrikk. Grane Treindustri ved Helge Havdal på Trofors driver med saging og høvling av tre. På Skogstad var planteskole i drift fram til Nå forsyner Alstadhaug planteskole hele Helgeland med planter /25/. Figur 4-12: Sagbruk Tabell 4-5: Avvirkning av tømmer i Grane kommune i m 3. Tall fra SSB Gran Furu Lauv Ved til brensel Ikke gitt Ikke gitt 30

31 Registreringer Skog i influensområdet Tabell 4-6 viser fordeling av skog i influensområdet. Kategorien skog dekker omtrent noe i underkant av 70 % av influensområdet. Det er store skogressurser på begge sider av Svenningdalselva fram til Trofors. Middels bonitet dominerer, men det er også områder med høy bonitet. Driftsforholdene må stort sett karakteriseres som gode. Gran er det dominerende treslaget. På denne strekningen er det store eiendommer, noe som gir mulighet for en rasjonell utnyttelse av skogen. Tabell 4-6: Fordeling av skog i influensområdet Driftsklasse/arealtype Areal i dekar Skog av høy bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog 609 Sum skog Myr 188 Annen jorddekt fastmark 803 Grunnlendt mark 12 På østsiden av elva fra Trofors og nordover er det mer gårdsbebyggelse og dyrket jord. Det finnes imidlertid en god del skogressurser her også. Boniteten varierer mellom middels og stor. Barskogen dominerer. Før terrenget stiger bratt i øst er driftsforholdene gode. Dette området er preget av litt mindre eiendommer. Skogen eies av gårdene, og er således en viktig del av det samlede ressursgrunnlaget. Fra Gluggvasshaugen og gjennom Reinfjellnasen er det dårligere med skog, og det bratte terrenget gir dårlige driftsforhold. Rundt Lien er det produktiv skog med høg bonitet. På vestsiden av elva fra Trofors og til forbi brukene Svenningdal er det begrenset med skogressurser. På vestsiden er terrenget sidebratt, og jernbanen vanskeliggjør også skogsdrift noe. Videre nordover er det store skogressurser mellom elva og jernbanen. Her er det også noe furuskog. I dalbunnen og de nære liene er driftsforholdene for skogbruk gode. Det er bra med skogsveger. På begge sider av dalbunnen stiger terrenget kraftig, og her er det langt dårligere driftsforhold og boniteter. Figur 4-13: Dagens E6 er omgitt av granskog i de sørlige deler av planområdet 31

32 E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema naturressurser 4.3 Utmarksressurser Annen utnytting av utmarka som faller inn under dette temaet er beitebruk, jakt og fiske. Sanking av bær, plukking av sopp hører også inn under naturressurser. Det er ingen økonomiske interesser knyttet til dette i området i dag, og dette omtales derfor ikke nærmere. Det er heller ingen som driver med aktiviteter knyttet til utmarka som reiselivsbasert næringsliv eller gårdsturisme /53/ Utmarksbeite Oversikt over husdyr som slippes på utmarksbeite i kommunen er gitt av Statistisk sentralbyrå, se tabell 4-7. Dataene er innhentet fra søknader om produksjonstilskudd. Tabell 4-7: Husdyr på utmarksbeite i Grane i Data fra SSB /47/ Husdyr på utmarksbeite Storfe 218 Sau og lam Geit og kje 129 Beitedyr i alt Grane sankelag har også beiter i her, i alt disponerer laget et 555 km 2 stort område. Det omfatter stort sett hele planområdet bortsett fra arealene vest for Vefsna fra Stavasselva og nordover (se figur 4-17) /34/. Laget har 12 medlemmer. I 2007 ble det sluppet sau (1 284 sau og lam) på beite her. Tapene lå på rundt 14 % /34/. Landsgjennomsnittet ligger på vel 6 % /48/. På Nedre Svenningdal går det storfe på utmarksbeite. Deler av influensområdet er registrert som reinbeiteområde, se avsnitt Jakt Mulighetene for å drive jakt er svært gode i Grane. Elgjakta er svært ettertraktet og det felles årlig i overkant av 100 dyr, se figur I de siste årene har det også blitt felt noen hjort i kommunen /11/. Statskog har 30 jaktvald som administreres gjennom Inatur /28/. Rypejakta er særlig omfattende, men det jaktes også en god del på skogsfugl og hare. Snarefangst er en gammel tradisjon som fortsatt er tillatt for rype /29/. Det meste av influensområdet omfattes av Nedre Grane Storviltområde. Her jakter hovedsaklig grunneier, men det er også noe mer kommersielt utleie /46/. Inatur administrer småviltjakta på statsgrunn, samt noen andre eiendommer som forvaltes av Statskog. Innenfor resten av influensområdet er det ingen organisering av jaktkortsalg, men noen grunneiere leier ut jaktterreng, eksempelvis tilbyr Din tur større terreng ved Finnsås og i Båfjelldalen som leies ut eksklusivt til skogsfugl- og rypejakt /30/ Figur 4-14: Felte elg i Grane kommune i den siste tiårsperioden 32

33 Registreringer Fiske Innenfor influensområdet for ny E6 berøres Vefsna med sideelver. Vefsnavassdraget kommer fra Børgefjell og har et nedbørsfelt på km 2. Det er det største vassdraget i Nordland fylke. Vassdraget består av to hovedgrener, Austervefsna og Svenningdalselva som møtes ved Trofors. Laksforsen er endepunktet på den naturlige anadrome strekningen. Det er imidlertid bygget hele 14 laksetrapper i Vefsna som til sammen gir en lakseførende strekning på 126 km /12/. Vefsna var tidligere det viktigste laksevassdraget i Nordland, og et av de beste i hele Norge. I perioden var Vefsna hvert år blant de 20 beste elvene i landet regnet ut fra oppfisket kvantum. Fangstutbyttet minket imidlertid kraftig etter introduksjon av Gyrodactylus salaris på slutten av 1970-tallet (se figur 4-16). Fangstene av laks sank til et minimum på 260 kg i For å opprettholde laksebestanden er det blitt utsatt betydelig mengder fisk. Foruten laks har vassdraget (sjø)ørret og harr. Spesielt sjøørretfiske har i den siste tiden blitt populært. Sjøørreten går ikke opp til influensområdet /12/. Anadrome laksefisk kan også vandre ca. 1 km opp i Gluggvasselva. Selv om det ikke finnes god fiskestatistikk for elva rapporteres det at fangstene av fisk har gått ned etter at de øvre deler av vassdraget ble overført til Røssvatnet i 1965 /32/. Regulanten har utført biotopforbedrende tiltak i elva /33/. Laksetrappa i Laksforsen er i dag stengt som følge av G. salaris-infeksjonen. For å bekjempe parasitten er det planlagt rotenonbehandling av Vefsna /12/. De aller fleste av rettighetshaverne i Vefsna er med i Vefsnlaks AS. Det selges fiskekort (døgnkort og sesongkort) på alle strekninger med unntak av valdet under Laksforsen der rettighetshaverne Statkraft og Elkem driver et mer eksklusivt fiske. Fangstrapporteringen er god. Fiskekort selges på Hydro Texaco og Shell i Mosjøen. I tillegg finnes flere lokale kortselgere /12/. Det er i dag meget lite fisking i vassdraget oppstrøms Laksforsen, og det selges knapt fiskekort for dette området /46/, /53/. Det er iverksatt et prosjekt for å bedre tilbudet omkring fisketurisme, Grenseløs fisketurisme som er et samarbeid mellom seks kommuner på begge sider av grensen. deriblant Grane. Vefsna vil være sentralt i dette prosjektet som finansieres av EU /31/. Figur 4-16: Laksforsen Figur 4-15: Fangststatistikk Vefsna. Rød pil markerer introduksjon av gyro. Hentet fra Handlingsplan mot lakseparasitten /12/ 33