Landbruket i Steinkjer

Transkript

1 Landbruket i Steinkjer Landbruket er en stor og viktig næring i Steinkjer kommune, og har stor betydning for sysselsettingen, både på primærleddet, på sekundærleddet med foredling og på tertiærleddet med service og handel. Flere av foredlingsbedriftene av landbruksprodukter ligger utenfor kommunen. Landbruket i Steinkjer gir med andre ord positive ringvirkninger for andre kommuner i Trøndelag. Steinkjer er største landbrukskommune i fylket, både i forhold til jordbruksareal, melkemengde og avvirkning av trevirke av skurtømmer og massevirke fra skogen. Også nasjonalt er Steinkjerlandbruket betydelig i omfang, og er nest størst i landet målt i antall daa dyrka mark, 3. størst i forhold til melkemengde og 15. størst innen avvirkning fra skogen. Landbruket kjennetegnes av velstelte gårder og dyktige bønder. Mange bønder har foretatt store investeringer, og har et godt utbygd og velholdt produksjonsapparat. De står produksjonsmessig godt rustet for å møte framtida. De fleste av de som bygger ut foretar også en betydelig produksjonsøkning, noe som har resultert i langt større arbeidskraftbehov. Svakere økonomi i produksjonen den siste tiden og til dels store kapitalkostnader har gitt meget lav arbeidsinntekt. Dette har skapt usikkerhet i hele næringen. Lysten til å foreta store investeringer er langt mer avdempet, spesielt innen melk og gris. Rekruttering Det er i dag 540 primærprodusenter i Steinkjer, hvorav 330 driver med husdyr. Odelsbarna vil fortsatt kjøpe eiendommene fra sine foreldre, og det blir lite rekruttering utenfra. Det avgjørende spørsmålet blir derfor om de overtar for å fortsette som bønder, eller om de gjør det for å ha gården som bosted og ha et yrke utenom. Det har vært en trend at den nye brukeren på små til middels store melkebruk har lagt ned melkeproduksjonen, og heller gått over til produksjon av okser i det eksisterende fjøset. Etter en stund har dette blitt avviklet fordi det er enklere å bare dyrke korn. Etter dette er veien kort til å leie en entreprenør til å gjøre våronn, sprøyting og tresking.

2 Antall gårdbrukere år 35 år 45 år 55 år 65 år 75 år Fig 8 Alder på gårdbrukere med melkekvoter, gruppert i 5 års intervall. Diagrammet viser alderssammensetningen på melkeprodusentene, inndelt i intervall på 5 år. I løpet av en 10-årsperiode må man regne med at minst 40 vil avslutte sin karriere på grunn av alder. Likestilling og mangfold Tjenesteenhet landbruk har gjennomført et nasjonalt pilotprosjekt for å stimulere til økt likestilling og mangfold i landbruket. Målet med prosjektet har vært å bidra til: Større likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket med tanke på eierskap og rekruttering, produksjoner og driftsformer, bedre samhandling mm. Økt alternativ bruk av grunneiernes og bygdesamfunnenes ressurser (arealer, produksjonsapparat, bygningsmasse og menneskelige ressurser) Økt bevissthet omkring det multifunksjonelle landbrukets betydning for Steinkjersamfunnet (kommunal landbruksforvaltning, rådgivingsapparatet, næringsdrivende innen landbruket og kommunens øvrige innbyggere) Økt kunnskapsgrunnlag om kjønn- og likestilling i landbruket som utgangspunkt for politikkutforming Likestilling i landbruket er nært knyttet til eiendomsforhold menn og kvinner skal ha like rettigheter til å eie og drive en landbrukseiendom. Både reelt og opplevd eierskap bestemmer hvilken tilgang en har til gårdens ressurser, og til organisasjoner som påvirker landbrukets utvikling. 2

3 Av 1243 landbrukseiendommer i Steinkjer kommune, er referanseeieren en mann i 911 av tilfellene, og en kvinne i 239 av tilfellene. 848 av disse eierne er gifte eller samboende. Landbruks- Ref.eier er : Ref.eier er; Antall eiere Med eiendommer Mann Kvinne Død, Gift/ Enslig Øvrige Uten 1 eier 2 eiere 3 eller to eiere i alt upersonlig, samboer eier- flere som er uoppgitt opplysning eiere ektefeller I 465 av tilfellene er eier også bruker. Eier og bruker Eier er Eier og upers. ikke også bruker bruker drifts bruker er ulike (samdrift sentrum personer med mer) for jordbr Antall bønder som mottar produksjonstilskudd samt framskriving I perioden er antallet bønder som mottar produksjonstilskudd redusert med 30 %, dvs en gjennomsnittlig reduksjon lik ca 2 % per år. Dette gjenspeiles også i økningen av antall daa per bruk. Hver bonde driver i dag gjennomsnittlig 304 daa. Dette er en økning på ca. 50 % fra 1995.

4 En stor del av brukene er avhengig av inntekt utenfor bruket. I mange år har vi observert at den ene ektefellen gjerne har hatt slikt arbeid. I de siste årene har blitt mer vanlig at begge tar lønnet arbeid utenfor bruket. Det er antatt at denne utviklingen vil dempe nedgangen i antall bruk. Utvikling av antall produsenter for ulike produksjoner: I de siste 10-årene er det etablert over 40 samdrifter innen melk, men bestemmelsen om at man kan leie ut melkekvoten har ført til at en del er oppløst. I første rekke gjelder det samdrifter som har hatt passive deltakere. Det har ikke blitt etablert nye samdrifter de to siste årene, noe som kan skyldes samordning av tilskuddssystemet mellom enkeltbruk og samdrifter som har gjort det mindre interessant. Avvirkningen fra skogbruket var på m3 i 2011 litt under anslått tilvekst. Verdiskapning og sysselsetting En rapport utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling viser andelen av verdiskapning og sysselsetting i Nord- og Sør-Trøndelag fordelt mellom grovfôrbasert, kraftfôrbasert og salgsproduksjon av planteprodukter: Produksjonsform Andel av verdiskapning 1) Andel av sysselsetting Grovfôrbasert produksjon 76 % 82 % Kraftfôrbasert produksjon 15 % 10 % Planteproduksjon i jord- og 9 % 8 % 4

5 hagebruk (salgsproduksjon) Sum 100 % 100 % 1) defineres som det som er igjen til dekning av arbeids- og kapitalinnsats når øvrige innsatsfaktorer er dekket Steinkjers andel av produksjonen i Nord-Trøndelag er: 18 % av antall melkekyr 17 % av ammekyr 18 % av storfe 11 % av slaktegris 35 % av verpehøns 29 % av slaktekylling 25 % av kornarealet 72 % av bær 6 % av grønnsaksarealet Steinkjers andel av jordbruksarealet utgjør om lag 22 %. I fylket brukes 35 % av arealet til korn, i Steinkjer 48 % i Verdiskapingen i primærleddet i skognæringen er forholdsvis beskjeden. Det må imidlertid understrekes at primærskogbruket er råstoffleverandør og slik sett en forutsetning for skognæringa, som er en stor, viktig og eksportorientert næring i Trøndelag. På samme måte utgjør tilleggsnæringer knyttet til landbruket i Steinkjer kommune bare en liten del av verdiskapingen. De er likevel viktige, og kanskje enda viktigere i framtida. Produksjonsvolum og struktur Landbruket har gjennomgått store strukturendringer. Det har i perioden vært en helt klar utvikling hvor antall bønder (bruk) har gått ned (30%), jordbruksarealet pr

6 driftsenhet har gått opp (50%), besetningsstørrelsene har gått opp for ulike produksjoner, mens volumproduksjonen i hovedsak er opprettholdt eller økt. Jordbruksarealet har holdt seg relativt konstant i Steinkjer. Omdisponering har skjedd i hovedsak med utbygging av E6 og forventes i forbindelse med utbedring/omlegging av Fv17. Andel leiejord har økt fra 15 % i 1995 til 25 % i 2010, og det det nydyrkes i gjennomsnitt 500 da pr år. Mekaniseringen av jordbruket går mot investering i flere melkeroboter og tyngre maskinelt utstyr. Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. Det gjør at man på små/middels bruk gjerne har en-to inntekter utenom bruket. Verdiskapningen er lavest i kjøttproduksjon på sau og storfe, mens den er størst i produksjonen av slaktekylling og egg. Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer og landbrukets posisjon og betydning for kommunen avhenger i stor grad av hvordan man lykkes med melkeproduksjonen. Til sammen sysselsetter landbruksvirksomheten omtrent 880 årsverk i primærlandbruket (bønder), 151 årsverk i avløsning (avløsere/sesongarbeidere) og 657 årsverk i landbruksrelatert virksomhet, dette gir i sum 1608 årsverk i Steinkjer. Kompetanse Steinkjer kommune har to utdanningsinstitusjoner innen landbruksfag, Mære landbruksskole og HINT (Høgskolen i Nord- Trøndelag). Mære er en videregående skole som tilbyr undervisning på studieretning naturbruk. Skolen har i dag ca. 160 elever og 80 ansatte. HINT tilbyr undervisning i flere landbruksrelaterte fagområder på høgskolenivå, bla husdyrfag, naturog utmarksforvaltning og grønn næringsutvikling. Både Mære og HINT mangler derimot rein skogbruksutdanning. HINT har i dag 178 elever og 20 ansatte knyttet til sine landbruksfag. Trøndelag Forskning og Utvikling AS er et regionalt forskningsinstitutt som arbeider med forskning og utvikling blant annet innen landbruk, opplevelsesnæringer og regional 6

7 utvikling. Selskapet har 25 ansatte, de aller fleste plassert i Steinkjer, men også noen i Trondheim. Det er flere aktører som tilbyr kurs og rådgivning for landbruksnæringa i kommunen. Landbrukets rådgivningstjenester kan grovt deles inn i tre grupper: den bondeeide, den offentlige og andre aktører. Det offentlige har over tid trukket seg mer tilbake som rådgivningsaktør til fordel for næringens eget tjenesteapparat. Særlig samvirkebedriftene i landbruket driver rådgivning som en integrert del av sin organisasjonsvirksomhet, og representerer en betydelig kapasitet og produksjonsfaglig kompetanse innenfor sine sektorer.