UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN

Transkript

1 Andel(%) Andel (%) Antall UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN Bakgrunn Det ble i 21 gjennomført en ny landsomfattende landbrukstelling, den første siden Tellingen er gjennomført av SSB, og noen resultater fra tellinga for vår region vises under. Tallene er for regionen under ett. Om brukerne Figur 1 og 2 viser alderssammensetningen av personlige brukere av landbrukseiendommer. Ser vi på andelen i de ulike aldersklassene er det en klar nedgang i brukere under 4 år, mens det er en økning av brukere mellom 4 6 år. Ser man på antallet brukere er det en nedgang i alle aldersklassene, men desidert størst nedgang blant i yngre brukerne. Siden 1999 har 231 brukere blitt borte og av disse utgjør brukere i den yngste klassen hele 62 % av den totale reduksjonen siden Dette viser at tilfanget av yngre brukere er betydelig mindre i dag enn ved forrige telling Under 4 år 4-49 år -9 år 6-69 år 7 år eller eldre Under 4 år 4-49 år -9 år 6-69 år 7 år eller eldre Figur 1: Alder på personlige brukere Figur 2: Antall personlige brukere etter alder Figur 3 viser at arbeidsinnsatsen går ned på virksomhetene, og at en større andel av bedriftene i dag har under 1, ved sin virksomhet. Dette kan skyldes både at driften er redusert eller rasjonalisert som resultat av investeringer i bl.a. ny teknologi. Gode muligheter for alternativt arbeid kan også forklare noe av reduksjonen i arbeidsinnsats på bruket ,4,-,9 1,-1,4 1,-1,9 2,-2,4 2,- 1

2 Antall Figur 3. Bedriftenes arbeidsinnsats etter antall I tillegg til at det er en markant nedgang i arbeidsinnsatsen (figur 4) ser man også at en større andel av den totale arbeidsinnsatsen gjøres av innleid arbeidskraft. Figur 4. Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk etter hvem som utfører jobben (timer) Produksjonen Mjølkekyr Ammekyr Sauer over 1 år Alssvin Figur. Antall dyr fordelt på dyreslag (regionen) Utviklingen i antall bedrifter med husdyr viser en nedgang de siste ti årene, med unntak av ammeku som har kommet inn og tatt noe av plassen til melkeku og andre storfe. 2

3 Antall jordbr. Bedrifter Mjølkekyr Ammekyr Andre storfe Sauer over 1 år Alssvin Figur. Antall jordbruksbedrifter med ulike dyreslag (regionen) Anna eng og beite Fulldyrka eng Grønfôr- og silovekstar Korn og oljevekstar til mogning Figur. Antall bedrifter med ulike vekster 1999 og 21 Et kjennetegn for strukturutviklingen i landbruket i Norge er en økende grad av leiejord. Det er ikke tall for dette på regionnivå, men for Oppland viser tall fra SSB at 64 % av jordbruksbedriftene leier jord. Av disse leier 12 % hele jordbruksarealet, 3 % leier mellom 99 % av arealet, mens 8 % leier mindre enn % av arealet. Skogbruk 3

4 3 3 Lillehammer Øyer Gausdal Figur. Bruttoverdi (1 kr) avvirkning for salg Tilleggsnæringer Det er i Lillehammer-regionen en omfattende satsing på tilleggsnæringen basert på bedriftenes egne ressurser. Figur 1 viser en oppgang for de fleste typer tilleggsnæringer, og mens % av bedriftene hadde tilleggsnæringer i 1999 er andelen i 21 på 7 %. Noe overraskende er det imidlertid at andelen som leier bort jord er halvert i forhold til i Leigekøyring i alt Andre tilleggsnæringar Turisme Produksjon og sal av trevirke Bortfeste tomter 21, av totalt 72 bedrifter 1999, av totalt 867 bedrifter Utleige av jordbruksareal Utleige av bygningar Utleige av jakt- eller fiskerettar Leigekøyring utanfor jordbruket Leigekøyring i jordbruket Tilleggsnæringar i alt Figur 1. Jordbruksbedrifter med tilleggsnæringer prosent av bedrifter Figur 2 viser arbeidsinnsatsen i timer innen ulike produksjoner og hvem som utfører arbeidet. Det er i sum en nedgang på totalt timer utført arbeid siden forrige telling. Dette utgjør en nedgang på 34 %. Årsaken til dette kan være flere, men nedgang i antall foretak og effektivisering av arbeidsoppgavene er nok to viktige faktorer. 4

5 Andre næringar i alt Skogbruk i alt anna fast og tilfeldig hjelp familiemedlemmer brukar og ektefelle/sambuar Jord- og hagebruk i alt Jord- og hagebruk, skogbruk og andre næringar i alt Figur 2. Arbeidsinnsats i timer timer