Kommunedelplan landbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan landbruk"

Transkript

1 Kommunedelplan landbruk Steinkjer kommune ( ) Visjon: Steinkjer landbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Målsettinger: -Nyskapende og en pådriver i norsk landbruk -Mangfoldig bruksstruktur og produksjon -Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse -Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet -Aktivitet i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke -Langsiktig, bærekraftig miljø- og ressursforvaltning Vedtatt av kommunestyret i møte

2 Forside: 1.rekke: -Jordbær, foto -Ku -Trine Merete Moe Ramberg fra Utvik gård i Beitstad, foto: Linn Aasnes, Steinkjer kommune 2.rekke: -Arne Johannes Røliaunet, Steinkjer kornsilo, foto: Øyvind Bones, Steinkjeravisa -Sau, foto: Jon Scharer, bioforsk -Glad liten gris, foto: Janne Brodin -Hogstmaskin i Øvre Kvam, foto: Myslo skogavvirkning 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Planens hensikt, visjon og hovedmål Planprogrammet og forholdet til andre planer Utarbeidelsesprosessen, medvirkning og oppfølging av planen Evaluering av forrige landbruksplan Hovedmål Hovedmål Hovedmål Hovedmål Hovedmål Generelt om landbruket i Steinkjer Jord og skogbruk Verdiskapning og sysselsetting Brutto omsetning i landbruket Rammevilkår Naturgitte rammevilkår Rammebetingelser og virkemidler Internasjonale rammebetingelser Nasjonal politikk Praktisering av virkemidlene i Steinkjer Viktige faktorer som kan påvirke utviklingen av landbruket fram mot Teknologisk utvikling Utviklinga i varehandelen Bosetting Inntektsutvikling i landbruket sammenligna med andre næringer Produksjonsvolum og struktur Rekruttering Likestilling og mangfold Økologisk produksjon Kompetanse Kulturlandskap og kulturminne Miljø: forurensning, klima og energi Rovdyr Ulike produksjoner status ( ), analyser og målsettinger Jordbruk: areal, antall bønder, husdyrhold, planteproduksjon Skogbruk: primærskogbruk, bioenergi Nye næringer Definisjoner og statistiske indikatorer Faktorer som stimulerer etablering av nye næringer 68

4 7.3.3 Status for nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer Hjortevilt, småvilt og fisk Ringvirkninger av landbruket i kommunen Investeringsbehov i de enkelte produksjoner Melk Ammeku Sau Gris Egg og slaktekylling Nydyrking Grøfting Sum investeringsbehov i jordbruket pr. år Investeringer i skogbruket pr år Oppsummering av hovedmål, delmål, tiltak og ansvar

5 1. Sammendrag Kommunedelplan landbruk ( ) Steinkjer kommune beskriver kommunens visjon, målsettinger og tiltak for Steinkjerlandbruket for perioden Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i møte , og setter omfattende krav til planens innhold. Kommunedelplan landbruk er avgrenset til de tiltak som politikerne og administrasjonen rår over. Andre kommunale planer som omhandler tiltak i Steinkjerlandbruket er også innlemmet i planen. Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, vilt samt nye næringer. Landbruksplanen holder fast på sin visjon om at Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk, og setter derfor følgende 6 hovedmål for landbruket i Steinkjer kommune: Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk. En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet. Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke. Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning. Landbruket har gjennomgått store strukturendringer. Det har i perioden vært en helt klar utvikling hvor antall bønder (bruk) har gått ned (30%), jordbruksarealet pr driftsenhet har gått opp (50%), besetningsstørrelsene har gått opp for ulike produksjoner, mens volumproduksjonen i hovedsak er opprettholdt eller økt. Økning finner man i antall ammekyr på 157 %, antall sau 23 %, antall slaktegris 73%, antall slaktekylling %, antall verpehøns 648 %, antall daa korn 16 %, antall daa jordbær 47 %, antall daa grønnsaker 141 %. Nedgang finner man i melkeproduksjonen på 3 % og i smågrisproduksjonen med reduksjon i antall avlspurker på 19 %. Jordbruksarealet har holdt seg relativt konstant i Steinkjer. Omdisponering har skjedd i hovedsak med utbygging av E6 og forventes i forbindelse med utbedring/omlegging av Fv17. Andel leiejord har økt fra 15 % i 1995 til 25 % i 2010, og det foregår en del nydyrking i kommunen. Mekaniseringen av jordbruket går mot investering i flere melkeroboter og tyngre maskinelt utstyr. Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. Det gjør at man på små/middels bruk gjerne har en-to inntekter utenom bruket. Verdiskapningen er lavest i kjøttproduksjon på sau og storfe, mens den er størst i produksjonen av slaktekylling og egg.

6 Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Landbrukets posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av hvordan man lykkes med melkeproduksjonen. Investeringene som trengs for å drive et moderne melkebruk er store. Høye kapitalkostnader gir lite igjen til inntekt til melkebonden. En kan forvente en ytterligere strukturendring i Steinkjerlandbruket, men det er viktig at denne ikke går for langt og skjer for raskt. Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Steinkjer. Til sammen sysselsetter landbruksvirksomheten omtrent 880 årsverk i primærlandbruket (bønder), 151 årsverk i avløsning (avløsere/sesongarbeidere) og 657 årsverk i landbruksrelatert virksomhet, dette gir i sum 1608 årsverk i Steinkjer. Hovedmålene i planen inneholder ytterligere delmål. Det viktigste delmålet er å utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på verdiskapning og bosetting på bygdene: Steinkjer skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom en produksjonsøkning lik 1 % hvert år. Tiltakene innebærer i stor grad at enhet landbruk gjennomfører gratis driftsplanlegging, gjennomfører utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter, videreføre utviklingssamtaler med øvrige produsenter, motiverer og veileder. Det er viktig at grøftingen intensiveres og jordpakking unngås. Dette kan skje gjennom en gjeninnføring av grøftetilskuddet, noe som vil kreve stor politisk innsats. Uttaket av gaupe og jerv må også økes for å oppnå større samsvar mellom bestandsmål og eksisterende bestand. Dette er nødvendig for at reindrifta skal fortsette å eksistere og for at utmarka skal kunne nyttes til sauebeite. Et bortfall av utmarka til beite på grunn av rovdyr vil kunne få konsekvenser for gårdens drift. Bosettingshensynet skal ivaretas ved fradeling av gårdstun, og det skal gjøres riktige avveininger mellom næringsinteresser og bosetting ved arealdisponering, boplikten skal følges opp, og gårdsbruk som ikke drives/er ubebodde skal kartlegges. Videre skal rekrutteringen til skogbruket sikres ved at den reine skogutdanningen styrkes gjennom reetablering av skogbruksstudiet på HINT, planting og rydding økes i skogbruket, nye skogbruksplaner skal utarbeides, hovedplan for skogsveier skal ferdigstilles. Enhet landbruk skal innarbeide likestilling og mangfoldsperspektivet i sitt arbeid (også i utarbeidelsen av denne planen), vi skal fortsatt gjennomføre ei solid hjorteviltforvaltning, og det skal utarbeides ny kulturrminneplan. Alle vannforekomster skal oppnå en god økologisk tilstand innen utgangen av For å få til dette skal Steinkjer kommune bistå fylkesmannen i klassifiserings og karakteriseringsarbeidet, delta aktivt gjennom sin sekretariatsfunksjon og medlemskommune i utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn- Trøndelag. Alle hovedmål, delmål og tiltak er opplistet i vedlegg 1. Flere av delmålene og tiltakene gjentas under flere hovedmål fordi de er med på oppfylle flere hovedmål. 6

7 Politisk behandling av planen Planen ble godkjent av kommunestyre i møte med følgende tillegg: Det legges opp til en offensiv satsing i landbruksnæringa og det krever betydelige ressurser fra kommunens side i planperioden. Enhet landbruk må inneha tilstrekkelig med ressurser for å kunne gjennomføre de tiltak som er skissert i planen. Vedrørende andre endringer henvises til administrasjonens saksvurderinger Dessuten vil kommunestyret peke på: 1. En avgjørende forutsetning for at planen kan gjennomføres i 4-årperioden er at nasjonal landbrukspolitikk og rammevilkår muliggjør det. Kommunesektoren har de senere åra fått en klar påvirkningsrolle i den sammenheng. Steinkjer kommune må bruke denne muligheten når det er naturlig, bl.a. ved å ta en aktiv rolle både i fylket, regionalt og nasjonalt for å fremme landbrukets stilling og styrking av rammevilkårene i næringa. 2. For at ungdom skal satse på utdanning og ei framtid i landbruket må landbruket ha mulighet til å oppnå en arbeidsinntekt og et velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper. 3. Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger opp til. 4. Med den betydningen landbruket har i landbrukskommunen Steinkjer er det viktig at kommunen selv fører en samla politikk som også legger til rette for bosetting og verdiskaping på bygdene.

8 2. Innledning 2.1 Planens hensikt, visjon og hovedmål Kommunedelplan landbruk Steinkjer kommune er: et politisk styringsverktøy et redskap for administrasjonen til måloppnåelse. som kommunens skal nytte gjennom sine roller som myndighet, forvalter og tilrettelegger for å bidra til en positiv utvikling for Steinkjerlandbruket. Planen analyserer og beskriver landbrukets muligheter for videre vekst i produksjonsvolum og verdiskapning med bakgrunn i det ressursgrunnlaget vi har i dag i kommunen. Planen beskriver dermed de utfordringer landbruket har i forhold til investering, rekruttering, kompetanse, bosetting, mangfold og likestilling, og til miljø og klima. Å utarbeide en landbruksplan innebærer en evaluering av måloppnåelsen i forrige landbruksplan, en analyse av dagens situasjon, en analyse av utvikling, klarlegging av utfordringene, samt fastsettelse av klare mål og tiltak. Planen avløser kommunedelplan landbruk Steinkjer kommune Kommunedelplan landbruk beskriver de tiltakene som politikere og administrasjon i Steinkjer kommune skal gjennomføre i for å nå sine fastsatte mål for Steinkjerlandbruket. Analyser, mål og tiltak er utarbeidet for å dekke krav i planprogrammet som ble vedtatt av kommunestyret , kommunestyrets interpellasjon om skogbruk samt mål eller tiltak i andre kommunale, fylkeskommunale eller statlige planer som må inkorporeres i landbruksplanen. Hovedmålene er konkretisert som resultatmål under de ulike produksjonene (kap. 6 og 7) i henhold til vedtatt planprogram og interpellasjon til kommunestyret om skogbruk. Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, samt nye næringer. 8

9 Med henvisning til Steinkjerprofilen som bygger på de fysiske elementene: Unike røtter Levende småby med bygder i utvikling Utstillingsvindu for norsk landbruk Norges geografiske midtpunkt vil det være riktig å videreføre visjonen fra forrige landbruksplan ( ): Visjon: Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk Ut fra analyser av muligheter og utfordringer utledes følgende målsettinger for landbruket i Steinkjer kommune: Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke. Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning. 2.2 Planprogrammet og forholdet til andre planer 2.3.I Planprogrammet Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i møte , hvor følgende tema ble angitt som aktuelle å ta opp ved rullering av landbruksplanen: Nasjonale og internasjonale rammebetingelser Arealressursene jordvern/nydyrking Produksjonsvolumet innen primærlandbruket o Melkeproduksjon o Kjøttproduksjon Storfe Gris Sau Kylling o Eggproduksjon o Planteproduksjon salg Korn Bær og grønsaker o Produksjon av trevirke Årlig hogst Tilplanting

10 Ungskogpleie Utvikling av nye treprodukt Produksjon av bioenergi Utbygging av skogsveger Utmarksnæringer o Nyttbare viltarter o Fiske Nye næringer - tilleggsnæringer o Inn på tunet o Reiseliv o Utvikling av annen tjenesteyting o Foredling av melk, kjøtt, tre og lignende Videreutvikling av produksjonen og økning av produksjonsvolumet Antall produksjonsenheter/struktur utvikling av bygdene Ringvirkning landbruket gir Kulturlandskapet og byggeskikk Rekruttering Kompetanse Likestilling og mangfold Økologisk produksjon Teknologisk utvikling Økonomisk utviklinga. I tillegg ønsket formannskapet ( ) at følgende tilleggstema/presiseringer tas med: Det formuleres måloppnåelse for de enkelte produksjoner Ubebodde gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift kartlegges Omsetningsmåter av flisvirke utredes Landbruket i Steinkjer skal være en vekstnæring i den forstand at produksjonsvolumet skal økes med minimum 1 % i planperioden og med samme vekst også ut over planperioden. På den måten vil Steinkjer bidra med sin forholdsmessige andel av den ønskede veksten i matproduksjon i Norge. På denne bakgrunn skal det formuleres måloppnåelse for de enkelte produksjoner. Det pekes spesielt på den dominerende betydning de grovforkrevende driftsformene har for verdiskaping og sysselsetting (82 % av totalen). Hvis en framskriver utviklingen lineært i antall produksjonsanlegg for melk (melketanker) vil antallet i 2020 være 54. Planen må anvise hvordan produksjonsmålene kan nås med en langt forsiktigere strukturutvikling. For å nå produksjonsmålene må landbruket gjennomgå et betydelig investeringsprogram. Planen må vise omfanget av nødvendige investeringer og skissere investeringsløsninger. Realismen i dette arbeidet må drøftes med private og offentlige finansieringsinstitusjoner. Landbruksbefolkningen utgjør en raskt synkende del av befolkningen i Steinkjer. På landsbygda truer dette etter hvert bosettingen. Av hensyn til landbruket selv må det derfor settes inn ekstra tiltak slik at vi kan opprettholde et minimum av bosetting på bygdene. Et godt tiltak kan være å arbeide for at de mange gårdstun som kommer for salg blir arrondert slik at de framstår som attraktive bosteder for de som etterspør slike tilbud. Steinkjer kommune vil i framtida kunne få en viktigere rolle i utforminga av landbruket hos oss. Det må derfor knyttes nære kontakter til andre aktører, slik som stat, fylkeskommune og næringa sjøl. Dette må vektlegges både i planprosessen og ikke minst i gjennomføring og evaluering. Landbruk er en næring med evigheten som tidsperspektiv. I selve planen og i samarbeid med andre må dette vektlegges. Det betyr at stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Nødvendige konsesjonssystemer kan bidra til en slik stabilitet. 10

11 Ved interpellasjon til kommunestyret i møte ble det vedtatt følgende: Skognæringa, med skogen og videreforedling i skogindustrien, er fylkets nest største næring. Steinkjer er den klart største skogkommunen i Nord-Trøndelag både i areal og i avvirkning, men vi avvirker, i likhet med i skogbruket for øvrig, langt fra den årlige tilveksten. Kommunestyret ber om at ambisjonene i prosjektet Innherred skognettverk følges opp i kommunedelplan for landbruk, og ber i tillegg om at følgende forhold vurderes og belyses spesielt i planen: Strategier og tiltak for å øke avvirkningen de neste tiårene før kulturskogen er hogstmoden, herunder en strategi for gjennomføring av hovedplanarbeidet for skogsveger i Steinkjer. Følge opp sentrale føringer i klimaforliket som alle førstekandidatene inngikk før siste valg som bl.a. innebærer strategi for trebruk og bioenergi ved kommunal utbygging, samt vurdere ordninger i Steinkjer med skogplanting som klimatiltak. HiNT og Mære landbruksskole som viktige samarbeidspartnere for Steinkjer kommune fremover Forholdet til andre planer En rekke andre kommunale og fylkeskommunale planer påvirker innholdet i kommunedelplan landbruk. I utarbeidelsen av landruksplanen har man forsøkt å ta inn i vedtatte tiltak som omfatter landbruk fra følgende planer: Overordnede planer: Kommuneplan for Steinkjer ( ) Felles fylkesplan for Trøndelag ( ) Regionalutviklingsplan (RUP) Landbruksmelding for Trøndelag Handlingsplaner for ulike satsingsområder Fylkesmannen har i samarbeid med andre utviklet en rekke handlingsplaner/ dokumenter der overordna strategier i Trøndersk Tenkeloft, Fylkesplanen, strategisk plan landbruk, RUP og andre dokumenter følges opp gjennom konkrete tiltak. Disse er: Handlingsplan for lokal mat i Trøndelag, Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag, Handlingsplan for bioenergi for Nord-Trøndelag, Handlingsplan for bær og grønt i Trøndelag, Kornstrategi for Trøndelag, Forstudie næringsutvikling i utmark i Nord-Trøndelag og Handlingsplan kjøtt for Trøndelag. Planene rulleres årlig. Kommuneplan for Steinkjer ( ) Kommuneplan for Steinkjer refererer til sentrale mål og tiltak fra foregående utgave av kommunedelplan landbruk ( ). I tillegg vektlegges landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting, samt klima og miljøstatus i Steinkjer. Sammenhengen mellom landbruk og øvrig næringsliv vektlegges også. Det heter blant annet:

12 Landbruket er svært viktig for opprettholdelse og utvikling av Steinkjer kommune. Særlig viktig er landbruket for at vi skal ha et levende grendesamfunn. Landbrukets inntektspotensial vil derfor ha stor betydning for stedsutvikling i en landbrukskommune som Steinkjer. Landbruk sammen med avledede næringer utgjør en viktig næringsvei i Steinkjer, og moderne drift stiller store krav til ny kompetanse. Satsing på gode og faglig sterke utdanningsmiljø er nødvendig for å sikre rekrutteringen og for å få en økt, bærekraftig produksjon. Sterk reduksjon i landbrukets sysselsetting har gitt, og antas fortsatt å gi, uttynning av den spredte bosettingen, noe som fort kan gi negativ virkning på sosialt liv og trivsel i grendene. Alt næringsliv, inkl. landbruket kan bidra med forbedringer av miljø og klima. Skogbruket, med CO2-binding og råvareleverandør av grønn energi representerer her en stor mulighet. Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsselskap AS og 1.linje-tjenesten for landbruk og bygdeutvikling arbeide aktivt for å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i Steinkjer Det skal etableres et samarbeidsforum mellom Steinkjer-skolene og næringslivet med sikte på å utvikle partnerskap og gjennomføre fellessatsinger. Landbruket skal også trekkes aktivt inn i dette samarbeidsforumet, jfr. gården som pedagogisk ressurs, rekruttering m.m. Kommuneplanens arealdel (2009) I målformuleringene i kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , står det at utbygging på gode landbruksområder skal unngås. Innen landbruks-, natur- og friluftsområder, sone A (LNF A) tillates ikke annen byggeog anleggsvirksomhet enn den som er direkte knytta til stedbunden næring. Innen landbruks-, natur- og friluftsområder, sone B (LNF B) kan i tillegg spredt boligbebyggelse tillates på særskilte tidligere godkjente tilfeller).bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom til næringsformål kan tillates når bruksendringen ikke er til ulempe for drifta av landbrukseiendommen eller medfører vesentlige miljømessige ulemper for omgivelsene, som f.eks. støy, støv og lukt, og hvor tiltaket ikke innebærer fradeling. Tillatelsen gjelder ikke bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom som ligger i 100- metersbeltet langs sjø og/eller berører andre regionale/ nasjonale miljøverdier. Bebyggelse/ tiltak innen landbruks-, natur- og friluftsområder, skal underordnes og tilpasses viktige trekk i natur- og kulturlandskapet, samt gardsbebyggelse eller andre bygninger som utgjør et viktig trekk i stedlig landskapsbilde. 12

13 Inn på tunet flere planverk Steinkjer kommune har nedfelt intensjoner om å benytte inn på tunet-tilbud i følgende planverk: Kommuneplan for Steinkjer Økonomiplan Kommunedelplan for skole Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester Kommunedelplan for rehabilitering Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse Kommunen mangler imidlertid en enhetlig og avklart strategi for hvilken plass inn på tunet-tjenester skal ha i forhold til det øvrige tjenestetilbudet. Det er svært få kontraktsfestede tilbud i Steinkjer og elever og brukere av helsetjenester har liten mulighet til å få tilgang til gårdsbaserte tjenestetilbud. Kommunedelplan klima- og energi Kommunedelplan klima- og energi Steinkjer kommune ( ) ble vedtatt av kommunestyret Et av hovedmålene i planen er at landbruk og annen næring skal være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020). I hovedsak skal dette oppnås ved at kommunen nytter sin pådriverrolle innen gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon og nydyrkning. Planens målsettinger er tatt inn i landbruksplanen. 2.3 Utarbeidelsesprosessen, medvirkning og oppfølging av planen Enhet landbruk har vært styringsgruppe for arbeidet og har ansvaret for oppfølgingen av planen. Enhet landbruk har også de fleste saksfelt som berøres av planen. Det avholdt et felles temamøte om landbruk for formannskapet og hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. I utarbeidelsen av planen er lagt opp til et nært samarbeid med landbruksnæringen. Deler av planen er presentert i alle årsmøter til de lokale bondelaga i Steinkjer. Samme presentasjon er gjort overfor representanter for bonde- og småbrukerlaga. Flere samrådningsmøter med samstyret i bondelaga er gjennomført. I planen er det skissert nødvendige investeringer i landbruket. Investeringsprogrammet og finansiering er drøftet med offentlige og private finansieringsinstitusjoner i et eget møte.

14 3. Evaluering av forrige landbruksplan 3.1 Hovedmål 1 Hovedmål 1: Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i norsk landbrukspolitikk. Resultatmål (Delmål) Det er utviklet nye samarbeidsløsninger både innen primær og sekundærnæringen Det er utviklet 5 nye produkter med bakgrunn i landbrukets ressurser i året Måloppnåelse - Beskrivelse Det er etablert til sammen 44 melkesamdrifter. Videre er det utviklet flere samarbeidskonstellasjoner inne planteproduksjon, både på korn og bær/grønnsaker. Minimum 10 positive medieoppslag fra landbruket og et nettverk med landbruks - ambassadører Det er etablert en velfungerende samarbeidsarena for landbruket på Innherred Det har være flere enn 10 mediaoppslag i perioden. Arbeidet med egne ambassadører har ikke vært prioritert. I samarbeid med Fylkesmannen er det etabler fast regionsamarbeid med nabokommunene Inderøy, Mosvik, Leksvik og Verran. Sammen med Forum landbruk har det vært flere faglige samlinger. Forum landbruk i Steinkjer er nå lagt ned. Videre har det vært samarbeidsprosjekt med innherredskommunene (utvikle økosamarbeid på kornproduksjon) Etablering av gårdbrukerens sikkerhetsnett. Kommunen (m/ kommuneoverlegen og landbrukskontoret), familievernkontoret, Landbrukets HMS-tjeneste, Avløserkontoret, NAV, Mattilsynet og Faglaga i landbruket har etablert et forum hvis formål er å bistå og hjelpe gårdbrukere i akutte krisesituasjoner. Pilotprosjektet Likestilling og mangfold. Dette er et 2-årig prosjekt med oppstart 01.05,2011 og har som formål fremme likestilling og mangfold og at det blir en integrert del av alle deler av landbruksforvaltningen virksomhet. Prosjektet finansieres ved statlige og fylkeskommunale midler. 14

15 3.2 Hovedmål 2 Hovedmål 2: Steinkjer landbruket skal ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. Resultatmål (Delmål) Antall foretak som søker produksjonstilskudd holder seg på minst 550 Måloppnåelse Beskrivelse Antall foretak som søkte om produksjonstilskudd i august 2010 var 550 Antall dekar dyrket mark som er i produksjon er minst som i dag Antall daa dyrka mark har økt med 1490 daa Minst like stort mangfold i produksjonene både på husdyr og planteproduksjon som i dag Antall liter melk, kilo kjøtt (storfe, gris og kylling) og egg har økt med 3%, 10% av produksjonsarealet skal være økologisk dyrket Det har vært en meget stor økning innen fjørfe. Ellers er de samme produksjoner som var i 2007, videreført både på husdyr og planteproduksjon Melkeleveranse: Økning på 0,3 %. Storfekjøtt: Reduksjon på 7 %. Sau: Reduksjon på 0,7 % Gris: Økning på 6,2 %. Kylling: Økning på 218,4 %. Egg: Økning på 24,9 %. 8,4 % av arealet er lagt om til økologisk produksjon. Tallene referer seg til perioden

16 3.3 Hovedmål 3 Hovedmål 3: Steinkjer landbruket skal kjennetegnes av kompetanse, lønnsomhet og utviklingsorienterte fagmiljø. Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse Det blir lagt nasjonale oppgaver til fagmiljøene i Steinkjer? Lønnsomheten i landbruket øker 300 bønder skal i løpet av planperioden deltatt på et eller annet kurs i regi av virkemiddelapparatet eller kompetansemiljøene på Innherred Bidra til å styrke kompetansemiljø Mære/ HiNT/ Bioforsk slik at de blir ledende i Norge på sine felt Lønnsomhet gått ned for grôvforproduksjonen, med unntak av fjørfe? Ikke prioritert Bidra til å etablere et forum for de som driver rådgivingstjenester og regnskapsføring mot landbruket på Innherred Nettverk for rådgivere og regnskapsførere på etablert i Steinkjer. Utvikler et økonomistyringsverktøy for bønder og rådgivere. Markedsføring av de kurs og fagtilbudene som finnes ovenfor gårdbrukerne og være med å påvirke hvilke tilbud som skal settes i gang og at de har god kvalitet Gjennomføres kontinuerlig Lønnsomheten i landbruket påvirkes og bestemmes av en lang rekke aktører og hendelser som verken politikere eller ansatte i Steinkjer kommune rår over. Det synes å være store forskjeller i lønnsomhet innen næringa, alt etter hvor i investeringsløpet gårdbrukeren befinner seg, og hvilken produksjon vedkommende har. De siste årene synes det som om kraftforkrevende produksjoner, og da særlig fjørfe, forsvarer investeringskostnadene bedre enn de grovforbaserte produksjonene. Dette, samt markedsåpning og etter hvert sterke produksjonsmiljøer og drivkrefter, er bakgrunnen for den formidable oppbyggingen av fjørfenæringen vi har sett de siste 5-6 årene. På dette området kan en si at Steinkjerbonden har vært svært så utviklingsorientert. På tross av at enkelte i næringa nå har bygget seg opp, er deler av landbruket litt nede i en bølgedal, både rent økonomisk og følelsesmessig. Dette er mest framtredende i melkeproduksjonen. Dette har igjen sendt dårlige signaler til neste generasjon 16

17 gårdbrukere, og ført til at våre utdanningsinstitusjoner har hatt en nedgang i antall søkere og studenter. Det er vanlig at vi anbefaler personer kursvirksomhet hvis de spør etter kompetanse, eller hvis vi ser det kan være av interesse gjennom samtaler vi har med brukerne. Det er ellers ikke stor samhandling mellom landbrukskontoret og utdanningsinstitusjonene. Det er tatt initiativ til et nettverk for rådgivere og regnskapsførere i Steinkjer. Dette nettverket har generert et prosjekt som søker å utvikle et økonomistyringsverktøy for bønder og rådgivere. Norsk Landbruksrådgivning har ansatt prosjektleder for dette. Prosjektet har hatt flere samlinger, og kommet langt på vei mot målet med å utvikle et verktøy. Prosjektet er også koblet mot NILF s dataflytprogram, som har som mål å lette informasjonsflyten av data fra de forskjellige aktørene i forvaltningen av landbruket. Mot dette igjen er også Bondelagets utvikling av regnskapsprogrammet Duett koblet. Det er gjennomført coachingkurs for rådgivere. Dette for å styrke rådgiveren i samtaleteknikker som brukes for bedre å bevisstgjøre brukeren i sine valg. De fleste av landbrukskontorets ansatte var på dette kurset.

18 3.4 Hovedmål 4 Hovedmål 4: Steinkjer landbruket skal presentere og selge opplevelser som preges av ekthet og kvalitet Resultatmål (Delmål) 50 % økning av gårdsbruk som driver med tilleggsnæring innen videreforedling av mat, reiseliv og turisme og grønn omsorg/ gården som pedagogisk ressurs. Måloppnåelse - Beskrivelse -Det er ikke opprettet nye nettverksbedrifter innen reiseliv og turisme -4 nyetableringer av gårdsbasert virksomhet etter 28 veiledninger siste 4 år -1 Inn-på-tunet etablering Det er opprettet 4 nettverksbedrifter som samarbeider om produkter og kunder Det er lønnsomhet i utmarks og tilleggsnæringene Antall daa innmarksbeite er på dagens nivå. -Gjennomført ressurskartlegging som grunnlag for nettverksprosesser på Mokk gruver og Bøla/Valøy. -Det er tatt initiativ til bransjenettverk innen bygdesagbruk. -Kommunen har en stor og stabil elgstamme -Kommunen er med på å gjennomføre fører ei solid hjorteviltforvaltning -Bestandsplanområdene består -Antall daa innmarksbeite har økt med 992 daa 18

19 3.5 Hovedmål 5 Hovedmål 5: Steinkjerskogbruket skal ha en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning, øke aktiviteten i skogen og bidra til nye bruksområder for trevirke. Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse Det plantes på 3500 daa på år Gjennomsnitt: Ca 2800 daa årlig 1) Ungskogpleie utføres på 4000 daa årlig Gjennomsnitt: Ca 2500 daa årlig Avvirkningskvantumet er på m3 hvert år Nye bruksområder for trevirke Gjennomsnitt: Ca m 3 årlig 2010: 92. avvirkning tilsvarende m 3 årlig er mer riktig Midt-Norsk Skog- og Tresenter er etablert på Mære. Det er etablert 4 større bioenergianlegg i planperioden Det er etablert 2 større bioenergi-anlegg i planperioden, videre er det bygd 3 gårdsanlegg. Det bemerkes at i gjennomsnitt er 640 daa søkt omdisponert til jordbruksareal. Måloppnåelsen 1) blir dermed 98 %. Måloppnåelsen på ungskogpleie er 62 %. Dette har sammenheng med at investeringer i skogbruket er meget langsiktige. Avkastning kan man ikke høste før om år. Det investeringer i stedet innen jordbrukvirksomheten. Måloppnåelsen for avvirkningskvantumet er på ca. 90 %. Underavvirkning har sammenheng med lave virkespriser. Etter nye beregninger av årlig tilvekst og vurdering av skogkapitalen har man vurdert riktig hogstkvantum pr år til å være m3 Midt-Norsk Skog- og Tresenter er etablert på Mære. Her er det etablert prosjekt på bruk av trevirke på nye bruksområder, som for eksempel mer bruk av massivtre i bygninger. Innherred Skognettverk som ble etablert i 2009 har også et av hovedmålene sine på nye bruksområder på trevirke, og har blant annet med Midt-Norsk Skog- og Tresenter arrangert et seminar på bruken av tre i bygninger.

20 4. Generelt om landbruket i Steinkjer 4.1 Jord og skogbruk Landbruket er en stor og viktig næring i Steinkjer kommune, med stor betydning for sysselsettingen, både på primærleddet, på sekundærleddet med foredling og på tertiærleddet med service og handel. Flere av foredlingsbedriftene av landbruksprodukter ligger utenfor kommunen. Landbruket i Steinkjer gir med andre ord positive ringvirkninger for andre kommuner i Trøndelag. Steinkjer er største landbrukskommune i fylket, både i forhold til jordbruksareal, melkemengde og avvirkning av trevirke av skurtømmer og massevirke fra skogen. Også nasjonalt er Steinkjerlandbruket betydelig i omfang, og er nest størst i landet målt i antall daa dyrka mark, 3. størst i forhold til melkemengde og 15. størst innen avvirkning fra skogen. Landbruket kjennetegnes av velstelte gårder og dyktige bønder. Mange bønder har foretatt store investeringer, og har et godt utbygd og velholdt produksjonsapparat. De står produksjonsmessig godt rustet for å møte framtida. De fleste av de som bygger ut foretar også en betydelig produksjonsøkning, noe som har resultert i langt større arbeidsbehov. Svakere økonomi i produksjonen den siste tiden og til dels store kapitalkostnader har gitt meget lav arbeidsinntekt. Dette har skapt usikkerhet i hele næringen. Lysten til å foreta store investeringer er langt mer avdempet, spesielt innen melk og gris. I de siste 10-årene er det etablert over 40 samdrifter innen melk. Bestemmelsen om at man kan leie ut melkekvoten har ført til at flere samdrifter er oppløst. I første rekke er det samdrifter med passiv deltakelse som er blitt oppløst. Det har heller ikke blitt etablert nye samdrifter de 2 siste årene. Samordning av tilskuddssystemet mellom enkeltbruk og samdrifter har også ført til mindre interesse for å gå inn i samdrift. Avvirkningen fra skogbruket var i 2010 på nivå med anslått tilvekst, mens det tidligere har ligget noe under tilveksten. På grunn av at skogbruksplanene er gamle, de nyeste fra 1990, hefter det usikkerhet med hensyn på hvor stor tilveksten er. Kulturarbeidet, med planting og rydding av lauv, er ikke fulgt godt nok opp. Her må det gjøres en ekstra innsats for sikre framtidsskogen. 20

21 4.2 Verdiskapning og sysselsetting En rapport utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling viser andelen av verdiskapning og sysselsetting i Nord- og Sør-Trøndelag fordelt mellom grovfôrbasert, kraftfôrbasert og salgsproduksjon av planteprodukter: Produksjonsform Andel av verdiskapning 1) Andel av sysselsetting Grovfôrbasert produksjon 76 % 82 % Kraftfôrbasert produksjon 15 % 10 % Planteproduksjon i jord- og hagebruk (salgsproduksjon) 9 % 8 % Sum 100 % 100 % 1) defineres som det som er igjen til dekning av arbeids- og kapitalinnsats når øvrige innsatsfaktorer er dekket Steinkjers andel av produksjonen i Nord-Trøndelag er 18,5 % av antall melkekyr, 19 % av ammekyr, 19 % av storfe, 11,5 % av slaktegris, 30,5 % av verpehøns, 34 % av slaktekylling, 16 % av kornarealet og 65% av bær, 10 % av grønnsaksarealet. Steinkjers andel av jordbruksarealet utgjør om lag 18 %. I fylket brukes 35 % av arealet til korn, mens det i Steinkjer brukes 46 % til korn i I 2010 er andel kornareal i fylket den samme, men er i Steinkjer økt 49 %. Sysselsettingen fordeler seg omtrent likt mellom de ulike produksjonsformene i Steinkjer sammenliknet med Trøndelagsfylkene. Steinkjer har derimot noe større produksjon på fjørfe, samt noe lavere produksjon på gris. Så selv om de grovfôrbaserte driftsformene er dominerende når det gjelder sysselsetting i landbruket i Steinkjer, så er det sannsynlig at de kraftfôrbasert produksjonene, pga fjørfe, utgjøre en noe større prosentandel av verdiskapningen sammenliknet med Trøndelagsfylkene. Dette bekreftes av beregninger av brutto omsetning, jf. kap 4.3. Verdiskapingen i primærleddet i skognæringen er forholdsvis beskjeden. Det må imidlertid understrekes at primærskogbruket er råstoffleverandør og slik sett en forutsetning for skognæringa, som er en stor, viktig og eksportorientert næring i Trøndelag. På samme måte utgjør tilleggsnæringer knyttet til landbruket i Steinkjer kommune bare en liten del av verdiskapingen. De er likevel viktige, og kanskje enda viktigere i framtida. Dette kan særlig vise seg å bli tilfelle for Inn på Tunet-prosjektet.

22 4.3 Brutto omsetning i landbruket Beregningene er gjort med basis i oppgaver fra varemottakere og produksjonstilskuddssøknadene i 2009 og gir uttrykk for bruttoomsetningen (kr) fra landbruket i Steinkjer: Produkt Verdi på produkt Sum tilskudd Verdi på produkt + tilskudd Melk Storfekjøtt Sau/lam Gris Slaktekylling Egg Korn Bær/grønnsaker Sum primærjordbruket Skog Veksthus Nye næringer Viltkjøtt - elg/hjort Sum brutto omsetning Verdien fra primærjordbruket er på 583 mill kr inkl alle tilskudd. Tas det med uttak av tømmer, veksthus, verdi av jakt og nye næringer blir samlet brutto omsetning på 627 mill kr. Dette er en økning på ca. 158 mill kr i forhold til beregninger som ble foretatt i Den største økningen er på fjørfekjøtt med 58 mill kr, på egg med 16 mill kr, på melk med 38 mill kr og på gris med 11 mill kr. Økningen for fjørfekjøtt, egg og gris skyldes i hovedsak økning i produsert volum, mens det ellers skriver seg fra økte produktpriser og økte tilskudd. Verdi på produkt fra primærjordbruket + tilskudd Fordeling av tilskudd 20 % 27 % 53 % Grovforbasert produksjon Kraftforbasert produksjon Planteproduksjon for salg 5 % 22 % 73 % Fig. 1: Prosentvis fordeling av brutto omsetning i primærjordbruket (inkl. tilskudd) Fig 2: Fordeling av tilskudd Hele 73 % av tilskudd går til grovfôrbasert produksjon, mens bare 5 % til kraftfôrbasert produksjon. Inntekt fra sistnevnte produksjon hentes i hovedsak fra pris i markedet. Fordelingen mellom sum verdi på produkt og sum tilskudd er 73 % på produkt og 27 % 22

23 på tilskudd. I 2005 var fordelingen 69 % på produkt og 31 % på tilskudd, men det i 1999 var 65 % på produkt og 35 % på tilskudd. Denne endringen skyldes i hovedsak større produksjon på kraftforbasert varer. K g k j ø t t Storfekjøtt Griskjøtt Egg Saukjøtt Fjøfekjøtt Fig. 3 Diagrammet viser produsert mengde av kjøtt og egg i 1999, i 2005 og i Størst produksjonsøkning i perioden 1999 til og med 2009 i Steinkjer har det vært for fjørfekjøtt. Kg produsert fjørfekjøtt er i ,5 ganger større enn produsert mengde storfekjøtt samme år. Også for egg har det vært en markant produksjonsøkning. Oversikt over melkeleveransen vises i et eget diagram under punkt Fig 4 Lokalisering av husdyrproduksjoner i Steinkjer Melk Sau Slaktekylling Egg Gris

24 5. Rammevilkår 5.1 Naturgitte rammevilkår Steinkjer har rike naturressurser og gode forutsetninger for jord- og skogproduksjon. Det er variert landskap med ulik topografi og jordressurser. De beste områdene har gode naturgitte forhold for lønnsom produksjon av både korn, bær og grønnsaker. De høgtliggende områdene egner seg best til gras- og fôrvekster. Videre er det i utmark og fjellområder store beiteressurser. Dette er meget i viktige ressurser for jordbruksproduksjonen. Årlig middeltemperatur i var i 2008 på 3,2 grad C. Gjennomsnittlig årsnedbør ( ) er på 960 mm. I henhold til Bioforsk Midt-Norge (Landbruksmelding for Trøndelag) har vekstsesongen økt med 1 måned de siste 50 år. Videre har FN`s klimapanel dokumentert at klimaet er i endring og at det kan gi ytterligere lengre vekstsesong. Siden klimaet er den mest begrensende faktor for landbruksproduksjon vil det gi landbruket muligheter både for å øke planteproduksjon og dyrke mer varmekrevende vekster. Av et totalareal på 1564 km 2 er 152 km 2 dyrka mark eller 9,7 %. Skog og landskap anslår at ytterligere 203 km 2 er dyrkbart, ca 80 km2 av dette er myr. Produktivt skogareal er på daa eller 30 % av totalarealet. Det meste av dyrka marka ligger under den marine grense. Leir og siltig leire er den dominerende jordarten. 5.2 Rammebetingelser og virkemidler Internasjonale rammebetingelser Landbruket er en regulert næring. Landbrukspolitikken er omfattende og av stor betydning for den enkelte eiers driftsmessige tilpasning. Internasjonale avtaler og prosesser legger i økende grad føringer for utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Utviklingen i retning av en mer åpen verdenshandel på matområdet og økt internasjonal konkurranse stiller norsk landbruk og næringsmiddelindustri ovenfor store utfordringer. En eventuell ny WTO-avtale vil blant annet definere sentrale rammebetingelser for den framtidige handelen med landbruksvarer. Regelverket for produksjon og omsetning av mat er også i noen grad styrt av internasjonale avtaler. Dette gjelder spesielt EØS-avtalen som harmoniserer regelverket innen mattrygghet i EØS-området. 24

25 Tilgangen til nok og trygg mat er truet i deler av verden. Verden står overfor en matkrise, og det er nå nesten en milliard sultende i verden. I 2050 kan det være ni milliarder mennesker på jorda. For å dekke den økte etterspørselen etter mat må den globale matproduksjonen, i følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), fordobles i løpet av 40 år Nasjonal politikk Norge har i dag nasjonal handlefrihet til å føre en egen landbruks- og matpolitikk. Landbruket er en næring som i stor grad jobber under rammebetingelser som settes av staten, dermed blir næringen avhengig av hvilken landbrukspolitikk som til enhver tid føres. I tillegg til den nasjonale politikken ser en at internasjonale avtaler som EØS og WTO påvirker rammebetingelsene i økende grad. Man kan si at landbruket har en kontrakt med samfunnet der landbruket skal levere: verdiskaping og arbeidsplasser trygg mat levende bygder kulturlandskap Samfunnet gir rammer gjennom tollvern, budsjettoverføringer, lovverk og andre virkemidler som bidrar til stabilitet. Det finnes en rekke virkemidler i landbruksnæringen som administreres både av staten, fylkesmannen og kommunen. Nedenfor kommer en kort oversikt over virkemidlene og rammebetingelsene i landbruket, i vedlegg 3 finnes en detaljert oversikt over de enkelte rammebetingelsene og virkemidlene og hvordan disse praktiseres i Steinkjer Rammebetingelser og virkemidler Nasjonale Stortingsmelding nr 19 Stortingsmelding nr 17 Soria Moria II erklæringen Jordbruksforhandlingene Nasjonalt og regionalt miljøprogram Regionale Fylkesmannens Landbruksavdeling Fylkeskommunen Innovasjon Norge BU-tilskudd Innherredsprogrammet Skognæringen i Trøndelag

26 Kommunale Juridiske virkemidler: Konsesjonsloven Jordloven Skogbruksloven Odelsloven Plan - og bygningsloven Motorferdselloven Viltloven Laks og innlandsfiskeloven Naturmangfoldloven Friluftsloven Økonomiske virkemidler: Produksjonstilskudd Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Viltfondet Praktisering av virkemidlene i Steinkjer Juridiske virkemidler de viktigste lovene Konsesjonsloven: Formålet med loven er oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer samt et eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet ved omsetning av fast eiendom.konsesjonbehandlingen skal legge særlig vekt på: Om erverver vil bosette seg der Om han/hun er skikket til å drive eiendommen Om erverver er skikket til å drive eiendommen Om ervervet gir en driftsmessig god løsning og ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og landskap Om prisen gir en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Steinkjer har ført en forholdsvis liberal politikk i forhold til sammenslåing av gårdsbruk. Alle søknader om kjøp av tilleggsjord gjennom kjøp av naboeiendom er godkjent. Kommunen behandler i gjennomsnitt 4-5 slike søknader i året ( ). Dette vil redusere antall landbrukseiendommer i kommunen, men samtidig styrke ressursgrunnlaget på gjenværende bruk og gjøre landbruket mer robust. Det registreres at nabokommuner har en langt mer restriktiv politikk vedrørende sammenslåing av gårdsbruk. Det registreres at de driftsmessige ulempene med hensyn til avstander i enkelte tilfeller kan bli mer problematiske enn man i utgangspunktet tenkte seg. Ingen søknader er avvist på grunn av for høy pris. 26

27 Jordloven: Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at arealressussene (jord, skog og fjell) blir brukt på en måte som er mest gagnlig for samfunnet og landbruket. Det føres en restriktiv jordvernpolitikk i Steinkjer. Omdisponering av dyrka og dyrkbare arealer skjer i hovedsak i forbindelse med veiutbygging. Bare unntaksvis er produktive arealer tatt til boligformål. Ved sammenslåing av gårdsbruk gis det mulighet til å fradele husene på gården som ervervet som tilleggsareal. For å gjøre slike gårdstun mer attraktive som bosted, godkjennes i en del tilfeller fradeling av noe større areal enn selve gårdstunet. Målet er at gårdstunet ikke blir stående tomt og forfalle, men ervervet av ressurssterke kjøpere som tilfører bygdesamfunnet positive ting. Skogbruksloven: Formålet med loven er å få til en aktiv lokal og nasjonal verdiskaping gjennom en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det biologiske mangfoldet skal sikres, en skal ta hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Areal som avvirkes skal tilplantes innen det har gått 3 år. Unntaket er omdisponering til annet formål. Tilplanting og oppfølging av kulturtiltak er viktig for å sikre framtidsskogen. For å få økt fokus på kulturarbeid i skogen er i over flere år gjennomført intensiv veiledning ovenfor skogeierne. Gjennom ekstern finansiering har det vært økonomi til å engasjert ekstra personell til å utføre arbeidet. Tilbakemeldingene har vært gode og slik oppsøkende virksomhet har gitt god effekt i form av økt aktivitet fra de skogeierne som er blitt oppsøkt. Motorferdselsloven: Formålet med loven er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og i vassdrag på en slik måte at en verner om naturmiljøet og fremmer trivselen. 3 fastslår at: I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Motorferdselen skal imidlertid begrenses til et minimum. Regelverket er utformet slik at de transporter som er tillatt, foregår med minst mulig skade og ulempe. Regelverket består av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselsloven), Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskrift om bruk av motorkjøretøyer), rundskriv T-1/96, rundskriv T-6/09, Kommunale retningslinjer for Kommunal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (omfatter i hovedsak båt og helikopter), Steinkjer kommune for behandling av søknader som er hjemlet i

28 forskriftens 5. Steinkjer kommune har en solid, gjennomtenkt og veletablert saksbehandlingspraksis på motorferdsel i utmark. Praksisen er relativt lik i kommunene på Innherred. Retningslinjene som ble vedtatt i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning , gir en klar pekepinn på at kommunen ønsker en godt utbygd leiekjørerordning som dekker det største behovet for bruk av snøskuter på snøføre til transport av materiell, slik at det foregår minst mulig barmarkskjøring. Leiekjørerordningen er velfungerende. Det er også med snøskuter det meste av handikaptransporten foregår. Steinkjer har praktisert en liberal snøskuterpolitikk for handikappede. Det meste av saksbehandlingen av motorferdselsregelverket skjer administrativt. 6 i forskriften (som i de fleste tilfeller betyr bruk av ATV), reguleres strengt av regelverket, og skal behandles politisk. Det er ikke tillatt etter regelverket å kjøre fritt med ATV, hverken på snøføre eller på barmark. Det er særdeles viktig at disse sakene behandles etter hva ulike typer barmarksdekke tåler, og at grensene forutsigbare, siden vedtakene, spesielt i klagesakene, danner presidens for seinere saksbehandling Økonomiske virkemidler Årlig produksjonstilskudd: Tilskuddet utbetales 2 ganger pr år etter søknad, og omfatter: Tilskudd på dyr søkes pr 20. januar og 20. august Tilskudd på areal areal og kulturlandskapstilskudd søkes pr 20. august Regional miljøprogram (RMP) søkes pr 20. august. Tilskuddet er rettighetsbasert, det vil si at hvis man oppfyller kriteriene har man krav på tilskudd. Det gjøres en aktiv innsats fra enhet landbruk slik at gårdbrukerne oppnår de tilskudd som de har rettmessig krav på. Egen retningslinjer og tiltaksstrategier utarbeides hvert år. Dette gjøres i samarbeid faglaga og godkjennes av hovedutvalget. Tilskuddet er ikke rettighetsbasert, men gode søknader kan bli innvilget tilskudd. Det gjøres en aktiv markedsføring av ordningen. SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket): Det kan gis tilskudd til miljøtiltak innen kulturlandskap og forurensning. Kulturlandskapstiltak har vært prioritert, men vil framover fokusere mer på tiltak for å hindre forurensning. 28

29 NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket): Kommunen har delegert myndighet til å innvilge tilskudd til planting og ungskogpleie. Det er lagt stor vekt på å øke aktiviteten innen skogkultur, med en strategisk bruk av NMSKmidlene. Øvrige tiltak, for eksempel skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng, foretar kommunen innstilling og oversender til fylkesmannen. I opphørte tilskudd til planting og ungskogpleie, og medførte at aktiviteten innen skogkultur ble drastisk redusert. I 2006 ble tilskuddet gjeninnført, men aktiviteten er fortsatt ikke på samme nivå som før I tillegg har det vært en økende trend til en mer kortsiktig tenkning i skogbruket. Skogbrukeren ønsker selv å høste gevinsten av det han sår, og nyplanting blir derfor ikke prioritert i samme grad som før. Tilskuddsordningen for nyplanting og ungskogpleie har også vært lavere enn for beite, dette har ført til en økt omdisponering av høyproduktivt skogareal til beite. Utviklingen av tilskuddsordningen for planting og ungskogpleie er derfor avgjørende for om vi klarer å plante nok skog og stelle skogen nok til at vi i framtida kan opprettholde avvirkningen slik den er i dag.

30 6. Viktige faktorer som kan påvirke utviklingen av landbruket fram mot Teknologisk utvikling Utvikling og bruk av ny teknikk har vært førende for utviklinga i landbruket, og har ført Steinkjerlandbruket inn i industrilandbruket. Teknologiske nyvinninger blir tatt i bruk når dette gjør arbeidsoppgavene letter og raskere å utføre, gjerne før det er bedriftsøkonomisk fordelaktige. Den teknologiske utviklinga har ført til en produktivitetsøkning og strukturendring i landbruket. Samfunnet forøvrig har tjent mest på dette gjennom billigere produksjon av matvarer. Om dette er udelt positivt for landbruket og bøndene er usikkert. Det har vært lite fokus i idustrialiserings- og effektiviseringsdebatten om hvor grensen for sammenslåing av bruk og industrialisering går. I Steinkjer har det blitt investert i 28 melkeroboter de siste 5 årene, og ytterligere 4 melkeroboter er planlagt. En tredel av melkerobotene står på enkeltbruk mens to tredeler i samdrift. 64 kvoter blir produsert ved hjelp av melkerobot. I kraftforkrevende produksjoner er fôring og håndtering av produkter mekanisert. Dette har ført til økt produksjon av egg og kylling. I kornproduksjon er det oftere samarbeid mellom brukere om redskap og en stor skurtresker. Kornmottak og tørkekapasitet ved Steinkjer kornsilo er økt slik at de i innhøstingsperioden kan ta hånd om større mengder korn enn tidligere. Utviklingen fører til at det blir tatt i bruk stadig større og tyngre maskiner som fører til jordpakking og redusert avling. Færre og større driftsenheter kan gi lengre transportavstander og som igjen gir stordriftsulemper. Det man vinner ved å bruke rasjonelle maskiner ute på jorda, kan tapes når transportavstandene mellom skiftene blir for store. Eksempler på dette kan man finne for store samdrifter hvor kostnadene ved transport av husdyrgjødsel og fôr blir høge. 30

31 6.2 Utviklinga i varehandelen Foredling og omsetning av landbruksvarer foretas både av private aktører og av landbrukssamvirke. Landbrukssamvirke er langt den største aktøren og har også ansvar for markedsreguleringen. Samvirket er imidlertid sterkt utfordret og taper årlig markedsandeler til private aktører, spesielt innen kjøtt og egg har private overtatt større del av volumet. Dette kan gjøre det vanskelig for landbrukssamvirke å være en effektiv markedsregulator. Denne utviklingen kan også true utkantjordbruket gjennom at det blir vanskelig å opprettholde fraktutjevningen som samvirke har etablert. Omsetningsleddet ut til forbrukeren kontrolleres av 4 store kjeder, de har over 99 % av volumet. Matmaktutredningen som ble presentert i mai 2011 peker på at kjedene har meget stor makt i forhold til både pris på varene og på vareutvalg. For småskalaprodusenter er det både vanskelig å komme inn i butikkene samt oppnå en god hyllepallasering av sine varer. 6.3 Bosetting Andelen av aktive bønder går ned, og vil på sikt utgjøre en liten del av befolkningen i bygdene. Denne utviklingen ser ut til å ha skutt fart de siste årene. Siden 1950 har det blitt nedlagt 150 gårdsbruk over 20 daa i Steinkjer. De siste 5 årene har det blitt nedlagt 30 slike bruk. Jord- og skogbruksarealene på brukene er fradelt og solgt som tilleggsareal til nabobruk og tun-området omdefinert til boligeiendom. Et livskraftig bygdesamfunn er avhengig av at bosettingen opprettholdes. Bygda må være attraktiv for flere enn bare de aktive bøndene. Viktige bidrag for å skape bolyst er blant anna attraktive bosted (fin beliggenhet i terrenget og romslig tomter), velholdt kulturlandskap, gode service- og kulturtilbud, god infrastruktur (busstilgang, internetttilknytning, gang og sykkelveger osv). Hensyn til bosetting bør også vektlegges sterkt ved fradeling av gårdstun. Dersom tomtarealet er riktig utformet og det følger med 3-4 daa dyrket mark utover selve gårdstunet, vil eiendommen ha større sannsynlighet for å tiltrekke seg flere potensielle og ressurssterke kjøpere. Gårdstun som deles fra har gjerne hatt lavt vedlikehold de siste årene, og i enkelte tilfeller har husene blitt stående tomme i lengre perioder. Økes derimot tomta gir dette større mulighet for å dyrke interesser og hobbyer av mer plasskrevende karakter, for eksempel hestehold, og vil tiltrekke seg kjøpere som vil kunne være viktige ressurspersoner i bygda.

32 Det er driveplikt for dyrket mark som legges til tunområdet. Kan man ikke drive arealet selv, må det leies ut til naboene. Steinkjer har ved politisk vedtak bestemt alle hus som utgjør tunet må deles fra som en enhet. Driftsbygningen og andre uthus kan selvsagt leies ut. Det er viktig at alle gårdsbruk og tunområder som er fradelt er bebodd, og det skal derfor foretas en kartlegging av ubebodde gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift Målsetting: Utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på økt bosetting på bygdene. Alle gårdsbruk, både store og små, samt fradelte gårdstun skal være bebodd som helårsbolig. Tiltak: Ivareta bosettingshensynet ved fradeling av gårdstun. Gårdstunet skal gjøres til en attraktiv boplass. Fradeling av 3-4 daa dyrka mark sammen med selve tunet kan være riktig arealforvaltning. Aktiv oppfølging av boplikt 6.4 Inntektsutvikling i landbruket sammenligna med andre næringer. Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. De siste 10 årene har jordbruket, hatt en sterk kostnadsøkning (spesielt på gjødsel og fôrråvarer) mens inntektene periodevis har stagnert. Dette gjelder for hele landet. Det er særlig sauog storfekjøttprodusentene samt melkeprodusentene som har et lavt inntektsnivå. Lanbruksmeldinga for Trøndelag for 2010, viser noe av dette ved å sammenlikne arbeidsfortjenesten pr årsverk i ulike driftsformer i Trøndelag : Fig 5 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk i ulike Driftsformer i Trøndelag Kilde: NILF Opptrappingsvedtaket i Stortinget for over 30 år siden pekte på mulighetene for at bønder og industriarbeidere skulle likestilles når det gjaldt lønnsinntekter. Dette har ikke slått til, jf fig 6. Samtidig har vi nå i mange år hatt en god utvikling i det samla arbeidsmarkedet. Dette gjelder også Steinkjer, og er kombinert med lavt rentenivå og god reallønns-utvikling for andre enn bøndene. Arbeid utenom bruket betyr mer og mer for Trønderbonden. Figur 7 viser at driftsoverskuddet i ordbruket sank fra om lag 60 prosent av samla inntekt på bruka i 1995, til om lag 40 prosent i I samme periode økte andelen lønns-inntekter fra 20 prosent til nær 40 prosent. Dette vil isolert sett føre 32

33 til en sterkere avskalling fra landbruket i Steinkjer, og er nok den viktigste enkeltfaktoren som gjør at ungdom vegrer seg for å gå inn i bondeyrket. Fig 6 Lønnsutvikling for ulike yrker Trøndelag Fig 7 Prosentvis fordeling av sum inntekt, Kilde: NILF nominelle kroner. Kilde: NILF 6.5 Produksjonsvolum og struktur Strukturendringene i landbruket i Trøndelag har som tidligere nevnt vært omfattende. Volumproduksjonen innenfor landbruket i Trøndelag har økt med 80 % de siste 50 årene, på tross av at antall driftsenheter har gått ned. Arbeidsinnsatsen har gått ned 75 % i samme periode. I Steinkjer har volumproduksjonen holdt seg på samme nivå eller økt i perioden 1995 til 2009, avhengig av type produksjon.jf kap 7. Innen salgsproduksjon av planteprodukter og husdyrholdet, unntatt fjørfe, er antall produsenter sterkt redusert. Strukturendringen har vært jevn gjennom hele perioden, og i dag er hele grender/områder uten husdyr, jf fig 3 kap 4.3. Det forventes at innbyggertallet i Norge vil øke med 20 % innen 2030, det vil si med 1 % hvert år. Matbehovet vil øke tilsvarende. Det bør derfor være et mål for Steinkjerlandbruket å opprettholde eller øke sin markedsandel. Jordbruksproduksjonen må økes i takt med befolkningsøkningen. Det antas at for melke og flere planteprodukter kan økningen tas gjennom økt avdrått/økt avling pr enhet. For andre dyreslag må antall dyreenheter økes. Man antar at strukturendringen vil fortsette, både teknologiske nyvinninger og tilgang på bedre plante- og dyrematerialer tilsier det. Det vurderes imidlertid som uheldig at strukturen endres for raskt, det også er en nedre grense for antall produsenter.

34 Målsetting: Utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på økt verdiskapning. Steinkjer skal beholde sin posisjon som en viktig og sterk landbrukskommune. Steinkjer skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom produksjonsøkning lik 1 % hvert år. Tiltak: Tilby gratis driftsplanlegging. Være pådriver i arbeidet med å øke produksjonsomfanget Gjennomføre utviklingssamtaler med alle melkeprodusentene Videreføre utviklingssamtaler for øvrige gårdbrukere Arbeide for gjeninnføring av grøftetilskuddet 6.6 Rekruttering I løpet av 10 år vil ca 100 stk slutte i næringa og nye vil komme til. Det er i dag 560 primærprodusenter i Steinkjer, hvorav 330 driver med husdyr. Avgangen er antatt størst for de med husdyr, dvs ca stk. De nye som kommer til vil fortsatt kjøpe eiendommen fra sine foreldre, hvilket betyr at det fortsatt blir lite rekruttering utenfra. Det avgjørende spørsmålet blir derfor om de gjør det for å fortsette som bønder eller om de gjør det for å ha gården som bosted og ha et yrke utenom. Det siste vil bli det mest vanlige i det neste 10-året, og da med gårdsdrifta som attåtnæring. Det har vært en trend at den nye brukeren på små til middels store melkebruk har lagt ned melkeproduksjonen, og heller gått over til produksjon av okser i det eksisterende fjøset. Etter en stund har dette blitt avviklet fordi det er enklere å bare dyrke korn. Etter dette er veien kort til å leie en entreprenør til å gjøre våronn, sprøyting og tresking. Det er naturlig å anta at hovedtyngden av sysselsettingen for Steinkjerlandbruket vil være storfehold. En eventuell manglende rekruttering til storfenæringa vil prege rekrutteringen til hele landbruket i Steinkjer. Omsetning av fint beliggende gårdsbruk i frie markedet de siste 4 5 år har gitt tildels svært høge priser. Disse eiendommene er blitt overtatt av personer i godt voksen alder og med god økonomi. Hovedmotivet for ervervet kan ofte være bostedfunksjon. Yngre folk uten særlig egenkapital vil sjelden nå opp ved slike overdragelser. Man kan se konturene av en todeling av eierforhold for gårdsbruk: 34

35 1. Landbrukseiendommer med attraktiv beliggenhet som bosted overtas av noen som baserer seg på enklere driftsopplegg i kombinasjon med jobb utenom gården. 2. Husdyrproduksjonen kanaliseres til andre gårdsbruk. Antall gårdbrukere år 35 år 45 år 55 år 65 år 75 år Fig 8 Alder på gårdbrukere med melkekvoter, gruppert i 5 års intervall. Diagrammet viser alderssammensetningen på melkeprodusentene, inndelt i intervall på 5 år. I løpet av en 10-årsperiode må man regne med at minst 40 vil avslutte sin karriere på grunn av alder. 6.7 Likestilling og mangfold Tjenesteenhet landbruk har nettopp startet et to-årig nasjonalt pilotprosjekt for å stimulere til økt likestilling og mangfold i landbruket. Prosjektet skal ivareta mål om økt toleranse, alternativ bruk av ressurser i landbruket, tilleggsnæringer, kulturlandskapsverdier og biologisk mangfold. Formålet med denne aktiviteten er å utvikle en mangfoldig bruksstruktur og produksjon, innovasjon og nyskaping, samt utviklingsorienterte fagmiljø. Erfaringene fra prosjektvirksomheten skal dessuten videreformidles til andre norske kommuner, som ønsker å sette likestilling og mangfold på dagsorden. Forventede virkninger av prosjektet vil være: Større likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket med tanke på eierskap og rekruttering, produksjoner og driftsformer, bedre samhandling mm. Økt alternativ bruk av grunneiernes og bygdesamfunnenes ressurser (arealer, produksjonsapparat, bygningsmasse og menneskelige ressurser) Økt bevissthet omkring det multifunksjonelle landbrukets betydning for Steinkjersamfunnet (kommunal landbruksforvaltning, rådgivingsapparatet, næringsdrivende innen landbruket og kommunens øvrige innbyggere) Økt kunnskapsgrunnlag om kjønn- og likestilling i landbruket som utgangspunkt for politikkutforming Deltakerne i prosjektet har deltatt i utarbeidelsen av denne landbruksplanen. Målsetting: Arbeide for økt fokus på likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket Tiltak: Gjennomføre og evaluere prosjektet Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket

36 6.8 Økologisk produksjon Areal med økologisk jordbruksproduksjon har økt med 133 % siden 2002 (jf fig 9), og er nå nesten daa. Dette utgjør 8,4 % av det totale jordbruksarealet i Steinkjer. Målsettingen i gjeldende kommunedelplan er at 10 % skal være omlagt til økologisk innen Den nasjonale målsettingen er at 15 % av arealet skal nyttes til økologisk produksjon innen Fig 9 Diagrammet viser arealet av ulike økologiske Det meste av arealet nyttes til produksjoner. korn og eng med henholdsvis 6300 daa korn og 5800 daa eng. I 2010 var det bare 6 daa som ble benyttet til potet og 1 daa til grønnsaker. Praktisk talt hele arealet brukes til produksjon av planter som må videreforedles gjennom husdyra. Det har vært en markant økning fra 2002 til 2003 samt og fra 2007 til 2008 i mengden økologisk produksjon. Det har vært en jevn økning i antall brukere som har lagt om arealene til økologisk produksjon. Antall melkeprodusenter som driver økologisk har ligget på samme nivå siden Det er i dag 7 stk som produserer økomelk. Gjennomsnittsbesetningen i 2010 var 32 kyr. Fig 10 Utvikling av antall produsenter for ulike produksjoner Det produseres i dag økologiskprodusert melk- og kjøttprodukter utover det markedet tar i mot. Deler av produksjonen, spesielt på melk og storfekjøtt, selges derfor som 36

37 konvensjonelt produsert vare. Nye økoprodusenter på melk og storfekjøtt får av den grunn ikke ekstra betaling for produktet, i motsetning til de som ble etablert på et tidligere tidspunkt. Markedssituasjonen for økologisk korn er annerledes. 50 % av det totale forbruket må importeres. Dette innebærer transport av store mengder korn over lange avstander, det er ikke forenelig med den økologiske tankegangen. Dette blir også dratt frem som et ankepunkt blant motstandere av økologisk landbruk. Økologisk kornproduksjon må økes. Dette gir Steinkjer mulighet til å øke sitt økologiske areal på tross av dårlig markedssituasjon for husdyrproduktene. På bakgrunn av dette har Steinkjer deltatt sammen med resten av Innherredskommunene og Norsk landbruksrådgiving i et prosjekt Økosamarbeid med formål å øke den økologiske kornproduksjonen. Hovedutfordringene ved økologisk kornproduksjon er ugrasbekjempelse og riktig næringsbalanse. Et viktig tiltak i denne sammenheng er godt vekstskifte. Produsenter med ensidig kornproduksjon kan oppnå vekstskifte gjennom samarbeid med husdyrprodusenter. Avlingsnivået på økologisk drevet arealer ligger vanligvis noe under det som oppnås ved konvensjonell produksjon. Dette må kompenseres med større areal. Viktige forutsetninger for å lykkes og som Steinkjer landbruket har: -tilstrekkelig areal -jord med god næringsbalanse -god tilgang på husdyrgjødsel Gjeldende plan har ikke har nådd målsetningen om at 10 % av arealet skal ha økologisk produksjon. Med Steinkjerlandbrukets gode forutsetninger anses det som realistisk å nå det nasjonale målet om at 15 % av arealet skal være omlagt til økologisk produksjon innen Målsetting: Innen 2015 skal 15 % av jordbruksarealet ha økologisk produksjon. Tiltak: Kommunen skal være pådriver for omlegging til økologisk produksjon Være medarrangør av årlig økoseminar. Markedsføre Norsk landbruksrådgivnings tilbud om gratis førsterådgivning i økologisk jordbruk

38 6.9 Kompetanse Steinkjer kommune har to utdanningsinstitusjoner innen landbruksfag, Mære landbruksskole og HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag). Mære er en videregående skole som tilbyr undervisning på studieretning naturbruk. Skolen har i dag ca. 160 elever og 80 ansatte. HINT tilbyr undervisning i flere landbruksrelaterte fagområder på høgskolenivå, bla husdyrfag, natur- og utmarksforvaltning og grønn næringsutvikling. Både Mære og HINT mangler derimot rein skogbruksutdanning. HINT har i dag 178 elever og 20 ansatte knyttet til sine landbruksfag. Trøndelag Forskning og Utvikling AS er et regionalt forskningsinstitutt som arbeider med forskning og utvikling blant annet innen landbruk, opplevelsesnæringer og regional utvikling. Selskapet har 25 ansatte, de aller fleste plassert i Steinkjer, men også noen i Trondheim. Det er flere aktører som tilbyr kurs og rådgivning for landbruksnæringa i kommunen. Landbrukets rådgivningstjenester kan grovt deles inn i tre grupper: den bondeeide, den offentlige og andre aktører. Det offentlige har over tid trukket seg mer tilbake som rådgivningsaktør til fordel for næringens eget tjenesteapparat. Særlig samvirkebedriftene i landbruket driver rådgivning som en integrert del av sin organisasjonsvirksomhet, og representerer en betydelig kapasitet og produksjonsfaglig kompetanse innenfor sine sektorer. I en tid der landbruket skal møte utfordringer blant annet knyttet til økonomi, teknologi, klima, miljø og økt matproduksjon, er antallet som utdanner seg innen landbruksfag betydelig redusert. Viktige primærnæringsfag mangler søkere, og kompetansemiljø står i fare for å bygges ned. Dette står i kontrast til gjeldende landbrukspolitikk som slår fast at langsiktig satsing på forskning og kompetansebygging skal sikre norsk landbruk den faglige kompetansen som kreves for næringsutvikling og konkurransedyktig produksjon. Betydningen av utdanning og kompetanse for næringas framtid er også noe som blir understreket av Landbruks og Matdepartementet i prosessen rundt utarbeidelse av den nye landbruksmeldinga. Det er god grunn til å tro at svakere økonomi i næringa i det siste har gitt seg utslag i lavere søkning til landbruksfag både på videregående og høyskolenivå, og at dette vil bedre seg hvis lønnsnivået i landbruket øker. I motsetning til f.eks våre naboland Danmark og Finland, er det her i Norge i dag ingen formelle krav til utdanning eller kompetanse for de som ønsker å drive gårdsbruk. Konsesjonsloven stiller krav om at den som overtar landbrukseiendom skal være skikket, men dagens praksis tilsier at det skal svært mye til før noen anses uskikket. 38

39 Sett i lys av at Steinkjer ligger i et av Norges tyngste landbruksområder, er det naturlig at det i dette området også i framtida skal være mange tilbydere og brukere av landbrukskompetanse. For fortsatt å være i fremste rekke i produksjon av landbruksprodukter i årene som kommer, er det viktig at næringa er bevisst på behovet for grunnutdanning, etterutdanning og kompetanseheving, og at utdanningstilbudet tilpasses strukturendringene i landbruket. For å nå dette målet er det veldig viktig at kompetansetilbyderne hele tiden er i forkant av utviklingen slik at de kan overføre ny og bedre kompetanse til næringen. Det å ha sterke, synlige, oppdaterte og framsynte utdanningsmiljøer vil bli viktig framover. Det er nødvendig at utdanningsmiljøene i større grad enn tidligere fremstår som det naturlige prioriterte førstevalg blant ungdom som er utdanningssøkende. Målsetting: Grunnutdanning, videreutdanning og rådgivning innen landbruk i Steinkjer bør være ledende på sine fagfelt i landet. Det er naturlig at det legges nasjonale oppgaver til fagmiljøene i Steinkjer. Tiltak: Steinkjer kommune ønsker å styrke og støtte landbrukskompetansen gjennom å: Være arrangør eller medarrangør av kurs og informasjonsmøter drive oppsøkende virksomhet på skog Formidle kontakt opp mot kompetansemiljøene ved behov Initiere og/eller drive prosjekt som munner ut i kompetansebygging Øke egen kompetanse i administrasjonen og blant de folkevalgte Ta initiativ til å etablere et eget landbruksnettverk opp mot kompetansemiljøene 6.10 Kulturlandskap og kulturminne Steinkjer har et vakkert, åpent og velholdt kulturlandskap. Landskapet er et resultat av aktiv og variert jordbruksdrift gjennom generasjoner. Gårdsbebyggelsen med det karakteristiske trøndertunet, dyrkajord og beitearealer er viktige element i kulturlandskapet. Strukturendringene vil medføre at konsentrasjonen av beitedyr vil fortsette å minke. Beitearealer i deler av kommunen vil bli liggende ubrukt og etter hvert gro igjen. Dette vil endre landskapsbildet i negativ retning. Steinkjer kommune er på 7. plass i landssammenheng i antall kulturminner. Det er i alt registrert 1200 kulturminner i kommunen. Videre kan Steinkjer vise til et kulturmiljø og matkultur med særpreg. Dette har til sammen en stor egenverdi og er en viktig faktor ved satsing på tilleggsnæring. Det blir en viktig utfordring å ivareta kultur- og miljøverdiene landbruket nå når strukturendringene er så store, og færre skal drive store areal. Dette åpner for en rekke

40 fradelingssaker. Trønderlåna er et grunnelement i den tradisjonelle trønderske gårdsbebyggelsen. Ved nybygging, tilbygging og rehabilitering på gårdstun der det finnes representative trønderlån, skal det tas tilbørlig hensyn slik at viktige karaktertrekk ikke går tapt. Dette er nedfelt i kommunens arealdel. Det kan også gis tilskudd gjennom SMIL ordningen til utvendig restaurering av trønderlån. Målsetting: Ivareta kulturminner og kulturmiljø. Opprettholde et åpent, variert og velholdt kulturlandskap. Tiltak: Gjennomføre og følge opp kulturminneplan. Ivareta Trøndertunet gjennom saksbehandlingen i tråd med kommuneplanens arealdel. Gi SMIL midler til utvendig restaurering av Trønderlån. Gi SMIL midler til gjenåpning av gamle innmarksbeiter Miljø: forurensning, klima og energi Landbruksforurensning. I henhold til Forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften), som trådte i kraft , skal det med noen unntak for vannforekomster med store fysiske inngrep, oppnås god økologisk tilstand i alle vannforekomster i kommunen innen utgangen av Lanbruksforurensning er sammen med forurensning fra avløp blant de viktigste utfordringene i forhold til håndhevingen av Vannforskriften i kommunen. En lokal tiltaksanalyse for vannområde Inn-Trøndelag skal foreligge i løpet av Denne utarbeides av Vannområde Inn-Trøndelag. Et forslag til forvaltningsplan m/ tiltaksplan for hele Vannregion Trøndelag skal foreligge i Planen utarbeides av Vannregionutvalget og vedtas av fylkestinget i Som en del av dette arbeidet skal kommunen de tre neste årene bidra i karakteriserings og klassifiseringsarbeidet som nå gjennomføres i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen, samt delta aktivt i utarbeidelsen av tiltaksanalysen gjennom vannområde Inn-Trøndelag. Steinkjer kommune har også akseptert ledervervet i Inn-Trøndelag vannområde. Dette innebærer blant annet at Steinkjer kommunen skal ha oversikt over egen problematikk knyttet til vannforekomstene, og vurdere tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige å gjennomføre i denne sammenheng samt lede 7 andre kommuner i dette arbeide. Vannforskriften forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng. 40

41 Kommunen skal i sitt arbeid medvirke til at målene for vannforekomsten nås på tvers av ulike saksfelt. Dette krever en bevisst samording av arbeidet mellom enheter/avdelinger/ andre offentlige etater/private aktører samt bevisst drift av prosessen internt. I tillegg krever det at kommunen besitter nødvendig kompetanse og erfaring på feltet, noe den gjør. Dette har ført til at kommunen har fått henvendelse fra Vannregionmyndigheten om å drive prosessen i Vannområdet Inn-Trøndelag. Det er forventet at følgende landbruksforurensning vil få hovedfokus: Arealavrenning fra dyrket mark (inkl. hydrotekniske anlegg: bekker i lukkede rør + kulverter) Punktutslipp (gjødsel, silosaft, melkeromsavløp, separatavløp, vann fra vaskeplass) Avfall (villfyllinger og oppsamling av plast) Arealavrenning regnes som en av de alvorligste forurensningene fra jordbruket, og fører til at næringsstoffer (nitrogen og fosfor) tapes fra jorda og tilføres resipienten. Kvaliteten på dyrkajorda reduseres, og de økte konsentrasjonene av næringsstoffer i resipienten gir gjerne algeoppblomstring og oksygenmangel. Arealavrenning henger nøye sammen med driftsformene i jordbruket, jordtype og klimavariasjoner. Moderne driftsformer i jordbruket har ført til større avrenning fra dyrka mark enn tidligere. Ved bakkeplanering og lukking av bekker fjernes naturlige hindringer som dalsøkk og kantvegetasjon. Særlig i leirjordsområder gjør planering jorden mer utsatt for vær og vind og bringer mye av undergrunnsjorden opp til overflaten hvor den blir blandet med det gamle matjordlaget. Dette gjør at jorden lettere pakkes sammen av tunge landbruksmaskiner, noe som igjen øker risikoen for overflateavrenning. Andre faktorer som spiller inn ved avrenning er overgjødsling, gjødsling om høsten i stedet for i vekstsesongen og jordarbeiding om høsten. Siden 1980-årene har flere tiltak blitt satt inn for å begrense arealavrenning, reduksjon av fosfor i kunstgjødsel, overgang til mer vårpløying og bedre planlegging av gjødsling med krav til spredeareal og spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen. Punktutslipp fra surfôrsiloer og utette husdyrgjødsellager et problem der hvor dette skjer i forbindelse med uhell. Det er kommunen som har tilsynsmyndighet, og det er spesielt viktig at kommunen tar tak i denne problematikken der hvor det er gjengangere eller i nærheten av drikkevannskilder. Silopressaft er rik på næringsstoffer og er en ressurs som gjødsel eller fôr. Silopressaft skal samles opp, lagres og disponeres slik at den ikke fører til forurensing. Lager for husdyrgjødsel skal sikres mot avrenning og tap av næringsstoffer i samsvar med forskriftene. Det er også aktuelt å gjøre tiltak mot gasstap og lukt.

42 Vann fra melkerom inneholder melkerester, vaskemidler og rester av fôr og gjødsel, og kan representere et problem der det går rett ut i bekken. Vannforbruket er opptil 6000 l per ku i året. Vannet kan samles i gjødselkjelleren eller gå til et godkjent avløp. Annet vaskevann fra husdyrrom uten gjødselkjeller kan samles i kum og spres på jordet i vekstsesongen eller samordnes i et annet godkjent avløp. Det er også avløp fra andre aktiviteter på en gård: Vannklosett, bad, kjøkken i bolighus og eventuelt i andre bygninger på gården. Kommunale regler om for avløp gjelder. Ofte kan det være aktuelt med et eget minirenseanlegg eller en naturbasert løsning for spredt avløp. Kommunen setter kravene til dette. Ved vask av maskiner blir det rester av jord, olje, gjødsel og plantevernmidler. Vaskeplassen bør legges slik at det ikke blir avrenning direkte til vassdrag eller til grunnvann. Man bør spesielt være oppmerksom på plantevernmidler som lett kan finne veien til gårdsbrønn. Dersom vaskeplassen har fast dekke med sluk for avløpet, bør det legges en slamavskiller. Fra et gårdsverksted kan det være nødvendig å oppfylle strenge krav til utslipp. Punktutslipp skal være vurdert i forbindelse med miljøplanen på hver enkelt gård. Mangler og feil skal rettes. Dersom det er behov for større utbedringstiltak, skal det legges fram en plan for dette. Miljøplanen skal kunne fremvises for kontroll av kommunen. Avfall oppstår ved gårdsdrift, og villfylllinger samt rundballplast er noe som observeres ofte ved befaringer langs vannstrenger i forbindelse med befaringer. Avfallshåndtering skal inngå i gårdsbrukets miljøplan, slik at papir, papp, plast, metall osv blir levert til godkjent mottak, og ikke kastet på villfyllinger som gjerne ligger nært en bekk eller et lite elveløp. Målsetting: Kommunen skal i henhold til krav i vannforskriften oppnå god økologisk tilstand i alle vannforekomster i kommunen innen utgangen av 2020 Tiltak: Bistå med Fylkesmannen og Fylkeskommunen med informasjon til karakterisering og klassifisering av vannforekomstene. Delta aktivt i utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn-Trøndelag. Samordne og lede arbeidet i vannområde Inn-Trøndelag. 42

43 Klima og energi. Kommunedelplan klima- og energi Steinkjer kommune ( ) ble vedtatt av kommunestyret Et av hovedmålene i planen er at landbruk og annen næring skal være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020). I hovedsak skal dette oppnås ved at kommunen nytter sin pådriverrolle innen gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon, nydyrkning: Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til at 30 % av husdyrgjødsla skal nyttes til biogassproduksjon. Innen Dette skal gjøres gjennom: -Kommunens pådriverrolle for at Mære landbruksskole skal utvikles til et senter for bioenergi i fylket. -Aktiv veiledning for etablering av biogassanlegg. Det tas forbehold om tilstrekkelig teknologisk utvikling og økonomiske støtte ordninger. Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til mer effektiv og riktig gjødsling. N-gjødslinga skal reduseres med 10 % innen Dette skal gjøres gjennom: -Kunnskapsformidling i samarbeid med Mære landbruksskole, Forsøksringen og HINT. -Aktiv rådgivning om N-gjødsling. Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til å: -Øke ytelse i husdyrproduksjonen. -Nydyrking av myr skal holdes på et lavt nivå. Klimaeffekten ved nydyrking av myr skal vurderes i forhold til produksjonspotensialet. -Redusere jordarbeiding om høsten. Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle for å: -Opprettholde gode rammebetingelser generelt for skogbruket i hele kommunen og for kommuneskogen. -Øke aktiviteten i skogbruket gjennom økt avvirking, økt planting, økt trebruk (flisfyring, bygningskonstruksjoner). -Styrke egen kunnskap og kunnskapsformidling ut mot skogeiere og andre om skogkultur (spesielt stell av ungskog, bærekraftig skogbruk) og bioenergi. -Kommunen skal aktivt nytte sine egne skogeiendommer som et eksempel på aktiv satsning. Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle for å stimulere næringsdrivende til miljømessige gode løsninger, utslippskutt og energiøkonomisering. Målet er å bidra til at: -30% av alle bedriftene i Steinkjer skal være miljøsertifisert innen Bedriftene i Steinkjer kommune skal redusere sine spesifikke energibehov med 20%. Målsetting: Ivareta de målsettinger som er satt for landbruk i klima og energiplanen. Tiltak: Gjennomføre og følge opp de tiltak som omfatter landbruk i klima og energiplanen.

44 6.12 Rovdyr Rovdyrstammen har økt mye de seinere årene. Gaupebestanden er betydelig over bestandsmålet, jervbestanden er også over bestandsmålet. Steinkjer ligger i yngleområde for gaupe og jerv, men ikke for bjørn. Vi gjeter ikke på samme måte som før, og vi tar heller ikke ut rovdyrene på samme måte som før. Dette har gitt beitenæringa i Steinkjer store utfordringer knyttet til: Tap av bufe og rein Dyrevelferd v/store tap Menneskelige, psykiske og kulturelle forhold/ aspekter knyttet til store tap Redusert tillit til forvaltningen Redusert skjøtsel av kulturlandskapet som følge av redusert/avviklet beiting Redusert skjøtsel av kulturlandskapet på grunn av redusert/avviklet beite Gårdsdriften påvirkes når utmarksbeite går tapt Nord-Trøndelag har i følge skog og landskap sin statistikk for 2009 den største tapsprosenten for sau og lam (11,6 %), etterfulgt av Finnmark (10,05 %) og Hedmark (9,02 %). I Nord-Trøndelag er det kun Lierne og Steinkjer som har en tapsprosent for 2009 for sau og lam som er større enn 20 % for enkeltområder. I 2010 var gaupa fastsatt som skadevolder på 32 % av erstatningene på sau og lam. Gaupa tar i hovedsak lam. Det samme gjør jerven, men den ble fastsatt som skadevolder i 5 % av tilfellene. Bjørn var skadevolder for 16 % av erstatningene på sau og lam i 2010, med omtrent likt antall sau som lam. I Steinkjer er det områdene rundt Brannheiklumpen og i Øver Kvam som har den største tapsprosenten for sau og lam. Fig 11 Sau og lam: Totalt, omsøkt og erstattet tap over tid. Kilde: Rovbasen Miljøverndepartementet nedsatte i 2009, i samråd med Landbruks- og matdepartementet en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak og gi råd til myndighetene for å bedre situasjonen for den sørsamiske tamreindriften. Arbeidsgruppen oversendte sin rapport i 44

45 september 2009 der det blant annet konkluderes med at en stor del av nedgangen i produktivitet i reindriften må forklares med økte tap til fredet rovvilt. I Skjækra reinbeitedistrikt for 2009/2010 var gaupa skadevolder for hele 58 % av reinen som ble erstattet. Gaupa går i hovedsak etter reinkalvene, men tar også en del simler. Jerven ble regnet som skadevolder i nesten 23 % av erstatningene, og går i hovedsak etter reinkalvene. Fig 12 Tap av tamrein målt i % for Sør-Trøndelag/Hedmark og Nord-Trøndelag i perioden 80/81-07/08. Kilde Rovbasen. Nord-Trøndelag har tradisjonelt sett hatt en driftsform på sau hvor relativt store besetninger slippes på utmarksbeite. I Steinkjer er mange bruk avhengige av utmarksressursene for å kunne drive grovforbasert husdyrproduksjon. Store tap har ført til at bøndene kvier seg for å slippe sauen på beite, de gjeter mer/går mer tilsyn og kan i enkelte tilfeller gjennomføre seinere slipp/ tidligere nedsanking.

46 Enkelte bønder slipper sauen på beite på andre mindre tapsutsatte lokaliteter, gjerne i andre kommuner. Noen besetninger har fått beitenekt fra Mattilsynet dersom tapstallene forsetter å være høye for sommersesongen Flere har sluttet med sau på grunn av store tapstall. Det er psykisk belastende med store tapstall for den som driver med beitedyr. Muligheten for å nytte utmarka i gårdsdriften reduseres med en økende rovdyrstamme. Reduserte utmarksressurser legger fører til at innmarksareal må nyttes til beite. Endringer i besetningsstørrelsen og geografisk fordeling av beitedyra har stor betydning for kulturlandskapet, bosetting og sysselsetting. Storfe er ikke så utsatt som sau, men bjørn kan rive storfe. Bjørn i nærheten av beitende storfe skaper uro i flokken. Det vurderes ikke å være mulig med lønnsom beitedrift på utmark dersom ikke skadedyr kan tas ut raskt og effektivt. Tapene av rein har nå nådd et så høyt nivå i Nord-Trøndelag at de truer den samiske reindrifta, og dermed videreføring av sør-samisk kultur. Store rovdyrstammer kan også påvirke bestanden av hjortevilt. Rådyrstammen i Steinkjer har gått ned de siste årene som følge av den store forekomsten av gaupe. I enkelte tilfeller oppleves de store rovdyrene av befolkningen, spesielt bjørn, som en trussel mot friluftsaktiviteten. En reduksjon av rovviltbestander ned mot de vedtatte bestandsmålene må antas å ha tapsforebyggende effekt. Det uttaket som har vært gjort de siste årene av gaupe og jerv er for lavt til at dette skjer. Oppbygging av en sterk rovdyrstamme synes å være overordnet de konflikter dette skaper mellom de forskjellige interesser. Målsetting: Reduksjon av rovviltbestanden ned mot vedtatte bestandsmål. Øke forvaltningens forståelse for beitenæringas situasjon. Bidra til å øke beitenæringas tillit til forvaltningen. Tiltak: Uttaket av gaupe og jerv må økes. Kommunen skal bidra til rolige og saklige diskusjoner sammen med rovviltforvaltningen og beitenæringen 46

47 7. Ulike produksjoner status ( ), analyser og målsettinger 7.1 Jordbruk: areal, antall bønder, husdyrhold, planteproduksjon Areal Areal i drift Fig 14 Diagrammet viser areal som omsøkes i søknad om produksjonstilskudd. Det er liten endring i jordbruksarealet i Steinkjer siden Fra 1996 til 2005 økte det med 196 daa, dvs fra daa til daa. I 2007 går arealtallet ned med 7500 daa. Dette skyldes de nye gårdskarta som kom i På flere gårdsbruk var det brukt for høge arealtall. Som følge av nydyrking har arealet igjen økt med ca daa og er i 2010 på daa. Areal med innmarksbeite har økt med hele 82 % og er i 2010 på daa. I henhold til Skog og landskap utgjør registeret innmarks-areal i Steinkjer 8400 daa, det vil si at nesten hele dette arealet er tatt i bruk. Fig 15 Nydyrking på Årholtan i Henning. Foto: Myrslo skogavvirkning.

48 Det er viktig at dyrka marka holdes i god hevd med grøfting, kalking og ugrasbekjemping. Det må grøftes mer enn det som er gjort i løpet av de seinere åra, og trykk og belastningsskader må tillegges mer vekt fordi dette reduserer avlingspotensialet. I tillegg har klimaendringene gitt mer nedbør, noe som fører til økt behov for grøfting. Arbeidet på dyrkajorda skjer med stadig tyngre og større maskiner, med økt fare for jordpakking og sundkjøring av grøftesystemene. Dersom en skal utnytte gjødsla er det viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Det er stor sannsynlighet for store utslipp av lystgass hvis en gjødsler like sterkt som vanlig der jorda er dårlig drenert. Dette er med på å prioritere nasjonal sikker matproduksjon. Fig 16 Skal en utnytte gjødsla er det viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Dårlig drenering gir ved normal gjødsling store lystgassutslipp. Foto: Karl Erik Berge, Norsk landbruk. Det er gått ca. 25 år siden ordningen med grøftetilskudd ble fjernet, unntatt en kort periode ved tusenårsskiftet da den ble gjeninnført, og så fjernet igjen. Fra det tidspunktet stoppet grøfting nesten helt opp. Det har ikke vært økonomi i landbruket til å finansiere grøfting i det omfang som var for 25 år siden. Dette er forsterket av en eksplosjonsartet økning av grøftekostnadene. Det antas at om lag 80 % av dyrka marka må grøftes. Det tilsvarer i overkant av daa. Settes fornyingstakten til 30 år, vil dette bety nygrøfting av daa hvert år. I henhold til beregninger foretatt av Skog og landskap foreligger et betydelig potensial for nydyrking. Det anslås at det kan nydyrkes i overkant av daa, av dette er daa myr. Dette utgjør en økning på 125 % i forhold dagens areal. Det foreligger forslag om å forby nydyrking av myr. Selv om dette forbudet blir vedtatt kan det fortsatt nydyrkes daa, det vil si en økning på 75 %. Steinkjerjordbruket har gode muligheter for ekspansjon. Mye av den dyrkbare fastmarka ligger i dag som høg- og middelbonitet skogsmark og slik omdisponering vil svekke skogressursene. 48

49 Målsetting: Intensivere grøfting av dyrket jord. Jordbruksarealet skal økes minst 2500 daa innen Tiltak: Motivere og bistå ved planlegging av grøfting. Arbeide for å gjeninnføre grøftetilskuddet. Motivere og bistå ved planlegging og utarbeidelse av søknad for nydyrking Avgang tilgang av jord Fig 17 Diagrammet viser areal som er omsøkt nydyrket i Steinkjer, videre areal som er omsøkt brukt til utbyggingsformål i Steinkjer og i Nord-Trøndelag. Dyrket mark og dyrkbare arealer omdisponeres i svært liten grad i Steinkjer kommune. I perioden er det søkt om nydyrking av 3090 daa. I samme periode er 179 daa søkt omdisponert til utbyggingsformål, av dette utgjør 134 daa (2005) som omfatter utbygging av E6 sør for Steinkjer sentrum. Utbygging av Steinkjer sentrum har foregått på utfylligsområdene på Nordsileiret, på Sørsileiret og på tidligere militære øvingsområder på Sannan. Nye boligtomter legges vanligvis ikke på dyrkede eller dyrkbare areal. Det gjelder både ved Steinkjer sentrum og ved grendesentra. Mye av boligbygginga i siste år er foretatt ved blokkbebyggelse i bykjernen. Pr i dag er det potensial for bygging av boligenheter. Det forventes at den største nedbygging av dyrka og dyrkbar jord vil skje i samband med trafikale behov. Omlegging av Fv 17 og ytterligere utbedring av E6 med blant anna midtdeler vil bli de viktigste enkeltsakene.

50 Målsetting: Unngå nedbygging av dyrka og dyrkbare arealer hvor det finnes alternative arealer. Tiltak: Delta aktivt i arbeidet med kommunens arealplan og i enkeltsaker som kommer opp, og fremme jordverninteressene på en god og saklig måte. Gjøre gode vurderinger mellom jordverninteressene og utbyggingsinteressene Arealbruk Fig 18 Diagrammet viser utvikling av areal med grovfôr og korn i Steinkjer. Fig 19 Diagrammet viser utvikling av areal med jordbær, grønnsaker og potet i Steinkjer. Kornarealet har i perioden økt (7000 daa) på bekostning av grovfôrarealet. Endringen skyldes nedgang i grovfôrbasert husdyrhold og større grasavlinger per enhet. Både jordbær- og grønnsaksproduksjonen har økt i Steinkjer, mens potetproduksjonen som salgsproduksjon er avviklet Leiejord Andelen leiejord har økt fra ca daa (15 %) i 2000 og til nesten daa (25 %) i Dette utgjør halvparten av kornarealet i Steinkjer. En antar at det meste av leiejorda blir brukt til kornproduksjon. På landsbasis er hele 40 % av dyrkajorda leiejord. Erfaringene viser at jord som blir bortleid blir ikke holdt i like god hevd som jord man eier og driver selv. Dette gjelder vedlikehold av grøftesystemet, oppføling med kalking og ugrasbekjemping. Regjeringen har som mål å redusere leiejordandelen. Det kan enten gjøres ved at: det stimuleres til drift av egen jord. tunet fradeles og jord- og skogbruksareal som man ikke driver selv selges til nabobruk. En nedgang i andelen leiejord vurderes ikke å være realistisk på kort sikt. Nedgang i antall i driftsenheter vil fortsette og andelen leiejord vil dermed øke, med mindre man får 50

51 endring i eiendomsstrukturen. Salg av landbrukseiendommer som tilleggsareal til nabobruk er ikke udelt positivt. Nedgang i antall landbrukseiendommer vil føre til at en mindre del av befolkningen har direkte interesse i landbruksnæringen. Målsetting: Leiejorda holdes i hevd og er i full drift i rasjonelle driftsenheter. Tiltak: Standard jordleiekontrakt, som er tilgjengelig på kommunens nettside, skal ha tilstrekkelig fokus på å holde jorda i god hevd, både i forhold til grøftetilstand, ugrasbekjemping, vedlikeholdskalking, samt unngå skadelig jordpakking. Gjøre gode vurderinger i henhold til jordloven slik at driftsenhetene blir rasjonelle Vedlikehold av dyrka jorda For å kunne utnytte avlingspotensiale må dyrkajorda holdes i hevd. Dreneringstilstand, jordstruktur, kalktilstand og næringsinnhold inngår som viktige kriterier for å holde jorda i god hevd. Likeledes er det viktig å unngå jordpakking med bruk av for tungt utstyr. Dreneringstilstand. Ca 60 % av dyrka jorda i Steinkjer må dreneres med grøfting, dvs ca daa. Omløpstida for grøfting varierer mye. I myrjord kan det være nødvendig med oppgrøfting allerede etter år. I fastmark kan grøftesystemet holde i mer enn 40 år, muligens enda lengre dersom grøftene vedlikeholdes gjennom spyling. Fram til 1990 ble det bevilget tilskudd til grøfting av dyrka mark. Ordningen ble da tatt bort, men gjeninnført for årene 1999 og Grøftetilskuddet var en meget god motivasjonsfaktor for å utføre nødvendig grøfting. Etter at ordningen ble tatt bort har grøfteaktiviteten gått betydelig ned. Bare mindre arealer blir i dag systematisk grøftet, i tillegg blir det utført noe reparasjonsgrøfting. Grøfting er nødvendig dersom vi skal ha opprettholde og/ eller øke avlingen. Dersom en antar en omløpstid lik 40 år, må det grøftes 2250 daa pr år. En gjeninnføring av grøftetilskuddet vil kunne stimulere til økt grøfting. Jordstruktur. Jordstruktur påvirkes både av tekstur i jorda, dreneringstilstand og jordpakking, det vil si hvilke måte jorda drives på. Bruk av store og tunge maskiner vil gi større fare for jordpakking enn å bruke lettere utstyr. Bruk av tungt utstyr i kombinasjon med mangelfull drenering kan ofte gi skadelig jordpakking. Foruten reduksjon i avling vil

52 jordpakking også føre til økt avrenning med tap av næringsstoffer og matjord. Et viktig tiltak for å redusere jordpakkingen er å unngå bruk av tunge maskiner. Kalktilstand. Riktig syre/base-forhold i jordvæska er viktig for at plantene skal få god tilgang til næringsstoffene i jorda. Heving av ph til rett nivå med tilføring av kalk, samt fortløpende vedlikeholdskalking er viktige tiltak for å oppnå dette. Et godt utbygd system for utkjøring og spredning av kalk har gitt økt aktivitet innenfor jordbrukskalking. Jevnt over har dyrka jorda i Steinkjer tilfredsstillende kalktilstand. Næringsinnhold. God kunnskap om næringsinnholdet i jorda er viktig for å kunne gjødsel riktig. Uttak av jordprøver for analyse av viktige næringsstoffer gir godt grunnlag for å tilføre rett mengde av de forskjellige næringsstoffer til rett tid. Foruten å optimalisere avlinga vil det også hindre overdosering av næringsstoffer og unngå forurensning til vann og til luft. Det kreves i dag at det foreligger gjødselplan på alle gårdsbruk og at denne bygger jordanalyser. Målsetting: Det må nygrøftes 2250 daa pr år (omløpstid 40 år). Reduser skadelig jordpakking ved å unngå unødvendig bruk av tunge maskiner. Tiltak: Arbeide for å gjeninnføre grøftetilskuddet. Enhet landbruk må gjennom sine nettsider opplyse om virkningene av bruk av tungt utstyr. 52

53 Antall bønder Fig 20 Diagrammet viser antall bønder som mottar produksjonstilskudd samt framskriving. I perioden er antallet bønder som mottar produksjonstilskudd redusert med 30 %, dvs en gjennomsnittlig reduksjon lik ca 2 % per år. Dette gjenspeiles også i økningen av antall daa per bruk. Hver bonde driver i dag i underkant av 300 daa. Dette er en økning på ca. 50 % fra En lineær framskriving med 10 år av antall bønder med produksjonstid, viser at antallet bønder vil bli redusert til 400. Dette vil i så fall være en svært stor strukturrasjonalisering på 25 år. En stor del av brukene er avhengig av inntekt utenfor bruket. I mange år har vi observert at den ene ektefellen gjerne har hatt slikt arbeid. I de siste årene har blitt mer vanlig at begge tar lønnet arbeid utenfor bruket. Det er antatt at denne utviklingen vil dempe nedgangen i antall bruk. En del av dyrkajorda har dessuten mindre bra arrondering og topografi, og vil være mindre attraktiv som tilleggsjord, fordi det vil være vanskelig å ta ut rasjonaliseringsgevinst med bruk av større maskiner. Målsetting: Antall bønder skal ikke være under 490 stykker i Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

54 7.1.2 Husdyrhold Melkeproduksjon Fig 19 Melkeleveranse og melkekvoter i 1000 liter. Fig 20 Antall kyr og ytelse per ku. Melkeleveransen styres innenfor rammen av et kvotesystem, og følger utviklingen av denne jf 19. Kvoten var på det laveste i I 2010 hadde den økt til 33,2 mill liter. Nedgangen i melkeproduksjon skyldes meget svak økonomi. Kvoteoppfyllelsen var i Fig 21 Utvikling i antall melkekvoter og melketanker. antall produksjonslokaliteter er redusert med over 50 %. Gjennomsnittskvoten i 2010 er på liter, gjennomsnittet pr melketank er liter. Det er installert melkeroboter i 25 fjøs i Steinkjer siden Disse produserer ca 30 % av melken. Til sammen utgjør dette en kraftig strukturendring. Den samlede produksjonen er likevel nesten opprettholdt på 95 %. Antall melkekyr er i perioden redusert med ca kyr og er i 2009 på kyr, jf. fig 20. Leveranse pr ku har siden 1999 økt med ca liter. Melkeproduksjonen fordeler seg i 2010 på 262 kvoter og 176 gårdsbruk (melketanker). Dette inkluderer samdrifter og utleie av kvoter. I perioden er bruk med melkekvote redusert med ca. 30 % og Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Den er mest arealkrevende, gir størst sysselsetting og står for ca. 1/3 av beregnet førstehåndsomsetningen. Landbrukets posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av melkeproduksjonen lykkes. Produksjonsomfang og antall produsenter blir dermed viktige 54

55 mål for den videre utvikling. Strukturen, det vil si antall produksjonsenheter vil trolig fortsette å gå ned. Hastigheten i nedgangen bestemmes av flere faktorer: Teknisk standard på fjøsbygning Størrelse på melkekvote Innføring av ny teknologi (melkerobot), Interesse økonomi Store bygningsmessige investeringer krever gjerne større produksjonsomfang for å være økonomisk forsvarlig. Interessen for å investere i melkerobot er økende, og er antatt å bli den dominerende måte å melke på. Det er ikke ønskelig at reduksjonen i antall bruk fortsetter på samme måte som i dag. Dersom dette skjer (lineær framskriving), vil det være 54 enheter igjen i Økonomi er den styrende faktoren. Den tekniske standarden og derved behovet for fornying/utbygging er en annen viktig faktor. Fig 22 Melkerobot. Foto: Landbruks og Matdepartementet Ut fra en forventing om økning i folketallet antas også at det blir behov for større melkemengde på ca 10 % innen 2020 (1 % per år). Det er nødvendig at jordbruket i Steinkjer tar sin markedsandel som følge av befolkningsøkningen. Dette tilsvarer en økning i melkekvoten fra 2010 til 2020 på 3,3 mill liter. Dette betyr at avdråtten på dagens kutall må økes med 600 liter per årsku, noe som er mulig gjennom et enda bedre fôringsregime. Målsetting: Nedgangen i antall melkebruk må bremses, og melkeproduksjonen må økes i takt med befolkningsutviklingen i Norge uten å øke antall produksjonsdyr. Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter. Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

56 Ammekuproduksjon Fig 23 Utvikling av ammekuproduksjonen i Steinkjer og Nord-Trøndelag samt utvikling av antall ammekuprodusenter. Ammekuproduksjonen i Steinkjer viser en fordobling av antall kyr fra 1995 og fram til Deretter har kutallet holdt seg stabilt fram til i dag. Vurderes Nord-Trøndelag under ett, har det skjedd mer enn en tredobling av ammekuproduksjonen i samme periode. Antall enheter som driver med ammeku har derimot blitt redusert siden Gjennomsnittsbesetningen er i dag ca. 15 kyr. Ammekuproduksjon drives dermed sammen med annen produksjon eller ved at gårdbrukeren har annen inntekt utenom bruket. Steinkjer har fortsatt et uutnyttet potensial for en økning av ammekuproduksjonene. Grunner til at ammekuproduksjonen bør økes i Steinkjer: Markedssituasjonen Store beiteressurser Ledige fjøs p.g.a. stor avvikling av melkeproduksjon Målsetting: Gjennomsnittlig besetningsstørrelse på ammekyr økes fra 15 til 20 dyr innen 2020, dvs Steinkjer har 1400 ammekyr innen Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med potensielle og nåværende ammekuprodusenter. Tiltak??? 56

57 Sauehold Fig 24 Utvikling av antall sauebønder Fig 25 Fordeling av skadevolder etter erstattet sau (produsenter) og antall vinterfôra og lam for sau i Steinkjer. Fra 2010 er tallene fremskrevet. Trøndelag har hatt en økning i sauetallet de siste årene, med unntak av de rovdyrutsatte områdene. I Steinkjer har sauetallet svingt noe de siste 15 årene. Reduksjonen de siste 5 årene må tilskrives rovdyrproblematikken jf kap sauebønder har lagt ned i denne perioden. Det er tap av lam på grunn av predasjon fra gaupe som er det største problemet, samt tap av sau og lam til bjørn. Gjennomsnittsbesetning i Steinkjer er for 2009 på litt over 80 vinterfôra sau. De fleste sauebesetninger drives i tillegg til annen husdyrproduksjon eller som tillegg til lønnet arbeid utenom gården, og står for en viktig del av den samlede inntekten til gårdbrukerfamilien. Dersom saueholdet skal være hovedinntektskilden, kreves en besetning på ca. 300 vinterfôra sau. Steinkjer har store fjell- og utmarksområdet som er godt egnet til sauebeite. Dette gir grunnlag for å øke produksjonen. På mange bruk er det grunnlag for å øke besetningsstørrelsen. Målsetting: Gjennomsnittsbesetningen i Steinkjer økes fra 80 til 120 vinterfôra sau. Antall produsenter holdes konstant. Tiltak: Skadevoldere må kunne tas ut i større grad. større beskatning av gaupe.

58 Svinehold Nord-Trøndelag og Rogaland er de fylkene som produserer mest svin i Norge, jf fig 26. I Nord-Trøndelag finner vi hoveddelen av produksjonen av slaktegris på Innherred, d.v.s. Frosta, Levanger Verdal, Inderøy og Steinkjer, jf fig 27. Fig 26 Antall avlspurker i fylker og Fig 27 Antall slaktegris i 2009 i Nord-Trøndelagskommunene. Det har også skjedd strukturendringer i svineholdet i perioden : Antall slaktegrisprodusenter er redusert med 56 %, mens antall smågrisprodusenter er redusert med 68 %. Produksjon med slaktegris er økt med 73 % og var i 2009 på gris. Gjennomsnittsbesetningen i 2009 var på 645 slaktegris og 42 purker. Flere av svineprodusentene driver med kombinert produksjon. Fig 28 Utvikling av smågrisproduksjon i Steinkjer. Fig 29 Utvikling av produksjon av slaktegrisproduksjon i Steinkjer Svineproduksjonen er viktig for primærjordbruket i Steinkjer, gjerne i kombinasjon med kornproduksjon. Norturas slakteanlegg for gris på Steinkjer må sikres nødvendig råstoff. Her slaktes det i underkant av gris i året. Ca. 9 % produseres i Steinkjer og 80 58

59 % kommer fra Nord-Trøndelag. Det er underdekning av smågris i Steinker i forhold til slaktegrisproduksjonen. Det er derfor behov for ekstra økning i antall purker. Fig 30 Kontroll av slakt ved Nortura Steinkjer, som er landets største svineslakteri som slakter/skjærer ca gris hvert år. 200 medarbeidere arbeider ved fabrikken. Foto: Nortura Målsetting: Antall purker må økes til 1200 innen Slaktegrisproduksjonen bør økes til hvert år innen Økningen bør skje uten nevneverdig økning i antall produsenter. Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med svineprodusenter Fjørfehold Økningen i antall slaktekylling og antall produsenter har vært formidabel siden 2006, jf fig. 31. I 2004 ble det produsert i underkant av slaktekylling i året, mens det i 2009 ble produsert nesten slaktekylling. Fra 2005 til 2009 økte antall enheter fra 4 til 42. Fig 31 Utvikling av antall slaktekylling og produsenter. Figur 32 Utvikling av antall verpehøns og Produsenter.

60 Eggproduksjonen har økt fra 1995 til og med 2010, jf fig. 32. Antall verpehøns har økt med hele 870 % i dette tidsrommet. Den sistnevnte økningen har skjedd noe mer trinnvis sammenliknet med økningen i slaktekylling, og har vært spesielt stor fra 2008 til og med I dag er det 27 eggprodusenter, og 15 driver opp mot konsesjonsgrensen. Det er forventet at en del eggprodusenter vil falle fra når de nye kravene til innredning og drift trer i kraft. Etablering og utbygging av egg- og slaktekyllingproduksjon er i hovedsak finansiert av bøndene selv og det private bankvesenet, og er i liten grad politisk styrt gjennom offentlig finansiering. Egg og slaktekyllingproduksjon krever tilstrekkelig spredeareal, noe som ikke er en begrensende faktor i Steinkjer i dag. Fig 33 Familien Ramberg på Utvik i Beitstad er en av de nye rugeeggprodusentene Forbruket av hvitt kjøtt i Norge er ca. 17 kg kyllingkjøtt pr innbygger pr år. Det forventes at dette vil stige. I Danmark er forbruket i dag ca. 23 kg pr år. Målsetting: En total vekst i fjørfenæringa på ca. 30% i tida , dvs: Produksjon 2010 Mål 2020 Slaktekylling 32 enheter 38 enheter 15 årsverk 18 årsverk Konsumegg 12 enheter 18 enheter 10 årsverk 15 årsverk Rugeeggproduksjon 3 enheter 4 enheter 4,5 årsverk 6 årsverk Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med fjørfeprodusenter. 60

61 7.1.4 Planteproduksjon Gras- og grovfòrproduksjon Grovfôr av god kvalitet og i rikelige mengder, er nødvendig for god lønnsomhet i melkeproduksjon og kjøttproduksjon av storfe og sau. I Steinkjer ligger forholdende godt til rette for god grovfôrproduksjon. Det er rikelig med nedbør, gunstige temperaturforhold, og jord med god næringsbalanse. I tillegg har arealene god arrondering Kornproduksjon Mengde produsert korn varierer noe fra år til år, avhengig Fig 34 Utvikling av mengde produsert korn i Steinkjer av temperatur og nedbør. Trenden for perioden viser likevel en klar økning i mengde produsert korn lik 135 pr daa. Pr år utgjør økningen 7,1 kg eller 3,1 %. Klimaendringene vil trolig gi bedre vilkår for korndyrking i Steinkjer. Det er sannsynlig at kornarealet kan økes med 50 %. Viktige faktorer i fortsatt avlingsøking er: Ta i bruk nye yterike sorter Større vektlegging av agronomiske forhold Riktig gjødsling Effektiv ugrasbekjemping Målsetting: Fortsatt avlingsøkning for korn. Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

62 Bær og grønnsaksproduksjon Fig 32 Utvikling av jordbærareal i Steinkjer og Nord-Trøndelag samt utvikling i antall jordbærprodusenter i Steinkjer. Jordbærarealet i Nord-Trøndelag er redusert med 28 % siden 1995, jf fig % av jordbærarealet i Nord- Trøndelag ligger i Steinkjer. I 2010 hadde Steinkjer 9 jorbærprodusenter med et jorbærareal på 795 daa. Gjennomsnittsarealet pr produsent var 84 daa, og utgjør en betydelig del av inntektsgrunnlaget på bruket. Steinkjer har også 3-4 bringebærprodusenter som til sammen har daa bringebærareal. Fig 33 Utvikling i antall grønnsaksprodusenter og areal i Steinkjer Antall grønnsaksprodusenter i Steinkjer er omtrent det samme i 2009 (12 stk) som i 1995 (13 stk), jf fig 33. Arealet med grønnsaker har derimot økt med 320 daa i samme tidsrom, og er i 2009 hele 513 daa. Arealet til gjennomsnittsprodusenten har dermed økt fra 15 daa i 1995 til 43 daa i Både bær- og grønnsaksproduksjonen foregår med stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Selve innhøstingsarbeidet utføres i alt vesentlig med folk fra Polen, fra Baltiske land og fra Hviterussland. Produksjonen av bær og grønnsaker foregår hos få, svært profesjonelle produsenter. Produksjonsvolumet hos den enkelte produsent styres gjennom kontrakter med varemottakere. Markedssituasjonen for konsumbær er tilfredsstillende. Trønderbærene kommer på markedet noe seinere enn bær fra Østlandet, og er dermed ikke i direkte konkurranse med disse. Dette har resultert i forholdsvis stabile priser. 62

63 Situasjonen er noe annerledes for omsetning av grønnsaker. Det meste produseres for lager og forsyner samme marked. Dette gir en tøffere konkurranse og mer press på prisene. Bær- og grønnsaksproduksjon er svært arbeidskrevende og krever god tilgang på rimelig arbeidskraft. Dette har gjort grønnsak og bærprodusentene avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Målsetting: Steinkjer må ta sin markedsandel av økt grønnsaks- og bærsalg som kommer som et resultat av befolkningsøkning samt økt fokus på ernæring ( ernæringsmeldingen ). Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede. 7.2 Skogbruk: primærskogbruk, bioenergi Primærskogbruk Steinkjer er Nord-Trøndelags største skogkommune, med en årlig tilvekst på om lag m³. Det totale produktive skogarealet i kommunen ligger på ca daa. Gjennomsnittlig avvirkning de siste 5 årene er i underkant av m³, og gir en førstehåndsverdi på 25 mill kroner. Verdiskapingen i den samlede skognæringen (inklusive industrien), er i underkant av 300 mill. kroner i året. Stående kubikkmasse totalt er om lag 3,2 m³. Størrelsen på skogeiendommene i Steinkjer er noe varierende: 30 % er under 100 daa store skogeiendommer representert ved Statskog, Steinkjer kommuneskoger, By Brug AS, Kvernå bygdeallmenning og Strinde og Bøle bygdeallmenning. Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse er 600 daa.

64 Fig 34 Utvikling av avvirkningen i Steinkjer Fig 35 Utvikling av kulturarbeidet i skogen i Steinkjer Avvirkningen i Steinkjer har i tidsrommet vært noe varierende, jf. fig. 34. Fra 2001 og til 2003 er planteaktiviteten redusert betydelig, jf fig 35. Dette har nok sin årsak i at stats-tilskuddet ble tatt bort i Det ble gjeninnført i Også antall daa plantefelt som ryddes for lauv ble redusert mye da tilskuddet ble tatt bort (det samme som for planting). Avvirkningen er noe lavere enn anslått tilvekst. Utført planting er lavere enn det som ansees som nødvendig. I henhold til skogbruksloven skal skogbruksareal som er avvirket tilplantes innen 3 år etter avvirkning. Noe areal er omdisponert til andre formål, for eksempel nydyrking og til beiteformål. Dette er det justert for i diagrammet. Mesteparten av skurtømmeret som blir avvirket blir foredlet ved Inn-Tre s sagbruk i Steinkjer, mens massevirket blir levert til Norske Skog s papirfabrikk på Skogn og Sødra Cell s massefabrikk i Verran kommune. Foredlingsindustrien i Steinkjer og Verran har i dag et virkesforbruk på om lag m³, hvor en betydelig andel er import. Industrien har tydelig signalisert behov for en større andel lokalt råstoff. I tillegg er det et økende forbruk av ved/bioenergi. Det finnes ingen ren skogbruksutdanning i dag i Nord-Trøndelag. Dette er bekymringsfullt med tanke på rekrutteringen framover. Gjennom etableringen av Midt-Norsk Skogsenter ved Mære landbruksskole, er noe av fagkompetansen tatt vare på og videreutviklet. En videre satsing for å heve kompetansen og sikre rekrutteringen vil være avgjørende for å kunne nå målsetninger for skognæringa på kort og lang sikt. Det er i dag etablert fem regionale skognettverk i fylket. Kommunen deltar sammen med seks andre kommuner i nettverket Skognæringa i Innherred, hvor hovedmålet er økt avvirkning og verdiskaping i skogbruket i Innherred. 64

65 Innherredsprogrammet (Utviklingsplan for Innherredsregionen) har skogbruk og trebearbeidende industri som ett av fem satsingsområder, hvor det tas utgangspunkt i at foredlingsbedriftene sliter med å skaffe lokalt råstoff og infrastrukturen heller ikke er optimal. Utfordringen framover i skogbruket blir å opprettholde den avvirkningen vi har i dag. Samlet sett er hovedtyngden av gammelskogarealet på relativt svake boniteter i Steinkjer. Vi har noe gammelskog på høy bonitet som fortsatt ikke er avvirket, men dette er små arealer som ligger vanskelig tilgjengelig. Det samme gjelder skog som er og eldre, den ligger også på de samme områdene med den råteproblematikk som kan følge med. Gammelskogarealene er gjerne små og ligger vanskelig tilgjengelig. Det er et stort fokus fra både kommunen og fylkesmannen på å øke tilgjengeligheten i skogbruket slik at vi kan øke eller i det minste opprettholde dagens avvirkningskvantum i nærmeste fremtid. Da må det bygges mer skogsveger, slik at vi kommer inn i nye områder med gammelskog som også innbefatter drift i vanskelig terreng med vinsj/kabelbane. Lave boniteter eller små arealer med høy bonitet gjør byggingen av veg lite lønnsom. Målsetting: Uttak av m3 skogsvirke pr år. Planting av daa pr år. Rydding av daa plantefelt. Nye skogbruksplaner for 400 skogeiere (60 % av alle skogeierne). Ferdigstille hovedplan for skogsbilveger i samarbeid med fylkesmannen. Sikre rekrutteringen til skogbruket gjennom skogbruksutdanning. Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede. Revidere bruken av NMSK midler. Fremskaffe grunnlagsdata, markedsføre planarbeidet, bestille skogbruksplaner, lede arbeidet for utarbeidelse av nye skogbruksplaner for 400 skogeiere (60 % av alle skogeierne). Registrering av eksisterende skogsveger. Utarbeide oversikt over nye veger for å ta ut tømmer. Arbeide sammen med Innherred skognettverk for å reetablere en ren skogbruksutdanning på HINT. Delta på 8. klassingenes skogskoledag på Mære.

66 7.2.2 Bioenergi Industrien har tydelig signalisert behov for en større andel lokalt råstoff. I tillegg er det et økende forbruk av ved/bioenergi til oppvarming. I Steinkjer sentrum er det anlagt et fjernvarmeanlegg på Nordsia som leverer ca 25 GWh pr år. Anlegget nytter bark og flis fra sagbruket på Inntre som energikilde. I Verdal foregår tilsvarende produksjon. Inntre Energi AS har et samlet potensial for bioenergiråstoff for en produksjon på vel 80GWh og en virkestilgang på ca fm3 virke av ulike sortiment. Biovarme AS er gitt konsesjon for utbygging av et fjernvarmeanlegg på Sørsida med en samlet produksjon på inntil 33 GWh hvor ca. halvparten skal være basert på bioenergi. Det er et økende antall mindre biovarmeanlegg rundt omkring i kommunen som baserer seg på virke fra skogen. Her nevnes Veldamelen bioengergi som forsyner nyskolen med bondevarme, det vil si at 4 skogeiere leverer varmt vatn inn på veggen til skolen og til idrettshallen. De øvrige anlegg er 5 gårdsanlegg som dekker gårdens behov. Samla utgjør dette i dag en varmeproduksjon på ca. 22 GWh. De aller fleste anleggende baserer seg på skogsflis som råstoff. Dette består av heltre fra ungskogpleie, kulturlandskapspleie og veikantrydding og grot (hogstavfall). I tillegg vil både ved, pellets, halm og gjødsel være energikilder fra landbruket som vil økende anvendelse i årene som kommer. I 2011 ytes det et statlig tilskudd til uttak av energiflis fra skogen som utgjør fra 1 6 øre pr KWh, avhengig av hvilket sortiment som tas ut. Målsetting: Øke bruken av bioenergi. Tiltak: Arbeide for å etablere flere bioenergianlegg på gårdsbruk. 7.3 Nye næringer Definisjoner og statistiske indikatorer Offisiell definisjon på tilleggsnæring er «en næring som baserer seg på jordbruksbedriftens ressurser, dvs. bygninger, areal, maskiner og/eller produkter (råvarer), og som drives i tillegg til jord- og skogbruket». Aktiviteten skal gi inntekt eller sysselsetting for brukeren og/eller brukerens familie. Det er ingen avgrensning på omfanget av tilleggsnæringen. Den kan være større, regnet i omsetning eller arbeidsinnsats, enn jordbruksaktiviteten. Det er ikke klare grenser mellom tilleggsnæring 66

67 og «annen næring» som blir drevet av brukeren. Eksempler på gråsoner er driftsbygninger i jordbruket som bygges helt om til annen aktivitet, og maskiner som hovedsakelig brukes til annen aktivitet enn jordbruk. Det er dessuten vanlig å skille mellom såkalte tradisjonelle og moderne tilleggsnæringer, se egen tabell. Tabell: Indeksering av tilleggsnæring (kilde: Bygdeforsk N-6/07) TRADISJONELLE NÆRINGSGREINER Leiekjøring, slått, brøyting, strøing o.l. Vedproduksjon, biobrensel o.l. Gårdssag Bygningsarbeid Utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter Husdyravløsning Organisert bygdeservice Havbruk og/eller oppdrett MODERNE NÆRINGSGREINER Utleie av lokaler, lagerhold o.l. Overnatting på eller ved gården Gårdsmat (foredling og/eller salg) Opplevelsestilbud, guiding o.l. (reiseliv) Servering på eller ved gården Fiskeri Helse og omsorg, avlastning Kurs/Barnehage/skolerelaterte tjenester Totalt sysselsetting i form av arbeidsforbruk innen tilleggsnæringer i Steinkjer er økt fra timer i 1999 til timer i Dette representerer en økning fra 3,0 % til 5,6 % av det totale arbeidsforbruket i steinkjerlandbruket. Til sammenligning representerer skogbruk i underkant av 3,3 % og husdyr-, jord- og hagebruk 91,1 %. Tilsvarende fordeling på landsbasis i 2010 er totalt 94,5 mill timer, hvorav 8 % innen tilleggsnæring, 3 % innen skogbruk og 89 % innen husdyr-, jord- og hagebruk. Gjennomsnittlig arbeidsforbruk per enhet som driver tilleggsnæring i Steinkjer er økt fra 78,5 timer pr bedrift i 1999 til om lag 218 timer Studier gjennomført av Bygdeforsk viser at ressursbruk innen tilleggsnæring ikke går på bekostning av tradisjonell landbruksproduksjon. Tilleggsnæring er altså ikke en vei ut av landbruket. Etablerere av nye gårdsbaserte næringer ønsker å skape sin egen arbeidsplass på gården som supplement til den ordinære driften. Det er altså ikke slik at det etableres tilleggsnæring i mangel av andre muligheter. Tilleggsnæringer representerer således etablering av nye arbeidsplasser og økt sysselsetting ut over både eksisterende landbruksdrift og andre typer lønnsarbeid i nærmiljøet. I følge undersøkelser gjennomført av NILF og TFoU er verdiskapingen i tilleggsnæringer tilknyttet jord- og skogbruk i Trøndelag beregnet til kr 347 mill. i Det har vært en betydelig økning siden 2004 hvor den samlede verdiskapingen i tilleggsnæringer var på 254 mill. kroner for Trøndelag. Beregningene viser en økning i sysselsettingen fra 418 årsverk i 2004 til 474 årsverk i 2007 for begge fylkene samlet

68 sett. Omsetningsveksten har vært enda større fra 317 mill. kroner i 2004 til 626 mill. kroner i 2007 (NILF 2009). Andelen landbrukseiendommer med tilleggsnæring har gått ned fra 53 prosent til 50 prosent fra 2004 til 2007 (tabell nedenfor). Aktiviteten på bruk med tilleggsnæring ser imidlertid ut til å ha økt sterkt. På bruksnivå har omsetningen økt med over 90 prosent, verdiskapingen har økt med 32 prosent og sysselsettingen med 48 prosent. Også på fylkesnivå har omsetning, verdiskaping og sysselsetting økt sterkt. I følge beregningene har omsetningen i tilleggsnæring i perioden fra 2004 til 2007 økt 120 prosent i Sør- Trøndelag. Det er økningen i tilleggsnæringer på skogeiendommer uten jordbruksdrift som har betydd mest for den sterke prosentvise økningen i fylket (NILF). Videre har verdiskapingen i tilleggsnæringene økt med 50 prosent i samme periode. Sysselsettingen har også økt, men ikke så mye som verdiskaping og omsetning. Det er grunn til å tro at utviklingen i Steinkjer har hatt omtrent samme forløp, eventuelt noe lavere utvikling. Tabell: Utviklingen av tilleggsnæringer i Trøndelag perioden OMSETNING, VERDISKAPING OG SYSSELSETTING I TILLEGGSNÆRING, 2004 OG 2007 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag År Prosent bruk med tilleggsnæring 53 % 50 % 53 % 50 % Omsetning i tilleggsnæring, 1000 kr Verdiskaping i tilleggsnæring, 1000 kr Sysselsetting i tilleggsnæring, årsverk Kilde: SLF og NILF Fylke Tjenesteenhet landbruk gjennomførte en spørreundersøkelse i 2009 blant søkere av produksjonstilskudd i Steinkjer. Undersøkelsen var en del av forprosjektet likestilling i steinkjerlandbruket. Av et utvalg på 190 besvarelser (tilsvarer en svarprosent på 33 %) har 55 enheter tilleggsnæring, dvs. 29 % av utvalget. I tillegg svarer i alt 31 seg helt enig i påstanden jeg kan tenke meg at jeg/vi etablerer tilleggsnæring på gården. Dette utgjør 16 % av utvalget. 42 av deltakerne i undersøkelsen svarte delvis enig på samme spørsmål. Til sammen utgjør enige og delvis enige 38 % av utvalget. "Dette viser at det er et urealisert potensiale for å etablere nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer Faktorer som stimulerer etablering av nye næringer Den offisielle definisjonen av tilleggsnæring vektlegger utelukkende fysiske ressurser på gården som arealer, bygninger, maskiner og råvarer. Imidlertid erfarer 68

69 næringskonsulentene i Steinkjer at menneskelige ressurser på gården er det viktigste suksesskriteriet for å oppnå vellykket etablering av tilleggsnæring. Med menneskelige ressurser mener vi både den innstilling, profesjonalitet, kompetanse, erfaring og det nettverk som personene som er involvert i virksomheten sitter inne med. Støtte i familien er også en viktig faktor for investering i nye næringer. Den/ de som er direkte involvert i ny næringsvirksomhet er avhengig av at familien kan sette av tilstrekkelig tids- og kapitalressurs til å opparbeide omsetningstall som gjør at virksomheten står på egne bein. Holdninger i nærmiljøet vil også påvirke motivasjonen til etablerere. Vi er kjent med at mange innen det tradisjonelle landbruksmiljøet i Steinkjer er negativt innstilt til kreative og alternative gårdsbaserte produkter og tjenester. Dette kan oppleves belastende i en idéutviklings/etableringsfase og hindrer trolig enkelte i å realisere det fulle potensialet som ligger i ressursene på gården. Det er derfor viktig å legge til rette for at moderne forretningskonsepter med markedspotensial blir akseptert som reell gårdsbasert næringsvirksomhet og at det er takhøyde for å kombinere det tradisjonelle med nye og kreative løsninger. Generelt ser vi at tradisjonelle tilleggsnæringer som utleie av jakt- og fiskerettigheter, leiekjøring, bygdeservice-virksomhet og gårdssagbruk og delvis matforedling er «allment aksepterte» tilleggsnæringer, mens mer såkalte moderne tilleggsnæringer som reiseliv, kursvirksomhet, håndverksbasert virksomhet og inn på tunet-tjenester blir møtt med skepsis hos enkelte. I dette ligger også et kjønns- og likestillingsperspektiv i og med at de tradisjonelle tilleggsnæringene drives hovedsakelig av menn, mens moderne tilleggsnæringer er kvinnedominert (kilde: Bygdeforsk N-6/07). Når tradisjonelle gårdsbruk legger om til naturbasert gårdsturisme, endres kjønnenes roller på gården. Kvinnene blir gjerne daglig ledere, mens mennene i større grad stepper inn etter behov og får dermed den posisjonen som kvinner tradisjonelt har hatt som medhjelpere (kilde: Brandth og Haugen, Journal of rural studies 27/ s35-44). Muligheten til å bruke tidligere utdanning og yrkeserfaring er viktige faktorer som forklarer fremveksten av tilleggsnæringer i det trønderske landbruket, og da spesielt fremveksten av de moderne tilleggsnæringene (kilde: Bygdeforsk N-6/07). Sentrale sektorer som gir nyttig erfaringsbakgrunn for etablerere av nye gårdsbaserte næringer er hotell-, restaurant-, servering-, undervisning-, helse- og omsorg- eller kultursektor. Dette gjelder for både hovedbruker og for deres ektefelle/samboer. Erfaring fra etablering av ny bedrift øker også sannsynligheten for at bruker og/eller partner etablerer

70 tilleggsnæring på gården. Etablererkurs og mentorordninger er derfor aktuelle stimulerende tiltak. Støtteordninger, tiltaksapparat og oppstartkapital. Generelt er oppstartsfasen for ny virksomhet kapitalkrevende, og vi ser de samme økonomiske utfordringene for investeringer i nye næringer som innen tradisjonell landbruksdrift. Det tar minimum 5 år å bygge opp et nytt produkt eller en tjeneste-produksjon. Etablererne må være svært dedikert til virksomheten i denne fasen, og trenger støtte både hos familie og i lokalmiljøet for øvrig, i tillegg til økonomisk og faglig støtte fra tiltaksapparatet lokalt og regionalt. Etter at ny næringsvirksomhet er etablert i markedet, kjennetegnes de av arbeidsintensiv drift med inntjening på linje med andre små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge har innvilget totalt 13 mill. kr av sine BU-midler rettet mot etablering av tilleggsnæring til virksomheter i Steinkjer kommune over perioden Prosjektene tilsvarer en samlet investeringsverdi på 26 mill. kr. Marked og struktur. Mange av brukene i Steinkjer har flere bein å stå på, noe som er en styrke i skiftende tider. Steinkjer ligger ikke langt fra et relativt stort og betalingsdyktig marked, dette gjør at det er et lokalt marked for nye produkter basert på landbrukets ressursgrunnlag. Med et sterkt primærlandbruk øker markedet også for sekundærnæringer, tertiærnæringer og kvartærnæringer. De fleste næringsgreinene har få aktører og enhver vellykket nyetablering vil derfor få stor betydning for det lokale miljøet Status for nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer Tabell: Statistikk fra SSB, jordbrukstelling ANTALL ENHETER MED TILLEGGSNÆRING I STEINKJER Leiekjøring med traktor, skurtresker mv Turisme (campingplass, hytteutleie, mv.) 10 9 Utleie av våningshus og/eller driftsbygninger Andre tilleggsnæringer Sum enheter tilleggsnæring Driftsenheter totalt Andel enheter med tilleggsnæring 43 % 59 % Det er utviklet flere håndverksbaserte bedrifter i gårdsmiljø i Steinkjer. Blant tilbudene finner vi både galleri, verksteder/ kurslokaler og utsalgssteder. Håndverksproduktene omsettes hovedsakelig gjennom direktesalg fra gården, messer og 70

71 markeder, husflidsbutikker, samt via internett. Det ser ut til å være de mest kreative og særpregede produktene som lykkes best i markedet. Det kan skyldes at det er større etterspørsel etter nyskapende og moderne designprodukter enn etter mer tradisjonell brukskunst, men det kan også skyldes forskjeller mellom produsentene med hensyn til salgs- og markedsarbeid. Bygdesagbruk er en næring med hele 23 aktører i Steinkjer (inkl. eiere av mobilsager). Tjenesteenhet landbruk inviterte sentrale aktører til et utviklingsseminar i Aktørene er faglig og kvalitetsmessig sterke, men lite markedsrettet. De er preget av sesongbetont virksomhet basert på leiesaging og rå skurlast. De har liten kundekrets og mangler nettverk. Næringen kan tjene på å utvikle mer spesialprodukter. De har nødvendig fagkunnskap til å produsere spesialvarer av høy kvalitet, men dette krever andre salgskanaler enn de etablerte og at aktørene samarbeider fremfor å konkurrere. Under utviklingsseminaret fikk aktørene presentert økonomiske støtteordninger i form av bedriftsutviklingstilskudd og verdiskapingsprogrammet for trebransjen og nøkkelpersoner innen lokalt og regionalt tiltaksapparat. Dessverre var det dårlig oppmøte på seminaret og det er ikke registrert ytterligere initiativ fra bransjen på kommunens initiativ. Hestenæring drives av flere aktører i steinkjer. Eksempler på virksomheter er avlsarbeid, innkjørings- og treningsarbeid, ridesenter/ rideleir, utleie av stallplasser, helse- og rehabiliteringstjenester og produksjon av spesialfór. Det forventes en økning i hestetettheten de kommende årene. Denne økningen vil kunne medføre økt nyskaping og vekst både i tilbud på og etterspørsel av hestebaserte produkter og tjenester. Siden næringen er liten i Steinkjer og sterkt knyttet til bransjer med regionalt tilsnitt, som reiseliv med destinasjonssamarbeid på Innherred og travmiljø med baner i Levanger og Trondheim, bør eventuell lokal bransjeutvikling og tilrettelegging for å oppnå økt verdiskaping knyttes opp mot et tilsvarende regionalt initiativ. Vi har noen gode eksempler på matforedlingsbedrifter med landbrukstilknytning i Steinkjer. Generelt er produksjonene arbeidsintensive og salgs- og markedsarbeidet svært ressurskrevende. Flere aktører ville trolig vært interessert i å utvikle nye produkter dersom markedssituasjonen hadde vært mer forutsigbar. Dette kan oppnås gjennom ulike former for aktørsamarbeid. Det kan være både mellom matprodusenter med komplementært varesortiment og mellom matprodusenter og bedrifter innen reiseliv/ opplevelsesnæring. Steinkjer har en rekke små, men solide virksomheter innenfor natur- og kulturbasert reiselivs- og opplevelsesnæring. All statistikk tilsier at reiseliv er en næring i vekst.

72 Nordmenn reiser mer enn før både ut- og innenlands og flytransporten ut og inn av både Norge og Trøndelag har økt. I tillegg er det voksende etterspørsel etter kurs- og konferanseopphold i Trondheims- og Innherredsregionen. Bedrifter etterspør i større grad spesielle og unike opplevelser. En rekke gårdsbruk i Steinkjer rår over stor bygningsmasse, noen av disse kan med enkle grep gjøres om til spesielle overnattingsplasser, spisesteder o.l. Reiselivet i Steinkjerdistriktet er fragmentert og store aktører utnytter i liten grad potensialet som ligger i samarbeid med mindre tilbydere av gårds- og naturbaserte aktiviteter. Norges Midtpunkt BA er et eksempel på at det går an å tenke sammen og dermed kunne gi et bredere tilbud til kundene. Dette kan være en interessant vei å gå for flere. Samarbeid på tvers av reiselivsbedriftene i Steinkjer vil kunne løfte Steinkjer som reisemål i langt større grad. Landbruket en viktig aktør Fig 36 Aktiviteter for barn på Bjerkem for å få dette til. Fortsatt destinasjonssamarbeid Foto: Kulturgården Bjerkem mellom Innherredskommunene vil være en viktig driver i dette arbeidet. Vi ser behov for ytterligere styrking av destinasjonssamarbeidet i regionen, ut over det nivået vi har hatt de siste årene. Inn på tunet (IPT) er en annen sektor hvor det finnes muligheter. IPT er en samlebetegnelse på grønne helse- omsorgs- og velferdstjenester og pedagogiske tilbud på gård (både allmenn- og spesialpedagogikk). Forskning har dokumentert at kontakt med husdyr, planter og natur har god effekt på menneskers helse og trivsel. I Steinkjer er det pr i dag 10 gårdsbruk som har utviklet tjenestetilbud overfor skole- og helsesektoren og flere er interessert i å tilby slike tjenester. Dette er i hovedsak gårdbrukere med formell tilleggskompetanse innen enten helsefag/ rehabilitering, barnevern eller pedagogikk, som bør utgjøre en attraktiv ressurs for Steinkjer kommune. Dessverre er kontraktsfestede tilbud kommet i gang ved bare 5 av gårdene og det er kun snakk om marginale oppdrag. Det er med andre ord stor uutnyttet kapasitet på dette området i Steinkjer, samtidig som elever og brukere av helsetjenester i Steinkjer har svært liten mulighet til å få tilgang til gårdsbaserte tjenestetilbud. IPT-leverandørene opplever svært positive tilbakemeldinger fra brukere på tjenestene som tilbys. Selv om det alltid er rom for forbedringer er det lite som tyder på at mangelfull kvalitet er årsak til den lave etterspørselen. 72

73 Steinkjer kommune har nedfelt intensjoner om å benytte inn på tunet-tilbud i flere planverk (økonomiplan, samt delplaner; skole, bistand og omsorg, rehabilitering, samfunnsmedisin og folkehelse), men mangler en enhetlig og avklart strategi for hvilken plass inn på tunet-tjenester skal ha i forhold til det øvrige tjenestetilbudet. Næringskonsulentene i kommunen får signal fra tilbydersiden om at Steinkjer kommune oppleves som vanskelig å forholde seg til. Det skyldes trolig en kombinasjon av manglende profesjonalitet hos tilbyder i innsalgsrollen, manglende bestillerkompetanse i kommunen og stram kommuneøkonomi. Trenden har vært at stillinger opprettes internt i kommunal skoledrift og helsetjeneste fremfor å avsette ressurser til å benytte landbruksbaserte IPT-tjenester. Tilbud om grønt arbeid overfor NAV-kunder har også vist seg vanskelig. Vekstbedriften Reko, som har overordnet ansvar for kontraktsinngåelse på dette området, tilbyr pr i dag ingen IPT-plasser. Erfaringer fra andre kommuner i vår region (Verran, Trondheim) viser at øremerkede midler over budsjett til kjøp av IPT-tjenester har virket stimulerende og ført til endret bruksmønster blant offentlig forvaltning. Tjenesteenhet landbruk har fremlagt konkrete forslag om øremerking ved utarbeidelse av årsbudsjett for 2010 og 2011 uten å få gjennomslag for denne tenkningen. Målsetting: Steinkjer skal oppfattes som en næringsvennlig kommune blant alle etablerte og potensielle nye aktører innen nye næringer i Steinkjerlandbruket. Tiltak: Opprettholde 1.linjetjenestens løpende veiledningstilbud innen bedriftsetablering og utvikling. Øremerke budsjettmidler til kjøp av Inn på tunet-tjenester. Ta initiativ overfor lokale landbruksorganisasjoner med forslag til konkrete tiltak for å sette lokalt klima for nyskaping på dagsorden. Støtte Norges Midtpunkt BA I deres treårige utviklingsprosjekt Støtte opp om Innovasjon Norges initiativ for aktørsamarbeid blant matforedlingsbedrifter. Innarbeide likestilling- og mangfoldsperspektivet i all kommunal virksomhet for å stimulere nye næringsvirksomhet i Steinkjerlandbruket. Initiere et regionalt prosjekt for hest i næring.

74 7.4 Hjortevilt, småvilt og fisk Hjortevilt Steinkjer kommune er landets 3. største elgkommuner, kun forbigått av Hedmarkskommunene Åmot og Trysil, jf fellingsstatistikk fra SSB for Hjorteviltjakta (elg, hjort og rådyr) er en viktig tilleggsnæring for mange gårdsbruk gjennom salg av jakt og kjøtt. I tillegg er hjorteviltjakta en viktig fritids- og friluftsinteresse for mange av kommunens innbyggere, og en naturlig del av matauken og matkulturen for mange. Førstehåndsverdien for salg av kjøtt fra elg og hjort (2010) og rådyr (2009) var til sammen nesten 5,5 millioner kroner. Elgkjøttet utgjorde nesten 5 millioner alene i førstehånds-verdi. Til sammenlikning utgjorde bruttoomsetningen for sau i Steinkjer kommune 7,5 millioner kroner. Fig 37 Førstehåndsverdien av salg av kjøtt fra elg og hjortejakta 2010 og rådyrjakta Kommunen har en langsiktig forvaltning av hjorteviltet, med klare politisk vedtatte generelle og artsspesifikke målsettinger for hjorteviltet. Forvaltning av hjortevilt skjer gjennom 3-årige bestandsplaner som utarbeides av storvaldene I samarbeid med viltforvalter, og behandles politisk av hovedutvalget. Planene er et resultat av informasjon som innhentes gjennom sett elg/hjort -skjema, fellingsstatistikk for hjortevilt, statistikk for irregulær avgang, CERCIM analyser fra fylkesmannen, resultater fra beiteregistrering, melding om beiteproblematikk og skogskader. Planene er framlagt og diskutert i viltrådet før de går til politisk behandling. Avskytningstrykket er høyt, med en målsetting om å felle ca. 700 dyr i året. Avskytinga av kalv og ungdyr er relativ høy (totalt ca. 75 %), mens høyproduktive dyr i større grad spares. Dette er gjort for å gjøre antall overvintrende dyr minst mulig, både med tanke på belastning av vinterbeite og antall påkjørsler på veg og jernbane og samtidig opprettholde produktiviteten. I 2010 var avskytingen på 730 elg, og har gått etter planen i forhold til antall, alders og kjønnsfordeling. Steinkjer har en liten bestand av hjort som beskattes hardt. I 2010 ble det felt 14 dyr. Dette er i samsvar med kommunens målsetninger fra 2009, hvor man ønsker en årlig avskyting på 10 til 20 dyr. Den harde beskatningen begrunnes i at man ikke ønsker en ytterligere etablering av hjort i kommunen. Enkelte storvald ønsker ikke at elgen skal få ytterligere konkurranse om vinterføden, som en av de viktigste nøkkelfaktorene for 74

75 regulering av størrelsen på elgbestanden. Hjorten finnes i hovedsak på tildelingsområdene Beitstad, Stod og Ogndal og til dels Egge. Hjortejakta er en annen jaktform enn elgjakta, den har få tradisjoner i Steinkjer og byr på andre utfordringer enn elgjakta. Dette har gitt en lav fellingsprosent sammenliknet med elgjakta. I 2010 var uttaket 252 rådyr. Avskytinga av rådyr svinger betydelig ( stk), og reflekterer svigninger i predasjon, spesielt fra gaupe, men også noe predasjon av kje fra rødrev. Målet med rådyrforvaltninga er å oppnå en mest mulig stabil bestand med et jaktuttak på dyr pr. år. Det gjør at enkelte bestandsplaner inneholder tiltak i for å stimulere til økt uttak av rødrev, som er en viktig predator på rådyrkje. Hjorteviltforvaltninga står i tida framover overfor en rekke utfordringer: Storvaldene lykkes i ulik grad til å følge opp målsettinger, spesielt i forhold til å redusere avskyting av større okser og øke avskytinga av kviger. Utfordringene i den overordnede kommunale hjorteviltforvaltningen som behandles politisk er først og fremst knyttet til: Påkjørsler av hjortevilt Rydding av skog på viltoverganger ved veg og jernbane Ivaretakelse av viktige viltkorridorer for elg i arealplanleggingen Konflikter knyttet til beiting/skogskader Mangelfull kunnskap om vinterbeitets utvikling Mangelfull kunnskap om beiteskader på skog Riktig bruk av viltfondsmidler gjennom tilskuddsordningen Vi har et lavt antall elgpåkjørsler på veg og et middels antall påkjørsler på jernbane, sammenliknet med andre norske kommuner med tilsvarende elgtetthet. Steinkjer har veg og jernbane gjennom store deler av kommunen. I tillegg er Steinkjer skogrikt, og skogen går gjerne helt ned til jernbane og veg. Fra 15.mars 2009 til 15. mars 2010 ble det påkjørt 7 elg på veg og 10 på jernbane, som er en nedgang fra de to foregående årene, både for veg og jernbane. I samme tidsrom ble det påkjørt 22 rådyr i Steinkjer på veg, noe som er et høyt tall sammenliknet med antall felte rådyr. En ser en utvikling mot at flere av rådyrene blir påkjørt i tettbebygd strøk. Antall hjorteviltpåkjørsler varierer frå år til år. Noen av faktorene som er bestemmende er: bestandsutvikling, viltovergangenes lokalisering i forhold til veg og jernbane, tilgang på beite nær veg og jernbane, vandring i løpet av døgnet/årstidstrekk, snømengde etc.

76 En stor hjorteviltstamme krever at vi forsetter å rydde på skog langs veg og jernbane på en systematisk måte, etter en rulleringsplan. Dette gjelder spesielt for elg. I tillegg krever det at vi ivaretar hjorteviltet i arealplanleggingen. Ivaretakelsen av viltkorridorer er viktig for å redusere antall viltpåkjørsler, ivareta tilgang til viktige beiteområder, ivareta trekkruter, redusere konflikter i forhold til beiteskader. Dette inkluderer alt fra planlegging av hvor vegen skal gå, til hvordan viltovergangen skal bli seende ut ved bygging av veg, til ivaretakelse av sammenhengende vinterbeiteområder. Elgen benytter i større grad større viltoverganger (faste store stier), mens rådyrene krysser veg og jernbane mer spredt (mer småstier). I tillegg må vi fortsette ryddingen av viltoverganger slik som vi gjør i dag. En ytterligere reduksjon i antall rådyrpåkjørsler som følge av rydding vil være for kostbart og for vanskelig å gjennomføre. Rådyrpåkjørslene ser nå ut til å skje i større grad enn før i tettbygde strøk. Siden det er vanskelig å få gjennomført rydding i private hager, kunne alternativet være at man i samarbeid med Trygg trafikk og styringsgruppa Trafikk og vilt kunne ha fått i gang en aksjon angående rydding for bedre sikt i tettbygd strøk. Viltovergangene kan til dels være svært gamle. I 2010 ble det brukt kr på rydding av viltoverganger i kommunen, kr kom fra tilskudd fra styringsgruppa trafikk og vilt, fra Viltfondet og kr fra storvaldene. Dette representerer en betydelig kostnad for Viltfondet. En maskinell rydding har blitt diskutert, men blir vurdert av kommunen som lite praktisk gjennomførbar for å oppnå samme resultat. Fig 38 Kristine Svartvatn på elgjakt. Foto: Eskild Barstad. kunnskap om vinterbeitets utvikling gjennom å skaffe seg kunnskap om hvordan skogens hogstklasser utvikler seg over tid, utvikling av beitetrykket i de ulike bestandsplanområdene, samt hvor beiting av hjortevilt oppleves som mest konfliktfylt. Dette er arbeidskrevende og kostnadskrevende datainnsamling og bearbeidelse som kommer i tillegg til annen bearbeiding av sett elg - og fellingsdata. Dette er data som bør innhentes for at vi skal gjennomføre ei solid elgforvaltning. De bør derfor prioriteres ved bruk av Viltfondsmidler. Det er derfor viktig at Vilfondsmidlene ikke i for stor grad brukes til en mengde mer perifere prosjekt. En tett hjorteviltstamme vil i enkelte områder kunne føre til konflikter med landbruk og skogbruk gjennom beiting på eng, åker, rundball og skog. Det er derfor viktig at landbruks og skogbruksnæringa fortsetter å være tilstrekkelig representert i rådgivende organ innen hjorteviltforvaltninga som for eksempel Viltrådet. I tillegg er det også viktig at det innhentes tilstrekkelig 76

Landbruket i Steinkjer

Landbruket i Steinkjer Landbruket i Steinkjer Landbruket er en stor og viktig næring i Steinkjer kommune, og har stor betydning for sysselsettingen, både på primærleddet, på sekundærleddet med foredling og på tertiærleddet med

Detaljer

Kommunedelplan landbruk

Kommunedelplan landbruk Kommunedelplan landbruk Steinkjer kommune (2012-2015) Visjon: Steinkjer landbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Målsettinger: -Nyskapende og en pådriver i norsk landbruk -Mangfoldig

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket «Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016

Detaljer

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen

Landbruket i kommuneplanen Landbruket i kommuneplanen Kola Viken 4.11.2014 Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 24.04.2018 Arkivsaksnr: 2018/627 Klassering: 57/1/V62 Saksbehandler: Pål-Krister V. Langlid SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune

Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. Bakgrunn og formål...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål med planarbeidet...3 1.3 Formål

Detaljer

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Befolkning (antall) Driftsenheter (antall) Verpehøner (antall) Slaktekyllinger (antall) Gris (antall) Sau (antall) Øvrige

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2017/1089 Dato: 19.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk

Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Folkevalgtopplæring Lampeland 5.-6. mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Jordvern Fradelingssaker- jordloven ( 9 omdisponering og 12 fradeling ) Konsesjonssaker- konsesjonsloven Bo- og driveplikt-

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2017/1089 Dato: 11.05.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING Våler kommune og Åsnes kommune Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 3 RAMMER OG FØRINGER

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KO M M UN E D E L P L A N Landbruk 2012-2020 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål 1.1 1.2 Formål med planarbeidet Formål med planprogrammet 2. Viktige føringer 3. Planprosess,

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/2025 Klassering: 143/V00 Saksbehandler: Gunnar Vorum/Linn Aasnes

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret

Detaljer

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug Jordlov, konsesjonslov Ingebjørg Haug Tema 1. Driveplikt etter jordlova 2. Deling etter jordlova 3. Konsesjon virkemiddel ved omsetting av fast eiendom Konsesjonsplikt Overdragelser som ikke trenger konsesjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 69/10 Arkivsaksnr: 2018/10379-6 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 69/10 Nordli - deling og dispensasjon Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Handlingsplan. 1. Næringsutvikling. Landbruksplan for Midt-Telemark

Handlingsplan. 1. Næringsutvikling. Landbruksplan for Midt-Telemark 1. Næringsutvikling Landbruk pluss = Tilleggsnæring Være en aktiv støttespiller for gårdsbruk som vil utvikle nye produkter/tjenester eller videreutvikle eksisterende næring i tråd med markedet. Støtte

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/5504 Dato: 08.12.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Søknad om konsesjon for erverv av eiendom gbnr 34/9 og 34/59 i Sandlia, Tana kommune.

Søknad om konsesjon for erverv av eiendom gbnr 34/9 og 34/59 i Sandlia, Tana kommune. Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/107-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Delegert landbruk 3/17 Søknad om konsesjon for erverv av eiendom gbnr 34/9

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for landbruk

Handlingsprogram Regional plan for landbruk Handlingsprogram Regional plan for landbruk 2018-2030 Forkortelser: Nordland fylkeskommune FM Fylkesmannen IN Innovasjon Norge NB Nordland Bondelag NBS Nordland bonde- og småbrukerlag NIBIO Norsk institutt

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Regionalt bygdeutviklingsprogram Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Konsesjonseiendommen legges til og drives som tilleggsarel til gnr. 61 bnr. 10.

SAKSFRAMLEGG. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Konsesjonseiendommen legges til og drives som tilleggsarel til gnr. 61 bnr. 10. SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 09/1568 Arkivnummer: SNR gnr. 60 bnr. 9 Saksbehandler: Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 60 BNR. 9 M. FL. RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND 2018-2030 HANDLINGSPROGAM FOR PERIODEN 2019-2022 Karoline O.A. Pettersen HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 LANDBRUK SOM NÆRING: Forkortelser i tabellene: : Nordland fylkeskommune,

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Malm. Dato: Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Malm. Dato: Tidspunkt: 17:00 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Grønn Nemnd Dato: 13.02.2014 Tidspunkt: 17:00 Verran Servicekontor, møterom: Malm Medlemmene ble innkalt pr. telefon 13.02.14. Malm

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Dølakultur, jord, skog, villmark

Dølakultur, jord, skog, villmark Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret

Detaljer

59/11 - Aursjømyr i Verran kommune - Søknad om konsesjon

59/11 - Aursjømyr i Verran kommune - Søknad om konsesjon Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 21.01.2015 2014/1931-3 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 98244043 Odd Arne Tangstad Almåvegen 5 7580 SELBU Melding om vedtak

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak fra lovbestemt boplikt - Tor Arne Tisløv

Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak fra lovbestemt boplikt - Tor Arne Tisløv Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/4967-3 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV Teknisk, Landbruk og Utvikling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV 28.11.2003 Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune 14.02.2019 1. LOVGRUNNLAGET Loven Lov om konsesjon ved

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: PETVOL 2017/2075 Dato:25.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

PLAN for rullering av NÆRINGSPLAN. for. Åsnes kommune. Vedtatt i Utvalg for næring og miljø

PLAN for rullering av NÆRINGSPLAN. for. Åsnes kommune. Vedtatt i Utvalg for næring og miljø PLAN for rullering av NÆRINGSPLAN for Åsnes kommune Vedtatt i Utvalg for næring og miljø 20170904 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 3.1

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM Ferdigbehandles i: Driftsutvalget. Saksdokumenter: Søknad om konsesjon,

Detaljer

Utkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen

Utkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Utkast Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Versjon: 25.01.2013 Vedtatt i kommunestyret: 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Lillehammer, Øyer og Gausdal har hatt felles

Detaljer

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Administrativt vedtatt av Innovasjon Norge Innlandet 26.09.2016. Midlene fordeles med 80 % til

Detaljer

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Planprogram for rullering av kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen

Planprogram for rullering av kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen Planprogram for rullering av kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen Dato: 7. februar 2018 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner har hatt felles landbrukskontor

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Landbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud

Landbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud Landbruket i Ringerike Strategiseminar 2018 - Thorbjørnrud Statistikk Total areal Innsjø/elv Skog Dyrka mark % dyrka marktettsted/by Industri Ringerike 1555,1 119,4 1253,5 75,3 4,84 7,2 2,5 Hole 192,7

Detaljer

Regional plan for landbruk

Regional plan for landbruk Regional plan for landbruk Britt Kjensli, NFK, næring og regional utvikling Foto: Britt Kjensli Disposisjon Orientering om regional plan for landbruk (vedtatt av FT 10. oktober 2018) Tema Metodikk Visjon

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Kommunenes oppgaver på landbruksområdet

Kommunenes oppgaver på landbruksområdet Kommunenes oppgaver på landbruksområdet v/ Lars Martin Julseth, landbrukssjef Felles landbrukskontor for 6 Follokommuner «området Oslo Moss» Gjennomføring av landbrukspolitikken i Norge Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 72/ Kommunestyret. Retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 72/ Kommunestyret. Retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven Leka kommune Utvikling Arkiv: V60 Arkivsaksnr: 2017/274-2 Saksbehandler: Kristin Floa Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 72/17 18.10.2017 Kommunestyret Retningslinjer for behandling av

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer