GRUNNLAG FOR INNSPILL FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL NY STORTINGSMELDING OM LANDBRUKS- OG MATPOLITIKKEN

Transkript

1 Ark.: V Lnr.: 3966/1 Arkivsaksnr.: 1/681-1 Saksbehandler: Wenche Iverstuen GRUNNLAG FOR INNSPILL FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL NY STORTINGSMELDING OM LANDBRUKS- OG MATPOLITIKKEN SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Regjeringen har startet arbeidet med en ny Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 211. I den forbindelse er det muligheter for å komme med innspill til meldingsarbeidet. Fristen for dette er 1. juni. Landbrukskontoret ønsker å benytte denne anledningen til å sette et politisk fokus på landbrukets utvikling og næringas posisjon i regionen. Fakta og status for landbruket i Lillehammer-regionen Arealressurser: Samlet landareal: 2 37 km 2, Dyrka mark: 139 km 2 (6 %) Produktiv skog: 838 km 2 (35,5 %). Snaufjell, fjellskog og vann: 1 35 km 2 (58 %) 1 8 landbrukseiendommer - på disse eiendommen er det 71 foretak som søker produksjonstilskudd. Gjennomsnittlig størrelse: 15 jordbruksareal, 55 skog Hovedproduksjoner: Mjølk/kjøtt: 4 9 mjølkekyr, 1 7 ammekyr, 12 ungdyr Sau: 15 vinterfora søyer Gris: 1 purker, 2 slaktegris Skog: 12 m 3 årlig avvirkning, tilvekst 2 m 3 /år Samlet sysselsetting: Samlet omsetning: Omsetning med ringvirkninger: ca 1 årsverk ca 4 mill kr ca 1 mill kr Utbetalte tilskudd: Produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd og velferdsordninger: kr ,- Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) kr ,- Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK): kr ,- BU-midler kr ,- SUM: kr ,- Investeringer: Investeringer som en følge av tilskuddssystemene (SMIL, NMSK, BU) utgjorde vel 3 mill kr i 29. I tillegg kommer alle investeringer som gardbrukerne gjør som ikke er tilskuddsberettiget som også utgjør et betydelig beløp pr. år Utviklingstall for landbruket i regionen

2 Antall kyr pr bruk Antall bruk med kyr Tabell 1 viser utviklingen i dyretallet på ulike produksjoner og antall mjølkekvoter i regionen. Totalt går antall mjølkeleverandører nedover, og i 29 var det i alt 29 leverandører, hvorav hele 9 var samdrifter. Antall mjølkekyr viser også en jevn nedgang til tross for at det har vært etablert mange samdrifter og at mange har kjøp kvoter. Sauetallet har stabilisert seg på i overkant av 15 vinterfora dyr. Noen produsenter har slutta med sau, mens andre øker besetningen slik at sauetallet holdes oppe. Det finnes bare tre større fjørfebesetninger i regionen (totalt ca 1 høner), og en geitebesetning med ca 75 mjølkegeit. Tabell 1: Statistikk for utviklinga innenfor noen tradisjonelle husdyrproduksjoner i Lillehammer-regionen over de siste 1 årene (tall fra SLF): Mjølkekyr Mjølkekvoter Ammekyr Øvrige storfe (ungd./okse) Vinterfôra sau Avlspurker Ser man på fordelingen av kyr og antall bruk med kyr ser man en klar utvikling i retning av færre og større enheter (figur 1) Dette er en utvikling som er parallell med det man ser nasjonalt. 25, 5 Kyr pr bruk Bruk med kyr 45 2, , , , 1, Figur 1: Utviklingen i antall bruk med kyr og antall kyr pr bruk

3 Antall brukere Bruksstruktur Bruksstrukturen i Lillehammer-regionen er stort sett sammenfallende med strukturen på landsnivå med mange forholdsvis små enheter. Figur 2 viser bruksstrukturen på jordbrukseiendommer i Lillehammer-regionen da 6 + Figur 2. Antall bruk fordelt på arealklasser etter jordbruksareal Eierstruktur Som det framgår av figur 3 har det vært en reduksjon i antall gårdbrukere i regionen de siste årene. Dette er dem som søker produksjonstilskudd. Størst prosentvis nedgang har Lillehammer med 21 % nedgang siden Øyer har hatt 13 % reduksjon, mens Gausdal har 6 %. Den lille økningen man ser for Gausdal i 23 skyldes sannsynligvis etablering av samdrifter som i statistikken blir tellende som en egen bruker. Når det gjelder utviklingen i aldersammensetningen for gardbrukere i Lillehammer- region ser man en tendens til at andelen eldre brukere øker (figur 4). Av figuren ser man at andelen brukere under 4 år er gått ned med nesten 1 % de siste 1 årene. Dette er tall hentet fra produksjonstilskuddsordningen Lillehammer Øyer Gausdal Figur 3: Utvikling i antall brukere i Lillehammer-regionen

4 m3 Andel (%) <= 39 år 4-49 år 5-59 år år år >= 7 år Figur 4: Utviklingen i aldersammensetningen blant brukere i Lillehammer-regionen Skogbruket Skogbruket er den landbruksnæringa som svinger mest i forhold til markedsforholdene, til tross for at det er en meget langsiktig næring. Avvirkningen i regionen viser dette med tydelighet, som ble redusert med over 4 m 3 siste år, da tømmerprisene sank kraftig (fig. 5). 18 LILLEHAMMER ØYER GAUSDAL Sum Figur 5. Trender i avvirkningen i regionen 2 29 Landbrukskontorets vurderinger av utviklingen Landbruket er en næring som har stor betydning for vår region. Landbruket er grunnlaget for flere viktige funksjoner som bl.a. arbeidsplasser, næringsutvikling, bosetting, opprettholdelse av kulturlandskap og ikke minst produksjon av mat. Ut fra dette er det viktig av man har fokus på landbrukets utvikling og muligheter. Arbeidet med ny Stortingsmelding er en milepæl i så måte. Sett fra vårt synspunkt som forvaltningsorgan er det med en viss bekymring vi ser utviklingen. Selv om produksjonen isolert sett blir holdt oppe svekkes grunnlaget for et livskraftig framtidig jordbruk gjennom bl.a. manglende rekruttering og framtidstro på landbruket.

5 Nøkkeltallene over viser en ringvirkningseffekt at landbruket tilvarende ca 1 mrd kroner når man tar med ringvirkningene for lokalt næringsliv. Selv om mye av næringslivet baserer seg på råvarer produsert utenfor vår region er likevel en egen landbruksproduksjon viktig for lokaliseringen av bedriftene sammen med positivt politisk fokus på landbruket og tilgang på kompetent og stabil arbeidskraft. Landbrukstilknyttede virksomhet utgjør et betydelig antall årsverk i regionen. Det store aktørene som TINE, Q-meieriene, Gausdal Bruvoll og Terrina utgjør de største enkeltarbeidsplassene, men det er også et betydelig antall mindre aktører i den landbrukstilknyttede verdikjeden som er svært viktig for regionen. Mange av disse er knyttet opp mot landbruket som servicetilbydere for landbruket, men vi har også landbruksrelatert virksomhet som er knyttet opp mot annen næringsvirksomhet som for eksempel reiselivet. Det drives i vår region et aktivt arbeid i forhold til næringsutvikling basert på landbruket og med mange dyktige bønder står vi sterkt i et slikt arbeid. Gårdbrukernes fokus på en samlet ressursutnyttelse på eiendommen har de siste årene resultert i mange nye næringsveger basert på landbruket. Det er likevel en forutsetning for å lykkes med dette at man har et sterkt tradisjonelt landbruk i bunnen for å bygge næringsutvikling på. Bruksstrukturen Sett i forhold til de økonomiske rammebetingelsene for landbruksnæringen er det en utfordring å holde særlig de mindre eiendommene og de minste teigene i drift. Resultatet for jordbruksarealene er at mange av dem går inn som leiejord hos andre. Undersøkelser fra andre deler av landet viser imidlertid av en høy grad av leiejord medfører at utnyttelsen av arealene er dårligere enn dersom man selv eier jorda. For skogarealene er det ingen utleiemuligheter, men man ser her at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom størrelsen på eiendommen hvor aktivt denne blir drevet. Dette skyldes nok i hovedsak gode muligheter for å sette bort driften til entreprenører samtidig som man har nye oppdaterte skogbruksplaner som grunnlag for forvaltningen av skogen. Eierstrukturen En av hovedutforingene for landbruket er rekruttering og bevaring av kompetanse. Dette vil det nok også fokuseres på i arbeidet med den nye stortingsmeldinga. Man opplever også stadig at gardbrukere advarer sine barn mot næringa av økonomiske årsaker. Denne utviklingen sammen med at stadig færre har sin hovedinntekt fra landbruket gjør næringa sårbar i forhold til å bevare kompetanse og sikre kompetansemiljøer. Yrkesfelleskap og framtidstro er viktig for å opprettholde ei framtidig bærekraftig landbruksnæring. Det er likevel viktig å framheve at næringa i regionen er svært oppegående og blant mange av bøndene drives det aktiv tilpasning til utviklingen og det investeres for framtida. I 29 ble det bl.a. investert ca 2 mill i driftsbygninger i landbruket. Jordbruk Mjølkeproduksjon og annen grovfòrbasert produksjon er en bærebjelke for landbruket i regionen. Produksjonen er utsatt for et sterkt rasjonaliseringspress, og mange produsenter i vår region har sett muligheten med å inngå avtale om samdrift. Det er nå også åpnet for muligheter for kvoteleie, og vi ser en tendens til at dette vil erstatte etableringen av samdrifter, og at antallet samdrifter sannsynligvis vil gå noe ned framover. Utfordringen er likevel at økonomien i de større enhetene ikke nødvendigvis blir bedre p.g.a. disse ofte har gjort store kostbare investeringer.

6 Regionen har også store beiteressurser som er viktige bidrag til grovforbaserte produksjoner. Det er i forbindelse med beitebruk vært flere prosjekter med tilrettlegging for økt beiting gjennom investeringer i anlegg som gjerder, kveer o.l. Det er nok likevel et betydelig større potensial for utnyttelsen av utmarka enn det som gjøres i dag. Skogbruk Investeringer av ny skog og ungskogpleie er en utfordring her i regionen på lik linje med landet for øvrig. Som et tiltak er det i regionen et prosjekt gående med oppsøkende virksomhet i forhold til å få skogeiere til å investere i egen skog. Det viser seg at det er behov for oppfølging overfor skogbruket med informasjon og tilrettelegging for å opprettholde investeringene også i framtida. Som et tiltak for å sysselsette skogentreprenører i en periode med lavkonjunktur ble det etablert en leveringsordning for skogflis som energiråstoff, som gjorde at entreprenørene likevel hadde virksomhet gjennom året. Denne ordningen er blitt svært godt benyttet og har positive effekter både i forhold til sysselsetting, kulturlandskapspleie og etablering/reetablering av innmarksbeiter. Landbruk og klima I St. meld nr 39 (28-29) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, er landbrukets ansvar og muligheter i forbindelse med globale klimautfordringer omhandlet. Meldinga framholder landbrukets muligheter i forhold til produsent av ny fornybar energi. Av de viktigste tiltakene er: investeringer i ny skog økt bruk av tre som byggemateriale økt satsing på utnyttelse av bioenergi fra skogen produksjon av biogass fra husdyrgjødsel reduserte utslipp ved spredning av husdyrgjødsel I vår region er det flere større prosjekter gående på utbygging av større anlegg for bioenergi, bl.a. Jorekstad, Segalstad Bru, TINE Tretten og Tretten sentrum. I tillegg er det en del gardsanlegg i regionen, men potensialet er betydelig større. Utnyttelse av GROT (greiner og topper) er også en viktig del av utnyttelsen av biomassen fra skog. Når det gjelder økt bruk av tre er dette i første rekke en utfordring i forhold til informasjon og bevisstgjøing både hos utbygger og politikere ved aktuelle utbyggingsprosjekter. Metoder for spredning av husdyrgjødsel for å redusere utslipp av klimagasser er et fokusområde som bl.a. er innarbeidet i klimaplanen for Øyer. Dette er noe som det bør fokuseres på for hele regionen både med tanke på optimal utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla samtidig som utslippene reduseres. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla kan gi reduserte gjødselkostnader i jordbruket. Biogass er løftet fram opp som et betydelig klimatiltak fra landbruket, og det er i klimameldingen skissert en målsetting om at 3 % av husdyrgjødsla skal brukes til biogass innen 22. Pr i dag er det ikke økonomisk grunnlag for å kunne nå dette målet. Skal en klare det kreves en bevisst satsing og stimulering til produksjon av alternativ fornybar energi, det være seg bioenergi fra skogen eller biogass.

7 Sett fra Lillehammer-regionen så er det store muligheter for at energiproduksjon basert på landbruket kan gi viktige inntektsmuligheter i framtida dersom rammebetingelsene blir gode nok. BEHANDLING AV UTTALELSEN Med utgangspunkt i at vi er en region med en felles landbruksforvaltning og mange felle utfordringer tok en sikte på at regionen skulle avgi en felles uttalelse som var politisk forankret i Regionrådet. Regionrådet hadde saken til behandling i møte 7. mai. Her ble det ble bestemt at saken skulle til politisk behandling i de respektive kommuner, og deretter avklare om det er grunnlag for en felles uttalelse. Lillehammer hadde allerede startet denne prosessen med behandling i fagutvalg for kultur og næring, og regionrådet fant det hensiktsmessig å fullføre behandlingen slik det var lagt opp i Lillehammer. Saken har vært til behandling i formannskapet i Gausdal og kommuneplanutvalget i Lillehammer med følgende resultat: Behandling i Kommuneplanutvalget i Lillehammer i møte sak 5/1: V E D T A K : Kommuneplanutvalget slutter seg til forslag til uttalelse som vist i vedlegg til saken med følgende tilføyelser til uttalelsen: I arealdisponering skal alle bærekraftelementer ivaretas i en helhetlig vurdering. Særlig med tanke på by- og bynære kommuner bør meldingen omhandle mulige interesserkonflikter mellom jordvern, eiendoms- og næringsutvikling, miljøvennlige transportløsninger, kulturlandskap og mulighet for å løse framtidens behov for tjenester og velferdsoppgaver (skole, barnehager og omsorgsoppgaver). Kommuneplanutvalget ønsker også å påpeke at tilrettelegging for rekruttering av kvinner til landbruks- og skogsnæringen bør omhandles spesielt i meldingen. Behandling i Øyer En eventuell uttalelse fra Øyer vil bli ettersendt til kommunestyret. En ber om at kommunestyrene tar stilling til uttalesene også fra de andre kommunene slik at en får avklart hvorvidt det er grunnlag for en felles uttalelse eller om det bør sendes egne uttaleser fra de enkelte kommuner. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Saken legges fram uten forslag til vedtak. innstilling: