LANDSFORENING 103 TRYGDEETATEN NR. 2/06 ÅRG.

Transkript

1 LANDSFORENING 103 TRYGDEETATEN NR. 2/06 ÅRG. 54 Innhold NAV tar form... 4 NTLs organisering i NAV... 5 Nye samarbeidsformer i NAV... 8 Østfold ser tilbake Landsforeningens styre varmt mottatt i Stavanger Samling for NTLs avdelingsledere i trygdeetaten og Aetat... 16

2 Lederen har ordet Redaktøren Ærbødig, stolt og vemodig er jeg når vi nå runder 1. juli En historisk dato, datoen da Trygdeetaten opphører. Jeg føler ærbødighet for alle som gjennom sitt daglige virke, gjennom år, har bidratt til å fylle etaten med kvalitet, fagkunnskap og mening. Jeg føler også ærbødighet for de politikerne som hadde mot, framsyn og anstendighet til å gi etaten de rettighetsbaserte, universielle tjenester og stønader som utjevner forskjeller og gir alle like muligheter. Politikere som ikke lot markedsøkonomene legge de politiske føringene og som i stedet har gitt Trygdeetaten et oppgavespekter som er en velferdsstat verdig. Jeg føler stolthet fordi jeg også har fått være med å prege etaten, sammen med flere tusener av kolleger. Vi har sammen bidratt til at folk kan stå med rak rygg og ikke bedende med lua i hånda. Jeg føler vemod fordi en epoke er over, det blåser nye politiske vinder, med skreddersøm, oppsplitting, fragmentering og sjefer som vet best. Jeg føler vemod fordi jeg vet det er langt fram før NAV kan erstatte denne grunnmuren for velferdsstaten som trygdeetaten har vært. Nedleggelsen av Trygdetaten betyr også endringer for NTL. Kamper som er kjempet og vunnet før, må kjempes om igjen. I 2006 legges Trygdetaten ned, og det er første gang siden 1918 at Norge ikke har et sosialdepartement. Selv med en «rød-grønn» regjering må vi kjempe for en velferdsstat hvor like muligheter for alle er selvfølgeligheter. Norge er det beste landet å bo i, men det er også det landet hvor forskjellene mellom de rikeste og fattigste øker mest. Utdanningsmuligheter, helse, tilgang til helsetjenester og levealder skiller de velfødde fra de fattige. Det synes vanskelig for en stor og mett middelklasse å forstå at solidaritet betyr at vi må forfordele de svake. I NAV vil vi stå overfor akkurat disse utfordringene. NTL/landsforening 103 har det siste året gjennomgått en smertefull, men god prosess. Vi er tvunget til å tenke nytt, stille alle våre tanker, verdier og holdninger åpent fram for inngående granskning av våre fagforeningskolleger som skal gå sammen med oss inn i NAV. Gjennom meningsbrytninger har vi klart å tenke nytt, vi har klart å trekke andre med oss og sett verdien av å samarbeide med andre. Det har vært tungt å innse at det å bygge nytt, krever at vi må gi slipp på gamle holdninger. Vi har vært igjennom en lang og tung «sorgprosess», men jeg mener vi er kommet styrket ut. Vi har skapt et nytt samhold sammen med våre kolleger i Aetat. Et samhold som gir oss ny kompetanse, erfaringer og evne til å se nye løsninger og et samhold som gir oss mulighet til å sette vår politikk ut i livet. Avdelingene er kommet godt i gang med sine prosesser, fra 1.juli møter arbeidsgiver en godt rustet NTL-delegasjon, satt sammen av representanter fra NTL/landsforening 105 og oss. Hvordan vi skal håndtere lønnsforhandlingene må vi komme tilbake til. De sentrale partene har ved hovedtariffoppgjøret avgjort at forhandlingene i NAV kun skal skje i direktoratet. Dette vil sannsynligvis bety at det må føres forberedende forhandlinger på andre nivå. Hvilke nivåer, er det de sentrale partene i NAV som bestemmer. Prosessen mot sammenslåing av landsforeningene er startet og vi håper at medlemmene i NTL 2-24 (RTV) vil være med inn i den nye landsforeningen. Til høsten gjennomføres en organisasjonsdebatt. Her kan alle medlemmer si hvordan de ønsker at den nye landsforeningen skal bygges opp. Oppsummeringen av organisasjonsdebatten vil gi føringer til NTL s forbundsstyre som formelt legger ned og oppretter landsforeningen med underliggende avdelinger. Det som er viktig nå er at vi evner å riste av oss «sorgprosessene» og retter blikket mot en framtid i NAV. Jeg er overbevist om at våre dyktige tillitsvalgte og engasjerte medlemmer vil bli en av de viktigste aktørene når NAV skal etableres. Våre felles holdninger og verdier skal prege den nye etaten. Samtidig vil vår hovedoppmerksomhet være rettet mot våre medlemmers ve og vel. NTL mener reformen er avhengig av at alle tilsatte blir med inn i den nye etaten, og at vi har optimale arbeidsverktøy og vilkår. Med dette takker jeg dere alle for den tiden vi har hatt sammen i Trygdeetaten, ønsker en god sommerferie og velkommen til NAV sammen med oss andre i NTL. Da dette blir skrevet har værgudene på Østlandet vist seg fra sin beste side en relativt lang periode. En temperatur på 30 varmegrader føles kjærkommen etter en lang vinter og kjølig vår. Samtidig har denne varmen sin pris. Energien og arbeidslysten sitter til tider litt lengre inne. Selv skulle jeg gjerne funnet meg en skyggefull plass ved ei strand, gjerne med en kiosk i nærheten med softis på menyen. Men jeg kjenner mine forpliktelser og forblir på kontoret. Vi har jo arbeidsoppgaver å forholde oss til, med leveranser som skal overholdes, for å benytte et etter hvert velkjent NAVspråk. I denne perioden skjenker jeg en tanke til de sydlige strøk av Europa. Hvor siesta er et dagligdags begrep. Hvor forretningene stenger et par timer midt på dagen for at de ansatte skal få et pusterom i varmen. Jeg tenker at det ville vært særdeles godt å kunne nyte et slikt pusterom selv. Jeg tenker at vi i sannhet kan ha mye godt å hente fra andre kulturer som kan bidra til økt livskvalitet for oss. Men siesta var ikke et tema ved vårens hovedtariffoppgjør og dermed ikke et grunnlag for at vi var nær ved å gå ut i streik. Kultur er et tema det ofte blir snakket om i forbindelse med etableringen av NAV. Selv om trygdeetaten og Aetat begge er statlige velferdsetater, er det ingen tvil om at det er forskjeller mellom disse etatene. Når vi blir én etat kan forskjellene oppleves som en utfordring, men dersom vi lykkes med å ta det beste fra hverandres kulturer, kan vi få en god og velfungerende etat med motiverte tilsatte. Jeg erfarer for eksempel at Aetat har hatt en offensiv lønnspolitikk og har som følge av dette i svært liten grad saksbehandlere i førstesekretær- eller konsulentsjiktet. Vi arbeider for å oppnå en lønnsutjevning i NAV og elementer av Aetat s lønnspolitikk adopterer vi gjerne. Samtidig mener vi at trygdeetaten har hatt gode tradisjoner og verdier som er verdt å videreføre. Vi har opplevd at medbestemmelsen har blitt tatt på alvor både nasjonalt og lokalt. Lokale variasjoner har naturligvis forekommet og vi får det ikke alltid som vi vil. Men i stor grad har vi som organisasjon hatt anledning til å fremme våre standpunkter i større og mindre saker. Vi er forberedt på at trygdeetatens måte å bruke medbestemmelsen på, er noe vi må kjempe for å bevare i den nye arbeidsog velferdsforvaltningen. Selv om trygdeetaten legges ned 1. juli, vil Trygdefunksjonæren bestå enn så lenge. Inntil NTL-foreningene innen Aetat og trygdeetaten er sammenslått, vil vi presentere et medlemsblad uten revolusjonerende endringer, verken i form Trygdeetaten inn i historiebøkene eller innhold. Redaktøren er ny siden forrige utgave og jeg vil benytte anledningen til å takke min forgjenger Mette Bjørge for den utmerkede jobben hun gjorde som redaktør. En viss ærefrykt knytter det seg til å ta over en slik jobb. Dette er vårt medlemsblad, jeg ønsker at vi skal utgi et blad med stoff som belyser aktuelle sider ved etat og organisasjon og som blir lest. Derfor vil tilbakemeldinger fra leserne alltid være velkomne. I tillegg til at denne sommeren vil bringe en formidabel velferdsreform, er det også ferietid. La gjerne sommerferien bli en eneste lang siesta og bruk den til å lade batteriene. Jeg ønsker dere en god sommer og håper vi får gode og spennende arbeidsplasser i NAV. NTL LANDSFORENING 103 Landsforeningen er en landsomfattende etatsforening med 21 avdelinger spredt er hele landet Foreningens adresse/ returadresse: NTL Landsforening 103 Trygdeetaten Postboks 144, 1483 Skytta Redaktørens adresse er: Velferdskontoret i Løten Postboks 33, 2341 Løten Telefon: Mobil: terje.evensen@trygdeetaten.no Frist for innsending av stoff til neste nummer: 1. september 2006 Produksjon: Aktuell Forsiden: Svartelva ved Ådalsbruk i Løten. Foto:Terje Evensen Et drøyt år etter det politiske vedtaket om etablering av en ny statlig velferdsetat, er trygdeetaten historie, noe som kan føles rart med de tradisjonene etaten har som mangeårig forvalter av betydningsfulle velferdsordninger. Trygdefunksjonæren ønsker å ta seg tid til litt nostalgi og vil presentere stoff fra trygdeetatens fortid i kommende utgaver av vårt medlemsblad. Vi vet at det blant våre medlemmer befinner seg mange mennesker med en fartstid på flere tiår. Vi vet også at det befinner seg mange historier knyttet til opplevelser fra et langt yrkesliv. Dette er historier vel verdt å dele med andre medlemmer. Vi håper derfor at personer som har beretninger fra sin tid i trygdeetaten og fotografier, vil formidle disse til Trygdefunksjonæren. På denne måten kan vi hedre oss selv for det vi har bidratt til i utviklingen av velferdssamfunnet. Ta kontakt med redaktøren for formidling av deres historier. 2 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 3

3 NAV tar form Vi har nå utformet etaten, med fylkesnivå, direktorat, drifts- og utviklingsenhet (NDU) og spesialenheter. Nå gjenstår det å se om den virker. Onde tunger sier at man her bruker «management by shaking the box», det vil si at man fyller de to etatene i en boks og rister godt. Det har vi ikke gjort her. Det er nedlagt et enormt arbeid med utredning og forhandlinger for å organisere den nye etaten slik at den kan virke etter hensikten. De største slagene har stått rundt inngåelse av protokoll for direktoratet og NAV drift og utvikling (NDU) og etableringen av spesialenhetene. NTL 103s Jostein Hegli har hatt ansvaret for forhandlingene sammen Erling Mathisen fra NTL 105. Under forhandlingene om direktoratet og NDU fikk de også støtte fra forbundskontorets Dag Westhrin. Direktoratet og NDU Det var tidlig enighet om at direktoratenes oppgaver måtte gjennomgås for å skille de strategiske oppgavene fra driftsog utviklingsoppgaver. Dermed lå det til rette for en inngående gjennomgang av oppgavespektret. Som vi forventet er det ikke mulig å lage gode skiller her uten å skape nye grenseflater som kompliserer muligheter for å se ting i sammenheng og helhet. Vi har også advart mot at man ved utskilling kan komme til å legge til rette for en senere runde med privatisering av områder som i dag ligger under direktoratene. På grunn av lange og intense forhandliner ser det ut til at resultatet av forhandlingene er til å leve med. Innplassering av tilsatte har også foregått uten de helt store stridighetene. Spesialenhetene Etablering av de sju spesialenhetene besto i å overføre eksisterende enheter, slik de var på forhandlingstidspunktet, til nye styringslinjer. Det er etablert følgende sju resultatområder i styringslinjen for produksjons- og spesialenheter: Kundesenter, Klage og anke, Utland, Kontroll og innkreving, Forvaltning, Oppgjørsorganisasjon og Hjelpemidler. Det etableres en funksjon som resultatansvarlig leder for hvert av de sju resultatområdene. NTL vil etablere et tillitsvalgtsapparat som ivaretar våre medlemmer i disse resultatområdene. Vi er enige om at etableringen av de sju spesialområdene ikke skal medføre en utbredt flytting av tilsatte. Arbeidsmiljø og brukerretting Det er videre enighet om at det er behov for løpende vurderinger av resultatområdene. Disse må legge særlig vekt på virkningen overfor brukerne. De må videre ha fokus på de tilsattes arbeidssituasjon og samhandling med NAV-kontorene og etaten forøvrig. Hva som måtte være nødvendige konsekvenser av vurderingene vil bli drøftet med partene. Vi har her tenkt spesielt på enhetene forvaltning og kundesentra, som vi anser å være risikoområder i forhold til å gi brukere god tilgang til helhetlig oppgaveløsning på NAV-kontor, og å gi de tilsatte et godt arbeidsmiljø med muligheter for karriereveier og varierte oppgaver. Ny organisering av spesialområdene er: Kundesenter Klage og anke Utland Forvaltning Innkreving og kontroll Oppgjørstjenester Hjelpemidler Kundesentre trygdeetaten Aetat Servicesenter Aa-registeret Enhet for pasientformidling Aetat klage- og ankekontoret Regionale klage- og ankeenheter i trygdeetaten Folketrygdkontoret for utenlandssaker Aetat EØS forvaltning Forvaltningsenheter Aetat Ventelønn Trygdeetatens innkrevingssentral Trygdemisbruksseksjonen Aetat dagpengekontroll Trygdeetatens Oppgjørsorganisasjon Senter for yrkesrettet attføring Nordnorsk IK-enhet Senter for IKT-hjelpemidler Landsdekkende bilsenter 19 hjelpemiddelsentraler FOTO: NTLs organisering i NAV NAV er en realitet, og fra 1. juli er trygdeetaten og Aetat borte. Dette betyr at vi nå går inn i en periode hvor NTL sammen skal ivareta våre medlemmer i NAV. Vi er alle overført til en ny organisasjon med nye enheter, styringslinjer og arbeidsgiverrepresentanter. I regi av NTL har landsforening 103, 105 Aetat og 2-24 satt seg ned for å se hvordan vi sammen best kan ivareta våre medlemmer fram mot opprettelsen av en ny landsforening første halvår av Det er nå sendt ut brev om dette til alle medlemmer og våre avdelinger. Vi står sammen NTL må innrettes slik at vi får reell innflytelse på hvordan vår arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles. Våre godt skolerte tillitsvalgte skal være tilstede der beslutninger tas. Målet er at alle våre medlemmer føler seg ivaretatt, og får mulighet for faglig og personlig utvikling. Vi mener det er viktig at NTLs holdninger og erfaringer blir lagt til grunn når den nye etaten skal etableres. Arbeidsgruppa og landsforeningene har konkludert med at vi skal legge vekt på å opptre så samlet som mulig sentralt, og legge til rette for at tillitsvalgte og medlemmer føler seg som medlemmer av samme organisasjon NTL. I praksis vil det si at NTL 103 og 105 møter arbeidsgiver som én delegasjon, som vi har gjort i hele interimsperioden. Fylkesnivået Begge landsforeningene har avdelinger i alle fylkene. Her vil avdelingene opprette et interimsstyre/arbeidsutvalg, hvor saker som skal tas opp gjennomdrøftes for å få en lik strategi i møtene med arbeidsgiver. De aller fleste fylkesavdelingene våre har allerede et godt og tett samarbeid med Aetats NTL ere. For NAV-kontorene, NAV Aetat og NAV Trygd, arbeidslivssentrene og fylkeskontorene skal det velges en plasstillitsvalgt, likt det vi har i dag. Spesialenhetene I dag har vi plasstillitsvalgte i de enkelte arbeidsplassene i spesialenhetene, som for eksempel i regionene i Oppgjørsorganisasjonen, Hjelpemiddelsentralene Synnøve Kitdal og Anita Busch. osv. Andre har egen avdelingsstruktur, som TI og FFU. Det er nå etablert et eget ledelsesnivå på nasjonalt plan med resultatansvarlig leder og styringsenhet for hvert av de sju resultatområdene. Vi må som organisasjon kunne ivareta medlemmenes medbestemmelsesinteresser også på dette nivået («driftsenhetsnivået») fra første dag. Landsforeningene er derfor enige om at vi sentralt skal utpeke hvem som skal ha den sentrale forhandlingsfullmakten i de sju spesialenhetene. Disse vil møte resultatansvarlig leder på hver sine spesialområder som en delegasjon, sammensatt av NTL 103 og 105. Oppgjørsorganisasjonen og forvaltning vil være unntakene. Oppgjør får små endringer ved overgang til NAV og vi har dyktige tillitsvalgte her i dag. NTL 105 ønsker ikke å gå inn med tillitsvalgte i oppgjørsorganisasjonen, på samme måte som vi ikke ønsker å gå inn med tillitsvalgte i spesialenhet for forvaltning, hvor det i dag kun er tidligere Aetat-oppgaver. Det vil komme en bred organisasjonsdebatt til høsten, hvor vi må vurdere om de sju spesialenhetene skal ha egne avdelinger. Lokalt vil spesialenhetene fremdeles ha sine NTLplasstillitsvalgte, som før. Organisasjonsdebatt Hvilken organisering som er den beste for framtiden vil medlemmer og tillitsvalgte få anledning til å uttale seg om i organisasjonsdebatten som skal foregå før ny landsforening blir opprettet. Alle medlemmer i spesialenheter, fylkesnivå, trygdekontor osv vil inntil videre være medlem i sin gamle avdeling. De vil, som før, delta på årsmøter og lignende aktiviteter i den fylkesavdeling/avdeling som de tilhører i dag. Landsforening 103 og 105 er klar for en fusjon første halvår I den forbindelse vil avdelingsstrukturen i den nye NTL-landsforeningen bli gjennomgått. Sammen med leder for NTL 105, Synnøve Kitdal, håper jeg at overgangen til en ny etat og ny styringslinje ikke medfører usikkerhet for våre medlemmer. Vi i NTL vil strekke oss langt for å bistå om medlemmer får problemer eller opplever usikkerhet. 4 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 5

4 Oppgjøret i havn Vårens vakreste eventyr var det ikke. Men partene kom til enighet. Etter en overtidsøkt langt utover hva arbeidsmiljø loven setter pris på. Farlig fremtid for velferdsstaten Medlemmer fra NTLs avdelinger i trygdetaten og Aetat Oslo og Akershus, møtte nylig en gruppe tillitsvalgte fra vår søsterorganisasjon i Storbritannia, PCS. Her ble de fortalt om den økende faren for privatisering deres velferdsstat i Storbritannia møter. TERJE EVENSEN Partene gikk til brudd den 28. april. I den påfølgende meklingen var fristen for å komme til enighet den 23. mai. Våre avdelinger som var berørt av første streikeuttak hadde et intenst arbeid med forberedelser og var godt forberedt på å gå ut i streik fra den 24. mai. Da meklingsfristen gikk ut, lå det i kortene at det ville bli forhandlet på overtid og at man søkte etter en løsning. Den 24. mai ble en spennende dag med jevnlig spaning etter nyheter på nettet. Det var langt mellom nyhetene, men etter 15 timers mekling på overtid, ble det endelig bekjentgjort at partene hadde kommet til enighet. Oppgjøret hadde en total ramme på ca. 3, 9 %, altså omtrent på midten av opprinnelig krav og tilbud. Momenter i oppgjøret Følgende generelle tillegg ble gitt: Lønnstrinn 1-41 kr Lønnstrinn ,95 % Lønnstrinn kr Det ble ellers avsatt 0,50 % av lønnsmassen til sentrale justeringsforhandlinger pr og 1,75 % av lønnsmassen til lokale lønnsforhandlinger pr Oppgjøret hadde en god sosial profil og god kvinneprofil og ble derfor anbefalt av forbundet. Fristen ved uravstemningen har nylig gått ut og resultatet er dermed ikke kjent ennå. Vi setter pris på at partene i oppgjøret igjen klarte å komme til enighet, men føler allikevel en skuffelse over at dette satt så langt inne. Med regjeringens Soria Moria-erklæring i friskt minne, hadde vi forventninger om nye toner fra Staten som arbeidsgiver. Lokale lønnsforhandlinger i NAV Ved årets tariffoppgjør er det bestemt at de lokale forhandlingene skal gjennomføres mellom de sentrale partene i NAV. Det vil si Tor Saglie og de sentrale partene i NAV. NTL vil fremme forslag om at det foretas forberedende lønnsforhandlinger lokalt. Hvor og hvordan dette skal foregå må vi bli enige med de andre partene i etaten om. Dette kommer vi tilbake til i god tid før forhandlingene skal føres. BASERT PÅ ARTIKKEL AV PHIL MORCOM, OVERSATT AV LONE JOHANSEN Full time official Keith Wylie forklarte at medlemmene av PCS i Arbeids- og Pensjonsdepartementet fryktet planer om å flytte oppgaver med for eksempel arbeidsformidling og hjelp til å få arbeidsledige, aleneforeldre, uføre og syke over til hva regjeringen beskriver som «den tredje sektor». Arbeids- og Pensjonsdepartementet har fått et stillingskutt tilsvarende tilsatte fram til 2008, forklarte han, hvor den eneste forklaringen er at oppgaver forvinner bort fra offentlige sektor. PCS researchofficer, Phil Morcom, fortalte NTL-delegasjonen at dette er en del av en global bevegelse for å flytte velferdsoppgaver fra offentlig sektor til de frivillige og til privat sektor. «Vi har sett dette skje i Australia og Nederland», påpekte han. Han mener at en slik politikk har ført til at jobber i offentlig sektor har forsvunnet og det er blitt presentert en resultatorientert kultur, hvor den «tredje sektor s» tilbydere stadig blir avslørt for å ha trikset med sine statistikker for å oppnå bonuser og vise at de når sine mål. I Australia har regjeringen måttet kreve tilbake for mye betaling til de private aktørene, og det er også virkelige problemer for de som søker hjelp. På grunn av de høye kravene til å oppnå resultater, konsentrerer de seg om «cherry picking», dvs at de kun tar seg av de som er lettest å få ut i arbeid, eller de er villige til å gjøre nesten alt for å avslutte saker. Dette innebærer at klientene med de vanskeligste problemene blir satt bakerst i køen og de andre blir oppmuntret til å gå inn i upassende korttids-jobber, kun for å få de «off the books». Globaliseringen av velferd presenterer virkelige utfordringer for velferdsstater rundt om i verden, spesielt i samfunn hvor de ikke har en modell som baserer seg på markedskreftene i privat sektor. Økt harmonisering mot arbeid og industri skyver velferdsstaten i den samme retningen. En konsekvens av dette er at de beste velferdssystemene tvinges mot de billigste og enkleste løsningene, heller enn de løsningene som er de beste for borgerne. PCS-medlemmer er midt under en Jobb-, rettighets- og tjeneste kampanje. Dette er en kampanje for å beskytte arbeidsplassene sine, kvaliteten på tjenestene de yter og de tilsattes rettigheter. Den offentlige og kommersielle tjenesteorganisasjonen (PCS) er den største fagforeningen innen både offentlig sektor generelt og innenfor Arbeids- og Pensjonsdepartementet (DWP) spesielt. PCS representerer over mennesker inkludert som jobber ved DWP. PCS s generalsekretær er Mark Serwotka og den nasjonale presidenten er Janice Godrich. Lønnspolitikk i NAV Det knytter seg visse forventninger til lønnspolitikken vi får i NAV. Med forbehold om fylkesvise variasjoner, er det lønnsforskjeller mellom de ansatte i Aetat og trygdeetaten. Hos våre medlemmer er det et håp om at det med etableringen av en ny velferdsetat vil følge en lønnsharmonisering. NAV er nå i ferd med å utvikle et overordnet lønnspolitikkdokument. Målet med lønnspolitikken vil være at NAV blir i stand til å rekruttere, utvikle, motivere og beholde medarbeidere. Man vil ha et lønnsnivå som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare dokumenter og en lønnspolitikk som gjennom forutsigbarhet og åpenhet skal bidra til et godt arbeidsmiljø. Dokumentet skal ellers gi anvisning på hvordan NAV ønsker å bruke lønn som et virkemiddel, prosedyrer for lønnsfastsettelse og kriterier i tilknytning til utøvelse av lokal lønnspolitikk. Tanken er å definere hvilke arbeidsoppgaver som skal knyttes til ulike stillingstitler i et NAV-kontor og hva slags stillingskoder som skal benyttes. Med dette vil vi få en større grad av forutsigbarhet i avlønningen av medarbeidere, noe som igjen kan bidra til økt objektivitet i lokale lønnsforhandlinger. NTL 103 og 105 mener at det i stillinger på veileder- og saksbehandlernivå ikke er aktuelt med lavere normering enn førstekonsulent. Vi håper sterkt at NAV vil lykkes med å utvikle en lønnspolitikk etter intensjonene, da dette vil være viktig for motivasjon og arbeidsmiljø. Medlemmene vil bli invitert til en høring rundt dette temaet. 6 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 7

5 Nye samarbeidsformer i NAV EMBAs avskjedmøte. I juni ble det siste EMBAmøtet avholdt, uten saker på dagsorden Fra nå av, dreier alt seg om NAV. Det var et vemodig, men godt møte vi hadde, og som vanlig stilte toppledelsen i etaten opp. EMBA som arena for medbestemmelse og samspill har vært svært høyt prioritert av ledelsen i trygdeetaten. Her har enten trygdedirektør Nanna Stender eller assisterende trygdedirektør Kari Haugstvedt møtt, så sant det har vært mulig. Den samme prioriteringen har tidligere trygdedirektører hatt, med få tilløp til unntak. Etatens siste EMBA møte ble markert med felles lunsj og kaker. Trygdedirektør Nanna Stender takket organisasjonene for et nyttig og godt samarbeid. Organisasjonenes ledere holdt også taler, hvor de trakk historiske linjer og viste til betydningen av et velfungerende bedriftsdemokrati. Etaten har hatt en spesiell forståelse for betydningen av å trekke de tilsatte med i endringsprosesser og etatens daglige drift. Vi har sammen laget begrepet «mer- medbestemmelse» som vi alle har nytt godt av. Hans I Dahl, som har vært arkitekten bak vår «mer-medbestemmelse», mintes 1983 da Hovedavtalen i Staten så dagens lys. Daværende trygdedirektør Kjell Knutsen overrakte Dahl avtalen og ba ham «ta seg av» den. Hans I Dahl fikk da frie hender til å etablere medbestemmelse for tilsatte i etaten. Dette var starten til det gode samhandlingsklimaet etaten og organisasjonene sammen har utviklet og etterlevd. Siden september 2005 har vi også hatt samarbeid med NAV interim, gjennom «samarbeidsgruppa» hvor partene og verneombudene har møtt ledelsen av NAV Interim. Vi opplever ikke at denne gruppa har vært like høyt prioritert av Samarbeidsgruppa i NAV interim etatens toppleder, men akkurat det kan ha mange årsaker, sett opp mot den travle tiden vi har vært i gjennom. «Samarbeidsgruppa» skal også nedlegges fra 1. juli og oppstår i en ny form, sammen med en ny tilpasningsavtale. Tilpasningsavtalen for NAV er i skrivende stund under sluttforhandlinger og vi forventer at den vil framstå som et godt redskap for å fremme vår rett til medbestemmelse over hvordan våre arbeidsforhold skal være. Nanna Stender, med Kari Haugstvedt til høyre. Samarbeidsgruppa: NTL og Akademikernes delegasjon. Hans I Dahl og Nanna Stender. 8 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 9

6 Fra NAV til Sosialog helsedirektoratet Helsetjenesteområdet skal overføres til Sosial- og helsedirektoratet innen Bestemmelsen tas i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. 12 % av trygdeetatens tilsatte arbeider med helsetjenesteområdet. Det fattes 2,3 millioner vedtak hvert år og ca 80 % av de som fysisk oppsøker trygdekontorene har ærend innenfor dette området. Trygdeetaten utbetaler årlig rundt 25 milliarder til helsetjenester og bruker kun 2,2 % til administrasjon. Dette til tross for at saksbehandlingen i stor grad er manuell, regelverket omfattende og komplisert. Helsetjenesteområdet omfatter både sterkt brukerrettede tjenester som må utføres på NAV-kontor og oppgjør til behandlere som vil skje i NAVs oppgjørsorganisasjon. Brukernært Trygdekontorene ivaretar i dag disse oppgavene som består i informasjon til brukere om helsetjenesteordningene, mottak av kvitteringer og kvitteringskort, kontroll av dokumentasjon, utskriving av frikort, refusjonsutbetalinger og enkeltvedtak. Brukergruppene har ofte flere andre sykdomsrelaterte eller aldersrelaterte ytelser fra trygdeetaten og/eller fra helse- og sosialetaten. Sosial- og helsedirektoratet Løfte om èn dør En av intensjonene ved etablering av NAV er at brukere skal få helhetlige tjenester samlet bak én dør. Årsaken til fattigdom ligger i all hovedsak i at man ikke er i arbeid. Det er også en klar sammenheng mellom dårlig helse og fattigdom. Helsetjenesteområdet er et av mange tiltak som skal bidra til at man får tilgang til behandling, medisiner osv - uavhengig av den enkeltes økonomiske situasjon. Vår erfaring er at man ikke kan få folk i aktivitet og arbeid, før man har gitt dem tilgang til adekvat behandling og en oversiktlig økonomi. NTL mener at helsetjenesteområdet må ses i sammenheng med andre ytelser og tjenester som skal leveres ved de lokale NAV kontorene. Oppsplitting av økonomiske ytelser kan medføre at brukerne ikke får avklart sine økonomiske forhold, og dermed tape fokus på å komme i arbeid eller aktivitet. Når området nå flyttes ut av NAV, er vår erfaring at NAV raskt mister kompetanse på området. Det er utrolig vanskelig å opprettholde en god veiledningskompetanse når forvaltningen flyttes ut. IT-baserte tjenester Årsaken til utflytting, er at man ønsker å utvikle enhetlige IT-løsninger for området og helseregionene. Man må allikevel utvikle IT-løsninger som må samstemmes med NAV, og vi mener derfor at dette er et vikarierende argument for å bli kvitt området i NAV. Man ønsker å legge tjenester rundt frikort som internettbaserte løsninger, men det er ikke mulig på alle områdene, som for eksempel reiser til behandling. Effektiviseringsgevinstene forsvinner Vi husker også at NAV er lovet at de skal få beholde de gevinster reformen gir, og bruke dem til å bedre NAVs tjenester til brukerne. Å innføre ITløsninger i helsetjenesteområdet, der det er mulig, vil frigjøre store ressurser som burde vært investert inn i NAV. Nå vil Sosial- og helsedirektoratet få disse ressursene - ikke NAV. Kjøp og salg av tjenester Sosial- og helsedirektoratet vil ha behov for en førstelinje hvor brukere kan henvende seg for å få de tjenestene som ikke lar seg nettbasere. Problemet er at dette direktoratet ikke har noen førstelinje om vi ser bort fra sosialkontorene. NTL frykter at Sosial- og helsedirektoratet må kjøpe førstelinjetjenester av NAV. Vi i NTL ønsker absolutt ikke kjøp og salg, vi vil forvalte oppgavene selv! FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE / AKTUELL Politisk påvirkning Sammen med NTL sentralt har vi allerede hatt møter med Arbeiderpartiets representanter i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og vi arbeider for å komme i samtaler med Ap og SV i Helseog omsorgskomiteen. Vi har også drøftet dette området med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, uten at vi har nådd fram med vårt syn. Vi er sterkt provosert over at de legger fram en sak som berører 1740 tilsatte i vår etat, uten å utrede området i en åpen prosess. Høyt tempo i Pensjonsprosjektet NTL-medlemmer som arbeider i Pensjonsprosjektet forteller om et interessant arbeid med store utfordringer og utviklingsmuligheter, hvor det er stort behov for kompetansen hos de ansatte fra trygdeetaten. TERJE EVENSEN Pensjonsprosjektet forbereder pensjonsreformen som skal iverksettes i Bakgrunnen for reformen er formodentlig velkjent. Fram mot 2050 vil det bli en sterk økning i antallet pensjonister. Antallet personer i yrkesaktiv alder pr. alders- og uførepensjonist vil bli langt lavere enn det var for eksempel i Samtidig som utgiftene til pensjon øker, ligger det også i kortene at landets oljeinntekter vil bli lavere. Politikernes bekymringer rundt dette har nødvendiggjort å utvikle et pensjonssystem som må bli økonomisk bærekraftig og som kan stimulere til økt arbeidsinnsats. Mens Pensjonsprosjektet tidligere var eiet av Rikstrygdeverket, har det nå blitt et sjette programområde underlagt NAV Interim. Prosjektet er innlosjert i egne lokaler på Storo i Oslo, der nytt pensjonsberegningssystem, saksbehandlersystem og selvbetjeningsløsning skal utvikles. Tre hovedfaser Det er besluttet at Pensjonsprosjektet skal gjennomføres i tre hovedfaser. I fase 1, forprosjektet, skal prosjektet planlegge og beskrive gjennomføringen av fase 2. I denne fasen vil man utvikle og etablere et nytt saksbehandlingssystem på eksisterende regelverk for pensjon og en selvbetjeningsløsning for publikum. Systemene skal understøtte de framtidige arbeidsprosessene på pensjonsområdet i NAV. Effektivisering skal skje ved å fjerne manuelle kontrollrutiner og lage automatisert saksbehandling, kombinert med effektive arbeidsprosesser. I fase 3 vil fokus være på det nye regelverket. Dette betyr omfattende tiltak for å sikre kompetanseutvikling på nytt regelverk, implementering av nytt regelverk og overgangsregler i det nye pensjonssystemet og ikke minst informasjon til etaten og befolkningen om pensjonsreformen. Selvbetjeningsløsninger Pensjonsprosjektet har som ambisjon å innføre den beste selvbetjeningsløsningen i offentlig sektor. Tanken er å sette brukerne i stand til å utføre så mye som mulig av arbeidet selv, og selv skaffe seg den informasjon de har behov for. Blant annet bør selvbetjeningsløsningen ved simulering gi brukeren en totaloversikt over de økonomiske konsekvensene av ulike valgmuligheter. Slike løsninger må naturlig nok være basert på frivillighet, men veiledning i bruk av elektroniske kanaler vil bli en del av oppgavene i framtidens NAV-kontorer. En spennende arbeidsplass Det er nå 100 personer som arbeider i Pensjonsprosjektet. Brith Steiro som er NTL-medlem, og Landsforeningens kontaktperson, stortrives på Storo og føler at hun får ny kunnskap hver dag. Den første tiden var imidlertid frustrerende da hun følte at det hun bidro med ikke ble brukt til noe. Å føle seg unyttig var ikke noen god følelse. Steiro forteller at dette har endret seg vesentlig i riktig retning og de har etter hvert sett at det er stort behov for kompetansen og kunnskapen fra de ansatte i trygdeetaten. Det er i perioder meget hektisk, ved leveranser må kvelder og helger tas i bruk for å overholde tidsfristene. Allikevel fortoner hverdagen i prosjektet seg annerledes fra hverdagen i trygdekontoret. «Det er godt å kunne gå hjem etter endt arbeidsdag uten at det ligger en bunke med saker som skulle vært behandlet», forteller Steiro. Stortingsmelding I løpet av høsten forventer vi at regjeringen vil legge fram ny Stortingsmelding om pensjonsreformen. Denne vil følge opp Stortingets vedtak fra i fjor vår, hvor noen av prinsippene for et nytt pensjonssystem forventes å bli avklart. Pensjonsreformen har stor betydning for vår framtid. Landsforeningen vil følge dette arbeidet nøye og bygge allianser, for på denne måten å påvirke innholdet til det beste for våre medlemmer. NTL-medlemmer i Pensjonsprosjektet. Fra venstre Inge Steen Jacobsen, Karin Bjerkli, Brith Steiro og Holger Melby. 10 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/

7 IA «vi strekker oss litt lengre» Østfold ser tilbake Trygdeetaten i Østfold samlet alle sine tilsatte for sammen å avslutte èn epoke - og se fram mot en ny. Med mottoet «vi strekker oss litt lengre» går vi laus på ein ny fireårsperiode med IA-arbeid. Mottoet ber bod om at det forpliktar og at det skal vere forventningar til ein IA-arbeidsplass. JARLE BERGE Som kjent er NAV ei IAverksemd, som både forpliktar og skapar forventningar i ei tøff omstillingstid. NTL skal sjå til at NAV lever opp til desse forventningane. Tidleg i juni fekk vi nye, eller utvida verkemiddel som skal gjere det lettare å skape eit inkluderande arbeidsliv. Dei nye verkemidla er finansiert gjennom at arbeidsgivaravgifta for arbeidstakarar over 62 år blir redusert med 3 prosent, mot opphavleg 4 prosent i den første IA avtalen. Dette frigjer 276 millionar kroner som kan brukast på andre gode tiltak. NTL 103 ser på denne omlegginga som svært positiv. Vi meiner dette vil styrke IA-arbeidet generelt og arbeidslivssentra spesielt. 1) Tilretteleggingstilskotet blir styrka med 180 millionar kroner. Med denne løyvinga får Arbeidslivssentra meir handlingsrom. I tillegg skal kjøp av gjenstandar og utstyr på arbeidsplassen utvidast og ordninga bør brukast meir systemretta. 2) Det er sett av 20 millionar kroner til utdanningsvikariat/-permisjon. Permisjonane skal brukast av personar som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. 3) 30 millionar kroner er sett av til å styrke kvart arbeidslivssenter med inntil 3 nye stillingar. Dette er kjærkomne stillingar sett på bakgrunn av det kalkulerte stillingsbehovet ved arbeidslivssentra ved oppstart. 4) Det skal opprettast IA-plassar. Dette er tiltaks- og praksisplassar i bedrifter. Gjennom IA-plassar skal personar få prøvd ut sin arbeids- og funksjonsevne. IA-bedrifter blir oppmoda om å strekke seg litt lengre i forhold til å opprette IAplassar. Bedrifter som opprettar IAplassar skal få nødvendig hjelp og opplæring. 5) Det er sett av 13 millionar kroner i ei forsøksordning i fem fylke. Denne ordninga har ein kalla tilretteleggingsgaranti. Tilretteleggingsgaranti skal gi den enkelte arbeidstakar/- søkjar med redusert funksjonsevne ein garanti for at ein faktisk får den hjelp som funksjonsnedsettinga krev i den konkrete arbeidssituasjonen. Målet er å gjere ordninga landsdekkande frå ) 30 millionar kroner skal brukast til Kjøp av helsetenester. Kjøp av helsetenester er retta mot personar med lettare psykiske og samansette lidingar. 7) Det er også sett av 3 millionar til å synleggjere seniorane som ressurs. Det er Senter for seniorpolitikk (SSP) som skal disponere desse midlane i samarbeid med partane i IA-avtalen. Våren 2007 skal styresmaktene utarbeide ein samhandlingsmodell mellom NAV og Arbeidstilsynet. Målet med samhandlinga er å hindre utstøyting ved å påverke til auka innsats frå arbeidsgivarar, partane lokalt og styresmaktene. Denne auka innsatsen skal komme allereie frå eit helseproblem har oppstått til arbeidsforholdet står i fare for å opphøyre. Med andre ord går vi spennande tider i møte også på IA-området. I sommersol og med høy stemning ble alle tilsatte i Østfold samlet i Bibliotekets Aula i Fredrikstad, hvor nåværende fylkestrygdedirektør og fylkesleder Sverre Jespersen tok i mot. Her ble det servert tilbakeblikk, kultur fra distriktet og visjoner for framtiden. Sverre Jespersen fikk en nyskrevet sang overrakt fra et knippe festkledde trygdedamer, noe som fikk den ellers staute prestesønn rørt. Fylkestillitsvalgte fra NTL og TTL i Østfold holdt innlegg, hvor de så tilbake. De takket for godt samarbeid med både arbeidsgiver, de andre organisasjonene og de tilsatte i Østfold. Anne Henriksen fra TTL og Anita Busch fra NTL/landsforening 103 var invitert til samlingen som gjester, noe de begge satte svært stor pris på. Kvelden avsluttet med middag, revyklipp fra Fredrikstad og et forrykende danseorkester til slutt. Det var høy stemning blant de tilsatte og alle var svært fornøyde og glade for at de fikk anledning til å samles og til å markere den historiske overgangen til NAV. Aetat hadde en tilsvarende markering på Gardermoen for sine tilsatte. Fra 1. juli er begge etatene klare til å starte det store arbeidet med å etablere NAV i Østfold. Avdelingsleder og fylkestillitsvalgt Ann-Margreth Adler-Nilsen. Damenes sang til fylkesleder Sverre Jespersen 12 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/

8 NTL Aetat og Trygd - sammen i Stavanger I tett samarbeid med vår avdeling i Rogaland og NTL Aetats avdelingsleder Trygve Baltzersen, arrangerte vi et stort felles medlemsmøte om NAV på ærverdige Victoria Hotell i Stavanger Sola trygdekontor Vi ble varmt mottatt på arbeidsplassene. I samarbeid med lokalavdelingen, lokale tillitsvalgte og ledere på enhetene, fikk vi avholde åpne møter om NTL og NAV. Det var stor interesse for muligheter og uklarheter i forbindelse med NAV reformen. Mange spørsmål og rykter, antakelser og forventninger ble tatt ned på disse møtene. Det var også mange spørsmål rundt hvordan NTLs egen organisering blir etter etableringen av NAV. Vi valgte å avholde åpne møter, for å gi tilsatte som ikke er NTL medlemmer, mulighet til å møte oss og høre hvilke holdninger og meninger vi arbeider etter. Vår intensjon med møtene var delt. Først og fremst har styret behov for å se hvordan våre medlemmer arbeider, høre hva som opptar dem og bli kjent. Så ønsker vi selvfølgelig å møte mange potensielle nye medlemmer og fortelle dem hvor fint det er å være medlem hos oss. Madla Trygdekontor Kundesenteret i Rogaland Landforeningens styre varmt mottatt i Stavanger NTL/landsforening 103s nyvalgte styre valgte Rogaland som arena for sitt første styremøte. I forkant av styremøtet inviterte deler av styret seg selv på totalt åtte arbeidsplassbesøk. Bjørg Johannessen, Terje Evensen, Knut Johansson, Jarle Berge og Anita Busch delte enhetene mellom seg og besøkte flere trygdekontor, Kundesenteret, Arbeidslivssenteret og Hjelpemiddelsentralen. Tema og innledning ble tilpasset enhetene og vi har inntrykk av at alle satte pris på besøk. Det er stor spenning i forhold til etableringen av NAV, det var mange rykter som gikk. Vi kunne avkrefte og bekrefte, alt ut i fra vår kjennskap til etableringsprosessen fra vårt nære samarbeid med NAV interim. Landsforeningen slo til mot Stavanger rett etter påske. Først åtte arbeidsplassbesøk, så styremøte og underveis avholdt vi et stort medlemsmøte for alle NTL-medlemmene som skal inn i NAV. Som trekkplaster hadde vi fått nytilsatt fylkesleder for NAV Rogaland, Truls Nordahl. Vi spanderte pizza og brus, og det ble snart fullt hus i festsalen på Victoria. Det var en god blanding medlemmer fra begge etatene. Truls Nordahl hadde vært i sin nye stilling kun noen timer. Han hadde tidligere vært fylkesarbeidssjef i Rogaland og senest prosjektansvarlig i NAV Interims programområde Ny Etat fylkesleddet. I hans programerklæring fikk vi høre at han vil reise rundt til alle enheter, legge fram tanker og drøfte dem med tilsatte og lokale ledere. Han var inne på hvilke krav han vil sette til de ledere han nå skal tilsette i fylkesleddet. Disse skal være godt kvalifiserte og de skal fungere i teamarbeid. De må ha vyer og kunne utvikle etaten. Han legger stor vekt på god medbestemmelse, kjønnsbalanse og balanse etatene i mellom og han kunne ønsket noen nye utenfra. Det vil være vanskelig å få til når etaten kun skal ha interne utlysninger. Nordahl uttalte at han vil ha en ledergruppe som klarer å motivere de tilsatte: «Veien til fornøyde brukere går gjennom fornøyde tilsatte». Fylkesleddet skal bygge gode relasjoner med 26 kommuner som alle er forskjellige. Nordahl skal også lage en prioritering for hvem som skal etablere NAV-kontor i «Vi må holde et høyt tempo, for her er kommunene på hugget for å få NAV-kontor.» uttalte Nordahl. Det er svært viktig å hente læring fra NAV-piloten, både for fylkeskontoret og de andre enhetene i fylket. Nordahl var NAV-fylkesleder Truls Nordahl. klar på at hva kommunene kan ta inn i samme mottak, vil måtte reguleres i avtalene. NAVs profil angir at man skal være en arbeids- og velferdsetat og det skal også det totale tjenestespekteret speile. De tilsatte skal få være med på å utøve medbestemmelse ved utforming av sine arbeidsplasser. Nordahl skulle ha møte med kommunene allerede neste dag, hvor han ville drøfte hvordan man skal involvere de tillitsvalgte i fylket, lokalt og de kommunalt tilsatte. Rogaland må ha god seniorpolitikk, og det er svært viktig å ha en god personalpolitikk. «Det Staslige omgivelser på Victoria. å stille krav til hverandre er det samme som å ville hverandre godt», sa Truls Nordahl videre. Han vil ha tillitsvalgte som er løsningsorienterte. Etter Truls Nordahls innlegg fikk Trygve Baltzersen, leder av NTL Aetat i sørfylket i Rogaland, ordet. Han kom inn på utfordringene rundt partnerskapsmodellen med kommunene og ledelse i de lokale NAV-kontorene. Baltzersen pekte på utfordringene med en eller to ledere i NAV-kontorene som skal lede både statlige og kommunalt tilsatte, med hver sine avtaler og lover. Til slutt hadde Anita Busch et innlegg om den videre prosessen. Hun pekte på betydningen av at medlemmer og tillitsvalgte følger med på hva som skjer og holder seg oppdatert. At de bruker tid til å sette seg inn de saker som skal behandles i Samarbeidgruppa og kommer med innspill til landsforeningen. Det er også viktig at våre tillitsvalgte setter seg sammen og ser på de avtaler som nå kommer på plass i NAV, slik at alle våre tillitsvalgte og medlemmer får trygghet for sine rettigheter i omstillingsperioden. 14 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006 Trygdefunksjonæren nr. 2/

9 B-PostAbonnement Returadr.: Nittedal trygdekontor Postboks Skytta Samling på Klækken I kald vårsol, ble avdelingsledere fra NTL i Aetat og trygdeetaten samlet til konferanse på Klækken ved Hønefoss. Samlingen er et skritt videre på veien mot en felles landsforening, felles mål for våre felles medlemmer og et sterkt NTL i NAV. Tema for konferansen var etatsorganisering og vår egen organisering fram mot en sammenslåing. Vi hadde invitert direktør for fylkeslinja i NAV, Yngvar Åsholt, leder av kundesentre i NAV, Jørn Torbergsen, HR direktør Bjørg Rydsaa og Rolf Herman Longnes fra NTL. Spesialenheter Jørn Torbergsen er nytilsatt leder for spesialenheten kundesenter, men han informerte også om de andre spesialenhetene. Jørn var innom kritiske faktorer som dimensjonering, bemanning, tjenesteinnhold og samhandling med NAVkontorene. Han er ikke redd for privatisering av de områdene som nå er utskilt fra NAV-kontorene. Flere av deltakerne var bekymret for at utskillingen av oppgaver til spesialenheter gir mulighet til privatisering av områdene. Etatens egne spesialenheter vil bestrebe seg til å gjøre den beste jobben og dermed dempe lysten til privatisering, var Jørns svar på bekymringene. Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe som utreder etablering av de regionale kundesentrene, som Stortinget har bestemt at vi skal ha. NTL erne hadde frykt for etablering av store enheter, som distanserer seg fra NAV-kontorene. De mente at kompetansen vil forsvinne når de utskilte enhetene fjerner seg fra etatens førstelinje. Det var også bekymring for arbeidsmiljø dersom det ikke ble gitt mulighet til varierende oppgaver, opplæring, individuell tilpasning for personer i forskjellige livsfaser osv. Jørn pekte på flere utfordringer rundt Klækken etablering av kundesentra, blant annet hvordan ressursoverføring til spesialenheten skal skje. Han mente at suksesskriteriene for kundesentrene og forvaltningsenhetene ligger i at de må tilføre NAV-kontorene en merverdi? Fylkeslinja Yngvar Åsholt la fram sine tanker om fylkeslinja, etablering av NAV-kontor og hvordan tilsatte skal gis mulighet til å ha innflytelse på utformingen av sin arbeidsplass. Han så klart utfordringene rundt medbestemmelse i NAV-kontorene, hvor ledelsen må forvalte både kommunalt og statlige tilsatte med forskjellig avtaleverk. Det ble heftig diskusjon rundt hans forståelse av hva tillitsvalgte skal kunne være med på, og hva de ikke skal være med på. Yngvars fortolkning baserte seg på lysark fra den tiden Inger Johanne Stokke kom til Aetat som ny arbeidsdirektør. Det er vel ingen overdrivelse at dette provoserte deler av forsamlingen, som mente at vi i NAV skal ha en ny, bedre form for medbestemmelse enn minimumsløsninger som her ble framlagt. Dette ble også tema da NAVs nye HR-direktør Bjørg Rydsaa ankom Klækken. I tillegg tok vi opp u t f o r d r i n g e n e rundt tilsetting av ledere på NAVkontorene. - Skal de tilsettes etter kommunale eller statlige regler? Hva skjer om en kommunalt tilsatt leder ikke oppfyller de mål statsetaten setter, hvilket organ vil statsetaten bruke for å si vedkommende opp? Heller ikke her kom det fram et avklarende svar. NTL i NAV NTLs Rolf Herman Longnes dro linjene og mulighetene vi har fram mot en sammenslåing av landsforeningene. Han orienterte om resultatet arbeidsgruppa som ble nedsatt har kommet fram til. Vi vil opptre som én NTL-delegasjon i møtet med arbeidsgiver, men være tilsluttet to landsforeninger fram til en formell sammenslåing. I praksis kan avdelingene gå så langt som å opprette egne interimsstyrer for NTL NAV, men de må av formelle hensyn ha adskilt økonomi og ellers følge forbundets vedtekter. Verving av nye medlemmer går til den landsforening som har ververen. De som verver påfører om det er NTL103 eller 105 som skal ha det nye medlemmet. Det er enighet om at vi kan leve med en slik ordning, når det nå er kun litt over et halvt år til en sammenslåing. 16 Trygdefunksjonæren nr. 2/2006