SLUTTRAPPORT UTVIKLING AV MARSIMARTAN.

Transkript

1 Tradisjon handel kultur Marsimartnan et utviklingsprosjekt. SLUTTRAPPORT UTVIKLING AV MARSIMARTAN. Prosjekteier: Levanger kommune Prosjektleder: Markedsplassen Levanger Desember 2005

2 DISPOSISJON 0. OPPSUMMERING KONKLUSJON / ANBEFALING - Bakgrunnen for prosjektet - Status - SWOT-analysen og workshop - Strategier og tiltaksområder - Økonomi / Budsjett 1. INNLEDNING - Bakgrunn - Utfordringer - Hensikten / formålet med prosjektet - Visjon og mål for Marsimartnan 2. STATUS FOR DAGENS MARTNA - Martnan som handelsplass: antall bodholdere, besøkende, omsetning - Martnasområdet / -miljøet - Ressursbruk under martnan: Martnasregnskapet / Dugnadsinnsatsen 3. SWOT ANALYSEN - Hvorfor SWOT-analyse: Grunnlag for å meisle ut fremtidige strategier - Resultatet av SWOT-analysen 4. WORKSHOP - Oppsummering av workshop 5. STRATEGIER FOR UTVIKLING AV MARSIMARTNAN - Hovedproblemstillinger 6. STRATEGIER - Presentasjon av strategiene 7. STRATEGISKE TILTAKSOMRÅDER - Presentasjon av de strategiske tiltaksområdene 8. SAMARBEID MED ANDRE MARTNAER 9. ØKONOMI / BUDSJETT

3 0. Oppsummering konklusjon/anbefaling Bakgrunn Gjennom rådslagning mellom medlemmer av fakkelkomiteen og Marsimartnaskomiteen kom det frem et behov for å gjøre noe med dagens martnasarrangement. Arrangementet var etter hvert blitt så stort og omfattende at det var et behov for sterkere samordning av arrangementet. Det var også uklarhet om forankringen av martnan både hos eierne og de som hadde ansvar for gjennomføringen. Dessuten var arrangementet fragmentert i ulike komiteer som var lite koordinert. På bakgrunn av de ovennevnte forhold vedtok Marsimartnaskomiteen å gjøre en henvendelse til Levanger kommune ved Levanger Næringsselskap AS om å gi sin tilslutning til å søke Innherred Vekst AS om støtte til et forprosjekt for en videreutvikling av Marsimartnan. Et utkast til forprosjektbeskrivelse ble lagt ved henvendelsen. Gjennom drøftinger med Levanger kommune ble en endelig prosjektsøknad oversendt Innherred Vekst AS. Innherred Vekst AS behandlet søknaden og vedtok å innvilge kr ,- i tilskudd til forprosjektet om utvikling av Marsimartnan innenfor en totalramme på kr ,-. Organisering Forprosjektet har følgende organisering: Oppdragsgiver: Levanger kommune Prosjektansvarlig: Alf Birger Haugnes Styringsgruppe: Alf Birger Haugnes (L) Hans Heierås (politiker) Annar Johansen (museet) Karin Skogen (Marsimartnan) Lars Heirsaunet (Nær.liv) Knut Strugstad (Serveringssted) Prosjektgruppe: Lars Edv. Hoff (Markedsplassen) Petter I. Krokstad (Indpro) Odd Håpnes, Kulturenheten P.A. Røstad jr. tradisjonsmusiker John H. Holmen, Marsimartnan Hans Fr. Donjem, Marsimartnan Guri Sivertsen Haugan, Biblioteket

4 Referansegruppe: - politi - brannvesen - ambulanser og legevakt - hjemmehjelpstjenesten - drosjer - teknisk etat - handelsstanden - huseierforeningen - lag og foreninger Status Martnas-området - miljøet Under Marsimartnan finner man årlig ca 80 bodholdere plassert på Øvre Torg og i umiddelbart nærhet. I tillegg har ca 25 utstillere/salgssteder tilhold i dampskipsbrygga. Totalt sett danner dette et avgrenset område som skaper intimitet og trivsel. Forsiktige anslag viser at martnan hvert år har besøk av ca besøkende og i følge utsagn fra bodholdere har de bedre omsetning under Marsimartnan enn å på Rørosmartnan. Ressursbruk under Marsimartnan. Marsimartnan skal stå på egne økonomiske bein, og inntektene kommer i hovedsak fra bodutleie, fakkelsalg, tivoli og sponsorer. Selve martnasregnskapet balenserer på ca kr. Planlegging og gjennomføring av arrangementet er imidlertid tuftet på en betydelig dugnadsinnsats, mens sekretærarbeid og spesielle samarbeidspartnere og kontakter blir betalt. Dugnadsinnsatsen kan verdsettes som en klart større del en selve martnasregnskapet. Hovedkomiteen og fakkelnatt/kulturkomiteen utgjør kjernen i Marsimartnan og her er dugnaden stor. Media er også en stor bidragsyter gjennom Trønder-Avisa som i tre år har hatt en samarbeidsavtale med markedsverdi ca kr Kommunen stiller de områder Marsimartnan besitter til disposisjon, Torvet, sidegater og nedre Torv. Alle parkeringsinntekter bortfaller disse dagene, og i tillegg sørger kommunen for brøyting, skraping og strøing med mer. Kulturenheten bruker av sin tid til tilrettelegging innfor kulturaktivitetene. Dugnadsinnsatsen fra Levanger Brannvesen er også stor, det samme gjelder Lensmannsetaten og Levanger Museums innsats rundt aktivitetene i Dampskipsbrygga. SWOT analyse Det skulle gjøres en SWOT-analyse i løpet av prosjektet. dette for identifisering av utfordringer og problemstillinger ved dagens Marsimartnan. (Sterke og svake sider, muligheter og trusler) Totalt ble det invitert 58 personer fra lag og foreninger, handelsdrivende, media, politikere, serveringsnæring, kommuneansatte i alle enheter med flere. Av disse deltok ca 20 i SWOT-analysen og noen flere i arbeidsmøtet. Disse skulle ut fra sine ståsteder bidra til at alle sider ved Marsimartnan i sin nåværende form skulle kunne evalueres. SWOT-analysen ble gjennomført av Roald Lysø fra Nord -Trøndelagsforskning, og ble avholdt på Rinnleiret den 26. mai 05. Oppsummering:

5 Det er her hentet ut de 5 første punktene fra hvert element i SWOT-analysen: Styrker: Fakkelnatta oppleves som å være den tydeligste styrken. Fakkeltoget ble karakterisert som et som fyrtårn i arrangementet. Også Martnasdansen er viktig som et trekkplaster. At Marsimartnan er historisk forankret med tydelig fokus på tradisjon, at en har lang tradisjon, at en har internasjonal kobling oppleves som viktig. Marsimartnan har et godt navn som har gjenkjennelse som effekt. Arrangementet er dessuten uten konkurranse i distriktet. Arrangementet er en kvalitetsmartna og en intim martna der en profilerer håndverk og handel. Arrangementsmessig opplever det som en styrke med torget som en naturlig markedsarena, Arrangementet preges av engasjement, dugnadsånd og av innstas fra ildsjeler. Innbyggerne har et eierforhold til arrangementet, det er skaper identitet, er sosialt og inkluderende. Satsing på/profilering av kultur oppleves som en styrke. Det er kulturinnslag under hele martnan. Dette gir en opplevelse av kreativitet og av mangfold. Svakheter: Den tydeligste svakheten som ble trukket fram var uklar organisasjon. Eieren oppleves som usynlig og at det er uklare mål. Martnan oppleves som svakt økonomisk forankret. Den interne kommunikasjonen karakteriseres som uklar og mangelfull og en mangler beslutningsdyktighet i organisasjonen. Dette fører bl.a. til at planleggingen starter for seint og at forhåndsinformasjon av arrangementene, for eksempel fakkelnatta kommer for seint. Mye arbeid er basert på dugnadsånd. Dette fører til stor slitasje på mange aktører. Gjennomføringen blir derfor svært personavhengig. Skoleferien ble vurdert som en styrke for arrangementet, men ferien fører samtidig til at det oppstår vansker med å skaffe nok dugnadsfolk. Forankring i næringslivet oppleves som en svakhet. Engasjement og samhandling er ikke godt nok, særlig er det svakt hos butikker utenfor sentrum. Forholdet mellom tilreisende og fastboende kjøpmenn er ikke godt nok. Trusler: Svak organisasjon/organisering er en trussel. Med dagens organisasjon vil en ikke klare å håndtere utfordringene. Det er for få folk med i organisasjonen, i komiteer etc. Manglende ledelse, utydelig eierskap fører til manglende forutsigbarhet. Svak finansiell situasjon gjør det utfordrende å utvikle produktet og å sikre driften.

6 Det er en vanskelig balansegang mellom å klare å opprettholde/balansere dugnadsinnsats og ønsket om å få betalt for arbeidsinnsats. Dette henger sammen med at det er slitasje på folk, noe som skaper frustrasjon og risiko for at dugnadsånden kan brenne ut. For mye aktivitet kan være en negativ belastning. Likegyldighet, Manglende identitet, Fremmedgjøring blant innbyggerne Muligheter: Markedsføring, Synliggjøring, Profilere Levanger kommune. Vertskap vertskapsrolle, Løfte i lag!! Regionalisering Regionalt produkt, regionalt arrangement Bygge nye fyrtårn, Flere arrangement under Marsimartnan, Flere arrangement på torsdagskveld (finansiert av næringslivet), Nattåpent, Dansegalla, Flere svenske bidrag / husflid, Annen aktivitet enn Tivoli, Kunstisbane på nedre torg, Barneaktiviteter, Gamle leketradisjoner etter toget, Skole!! Elever, foreldre, lærere, For alle aldersklasser, Sammenheng mellom ute- og inneaktivitet Lage Opplevelsespakker fra Fosen fra Sverige Workshop/Arbeidsmøte Den påfølgende workshop skulle gjennomføres for å belyse forventninger og muligheter for utvikling og inntektskilder for Marsimartnan. Invitert ble de samme personer som var invitert til SWOT-analysen, noen falt i fra, andre kom til. Workshopen ble gjennomført på Rinnleiret 1. september 2005 Oppsummering Organisasjon/organisering/økonomi Få på plass eierstruktur/organisasjonsstruktur. Viktig med tydelig organisasjonsmodell med klare linjer. Viktig med godt forankrede underkomiteer. Mulig løsning: Liten profesjonell organisasjon som drifter martnan sammen med organiserte dugnadsaktivister. Kommunens servicetorg bør være mer sentralt. Få gode martnasverter/martnasguider ta vare på vertskapsrollen. Avklart økonomi, også næringsliv bør delta økonomisk Tilbud Utvikle torsdag til kulturnatt, for eksempel kirkekonsert, andre kulturarrangement for barn/ungdom og voksne, Torsdagskvelden med toppartist

7 Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier, alle generasjoner, etter fakkeltoget. Sentrert rundt bibliotek, rådhus og ungdomsklubb. Underholdning for ungdom, Underholdning for barn. Bibliotek barneteater. Konkurranse om beste barnenovelle. Underholdning på restauranter m/trøndersk mat Fest for tablådeltakerne, jf. eter spelet. Lygarkveld Brusve hestedrosjer dit, husmannskost Konkurranse mellom nabokommuner i halmball Profilering/markedsføring Profilering noe nytt hvert år. Sprøere mer fornying. Markedsføring internt og eksternt, Eksempel: Kampen LHK Larvik Marsimartna reklameseil. Kontakt TV-produksjonsfirma. Samarbeid med Rennebumartnan dele ut reklame for Marsimartnan for å verve utstillere, Markedsundersøkelse: Hvem/hvor mange kjenner til Marsimartnan Blåmann gratis under martnan Samarbeidsparter/arenabyggere Markedsføre aktiviteter på Magneten- (hva gjør de - Snowboard, M er en arena av mange), Samarbeidsparter Levanger Musikkråd HiNT teaterstudenter, andre studenter Strategier og strategiske tiltaksområder for Marsimartnan Prosjektgruppens anbefaling. Ut fra det som kom fram i SWOT-analyse og Workshop, legger prosjektgruppen fram følgende anbefaling til strategier og strategiske tiltaksområder:

8 STRATEGI Utvikle Marsimarnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk TILTAKSOMRÅDER Aktivt markedsføre Marsimartnan som en kvalitetsmartna Fremskaffe en database for ønskede utstillere mht kvalitet Kontakt og samarbeid med abdre martnaer for å skaffe kvalifiserte utstillere (Interregprosjektet, Rennebumartnan, Matfestivalen, mv.) Utvikle et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø Knytte martnasområdet og Dampskipsbrygga nærmere sammen Skape et miljø for hester og forbønder Skape et miljø der kystfolk, bønder og handel møtes Etablere ordning med martnasverter/-guider Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet Videreutvikle Fakkeltoget som et arrangement bygd på historie, tradisjoner og kultur Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier etter Fakkeltoget Videre utvikle tilbudet for Martnasdansen Utvikle torsdag til kulturnatt Videreutvikle kulturinnslagene på martnan Initiere underholdning på restauranter med trøndersk mattilbud Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt Markedsføre Marsimartnan til et bredt publikum. Få gjort martnan kjent Utvikle reiselivsprodukter som for eks Hurtigrutens ankomst, båt fra Fosen, opplevelsestur med hest og forbønder mv.

9 Etablere opplevelsespakker for besøkende på martnan Tilbud om byvandring med guide og besøk på utstillingen på Dampskipsbrygga En aktiv eier med klare mål for martnan Bevisstgjøre kommunens ansvar som eier av merkevaren Marsimartnan Få eieren til å avklare videre organisering av gjennomføringen av martnan (Skal gjennomføringen legges til Næringsselskapet, til et AS eller KF eller settes ut til andre) Rolleavklaring mellom eier og iverksetter En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for gjennomføring av martnan Etablere en hovedkomite med totalansvar for gjennomføring av martnan med tilhørende aktiviteter En klar fordeling av ansvarsområder for medlemmene av hovedkomiteen Etablere underkomiteer for de ulike aktiviteter med jevnlig rapportering til hovedkomiteen Etablere god kontakt med lokale og eksterne samarbeidspartnere Utvikle Marsimartnan til en økonomisk bærekraftig enhet Sikre en god grunn-/ risikokapital for nye tilbud og utfordringer Skaffe et solid økonomisk fundament gjennom sponsormidler fra hovedsponsorer Inngå samarbeidsavtaler med arrangemnter knyttet opp mot Marsimartnan Hovedkomiteen har et overordnet økonomisk ansvar for hele gjennomføringen

10 Stimulere til utvikling av dugnadsånden / det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger Mobilisere for å sikre deltakelse, medvirkning og forpliktelse fra kommune, næringsliv, lag og foreninger og innbyggere Etablere belønningssystemer for slik deltakelse, eks dugnadsfest Samarbeid med andre martnaer Det fremtidige samarbeid mellom Marsimartnan og andre martnaer må bygge på det overordnede mål for Marsimartnan. Marsimartnan skal være et markedsarrangement bygd på tradisjoner, kvalitet, kultur og opplevelser. Dette er yterligere spesifisert i delmålene for martnan. I denne sammenheng er det viktig å trekke frem første delmål. Det heter her: Utvikle Marsimartnan som en kvalitetsmartna med vekt på tradisjoner innen handel, mat og håndverk. I tillegg må det legges vekt på det samarbeid som er etablert gjennom Interreg-prosjektet De historiske markeder. Dette er også ført opp som et delmål, der det heter: I samarbeid med Rørosmartnan og Gregoriemarknaden skape en kvalitativ samhandlingsarena mellom Jämtland/Härjedalen og Trøndelag bygd på handel, kultur og tradisjoner. Prosjektrapporten viser foruten De Historiske Markeder til Rennebumartnan og Trøndersk Matfestival. Budsjett/Økonomi

11 Prosjektgruppen legger fram regnskapet for Marsimartnan 2005 og budsjett for Budsjetter etter 2006 forventes å øke med 5% årlig. BUDSJETT MARSIMARTNAN 2006 Budsjett UTGIFTER 2006 Invitasjoner, program, annonser kr Leie av salgslokaler - innendørs kr Reisetilskudd forbønder, Fosenelever m.v. kr Teknisk avvikling, rigging, riving, vakthold kr Roadshow - markedsføring kr Honrar Markedsplassen Levanger as kr Kultur dagtid kr Fakkelnatt kr Lunsj åpningsdag 20 personer kr Møter Martnaskomiteen, representason kr Kjøregodtgjørelse kr Blomster, premier kr Besøk - samarbeid andre martnaer kr Regnskapsføring kr - Div. kostnader kr Lyd kr Fakkelsalg LHK kr Fakkelkjøp kr Sum kr INNTEKTER Bodleie/telt kr Tivoli kr Fakkelsalg kr Nye sponsorinntekter kr Serveringsbransjen kr Sponsorpenger fra butikker og bedrifter kr Inntekter kr Utgifter kr Resultat kr KAP 1 INNLEDNING

12 Bakgrunnen for søknaden om forprosjektet Gjennom rådslagning mellom medlemmer av fakkelkomiteen og Marsimartnaskomiteen kom det frem et behov for å gjøre noe med dagens martnasarrangement. Arrangementet var etter hvert blitt så stort og omfattende at det var et behov for sterkere samordning av arrangementet. Det var også uklarhet om forankringen av martnan både hos eierne og de som hadde ansvar for gjennomføringen. Dessuten var arrangementet fragmentert i ulike komiteer som var lite koordinert. Ansvaret for iverksetting av Marsimartnan er i dag lagt til Levanger Næringsselskap AS, som gjennom en oppnevnt Marsimartnaskomite står for den praktiske gjennomføringen av martnan. Denne ordningen ble stadfestet i formannskapets vedtak i sak 182/00 Organisering av Marsimartnan. Levanger Næringsselskap AS oppnevner komiteen, som avlegger rapport og regnskap etter gjennomført martna. I de senere år har et viktig innslag i Marsimartnan vært fakkeltoget om fredag kveld. Fakkeltoget samler vel 8000 deltakere/tilskuere. Langs ruten er det ca 80 tablåer med ulike innslag. Alle lysene i sentrum slukkes og vi er satt 100 år tilbake i tid. Tablåene blir utformet og arrangert av frivillige lag og organisasjoner og enkeltpersoner. Fakkeltoget ble initiert gjennom fakkelstafetten i tilknytning til OL i Ansvaret for gjennomføring og opplegg hadde sitt utspring i kommunens kulturenhet, men ble ivaretatt av en egen komite. Denne komiteen fikk også ansvaret for fakkeltoget i Marsimartnan. Fakkelkomiteen er senere utvidet og supplert med nye medlemmer. Fakkelkomiteen har fått overført en viss andel midler fra Marsimartnaskomiteen for gjennomføring av arrangementet. En del av fakkelkomiteen har tatt et ansvar for arrangementet Martnasdans på Backlund. Det er ført eget regnskap for dette arrangementet. Øvrige kulturinnslag på martnan er ivaretatt av kulturenheten i samarbeid med fakkelkomiteen. Samordningen mellom de ulike arrangementene har til dels vært tilfeldig og lite koordinert. Også økonomisk har det vært lite samordning. På bakgrunn av de ovennevnte forhold vedtok Marsimartnaskomiteen å gjøre en henvendelse til Levanger kommune ved Levanger Næringsselskap AS om å gi sin tilslutning til å søke Innherred Vekst AS om støtte til et forprosjekt for en videreutvikling av Marsimartnan. Et utkast til forprosjektbeskrivelse ble lagt ved henvendelsen. Gjennom drøftinger med Levanger kommune ble en endelig prosjektsøknad oversendt Innherred Vekst AS. Innherred Vekst AS behandlet søknaden og vedtok å innvilge kr ,- i tilskudd til forprosjektet om utvikling av Marsimartnan innenfor en totalramme på kr ,-.

13 Utfordringer i arbeidet med utvikling av Marsimartnan I henvendelsen fra Marsimartnaskomiteen ble det påpekt at vi nå står ved en skilleveg i det videre arbeid med Marsimartnan. Hva vil vi med Marsimartnan? Hvilken utviklingsretning ønsker vi? Det ble satt opp en del spørsmålstillinger og utfordringer det bør tas stilling til i det videre arbeid med Marsimartnan: Merkevaren Marsimartnan - Hva innebærer det at Marsimartnan er en merkevare? - Bør merkevaren Marsimartnan beskyttes? Eierskap - Er merkevaren Marsimartnan godt nok forankret hos eieren? - Hva innebærer eierskapet? Organisering - Er dagens organisering av gjennomføringen av Marsimartnan tilfredstillende? - Er forholdet mellom Næringsselskapet og Marsimartnaskomiteen avklarende? - Er det andre instanser som bør stå for gjennomføringen? - Forholdet mellom Marsimartnaskomiteen og fakkelkomiteen er i dag noe løst. Bør det være en fastere forbindelse mellom disse med avklarte ansvarsforhold? - Det er drøftet om kulturinnslagene på martnan bør de samordnes med fakkeltogarbeidet. Likeså Martnasdansen. Bør det være en kulturkomite under Marsimartnaskomiteen som tar hånd om dette? Innhold på martnan - Hvilken profil skal martnan ha? Skal profilen om mat og håndverk styrkes? - Hvordan utvikle kulturprofilen på martnan? - Levanger som markedsplass kan ha et stort potensiale for utvikling og utvidelse av dagen martna. Ønsker vi å ta i bruk dette potensiale eller ønsker vi en intim martna slik som i dag? - Hva betyr martnan for næringsliv, lag/organisasjoner og innbyggere? Hvilken utvikling ønsker de? - Skal vi ha som målsetning at Marsimartnan skal utvikles til det største og beste faste vinterarrangement i fylket? Hensikten / formålet med forprosjektet På grunnlag av de oppsatte spørsmålsstillinger og utfordringer ble det satt opp følgende hovedoppgaver for forprosjektet: Skaffe en oversikt over de faste registrerte aktiviteter under martnan og opprette kontakt med de ansvarlig for disse aktivitetene. Utarbeide en plan for felles organisering av ovennevnte aktiviteter og lage et forslag til organisasjonskart som kan fungere både administrativt og økonomisk. Lage en skisse for hvilke fremtidige hovedtyper av aktiviteter og underholdning som bør inngå i Marsimartnan.

14 Vurdere mulighetene for et nærmere samarbeid med bl a Brusve og Bryggeområdet. Vurdere hvilke andre elementer som kan styrke martnan totalt sett. Utarbeide en plan for hvordan vi kan samle flest (alle) martnasaktiviteter under en og samme paraply med det formål å: - samordne ressurser og koordinere aktiviteter - opprette bedre kontakt og samarbeid med næringslivet og det offentlige - opprette bedre kontakt og samarbeid med lag, foreninger og enkeltpersoner - bedre samarbeidet med utestedene - se på eierforhold og driftsansvar Visjon og mål for Marsimartnan I den vedtatte prosjektplanen for forprosjektet er det satt opp følgende visjon og mål for Marsimartnan: Visjon Marsimartnan skal bli det største og beste faste vinterarrangement i Trøndelag og skal befeste Levanger som tradisjonelt handelssted og kulturbærer. Overordnet mål Marsimartnan skal være et markedsarrangement bygd på tradisjoner, kvalitet, kultur og opplevelser. Delmål Utvikle Marsimartnan som en kvalitetsmartna med vekt på tradisjoner innen handel, mat og håndverk Utvikle Marsimartnan til å bli en økonomisk bærekraftig enhet Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt I samarbeid med Rørosmartnan og Gregoriemarknaden - skape en kvalitativ samhandlingsarena mellom Jamtland/Herjedalen og Trøndelag - bygd på handel, kultur og tradisjoner. Marsimartnan som konsept skal utvikle dugnadsånden/det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger. En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for å løse framtidige utfordringer. En aktiv eier med klare mål for Marsimartnan. KAP 2 STATUS FOR DAGENS MARTNA. Handelsplass og kulturarena Den moderne Marsimartnan kom i gang i 1989 og drives av en egen hovedkomite. Fra 1995 har i tillegg en gruppe personer arrangert det som nå benevnes som martnasnatt.

15 Da omdannes mesteparten av byen til et stort utendørs teater hvor flere tusen personer er tilstede. Fellestrekk for begge komiteene er at de i utgangspunktet arbeider på dugnadsbasis og at de knytter til seg svært mye folk som også gjør en meget stor dugnadsinnsats. Et forsiktig anslag tilsier at det nedlegges ca rene dugnadstimer under martnan. I tillegg kommer innsats fra diverse lag og foreninger m.v. som utfører oppdrag til en meget hyggelig timepris. Martnas-området - miljøet Under Marsimartnan finner man årlig ca 80 bodholdere plassert på Øvre Torg og i umiddelbart nærhet. I tillegg har ca 25 utstillere/salgssteder tilhold i dampskipsbrygga. Totalt sett danner dette et avgrenset område som skaper intimitet og trivsel. Forsiktige anslag viser at martnan hvert år har besøk av ca besøkende og i følge utsagn fra bodholdere har de bedre omsetning under Marsimartnan enn å på Rørosmartnan. Ressursbruk under martnan. Fra 2001 har Marsimartnan stått på egne økonomiske bein, basert på inntekter fra bodutleie, fakkelsalg og noe sponsorinntekter. Budsjettet har balansert på ca kr De fleste år har martnan gitt et overskudd i størrelsesorden kr ,- som tilsvarer ca 10 % av omsetningen. Men etter hvert ser vi at det stadig blir vanskeligere å mobilisere samme dugnadsånd, og vi ser derfor nødvendigheten av å skaffe flere og større sponsorinntekter. o Regnskap 2005 Utgifter: Regnskap Invitasjoner, program, annonser kr , Leie av salgslokaler - innendørs kr 5 000, Reisetilskudd forbønder, Fosenelever m.v. kr , Teknisk avvikling, rigging, riving, vakthold kr , Roadshow - markedsføring kr Honorar Markedsplassen Levanger as kr , Underholdning, kultur i martnasområdet kr , Martnasdans kr , Lunsj åpningsdag 20 personer kr 7 073, Møter Martnaskomiteen, representason kr , Kjøregodtgjørelse kr Blomster, premier kr Besøk - samarbeid andre martnaer kr Regnskapsføring kr Div. kostnader kr , Lyd kr , Fakkelsalg LHK kr , Fakkelkjøp kr ,00 Sum kr ,01 Inntekter:.101 Bodleie/telt kr , Tivoli kr , Fakkelsalg kr , Nye sponsorinntekter kr Serveringsbransjen kr , Sponsorpenger fra butikker og bedrifter kr 9 000, Martnasdans kr , Tilskudd NTF/LK kr ,00

16 Inntekter kr ,50 Utgifter kr ,01 Resultat kr 4 368,49 o Hovedkomite Hovedkomiteen består av 8 faste medlemmer og bruker årlig ca 500 timer til interne møter og stabsarbeid (budsjett/regnskap m.v). Av dette er 175 timer betalt arbeid - enten av kommunen eller martnan. Mye av arbeidet som utføres av hovedkomiteens medlemmer foregår i underkomiteer og i møter/samarbeid de øvrige samarbeidspartnere/aktører. Mesteparten av dette er dugnadsarbeid. Betalt arbeid i hovedkomiteen 175 timer a kr. 300,-.kr ,- Møter, representasjon og lunch åpningsdagen.. kr ,- Sum kr ,- o Bodholdere på Torget Medlemmer av hovedkomiteen bruker ca 255 timer (hvorav 185 betalt) til arbeid med invitasjoner og utvelgelse av bodholdere og til rigging/demontering av boder m.v. på torget. Regnskapsførte leieinntekter fra bodholdere er.. kr ,- - arbeid relatert til bodholdere 185 timer a kr. 300,- kr ,- - leie av boder, rigging, demontering og vakthold. kr ,- De virkelige netto inntekter blir etter dette.. + kr ,- NB! I ovennevnte regnestykke er det ikke medtatt utgifter til lydanlegg, informasjon og underholdning fra torgscenen. Og heller ikke utgifter til strøm og lagerhold av boder som betales av næringslivet. o Spesielle kontakter/samarbeidspartnere. Det brukes ca 25 betalte timeverk til diverse møter og forhandlinger med politi, teknisk etat, riggegjeng, vaktmannskaper m.v. Her blir det utført svært mye gratis arbeid av flere etater og personer. 25 timeverk a kr. 300,-..kr ,-, o Media/presse Trønder-Avisa er representert med ett medlem i hovedkomiteen og vedkommende tar seg av en god del av arbeidet på dette feltet. Samarbeidet med Trønder-Avisa anslås å ha en markedsverdi på...ca kr ,- Fra Hovedkomiteen brukes det ca 35 betalte timeverk til slikt arbeid. 35 betalte timer a kr. 300,-....kr ,- I martnasregnskapet fremstår dette som en utgift på.kr ,- o Spesielle gjester Fosen Folkehøgskole og Forbønder Det brukes ca 35 betalte timer til forhandlinger og planlegging av samarbeidet med nevnte aktører. 35 betalte timer a kr kr ,-

17 Godtgjørelse/dekning av utgifter for Fosen F. høyskole og Forbønder... kr ,- Totalt belaster vi denne gruppen med kr ,- o Kommunal innsats og dugnad under martnan. Levanger kommune er representert med 2 personer i hovedkomiteen for martnan. Disse utfører en del av sine martnas-oppgaver innenfor betalt arbeidstid, mens resten utføres som dugnadsarbeid. Anslagvis betaler kommunen for ca 175 arbeidstimer for de ovennevnte personer. Kommunen stiller dessuten med mannskap og utstyr for strøing/brøyting av martnasområdet og de stiller et parkeringsområde til fri disposisjon under martnan. I tillegg er kommunens kulturavdeling engasjert i en del av de kulturelle innslag under martnan. Betalte timeverk for arbeid i martnaskomiteen 175 timer a kr. 300,- kr ,- Anslått kostnad for strøing/brøyting er ca... kr ,- Anslått ressursbruk av Levanger Brannvesen 75 timer a kr. 300,- + biler m.v...kr ,- Tap som følge av manglende inntekter fra parkeringsautomater anslås til... kr ,-. Kulturetatens engasjement 50 timer a kr. 300,-..kr ,- Anslått timeforbruk fra Servicetorget 25 timer a kr. 300,-...kr ,- Kommunens innsats for dette kan følgelig beregnes til kr ,- o Tivoli. Bokførte inntekter fra tivoliet er kr ,- o Dampskipsbrygga salgsaktivitet/bodholdere og kaffesalg Her er installert 24 bodholdere/selgere samt at det drives kaffe-salg. Alt arbeid gjøres på dugnad og de opplyser å ha et positivt regnskapsmessig resultat på anslagsvis kr o Martnan og samarbeid Interreg Interreg-prosjektet er planlagt å gå over de tre årene Prosjektet på norsk side er delvis finansiert ved hjelp av offentlige midler og delvis ved midler fra det lokale næringsliv. Prosjektarbeidet har bl.a. resultert i at det i 2005 ble etablert en egen Web-side med oversikt over de tre martnaene med lenker til myndigheter og reiseliv på de respektive stedene. I tillegg er det etablert et meget nært og godt samarbeid mellom Trønder-Avisa, Arbeidets Rett og Østersundsposten. Dette samarbeidet har bl.a. resultert i at det i 2005 ble utgitt et felles Magasin for de tre martnaene. I tillegg har prosjektet arbeidet aktivt med praktisk markedsføring i form av opptog og stands på ulike steder. Prosjektgruppen har ellers hatt fokus på kulturutveksling, historie og kvalitet. Det er laget en egen rapport om dette samarbeidet. (Se vedlegg 1) o Kulturaktiviteter på dagtid under martnan. De kulturelle innslag er spredt over alle dager under marsimartnan og foregår fra ulike steder. Totalt var det engasjert 15 forskjellige grupper/aktører under siste års martna. De fleste opptrer med sang og musikk. Hovedansvaret for de kulturelle aktiviteter er tillagt kommunens kulturtjeneste. Betaling for kulturelle innslag på dagtid under martnan...kr ,- Anslag tidforbruk for kulturetaten ca 50 timer a kr. 300,-. kr ,- Lyd/lysanlegg. kr ,-

18 De virkelige kostnader til dette anslås dermed å være ca. kr ,-. o Kveldsarrangement. Fakkeltog: Her er betalt bistand for 1905-regi, kjøp av lyd/lyseffekter, og trafikkvakter. I tillegg er det refundert reise- og rekvisitautgifter for noen av aktørene. Inn: Tilskudd fra N-Tr.lag Fylkeskommune.. kr ,- Tilskudd fra Levanger kommune.. kr ,- Netto inntekt or salg av fakler kr ,- kr ,- Ut: Trafikkvakter, Skogn IL...kr Innleid bistand til skriving og regi av 1905 tablå.. kr ,- Lyd og lys v/levanger Lyd.. kr 7.000,- Kjøp og leie av rekvisita.kr ,- Refusjon av reisutgifter for spesielle tablå kr ,- kr ,- Netto resultat for denne aktiviteten kan derfor sies å være kr ,- Her er verdt å merke seg at Levanger Brannvesen stiller sine ressurser til gratis disposisjon denne kvelden (se under kommunal innsats foran). Det samme er tilfelle for Lensmannsetaten. Totalt sette dreier det seg om i overkant av 100 timeverk. Martnasdans: Denne aktiviteten er internt regnskapsført med inntekter og utgifter på h.h.v kr ,- og ,-. Utgiftene består stort sett i refunderte utgifter til en del musikere samt utgifter til lys/lyd. Det var til sammen engasjert 15 orkestre til denne aktiviteten siste år. Martnas-cafe: Dette er en nyskapning som ga en inntekt på kr og en utgift på kr ,- Det ga et negativt resultat på kr ,-. Arrangementet ble meget godt mottatt av de fremmøtte og anbefales videreført. I tillegg til ovenstående finnes følgende poster i regnskapet: Inntekter: - Kultur martnasnatt kr ,- - - sponsorpenger fra bedrifter, butikker kr ,- - sponsorpenger fra serveringsbransjen... kr ,- Sum kr ,- Utgifter: - Martnasnatt arrangement kr kr ,- Sum kr ,- Mye av dette bør spesifiseres for å kunne godskrives/belastes de riktige postene i regnskapet.

19 o Utesteder med spesielle aktiviteter/program Backlund: Martnas-cafe på torsdag kveld og Martnas-dans på fredag kveld i samarbeid med martnaskomiteen. Oscars: Levende musikk Bryggestua: Levende musikk/trubadurer Pernille s: Levande musikk o Levanger Håndballklubb arrangement på Korpen Dette er et arrangement som LHK gjør i nært samarbeid med Martnasdansen/Marsimartnan. Regnskapsført resultat fra dette arrangementet opplyses å være.kr ,-. KAP 3 SWOT - analyse Hvorfor SWOT-analyse. Denne skulle gjennomføres for identifisering av utfordringer og problemstillinger ved dagens Marsimartna. Om prosessen Det ble lagt opp til at viktige aktører fikk anledning til å delta og det ble lagt til rette for en arbeidsprosess som sikret at deltakerne fikk anledning til å gi sitt bidrag til prosess og forståelse, og på en slik måte at alle bidrag ble verdsatt. Vi tok her utgangspunkt i referansegruppa, og inviterte aktive personer innen lag og foreninger, huseiere, gårdeiere, kommunen v/teknisk avdeling, politi og brannvesen med mer. Alle som på en eller annen måte vil bli involvert eller komme i kontakt med arrangementene, gjennom aktivt arbeid eller bare som beboer eller jobb var velkommen. Oppmøtet var meget bra, mer enn 30 personer møtte opp. SWOT-analysen ble godt ledet av Roald Lysø fra Nord-Trøndelagsforskning. Oppsummering. Styrker (ressurser og dyktighet som kan utgjøre en basis for å utvikle Marsimartnans konkurransefortrinn) Fakkelnatta oppleves som å være den tydeligste styrken. Fakkeltoget ble karakterisert som et som fyrtårn i arrangementet. Også Martnasdansen er viktig som et trekkplaster. At Marsimartnan er historisk forankret med tydelig fokus på tradisjon, at en har lang tradisjon, at en har internasjonal kobling oppleves som viktig. Marsimartnan har et

20 godt navn som har gjenkjennelse som effekt. Arrangementet er dessuten uten konkurranse i distriktet. Arrangementet er en kvalitetsmartna og en intim martna der en profilerer håndverk og handel. Arrangementsmessig opplever det som en styrke med torget som en naturlig markedsarena, Arrangementet preges av engasjement, dugnadsånd og av innstas fra ildsjeler. Innbyggerne har et eierforhold til arrangementet, det er skaper identitet, er sosialt og inkluderende. Satsing på/profilering av kultur oppleves som en styrke. Det er kulturinnslag under hele martnan. Dette gir en opplevelse av kreativitet og av mangfold. De gode nettverksrelasjonene til for eksempel Fosen folkehøgskole, Rørosmartnan og Gregoriemarknaden er en styrke for arrangementet. At det er skoleferie under arrangementet gir mulighet for både engasjement i gjennomføringen av arrangementet og i forhold til deltakelse. Samarbeidet med media er en styrke. Svakheter (fravær av visse styrker kan oppfattes som en svakhet) Den tydeligste svakheten som ble trukket fram var uklar organisasjon. Eieren oppleves som usynlig og at det er uklare mål. Martnan oppleves som svakt økonomisk forankret. Den interne kommunikasjonen karakteriseres som uklar og mangelfull og en mangler beslutningsdyktighet i organisasjonen. Dette fører bl.a. til at planleggingen starter for seint og at forhåndsinformasjon av arrangementene, for eksempel fakkelnatta kommer for seint. Mye arbeid er basert på dugnadsånd. Dette fører til stor slitasje på mange aktører. Gjennomføringen blir derfor svært personavhengig. Skoleferien ble vurdert som en styrke for arrangementet, men ferien fører samtidig til at det oppstår vansker med å skaffe nok dugnadsfolk. Forankring i næringslivet oppleves som en svakhet. Engasjement og samhandling er ikke godt nok, særlig er det svakt hos butikker utenfor sentrum. Forholdet mellom tilreisende og fastboende kjøpmenn er ikke godt nok. Det er vanskelig å koble andre arrangementer til/utnytte Marsimartnan som trekkplaster til for eksempel næringslivskonferanser. Fredag er ikke en aktuell konferansedag for næringslivet. Avslutningen av fakkeltoget/timene etter at toget er avsluttet blir ikke utnyttet godt nok.

21 Martnasproduktet, med variasjon og kvaliteten i området er ikke god nok. Det er manglende aktiviteter for barn, "historien" kan virke begrensende, det kan bli for lite nyskaping. For få overnattingsmuligheter skaper begrensninger mht. å trekke folk til martnan og/eller knytte andre arrangement til. Marsimartnan markedsføres på Innherred, men er svakt markedsført utenfor, for eksempel mot Trondheim. Trusler Svak organisasjon/organisering er en trussel. Med dagens organisasjon vil en ikke klare å håndtere utfordringene. Det er for få folk med i organisasjonen, i komiteer etc. Manglende ledelse, utydelig eierskap fører til manglende forutsigbarhet. Svak finansiell situasjon gjør det utfordrende å utvikle produktet og å sikre driften. Det er en vanskelig balansegang mellom å klare å opprettholde/balansere dugnadsinnsats og ønsket om å få betalt for arbeidsinnsats. Dette henger sammen med at det er slitasje på folk, noe som skaper frustrasjon og risiko for at dugnadsånden kan brenne ut. For mye aktivitet kan være en negativ belastning. Likegyldighet, Manglende identitet, Fremmedgjøring blant innbyggerne Det kan være en utfordring å opprettholde fokus på kvalitet. Muligheter Nedenfor følger en rekke mulighetsområder deltakerne pekte på og som spilles inn overfor beslutningstrakerne. Markedsføring, Synliggjøring, Profilere Levanger kommune. Vertskap vertskapsrolle, Løfte i lag!! Regionalisering Regionalt produkt, regionalt arrangement Bygge nye fyrtårn, Flere arrangement under Marsimartnan, Flere arrangement på torsdagskveld (finansiert av næringslivet), Nattåpent, Dansegalla, Flere svenske bidrag / husflid, Annen aktivitet enn Tivoli, Kunstisbane på nedre torg, Barneaktiviteter, Gamle leketradisjoner etter toget, Skole!! Elever, foreldre, lærere, For alle aldersklasser, Sammenheng mellom ute- og inneaktivitet Lage Opplevelsespakker fra Fosen fra Sverige Kultur, Kulturnatt, Linke "natta" til martnan, Smeltedigel i fornyelsen av kultur

22 Ta i bruk bakgårder til arrangement Ta fram historien, Ta tak i de historiske elementene hesten som aktivitetsmulighet. Sette i stand staller bl.a. i bakgården til Sparebanken, Travbane hestesport ridestevne Fakkeltoget: utfordre alle 9. klasser til å lage tablå, Bruke foreldre-grupper til å engasjere skoleklasser med å lage tablå. Engasjere historielag teaterkrefter til å bidra til kvalitetssikring av fakkeltoget, Temabasert fakkeltog, Utvikle fyrtårnet fakkeltoget videre Fakkelnatta: Regi, Tema "Unions", Etter toget, Historisk musikk, Klestradisjon Kvalitetsmartna Slowfood, håndverk, Arena Sjøgata H.D.G.gt. Citta Slow ta tak i de bra elementene uforløst potensial. Tydelig miljøprofil Ta i bruk Stor-Levanger kommune, Magneten/Moan og sentrum/torget hand i hand. Seminarer/konferanser, Seminaruke i Levanger kommune Fast anløp Hurtigruta, Taxfree på Ytterøyferja, Kommunikasjon Hurtigbåt - fra Trondheim, Fosen. Omgjøring av eierskapet flere eiere. Markedsplassen LFK, LHK f.eks. Egen komité for åpningssermoni avlaster og skaper trøkk Inntekt Bruk av merkevarelogo, Martnasblekka Få HINT med på laget KAP 4 Arbeidsmøte/Workshop Hvorfor Workshop? Denne skulle belyse forventninger, muligheter for utvikling og inntektskilder for Marsimartnan

23 Om prosessen. Også her henvendte vi oss til aktive personer innen referansegruppen, det er helt klart de samme interessene som involveres også når det er snakk om en videreutvikling av Marsimartnan. Vi hadde i utgangspunktet lagt opp til 3 arbeidsmøter (workshop), men det lot seg ikke gjøre å gjennomføre noen etter den oppsatte plan før sommerferien. Prosjekteier ble underrettet og etter møte med den som skulle lede arbeidsmøtene, ble vi enig om å slå sammen disse til et stort arbeidsmøte i september. Denne ble gjennomført med godt oppmøte og god arbeidsmoral. Oppsummering Organisasjon/organisering/økonomi Få på plass eierstruktur/organisasjonsstruktur. Viktig med tydelig organisasjonsmodell med klare linjer. Viktig med godt forankrede underkomiteer. Mulig løsning: Liten profesjonell organisasjon som drifter martnan sammen med organiserte dugnadsaktivister. Kommunens servicetorg bør være mer sentralt. Få gode martnasverter/martnasguider ta vare på vertskapsrollen. Avklart økonomi, også næringsliv bør delta økonomisk Tilbud Utvikle torsdag til kulturnatt, for eksempel kirkekonsert, andre kulturarrangement for barn/ungdom og voksne, Torsdagskvelden med toppartist Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier, alle generasjoner, etter fakkeltoget. Sentrert rundt bibliotek, rådhus og ungdomsklubb. Underholdning for ungdom, Underholdning for barn. Bibliotek barneteater. Konkurranse om beste barnenovelle. Underholdning på restauranter m/trøndersk mat Fest for tablådeltakerne, jf. eter spelet. Lygarkveld Brusve hestedrosjer dit, husmannskost Konkurranse mellom nabokommuner i halmball Profilering/markedsføring Profilering noe nytt hvert år. Sprøere mer fornying. Markedsføring internt og eksternt, Eksempel: Kampen LHK Larvik Marsimartna reklameseil. Kontakt TV-produksjonsfirma. Samarbeid med Rennebumartnan dele ut reklame for Marsimartnan for å verve utstillere, Markedsundersøkelse: Hvem/hvor mange kjenner til Marsimartnan Blåmann gratis under martnan

24 Samarbeidsparter/arenabyggere Markedsføre aktiviteter på Magneten- (hva gjør de - Snowboard, M er en arena av mange), Samarbeidsparter Levanger Musikkråd HiNT teaterstudenter, andre studenter KAP 5 STRATEGIER FOR UTVIKLING AV MARSIMARTNAN Med utgangspunkt i SWOT-analysen trakk arbeidsmøtene opp følgende problemstillinger: Levanger kommune er Marsimartnans formelle eier, men det må avklares og fattes beslutninger mht hvordan en skal sikre både formelt og reelt eierskap og forankring hos kommune, næringsliv, lag og foreninger i forhold til å gjennomføre Marsimartnan. Dette innbærer at det må fattes beslutninger som avklarer En effektiv organisasjon for planlegging, beslutning, gjennomføring og evaluering o Ledelse o Styre o Komiteer Sikre økonomi o inntekter og inntektsgrunnlag o hvilke innsatser/tjenester som skal/kan betales o omfang av dugnadsinnsats Ut fra innspillengene i SWOT-prosess og arbeidsmøte må følgende avklares Innholdet i og eierskap til merkevaren Marsimartnan Hvilke varemerker vil en tillate lagt inn under merkevaren Marsimartnan Hvilke arrangement kan/bør brukes for å profilere Marsimartnan gamle og nye Hvilke aksjoner og/eller tiltak skal gjennomføres år 1, år 2 osv. for å videreutvikle konsept og merkevare Hvordan mobiliser for å sikre deltakelse, medvirkning og skape forpliktelse hos/i o Kommune o Næringsliv o Lag og foreninger o Innbyggere Avklare mandat og ansvarsforhold. Hvem, hvorfor, hvordan og hva innebærer det i forhold til o Idé-/konseptutvikling o Planlegging o Gjennomføring o Evaluering

25 KAP 6 Strategier Ut fra SWOT og Work har prosjektgruppen utarbeidet et forslag til følgende strategier Strategi 1 Utvikle Marsimarnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk Strategi 2 Utvikle et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø Strategi 3 Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet Strategi 4 Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt Strategi 5 En aktiv eier med klare mål for martnan Strategi 6 En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for gjennomføring av martnan Strategi 7 Utvikle Marsimartnan til en økonomisk bærekraftig enhet Strategi 8 Stimulere til utvikling av dugnadsånden / det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger

26 KAP 7 STRATEGISKE TILTAKSOMRÅDER FOR MARSIMARTNAN Strategi 1 Utvikle Marsimartnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk. - Det vil være av avgjørende betydning for utviklingen av Marsimartnan at det knyttes kontakter med andre kvalitetsarrangementer innen handel, mat og håndverk. Rennebumartnan og Trøndersk Matfestival er to av dem. Aktiv oppsøking av kvalitetsutstillere er nødvendig. Til dette trengs profesjonelt markedsføringsmateriell i form av brosjyrer, powerpoint, DVD og en informativ hjemmeside. Prosjektet har vurdert å anbefale ansettelse av Markedssjef som kan selge inn Marsimartnan overfor så vel sponsorer som deltakere. Med den posisjon arrangementet nå har fått gjennom det arbeidet som er gjort de siste 5 årene, skulle dette la seg gjennomføre og samtidig være en takknemlig jobb å gjøre. Bakgrunnsmateriell til markedsføringstiltak finns i stort omfang. - Det er også av avgjørende betydning at utstillerne blir ivaretatt på beste måte, ikke minst med tanke på utstillingsfasilitetene. Vel er det i den kaldeste tiden på året Marsimartnan arrangeres, og deltakerne må være forberedt på at været kan vise seg fra sin verste side. Store telt er helt nødvendig, belysning, golv, mulighet for oppvarming osv må hele tiden vurderes. Bruk av nærliggende lokaler for de som har skjøre varer kan være aktuelt. Dampskipsbrygga vil i alle sammenhenger være for liten slik arrangementet framstår i dag. Bruk av Trygdegården, barneskolen, biblioteket nevnes pr dato. De ulike utstillingsmuligheter bør synliggjøres i invitasjonen. Hvordan oppvarming av telt kan gjøres finns det ekspertise på, Teltspesialisten Trondheim. Strategi 2. Utvikling av et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø. Dampskipsbrygga ligger pr. i dag litt utenfor resten av martnasområdet. Det er ingen handelsgate som binder sammen aktivitetene der og martnasområdet for øvrig. Her må man kunne se for seg en endring, som kan bidra i positiv retning for hele martnasarrangementet. Pr. i dag er det i 1.etg på dampskipsbrygga salg av handverk og husflidsprodukter. I tillegg selger bymuseet middag og kaffe. I 2. etg. er det ei utstilling basert på bl.a. handel, martna og sjøfart. Dette er ei utstilling som kommer i skyggen av hva som ellers foregår på dampskipsbrygga. Historisk sett bør man kunne benytte dampskipsbrygga til å styrke den historiske formidlingen av marsimartnan, dette vil kunne bidra til at man også funksjonelt vil få en positiv utvikling av hele martnasområdet. Dampskipsbrygga skal preges av et yrende liv, trekkspillmusikk og salg av tradisjonell god mat. Det blir også gitt kontinuerlige omvisninger i 2. etg. Markedshandelens betydning både i

27 forholdet mellom nordmenn og svensker, samt betydningen for utviklingen av Levanger som samfunn belyses Bodsalg som tidligere holdt til i damskipsbrygga flyttes ut til tollbugata(ved Oscars),gjerne i telt slik som på øvre torg. Et av de viktigste produktene svenskene kjøpte med seg på tallet var fisk. Tørrfisk og salta fisk. Kanskje er det på tide at tørrfisken på nytt blir synlig under marsimartnan? Tørrfisk og annen fisk kan selges ved dampskipsbrygga, og være et godt alternativ/tilskudd til andre varer på markedet. Gjennom en slik synliggjøring av kystfolket, sundet og fiskens betydning i markedssammenheng, vil man også oppnå et tydeligere bånd til forbøndene. Forbøndene var de store kjøperne av fisk og salt og andre varer som kom sjøvegen. Forbøndene har for liten plass i dag til at deres betydning blir synliggjort på en god måte. Mange som ikke kjenner deres funksjon i tidlig markedshandel får heller ikke et visuelt inntrykk av dette under vår tids marsimartna. Forbøndene vil ha behov for et større område, og areal til dette må derfor fristilles. Forbøndene må ha plass til sine salgsvarer, sine sleder og sine hester. Dersom man kan trekke tivoliet ut og til et sted bortenfor, vil martnasområdet være knyttet sammen av forbønder på den ene siden, martnasboder og handel i sentrum for så å komme frem til dampskipsbrygga/sundet, på den andre enden. I handelsområdet vil det kunne være naturlig å øke salg av grønnsaker. Strandsitterne som holdt til ved sundet på 1700-t, benyttet markedet til å tjene noen slanter. De eide kun sitt lille hus på leid grunn og benyttet markedet til å selge litt av sine egne produserte grønnsaker samt litt handverk. Livet på martnaen og forbøndenes, kystfolkets og handelens betydning, skal syes sammen til tablåer, plassert ved forbondens marked, ved øvre torg, og ved dampskipsbrygga, slik at besøkende på en artig og lettfattelig måte får et inntrykk av viktige historiske elementer fra datidens vintermartna. Fremtiden vil bringe med seg et økende antall besøkende, i et etter hvert utvidet martnasområde, og martnaskomiteen har ikke kapasitet til å fylle rollen som martnasverter/- guider på en god måte. Martnasvertene vil på mange måter være martnaens ansikt utad. De skal ha ansvaret for at alle gjester og besøkende føler seg velkommen. Vertene skal ha et ansvar for å ønske velkommen til inviterte gjester, og grupper av besøkende, vise dem området og bidra til informasjon og innsikt, - også i et historisk perspektiv. Vertene må derfor ha noe kjennskap til martnashistorien hvor utveksling og salg av varer var grunnstammen i møtet mellom bl.a svensker og nordmenn.tr Strategi 3 Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet. Videreutvikle Fakkeltoget som et arrangement bygd på historie, tradisjoner, hverdagsliv og kultur.

28 Fakkeltoget er allerede en godt etablert kulturbegivenhet under Marsimartnan, og er på mange måter fyrtårnet i hele arrangementet. Likevel er det rom for videreutvikling. Man kan for eksempel prøve å få med flere til å lage tablåer: skoleklasser, teater- og musikkstudenter, bedrifter, historielag m.m. Kanskje kunne det være en idé med delvis temabaserte fakkeltog også? Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier etter Fakkeltoget Sørge for at det er et tilbud også til de som ikke ønsker å gå ut på restaurant eller pub etter fakkeltoget. Spesielt med tanke på barnefamilier og ungdom. Aktivitetene bør helst ligge i sentrum. Om de er i nærheten av fakkeltogets avslutning (torget) vil det være best. Biblioteket, rådhuset og ungdomshuset er arena som kan brukes, og som ligger perfekt til. På disse stedene bør det være åpent og med tilrettelagte aktivitetstilbud i et par-tre timer etter fakkeltoget. Leker, teater, spill, dans Videreutvikle tilbudet for Martnasdansen Martnasdansen har blitt et populært arrangement fredag etter fakkeltoget. Det burde være rom for dans også flere steder. Det har vært snakket om felles billettsystem for de ulike martnasdansarrangementene. En samarbeidende serveringsbransje bør se mulighetene for å høste av Fakkelnatta i samarbeid med arrangøren. En fellesbillett vil gi adgang til alle utestedene som har blitt med i avtalen og som har avtalt hva den enkelte skal tilby de besøkende. Gammeldans, vitsekveld, tradisjonsmatkveld, bierstube osv. Med så mye folk i sentrum er det plass til alle, og arrangøren Marsimartnan bør ha noen kroner av hver fellesbillett som selges. Gjennom et slik samarbeid kan markedsføringen av de ulike aktivitetene på utestedene bli mer presis og forklarende. Befolkningen vet hva som skjer på de ulike utestedene og kan bestemme seg for hva de ønsker seg denne kvelden før de drar ut. Utvikle torsdag til Kulturnatt Det er ønskelig å bygge flere fyrtårn. Torsdagskvelden kunne utvikles til Kulturnatt. Konsert i kirka med en kjent artist kunne være et hovedarrangement. Litteraturkveld, lygarkveld, konserter el. annet på restauranter, puber og andre kulturarenaer. Nattåpent flere steder. Viderutvikle kulturinnslagene på Martnan Det er ønskelig med flere kulturtilbud også på dagtid. F.eks. burde det vært tilbud om tradisjonelle barneleker og -aktiviteter. Et forslag er å islegge deler av nedre park. Det er også ønske om å ta i bruk flere bakgårder til diverse arrangement (minikonserter osv.) Formiddagsdans på Dampskipsbrygga med tradisjonell matservering kunne også vært med på å bedre tilbudet på dagtid. Hestedrosjer til Brusve hvor det serveres husmannskost er også en mulighet. Initiere underholdning på restauranter med trøndersk mattilbud (kortreist mat) Under martnan burde Levanger ha flere tilbud om både tradisjonell mat, og kortreist mat (trøndersk produsert mat) med mer moderne preg. Spisesteder burde oppfordres til å lage spesielle martnasmenyer. Om dette kunne kombineres med underholdning av forskjellig slag både på dagtid og kveldstid, ville det høynet kulturtilbudet