Trond Hattrem (forhindret fra å delta på møtet) «En landsby i byen» Mottatt på epost: Marsimartnan en Landsby i byen! se vedlagt kart!

Transkript

1 1 Totalt 16 personer møtte. Tilstede fra komiteen var: John Helge Holmen, Bente Anita Elden, Reidun Johansen og Grete Ludvigsen. Jann Karlsen måtte melde forfall. Bakgrunnen for møtet er at Levangeravisa etter årets martna hadde utfordret flere aktuelle personer om hva kunne gjøres bedre på Marsimartnan fremover. De samme personene ble utfordret til innlegg på møtet. Trond Hattrem (forhindret fra å delta på møtet) «En landsby i byen» Mottatt på epost: Marsimartnan en Landsby i byen! se vedlagt kart! Logistikk for martnasområde er veldig viktig. Unngå blindgater - Legg tilrette for naturlige gangveier slik at alle utstillere får like «god» plassering. Lag naturlige møteplasser for servering og samtaler. Fyll uteområde med aktiviteter som er relatert til Marsimartnan.

2 2 Markedsføring må bli mere strukturert - for mange forskjellige utforminger. Vær trofast mot profilen. Starte promotering av Marsimartnan mye tidligere. Utvid komiteen med deltagere fra ulike lag og forreninger. Større «eierskap» gir mere kreativitet og engasjement. Næringslivet i byen bør i fellesskap lage en visuell utforming som er martnasrelatert. Kunst og kulturliv må bli mere synlig og fylle byrommet med aktiviteter. Bymuseet v/ Annar Johansen: 1) Vi må lage ei fortelling som er forankret i martnashistoria på en eller annen måte - gammelt eller av nyere dato. Vi må finne noe/det som er egenartet og unikt for oss i Levanger, og skape ei fortelling som skal tjene som et sentreringspunkt og gå som en rød tråd gjennom hele martnan gjennom ulike arrangementer.

3 3 Fortellinga kan formidles på ulike måter gjennom sang, musikk, drama, foredrag m.m. Enkeltpersoner og grupper kan utfordres til å bidra. Årlige temaer kan være: Fra Gunnlaug Ormstunges saga: Kjærlighetsdramaet. Vikingene. Islendingene. Kjetil Jamte (opphavet til navnet Jämtland). Jemtenes historie og vår: Svensker eller nordmenn? «Øst-Trøndelag». «Jemtlandska republiken». Før og etter Brømsebrofreden. Forbonden en nøkkelperson. Hesten av uvurderlig betydning. Utstilling. Hestekonkurranser. Seletøy m.m. Varehandelen vest øst/øst - vest. Hva slags varer ble handlet? Kulturen vandrer vest øst/øst - vest. Folkemusikken. Håndverkstradisjoner og annet. Språket/dialekter på begge sider av Kjølen. Egenart som landets eldste martna (Rørosmartnan er bare 160 år) 2) Andre momenter: Satse sterkere på medvirkning fra og samarbeid med jemtene. Bodene: I telt eller åpent? Prosjekt bakgårdene Foreningen Norden en viktig aktør Husk at 2014 er Grunnlovsjubileumsår Framsnakk Levanger og martnan! Knut Strugstad: Martnan konkurrerer med mer i dag enn tidligere. Det må vi ta inn over oss. Men vi må forbedre martnan. Fakkelnatta er det eneste som er unikt. Ikke vær redd for å utvide martnasåpningstidene. Ta vare på familiene. Tivoliet bør være åpent lenger. MAT er et viktig tema. I dag er det kun smaksprøver på martnan. Burde være mer matservering i martnasområdet. TELTENE: Det er for mye buer hvor det ikke er plass til folk. FOLK trekker FOLK. Dvs at en må SE at det er folk der ikke gjemmes i telt. Når det ikke er vinterferie lurt å dra ut martnan til søndagen. Laila Aunet Martnasområdet

4 4 Marsimartnan trenger ny retning. Må bygge på tradisjonene, derfor viktig at rammene rundt MM er best mulig. Plastteltene er en utfordring og passer ikke inn. Småbodene (de små plastbodene) er derfor bedre. Bodholderne må synes bedre slik at det blir mer myldring i området. Aller helst trebuer. PS Stjørdal Næringsforum har treboder til leie: kr 200,- pr bod pr dag Sørge for at det skal bli litt trangt. Jemtene skal føle seg velkommen. Gjenoppta kontakt med Bo Oskarsson. Tidligere: Busslast fra Åre kom og de fikk matgaver. Sjekk Gregoriemartnans bodholdere og få de rette bodholderne til å delta hos oss også. Servicekontoret må være mer synlig. Samene var sentrale i tidligere martna. Utvide med foredrag om ulike tema, eks mat og tilsettingsstoffer Tradisjonskost Matkultur som integrert del av det totale kulturlivet Matkultur i tråd med Cittaslow-konseptet. Torvald Sunds stykke (Västmannen) må leve lenger. Kanskje en større nysatsing for martnan kunne være kortreist mat. Spesielt spennende å kunne utvikle noe her hvor tradisjonene innen matproduksjon står sterkt. Mange å spille på til det: Kokkelinja på LVGS Kokkenes Mesterlaug NT Næringsmiddelindustrien Saftpresseriet Lynun Gårdsmat Sæther Gård Vidar Grøtting Økomat Svin på Skogen Nestlé Fjordfiskere Færen reinbeitedistrikt som har produsert kjøtt i uminnelige tider.

5 5 Roger Rein Rørosmartnan har heller ikke alltid vært som i dag, men har utviklet seg. Mener det har vært avskaling av MM de siste årene det var ikke bare været som gjorde MM 2013 til det den ble. JA til å: Beholde og videreutvikle Fakkelnatta Beholde onsdag til lørdag som martnasdager (ikke utvide) Dyrke det historiske rød trød gjennom martnan. Lokal mat og mat-tradisjoner må få større plass. Hvis det sammenfaller med VM: sett opp TV-skjerm! Bedre forankring Ikke bare positivt at kommunen er eier, jfr sponsing. Trebuer ikke plast-telt. Skap en JA-holdning til Marsimartnan. NEI til å: Bruke Trønderhalen Til at Levanger kommune skal være eier Å ta med søndagen. Avslutningsvis: «Vi må lage en fortelling og dyrke den». Oddbjørn Hagen Ta vare på det historiske Sats på ungdommen Russerevyen kollidererer med Fakkelnatta kan russerevyen justere seg? Ungdommene er en ressurs ta de med i planleggingen. Det maritime i MM etterlyses. Vedr eierskapet: Ser at i Fakkelkomiteen er det ikke bare enkelt å få tak i folk. Kunne Fakkelnattarbeidet vært flyttet over på det frivillige. Etterlyser repr fra Handelsstand på dette møtet er de ikke interessert? Kan Handelsstanden tenke nytt i forb med MM? Eva Lian Se til Røros der blir en møtt med tilrettelagt for bobiler. Mange bor på campingen i Levanger utnytt det bedre. På Røros er det mange små fester med treff over generasjoner. Få på plass et stort øltelt. Bruk bakgårdene. Savner en hovedsponsor (eks Rørosbanken på Røros)

6 6 Skaffe trebuer. Hvordan engasjere flere? I tilfelle Trønderhallen :»vi kan ta det gamle og nye i lag». Kjellrun Støp Levanger kommune må være eier, men flere må være med. Ikke forkorte MM i tid heller utvide. Ta med Sejerstedts Park og Sjøparken i martnasområdet. Vekk med de store teltene heller treboder. Martnasstemning med musikk! Lavvoer med servering. Samarbeid med andre martnaer for å få flere utstillere med kvalitet. Arrangere aktiviteter for barn og unge. Lag litteraturkveld Teaterkveld Svensk/norsk visekveld Formiddagsdans. Historisk vandring for barn Omvisning i martnasutstillingen på Dampskibsbrygga Utestedene må satse på underholdning Bondens Marked må med. Skolene må involveres. Skolene og barnehagene kan sette av tid til å delta på MM. Tegnekonkurranse/musikk/sang. Historisk forankring viktig. Olav Sunde (Reidun refererte innsendt epost) Det bør ansettes en person som jobber heltid/deltid hele året for Marsimartnan og Fakkelnatt. For å få på plass flere og tyngre sponsorer, må innsalget starte nå i sommer. Dette da de fleste bedrifter legger opp budsjettene for 2014 tidlig i høst. Dette for å få inn mer penger for å gjøre større og nødvendige grep. Neste år burde det ligge min i potten. Men da kreves det et skikkelig opplegg og program som sponsorene tenner på. Det bør også vurderes om Kommunen er det rette til å stå som hovedarrangør. Da det ofte er den største hemskoen for å få inn sponsorer. Kommunen skal selvfølgelig være med i det nye selskapet. Leie inn et stort telt som dekker hele øvre torg. Alle bodholdere blir plassert i dette teltet, sammen med servering og ev. underholdning. Martnan avsluttes lørdag og teltet tømmes, og scene settes opp.

7 7 Fakkelnatt går på lørdag og avsluttes med torvdans i teltet. Her må det være attraktiv musikk som trekker og beholder mye av folket etter toget. Det bør også legges opp til flere populære aktiviteter under hele uka. Det er ikke lenger nok å gå rundt i byen med hest og vogn. Her må det gjøres et løft for å få folket tilbake i byen. Jeg synes det bør legges enda større vekt på markedets historie, og satse litt større. Marsimartnan er i ferd med å ligne en «pølsebod» istedenfor en festuke med avsluttende folkefest. Fakkelnatta er pr. i dag det eneste som har overlevd. Martnan er iferd med å dø ut, om ikke noe radikalt gjøres. Det er lov å se og ta lærdom av de som lykkes både i inn og utland. Tore Sæther (ble ikke referert på møtet men var innsendt før møtet): Først av alt vil jeg nevne dokumentet "Utvikling av Marsimartnan" som ble utarbeidet i og som har både forslag til strategi og handlingsplan. Jeg mener dette dokumentet kan bidra til kvalitetsheving av martnan. Uansett hvilken vei man går videre må det tenkes langsiktig. Planlegg 2-3 år fram i tid mht til aktiviteter og program. Det er viktig med forutsigbarhet for bodholdere, sponsorer og andre. Gjør skikkelige og ærlige evalueringer, korriger eventuelt kursen og gjør en ny evaluering før man prøver og prøver nye ting. Marsimartnan bør ha en organisering med en styringsgruppe som legger føringer og en utøvende gruppe som står for gjennomføring. Dette vil gi en bedre kvalitetssikring og mulighet for bedre evaluering. Selv om Fakkelnatta skaper stort engasjement er den kun et underarrangement som varer kun 1 time, mens Marsimartnan er merkevaren. Fakkelnatta bør ha tydelige og gjerne historisk tema. Veien videre: Referater med momenter fra ulike aktører tas med til hovedkomiteen som skal jobbe med dette.

8 8 Undertegnede takker for konstruktive bidrag til å forbedre Marsimartnan. Yes we can! Grete Ludvigsen, leder.