Evalueringsrapport for Marsimartnan 2008

Transkript

1 Evalueringsrapport for Marsimartnan oktober 2008 Evalueringsrapport for Marsimartnan 2008 Visjon: Marsimartnan skal bli det største og beste faste vinterarrangement i Trøndelag og skal befeste Levanger som tradisjonelt handelssted og kulturbærer. Hovedkomiteen mener at Marsimartnan 2008 var nok et steg i riktig retning i forhold til visjonen for Marsimartnan. Den generelle tilbakemeldinga fra både publikum og bodholderne etter årets Marsimartna er god. Hovedinnholdet og rammene var de samme som tidligere, men det ble også i år gjort tiltak for å videreutvikle martnan, innholdsmessig og kvalitetsmessig. Åpningsseremonien var i år lagt til onsdag kveld. Rammene var sundet, Damskipsbrygga og historisk tablå der fiskebøndene kom roende inn sundet og ble mottatt av svenske forbønder. Publikumsoppslutningen var god og værgudene forsterket opplevelsen med dalende snø i vindstilla. Martnashandelen ble åpnet som vanlig torsdag formiddag og som vanlig var det satset på kvalitetsprodukter. Da årets martna ikke var sammenfallende med vinterferien var det stor spenningen omkring oppslutningen på dagtid. Det var noe mindre besøk enn vanlig på torsdag, men dette tok seg opp de to siste dagene. Nytt av året var lavvoen i nedre park. Her var det aktivitet både på dag og kveld med servering og underholdning. Programmet for Marsimartnan 2008 inneholdt mellom 50 og 60 forskjellige arrangement og aktiviteter

2 både barn og voksne. Alt fra ansiktsmaling og trylling til konserter og foredrag. Av arrangement bør nevnes: - Kirkekonsert med Bjarne Brøndbo i Levanger kirke. - Konsert i lavvoen med Viggo Sandvik. - Ka sa du? Trøndersk toillsnakk å gamle uttrøkk ved Tor Erik Jenstad. - Astri Riddervold: "Tradisjonsmat og gamle konserveringsskikker." Arbeidet med videreutviklingen av martnan er en omfattende prosess som må gå over flere år for å gi de gode resultatene. Tiltak skal gjøres, evalueres og eventuelt korrigeres underveis. Evalueringen er bygd opp som tilsvar på de 8 strategiene som er lagt for videreutvikling av Marsimartnan, beskrevet i rapporten Utvikling av Marsimartnan. 1. Utvikle Marsimarnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk a. Aktivt markedsføre Marsimartnan som en kvalitetsmartna b. Fremskaffe en database for ønskede utstillere mht kvalitet c. Kontakt og samarbeid med andre martnaer for å skaffe kvalifiserte utstillere (Interreg-prosjektet, Rennebumartnan, Matfestivalen, mv.) Det ble jobbet bevisst for at martnan fortsatt skal framstå som en kvalitetsmartna både i forhold til publikum, media og bodholdere. Dette ble også synliggjort gjennom et svært variert martnasprogram med mange aktiviteter og arrangement. Det må jobbes kontinuerlig gjennom hele året for å rekruttere nye bodholdere og pleie de vi ønsker skal komme tilbake. Også i år opplevde vi at flere bodholdere uteble uten å melde i fra. Dette er et stort problem og påvirker arbeidet med å skape forskjellige miljøer omkring i martnasområdet. Martnasprisen som ble utdelt for første gang i 2007 er et virkemiddel for å heve kvaliteten hos bodholderne og i produktene. Årets martnaspris gikk til med svin på skogen v/ Anna Marie og Karl Laugsand. 2. Utvikle et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø a. Knytte martnasområdet og Dampskipsbrygga nærmere sammen 2 av 7

3 b. Skape et miljø for hester og forbønder c. Skape et miljø der kystfolk, bønder og handel møtes d. Etablere ordning med martnasverter/-guider Med erfaringene fra 2007 ønsket Dampskipsbrygga v/levanger Museum å kjøre sitt eget løp. Dette skapte ingen problemer da vi hadde lavvoen for underholdning og servering. Vi prøvde i år å skape et eget miljø i Seiersted park, med fiskebønder, forbønder, håndverkere og en sameleir. Dessverre uteble flere av bodholderne og vi så oss nødt til å endre på plasseringene. Dette medførte at parken ikke ble utnyttet som planlagt og det ble lite besøk hos de bodholderne som var henvist dit. 3. Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet a. Videreutvikle Fakkeltoget som et arrangement bygd på historie, tradisjoner og kultur b. Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier etter Fakkeltoget c. Videreutvikle tilbudet for Martnasdansen d. Utvikle torsdag til kulturnatt e. Videreutvikle kulturinnslagene på martnan f. Initiere underholdning på restauranter med trøndersk mattilbud Det ble valgt en ny fakkelnattkomite for Komiteen besto av fire personer pluss leder av hovedkomiteen. Komiteen startet sitt arbeide sommeren 2007 og har jobbet godt, men har slitt for å få folk til å engasjere seg. 3 av komiteens medlemmer har trukket seg bla. på grunn av den store arbeidsmengden. Fakkeltoget var vellykket og komiteen har i ettertid gjort sin egen evaluering. Vi kan konkludere med at vi har en stor utfordring i å holde liv i fakkeltoget hvis folk ikke engasjerer seg snart. Det bør også vurderes om det finnes andre måter å gjøre tablåene på. Under fakkelnatta var det arrangement for barn, ungdom og familier på biblioteket og ungdomshuset. Dette var svært vellykket med fulle hus. Martnan har i alle år vært preget av mye musikk, også i år. Lokale musikere og Petter Andreas Røstad jr. og hans nettverk har gjort martnan til en nesten kontinuerlig konsert på flere arenaer. I tillegg var det 3 av 7

4 konserter med Bjarne Brøndbo og Viggo Sandvik i henholdsvis Levanger kirke og i lavvoen i nedre park. Begge konsertene var vellykket med stor oppslutning. Lavvoen og Backlund var våre hovedarenaer under fakkelnatta. Det var mye folk i godt festhumør. Selv om disse arrangementene var vellykket så må de videreutvikles både i forhold til publikumstilbudet, bemanningen og inntektsmuligheter. Fakkelnatta er utelivsbransjens største kveld med svært godt besøk på alle utestedene. 4. Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt a. Markedsføre Marsimartnan til et bredt publikum. Få gjort martnan kjent. b. Utvikle reiselivsprodukter som for eks Hurtigrutens ankomst, båt fra Fosen, opplevelsestur med hest og forbønder mv. c. Etablere opplevelsespakker for besøkende på martnan d. Tilbud om byvandring med guide og besøk på utstillingen på Dampskipsbrygga I forkant av årets martna ble det i samarbeid med Den kulturelle skolesekken utarbeidet en infofolder, Levangermartna gjennom 1000 år. Denne folderen ble distribuert til elevene i grunnskolen og vil være et viktig bidrag til markedsføringsarbeidet i flere år framover. Hovedtyngden av annonseringa ble gjort i Trønder-Avisa, dette som en del av en samarbeidsavtale. Avisene, TV og radio ble benyttet til informasjon og markedsføring. Det er store utfordringer i å utvikle Marsimartnan til et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt. Vi må begynne i det små og var i år verter for et seminar i regi av Retura. Tilbakemeldingene var mange og gode og flere ønsket dette som et årlig seminar under martnan. Det ble tidlig inngått avtale med Hurtigruta om anløp under martnan. 3 uker før martnan fikk vi beskjed om at dette ikke lot seg gjøre! Emil Eliason gjennomførte flere byvandringer i regi av Bymuseet. Vi tror det er både riktig og viktig at Bymuseet tar tak i denne oppgaven. 4 av 7

5 5. En aktiv eier med klare mål for martnan a. Bevisstgjøre kommunens ansvar som eier av merkevaren Marsimartnan b. Få eieren til å avklare videre organisering av gjennomføringen av martnan c. Rolleavklaring mellom eier og iverksetter Ved å organisere Marsimartnan under Formannskapet har kommunen tatt et positivt grep for å ta ansvaret for merkevaren Marsimartnan. Det er nå viktig at Formannskapet setter seg mål og ambisjoner for utviklingen av martnan og tilfører nødvendige ressurser. Organiseringa vil være en viktig suksessfaktor. 6. En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for gjennomføring av martnan a. Etablere en hovedkomite med totalansvar for gjennomføring av martnan med tilhørende aktiviteter b. En klar fordeling av ansvarsområder for medlemmene av hovedkomiteen c. Etablere underkomiteer for de ulike aktiviteter med jevnlig rapportering til hovedkomiteen d. Etablere god kontakt med lokale og eksterne samarbeidspartnere Som et resultat av videreutviklinga av martnan har arbeidsmengden for gjennomføringa økt vesentlig de siste årene. I tillegg til at hovedkomiteen har planlagt og tilrettelagt for martnan har de også stått for det meste av gjennomføringsarbeidet under martnan. Vi har ikke greid å videreutvikle organisasjonen for å imøtekomme flere arbeidsoppgaver. I framtidig arrangement må det legges mer vekt på etablering og bemanning av underkomiteer som står for gjennomføring av de forskjellige arrangementene. Hovedkomiteen trenger nødvendigvis ikke å være på mer enn 5 personer. Kommunen med sine enheter må involveres mer i planlegginga og gjennomføringa. Samarbeidet med lokalt næringsliv må styrkes. Det er alt for mange som høster uten å bidra selv. Vi må formidle på en bedre måte at hele arrangementet er avhengig av et godt og tett samarbeid basert på en vinnvinn situasjon. 5 av 7

6 7. Utvikle Marsimartnan til en økonomisk bærekraftig enhet a. Sikre en god grunn-/ risikokapital for nye tilbud og utfordringer b. Skaffe et solid økonomisk fundament gjennom sponsormidler fra hovedsponsorer c. Inngå samarbeidsavtaler med arrangemnter knyttet opp mot Marsimartnan d. Hovedkomiteen har et overordnet økonomisk ansvar for hele gjennomføringen Det økonomiske resultatet for Marsimartnan 2008 ble et underskudd på - kr. 7129,-, mot budsjettert overskudd, kr ,- Dette avviket skyldes i hovedsak en forventet innbetaling fra utelivsbransjen på kr ,-. Deres bidrag ble i år på kr. 1500,-. De har selv signalisert et beløp i overkant av kr ,- som burde vært deres bidrag. Når vi vet at Fakkelnatta er deres største inntektskilde, så er det med skuffelse vi ser hvor lite de bidrar til dette arrangementet. Vi hadde også budsjettert med større billettinntekter og større inntekter fra arrangementene i lavvoen. Hovedkomiteen er ikke fornød med resultatet, men får ta med seg erfaringene fra i år inn i arbeidet med neste års martna. Avtalen med NTE og Sparebank 1 gjelder til og med S Avtalen med TA løper også videre. Det er viktig å komme i gang med sponsorarbeidet tidlig på høsten. Det bør absolutt være mulighet til å inngå avtaler med flere hovedsponsorer, men dette arbeidet må gjennomføres planlagt og systematisk tidlig på høsten. 8. Stimulere til utvikling av dugnadsånden / det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger a. Mobilisere for å sikre deltakelse, medvirkning og forpliktelse fra kommune, næringsliv, lag og foreninger og innbyggere b. Etablere belønningssystemer for slik deltakelse, eks dugnadsfest Generelt kan man si at kommunens innbyggere bidrar lite til gjennomføring av martnan, men har sterke meninger om hvordan det bør være. 6 av 7

7 Vi må bare innse at vi har store utfordringer når det gjelder å få på plass dugnadsinnsatsen for dette store arrangementet. Komiteene, hovedkomite og fakkelnattkomiteen, har lagt ned et utrolig stort arbeid for gjennomføringa av martnan. En slik arbeidsinnsats kan man ikke regne med i framtida, da dette sliter ut komitemedlemmene. Det bør legges vekt på tilrettelegging for dugnadsarbeid. Lag og foreninger som mottar støtte fra kommunen må forplikte seg til en viss innsats og at lag og foreninger belønnes for dugnadsarbeid. Kommunen må fortsette med å motivere sine ansatte til å delta som frivillige under arrangementet. Stikkord for videreutvikling av Marsimartnan: Søk om fylkeskommunale midler Involvere enhetene i kommunen og de ansatte Flere hovedsamarbeidspartnere Videreutvikle lavvokonseptet som bør ha et mye større potensiale Inngå skriftlig samarbeidsavtale med utelivsbransjen Det bør jobbes kontinuerlig gjennom hele året opp mot andre marnader, bodholdere og samarbeidspartnere (sponsorer) Utvikle organisasjonen med mål å legge til rette for mer dugnadsarbeid For hovedkomiteen for Marsimartnan Tore Sæther leder 7 av 7