1. INNLEDNING 2. STATUS FOR DAGENS MARTNA 3. SWOT ANALYSEN 4. WORKSHOP 5. STRATEGIER FOR UTVIKLING AV MARSIMARTNAN 6. STRATEGIER

Transkript

1

2 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

3 DISPOSISJON 0. OPPSUMMERING KONKLUSJON / ANBEFALING - Bakgrunnen for prosjektet - Status - SWOT-analysen og workshop - Strategier og tiltaksområder - Økonomi / Budsjett 1. INNLEDNING - Bakgrunn - Utfordringer - Hensikten / formålet med prosjektet - Visjon og mål for Marsimartnan 2. STATUS FOR DAGENS MARTNA - Martnan som handelsplass: antall bodholdere, besøkende, omsetning - Martnasområdet / -miljøet - Ressursbruk under martnan: Martnasregnskapet / Dugnadsinnsatsen 3. SWOT ANALYSEN - Hvorfor SWOT-analyse: Grunnlag for å meisle ut fremtidige strategier - Resultatet av SWOT-analysen 4. WORKSHOP - Oppsummering av workshop 5. STRATEGIER FOR UTVIKLING AV MARSIMARTNAN - Hovedproblemstillinger 6. STRATEGIER - Presentasjon av strategiene 7. STRATEGISKE TILTAKSOMRÅDER - Presentasjon av de strategiske tiltaksområdene 8. SAMARBEID MED ANDRE MARTNAER 9. ØKONOMI / BUDSJETT Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan

4 0. OPPSUMMERING KONKLUSJON/ANBEFALING BAKGRUNN Gjennom rådslagning mellom medlemmer av fakkelkomiteen og Marsimartnaskomiteen kom det frem et behov for å gjøre noe med dagens martnasarrangement. Arrangementet var etter hvert blitt så stort og omfattende at det var et behov for sterkere samordning av arrangementet. Det var også uklarhet om forankringen av martnan både hos eierne og de som hadde ansvar for gjennomføringen. Dessuten var arrangementet fragmentert i ulike komiteer som var lite koordinert. På bakgrunn av de ovennevnte forhold vedtok Marsimartnaskomiteen å gjøre en henvendelse til Levanger kommune ved Levanger Næringsselskap AS om å gi sin tilslutning til å søke Innherred Vekst AS om støtte til et forprosjekt for en videreutvikling av Marsimartnan. Et utkast til forprosjektbeskrivelse ble lagt ved henvendelsen. Gjennom drøftinger med Levanger kommune ble en endelig prosjektsøknad oversendt Innherred Vekst AS. Innherred Vekst AS behandlet søknaden og vedtok å innvilge kr ,- i tilskudd til forprosjektet om utvikling av Marsimartnan innenfor en totalramme på kr ,-. Organisering Forprosjektet har følgende organisering: Oppdragsgiver: Levanger Kommune Styringsgruppe: Alf Birger Haugnes - Leder Hans Heierås - Politiker Annar Johansen - Museet Karin Skogen - Marsimartnan Lars Heirsaunet - Næringsliv Prosjektansvarlig Alf Birger Haugnes Knut Strugstad - Serveringssted Prosjektgruppe: Lars Edv. Hoff - Markedsplasssen Petter I. Krokstad - Indpro Odd Håpnes - Kulturenheten P.A.Røstad jr. - Tradisjonsmusiker John H. Holmen - Marsimartnan Hans Fr. Donjem - Marsimartnan Guri Sivertsen - Biblioteket Line Staldvik - Levanger Museum Referansegruppe: Politi Brannvesen Ambulanser og legevakt Hjemmehjelpstjenesten Drosjer Teknisk etat Handelsstanden Huseierforeningen Lag og foreninger Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

5 STATUS Martnas-området - miljøet Under Marsimartnan finner man årlig ca 80 bodholdere plassert på Øvre Torg og i umiddelbart nærhet. I tillegg har ca 25 utstillere/salgssteder tilhold i dampskipsbrygga. Totalt sett danner dette et avgrenset område som skaper intimitet og trivsel. Forsiktige anslag viser at martnan hvert år har besøk av ca besøkende og i følge utsagn fra bodholdere har de bedre omsetning under Marsimartnan enn å på Rørosmartnan. Ressursbruk under Marsimartnan. Marsimartnan skal stå på egne økonomiske bein, og inntektene kommer i hovedsak fra bodutleie, fakkelsalg, tivoli og sponsorer. Selve martnasregnskapet balanserer på ca. kr i Planlegging og gjennomføring av arrangementet er imidlertid tuftet på en betydelig dugnadsinnsats, mens sekretærarbeid og spesielle samarbeidspartnere og kontakter blir betalt. Dugnadsinnsatsen kan verdsettes som en klart større del enn selve martnasregnskapet. Hovedkomiteen og fakkelnatt/kulturkomiteen utgjør kjernen i Marsimartnan og her er dugnaden stor. Media er også en stor bidragsyter gjennom Trønder- Avisa som i tre år har hatt en samarbeidsavtale med markedsverdi ca kr Kommunen stiller de områder Marsimartnan benytter til disposisjon, Torvet, sidegater og nedre Torv. Alle parkeringsinntekter bortfaller disse dagene, og i tillegg sørger kommunen for brøyting, skraping og strøing med mer. Kulturenheten bruker av sin tid til tilrettelegging innfor kulturaktivitetene. Dugnadsinnsatsen fra Levanger Brannvesen er også stor, det samme gjelder Lensmannsetaten og Levanger Museums innsats rundt aktivitetene i Dampskipsbrygga. serveringsnæring, kommuneansatte i alle enheter med flere. Av disse deltok ca 20 i SWOT-analysen og noen flere i arbeidsmøtet. Disse skulle ut fra sine ståsteder bidra til at alle sider ved Marsimartnan i sin nåværende form skulle kunne evalueres. SWOT-analysen ble gjennomført av Roald Lysø fra Nord -Trøndelagsforskning, og ble avholdt på Rinnleiret den 26. mai 05. Oppsummering: Det er her hentet ut de 5 første punktene fra hvert element i SWOT-analysen: Styrker: Fakkelnatta oppleves som å være den tydeligste styrken. Fakkeltoget ble karakterisert som et som fyrtårn i arrangementet. Også Martnasdansen er viktig som et trekkplaster. At Marsimartnan er historisk forankret med tydelig fokus på tradisjon, at en har lang tradisjon, at en har internasjonal kobling oppleves som viktig. Marsimartnan har et godt navn som har gjenkjennelse som effekt. Arrangementet er dessuten uten konkurranse i distriktet. Arrangementet er en kvalitetsmartna og en intim martna der en profilerer håndverk og handel. Arrangementsmessig oppleves det som en styrke med torget som en naturlig markedsarena. Arrangementet preges av engasjement, dugnadsånd og av innstas fra ildsjeler. Innbyggerne har et eierforhold til arrangementet, det er skaper identitet, er sosialt og inkluderende. Satsing på/profilering av kultur oppleves som en styrke. Det er kulturinnslag under hele martnan. Dette gir en opplevelse av kreativitet og av mangfold. SWOT ANALYSE Det skulle gjøres en SWOT-analyse i løpet av prosjektet. dette for identifisering av utfordringer og problemstillinger ved dagens Marsimartnan. (Sterke og svake sider, muligheter og trusler) Totalt ble det invitert 58 personer fra lag og foreninger, handelsdrivende, media, politikere, Svakheter: Den tydeligste svakheten som ble trukket fram var uklar organisasjon. Eieren oppleves som usynlig og at det er uklare mål. Martnan oppleves som svakt økonomisk forankret. Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan

6 Den interne kommunikasjonen karakteriseres som uklar og mangelfull og en mangler beslutningsdyktighet i organisasjonen. Dette fører bl.a. til at planleggingen starter for seint og at forhåndsinformasjon av arrangementene, for eksempel fakkelnatta kommer for seint. Mye arbeid er basert på dugnadsånd. Dette fører til stor slitasje på mange aktører. Gjennomføringen blir derfor svært personavhengig. Skoleferien ble vurdert som en styrke for arrangementet, men ferien fører samtidig til at det oppstår vansker med å skaffe nok dugnadsfolk. Forankring i næringslivet oppleves som en svakhet. Engasjement og samhandling er ikke godt nok, særlig er det svakt hos butikker utenfor sentrum. Forholdet mellom tilreisende og fastboende kjøpmenn er ikke godt nok. Muligheter: Markedsføring, Synliggjøring, Profilere Levanger kommune. Vertskap vertskapsrolle, Løfte i lag!! Regionalisering Regionalt produkt, regionalt arrangement Bygge nye fyrtårn, Flere arrangement under Marsimartnan, Flere arrangement på torsdagskveld (finansiert av næringslivet), Nattåpent, Dansegalla, Flere svenske bidrag / husflid, Annen aktivitet enn Tivoli, Kunstisbane på nedre torg, Barneaktiviteter, Gamle leketradisjoner etter toget, Skole!! Elever, foreldre, lærere, For alle aldersklasser, Sammenheng mellom ute- og inneaktivitet Lage Opplevelsespakker fra Fosen fra Sverige Trusler: Svak organisasjon/organisering er en trussel. Med dagens organisasjon vil en ikke klare å håndtere utfordringene. Det er for få folk med i organisasjonen, i komiteer etc. Manglende ledelse, utydelig eierskap fører til manglende forutsigbarhet. Svak finansiell situasjon gjør det utfordrende å utvikle produktet og å sikre driften. Det er en vanskelig balansegang mellom å klare å opprettholde/balansere dugnadsinnsats og ønsket om å få betalt for arbeidsinnsats. Dette henger sammen med at det er slitasje på folk, noe som skaper frustrasjon og risiko for at dugnadsånden kan brenne ut. For mye aktivitet kan være en negativ belastning. Likegyldighet, Manglende identitet, Fremmedgjøring blant innbyggerne WORKSHOP/ARBEIDSMØTE Den påfølgende workshop skulle gjennomføres for å belyse forventninger og muligheter for utvikling og inntektskilder for Marsimartnan. Invitert ble de samme personer som var invitert til SWOT-analysen, noen falt i fra, andre kom til. Workshopen ble gjennomført på Rinnleiret 1. september 2005 OPPSUMMERING: Organisasjon/organisering/økonomi Få på plass eierstruktur/organisasjonsstruktur. Viktig med tydelig organisasjonsmodell med klare linjer. Viktig med godt forankrede underkomiteer. Mulig løsning: Liten profesjonell organisasjon som drifter martnan sammen med organiserte dugnadsaktivister. Kommunens servicetorg bør være mer sentralt. Marsimartnan - et utviklingsprosjekt Få gode martnasverter/martnasguider ta vare på vertskapsrollen. Avklart økonomi, også næringsliv bør delta økonomisk

7 Tilbud Utvikle torsdag til kulturnatt, for eksempel kirkekonsert, andre kulturarrangement for barn/ ungdom og voksne, Torsdagskvelden med toppartist Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier, alle generasjoner, etter fakkeltoget. Sentrert rundt bibliotek, rådhus og ungdomsklubb. Underholdning for ungdom, Underholdning for barn. Bibliotek barneteater. Konkurranse om beste barnenovelle. Underholdning på restauranter m/trøndersk mat Fest for tablådeltakerne, jf. etter spelet. Lygarkveld Brusve hestedrosjer dit, husmannskost Konkurranse mellom nabokommuner i halmball Profilering/markedsføring Profilering noe nytt hvert år. Sprøere mer fornying. Markedsføring internt og eksternt, Eksempel: Kampen LHK Larvik Marsimartna reklameseil. Kontakt TV-produksjonsfirma. Samarbeid med Rennebumartnan dele ut reklame for Marsimartnan for å verve utstillere, Markedsundersøkelse: Hvem/hvor mange kjenner til Marsimartnan Blåmann gratis under martnan Samarbeidsparter/arenabyggere Markedsføre aktiviteter på Magneten- (hva gjør de - Snowboard, M er en arena av mange), Samarbeidsparter Levanger Musikkråd HiNT teaterstudenter, andre studenter Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan

8 STRATEGIER O G STRATEGISKE TILTAKSOMRÅDER FOR MARSIMARTNAN - PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALING Ut fra det som kom fram i SWOT-analyse og Workshop, legger prosjektgruppen fram følgende anbefaling til strategier og strategiske tiltaksområder: STRATEGI TILTAKSOMRÅDER Utvikle Marsimarnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk Aktivt markedsføre Marsimartnan som en kvalitetsmartna Fremskaffe en database for ønskede utstillere mht kvalitet Kontakt og samarbeid med andre martnaer for å skaffe kvalifiserte utstillere (Interregprosjektet, Rennebumartnan, Matfestivalen, mv.) Utvikle et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø Knytte martnasområdet og Dampskipsbrygga nærmere sammen Skape et miljø for hester og forbønder Skape et miljø der kystfolk, bønder og handel møtes Etablere ordning med martnasverter/-guider Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet Videreutvikle Fakkeltoget som et arrangement bygd på historie, tradisjoner og kultur Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier etter Fakkeltoget Videreutvikle tilbudet for Martnasdansen Utvikle torsdag til kulturnatt Videreutvikle kulturinnslagene på martnan Initiere underholdning på restauranter med trøndersk mattilbud Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt Marsimartnan - et utviklingsprosjekt Markedsføre Marsimartnan til et bredt publikum. Få gjort martnan kjent Utvikle reiselivsprodukter som for eks Hurtigrutens ankomst, båt fra Fosen, opplevelsestur med hest og forbønder mv. Etablere opplevelsespakker for besøkende på martnan Tilbud om byvandring med guide og besøk på utstillingen på Dampskipsbrygga

9 En aktiv eier med klare mål for martnan Bevisstgjøre kommunens ansvar som eier av merkevaren Marsimartnan Få eieren til å avklare videre organisering av gjennomføringen av martnan (Skal gjennomføringen legges til Næringsselskapet, til et AS eller KF eller settes ut til andre) Rolleavklaring mellom eier og iverksetter En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for gjennomføring av martnan Etablere en hovedkomite med totalansvar for gjennomføring av martnan med tilhørende aktiviteter En klar fordeling av ansvarsområder for medlemmene av hovedkomiteen Etablere underkomiteer for de ulike aktiviteter med jevnlig rapportering til hovedkomiteen Etablere god kontakt med lokale og eksterne samarbeidspartnere Utvikle Marsimartnan til en økonomisk bærekraftig enhet Sikre en god grunn-/ risikokapital for nye tilbud og utfordringer Skaffe et solid økonomisk fundament gjennom sponsormidler fra hovedsponsorer Inngå samarbeidsavtaler med arrangemnter knyttet opp mot Marsimartnan Hovedkomiteen har et overordnet økonomisk ansvar for hele gjennomføringen Stimulere til utvikling av dugnadsånden / det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger Mobilisere for å sikre deltakelse, medvirkning og forpliktelse fra kommune, næringsliv, lag og foreninger og innbyggere Etablere belønningssystemer for slik deltakelse, eks dugnadsfest Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan

10 10 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

11 BUDSJET T/ØKONOMI Prosjektgruppen legger i rapporten fram regnskapet for Marsimartnan 2005 og budsjett for Budsjettene etter 2006 forventes å øke med 5% årlig. BUDSJET T MARSIMARTNAN 2006 UTGIFTER Invitasjoner, program, annonser kr Leie av salgslokaler - innendørs kr Reisetilskudd forbønder, Fosenelever m.v. kr Teknisk avvikling, rigging, riving, vakthold kr Roadshow - markedsføring kr Honrar Markedsplassen Levanger as kr Kultur dagtid kr Fakkelnatt kr Lunsj åpningsdag 20 personer kr Møter Martnaskomiteen, representason kr Kjøregodtgjørelse kr Blomster, premier kr Besøk - samarbeid andre martnaer kr Regnskapsføring kr - Div. kostnader kr Lyd kr Fakkelsalg LHK kr Fakkelkjøp kr SUM kr INNTEKTER Bodleie/telt kr Tivoli kr Fakkelsalg kr Nye sponsorinntekter kr Serveringsbransjen kr Sponsorpenger fra butikker og bedrifter kr Inntekter kr Utgifter kr Resultat kr Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 11

12 1. INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR SØKNADEN OM FORPROSJEKTET Gjennom rådslagning mellom medlemmer av fakkelkomiteen og Marsimartnaskomiteen kom det frem et behov for å gjøre noe med dagens martnasarrangement. Arrangementet var etter hvert blitt så stort og omfattende at det var et behov for sterkere samordning av arrangementet. Det var også uklarhet om forankringen av martnan både hos eierne og de som hadde ansvar for gjennomføringen. Dessuten var arrangementet fragmentert i ulike komiteer som var lite koordinert. Ansvaret for iverksetting av Marsimartnan er i dag lagt til Levanger Næringsselskap AS, som gjennom en oppnevnt Marsimartnaskomite står for den praktiske gjennomføringen av martnan. Denne ordningen ble stadfestet i formannskapets vedtak i sak 182/00 Organisering av Marsimartnan. Levanger Næringsselskap AS oppnevner komiteen, som avlegger rapport og regnskap etter gjennomført martna. I de senere år har et viktig innslag i Marsimartnan vært fakkeltoget om fredag kveld. Fakkeltoget samler vel 8000 deltakere/tilskuere. Langs ruten er det ca 80 tablåer med ulike innslag. Alle lysene i sentrum slukkes og vi er satt 100 år tilbake i tid. Tablåene blir utformet og arrangert av frivillige lag og organisasjoner og enkeltpersoner. En del av fakkelkomiteen har tatt et ansvar for arrangementet Martnasdans på Backlund. Det er ført eget regnskap for dette arrangementet. Øvrige kulturinnslag på martnan er ivaretatt av kulturenheten i samarbeid med fakkelkomiteen. Samordningen mellom de ulike arrangementene har til dels vært tilfeldig og lite koordinert. Også økonomisk har det vært lite samordning. På bakgrunn av de ovennevnte forhold vedtok Marsimartnaskomiteen å gjøre en henvendelse til Levanger kommune ved Levanger Næringsselskap AS om å gi sin tilslutning til å søke Innherred Vekst AS om støtte til et forprosjekt for en videreutvikling av Marsimartnan. Et utkast til forprosjektbeskrivelse ble lagt ved henvendelsen. Gjennom drøftinger med Levanger kommune ble en endelig prosjektsøknad oversendt Innherred Vekst AS. Innherred Vekst AS behandlet søknaden og vedtok å innvilge kr ,- i tilskudd til forprosjektet om utvikling av Marsimartnan innenfor en totalramme på kr ,-. Fakkeltoget ble initiert gjennom fakkelstafetten i tilknytning til OL i Ansvaret for gjennomføring og opplegg hadde sitt utspring i kommunens kulturenhet, men ble ivaretatt av en egen komite. Denne komiteen fikk også ansvaret for fakkeltoget i Marsimartnan. Fakkelkomiteen er senere utvidet og supplert med nye medlemmer. Fakkelkomiteen har fått overført en viss andel midler fra Marsimartnaskomiteen for gjennomføring av arrangementet. 12 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

13 UTFORDRINGER I ARBEIDET MED UT VIKLING AV MARSIMARTNAN I henvendelsen fra Marsimartnaskomiteen ble det påpekt at vi nå står ved en skilleveg i det videre arbeid med Marsimartnan. Hva vil vi med Marsimartnan? Hvilken utviklingsretning ønsker vi? Det ble satt opp en del spørsmålstillinger og utfordringer det bør tas stilling til i det videre arbeid med Marsimartnan: Merkevaren Marsimartnan - Hva innebærer det at Marsimartnan er en merkevare? - Bør merkevaren Marsimartnan beskyttes? Eierskap - Er merkevaren Marsimartnan godt nok forankret hos eieren? - Hva innebærer eierskapet? Organisering - Er dagens organisering av gjennomføringen av Marsimartnan tilfredstillende? - Er forholdet mellom Næringsselskapet og Marsimartnaskomiteen avklarende? - Er det andre instanser som bør stå for gjennomføringen? - Forholdet mellom Marsimartnaskomiteen og fakkelkomiteen er i dag noe løst. Bør det være en fastere forbindelse mellom disse med avklarte ansvarsforhold? - Det er drøftet om kulturinnslagene på martnan bør de samordnes med fakkeltogarbeidet. Likeså Martnasdansen. Bør det være en kulturkomite under Marsimartnaskomiteen som tar hånd om dette? Innhold på martnan - Hvilken profil skal martnan ha? Skal profilen om mat og håndverk styrkes? - Hva betyr martnan for næringsliv, lag/ organisasjoner og innbyggere? Hvilken utvikling ønsker de? - Skal vi ha som målsetning at Marsimartnan skal utvikles til det største og beste faste vinterarrangement i fylket? HENSIKTEN/FORMÅLET MED FORPROSJEKTET På grunnlag av de oppsatte spørsmålsstillinger og utfordringer ble det satt opp følgende hovedoppgaver for forprosjektet: Skaffe en oversikt over de faste registrerte aktiviteter under martnan og opprette kontakt med de ansvarlig for disse aktivitetene. Utarbeide en plan for felles organisering av ovennevnte aktiviteter og lage et forslag til organisasjonskart som kan fungere både administrativt og økonomisk. Lage en skisse for hvilke fremtidige hovedtyper av aktiviteter og underholdning som bør inngå i Marsimartnan. Vurdere mulighetene for et nærmere samarbeid med bl a Brusve og Bryggeområdet. Vurdere hvilke andre elementer som kan styrke martnan totalt sett. Utarbeide en plan for hvordan vi kan samle flest (alle) martnasaktiviteter under en og samme paraply med det formål å: - samordne ressurser og koordinere aktiviteter - opprette bedre kontakt og samarbeid med næringslivet og det offentlige - opprette bedre kontakt og samarbeid med lag, foreninger og enkeltpersoner - bedre samarbeidet med utestedene - se på eierforhold og driftsansvar - Hvordan utvikle kulturprofilen på martnan? - Levanger som markedsplass kan ha et stort potensiale for utvikling og utvidelse av dagen martna. Ønsker vi å ta i bruk dette potensiale eller ønsker vi en intim martna slik som i dag? Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 13

14 VISJON O G MÅL FOR MARSIMARTNAN I den vedtatte prosjektplanen for forprosjektet er det satt opp følgende visjon og mål for Marsimartnan: Visjon Marsimartnan skal bli det største og beste faste vinterarrangement i Trøndelag og skal befeste Levanger som tradisjonelt handelssted og kulturbærer. Overordnet mål Marsimartnan skal være et markedsarrangement bygd på tradisjoner, kvalitet, kultur og opplevelser. Delmål Utvikle Marsimartnan som en kvalitetsmartna med vekt på tradisjoner innen handel, mat og håndverk Utvikle Marsimartnan til å bli en økonomisk bærekraftig enhet Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt I samarbeid med Rørosmartnan og Gregoriemarknaden - skape en kvalitativ samhandlingsarena mellom Jamtland/Herjedalen og Trøndelag - bygd på handel, kultur og tradisjoner. Marsimartnan som konsept skal utvikle dugnadsånden/det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger. En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for å løse framtidige utfordringer. En aktiv eier med klare mål for Marsimartnan. 1 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

15 2. STATUS FOR DAGENS MARTNA HANDELSPL ASS O G KULTURARENA Den moderne Marsimartnan kom i gang i 1989 og drives av en egen hovedkomite. Fra 1995 har i tillegg en gruppe personer arrangert det som nå benevnes som martnasnatt. Da omdannes mesteparten av byen til et stort utendørs teater hvor flere tusen personer er tilstede. Fellestrekk for begge komiteene er at de i utgangspunktet arbeider på dugnadsbasis og at de knytter til seg svært mye folk som også gjør en meget stor dugnadsinnsats. Et forsiktig anslag tilsier at det nedlegges ca rene dugnadstimer under martnan. I tillegg kommer innsats fra diverse lag og foreninger m.v. som utfører oppdrag til en meget hyggelig timepris. RESSURSBRUK UNDER MARTNAN Fra 2001 har Marsimartnan stått på egne økonomiske bein, basert på inntekter fra bodutleie, fakkelsalg og noe sponsorinntekter. Budsjettet har balansert på ca kr De fleste år har martnan gitt et overskudd i størrelsesorden kr ,- som tilsvarer ca 10 % av omsetningen. Men etter hvert ser vi at det stadig blir vanskeligere å mobilisere samme dugnadsånd, og vi ser derfor nødvendigheten av å skaffe flere og større sponsorinntekter. Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 15

16 REGNSKAP 2005 Utgifter:.001 Invitasjoner, program, annonser kr , Leie av salgslokaler - innendørs kr 5 000, Reisetilskudd forbønder, Fosenelever m.v. kr , Teknisk avvikling, rigging, riving, vakthold kr , Roadshow - markedsføring kr Honorar Markedsplassen Levanger as kr , Underholdning, kultur i martnasområdet kr , Martnasdans kr , Lunsj åpningsdag 20 personer kr 7 073, Møter Martnaskomiteen, representason kr , Kjøregodtgjørelse kr Blomster, premier kr Besøk - samarbeid andre martnaer kr Regnskapsføring kr Div. kostnader kr , Lyd kr , Fakkelsalg LHK kr , Fakkelkjøp kr ,00 Sum kr ,01 Inntekter:.101Bodleie/telt kr ,00.102Tivoli kr ,00.103Fakkelsalg kr ,50.104Nye sponsorinntekter kr -.106Serveringsbransjen kr ,00.107Sponsorpenger fra butikker og bedrifter kr 9 000,00.108Martnasdans kr ,00.109Tilskudd NTF/LK kr ,00 Inntekter kr ,50 Utgifter kr ,01 Resultat kr 4 368,49 16 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

17 Hovedkomite Hovedkomiteen består av 8 faste medlemmer og bruker årlig ca 500 timer til interne møter og stabsarbeid (budsjett/regnskap m.v). Av dette er 175 timer betalt arbeid - enten av kommunen eller martnan. Mye av arbeidet som utføres av hovedkomiteens medlemmer foregår i underkomiteer og i møter/samarbeid de øvrige samarbeidspartnere/aktører. Mesteparten av dette er dugnadsarbeid. Betalt arbeid i hovedkomiteen 175 timer a kr. 300,- kr ,- Møter, representasjon og lunch åpningsdagen. kr ,- Sum. kr ,- Bodholdere på Torget Medlemmer av hovedkomiteen bruker ca 255 timer (hvorav 185 betalt) til arbeid med invitasjoner og utvelgelse av bodholdere og til rigging/demontering av boder m.v. på torget. Regnskapsførte leieinntekter fra bodholdere er.. kr ,- - arbeid relatert til bodholdere 185 timer a kr. 300,- kr ,- - leie av boder, rigging, demontering og vakthold. kr ,- De virkelige netto inntekter blir etter dette.. + kr ,- NB! I ovennevnte regnestykke er det ikke medtatt utgifter til lydanlegg, informasjon og underholdning fra torgscenen. Og heller ikke utgifter til strøm og lagerhold av boder som betales av næringslivet. Spesielle kontakter/samarbeidspartnere. Det brukes ca 25 betalte timeverk til diverse møter og forhandlinger med politi, teknisk etat, riggegjeng, vaktmannskaper m.v. Her blir det utført svært mye gratis arbeid av flere etater og personer. 25 timeverk a kr. 300,- kr ,-, Media/presse Trønder-Avisa er representert med ett medlem i hovedkomiteen og vedkommende tar seg av en god del av arbeidet på dette feltet. Samarbeidet med Trønder-Avisa anslås å ha en markedsverdi på ca. kr ,- Fra Hovedkomiteen brukes det ca 35 betalte timeverk til slikt arbeid. 35 betalte timer a kr. 300,-... kr ,- I martnasregnskapet fremstår dette som en utgift på kr ,- Spesielle gjester Fosen Folkehøgskole og Forbønder Det brukes ca 35 betalte timer til forhandlinger og planlegging av samarbeidet med nevnte aktører. 35 betalte timer a kr kr ,- Godtgjørelse/dekning av utgifter for Fosen F. høyskole og Forbønder... kr ,- Totalt belaster vi denne gruppen med. kr ,- Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 17

18 Kommunal innsats og dugnad under martnan Levanger kommune er representert med 2 personer i hovedkomiteen for martnan. Disse utfører en del av sine martnas-oppgaver innenfor betalt arbeidstid, mens resten utføres som dugnadsarbeid. Anslagvis betaler kommunen for ca 175 arbeidstimer for de ovennevnte personer. Kommunen stiller dessuten med mannskap og utstyr for strøing/brøyting av martnasområdet og de stiller et parkeringsområde til fri disposisjon under martnan. I tillegg er kommunens kulturavdeling engasjert i en del av de kulturelle innslag under martnan. Betalte timeverk for arbeid i martnaskomiteen 175 timer a kr. 300,-... kr ,- Anslått kostnad for strøing/brøyting er ca... kr ,- Anslått ressursbruk av Levanger Brannvesen 75 timer a kr. 300,- + biler m.v... kr ,- Tap som følge av manglende inntekter fra parkeringsautomater anslås til... kr ,-. Kulturetatens engasjement 50 timer a kr. 300,-... kr ,- Anslått timeforbruk fra Servicetorget 25 timer a kr. 300,-... kr ,- Kommunens innsats for dette kan følgelig beregnes til... kr ,- Tivoli Bokførte inntekter fra tivoliet er... kr ,- Dampskipsbrygga salgsaktivitet/bodholdere og kaffesalg Her er installert 24 bodholdere/selgere samt at det drives kaffe-salg. Alt arbeid gjøres på dugnad og de opplyser å ha et positivt regnskapsmessig resultat på anslagsvis kr Martnan og samarbeid Interreg Interreg-prosjektet er planlagt å gå over de tre årene Prosjektet på norsk side er delvis finansiert ved hjelp av offentlige midler og delvis ved midler fra det lokale næringsliv.prosjektarbeidet har bl.a. resultert i at det i 2005 ble etablert en egen Web-side med oversikt over de tre martnaene med lenker til myndigheter og reiseliv på de respektive stedene. I tillegg er det etablert et meget nært og godt samarbeid mellom Trønder- Avisa, Arbeidets Rett og Østersundsposten. Dette samarbeidet har bl.a. resultert i at det i 2005 ble utgitt et felles Magasin for de tre martnaene. I tillegg har prosjektet arbeidet aktivt med praktisk markedsføring i form av opptog og stands på ulike steder. Prosjektgruppen har ellers hatt fokus på kulturutveksling, historie og kvalitet. Det er laget en egen rapport om dette samarbeidet. (Se vedlegg 1) Kulturaktiviteter på dagtid under martnan De kulturelle innslag er spredt over alle dager under marsimartnan og foregår fra ulike steder. Totalt var det engasjert 15 forskjellige grupper/aktører under siste års martna. De fleste opptrer med sang og musikk. Hovedansvaret for de kulturelle aktiviteter er tillagt kommunens kulturtjeneste. Betaling for kulturelle innslag på dagtid under martnan...kr ,- Anslag tidforbruk for kulturetaten ca 50 timer a kr. 300,-... kr ,- Lyd/lysanlegg...kr ,- De virkelige kostnader til dette anslås dermed å være...ca. kr ,-. 18 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

19 Kveldsarrangement Fakkeltog: Her er betalt bistand for 1905-regi, kjøp av lyd/lyseffekter, og trafikkvakter. I tillegg er det refundert reise- og rekvisitautgifter for noen av aktørene. Inn: Tilskudd fra N-Tr.lag Fylkeskommune... kr ,- Tilskudd fra Levanger kommune... kr ,- Netto inntekt or salg av fakler... kr ,- Ut: kr ,- Trafikkvakter, Skogn IL... kr Innleid bistand til skriving og regi av 1905 tablå... kr ,- Lyd og lys v/levanger Lyd... kr ,- Kjøp og leie av rekvisita... kr ,- Refusjon av reisutgifter for spesielle tablå... kr ,- kr ,- Netto resultat for denne aktiviteten kan derfor sies å være... kr ,- Her er verdt å merke seg at Levanger Brannvesen stiller sine ressurser til gratis disposisjon denne kvelden (se under kommunal innsats foran). Det samme er tilfelle for Lensmannsetaten. Totalt sette dreier det seg om i overkant av 100 timeverk. Martnasdans: Denne aktiviteten er internt regnskapsført med inntekter og utgifter på h.h.v kr ,- og ,-. Utgiftene består stort sett i refunderte utgifter til en del musikere samt utgifter til lys/lyd. Det var til sammen engasjert 15 orkestre til denne aktiviteten siste år. Martnas-cafe: Dette er en nyskapning som ga en inntekt på kr og en utgift på kr ,- Det ga et negativt resultat på... kr ,-. Arrangementet ble meget godt mottatt av de fremmøtte og anbefales videreført. I tillegg til ovenstående finnes følgende poster i regnskapet: Inntekter: - Kultur martnasnatt... kr ,- - Sponsorpenger fra bedrifter, butikker... kr ,- - Sponsorpenger fra serveringsbransjen... kr ,- Sum kr ,- Utgifter: - Martnasnatt arrangement... kr Kultur arrangement... kr ,- Sum kr ,- Mye av dette bør spesifiseres for å kunne godskrives/belastes de riktige postene i regnskapet. Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 19

20 Utesteder med spesielle aktiviteter/program Backlund: Martnas-cafe på torsdag kveld og Martnas-dans på fredag kveld i samarbeid med fakkelkomiteen. Oscars: Levende musikk Bryggestua: Levende musikk/trubadurer Pernille s: Levende musikk Levanger Håndballklubb arrangement på Korpen Dette er et arrangement som LHK gjør i nært samarbeid med Martnasdansen/Marsimartnan. Regnskapsført resultat fra dette arrangementet opplyses å være... kr ,-. 20 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

21 3. SWOT - ANALYSEN HVORFOR SWOT-ANALYSE? Denne skulle gjennomføres for identifisering av utfordringer og problemstillinger ved dagens Marsimartna. Om prosessen Det ble lagt opp til at viktige aktører fikk anledning til å delta og det ble lagt til rette for en arbeidsprosess som sikret at deltakerne fikk anledning til å gi sitt bidrag til prosess og forståelse, og på en slik måte at alle bidrag ble verdsatt. Vi tok her utgangspunkt i referansegruppa, og inviterte aktive personer innen lag og foreninger, huseiere, gårdeiere, kommunen v/teknisk avdeling, politi og brannvesen med mer. Alle som på en eller annen måte vil bli involvert eller komme i kontakt med arrangementene, gjennom aktivt arbeid eller bare som beboer eller jobb var velkommen. Oppmøtet var meget bra, mer enn 30 personer møtte opp. SWOT-analysen ble godt ledet av Roald Lysø fra Nord-Trøndelagsforskning. Oppsummering Styrker (ressurser og dyktighet som kan utgjøre en basis for å utvikle Marsimartnans konkurransefortrinn) Fakkelnatta oppleves som å være den tydeligste styrken. Fakkeltoget ble karakterisert som et som fyrtårn i arrangementet. Også Martnasdansen er viktig som et trekkplaster. At Marsimartnan er historisk forankret med tydelig fokus på tradisjon, at en har lang tradisjon, at en har internasjonal kobling oppleves som viktig. Marsimartnan har et godt navn som har gjenkjennelse som effekt. Arrangementet er dessuten uten konkurranse i distriktet. Arrangementet er en kvalitetsmartna og en intim martna der en profilerer håndverk og handel. Arrangementsmessig opplever det som en styrke med torget som en naturlig markedsarena, Arrangementet preges av engasjement, dugnadsånd og av innstas fra ildsjeler. Innbyggerne har et eierforhold til arrangementet, det er skaper identitet, er sosialt og inkluderende. Satsing på/profilering av kultur oppleves som en styrke. Det er kulturinnslag under hele martnan. Dette gir en opplevelse av kreativitet og av mangfold. De gode nettverksrelasjonene til for eksempel Fosen folkehøgskole, Rørosmartnan og Gregoriemarknaden er en styrke for arrangementet. At det er skoleferie under arrangementet gir mulighet for både engasjement i gjennomføringen av arrangementet og i forhold til deltakelse. Samarbeidet med media er en styrke. Svakheter (fravær av visse styrker kan oppfattes som en svakhet) Den tydeligste svakheten som ble trukket fram var uklar organisasjon. Eieren oppleves som usynlig og at det er uklare mål. Martnan oppleves som svakt økonomisk forankret. Den interne kommunikasjonen karakteriseres som uklar og mangelfull og en mangler beslutningsdyktighet i organisasjonen. Dette fører bl.a. til at planleggingen starter for seint og at forhåndsinformasjon av arrangementene, for eksempel fakkelnatta kommer for seint. Mye arbeid er basert på dugnadsånd. Dette fører til stor slitasje på mange aktører. Gjennomføringen blir derfor svært personavhengig. Skoleferien ble vurdert som en styrke for arrangementet, men ferien fører samtidig til at det oppstår vansker med å skaffe nok dugnadsfolk. Forankring i næringslivet oppleves som en svakhet. Engasjement og samhandling er ikke godt nok, særlig er det svakt hos butikker utenfor sentrum. Forholdet mellom tilreisende og fastboende kjøpmenn er ikke godt nok. Det er vanskelig å koble andre arrangementer til/utnytte Marsimartnan som trekkplaster til for eksempel næringslivskonferanser. Fredag er ikke en aktuell konferansedag for næringslivet. Avslutningen av fakkeltoget/timene etter at toget er avsluttet blir ikke utnyttet godt nok. Martnasproduktet, med variasjon og kvaliteten i området er ikke god nok. Det er manglende Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 21

22 aktiviteter for barn, historien kan virke begrensende, det kan bli for lite nyskaping. For få overnattingsmuligheter skaper begrensninger mht. å trekke folk til martnan og/eller knytte andre arrangement til. Marsimartnan markedsføres på Innherred, men er svakt markedsført utenfor, for eksempel mot Trondheim. Tr usler Svak organisasjon/organisering er en trussel. Med dagens organisasjon vil en ikke klare å håndtere utfordringene. Det er for få folk med i organisasjonen, i komiteer etc. Manglende ledelse, utydelig eierskap fører til manglende forutsigbarhet. Svak finansiell situasjon gjør det utfordrende å utvikle produktet og å sikre driften. Det er en vanskelig balansegang mellom å klare å opprettholde/balansere dugnadsinnsats og ønsket om å få betalt for arbeidsinnsats. Dette henger sammen med at det er slitasje på folk, noe som skaper frustrasjon og risiko for at dugnadsånden kan brenne ut. For mye aktivitet kan være en negativ belastning. Likegyldighet, Manglende identitet, Fremmedgjøring blant innbyggerne Det kan være en utfordring å opprettholde fokus på kvalitet. Muligheter Nedenfor følger en rekke mulighetsområder deltakerne pekte på og som spilles inn overfor beslutningstrakerne. Markedsføring, Synliggjøring, Profilere Levanger kommune. Vertskap vertskapsrolle, Løfte i lag!! Regionalisering Regionalt produkt, regionalt arrangement Bygge nye fyrtårn, Flere arrangement under Marsimartnan, Flere arrangement på torsdagskveld (finansiert av næringslivet), Nattåpent, Dansegalla, Flere svenske bidrag / husflid, Annen aktivitet enn Tivoli, Kunstisbane på nedre torg, Barneaktiviteter, Gamle leketradisjoner etter toget, Skole!! Elever, foreldre, lærere, For alle aldersklasser, Sammenheng mellom ute- og inneaktivitet Lage Opplevelsespakker fra Fosen fra Sverige Kultur, Kulturnatt, Linke natta til martnan, Smeltedigel i fornyelsen av kultur Ta i bruk bakgårder til arrangement Ta fram historien, Ta tak i de historiske elementene hesten som aktivitetsmulighet. Sette i stand staller bl.a. i bakgården til Sparebanken, Travbane hestesport ridestevne Fakkeltoget: utfordre alle 9. klasser til å lage tablå, Bruke foreldre-grupper til å engasjere skoleklasser med å lage tablå. Engasjere historielag teaterkrefter til å bidra til kvalitetssikring av fakkeltoget, Temabasert fakkeltog, Utvikle fyrtårnet fakkeltoget videre Fakkelnatta: Regi, Tema Unions, Etter toget, Historisk musikk, Klestradisjon Kvalitetsmartna Slowfood, håndverk, Arena Sjøgata H.D.G.gt. Citta Slow ta tak i de bra elementene uforløst potensial. Tydelig miljøprofil Ta i bruk Stor-Levanger kommune, Magneten/ Moan og sentrum/torget hand i hand. Seminarer/konferanser, Seminaruke i Levanger kommune Fast anløp Hurtigruta, Taxfree på Ytterøyferja, Kommunikasjon Hurtigbåt - fra Trondheim, Fosen. Omgjøring av eierskapet flere eiere. Markedsplassen LFK, LHK f.eks. Egen komité for åpningssermoni avlaster og skaper trøkk Inntekt Bruk av merkevarelogo, Martnasblekka Få HINT med på laget 22 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

23 4. ARBEIDSMØTE/WORKSHOP Hvorfor Workshop? Denne skulle belyse forventninger, muligheter for utvikling og inntektskilder for Marsimartnan Om prosessen Også her henvendte vi oss til aktive personer innen referansegruppen, det er helt klart de samme interessene som involveres også når det er snakk om en videreutvikling av Marsimartnan. Vi hadde i utgangspunktet lagt opp til 3 arbeidsmøter (workshop), men det lot seg ikke gjøre å gjennomføre noen etter den oppsatte plan før sommerferien. Prosjekteier ble underrettet og etter møte med den som skulle lede arbeidsmøtene, ble vi enig om å slå sammen disse til et stort arbeidsmøte i september. Denne ble gjennomført med godt oppmøte og god arbeidsmoral. Oppsummering Organisasjon/organisering/økonomi Få på plass eierstruktur/organisasjonsstruktur. Viktig med tydelig organisasjonsmodell med klare linjer. Viktig med godt forankrede underkomiteer. Mulig løsning: Liten profesjonell organisasjon som drifter martnan sammen med organiserte dugnadsaktivister. Kommunens servicetorg bør være mer sentralt. Få gode martnasverter/martnasguider ta vare på vertskapsrollen. Underholdning på restauranter m/trøndersk mat Fest for tablådeltakerne, jf. eter spelet. Lygarkveld Brusve hestedrosjer dit, husmannskost Konkurranse mellom nabokommuner i halmball Profilering/markedsføring Profilering noe nytt hvert år. Sprøere mer fornying. Markedsføring internt og eksternt, Eksempel: Kampen LHK Larvik Marsimartna reklameseil. Kontakt TV-produksjonsfirma. Samarbeid med Rennebumartnan dele ut reklame for Marsimartnan for å verve utstillere, Markedsundersøkelse: Hvem/hvor mange kjenner til Marsimartnan Blåmann gratis under martnan Samarbeidspar ter/arenabyggere Markedsføre aktiviteter på Magneten (hva gjør de - Snowboard, M er en arena av mange), Samarbeidspar ter Levanger Musikkråd HiNT teaterstudenter, andre studenter Avklart økonomi, også næringsliv bør delta økonomisk Tilbud Utvikle torsdag til kulturnatt, for eksempel kirkekonsert, andre kulturarrangement for barn/ ungdom og voksne, Torsdagskvelden med toppartist Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier, alle generasjoner, etter fakkeltoget. Sentrert rundt bibliotek, rådhus og ungdomsklubb. Underholdning for ungdom, Underholdning for barn. Bibliotek barneteater. Konkurranse om beste barnenovelle. Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 23

24 5. STRATEGIER FOR U T VIKLING AV MARSIMARTNAN Med utgangspunkt i SWOT-analysen trakk arbeidsmøtene opp følgende problemstillinger: Levanger kommune er Marsimartnans formelle eier, men det må avklares og fattes beslutninger mht hvordan en skal sikre både formelt og reelt eierskap og forankring hos kommune, næringsliv, lag og foreninger i forhold til å gjennomføre Marsimartnan. Dette innbærer at det må fattes beslutninger som avklarer En effektiv organisasjon for planlegging, beslutning, gjennomføring og evaluering - Ledelse - Styre - Komiteer Sikre økonomi - inntekter og inntektsgrunnlag - hvilke innsatser/tjenester som skal/kan betales - omfang av dugnadsinnsats Ut fra innspillene i SWOT-prosess og arbeidsmøte må følgende avklares Innholdet i og eierskap til merkevaren Marsimartnan Hvilke varemerker vil en tillate lagt inn under merkevaren Marsimartnan Hvilke arrangement kan/bør brukes for å profilere Marsimartnan gamle og nye Hvilke aksjoner og/eller tiltak skal gjennomføres år 1, år 2 osv. for å videreutvikle konsept og merkevare Hvordan mobiliser for å sikre deltakelse, medvirkning og skape forpliktelse hos/i - Kommune - Næringsliv - Lag og foreninger - Innbyggere Avklare mandat og ansvarsforhold. Hvem, hvorfor, hvordan og hva innebærer det i forhold til - Idé-/konseptutvikling - Planlegging - Gjennomføring - Evaluering 24 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

25 6. STRATEGIER Ut fra SWOT og Workshop har prosjektgruppen utarbeidet et forslag til følgende strategier Strategi 1 Utvikle Marsimarnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk Strategi 2 Utvikle et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø Strategi 3 Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet Strategi 4 Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt Strategi 5 En aktiv eier med klare mål for martnan Strategi 6 En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for gjennomføring av martnan Strategi 7 Utvikle Marsimartnan til en økonomisk bærekraftig enhet Strategi 8 Stimulere til utvikling av dugnadsånden / det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 25

26 7. STRATEGISKE TILTAKSOMRÅDER FOR MARSIMARTNAN Strategi 1 Utvikle Marsimartnan som en kvalitetsmartna bygd på tradisjoner innen handel, mat og håndverk. - Det vil være av avgjørende betydning for utviklingen av Marsimartnan at det knyttes kontakter med andre kvalitetsarrangementer innen handel, mat og håndverk. Rennebumartnan og Trøndersk Matfestival er to av dem. Aktiv oppsøking av kvalitetsutstillere er nødvendig. Til dette trengs profesjonelt markedsføringsmateriell i form av brosjyrer, powerpoint, DVD og en informativ hjemmeside. Prosjektet har vurdert å anbefale ansettelse av Markedssjef som kan selge inn Marsimartnan overfor så vel sponsorer som deltakere. Med den posisjon arrangementet nå har fått gjennom det arbeidet som er gjort de siste 5 årene, skulle dette la seg gjennomføre og samtidig være en takknemlig jobb å gjøre. Bakgrunnsmateriell til markedsføringstiltak finns i stort omfang. - Det er også av avgjørende betydning at utstillerne blir ivaretatt på beste måte, ikke minst med tanke på utstillingsfasilitetene. Vel er det i den kaldeste tiden på året Marsimartnan arrangeres, og deltakerne må være forberedt på at været kan vise seg fra sin verste side. Store telt er helt nødvendig, belysning, golv, mulighet for oppvarming osv må hele tiden vurderes. Bruk av nærliggende lokaler for de som har skjøre varer kan være aktuelt. Dampskipsbrygga vil i alle sammenhenger være for liten slik arrangementet framstår i dag. Bruk av Trygdegården, barneskolen, biblioteket nevnes pr dato. De ulike utstillingsmuligheter bør synliggjøres i invitasjonen. Hvordan oppvarming av telt kan gjøres finns det ekspertise på, Teltspesialisten Trondheim. Strategi 2 Utvikling av et attraktivt martnasområde med tradisjonsmiljø. 26 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt Dampskipsbrygga ligger pr. i dag litt utenfor resten av martnasområdet. Det er ingen handelsgate som binder sammen aktivitetene der og martnasområdet for øvrig. Her må man kunne se for seg en endring, som kan bidra i positiv retning for hele martnasarrangementet. Pr. i dag er det i 1.etg på dampskipsbrygga salg av handverk og husflidsprodukter. I tillegg selger bymuseet middag og kaffe. I 2. etg. er det ei utstilling basert på bl.a. handel, martna og sjøfart. Dette er ei utstilling som kommer i skyggen av hva som ellers foregår på dampskipsbrygga. Historisk sett bør man kunne benytte dampskipsbrygga til å styrke den historiske formidlingen av marsimartnan, dette vil kunne bidra til at man også funksjonelt vil få en positiv utvikling av hele martnasområdet. Dampskipsbrygga skal preges av et yrende liv, trekkspillmusikk og salg av tradisjonell god mat. Det blir også gitt kontinuerlige omvisninger i 2. etg. Markedshandelens betydning både i forholdet mellom nordmenn og svensker, samt betydningen for utviklingen av Levanger som samfunn belyses. Bodsalg som tidligere holdt til i damskipsbrygga flyttes ut til tollbugata(ved Oscars),gjerne i telt slik som på øvre torg. Et av de viktigste produktene svenskene kjøpte med seg på tallet var fisk. Tørrfisk og salta fisk. Kanskje er det på tide at tørrfisken på nytt blir synlig under marsimartnan? Tørrfisk og annen fisk kan selges ved dampskipsbrygga, og være et godt alternativ/tilskudd til andre varer på markedet. Gjennom en slik synliggjøring av kystfolket, sundet og fiskens betydning i markedssammenheng, vil man også oppnå et tydeligere bånd til forbøndene. Forbøndene var de store kjøperne av fisk og salt og andre varer som kom sjøvegen. Forbøndene har for liten plass i dag til at deres betydning blir synliggjort på en god måte. Mange som ikke kjenner deres funksjon i tidlig markedshandel får heller ikke et

27 visuelt inntrykk av dette under vår tids marsimartna. Forbøndene vil ha behov for et større område, og areal til dette må derfor fristilles. Forbøndene må ha plass til sine salgsvarer, sine sleder og sine hester. Dersom man kan trekke tivoliet ut og til et sted bortenfor, vil martnasområdet være knyttet sammen av forbønder på den ene siden, martnasboder og handel i sentrum for så å komme frem til dampskipsbrygga/sundet, på den andre enden. I handelsområdet vil det kunne være naturlig å øke salg av grønnsaker. Strandsitterne som holdt til ved sundet på 1700-t, benyttet markedet til å tjene noen slanter. De eide kun sitt lille hus på leid grunn og benyttet markedet til å selge litt av sine egne produserte grønnsaker samt litt handverk. Livet på martnaen og forbøndenes, kystfolkets og handelens betydning, skal syes sammen til tablåer, plassert ved forbondens marked, ved øvre torg, og ved dampskipsbrygga, slik at besøkende på en artig og lettfattelig måte får et inntrykk av viktige historiske elementer fra datidens vintermartna. Fremtiden vil bringe med seg et økende antall besøkende, i et etter hvert utvidet martnasområde, og martnaskomiteen har ikke kapasitet til å fylle rollen som martnasverter/- guider på en god måte. Martnasvertene vil på mange måter være martnaens ansikt utad. De skal ha ansvaret for at alle gjester og besøkende føler seg velkommen. Vertene skal ha et ansvar for å ønske velkommen til inviterte gjester, og grupper av besøkende, vise dem området og bidra til informasjon og innsikt, - også i et historisk perspektiv. Vertene må derfor ha noe kjennskap til martnashistorien hvor utveksling og salg av varer var grunnstammen i møtet mellom bl.a svensker og nordmenn. Strategi 3 Utvikle Marsimartnan som et bredspektret kulturarrangement med kvalitet. Videreutvikle Fakkeltoget som et arrangement bygd på historie, tradisjoner, hverdagsliv og kultur. Fakkeltoget er allerede en godt etablert kulturbegivenhet under Marsimartnan, og er på mange måter fyrtårnet i hele arrangementet. Likevel er det rom for videreutvikling. Man kan for eksempel prøve å få med flere til å lage tablåer: skoleklasser, teater- og musikkstudenter, bedrifter, historielag m.m. Kanskje kunne det være en idé med delvis temabaserte fakkeltog også? Utvikle tilbud til barn, ungdom og familier etter Fakkeltoget Sørge for at det er et tilbud også til de som ikke ønsker å gå ut på restaurant eller pub etter fakkeltoget. Spesielt med tanke på barnefamilier og ungdom. Aktivitetene bør helst ligge i sentrum. Om de er i nærheten av fakkeltogets avslutning (torget) vil det være best. Biblioteket, rådhuset og ungdomshuset er arena som kan brukes, og som ligger perfekt til. På disse stedene bør det være åpent og med tilrettelagte aktivitetstilbud i et par-tre timer etter fakkeltoget. Leker, teater, spill, dans Videreutvikle tilbudet for Martnasdansen Martnasdansen har blitt et populært arrangement fredag etter fakkeltoget. Det burde være rom for dans også flere steder. Det har vært snakket om felles billettsystem for de ulike martnasdansarrangementene. En samarbeidende serveringsbransje bør se mulighetene for å høste av Fakkelnatta i samarbeid med arrangøren. En fellesbillett vil gi adgang til alle utestedene som har blitt med i avtalen og som har avtalt hva den enkelte skal tilby de besøkende. Gammeldans, vitsekveld, tradisjonsmatkveld, bierstube osv. Med så mye folk i sentrum er det plass til alle, og arrangøren Marsimartnan bør ha noen kroner av hver fellesbillett som selges. Gjennom et slik samarbeid kan markedsføringen av de ulike aktivitetene på utestedene bli mer presis og forklarende. Befolkningen vet hva som skjer på de ulike utestedene og kan bestemme seg for hva de ønsker seg denne kvelden før de drar ut. Utvikle torsdag til Kulturnatt Det er ønskelig å bygge flere fyrtårn. Torsdagskvelden kunne utvikles til Kulturnatt. Konsert i kirka med en kjent artist kunne være et hovedarrangement. Litteraturkveld, lygarkveld, konserter el. annet på restauranter, puber og andre kulturarenaer. Nattåpent flere steder. Viderutvikle kulturinnslagene på Martnan Det er ønskelig med flere kulturtilbud også på dagtid. F.eks. burde det vært tilbud om tradisjonelle barneleker og -aktiviteter. Et forslag er å islegge deler av nedre park. Det er også ønske om å ta i bruk flere bakgårder til diverse arrangement (minikonserter osv.) Formiddagsdans på Dampskipsbrygga med tradisjonell matservering kunne også vært med på å Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 27

28 bedre tilbudet på dagtid. Hestedrosjer til Brusve hvor det serveres husmannskost er også en mulighet. Initiere underholdning på restauranter med trøndersk mattilbud (kortreist mat) Under martnan burde Levanger ha flere tilbud om både tradisjonell mat, og kortreist mat (trøndersk produsert mat) med mer moderne preg. Spisesteder burde oppfordres til å lage spesielle martnasmenyer. Om dette kunne kombineres med underholdning av forskjellig slag både på dagtid og kveldstid, ville det høynet kulturtilbudet Strategi 4 Utvikle Marsimartnan som et viktig opplevelses- og reiselivsprodukt Det er fra flere hold blitt hevdet at Marsimartnan er for lite kjent utenfor Levanger. Ja, til dels også i Levanger. Dette kom også frem under Swot-analysen som en svakhet og ble understreket under arbeidet i workshop. Det er derfor viktig å få til en bedre markedsføring av Marsimartnan og hele det kulturtilbud martnan representerer. Markedsføringen har frem til nå i første rekke skjedd gjennom annonsering i avisene. Avtalen mellom Marsimartnan og Trønder- Avisa har gitt en god annonsedekning i regionen. Martnasbilaget har gitt en bred presentasjon av martnan og historien bak. Gjennom Interreg-samarbeidet har man også fått markedsført martnan gjennom andre aviser, som Adresseavisen og avisene i Røros og Østersund. I tillegg har man hengt opp plakater om de tre martnaene på NSB sine tog på Trønderbanen og Nabotåget. I 2005 ble det hengt opp plakater i alle bussene til Team Trafikk i Trondheim. Det er dessuten laget en egen hjemmeside for De historiske markeder med mange linker til ulike reiselivsadresser. Til en viss grad synes denne brede markedsføring gjennom annonsering å ha gitt en viss effekt. Det er registrert flere besøkende på Marsimartnan fra Trondheim de senere år. Også besøket fra Innherredsregionen har økt. 28 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt Annonsering i aviser og plakatoppheng er imidlertid en passiv form for markedsføring. For å få Marsimartnan mer kjent er det viktig med mer aktive tiltak. I Interreg-prosjektet ble det i februar 2005 gjennomført et såkalt Roadshow i Trondheim. Det var forbønder, folkedansere fra Røros og dragoner fra Innherred som presenterte seg på Torget og hadde oppmarsj opp Nordre gate. Gjennom slik presentasjon når man ut direkte til potensielle besøkende på martnan. På samme måte kunne man bruke tablåer fra fakkeltoget på strategiske steder for å gjøre martnan mer kjent. Presentasjon av martnan gjennom riksdekkende media som TV er også verdt en satsning. Under martnan 2005 ble det laget en video / DVD over fakkeltoget med vekt på 1905-tablåene. Denne burde vært vist i TV både gjennom riksdekkende kanaler, men også i regionale kanaler. For å kunne selge inn Marsimartnan til et bredere publikum er det av vesentlig betydning at man har opplevelsespakker å selge inn ut over vandring og handel i martnasområdet. Det kunne for eks knyttes opp til tur med Hurtigruten inn fjorden og tog tilbake til Trondheim. Et interessant aspekt er å knytte martnan nærmere til Fosen og fiskermiljøet slik den opprinnelige Marsimartnan var tuftet på. Det kunne arrangeres turer med hurtigbåt fra Fosen til Levanger. Et spesielt prosjekt som tar for seg reisen til martnan i gamle dager, er prosjektet Forbønder på veg. Prosjektet tar sikte på å få i stand reiser med hest og forbondeutstyr etter de gamle veger til Marsimartnan. Siktemålet er å få til et eksotisk reiselivsprodukt for utlendinger. Tilbudet med opplevelsespakker bør bygges videre ut. I Levanger burde det være et tilbud med byvandring med guide som fortalte om byens historie og som knyttet det opp mot Marsimartnan. Byvandringen kunne avsluttes med besøk på utstillingen av martnan på Dampskipsbrygga og eventuelt bespisning av tradisjonelle matretter på brygga. I utarbeidelsen av reiselivsprodukter vil det være viktig å samarbeide med reiselivsoperatører for å selge inn opplevelsespakkene.

29 Strategi 5 En aktiv eier med klare mål for martnan Det er vedtatt at Levanger kommune er eier av merkevaren Marsimartnan. Hva innebærer i dette tilfelle at kommunen har en eierrolle? Til nå har dette vært nok så uklart og det har på mange måter vært en passiv rolle. Det kan også synes som om kommunen ikke har vært klar over at de innehar eierrollen. Det er viktig nå å bevisstgjøre kommunen på sitt ansvar som eier. Eieren har ikke utformet noen målsetning for hva de ønsker med martnan. Det er heller ikke utformet strategier for utvikling av martnan. Det har derfor ikke vært noen kriterier å evaluere martnan etter. Eierrollen må innebære at det utarbeides mål og strategier for martnan. Det at kommunen eier merkevaren innebærer i første rekke at man har ansvar for å holde martnan i gang. At Marsimartnan holdes årlig i Levanger. Marsimartnan er et bredt kulturarrangement som setter Levanger på kartet. Med den kvalitetsprofil som martnan etter hvert har fått, er den en viktig del av kommunens Cittaslowsatsing. Eierrollen betyr ikke at det bør være kommunen som er ansvarlig for gjennomføringen av martnan. Men det er kommunen som må beslutte ansvar og organisering av gjennomføringen. Formannskapet vedtok i sak 182/2000 Levanger Næringsselskap AS skulle ha ansvar for gjennomføringen gjennom en oppnevnt hovedkomite for Marsimartnan. Kommunen skulle imidlertid bistå med brøyting / rydding av martnasområdet og med parkeringsløsninger, mv. I Østersund er det også kommunen som er eier av merkevaren Gregoriemarknaden, men det er Stor- Østersunds kjøpmannsforening som har ansvar for gjennomføringen. På Røros er gjennomføringen satt ut til Røros Reiseliv. For kommunen som eier er det viktig å avklare hvem som i fremtiden skal ha ansvar for gjennomføringen av Marsimartnan. Næringsselskapet vil få en ny rolle i samkommune-systemet. Det bør her vurderes om Marsimartnan skal etableres som et AS med kommunen og private som aksjonærer. Det ville innebære at martnan sikres en god grunnkapital. Et annet alternativ er å etablere Marsimartnan som et kommunalt foretak. En av strategiene går ut på å stimulere til utvikling av dugnadsånden / det frivillige arbeid gjennom lag og foreninger. Dette vil være tyngre å oppnå dersom kommunen står ansvarlig for gjennomføringen enn andre private aktører. Når det er kommunen er det alltid lett å skyve alt ansvar over på kommunen og unndra seg frivillig innsats. Det kan derfor være et alternativ å sette ut gjennomføringen til private aktører som Markedsplassen Levanger, handelstanden eller andre foreninger / organisasjoner. Dette må eieren avklare og ta stilling til. Samtidig må eieren avklare hvilke krav og vilkår som settes for gjennomføringsansvaret. Det må i det hele tatt skje en rolleavklaring mellom eier og iverksetter. Strategi 6 En effektiv og omstillingsdyktig organisasjon for gjennomføring av martnan Etablere en Hovedkomite med totalansvar for gjennomføring av martnan med alle tilhørende aktiviteter. Hovedkomiteen bør organiseres slik at medlemmene - i tillegg til felles komiteansvar -også får spesielle ansvar for underliggende aktiviteter og/eller ansvarsområder. Helst bør dette skje ved at de blir ledere i hver sin underkomite. Målet er at alle registrerte martnasaktiviteter skal ha klare kommunikasjons- og ansvarslinjer. Eier bør være representert i hovedkomiteen og ha ansvar og rapporteringsplikt på linje med øvrige medlemmer. Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 29

30 Det må lages retningslinjer for valg av medlemmer til hovedkomiteen. Det må også stilles krav til hvordan underkomiteer og arbeidsgrupper organiserer seg og det må komme klart til uttrykk hvem som er ansvarlig/kontaktperson. En klar fordeling av ansvarsområder for medlemmer av Hovedkomiteen og øvrige komiteer og arbeidsgrupper. Alle komiteer og arbeidsgrupper organiseres og settes sammen slik at medlemmene får egne ansvarsområder og også blir ledere av underliggende komiteer eller arbeidsgrupper når dette er mulig. Etablere nødvendig underkomiteer med jevnlig rapportering til Hovedkomiteen. Alle aktiviteter og aktører må søkes organisert på en slik måte at det blir lett å oppnå kontakt mellom de enkelte grupper og at det blir klare rapporteringsog ansvarsforhold. Rent praktisk betyr dette at alle ledere i de underliggende komiteer er medlem i en overordnet komite og har rapporteringsplikt begge veier. Etablere gode kontakter med lokale og eksterne samarbeidspartnere. Satse på stabile og gode relasjoner med alle samarbeidspartnere. Dette er spesielt viktig med tanke på lag/foreninger og arbeidsgrupper som er ment å utføre flere former for dugnadsarbeid, men gjelder også i stor grad for kontakten med bl.a. øvrige martnaer, forbønder, følkehøgskoler, politi, brannvesen m.flere. Sørge for at martnan har fast(e) adresse(r) og fast(e) kontaktperson(er). Det anses som svært viktig at det gjennom hele året finnes en fast postadresse/kontaktadresse for martnan og at personen(e) på denne adressen har nødvendige fullmakter og kompetanse til å besvare de fleste henvendelser på en tilfredsstillende måte. 30 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt Strategi 7 Utvikle Marsimartnan til en økonomisk bærekraftig enhet. Hovedinntekten til Marsimartnan ligger i utleie av bod/bodplass. De siste årene har inntekten vært kr ,-. Overskuddet har vært på ca. kr ,- årlig. Hovedkomite, martnasnattkomite og kulturarrangement har delvis operert sammen og delvis hver for seg utad overfor sponsorer. Dette har ført til misforståelse hos sponsorer over hva de har betalt inn i eller til. Så langt har Trønder-Avisa vært Marsimartnans hovedsponsor. Denne har en markedsverdi på ca. kr ,- noe som ikke kommer fram av budsjett/ regnskap. Svakheten hele tiden har vært at man har følt at en ikke har hatt godt nok grep om markedsføringsbiten, sponsorarbeidet og arbeidet opp mot medarrangører. Restaurantbransjen har bidratt med kr ,- og butikkene i sentrum med kr. 9000,- til hovedkomite. Foruten dette har næringsliv forøvrig bidratt med ca. kr ,- til kulturarrangementene. Det bør inngås en økonomisk avtale med eksisterende restauranter, hotell og puber i sentrum. Martnasdansen etter fakkeltoget har ikke vært i komiteenes regi. Denne må for fremtiden inn i arrangementet og budsjett/ regnskap. Når en ser på regnskapet for Marsimartnan 2005, viser det seg at dette egentlig viser et underskudd på kr Regnskapet balanserer med et tilskudd fra kommunen. Det er usikkert om man kan regne det med i framtida. For å skape balanse i regnskapet i framtida og helst

31 utvikle Marsiamartnan til et økonomisk bærekraftig arrangement, må enten inntektene økes eller utgiftene skjæres ned. Eventuelt må det skje en kombinasjon av begge deler. Det er derfor viktig å se på inntekter og utgifter for framtidige arrangementer. Ved å fokusere på inntektsmulighetene, må en også studere utgiftene. Utgifter til inntekts ervervelse er tydelig i et slikt arrangement. Inntekter: Det er viktig å invitere flere bodholdere, rendyrke kvalitet og øke antallet utstillere mest mulig. Fakkelsalget bør få enda større fokus som inngangsbillett til fakkeltoget. Prisen økes, kan det lages fakler som er spesielt designet Marsimartnan og som tydelig viser hvem som kjøper på Ciro? Flere og større sponsorer. Marsimartnan har fått et godt rykte over store deler av landet og det må være mulig å få med større sponsorer, f.eks TINE / Industrikraft Midt-Norge ved en evt utbygging på Skogn. Martnasdans og arrangementer på alle utesteder bør gi penger til arrangøren. Fellesbillett der deler av salget tilfaller Marsimartnan bør være gjennomførbart i samarbeid med serveringsnæringen. Det må synliggjøres at billettprisen er en form for betaling av kultur og underholdning i martnasområdet på dagtid. Utgifter: Ved å invitere/få flere bodholdere, vil riggekostnadene øke, innleie av telt, leie av lokaler med mer vil øke proposjonalt med økning av antall meter utleid bodplass/standplass. Ved å få nye kvalitetsutstillere med skjøre varer, vil kanskje kostnaden ved å huse dem være lik det de kan betale. Det er allikevel viktig å tenke langsiktig her, pris pr m2 kan ikke heves før arrangementet er på høyde med f.eks Rennebumartnan men det må være et mål å komme dit. (Langsiktig investering i mange, nye spennende utstillere.) Utgiften til sekretær (Markedsplassen) må ned. Oppgavene sekretæren har skjøttet må spres på flere i komiteen og evt underkomiteer. Det må bestemmes i komiteen hvilke oppgaver sekretæren skal gjøre hva han ikke skal gjøre. Her er det mange penger å spare. Videreutvikling av Marsimartnan er viktig, og vil samtidig føre til en kostnadsøkning. Vel skal dugnadsånden profileres og bearbeides, men ved å invitere flere forbønder, tilrettelegge for mer kultur osv, vil kostnadene stige betraktelig. Tunge sponsorer vil også forlange og forvente at arrangementet skal vokse med den støtten de bidrar med. Dette igjen krever mer representasjon, sponsorpakker, lunsjer osv. Kultur og underholdning i martnasområdet. En kan ikke forvente at alle som bidrar på kultursida gjør dette gratis Ved å satse på et stadig bedre og større Marsimartnan vil kravet til underholdning og kultur vokse. Folk vil forvente at de får kultur og underholdning i bøtter og spann fra alle kanter disse dagene. Gratis hestedrosjer for barna må bli en saga blott. Her er det penger å hente, for barna styrer ofte foreldrenes lommebøker, og hestedrosjer i Levangergatene er noe vi ser bare under Marsimartnan. Tivoliet kan kanskje bidra mer, men det er været som setter begrensningene her. Å be om prosenter av omsetning kan være risikofylt for arrangøren. Det er viktig å vurdere evt inntektskilder nøye med tanke på hva det vil koste å hente inn disse inntektene. Kanskje vil det gå opp i opp i enkelte tilfelle, men på sikt kan det være gode investeringer. All økonomi som angår Marsimartnan bør hovedkomite ha et overordnet ansvar for. Hovedkomite fordeler midlene til de enkelte arrangement på grunnlag av oppsatte budsjett. Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 31

32 Fakkeltog, kulturarrangement dagtid, kulturarrangement kveldstid, martnasdans etter fakkeltog og konserter bør organiseres med egne budsjett og finansieres med tildelte midler fra inntekter som Marsimartnan måtte ha. Overskudd pløyes tilbake til hovedkomite og settes av til tiltak for neste års arrangement. Marsimartnan er definert som et kulturarrangement og er derved ikke momspliktig, noe som er arbeidssparende med hensyn til regnskapsførsel og rapportering. Så langt har budsjett/regnskap vært ført som et prosjektregnskap i Levanger Næringsselskap as, kostnadsfritt for arrangementet. Ved fremtidig organisering må en ta stilling til hvordan dette skal fortsette. Fremtidig organisering bør være slik at en unngår skatt av overskudd. Det er viktig, også for fremtiden, at dugnadsånden utnyttes, den er fritatt for arbeidsgiver - ansvar/-avgift. Tidligere års erfaring viser at om en blir: bedre på sponsorsiden, bedre på å få med seg medarrangører, bedre på å gjennomføre martnasdansen, bedre på å arrangere konserter, bedre på å budsjettere, bedre på budsjettdisiplin, bedre på markedsføring, så er inntektsgrunnlaget for driften av Marsimartnan godt sikret. For fremtiden bør alt arbeid opp mot sponsorer organiseres gjennom en egen markedssjef. Denne må ha som oppgave å kun arbeide opp mot og med sponsorene samt inngå avtaler med arrangement som knyttes opp mot Marsimartnan. En oppgave det bør arbeides spesielt med, er å skaffe sponsor til kulturarrangement på torsdag ettermiddag/kveld, så som kirkekonsert med innleide anerkjente artister o.l. at Marsimartnan bare er et av de arrangement mange lag og foreninger jobber dugnad for, må det gjøres ekstra attraktivt å bidra under Marsimartnan. Identitet, fellesskapsfølelse og stolthet er viktige elementer for å lykkes. De som ønsker å gjøre en god jobb må inkluderes, føle at de blir tatt vare på, får anerkjennelse for sin innsats og i tillegg opplever at innsatsen bringer verdier til det lag eller forening de stiller opp for. Fastsetting av en timepris kan være riktig, fast sum for definerte oppgaver en annen. Dugnadsfest etter arrangementet kan være et middel som gjør det attraktivt å delta i dugnadsarbeidet. Da må festen være et kvalitetsprodukt som det er viktig å få med seg. Underholdning, overrekkelser av dugnadspremier osv kan være aktuelt. Uniformering av de som jobber dugnad kan være et trekkplaster. Om ikke kjeldress, så er fleecejakke eller caps eller lignende fint å få for å være med på laget. Media sin rolle som formidler av hvem det er som bidrar kan være med på å skjerpe dugnadsånden. Presentasjon av lag og foreninger som deltar, samt hva de har som mål for de pengene de tjener er aktuelt avisstoff. Lag og foreninger kan også få sin egen salgsbod under Marsimartnan, dette har vi gjennomført overfor LHK de siste årene. En salgsbod har en verdi på kroner og inntektspotensialet er stort. Det er fin måte for lag og foreninger på å markedsføre seg og samtidig tjene penger på det arrangementet de selv er med på å bygge. Strategi 8 Stimulere til utvikling av dugnadsånden/det frivillige arbeidet gjennom lag og foreninger. Et kulturarrangement vil alltid være avhengig av stor dugnadsinnsats. Lønnsomhet i slike arrangementer et stort usikkerhetsmoment, og det er derfor viktig å mobilisere deltakelse, medvirkning og forpliktelse fra de som kan gjøre en jobb på dugnad. I og med 32 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

33 8. SAMARBEID MED ANDRE MARTNAER MÅLSETNING Det fremtidige samarbeid mellom Marsimartnan og andre martnaer må bygge på det overordnede mål for Marsimartnan. Marsimartnan skal være et markedsarrangement bygd på tradisjoner, kvalitet, kultur og opplevelser. Dette er yterligere spesifisert i delmålene for martnan. I denne sammenheng er det viktig å trekke frem første delmål. Det heter her: Utvikle Marsimartnan som en kvalitetsmartna med vekt på tradisjoner innen handel, mat og håndverk. I tillegg må det legges vekt på det samarbeid som er etablert gjennom Interreg-prosjektet De historiske markeder. Dette er også ført opp som et delmål, der det heter: I samarbeid med Rørosmartnan og Gregoriemarknaden skape en kvalitativ samhandlingsarena mellom Jämtland/Härjedalen og Trøndelag bygd på handel, kultur og tradisjoner. Vi skal nedenfor ta for oss aktuell videreføring av dette samarbeidet. INTERREG-PROSJEKTET de historiske markeder videreføring Interreg-prosjektet bygde sitt arbeid på 5 innsatsområder. De var: - Reiselivsutvikling - markedsføring - Utvikling av kvalitet på markedene produktutvikling - Planlegging av markedene erfaringsutveksling - Utvikling av utstillingsutstyr - Markedenes historie Reiselivsutvikling - markedsføring Det er spesielt innen det første innsatsområdet hovedressursene er satt inn. Det er også her det er mest å hente på videre samarbeid med Rørosmartnan og Gregoriemarknaden. Det er i første rekke samarbeid om markedsføring som vil være av betydning. De tre martnaer ligger tett inntil hverandre i tid. Vanligvis holdes Rørosmartnan i uke 8, Marsimartnan i uke 9 og Gregoriemarknaden i uke 10. En felles markedsføring vil således bidra til å bringe martnaene sammen og gi flere gevinster. Vi bør ta utgangspunkt og bygge på de markedsføringstiltak som allerede er etablert. Det gjelder i sær det samarbeid vi har hatt med de respektiv avisene. For Marsimartnan har samarbeidet med Trønder-Avisa vært meget positivt. Martnan har blitt markedsført gjennom førannonsering av martnan og et fyldig martnansbilag med bred distribusjon. Det har også vært annonsering av de andre martnaene i Interreg-prosjektet. For martnan i 2005 ble det dessuten inngått et samarbeid mellom Trønder-Avisa, Arbeidets Rett og Östersundsposten om utgivelse av et eget magasin for de tre martnaene. Dette ble distribuert i eksemplarer. I tillegg ble de utdelt ved arrangement i Trondheim og Sundsvall. Dersom det er økonomisk mulig bør dette arbeidet fortsette. Det er antaglig gjennomførbart i en noe enklere versjon enn den som ble utgitt i De tre martnaene har dessuten gått sammen om finansiering av felles annonser for Interregprosjektet i Adresseavisen og Sundsvall Tidende. Dette bør fortsette. Likeså trykking og distribusjon av felles brosjyre for martnaene. Det samme gjelder videreføring av hjemmesiden av De historiske markedene med utdypende presentasjon av de tre martnaene med program og bilder. Det er aktuelt å utvide hjemmesiden med navn på utstillere mv. Et spesielt markedsføringstiltak i 2005 var de Roadshow som ble holdt i Trondheim og Sundsvall. Dette var meget vellykket og nådde et bredt publikum. Vi fikk her markedsført og brakt kjennskap til martnaene på en mer offensiv måte. Dette bør videreføres. Et annet markedsføringstiltak som også må videreføres er plakater på togene på Trønderbanen og Nabotåget. Plakatene ble hengt opp i uken før Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 33

34 Rørosmartnan og hang oppe til Gregoriemarknaden var over. Opphenget av plakater var gratis på togene. Vi hadde også plakater på bussene til Team Trafikk AS i Trondheim. De hevder å ha en dekning på 40 % av befolkningen i kommunen. Her ble plakatene hengt opp i uka før Rørosmartnan. Oppheng av plakater på bussene kostet 9000 kr. Det er ikke gjort noen spesiell innsats når det gjelder reiselivsutvikling. Det er tatt kontakt med Trøndelag Reiseliv som har omtalt Interreg-prosjektet i sitt magasin. Det bør tas ny kontakt meden bredere omtale av de tre martnaene. Det er også vært kontakt med Jämtland Härjedalen Turism. Vi må sørge for at de også omtaler martnassamarbeidet. Et særskilt Interreg-prosjekt som knytter seg an til martnassamarbeidet er prosjektet Forbønder på veg. Prosjektet tar for seg kartlegging av de historiske veger som ble benyttet til markedene. Hensikten med denne kartlegging er å se på muligheten for å etablere et mer eksotisk reiselivsprodukt av turen til martnanene med hest langs de gamle rutene. Lykkes man med dette, vil det være en ekstra attraksjon knyttet til martnaene. Erfaring fra dette på Rørosmartnan, sier at det gjennom bred mediadekning gir god markedsføring av martnaene. Utveksling av informasjon om utstillere gir oss således muligheter til å velge ut fra kvalitetskriterier. Som det vil bli pekt på nedenfor vil samarbeid med Rennebumartnan og Matfestivalen i Trondheim styrke dette utbudet av aktuelle utstillere. Et problem med handelen Jämtland Trøndelag er tollhåndteringen og reglene for matinnførsel. Dette er tatt opp i andre Interreg-prosjekter. Det er håp om at dette snart kan bli enklere enn dagens ordning. Planlegging av markedene erfaringsutveksling En godt opplagt markedsføring krever at man fortsatt setter av tid til felles planlegging av martnaene. Planleggingen må komme i gang i god tid før arrangementene skal man lykkes. Det tar tid å få alle tiltak koordinert og på plass. Det bør derfor starte med felles møte tidlig på høsten før martnaene. Erfaringsutvekslingen er også viktig spesielt ut fra vurderingen av martnaenes kvalitetsprofil. For Marsimartnan er dette av stor betydning. Besøk på de andre martnaene gir oss også muligheter til direkte kontakt med aktuelle utstillere for vår martna. Utvikling av kvalitet på markedene produktutvikling Det er her ulike synspunkter på vektleggingen av kvalitet på martnaene. Det er i første rekke Marsimartnan som har kvalitetsmål for sin martna. Rørosmartnan og Gregoriemarknaden har en bredere innfallsvinkel på hva som skal selges og hvilke utstillere man skal ha på martnan. I invitasjonen til utstillerne på Marsimartnan presiseres det at vi legger vekt på kvalitet og på matog håndverkstradisjoner. Samarbeidet på dette innsatsområdet ligger derfor i første rekke i utveksling av informasjon om aktuelle utstillere. Vi utveksler i dag lister over utstillerne. Rørosmartnan og Gregoriemarknaden har om lag 200 utstillere, mens Marsimartnan har ca 60. Et tema som har vært tatt opp på møtene i Interregprosjektet er kulturutveksling og kulturinnslag på martnaene. Dette har hittil i liten grad ført til noe konkret. Men her ligger det et potensiale som bør vurderes nærmere. Det er muligheter for utveksling av ulike kunst- og musikkarter. I tillegg bør samkjøp av kulturinnslag vurderes. Det kan være at et bestemt kulturinnslag (eks. kjent artist) kan opptre på flere martnaer. Utvikling av utstillingsutstyr Gjennom Interreg-prosjektet ble det utviklet boder som kunne benyttes på martnaene. Bodene er holdt i gammel stil. De er lett å håndtere, sette opp og rigge ned. Levanger skaffet seg 14 av disse, mens Rørosmartnan 6 og Gregoriemarknaden 8. Det er imidlertid for dyrt og tungvindt å frakte de mellom martnaene. 34 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt

35 Bodene skal være med å bidra til et martnasmiljø. Det er derfor viktig at de settes opp i en samlet gruppe som danner et eget miljø. Dette bør gjerne knyttes til de historiske bånd som martnaene bygger på. Det bør for eks. inngå i et forbondemiljø. Dersom det er økonomisk mulig bør en se på ytterligere anskaffelse av slike boder. Markedenes historie De historiske markeder kan vise til lange tradisjoner. Spesielt gjelder det Marsimartnan og Gregoriemarknaden som har aner tilbake til vikingetida. Det å gjøre historien til martnaene kjent og bli bevisst dette, er viktig både for martnaenes profil og identitet. Det bør her etableres et nært samarbeid med de respektive museer. Både i Levanger og på Jämtli er det utstillingsmateriale som viser den omfattende handelen som var mellom Jämtland og Trøndelag (Levanger). Dette materiale må i større grad bringes frem i dagen under de respektive martnaene. Det må legges opp til omvisning av utstillingen på Dampskipsbrygga i Levanger. Videre bør skolen engasjeres i denne bevisstgjøringen. Historien om Marsimartnan er i grunnen historien om Levanger og byens grunnlag. I avisenes martnasbilag er det ofte flere artikler om martnaenes historie. Dette må videreføres. Det bør også inn på hjemmesiden til De historiske markedene. Rennebumartnaen ble i 2005 holdt i dagene august. Det var som under Marsimartnan, ca besøkende på martnan. Martnasområdet er et avgrenset område på Berkåk med Rennebuhallen som en sentral arena for utstillerne. For å besøke martnan tar man inngangspenger. I 2005 var det 80 kr. i inngangspenger for voksne over 15 år. Barn 15 år og under går inn gratis. Det selges program og utstillerkatalog for kr. 20 ved inngangen til området. I 2005 var inntektene fra inngangspenger og program godt over 1 mill. kr. I tillegg var martnan ansvarlig for servering og kafeer i martnasområdet og hadde gode inntekter av dette. Rennebumartnan er i stor grad tuftet på dugnad. Av kommunens 2700 innbygger er ca 1000 involvert i martnan gjennom frivillig innsats. Den frivillige innsatsen blir også honorert og gir kjærkommen inntekter til lag og foreninger. Dugnadsarbeidet honoreres med 70 kr. timen. I 2004 var det 3800 dugnadstimer, der det totalt ble utbetalt kr Selve organisasjonen bak Rennebumartnan består av en martnaskomite på 5 medlemmer. Den daglige leder er fast ansatt i Rennebu Bygdearrangement AS som har Rennebumartnan som sitt hovedprosjekt. De øvrige komitemedlemmer har hver sitt ansvarsområde. De er : - kultur og underholdning - tema- og jubileumsansvarlig - lag og organisasjoner - teknisk sjef I tillegg er det en som er kjøkkenansvarlig. SAMARBEID MED RENNEBUMARTNAN Det er etablert kontakt med Rennebumartnan om mulig samarbeid. De har stilt seg positiv. Det synes som det er meget å hente på et nært samarbeid her. Ikke minst ut fra vår profil som kvalitetsmartna med vekt på mat- og håndverkstradisjoner. Rennebumartnan er i første rekke en martna for håndverksvirksomheter. Med 150 utstillere på Rennebumartnan, er det et potensiale for å nå flere som kan være interessert i å delta også på Marsimartnan. Tilgangen på utstillere er stor. Innen fristen for å melde seg på (1. april) var det kommet inn over 250 søkere til de 150 plassene. Av de 150 som deltok i 2004 var det 147 som ønsket å delta også i En uttagningskomite plukker ut de som får plass som utstillere. Rennebumartnan har opprettet en meget fyldig hjemmeside: som gir bl a en god oversikt over utstillerne med produkter og adresser. Dette er også tatt inn i programmet. Det er her vi i Marsimartnan har mest å hente. Vi kan sende ut invitasjoner til de utstillerne som vi mener Sluttrapport - utvikling av Marsimartnan 35

36 er aktuelle for deltakelse på Marsimartnan. Det beste ville være å delta på Rennebumartnan og møte de aktuelle deltakerne ansikt til ansikt. Men organisasjonsmessig synes det også at vi her har noe å hente. Organiseringen av Rennebumartnan virker oversiktlig og ryddig. Ved å knytte arrangementet til Rennebu Bygdearrangement AS er man sikret en fast profesjonell forankring. I tillegg til martnan i Rennebu er det lagt opp et bredt kulturtilbud. I 2005 var det bl a kirkekonsert ved Annbjørg Lien og Sondre Bratland. Det var også akustisk aften med Frode Alnæs og Yngve Moe. Hver martna har sitt eget tema. For 2005 var det hjerte. Hjertet er et av våre mest brukte symboler. Vi finner det i strikke- og heklemønstre, i bunadssølv osv. En del av innslagene på martnan var lagt opp rundt dette tema. Norsk Filtmakere ble bl a utfordret på temaet hjertet. Den grunnleggende ideen et at Matfestival samler hele verdikjeden fra jord og fjord til bord. Målet med festivalen var å profilere trøndersk matmangfold og matkultur i et folkelivsarrangement der også innovasjon og utvikling for aktørene har en sentral plass. Suksessen med Trøndersk Matfestival innebærer at dette arrangementet skal føres videre. Ut fra foreliggende opplysninger vil det bli Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS som gis ansvar for arrangementet i de kommende år. Det bør derfor knyttes kontakt så snart som mulig med denne organisasjonen. Kirsten Indgjerd Værdal er nylig ansatt som daglig leder for selskapet. Vi må ta kontakt med henne og drøfte mulige samarbeidsformer mellom Marsimartnan, Oi! Trødersk Mat og Drikke AS og Trøndersk Matfestival. Det er også her mulig å knytte til seg utstillere til Marsimartnan. Kanskje Marsimartnan kan bli en matfestival vinters tid med vekt på trøndersk vintermat? Et nært og godt samarbeid med Rennebumartnan synes således å kunne gi viktig bidrag for Marsimartnan. Det er viktig at båndene knyttes nærmere mellom de to martnaene. SAMARBEID MED TRØNDERSK MATFESTIVAL Marsimartnan skal være en kvalitetsmartna med vekt på mat- og håndverkstradisjoner. Gjennom samarbeid med Rennebumartnan dekker vi håndverkssiden. På matsiden derimot har vi mye å hente på et samarbeid med Trøndersk Matfestival. Trøndersk Matfestival ble første gang avholdt august 2005, under de tre siste dagene av Olavsfestdagene. Bak matfestivalen sto en rekke både private og offentlig aktører/samarbeidspartnere. Blant de viktigste kan nevnes fylkesmennene og fylkeskommunene i de to Trøndelagsfylkene, Innovasjon Norge, Sparebank 1 Midt-Norge, Norsk Landbrukssamvirke, Tine og Gilde. Matfestivalen ble et meget vellykket arrangement med mange utstillere. 36 Marsimartnan - et utviklingsprosjekt