Utredning fra Norsk Landbruksrådgiving

Transkript

1 Utredning fra Norsk Landbruksrådgiving På oppdrag fra Regelverksutvalget for Økologisk Landbruk 2013 Mulige konsekvenser og forslag til løsninger ved strengere praktisering av regelverket for parallellproduksjon ved økologisk landbruk Foto: Åsmund Langeland Kjersti Berge og Mette Feten Graneng m.fl. NLR Økologisk 1

2 Innhold: Bakgrunn Generelle konsekvenser av endringer Grønnsaker Kulturbaserte utfordringer ved endring av regelverk Hvordan skille sorter Konklusjon Frukt og bær Potet Kulturbaserte konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket Hvordan skille sorter? Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Kulturbaserte konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket Hvordan skille sorter? Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Korn Grovfôr Kulturbaserte konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket Hvordan skille sorter? Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Kulturbaserte konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket Hvordan skille sorter? Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Sammendrag Utredningen er utarbeidet av 2

3 Bakgrunn Mattilsynet mener det er nødvendig å stramme inn praktisering av økologiregelverket for parallellproduksjon slik at det står mer i henhold til regelverket i EU forordningen. Hovedregelen er at all produksjon på samme driftsenhet skal følge reglene for økologisk produksjon. Karénsareal regnes som økologisk. Som et unntak åpner regelverket for parallellproduksjon forutsatt at konvensjonell og økologisk produksjon er dokumentert adskilt, når det gjelder areal, husdyr og produkter. Et viktig kriterium er at sorter lett skal kunne skilles fra hverandre, men dette er ikke nærmere definert og dermed er det rom for ulike tolkninger. Unntak fra krav om lett skillbare sorter er flerårige vekster som frukt og bær, der det er tillatt med parallellproduksjon av samme sort i en forlenga omleggingsperiode på inntil 5 år. Da kreves en godkjent omleggingsplan som viser at omlegging av hele arealet skal starte innen 5 år. Regelverksutvalget for økologisk landbruk har bedt Norsk Landbruksrådgiving om å lage en utredning om konsekvenser av en strengere praktisering av regelverket for parallellproduksjon og om å komme med forslag til en enhetlig praktisering av lovverket. Det gis eksempler på lett skillbare sorter samt forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallelldyrking. Vår rolle er altså å ikke å utarbeide ferdige kriterier for praktisering av regelverket, men vi skal vise hvor det finnes muligheter for å skille sorter fra hverandre og hvor dette er utfordrende. Generelle konsekvenser av endringer En strengere praktisering av regelverket for parallellproduksjon vil være konkurransevridende til fordel for utenlandske økologiske produsenter, ettersom andre europeiske land i praksis har mulighet for å produsere parallelt gjennom å dele sin produksjon i ulike foretak. Norske myndigheter signaliserte før valget at dette ikke skal tas hensyn til. Vi velger likevel å nevne det siden vi ser at dette vil gi markant utslag for flere produksjoner, og da spesielt grønnsaker, frukt og bær. Dersom man i Norge kunne gi anledning til å vurdere to produksjoner, for eksempel gjennom å føre ulike avdelingsregnskap for økologisk og konvensjonell produksjon, ville norske produsenter ha praktiske muligheter for hensiktsmessige løsninger for parallellproduksjon mer i likhet med utenlandske produsenter. Parallelproduksjon vil alltid være en tillitssak, akkurat som svært mange andre deler av lovverket er. Hvis en produsent bevisst går inn for å jukse, er det gode muligheter for det, både økologisk og konvensjonelt. Norsk økologisk produksjon utgjør en svært liten prosentdel av total matproduksjon og markedet for økologiske produkter er også lite utviklet. Det er små grenser mellom underdekning og overskudd. Særlig innen frukt- og grønnsaksproduksjon er muligheten for å drive parallellproduksjon avgjørende for å kunne møte et gryende marked med norske økologiske produkter. Spesialiserte konvensjonelle grønnsaksprodusenter har ofte de beste forutsetningene for å lykkes også med omlegging til økologisk produksjon. Her er det snakk om store volum, og en 3

4 fullstendig omlegging av hele produksjonen i løpet av noen få år ville for de fleste gitt store markedsmessige utfordringer. Ved at en del spesialiserte konvensjonelle produsenter legger om deler av sine arealer og driver økologisk parallellproduksjon, opplever vi at overføringsverdien og spydspissfunksjonen fra økologisk til konvensjonell produksjon blir stor. Har man for eksempel kjøpt utstyr for mekanisk ugressregulering til en økologisk produksjon, blir dette gjerne også tatt i brukt i den konvensjonelle produksjonen. Ved at det konvensjonelle produsentmiljøet også bygger kunnskap om økologisk produksjon gjennom parallellproduksjon, har en også gode muligheter for å utvikle den økologiske produksjonen i takt med markedet. Disse produsentene kjenner markedets spilleregler og dette er helt sentralt dersom en skal kunne oppnå en vekst i omsetningen av norske økologiske produkter, og særlig gjelder dette frukt og grønt. Grønnsaker Kulturbaserte utfordringer ved endring av regelverk I mellom- og nord Europa blir ca ulike sorter brukt i økologisk grønnsaksproduksjon. Utvikling av nye sorter skjer i høyt tempo og sortsutvalget er hele tiden i forandring. Derfor er det ikke hensiktsmessig å lage en fullstendig sortslister med vurdering av hvilke sorter som er lette å skille. Uansett kan det være eksempler på sorter med ulik farge, størrelse eller form innenfor samme art. Mangfoldet er stort også her, særlig innen spesialiteter. Men markedets kvalitetskrav og forbrukerinteresser gir kun i begrenset omfang plass til spesialtyper av grønnsakvekster. For eksempel er 99 % av blomkålsortene på markedet hvite. Innenfor samme typegruppe er det vanskelig å finne sorter som er lett å skille. Men det finnes for eksempel gule blomkålsorter og disse kan man i parallellproduksjon lett skille fra hvit blomkål. De viktigste grønnsakene med omsetning på markedet blir produsert i parallellproduksjon i dag. Særlig gjelder dette produsenter med produksjonsavtaler for en og samme vekst, både i konvensjonell og økologisk. I tilfeller hvor det ikke er mulig å finne sorter (av samme type) som er lett å skille, eller det ikke er aksept i markedet med alternative sorter (andre typer/variasjoner), vil en del av parallelldyrkere mest sannsynlig legge ned sin økologiske driftsenhet. Betydning for markedet og umiddelbare konsekvenser Ofte er parallellprodusenter spesialister med omsetning av ett og samme produkt, både konvensjonelt og økologisk. Det økologiske arealet hos flere parallelldyrkende produsenter er lite i forhold til det konvensjonelle arealet. Produsentene prioriterer trolig derfor den driftsformen som står for størstedelen av inntekten. Hos de fleste er det fortsatt konvensjonell omsetning som gir sikrest inntjening. Hvis det ikke blir mulig fremover å dyrke parallelle sorter (av samme type), som en konsekvens av en innstramming i praktisering av regelverket for parallellproduksjon, er det sannsynlig at parallellprodusenter velger bort sin økologiske del av produksjonen. 4

5 Omlegging og vekst i økologisk grønnsaksproduksjon Utover de umiddelbare konsekvensene, vil dette fremover trolig føre til at konvensjonelle produsenter blir mer tilbakeholdne med å legge om til økologisk drift. Der det ikke er mulig å finne sorter som er lett å skille (av samme type), må hele produksjonen legges om til 100 % økologisk med en gang. Dette vil i flere tilfeller gi enorme utfordringer i forhold til avsetning i markedet. Kostnadsmessig er det en utfordring med høye økologiske driftskostnader, uten mulighet til å omsette produktene som økologisk i 2 års karenstid. Agronomisk sett er det vanskelig å legge store konvensjonelle grønnsaksarealer om til økologisk dyrking samtidig. Ut fra erfaringer med omlegging, er dette ikke noe som NLR kan anbefale. I utgangspunktet må det være mulig å ha parallellproduksjon minst i omleggingstiden (minst 5 år). Dette ville sikre inntekter fra konvensjonell produksjon i karenstida. Særlig store spesialprodusenter innen grønnsaker (veksthus og friland), trenger lengre tidsrammer for å kunne legge om. Overgangen fra konvensjonell til økologisk drift er en krevende tilpasningsprosess hvor kunnskap og omsetning må være i takt med markedet. Langsiktig betydning av parallellproduksjon når det gjelder vekst i økologisk produksjon Dagens tilvekst i økologisk grønnsakdyrking baserer seg i stor grad på parallellprodusenter. De har konvensjonelle arealer til disposisjon og utvider den økologiske dyrkingen i takt med økende etterspørsel på markedet, gjennom omlegging av sin egen konvensjonelle jord. Dette henger sammen med at konvensjonelle grønnsaksdyrkere har både driftsapparat og spesialkunnskap, noe man må ha for å dyrke grønnsaker enten det er økologisk eller konvensjonelt. Etablerte fulløkologiske dyrkere har allerede lagt om sine arealer. Ofte er det vanskelig, eller umulig å finne nye leiearealer som kan legges om. Omlegging er kostbart og ofte ikke lønnsomt på leiejord. Derfor kan en ikke forvente særlig vekst av økologisk areal bare gjennom dagens heløkologiske gårder framover. For å holde takt med målsetningen om å videreutvikle økologisk produksjon, er det nødvendig og legge om nye, i dag konvensjonelt drevne gårder. Dette er kun realistisk trinnvis med parallellproduksjon og i takt med markedet. Import i konkurranse med norsk produksjon Marked og etterspørsel etter økologiske grønnsaker er i vekst. Import står i direkte konkurranse med norsk produksjon. Importerte grønnsaker kommer ofte i praksis fra parallellproduksjon, fra separate økologiske foretak i utlandet. Dyrkning i ulike foretak er i tråd med EU-forordningen. De største økogrøntprodusentene i EU, dyrker i parallelle separate foretak og ikke sjelden samme sort både økologisk og konvensjonelt. Formelt skjer økologisk produksjon i fullstendige økologiske foretak og produsenten oppfyller dermed krav til fullstendig omlegging av driften selv om det i praksis blir derevet både økologisk og konvensjonell produksjon. Men norske produsenter har pga. særnorske reguleringsforskrifter ikke samme rammebetingelser som dyrkere i EU. Hvordan skille sorter? Eksempler (ikke fullstendig liste) på arter hvor det finns ulike typer som er lett å skille: 5

6 Knutekål hvit (Korist) Knutekål blå (Azur Star) Blomkål hvit (Goodman) Blomkål grønn (Vitaverde) Rødbete rød (Boro) Rødbet marmorert (Polka/chioggia) Gulrot gul (Mello Yellow) Gulrot lilla (Purple Haze) Salat Batavia (Ersilie) Hodesalat (Gisela) Tomat rund(dometica 80g) Tomat rund (Rougella 100g) Tomat rund (Arvento) Tomat oval (Ovata) Tomat rød (Matina) Tomat gul (Golden Currant) Persille glatt (Starlett)- Persille krus (Laura) Løk gul (Summit) Løk rød (Red Lady) Eksperter og spesialdyrkere kan muligens skille sortene innenfor samme veksttype. Det gjelder særlig hos frøforedlere og fagfolk med spisskompetanse innen sorter. Det er uansett vanskelig å trekke grensen på sortsnivå mellom hva som kan skilles og hva som lett kan skilles. Forslag til praktisk løsning En mulighet kan være at dyrkeren legger fram dokumentasjon, for eksempel sortsbeskrivelse eller bilder med sortstypiske og enestående egenskaper. Dokumentasjonen kan beskrive hvordan en dyrket sort i økologisk lar seg skille fra sorten i konvensjonell produksjon. Dokumentasjonen kan legges fram enten under revisjonen eller i planleggingsfasen før dyrkningen. Det er viktig at produsentene har forutsigbarhet for godkjenning og at dokumentasjonen er godtatt som tilstrekkelig av kontrollorganet. Derfor er det viktig at det blir gitt mulighet for en forhåndsgodkjenning av parallellproduksjon fra kontrollorganet i god tid og helst på planleggingsstadiet før produksjonen starter. I de tilfeller hvor sortene er lette å skille fra hverandre, for eksempel arter hvor det finns ulike typer (se over), kunne det være tilstrekkelig å legge fram dokumentasjon under revisjonen. Sortstyper av arter som er svært vanskelig å skille I enkelte grønnsakslag på markedet vil det sannsynligvis være nesten umulig å finne ulike sorter (innen samme art) som er lett å skille fra hverandre. Eksempler: Gulrot oransje/vanlig Purre Grønnkål Agurk (slange) Løk gul Rosenkål Isberg Tomat (plomme) Blomkål hvit Kålrot Hodesalat (grønn) Tomat (Cherry) Brokkoli grønn Rødbeter (rød) Ruccola Hodekål (rund) Pastinakk Spinat Nykål (spiss) Persillerot Reddik Innenfor disse artene (av samme type) er det kanskje mulig å finne eksempler av sorter som er mulig å skille. I flere tilfeller vil det kreve spesialkunnskap eller bevisstgjøring av enestående sortsegenskaper. Her kunne dyrkeren legge frem dokumentasjon, for eksempel sortsbeskrivelse eller bilder med sortstypiske og enestående egenskaper. 6

7 Konklusjon NLR Økologisk En strengere praktisering av regelverket for parallellproduksjon, uten samtidig tilpassing av tilskudds- og reguleringsforskrifter eller mulighet for å skille driftsenheter ved to ulike avdelingsregnskap, vil trolig gi store konsekvenser for norsk, økologisk grønnsaksdyrking. Nedlegging av økologiske produksjoner er sannsynlig. Konvensjonelle spesialiserte grønsaksdyrkere vil ha små muligheter for å prøve ut og videreutvikle økologisk produksjon fremover og verdifull kompetanseoverføring mellom de to driftsformene vil bli mye mer utfordrende. Det finnes ikke universelle løsninger med sorter som er lett å skille, bortsett fra noen unntak. Men disse eksemplene av ulike typer innenfor samme art, har liten betydning i markedet (eksempel lilla gulrot kontra vanlig gulrot). Det kan betraktes mer som en teoretisk løsning, selv om det fungerer i praksis. Det er en svært liten omsetning av spesielle sortstyper i dagens marked. Unnataket er nisjeproduksjon og alternative salgskanaler. Muligens finnes enkelte sorter av samme type som er lett å skille, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke faglig mulig innenfor rammen til oppdraget å komme med enkelte eksempler eller generelle løsningsforslag, utover det som er lagt fram her. Frukt og bær Kulturbaserte konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket Det er sannsynligvis få tilfeller i fruktproduksjonen der den eksisterende parallellproduksjonen kommer i konflikt med innskjerpelsen i det nye regelverket. Utfordringen med å skille sorter fra hverandre innen fruktvekstene er størst i kirsebær, mens i plomme og eldre eplefelt er utfordringen at samme pollensort er plantet i økologisk og konvensjonelle felt. Blant bærvekstene er utfordringen med å skille sorter fra hverandre størst i bringebær, solbær og rips. I vekster med lang omløpstid (se tabell under) og langt økonomisk perspektiv, der etableringskostnadene først betaler seg etter flere års høsting, er det vanskeligere med omstilling i løpet av en 5 års periode. I tilfeller der samme sort dyrkes økologisk og konvensjonelt, foreslår vi åpning for dispensasjon utover 5 års omleggingsplan dersom plantene er i god kondisjon og bæring, samt er under 20 år. Det er trolig et svært beskjedent samlet areal der det vil bli konflikt i eksisterende plantinger. Omløpstid for frukt og bærfelt: Vekst Omløpstid*) Frukt +/- 20 år Jordbær 3-4 år Bringebær +/- 20 år Solbær, rips, stikkelsbær +/- 20 år Hageblåbær +/-20 år *) Omløpstid for frukt og bærfelt kan variere nokså mye. Feltets kondisjon vil være avgjørende sammen med sortenes egnethet i markedet. 7

8 Hvordan skille sorter? Eple De aller fleste eplesortene kan skilles lett fra hverandre. Vanlig Aroma og fargemutanter av Aroma kan vanligvis skilles fra hverandre, men det er vanskeligere å skille fargemutantene fra hverandre. De fleste som har parallellproduksjon av eple, dyrker ulike sorter økologisk og konvensjonelt, sorter som lett kan skilles fra hverandre. Sorter egnet for økologisk dyrking: Discovery, Katja, Katinka, Tohoku, Aroma, Rød Ingrid Marie. Pære De aller fleste pæresorter kan skilles lett fra hverandre. Pæreproduksjonen i Norge er svært liten og økologisk pæredyrking trolig helt ubetydelig. Plomme Plommesorter kan lett skilles fra hverandre. Innskjerping i regelverket vil neppe få særlig betydning. I noen få tilfeller med parallellproduksjon kan det bli konflikt fordi Opal, som er den viktigste pollensorten, er plantet i både økologisk og konvensjonelt felt. Ved planlegging av nye felt, må det tas hensyn til at det unngås å bruke samme sort som pollineringssort i økologisk og konvensjonelt felt. Kirsebær, søt Parallellproduksjon av søtkirsebær er trolig av ubetydelig omfang. Søtkirsebær er vanskelig å skille fra hverandre med unntak av lyse og mørke sorter. Modningstid og fasthet kan også være en måte å skille sorter lett fra hverandre. Mulig parallelldyrking av søtkirsebær: Lyse og mørke sorter Burlat og Merchant sammen med Van og seinere sorter Sunburst sammen med Lapins, Kordia, Regina, Sweetheart og andre sorter med tilsvarende modningstid Kirsebær, sur Parallellproduksjon av surkirsebær er trolig av ubetydelig omfang. Sorten Stevnsbær som har små frukter kan skilles fra storfrukta sorter som Fanal, Kelleris og andre. Mulig parallelldyrking av surkirsebær: Stevnsbær sammen med Fanal, Kelleris og andre storfrukta sorter Jordbær Det er klare forskjeller mellom noen sorter, men det er også sorter som er nokså like. Arealet av økologisk jordbærdyrking er svært beskjedent. Omfanget av parallelldyrking som kommer i konflikt med det nye regelverket er derfor svært begrenset, men viktigere er det at innskjerpingen i regelverket kan få betydning for at utvidelse av den økologiske jordbærproduksjonen begrenses. Et nylig avsluttet prosjekt på økologisk jordbærdyrking, viser at best økonomisk resultat i økologisk produksjon oppnås med de samme sortene som dyrkes konvensjonelt. De mest aktuelle jordbærsortene å dyrke økologisk og konvensjonelt er: Sonata, Polka, Korona, Honeoye og Florence samt den remonterende sorten Rondo. Sonata og Polka kan ikke lett skilles fra hverandre. De andre kan skilles. 8

9 Mulig parallelldyrking av jordbær: Sonata kan parallelldyrkes sammen med alle de vanligste sortene bortsett fra Polka Polka kan parallelldyrkes sammen med alle de vanligste sortene bortsett fra Sonata Andre vanlige sorter kan skilles fra hverandre og dyrkes parallelt Bringebær Omfanget av parallelldyrking som kommer i konflikt med det nye regelverket er trolig begrenset. Det er klare forskjeller mellom noen sorter, men også sorter som er like. Mulig parallelldyrking av bringebær: Gule sorter sammen med røde sorter Hovedsorten Glen Ample og industrisorten Veten Spesialsorten Asker med små og lyse bær sammen med Glen Ample eller andre vanlige sorter Solbær Solbærsorter er vanskelig å skille fra hverandre på utseende alene. Bærstørrelse sammen med modningstid og i noen tilfeller også smak, kan skille noen sorter fra hverandre. Ved smakstesting har sortene Kristin og Ben Tron skåret bedre enn andre solbærsorter, så det er en mulighet til å bruke smak som kriterium sammen med andre kriterier som foreslått under. Innskjerpelse av regelverket vil ha begrenset betydning for nåværende produksjon, men kan påvirke utvidelsen av økologisk solbærproduksjon. Mulig parallelldyrking av solbær: Kristin og Narve Viking fordi Kristin har bedre smak, har større bær og er tidligere enn Narve Viking Ben Tron og Narve Viking fordi Ben Tron har bedre smak, har større bær og er tidligere enn Narve Viking Dyrkingsopplegg for friskkonsumproduksjon gir større klaser og større bær. Det foreslås derfor at friskkonsumproduksjon dyrket som espalier kan dyrkes parallelt med industriproduksjon. Rips Ripssorter er vanskelig å skille fra hverandre på utseende alene, bortsett fra hvite og røde sorter. Modningstid og dyrkingsmåte kan hjelpe til å skille sorter fra hverandre. Innskjerpelse av regelverket vil ha begrenset betydning for nåværende produksjon, men kan påvirke utvidelsen av økologisk ripsproduksjon. Mulig parallelldyrking av rips: Hvite og røde sorter Rød Hollandsk kan skilles på tidlighet fra Rosetta og Rovada Junifere kan skilles på tidlighet fra Rosetta og Rovada Friskkonsumproduksjon kan skilles fra industriproduksjon ved mye lengre klaser. Stikkelsbær De mest vanlige stikkelsbærsortene kan lett skilles fra hverandre. Arealet av økologisk stikkelsbærdyrking er svært beskjedent. Omfanget av parallelldyrking som kommer i konflikt med det nye regelverket er derfor svært begrenset. Mulig parallelldyrking av stikkelsbær: Invicta kan skilles fra de vanligste sortene 9

10 Lik sort Lik sort NLR Økologisk Hageblåbær Hageblåbærsorter er svært like og vanskelig å skille fra hverandre. Hageblåbær er lite utsatt for skadedyr og soppsjukdommer. Ugrasproblemet løses med bruk av ulike dekkemetoder. Bruken av plantevernmidler er svært begrenset, og det ligger godt til rette for økologisk dyrking av hageblåbær. Mulighet for parallelldyrking: Lite aktuelt Andre frukt- og bærvekster I tilfelle problemstilling omkring parallelldyrking skulle oppstå i andre frukt- og bærvekster, foreslås at Debio i samarbeid med NLR kommer fram til praktiske løsninger. Evaluering av sortsanbefalingen Nye sorter kan komme inn i de ulike frukt- og bærvekstene som ikke er forenlig med kravet om lett å kunne skille sorter fra hverandre ved parallelldyrking. Sortsanbefalingen bør derfor evalueres hvert 5. år, både ut fra hvordan erfaringene med sortsanbefalingen har fungert i praksis, og fordi nye sorter kan ha kommet inn i dyrkingen. Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Ulike scenarier ved parallelproduksjon som kommer i konflikt med det nye regelverket I tilfeller der en sort er lik, eller ikke lett kan skilles, vil følgende alternative løsninger være aktuelle: 1. Bytte ut den like sorten i det økologiske feltet med en sort som lett kan skilles fra sort i det konvensjonelle feltet. Problematisk hvis dette er et ungt felt i god bæring. 2. Den like sorten i det økologiske feltet legges tilbake til konvensjonell drift. Problematisk hvis sorten ligger midt inne i det økologiske feltet. 3. Legge om den like sorten i det konvensjonelle feltet til økologisk. Problematisk hvis sorten ligger midt i det konvensjonelle feltet eller hvis sorten ikke egner seg for økologisk dyrking (for eksempel skurvsvak eplesort). 4. Bytte ut den like sorten i det konvensjonelle feltet med sort som lett kan skilles fra sorter i det økologiske feltet. Problematisk hvis dette er et ungt felt i god bæring. Økologisk Konvensjonelt Ved paralleldyrking av eple legges de mest skurvsterke sortene om til økologisk, mens skurvsvake sorter beholdes som konvensjonelle. Det er lite aktuelt å legge om slike skurvsvake sorter til økologisk drift. I plomme og eple kan sorter som brukes for pollinering i både økologisk og konvensjonelt felt skape problem med det nye regelverket. I moderne epleplantinger benyttes prydeple som pollensort, slik at problemet med innblanding av pollensorter som er like eller ikke lett kan skilles, ikke lenger vil skape problem med innskjerping av regelverket. 10

11 Å rydde et felt som er i god kondisjon og bæring er svært kostnadskrevende og derfor lite aktuelt. Det er først når feltet er i god bæring at investering til planting og etablering av feltet betaler seg og en tjener penger på produksjonen. I lange kulturer som frukt og noen bærslag bør det i de få tilfellene der det er konflikt med reglene om parallelldyrking i det nye regelverket åpnes for dispensasjon utover 5 års omleggingsplan for felt som er i god kondisjon og bæring samt er under 20 år. Potet Konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket Dagens situasjon i Norge er 165 dyrkere av økologisk potet hvorav 11 praktiserer parallelldyrking av konvensjonell og økologisk potet. Mange dyrkere er små (mindre enn 10 dekar økologisk potet), men 27 produsenter har arealer over 10 dekar økologisk potet og av disse er det 5 som praktiserer parallelldyrking. Med ønske om å øke andelen og tilgangen av økologisk potet er det viktig å legge til rette for at det dyrkes poteter hos dyrkere som har riktige fasiliteter både til å produsere og lagre poteter. Jeg tenker her både på maskinelt utstyr som sørger for god kvalitet på de produserte potetene og lagringsrom hvor man har muligheter til å styre klimaforholdene slik at en beholder best mulig potetkvaliteten fram til potetene skal omsettes. Pr i dag er det nærmere 40 godkjente potetsorter som kan dyrkes i Norge hvorav litt over 20 benyttes som konsumpotet. Dagens produksjon av økologisk potet er tilnærmet utelukkende rettet mot konsummarkedet, og det er flere sorter som er i bruk. Alle potetsortene er i prinsippet mulige å skille for en potetkjenner ved hjelp av skallfarge, kjøttfarge, knollform og dybde på groøyne når en ser dem i bulk, men ser en på enkeltknoll kan de av og til være verre å skille sortene. Markedet stiller krav til hvilke sorter de vil ha, det være seg etter pent utseende, skallfarge eller sortsnavn men også etter bruksegenskaper (tørrstoffinnhold og smak). Undersøkelser viser at «den moderne økologiske forbruker» har samme ønsker som den tradisjonelle kunden: En kokefast, vasket pen potet. Dermed er det mye av de samme sortene som er mest etterspurt både konvensjonelt og økologisk. Hvordan skille sorter En robust metode å skille sorter på er å skille på skallfarge rød eller hvit/ gul. I tillegg kan man innen samme skallfarge i noen sorter skille på kjøttfarge gul eller hvit. Dessuten er det enkelte sorter som er meget sortskarakteristiske som f.eks Juno, Kerrs Pink og Mandel m.fl. Ut fra hva som er nevnt over burde det selv ved en innstramming i regelverket til at ved parallelldyrking må sortene lett kunne skilles fra hverandre, være mulig å finne praktiske løsninger i samarbeid med varemottagere til å dyrke økologisk og konvensjonell potet på samme gård. 11

12 Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Potetene må fylles direkte i kasser ved høsting. Kassene merkes med sortsnavn og produksjonsmåte før de fraktes fra skiftet. Kassene stables i adskilte rekker inne på potetlageret. Korn Konsekvenser ved innstramming i praktisering av regelverket I forbindelse med vurdering av konsekvenser ønsket fagutvalget å se på omfanget av parallellproduksjon i dag. Dette for å danne seg et bilde av hvor mange produsenter/hvor mange daa som kan tenkes å legges om til økologisk, eller legges tilbake til konvensjonelt, som en konsekvens av forbudet mot å dyrke like sorter i parallelproduksjon. Etter undersøkelser med Debio og Mattilsynet fant vi ut at slike tall ikke var mulig å oppdrive. Jon Magne Holten laget i 2012 en rapport på oppdrag fra RVU om bruk av konvensjonell gjødsel i økologisk landbruk. I rapporten er det satt opp en tabell som viser andelen parallellprodusenter fylkesvis for totalareal. Tabellen viser at ca 30 % av produsentene driver paralellproduksjon. Dette tallmaterialet er likevel for usikkert til å si noe mer om omfang av konsekvenser i form av økologiske arealer og produkter. Enkelte produsenter har konvensjonelt og økologisk som parallellproduksjon fordi noe av arealet ligger for langt unna til å spre husdyrgjødsel dit. Slike produsenter vil kunne tenkes å velge ulike arter, heller enn å legge tilbake til konvensjonelt. Enkelte produsenter har jord av ulik kvalitet og beskaffenhet, og vil derfor drive noe økologisk og noe konvensjonelt. Hva slike produsenter velger å gjøre ved innstramming av regelverket, er uvisst, og vil nok avhenge sterkt av hvor store arealene er. Enkelte produsenter driver hovedsakelig konvensjonelt, men har noe areal økologisk, for å skaffe seg erfaring før en mulig total omlegging. Slike produsenter kan velge ulike arter i de fleste tilfeller. Hos enkelte produsenter har man ikke klimamessige forhold for å dyrke annet enn 6-rads bygg. Hos denne gruppen av produsenter vil det ikke være mulig å drive parallellproduksjon. Det er få hindringer for å benytte ulike arter i en eventuell parallellproduksjon i kornproduksjon, men i det lange løp vil det være upraktisk. Ofte vil det skje uventede ting i våronna etc, som gjør at planene må legges om og nytt såkorn skaffes. I slike tilfeller er det viktig at det finnes tilstrekkelig med såvarer å få tak i. Det har til dags dato vært for dårlig utbud av sorter av økologisk kvalitet. Det er grunn til å tro at en strengere praktisering av regelverket i forhold til noteringer og dokumentasjon vil føre til at noen økobønder vil gi opp produksjonen og at noen konvensjonelle vil la være å legge om til økologisk av samme grunn. Hvordan skille sorter? Å skille vanlige kornsorter i felt og på lager vil være umulig i praksis for de aller fleste mennesker. Vi må derfor satse på ulikheter i farger. 12

13 Noen kornarter må avskalles, f. eks havre og spelt. Disse kan det noen ganger være mulig å skille fra vanlige sorter på felt og på lager før avskalling. Etter avskalling vil det kunne være vanskeligere. 6-radsbygg vil også lett kunne skilles fra 2-rads bygg i felt, men ikke på lager. Vi har derfor ikke tatt slike eksempler med. Blant artene finnes sorter som har en spesiell vekstmåte, f.eks. svært langt strå (Svedjerug Tvengsberg og Mirakel hvete) eller opprett vekst (Zebra hvete). Vi har ikke regnet med at slikt vil kalles å lett kunne skille sortene, ettersom man da må ha spesialkunnskap. Hva kan lett skilles fra vanlige sorter, både i felt og på lager: Havre: Nakne sorter, svarthavre før avskalling. Bygg: Nakne sorter. Blått bygg, purpurbygg etc, vil lett kunne skilles, men dyrkes ikke i Norge pr dato. Hvete: Umulig å skille sorter. Purpurhvete etc vil kunne skilles, men er ikke dyrket i Norge pr dato. Rug: Ikke mulig å skille sorter. Spelthvete: Kan lett skilles fra vanlig hvete i felt og på lager før avskalling. Vanskelig å skille ulike speltsorter fra hverandre. Rughvete: Ikke mulig å lett kunne skille de ulike sortene fra hverandre. Erter: I teorien er det mulig at noen sorter kan skilles fra hverandre pga ulik form på frø (glatt-rynket), farge på blomst (hvit-lilla) og farge på frø (grønn-gul). Imidlertid er det vanskelig å finne kriterier som kan skille alle arter både i felt og på lager. Oljevekster: Raps kan skilles fra rybs i felt, men ikke på lager. Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon Man kan tenke seg eventuelt bruk av naturlig fargestoff eller tilsats av mikrochips (som fjernes i kornmottaket med magneter), men vi antar at nytten ikke oppveier ulempene med et slikt system. Utbredt bruk av skilting, både i felt og på lager. Obligatorisk kontroll i vekstsesongen. 13

14 Grovfôr Konsekvenser ved strengere praktisering av regelverket I forbindelse med vurdering av konsekvenser ønsket fagutvalget å se på omfanget av parallellproduksjon av grovfôr i dag. Dette for å danne seg et bilde av hvor mange produsenter og antall dekar som kan tenkes å legges om til økologisk, eller legges tilbake til konvensjonelt som en konsekvens av forbudet mot å dyrke like sorter i parallellproduksjon. I følge Debio og Mattilsynet er slike tall ikke mulig å oppdrive. Det gjør det svært vanskelig for oss å vurdere hva konsekvensene vil være i form av økologiske arealer og produkter. Enkelte produsenter har konvensjonell og økologisk grovfôrpoduksjon parallelt, fordi noe av arealet ligger for langt unna til å spre husdyrgjødsel. Slike produsenter vil kunne tenkes å velge ulike arter, heller enn å legge tilbake til konvensjonelt. Enkelte produsenter har jord av ulik kvalitet og beskaffenhet, og vil derfor drive noe økologisk og noe konvensjonelt. Hva slike produsenter velger å gjøre ved innstramming av regelverket, er uvisst, og vil nok avhenge sterkt av hvor store arealene er. Enkelte produsenter driver hovedsakelig konvensjonelt, men har noe areal økologisk for å skaffe seg erfaring før en mulig total omlegging, eller for å produsere et økologisk produkt. Slike produsenter kan velge ulike arter i de fleste tilfeller. Det er grunn til å tro at et strammere regelverk i forhold til noteringer og dokumentasjon vil føre til at noen økologiske bønder vil gi opp produksjonen og at noen konvensjonelle vil la være å legge om arealer til økologisk av samme grunn. Hvordan skille sorter? Det er ikke mulig å skille ulike sorter av gras- og belgvekster som brukes i grovfôr, så her må det gå på artsnivå. Kløver er lett å skille fra grasarter, og innen grasartene er det lett å se forskjell på for eksempel hundegras, timotei, strandrør og raigras. Grønnfôr med erter, vikke og korn er lett å skille fra vanlig eng. En metode kan være å velge ulike arter i konvensjonell og økologisk eng, for eksempel at det alltid skal være kløver i økologisk eng, og kløverfritt i konvensjonell eng. Da skiller man lett mellom de to driftsmåtene både i stående bestand og konservert i rundballer. Det er på forhånd definert i gårdens skifteplan hvilke skifter som er konvensjonelle, og alt fôr herfra må merkes spesielt. Da er de sikra både på lager og ved transport. Når det gjelder beite er det også her umulig å skille på sortsnivå, men beitene ligger der de ligger og er definert som økologiske eller konvensjonelle i skifteplanen og på kartet, så det er ikke fare for forbytting her. Andre forslag til tiltak for å skille konvensjonell og økologisk produksjon ved parallellproduksjon 14

15 Grovfôr konservert i rundballer må merkes og lagres separat. Rundballene kan for eksempel merkes med Ø for økologisk og K for konvensjonell, eller man kan bruke ulike farger på rundballeplasten på de to typene. Det kan også innføres obligatorisk kontroll i vekstsesongen for de som har parallellproduksjon. I dag kan Debio komme på uanmeldt besøk når som helst på året, men en fast kontroll i vekstsesongen i stående bestand kan være en sikkerhet. Ellers vil vi igjen si at kontrollsystemet ikke kan fange opp alle muligheter for juks, og i vesentlig grad fortsatt må bygge på tillitt. Sammendrag Grønnsaker En strengere praktisering av regelverket for parallellproduksjon vil først og fremst ramme grønsaksprodusenter med store spesialiserte produksjoner. Blant disse er det flere som dyrker noe økologisk. Grunnen til at hele produksjonen ikke er økologisk drevet er bl.a. et lite utviklet marked. Strengere praksis vil virke konkurransevridende til fordel for utenlandske økologiske grønnsaksprodukter. Det vil også kunne hindre utvikling av kunnskap om økologiske metoder i det spesialiserte grønnsaksmiljøet i Norge. Økende etterspørsel etter økologiske grønnsaker vil i større grad bli møtt med utenlandske produkter. Det er ikke mulig å finne sorter som er lette å skille. Sortslistene er i tillegg i endring årlig. Frukt og bær Frukt- og bærproduksjonen vil i mindre grad bli rammet av en strengere praktisering av regelverket for parallellproduksjon. Her vil det være i flere tilfeller være mulig å finne sorter som er lette å skille. Utfordringen ligger i lang omløpstid. Derfor bør en vurdere en godkjenning av parallellproduksjon ved en omleggingsplan som strekker seg over mer enn 5 år, for eksempel år avhengig av vekst og omløp. Korn Kornprodusenter vil i de fleste tilfeller ha muligheter for å velge ulike sorter korn til økologisk og konvensjonell produksjon. Det er likevel grunn til å tro at en strengere praktisering av regelverket i forhold til noteringer og dokumentasjon vil føre til at noen økobønder vil gi opp produksjonen og at noen konvensjonelle vil la være å legge om til økologisk av samme grunn. Noen produsenter har også klimatiske forhold som begrenser sortsutvalget. Grovfôr Grovfôravlinger kan skilles dersom man velger ulike frøblandinger eller å legge til en indikatorart i en av produksjonene. Det kan for eksempel brukes kløver kun i de økologiske arealene. Rundballer kan merkes med bokstaver eller med ulik plastfarge og lagres adskilt. Det er likevel sannsynlig at en del grovfôrprodusenter som driver parallellproduksjon vil legge tilbake sine økologiske areal til konvensjonell drift pga ekstra utfordringer og dårlig økonomi i økologisk grovfôrproduksjon. 15

16 Utredningen er utarbeidet av: Gerd Guren, NLR, fagkoordinator grønsaker Thomas Holtz, NLR Østafjells, rådgiver økologisk grønsaksproduksjon Sigrid Mogan, NLR, fagkoordinator frukt og bær Marianne Bøthun, NLR Sogn og Fjordane, rådgiver frukt og bær Frøydis Linden, Fylkesmannens landbruksavdeling Hordaland, Foregangsfylke for økologisk frukt og bær Siri Abrahamsen, NLR Viken, rådgiver potet Anders Eggen, NLR Sør-Trøndelag, rådgiver og leder i NLR sitt fagutvalg for økologisk landbruk Silja Valand, NLR Østafjells, rådgiver og medlem i NLR sitt fagutvalg for økologisk landbruk Inger E.B. Slågedal, NLR Agder, rådgiver og medlem i NLR sitt fagutvalg for økologisk landbruk Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving, prosjektleder NLR Økologisk Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving, prosjektleder NLR Økologisk 16