Høring av forslag til endring av sats- og beregningsforskriften - erstatning ved avlingssvikt

Transkript

1 jf. liste Høringsinstansene Vår dato: Vår referanse: 15/ Deres dato: Deres referanse: Høring av forslag til endring av sats- og beregningsforskriften - erstatning ved avlingssvikt Landbruksdirektoratet sender på høring forslag om endringer i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (satsog beregningsforskriften) nr Formål og vilkår for ordningen framgår av forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon nr. 56. Høringsfrist: 14. august 2015 Høringsuttalelsene merkes 15/22081 og sendes postmottak@landbruksdirektoratet.no eller som brev til Landbruksdirektoratet, Postboks 8140 dep, 0033 Oslo Endringer i forskriften Endringene i forskriften gjelder 13 om standardsatser for erstatning ved avlingssvikt I tillegg foreslås en endring i 6 siste ledd «- der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår», hvor begrepet vesentlig foreslås tatt ut. I jordbruksavtalen 2015 ble det vedtatt at tilskudd til vinterskadet eng og erstatning ved tap av bifolk skal avvikles fra Med forbehold om Stortingets godkjennelse tas derfor disse delordningene ut av forskriften. Tilskudd til vinterskadet eng og erstatning ved tap av bifolk Tilskudd til vinterskadet eng og erstatning ved tap av bifolk avvikles fra Endringen er vedtatt av avtalepartene og er ikke gjenstand for høring. Søknader om erstatning for tap i 2015 har søknadsfrist 15. juli og disse søknadene skal behandles etter gjeldende forskrift. Fra 2016 omfatter ordningen for klimabetinget landbrukserstatning kun avlingssvikt og svikt i honningproduksjon. Bestemmelsene om tilskudd til vinterskadet eng og tap av Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no alta.post@landbruksdirektoratet.no Oslo Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Internett: Alta Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Løkkeveien

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 6 bifolk er tatt ut i forslaget til forskrift. Høringsdokumenter I tillegg til høringsbrevet vedlegges forslag til ny forskrift og Landbruksdirektoratets notat om beregning av nye nasjonale satser, som grunnlag for høringen. Om forslaget til endring av forskriften Landbruksdirektoratets forslag til endring av sats- og beregningsforskriften inneholder forslag til endring av satsene for beregning av erstatningen. Forrige helhetlige gjennomgang av satsene ble gjort da ny forskrift ble vedtatt i Prisgrunnlaget som lå til grunn for disse satsene var basert på noteringspriser i perioden Da forskriften ble endret i 2014 for å innarbeide ny beregningsmåte for erstatning ved svikt i grovfôravlingen, ble enkelte satser justert. Prisgrunnlaget ble i all hovedsak beholdt, men kostnadene ved sortering, pakking, emballasje og frakt ble vurdert. I tillegg ble gjennomsnittlig andel utsortert vare på pakkeri vurdert. Vekster hvor en stor andel av leveransen normalt blir utsortert, f.eks. poteter, fikk fradrag i satsen. Satsen er satt slik at erstatningen kan beregnes med grunnlag i hele den leverte mengden. For de fleste vekstene ble det ikke funnet så store forskjeller at det var grunn til endring i satsene. Det ble fastsatt nye satser for konsumpotet, spesialpotet, gulrot og løk. I høringsrunden i 2014 pekte flere av høringsinstansene på at erstatningssatsene for korn var lave. Landbruksdirektoratet foretok med bakgrunn i dette en gjennomgang av satsene for korn og engfrø, og nye satser ble fastsatt med utgangspunkt i målpris for Målsettingen er at satsene skal ha en akseptabel grad av treffsikkerhet i forhold til det økonomiske tapet. Hovedprinsippet for ordningen er at den skal være en hjelp gjennom en vanskelig økonomisk periode, og ikke en form for inntektsgaranti. Dette prinsippet ble sist understreket av avtalepartene i jordbruksoppgjøret Faglagene har flere ganger påpekt behovet for rutinemessig oppdatering av satsene. Landbruksdirektoratet viser til formålet med ordningen som er «.å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot», og viderefører praktiseringen av satsgjennomgang ved behov. Forslag til endrede satser Det beregnede økonomiske tapet i salgsproduksjoner er grunnlaget for erstatningen. Beregningen baseres på tapt mengde sammenlignet med en gjennomsnittsavling og fastsatt erstatningssats. Prisen som foretaket oppnår for produktet er for de fleste produkter forskjellig fra denne satsen. Oppnådd pris skal også dekke emballasje-, pakke-, sorteringog fraktkostnader der dette er relevant. Satsen fastsettes med utgangspunkt i pris for produktet fratrukket de relevante kostnadene. Forslaget til endrede erstatningssatser er basert på vedlagte notat om erstatningssatsene. Det er foreslått at satsene for noen produkter deles på konsum og industrileveranse. I tillegg foreslås en deling av satsen for engfrø. Satsene er som tidligere korrigert for

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 6 kostnader ved emballasje, sortering, pakking og frakt i tillegg til gjennomsnittlig andel utsortert vare for produkter som pakkes på fellespakkeri. For vekster det beregnes distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker for, er satsene som tidligere korrigert for dette tilskuddet. Det samme gjelder for distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord- Norge. Korn og annet frø til modning Med bakgrunn i nytt prisgrunnlag og andre faktorer som f.eks frakt- og tørkekostnader, foreslår direktoratet nye satser for vekstene i denne vekstgruppen. Forslaget til satser for hvete og rug er vektet for andel fôrkorn. I denne vekstgruppen inngår engfrø som i gjeldende forskrift har en felles sats. Det er stor variasjon i oppgjørsprisene for de ulike engfrøarter og det er betydelige avlingsforskjeller. Prisene på engfrø har de senere årene hatt en jevn stigning og det er en målsetting om å øke dyrkingen av norsk engfrø. Med bakgrunn i dette foreslår Landbruksdirektoratet å differensiere satsene på engfrø i tre grupper, raigras, timotei/engsvingel og rødsvingel m.fl. Grovfôr I denne vekstgruppen er det beregnet satser for «grovfôr salgsproduksjon» og «grovfôr i foretak med husdyr». Satsen er basert på pris på kraftfôr til drøvtyggere. Dette er en videreføring av tidligere fastsettelse av disse satsene. Satsen er den samme for disse to «vekstene», men er fastsatt pr. kilo for salgsproduksjon og pr. FEm for «grovfôr i foretak med husdyr». Potet I denne vekstgruppen er satsene i hovedsak basert på samme forutsetninger som tidligere. Med bakgrunn i at definisjonen av ferskpotet er knyttet opp mot målprisen på potet, anbefaler direktoratet at ferskpotet innlemmes i gruppen for spesialpotet inntil 15. juli. I perioden fra uke 26 til uke 31 er målprisen på poteter, dvs. ferskpoteter, i gjennomsnitt på nivå med prisen for spesialpoteter. Grønnsaker Satsene i denne vekstgruppen tar som tidligere utgangspunkt i registrerte oppgjørspriser (noteringspriser) til produsent for produkter til konsum. Satsene for grønnsaker til industri baseres på avtalte priser mellom produsenter og industribedrifter. Satsene for grønnsaker til konsum er som tidligere korrigert for kostnader ved frakt og emballasje samt sortering og pakking for produkter som er pakket på fellespakkeri. Direktoratet forslår at flere av vekstene i denne vekstgruppen gis delte satser, en sats for industri og en sats for konsum. Bakgrunnen for dette er store prisforskjeller og at det er store mengder både til industri og konsum. Dette gjelder kålrot, rosenkål, rødbeter, knollselleri og purre. Frukt I denne vekstgruppen er det ikke foreslått endringer i hvilke vekster som skal ha egen sats. Satsene er fastsatt på samme grunnlag som tidligere.

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 6 Bær Satsene i vekstgruppen tar som tidligere utgangspunkt i noteringspriser til produsent for konsumbær og avtalte priser mellom produsenter og industribedrifter for industribær. Direktoratet anbefaler to satser for jordbær med bakgrunn i betydelig prisforskjell mellom jordbær til industri og jordbær til konsum. Prisene til produsent for jordbær til industri og bringebær til industri er tilnærmet den samme og vi foreslår samme sats for disse to «vekstene». Honning Satsen for honning baseres som tidligere på utbetalt pris til produsent ved levering til Honningcentralen. Landbruksdirektoratet anbefaler at satsen fastsettes som et gjennomsnitt av prisene i de tre siste årene Øvrige forslag til endringer Skjønnsmessig vurdering av avviket mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår Landbruksdirektoratet foreslår å endre regelen i 6 om i hvilke tilfeller fylkesmannen skjønnsmessig kan fastsette gjennomsnittsavlingen. I gjeldende forskrift er det et vilkår at det skal være et vesentlig avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår, for at fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig. Begrepet vesentlig har blitt tolket noe ulikt. Begrepet bidrar neppe til forenkling, da det må foretas en vurdering av om avviket er stort nok til å være vesentlig. Praktisering av bestemmelsen i fylkene viser også at det er litt ulike vurderinger som legges til grunn for å avgjøre om forskjellen er vesentlig eller ikke. For å fastslå om avviket er vesentlig, må det gjennomføres beregninger både med justert gjennomsnittsavling og uten justering. Landbruksdirektoratet foreslår at begrepet vesentlig tas ut av 6 slik at fylkesmannen kan justere gjennomsnittsavling ved avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Det vil bortimot i alle saker være forskjell mellom areal i bæring i gjennomsnittsperioden og skadeåret. Uten korreksjon av areal i bæring i gjennomsnittsår, kan erstatningsberegningen gi både en over- og underkompensasjon. Ikrafttredelse Landbruksdirektoratet tar sikte på fastsettelse av forskriften 1. september inneværende år med virkning fra vekstsesongen 2015.

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 6 Med hilsen for Landbruksdirektoratet Gunn Eide seksjonssjef Randi Evju Schweigaard seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: jf. liste Høringsinstansene Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 6 Høringsinstanser Fylkemannsembetene Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Felleskjøpet Gartnerhallen Grøntprodusentenes Samarbeidsråd Kommunenes Sentralforbund Mattilsynet Norsk landbruksrådgivning NILF Norges Birøkterlag Norsk Gartnerforbund Norsk landbrukssamvirke Norsk Sau og Geit Oikos Tine Nortura Finansdepartementet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Bioforsk