BALANSEN! EIT KVALITETSSYSTEM FOR ETAT FOR OPPLÆRING OG KULTUR I HÅ

Transkript

1 HÅ KOMMUNE Askeladden barnehage BALANSEN! EIT KVALITETSSYSTEM FOR ETAT FOR OPPLÆRING OG KULTUR I HÅ Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: epost: post.askeladden.barnehage@ha.kommune.no

2 INNHALD Innleiing s Om balansert målstyring s. 4 Kvalitet er å balansera s. 4 Kvifor balansert målstyring og målekart? s. 4 Kvifor kvalitetssystem for skule og barnehage? s. 5 Delane i kvalitetssystemet s. 6 Samanheng og årshjul i «Balansen» s. 7 Mal for avdelingane sine handlingplanar s. 8 Involvering og medverknad i kvalitetsarbeidet s Visjon, mål og prinsipp for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring s. 9 Visjon og mål for verksemda s. 9 Prinsipp for barnehage, grunnskule, s.10 kulturskule og vaksenopplæring 3. Målekart for barnehage, grunnskule, s.10 kulturskule og vaksenopplæring Prinsipp 1 s.10 Prinsipp 2 s.12 Prinsipp 3 s.13 Prinsipp 4 s.14 Prinsipp 5 s.15

3 Innleiing Detter er eit felles kvalitetssystem for barnehage, grunnskule, vaksenopplæring og kulturtilbod i Hå kommune. Balansen! er bygd opp kring mål- og resultatstyring. Sentralt er derfor balansert målstyring og bruk av målekart. Balansen! er ei ramme kring målsetjingar og resultatønske som ligg i nasjonale og lokale vedtak og føringar, kommunen sin økonomiplan og ulike ordningar for rapportering. Det er fire hovuddelar i Balansen! : 1. Om balansert målstyring: Kva? Kvifor? Korleis? 2. Visjon og prinsipp for barnehage, grunnskule og vaksenopplæring 3. Målekartet for barnehage, grunnskule og vaksenopplæring 4. Kvalitetssikring i høve til verksemda i skule, barnehage og vaksenopplæring Balansen! er eit felles, forpliktande grunnlag for det lokale utviklings- og forbetrings arbeidet i barnehagar og skular i Hå kommune. Dette er ein revidert utgåve av Balansen! Det er gjort endringar i kpt 1, 2 og 3. Tidlegare kapittel 4, system for kvalitetssikring i høve til lovverk og forskrifter er teke ut, og vert integrert i det kommunale kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» Kpt. 3 er det konkrete utgangspunkt for kvar einskild avdeling sitt eige målekart og handlingsplan. Dette kapittelet vert derfor rullert årleg, i samsvar med nasjonale føringar og lokale prioriteringar. Tidlegare utgåve av dokumentet vart vedteke av utval for levekår

4 1. OM BALANSERT MÅLSTYRING: KVA? KVIFOR? KORLEIS? 1a. KVALITET ER Å BALANSERA! Tryggleik og utfordring Stabilitet og fornying Krav og behov Dialog og instrument Målbart og ikkje målbart Individ og fellesskap Internt og eksternt Teori og praksis Økonomiske mål og ikkje-økonomiske mål Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Meininga med Balansen! er å kopla saman dei ulike delane i etaten sitt kvalitetsarbeid til ein heilskap. Sentralt i systemet står målet om å skapa gode tilbod til brukarane, både gjennom utviklingsarbeid og gjennom å vektleggja utbyte og resultat. Systemet balanserer derfor også kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. 1b. KVIFOR BALANSERT MÅLSTYRING OG MÅLEKART? Det finst mange ulike tilnærmingar til kvalitet og kvalitetsarbeid. Kommunenes Sentralforbund tilrår kommunane å bruka teoriar og metodikk kring balansert målstyring. Balansert målstyring (BMS) kombinerer ulike syn på kva kvalitet er gjennom brukarfokus og brukarinvolvering, fastsetting av mål, vurdering av resultat og fokus på ressursbruk og effektivitet. BMS gjer auka press på resultat og forbetring. BMS inkluderer dessutan både dialogretta og instrumentelle vurderingsformer, og BMS kan nyttast både til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Målekart er ei måte å laga systematikk kring kvalitetsarbeidet på.

5 1c. KVIFOR KVALITETSSYSTEM FOR SKULE OG BARNEHAGE? Siktemålet med Balansen! er å ivareta behovet for vurdering av måloppnåing og resultat. I dette ligg også å forbetra og utvikla verksemda vidare. Gjennom Balansen! kan naudsynte innsatsområde identifiserast for å betra læring, læringsutbyte og læringsresultat. Dei formelle grunngjevinga for å ha eit kvalitetssystem er fleire: Rammeplanen for barnehagen inneheld klare pålegg (kap. 4) om at kvar barnehage skal dokumentera og vurdera kvaliteten i verksemda. Kommunane blei pålagde å etablera eit system for kvalitetsvurdering og utvikling i 2003, og rammeplanen strekar under kommunen sitt ansvar for innsyn og tilsyn. I føresegnene til opplæringslova ( 2-1) heiter det om den einskilde skulen: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Om kommunen si rolle i kvalitetsvurderinga heiter det ( 2.2.) at Kommunen og fylkeskommunen skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Det heiter vidare ( 2.3) at Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Dette ansvaret er også understreka i opplæringslova. Der heiter det m.a. ( 13-10) at Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen har også pålegg om å ha føringar for å sikra formalia kring spesialundervisninga (jfr. del 4). Innan kultursektoren er det ikkje formelle pålegg om å ha eit kvalitetssystem. Målekartet for etaten omfattar likevel også denne sektoren. Årsakene til dette er m.a. nært samspel mellom kultur og opplæring (gjennom Den kulturelle skulesekken, biblioteka etc), saman med behov og ønske om vidare forbetring av tilboda innan kultursektoren. Dessutan er det eit ønske at Balansen! omfattar heile etaten.

6 1d. DELANE I KVALITETSSYSTEMET Desse elementa er sentrale i kvalitetssystemet i barnehage-, skule- og kultursektoren i Hå kommune: MÅL RESULTAT Økonomiplan Visjon, mål og prinsipp Handlingsplan (avdelingane) Forventningsdokument (avdelingane) Årsmelding (etats- og avdelingsnivå) Målekart (etats- og avdelingsnivå) Nasjonalt vurderingssystem (skulane) Planar for fag og område (t.d. mobbing) Balansen! er ramma kring elementa. Balansen! sikrar ei sløyfe mellom mål og resultat:

7 1e. SAMANHENG OG ÅRSHJUL I BALANSEN! Avdelingsleiarane skal innan slutten av skule/barnehageåret ha ferdig årsmelding, avdelinga sitt unike målekart og eit oversyn over satsings- og forbetringsområda (handlingsplan) for dei komande åra. Desse dokumenta vert levert etatsleiinga og samstundes lagt ut på nettsida til avdelinga. Dokumenta skal drøftast i styringsorgana og vera offentlege. Dokumenta vert grunnlaget for etaten sin årsrapport og etaten sitt målekart, for samtaler mellom avdelingsleiarane og etatsleiinga, for budsjettarbeid, kompetanse- og utviklingstiltak. Heilskapen blir dermed slik: November Januar Oktober Februar Oktober April September Mai

8 1f. MAL FOR AVDELINGANE SINE HANDLINGSPLANAR Handlingsplanen skal ha minst eitt triårig perspektiv. VISJONEN FOR AVDELINGA inkl måla for avdelinga UTVIKLING M.O.T. RAMMER OG DRIFTSGRUNNLAG framtidige endringar i tal på brukarar, driftsform, rammer, organisering og konsekvensar av dette UTVIKLINGS- OG FORBETRINGSOMRÅDE sentrale utfordringar, forbetrings- og utviklingsoppåver som avdelinga står framfor mål, tiltak, ansvar, tidsplan for tiltaka Handlingsplanen skal koplast saman med avdelinga sin plan for kompetanse og avdelinga sitt forventningsdokument. For barnehagane må årsplanen og handlingsplanen sjåast i samanheng. 1g. INVOLVERING OG MEDVERKNAD I KVALITETSARBEIDET Alt kvalitetsarbeid må omfatta brukarane, både som fokus for kvalitetsvurderingane, som medverkarar i utvikling av kvalitetssystem, for innhenting av informasjon og for å setja i verk nyttige forbetringstiltak. Kvalitetsarbeid er like mykje aktive prosessar som å finna eit resultat. Skal kvalitetsarbeidet vera reelt, må derfor barna i barnehagen involverast (barnesamtaler, barnemøte, portfolio etc), elevane i grunnskulen (t.d. ved klasse- og elevrådsarbeid, Elevinspektørane etc) ), foreldra (gjennom brukarkartleggingar, drøfting av karakternivå etc), tilsette (gjennom t.d. kartlegging av arbeidsmiljøet, drøftingar kring Læringsplakaten) og politikarane (drøfting av retningar og rammer). Handlingsplanane og målekarta til barnehagane og skulane skal lagast i samspel med foreldra og godkjennast av samarbeidsutvala. I kultursektoren blir utfordringane litt annleis. Her er også brukarane dei sentrale både som målgruppe og som informantar. Men oppfatningane av kva som er kvalitet, er mindre absolutte. God kultur kan også utfordra. Dialog med vennelag, einskildbrukarar, utstillarar, leiarar i lag og foreiningar er derfor ei side av kvalitetsarbeidet. Ei anna er den kvantitative delen, med analysar av medlemstal, utlån, besøkstal etc.

9 2. VISJON, MÅL OG PRINSIPP FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 2a. VISJON OG MÅL FOR VERKSEMDA Visjonen for arbeidet i barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring i Hå kommune er slik: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring og meistring Hovudmålet er å ha eit variert, aktivt og stimulerande tilbod som gjev oppleving, utvikling og glede. Barnet/eleven opplever barnehagen og skulen som ein naturleg og spennande del av sitt samla oppvekstmiljø, der utvikling, læring og drøfting av resultat føregår i nært samarbeid med heimen og lokalmiljøet. Kvar avdeling i etaten har i tillegg sin eigen visjon og sine eigne mål. 2b. PRINSIPP FOR BARNEHAGE, SKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING I HÅ KOMMUNE Desse fem prinsippa er eit felles utgangspunkt for innhald, organisering, arbeidsmåtar og resultat i skulane, barnehagane, kulturskulen og vaksenopplæringa i Hå. Prinsippa er felles forpliktande innsatsområde. Kvar avdeling vel sjølv korleis dei vil arbeida med dei. Dette kjem til syne i den årlege handlingsplanen. Etaten sitt kvalitetssystem Balansen! er knytt til dette arbeidet.

10 PRINSIPP 1 Barnehagen/skulen har varierte arbeidsmåtar og fleksibel organisering som stimulerer til aktiv læring og meistringsopplevingar PRINSIPP 2 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring og meistring. PRINSIPP 3 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og meistring. PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar PRINSIPP 5 Barnehagane og skulane er lærande organisasjonar 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barnehagen/skulen har varierte arbeidsmåtar og fleksibel organisering som stimulerer til aktiv læring og meistringsopplevingar Tilrettelegginga av mål, innhald og arbeidsmåtar tek utgangspunkt i, og er tilpassa, det einskilde barnet. Læringa sikrar meistring og bringer samstundes barnet/eleven vidare gjennom utfordringar. Kvart barn opplever forventningar om innsats og gode læringsresultat. Barnet/eleven arbeider sjølv aktivt med si eiga læring. Barnehagen og skulen legg til rette for utvikling av heile mennesket og for ulike måtar å læra på. Det er tydeleg system for planlegging, gjennomføring og vurdering som sørgjer for progresjon i heile opplæringsløpet. I barnehagen er leiken grunnlaget for læringa. Læringa omfattar både erkjenning, oppleving, utfalding, innleving og deltaking, individuelt og i samhandling med andre. Basisfaga i skulen og fagområda i barnehagen er i fokus. Dei målbare læringsresultata er minst på landsgjennomsnitt. I opplæringsløpet opplever barnet/eleven tydeleg progresjon når det gjeld: - innhald (kva som skal lærast, og kva samanheng det står i) - omfang (arbeidsmengde i høve til føresetnader og rammer) - vanskegrad (progresjon ut frå førehandskompetanse og interesser) - arbeidsmåte (individuelt, samarbeidsoppgåver, læringsstil)

11 Organiseringa er fleksibel og tilpassa dei aktuelle arbeidsmåtane og aktivtetane ein legg opp til. Alle barn/elevar har ei læringsbok for å fremja meistring, utvikling og læring. Barnehagane og skulane driv systematisk kartlegging av den einskilde sin språk-, lese-, skrive- og matematikkdugleik, og sosial meistring. Mål: 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Barna/elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av barna/elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Indikatorar: Nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, eksamen, standpunktkarakter (gj.snitt), gjennomføring av vgo. SMIB ART. Planar, tid og arenaer for kulturelt arbeid og estetisk oppleving. Utviklingssteg 1-16 år, MIO (matematikk) og SMIB (sosial meistring) og andre system for observasjon. Auka tid og ressursinnsats for dei yngste barna/elevane Mengda av PPT sitt sakunnearbeid for elevar på mellom- og ungdomstrinnet vert redusert Målsetjinga er: På etatsnivå håpar eg det vert ein skikkeleg gjennomgang av korleis og kor mykje me skal bruka kartleggingsverktøy som Viktige utviklingssteg, SMIB og Saman om oppvekst. Er det rett av oss å driva med den type kartlegging på normalt utviklande barn, jf rammeplanen? Me fortset med å vidareutvikla den pedagogiske langtidsplanen som skal sikra oss progresjon på dei faste tema me har i løpet av eit barnehageår. Dei vaksne skal vera bevisste på at tryggleiken må liggja til grunn for all læring. Dei vaksne skal sjå og støtta vennskapsrelasjonar mellom barna, la barna påverka eigen kvar og vera bevisste på at barn lærer i alle situasjonar i løpet av dagen. Me bør laga tydlegare retningslinjer for kva og kor mykje som skal vera i læringsboka. Me skal bruka det me lærte då me var på studietur til København når me skal arbeida med tema. Lytta meir til kva barna vil og arbeida ut frå det dei er interessert i. Me skal arbeida med sosial kompetanse gjennom opplegget «Steg for steg». Kommentarar:

12 PRINSIPP 2 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring og meistring Organisering: Eit godt læringsmiljø støttar læringa for kvart barn/elev, både fagleg og sosialt. Både i barnehage og skule balanserer ein behovet for ro, stabilitet og struktur i organiseringa mot behovet for mangfald og variasjon. Det gjev rom for individuelt arbeid, arbeid i grupper og felles opplevingar i større fora. Støtte og samanheng i læring og utvikling er også avhengig av godt samarbeid kring overgangane mellom barnehage, SFO, grunnskule og vidaregåande opplæring. Fysisk/psykisk miljø: Det fysiske miljøet stimulerer og utfordrar barna/elevane si lyst til å læra. Det er lagt til rette for at ein kan læra på ulike måtar. Det fysiske miljøet appellerer også til variert og aktiv leik. Læringsmiljø fremjar leik og fysisk aktivitet, sjølvstendig arbeid og fordjuping, variert organisering, praktisk arbeid, estetiske opplevingar og skapande og utøvande verksemd. Alle barnehagane og skulane nyttar nærmiljøet aktivt i opplæringa. Miljøet ute og inne er trygt, fremjar god helse og sikrar fysisk aktivitet. Eit godt psykososialt miljø er ein føresetnad for god læring og meistring. Læremidlar: Læremidla må vera varierte og tilpassa ulike nivå og arbeidsmåtar. Godt tilfang av oppdaterte læremiddel og IKT-utstyr fremjar trivsel og meistring, læring og utvikling. Biblioteket vert aktivt brukt i støttearbeidet for oppleving, erfaring, utfordring, meistring og glede. Mål: 1) Barna/elevane er trygge, motiverte og arbeider godt 2) Barnehagen/skulen er prega av trivsel, ro og orden 3) Barna/elevane får tilpassa opplæring. 4) Barna/elevane vert involvert i eiga læring, og får god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt. Indikatorar: Resultat frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Skulane bruker aktivt prinsipp og metodikk knytta til «vurdering for læring» Målsetjinga er: Dei vaksne skal leggja til rette for leik på avdelinga og kjenna til kor viktig leiken er for all læring. Me skal ha fokus på eit positivt arbeidsmiljø det kjem barna til gode! Pedagogiske leiker som stimulerer til læring vert prioritert. Avdelingane skal omorganiserast til det betre. Me skal laga leikekroker som kan innby til god leik Me skal bruka nærmiljøet aktivt. Kommentarar:

13 PRINSIPP 3 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling Det er foreldra som har hovudansvaret for barnet/eleven si læring og meistring. Barnehagen og skulen skal støtta i dette arbeidet. Dette krev god informasjonsflyt, tett og konstruktivt samspel og avklarte forventningar. Samarbeidet skal tilpassast det einskilde barnet sitt behov, og det skal leggjast stor vekt på foreldremedverknad. Foreldra vurderer og får høve til å påverka tilbod og opplegg i barnehagen, skulefritidsordninga og skulen. Foreldra får informasjon om læringsresultat og utvikling. Dei drøfter gjensidige forventningar til læring og utvikling med pedagogane. I tillegg til samarbeidet som omfattar einskildbarnet og eleven, blir det aktivt lagt til rette for samspel og forbetring saman med foreldra som omfattar grupper, steg, avdelingar og heile verksemda. I overgang mellom barnehage og skule, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, skal foreldre/føresette bli invitert til overgangssamtale. Kvar avdeling har eit forventningsdokument. For barn/elevar med særskilde behov har barnehagen/skulen eit særskilt ansvar for samordning av offentlege tilbod, god informasjonsflyt og tett samarbeid med heimane. Mål: 1. Foreldra/dei føresette opplever god kommunikasjon og samarbeid med barnehagen/skulen 2. Overgangssamtalen er formalisert og tek utgangspunkt i barnet/eleven som «robust og lærande» 3. Forventingsdokumentet vert brukt aktivt av alle tilsette og alle foreldra/føresette og har fokus på læring og utvikling Indikatorar: Foreldra/føresette kvitterer kvar haust på at dei har kjennskap til forventningsdokumentet. Dokumentet vert kvar år drøfta i SU. Overgangssamtalen for kvart einskild barn/elev er godt dokumentert etter fast mal Det er godt frammøte på foreldremøta. Målsetjinga er: Den daglege samtalen med foreldra vert nytta av både personalet og foreldra, til samtale til beste for barnet. Foreldra er trygge på personalet slik at dei til ei kvar tid kan koma med tilbakemeldingar, både positive og negative. Foreldra kjem på foreldremøta og nyttar seg av foreldresamtalane dei får tilbod om. Både personal og foreldre ser nytten av «Saman om oppvekst», og gjer overgangen frå barnehage skule best mogleg. Fortset arbeidet med kosthaldet i barnehagen. Få flest mogleg til å svara på bruker undersøkinga. Kommentarar:

14 PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar God fagleg og pedagogisk kompetanse hos dei tilsette er ein føresetnad for kvalitet i tilbodet til barn og unge. God kompetanse er også naudsynt for at tilsette skal trivast og utviklast i jobben. Å vera leiar inneber at ein i særleg grad held seg oppdatert og sjølv søkjer innsikt i nye område. Læringsleiing: For å sikra godt læringsutbyte hos barna/elevane, er det naudsynt å vera ein tydeleg og romsleg vaksen. Den vaksne leiar barne-/elevgruppa, sikrar tryggleik, leik og læring og legg til rette for nye utfordringar. Den vaksne opptrer som tydeleg leiar av barna/elevane sitt fellesskap, og signaliserer forventning om innsats og måloppnåing. Dette står ikkje i motsetnad til å driva ein variert, spanande og utviklingsprega skule og barnehage, men er ein føresetnad for dette. Kompetanse: Det er naudsynt å ha mangfald i personalgruppene, både når det gjeld fagbakgrunn og realkompetanse, for å sikra læringsutbyte og nå breidda i måla i barnehage og skule. Noko av dette kan styrast gjennom rekruttering, noko gjennom etter- og vidareutdanning. Styrarane og rektorane rekrutterer tilsette i forhold til fagbehovet i verksemda. Alle tilsette har ein kompetanseplan. Planen har eit omfang på 150 timar for pedagogar og på 100 timar for assistentar pr. år. Planane tek utgangspunkt i behov barnehagen/skulen, kommunale satsingsområde og individuelle kompetansebehov. Mål: 1. Lærarane/pedagogane har god fagleg og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til barna/elevane og er tydelege leiarar. 2. Dei tilsette har ein kompetanseplan som syner satsingsområda (institusjonen og kommunen) og den einskilde sine behov. Indikatorar: Relevante spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Alle barnehagane/skulane lager ein årleg kompetanseplan i samsvar med eigne behov og kommunale prioriteringar. Målsetjinga er: Alle barna skal verta sett og høyrt for den dei er, og dei vaksne skal alltid tenka kva som er til det beste for barnet. Me brukar personalmøta til å arbeida med vaksenrolla me er her for barna. I tillegg skal me bruka personalmøta til å læra meir om kvifor det er så viktig med vennskap mellom dei minste og kvifor leiken er så viktig. Gjennom det håpar eg me kan utvikla oss sjølve, læra om barnet og driva ein barnehage som er til det beste for barnet. Me brukar avdelingsmøta til refleksjon, for- og etterarbeid, særleg med fokus på barna. Møta skal ha eit pedagogisk innhald, det skal ikkje berre vera praktisk planlegging. Personalet har ulik bakgrunn, både når det gjeld utdanning og personlighet. Dette ser me som ein ressurs, og brukar det for det er verdt i positiv retning! Kommentarar:

15 PRINSIPP 5 Barnehagane, og skulane, er lærande organisasjonar For å vera ein lærande organisasjon krevst det at ein utviklar evnen til å sjå samanheng og heilskap. Leiaren har ansvar for at organisasjonen er i stadig utvikling for å tilpassa seg nye krav og forventningar Dei tilsette må fortløpande vurdere eiga verksemd knytt til kompetansetiltak, informasjon, refleksjon, involvering, utprøving og handling. Gjennom stadig fokus på dette sikrar ein utvikling og ny kunnskap. Verksemda ved barnehagane og skulane i Hå skal også framover vera prega av å «vera i første rekkje». Det er naudsynt først og fremst å søkja dei endringane som fører til forbetring, til meir meistring, meir trivsel og meir læring. Institusjonsleiarane, saman med etatskontoret, er pådrivar i pedagogisk utviklingsarbeid. Mål: 1. Barnehagane og skulane brukar aktivt eit system for vurdering, refleksjon og forbetring av eigen praksis. 2. På alle skulane er det eit system for skulevandring Indikatorar: Personalet opplever at dei er ein del av ein lærande organisasjon. Alle lærarane vert observert (jfr skulevandring) minst ein periode pr år. Det vert sett av tid i kompetanseplanen til erfaringsdeling og refleksjon/ettertanke over faglige tema. Skulane har aktive fora for fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid (arbeidslag og faggrupper). Barnehagane/skulane har gode system for vurdering og arkivering av planar og pedagogiske opplegg. Mentorordninga fungerer som system for erfaringsdeling. Målsetjinga er: Me brukar tid på personalmøta til å evaluera oss sjølve, med tanke på t.d temaarbeid. Me set av tid på personalmøta til refleksjon over eigen praksis. Me brukar tid på personalmøte/ plandagar til å arbeida med case. Me brukar tida på personalmøta til å arbeida med dei ulike styringsverktøya me har, f. eks årsplan, målekart og Balansen! Me ynskjer at det skal vera ein rød tråd gjennom det heile. At alle dokument arbeidar mot visjonen vår; Venner som medverkar og lærer. Personalet er villige til endra på eigen praksis, dersom det er til det beste for barnet. Ha meir fagleg fokus på ped. leiar- og avdelingsmøta. Kommentarar: Brusand Åsa Bratland Bø styrar