MØTEINNKALLING. Utval for opplæring og kultur

Transkript

1 Hå kommune Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl 14:00 MØTEINNKALLING Utval for opplæring og kultur Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 001/09 Godkjenning av møteprotokoll 002/09 Kvalitetessystem for etat for opplæring og kultur 003/09 Trafikkfagleg vurdering av skulevegar - fri skuleskyss NB! Etter møtet blir det dialogmøte med fem av skulane, ca. 2,5 time. Varhaug, Jonas Skrettingland leiar i utval for opplæring og kultur Side 1 av1

2 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 001/09 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Tove H Lende Sak - journalpost: 09/621-09/1262 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: 1 Møteprotokoll frå møte

3 HÅ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval for opplæring og kultur Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl Til stades på møtet Medlemmer: Jonas Skrettingland KrF Liv Lende Olsen KrF Jorunn Haver Figenschou Ap Dagne Skjærpe Aksnes H Mikal Skibstad Frp Tor Rune Gudmestad Nl Marianne Bjorland Nl Reid Skjærpe Nl Ellen Marie Harbo Nl Forfall: Varamedlemmer: Andre: Ingen Ingen Kommunalsjef Ragnvald Riis og sekretær Innkalling: Sakliste: Møteprotokoll: Merknader: Godkjent Godkjent Møteprotokoll frå forrige møte godkjent Ingen Behandla saker: Sak nr./år: 49/08 52/08 Underskrifter: Side 1 av 4

4 Saker til behandling: Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 49/08 07/158 VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR FRÅ /08 07/735 OPPLÆRINGSLOVA - HØYRING 51/08 08/141 TILSKOT TIL REHABILITERING AV PRIVATE HUS /08 08/2329 TILSKOT TIL DEKNING AV KURSUTGIFTER - BARNE- OG UNGDOMSARBEID 2008 Side 2 av 4

5 Utvalsak:49/08 Arkivsak:07/158 Arkivkode:A10 VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR FRÅ Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Vedtektene for kommunale barnehager i Hå frå vert godtkjent. Utvalsak:50/08 Arkivsak:07/735 Arkivkode:A00 &00 OPPLÆRINGSLOVA - HØYRING Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Hovudutvalet stør framlegga til endringar i opplæringslova når det gjeld plikt til forsterka opplæring i norsk og matematikk på årstrinn og organisering av elevane i grupper om sosialt tilhøyre. Hovudutvalet er positiv til at kommunen får ei plikt til å utarbeida årleg rapport om tilstanden innanfor grunnopplæringa. Hovudutvalet ber om at utvidinga av rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskuleopplæringa får ei ramme som gjer at det faglege innhaldet blir styrka. Utvalsak:51/08 Arkivsak:08/141 Arkivkode:223 C53 TILSKOT TIL REHABILITERING AV PRIVATE HUS 2008 Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Tilskot til rehabilitering av private hus vert fordelt i samsvar med tilråding. Utvalsak:52/08 Arkivsak:08/2329 Arkivkode:223 C00 TILSKOT TIL DEKNING AV KURSUTGIFTER - BARNE- OG UNGDOMSARBEID 2008 Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Tilskot kr vert fordelt slik skjemaet viser. Tilskotet vert dekka av stønad til lag og organisasjonar. Side 3 av 4

6 Spørsmål/eventuelt: Kommunalsjef Ragnvald Riis orienterte om planar/teikningar for nybygg/renovering Varhaug skule Side 4 av 4

7 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 002/09 AU (arbeidsutvalet) i ungdomsrådet /09 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Johan Vatne Sak - journalpost: 09/367-09/928 Kvalitetessystem for etat for opplæring og kultur Rådmannen si innstilling: Plan for kvalitetssystem for etat for opplæring og kultur vert godkjent Bakgrunn for saka: Opplæringslova og barnehagelova pålegg kommunane å ha eit system for sikring og utvikling av kvalitet i tilboda. Balansen! var ute på høyring i institusjonane og organisasjonane før dokumentet vart endeleg vedteke politisk i februar Dokumentet er endra og oppdatert, og må difor opp til ny vurdering. Det er særleg under kapittel 3 at endringane er gjort i forhold til tidlegare utgåve. Vurdering: Balansen! er eit verktøy for å sikre kvalitet i arbeidet i skular, barnehagar og kulturinstitusjonar i kommunen. Dokumentet dannar grunnlaget for dei ulike institusjonane sine målekart, årsplanar og årsmelding. Balansen! er ei ramme kring målsetjingar og resultatønskjer som ligg i nasjonale og lokale vedtak og føringar, kommunen sin økonomiplan og ulike ordningar for rapportering. Vedlegg: 1 Balansen doc

8 BALANSEN! EIT KVALITETSSYSTEM FOR ETAT FOR OPPLÆRING OG KULTUR I HÅ

9 Innhald: 1. Om balansert målstyring s. 3 1a Kvalitet er å balansera s. 3 1b Kvifor balansert målstyring og målekart? s. 3 1c Kvifor kvalitetssystem for skule, barnehage og kultur s. 4 1d Delane i kvalitetssystemet s. 5 1e Samanheng og årshjul i Balansen! s. 6 1f Mal for avdelingane sine handlingsplanar s. 7 1g Involvering og medverknad i kvalitetsarbeidet s Visjon, mål og prinsipp for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring s. 8 2a. Visjon for verksemda s. 8 2b. Hovudmål for barnehage, skule, vaksenopplæring og kulturskule s. 8 2c. Prinsipp for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring s Målekart for barnehage, grunnskule, kultuskule og vaksenopplæring s. 13 Prinsipp 1 s. 13 Prinsipp 2 s. 15 Prinsipp 3 s. 16 Prinsipp 4 s. 17 Prinsipp 5 s Kvalitetssikring i høve til verksemda i skule, barnehage og vaksenopplæring s. 19 Dette er eit felles kvalitetssystem for barnehage, grunnskule, vaksenopplæring og kulturtilbod i Hå kommune. Balansen! er bygd opp kring mål- og resultatstyring. Sentralt er derfor balansert målstyring og bruk av målekart. Balansen! er ei ramme kring målsetjingar og resultatønske som ligg i nasjonale og lokale vedtak og føringar, kommunen sin økonomiplan og ulike ordningar for rapportering. Det er fire hovuddelar i Balansen! : 1. Om balansert målstyring: Kva? Kvifor? Korleis? 2. Visjon og prinsipp for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring 3. Målekartet for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring 4. Kvalitetssikring i høve til verksemda i skule, barnehage og vaksenopplæring Del 1 gjeld altså for heile etaten, medan del 2-4 gjeld skule, barnehage, kulturskule og vaksenopplæring. For kulturinstitusjonane vert det laga eige målekart Balansen! er eit felles, forpliktande grunnlag for det lokale utviklings- og forbetrings arbeidet i barnehagar, skular og kulturinstitusjonar i Hå kommune. Dette er ein revidert utgåve av Balansen! Det er gjort mindre endringar i kpt 1, 2 og 4. Kpt. 3 er det konkrete utgangspunkt for kvar einskild avdeling sitt eige målekart og handlingsplan. Det er såleis naturleg at dette kapittelet vert rullert årleg, i samsvar med nasjonale føringar og lokale prioriteringar. Tidlegare utgåve av dokumentet vart vedteke av utval for levekår

10 1. OM BALANSERT MÅLSTYRING: KVA? KVIFOR? KORLEIS? 1a. KVALITET ER Å BALANSERA! Tryggleik og utfordring Stabilitet og fornying Krav og behov Dialog og instrument Målbart og ikkje målbart Individ og fellesskap Internt og eksternt Teori og praksis Økonomiske mål og ikkje-økonomiske mål Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Meininga med Balansen! er å kopla saman dei ulike delane i etaten sitt kvalitetsarbeid til ein heilskap. Sentralt i systemet står målet om å skapa gode tilbod til brukarane, både gjennom utviklingsarbeid og gjennom å vektleggja utbyte og resultat. Systemet balanserer derfor også kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. 1b. KVIFOR BALANSERT MÅLSTYRING OG MÅLEKART? Det finst mange ulike tilnærmingar til kvalitet og kvalitetsarbeid. Kommunenes Sentralforbund tilrår kommunane å bruka teoriar og metodikk kring balansert målstyring. Balansert målstyring (BMS) kombinerer ulike syn på kva kvalitet er gjennom brukarfokus og brukarinvolvering, fastsetting av mål, vurdering av resultat og fokus på ressursbruk og effektivitet. BMS gjer auka press på resultat og forbetring. BMS inkluderer dessutan både dialogretta og instrumentelle vurderingsformer, og BMS kan nyttast både til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Målekart er ei måte å laga systematikk kring kvalitetsarbeidet på. 3

11 1c. KVIFOR KVALITETSSYSTEM FOR SKULE, BARNEHAGE OG KULTUR? Siktemålet med Balansen! er å ivareta behovet for vurdering av måloppnåing og resultat. I dette ligg også å forbetra og utvikla verksemda vidare. Gjennom Balansen! kan naudsynte innsatsområde identifiserast for å betra læring, læringsutbyte og læringsresultat. Dei formelle grunngjevinga for å ha eit kvalitetssystem er fleire: Rammeplanen for barnehagen inneheld klare pålegg (kap. 7) om at kvar barnehage skal dokumentera og vurdera kvaliteten i verksemda. Kommunane blei pålagde å etablera eit system for kvalitetsvurdering og utvikling i 2003, og rammeplanen strekar under (7.4) kommunen sitt ansvar for innsyn og tilsyn. I føresegnene til opplæringslova ( 2-1) heiter det om den einskilde skulen: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Om kommunen si rolle i kvalitetsvurderinga heiter det ( 2.2.) at Kommunen og fylkeskommunen skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Det heiter vidare ( 2.3) at Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Dette ansvaret er også understreka i opplæringslova. Der heiter det m.a. ( 13-10) at Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen har også pålegg om å ha føringar for å sikra formalia kring spesialundervisninga (jfr. del 4). Innan kultursektoren er det ikkje formelle pålegg om å ha eit kvalitetssystem. Målekartet for etaten omfattar likevel også denne sektoren. Årsakene til dette er m.a. nært samspel mellom kultur og opplæring (gjennom Den kulturelle skulesekken, biblioteka etc), saman med behov og ønske om vidare forbetring av tilboda innan kultursektoren. Dessutan er det eit ønske at Balansen! omfattar heile etaten. 4

12 1d. DELANE I KVALITETSSYSTEMET Desse elementa er sentrale i kvalitetssystemet i barnehage-, skule- og kultursektoren i Hå kommune: MÅL RESULTAT Økonomiplan Visjon, mål og prinsipp Handlingsplan (avdelingane) Forventningsdokument (avdelingane) Årsmelding (etats- og avdelingsnivå) Målekart (etats- og avdelingsnivå) Nasjonalt vurderingssystem (skulane) Planar for fag og område (t.d. mobbing) Balansen! er ramma kring elementa. Balansen! sikrar ei sløyfe mellom mål og resultat: 5

13 1e. SAMANHENG OG ÅRSHJUL I BALANSEN! Avdelingsleiarane skal innan slutten av januar ha ferdig årsmelding, avdelinga sitt unike målekart og eit oversyn over satsings- og forbetringsområda (handlingsplan) for dei komande åra. Desse dokumenta vert levert etatsleiinga og samstundes lagt ut på nettsida til avdelinga. Dokumenta skal drøftast i styringsorgana og vera offentlege. Dokumenta vert grunnlaget for etaten sin årsrapport og etaten sitt målekart, for samtaler mellom avdelingsleiarane og etatsleiinga, for budsjettarbeid, kompetanse- og utviklingstiltak. Heilskapen blir dermed slik: NYE SATSINGS- OMRÅDER ÅRSMELDING MÅLEKART HANDLINGSPLAN November Januar Oktober Februar VEDLIKEHALDSRUNDE BYGG OG ANLEGG. OPPFØLGINGSSAMTALE MED AVD. LEIAR Oktober April OPPFØLGINGS- SAMTALE MED AVD-LEIAR September Mai MEDARBEIDAR- SAMTALE 6

14 1f. MAL FOR AVDELINGANE SINE HANDLINGSPLANAR Handlingsplanen skal ha minst eitt triårig perspektiv. VISJONEN FOR AVDELINGA inkl måla for avdelinga UTVIKLING M.O.T. RAMMER OG DRIFTSGRUNNLAG framtidige endringar i tal på brukarar, driftsform, rammer, organisering og konsekvensar av dette UTVIKLINGS- OG FORBETRINGSOMRÅDE sentrale utfordringar, forbetrings- og utviklingsoppåver som avdelinga står framfor mål, tiltak, ansvar, tidsplan for tiltaka Handlingsplanen skal koplast saman med avdelinga sin plan for kompetanse og avdelinga sitt forventningsdokument. For barnehagane må årsplanen og handlingsplanen sjåast i samanheng. 1g. INVOLVERING OG MEDVERKNAD I KVALITETSARBEIDET Alt kvalitetsarbeid må omfatta brukarane, både som fokus for kvalitetsvurderingane, som medverkarar i utvikling av kvalitetssystem, for innhenting av informasjon og for å setja i verk nyttige forbetringstiltak. Kvalitetsarbeid er like mykje aktive prosessar som å finna eit resultat. Skal kvalitetsarbeidet vera reelt, må derfor barna i barnehagen involverast (barnesamtaler, barnemøte, portfolio etc), elevane i grunnskulen (t.d. ved klasse- og elevrådsarbeid, Elevinspektørane etc) ), foreldra (gjennom brukarkartleggingar, drøfting av karakternivå etc), tilsette (gjennom t.d. kartlegging av arbeidsmiljøet, drøftingar kring Læringsplakaten) og politikarane (drøfting av retningar og rammer). Handlingsplanane og målekarta til barnehagane og skulane skal lagast i samspel med foreldra og godkjennast av samarbeidsutvala. I kultursektoren blir utfordringane litt annleis. Her er også brukarane dei sentrale både som målgruppe og som informantar. Men oppfatningane av kva som er kvalitet, er mindre absolutte. God kultur kan også utfordra. Dialog med vennelag, einskildbrukarar, utstillarar, leiarar i lag og foreiningar er derfor ei side av kvalitetsarbeidet. Ei anna er den kvantitative delen, med analysar av medlemstal, utlån, besøkstal etc. 7

15 2. VISJON, MÅL OG PRINSIPP FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 2a. VISJON OG MÅL FOR VERKSEMDA Visjonen for arbeidet i barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring i Hå kommune er slik: Alle barn/elevar i barnehage og skule i Hå opplever kvar dag læring og meistring Barnet/eleven opplever barnehagen og skulen som ein naturleg og spennande del av sitt samla oppvekstmiljø, der utvikling, læring og drøfting av resultat føregår i nært samarbeid med heimen og lokalmiljøet. Kvar avdeling i etaten har i tillegg sin eigen visjon og sine eigne mål. 2b. HOVUDMÅL FOR BARNEHAGE, SKULE, VAKSENOPPLÆRING OG KULTURSKULE Hovudmålet er å gje eit variert, aktivt og stimulerande tilbod som gjev rom for oppleving og utvikling i barnehage, skule, vaksenopplæring og kulturverksemd 8

16 2c. PRINSIPP FOR BARNEHAGE, SKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING I HÅ KOMMUNE Desse fem prinsippa er eit felles utgangspunkt for innhald, organisering, arbeidsmåtar og resultat i skulane, barnehagane, kulturskulen og vaksenopplæringa i Hå. Prinsippa er felles forpliktande innsatsområde. Kvar avdeling vel sjølv korleis dei vil arbeida med dei. Dette kjem til syne i den årlege handlingsplanen. Etaten sitt kvalitetssystem Balansen! er knytt til dette arbeidet. PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn er unikt. Tilrettelegginga av læringa tar utgangspunkt i det einskilde barnet. Mål, innhald og arbeidsmåtar er tilpassa kvar einskild. Læringa sikrar meistring og bringar samstundes barnet/eleven vidare gjennom utfordringar og noko å strekkja seg etter. Kvart barn opplever forventningar om innsats og gode læringsresultat. Barnet/eleven arbeider sjølv aktivt med si eiga læring. Barnehagen/skulen/kulturskulen/vaksenoplæringa legg til rette for utvikling av heile mennesket (mangesidig intelligens) og for ulike måtar å læra på (læringsstilar og læringsstrategiar). I barnehagen er leiken grunnlaget for læringa. Læringa omfattar både erkjenning og oppleving, utfalding, innleving og deltaking, individuelt og i samhandling med andre. Basisfaga i skulen og fagområda i barnehagen er i fokus. Dei målbare læringsresultata er minst på landsgjennomsnitt. I opplæringsløpet opplever barnet/eleven tydeleg progresjon når det gjeld: - innhald (kva som skal lærast, og kva samanheng det står i) - omfang (arbeidsmengde i høve til føresetnader og rammer) - vanskegrad (progresjon ut frå førehandskompetanse og interesser) - arbeidsmåte (individuelt, samarbeidsoppgåver, læringsstil) Alle barn/elevar har ein portfolio for å fremja meistring, utvikling og læring. Barnehagane og skulane driv systematisk kartlegging av det einskilde barn/elev sin språk-, lese-, skrive-, og matematikkdugleik og sosial meistring. Siktemålet med dette er vidare utvikling og læring. 9

17 PRINSIPP 2 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling Det er foreldra som har hovudansvaret for barnet/eleven si utvikling og læring. Barnehagen, skulen og kulturskulen skal støtta i dette arbeidet. Dette krev god informasjonsflyt, tett og konstruktivt samspel og avklarte forventningar. Særleg gjeld dette for barn/unge med særlege behov, med atferds- og/eller sosiale vanskar og for barn/unge med annleis bakgrunn i språk og kultur. I tillegg til samarbeidet som omfattar einskildbarnet og eleven, blir det aktivt lagt til rette for samspel og forbetring saman med foreldra som omfattar grupper, steg, avdelingar og heile verksemda. Foreldra vurderer og påverkar tilbod og opplegg i barnehagen, skulefritidsordninga, skulen og kulturskulen. Foreldra får informasjon om læringsresultat og møter forventningar om og høve til å påverka desse. Kvar avdeling har eit forventningsdokument. PRINSIPP 3 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring Eit godt læringsmiljø støttar læringa for kvart barn/elev, både fagleg og sosialt. Både i barnehage og i skule balanserer ein behovet for stabilitet i organiseringa mot behovet for mangfald og variasjon. Det gjeld også for opplæringa i kulturskulen og vaksenopplæringa. Det fysiske miljøet stimulerer og utfordrar barna/elevane si lyst til å læra. Det er lagt til rette for at ein kan læra på ulike måtar. Det fysiske miljøet appellerer også til variert og aktiv leik. Det blir gjeve rom for individuelt arbeid, arbeid i grupper og felles opplevingar i større fora. Kvar barn/elev har ein primærkontakt/kontaktlærar og høyrer med i ei gruppe. Organiseringa omfattar også aldersblanda grupper. Skulen er organisert i storgrupper på elevar, som eit arbeidslag av lærarar har ansvaret for. Læringsmiljø stimulerer til leik og fysisk aktivitet, sjølvstendig arbeid og fordjuping, variert organisering, praktisk arbeid, estetiske opplevingar og skapande og utøvande verksemd. Læringsmiljøet fremjar leik, vitelyst, glede og forskartrong. Alle barnehagane og skulane nyttar nærmiljøet aktivt i opplæringa. Miljøet ute og inne er trygt, fremjar god helse og sikrar fysisk aktivitet. Støtte og samanheng i læring og utvikling er også avhengig av godt samarbeid kring overgangane mellom barnehage, SFO, grunnskule og vidaregåande opplæring. 10

18 Godt tilfang av læremiddel og IKT-utstyr fremjar trivsel og meistring, læring og utvikling. Læremidla er derfor varierte og tilpassa ulike nivå og arbeidsmåtar. Barna/elevane brukar datautstyr i læringslandskapet. Biblioteket vert aktivt brukt i støttearbeidet for oppleving, erfaring, utfordring, meistring og glede. PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar God kompetanse hos dei tilsette er ein føresetnad for kvalitet i tilbodet til barn og unge. God kompetanse er også naudsynt for at tilsette skal trivast og utviklast i jobben. Barnehagane og skulane er kunnskapsbedrifter i dobbel tyding. Å vera leiar inneber at ein i særleg grad held seg oppdatert og sjølv søkjer innsikt i nye område. For å sikra godt læringsutbyte hos barna/elevane, er det naudsynt å vera ein tydeleg vaksen. Den vaksne leiar barne-/elevgruppa, sikrar tryggleik, leik og læring og legg til rette for nye utfordringar. Den vaksne opptrer som myndig leiar av barna/elevane sitt fellesskap. Dessutan signaliserar den vaksne tydeleg forventning om innsats og læringsresultat. Dette står ikkje i motsetnad til å driva ein variert, spanande og utviklingsprega skule/barnehage/ kulturskule, men er ein føresetnad for dette. Forventningar om læringsinnsats, læringsutbyte og gode læringsresultat blir presentert konstruktivt og tydeleg for heimane. Gjennom forventningsdokumenta møter også dei tilsette og barnehagen/skulen forventningar frå foreldra/heimane. Det er naudsynt å ha mangfald i personalgruppene, både når det gjeld fagbakgrunn og realkompetanse, for å sikra læringsutbyte og nå breidda i måla i barnehage og skule. Noko av dette kan styrast gjennom rekruttering, noko gjennom etter- og vidareutdanning. Styrarane og rektorane rekrutterer tilstette i forhold til fagbehovet i verksemda. Særleg er det viktig å dekka behovet for spesialpedagogar i barnehagen og lærarar med realfagsutdanning i skulen. Alle tilsette har ein kompetanseplan. Planen har eit omfang på 150 timar for pedagogar og på 100 timar for assistentar pr. år. Planane tek utgangspunkt i behov på laget, kommunale satsingsområde og individuelle kompetansebehov. 11

19 PRINSIPP 5 Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa er lærande organisasjonar Verda er full av endringar, både internasjonalt og lokalt. Presset frå media er stort. Både oppvekstmiljøet og det lokalt samfunns- og næringslivet er i endring. Derfor kan barnehage, skule og kulturskule ikkje vera statisk. Verksemda ved barnehagane og skulane i Hå skal også framover vera prega av å vera i første rekkje. Det er naudsynt først og fremst å søkja dei endringane som fører til forbetring, til meir meistring, meir trivsel og meir læring. Det er også behov for nokre stabbesteinar. Mange barn og unge opplever barnehagen, SFO og skulen som trygge deler i tilværet. Derfor er det naudsynt å balansera stabilitet og tradisjon mot endring og utvikling. Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa vurderer fortløpande eiga verksemd. Dette skjer saman med barn/elevar og foreldre. Brukarane blir også involverte i tiltaka som fremjar forbetring. For å vera lærande organisasjonar krevst derfor kompetansetiltak, informasjon, refleksjon, involvering, utprøving og handling. Barnehagane og skulane har kontrollstasjonar for læring. Dette inneber at tilsette og foreldre får informasjon om læringsresultata, drøftar desse og saman vurderer konsekvensar og tiltak. 12

20 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om innsats for å læra Læringsmiljøet er variert, med frie og styrde aktivitetar og varierte arbeidsmåtar. Det er system for planlegging, gjennomføring og vurdering som sørgjer for progresjon i heile opplæringslaupet Læring og utvikling, fagleg og sosialt, kjem fram i portfolioen til kvart barn/elev Barnehagen/skulen har verktøy for kartlegging/registrering og dokumentering av læringsutvikling, både på individ og gruppenivå Mål: 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgst fagleg nivå b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Barna/elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av barna/elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Indikatorar: 1) a. Nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, eksamen, standpunktkarakter (gj.snitt), gjennomføring av vgo. b. SMIB ART. c. Planar, tid og arenaer for kulturelt arbeid og estetisk oppleving. 2) Utviklingssteg 1-16 år, MIO (matematikk) og SMIB (sosial meistring) og andre system for observasjon. 3) a. Auka tid og ressursinnsats for dei yngste barna/elevane b. Menga av PPT sitt sakunnearbeid for elevar på mellom- og ungdomstrinnet vert redusert 13

21 Resultat/målsetjing 2009: (må relaterast til måla) Fagleg progresjon og læringsutbytet/resultatet viser i portfolioen til kvar einskild barn/elev. Målområde Fag/tema Resultatmål 1a Fagleg nivå Matematikk: 1. Resultat på nasjonale prøver, barnesteget: a) Snitt 2,3 b) Mindre enn 15% av elevane på meistringsnivå 1 2. Resultat nasjonale prøver, ungdomssteget: a) Snitt 3,5 b) Mindre enn 10% av elevane på meistringsnivå 1 og 2 3. Resultat avgangsprøve: Snitt kommunenivå: 3,6 Norsk: 4. Resultat på nasjonale prøver, barnesteg a)snitt 2,3 b) Mindre enn 18% av elevane på meistringsnivå 1 5. Resultat nasjonale prøver ungdomssteget a) Snitt: 3,5 b) Mindre enn 12% av elevane på meistringsnivå 1 og 2 6. Resultat avgangsprøve: Snitt kommunenivå 3,4 Gjennomføring vgo: 7. Færre elevar som droppar ut av VGO enn i b Sosial kompetanse Elevundersøkinga: 1. Resultat barnehage (4 åringar) a) 80% av barna får aldersadekvate resultat m.o.t. sosial meistring (SMIB) 2. Resultat 7. trinn a) Elevdemokrati 3,7 b) Elevmedverknad 2,4 c) Mobbing 1,0 3. Resultat 10 trinn a) Elevdemokrati 3,1 b) Elevmedverknad 2,4 c) Mobbing 1,0 1c Kulturell komeptanse 1. Alle barnehagar og skular har plan for kulturelt arbeid 2. Alle barn/elevar deltek kvar år på min. 2 kulturarrangement (konsert, utstillingar m.v.) med føre- og etterarbeid 2. Grunnleggjande ferdigheiter Utviklingssteg 1-16 : 80 % av barna/elevane får aldersadekvate resultat m.o.t. progresjon i Utviklingssteg Tidleg innsats 1. Barn med forseinka språkforståing (ordforråd og språkleg medvit) ved 4, 6 og 8 års- alder får forsterka, tilpassa opplæring. 2.PPT held fram med lågterskeltilbod Kommentarar: 14

22 PRINSIPP 2 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling Kvar barnehage/skule har eit forventningsdokument som viser o kva barnehagen/skulen forventar av foreldra o kva foreldra forventar av barnehagen/skulen Forventningsdokumentet er eit praktisk reiskap for samarbeid om barna si læring og utvikling, og vert nytta i samtalen mellom skulen/barnehagen og heimen. Mål: 1. Forventningsdokumentet har fokus på læring og utvikling 2. Forventingsdokumentet er godt kjent av alle tilsette og alle foreldra/føresette 3. Forventningsdokumentet vert brukt aktivt. Indikatorar: Foreldra/føresette kvitterer kvar haust på at dei har kjennskap til dokumentet til kontaktlærar/pedagogisk leiar. Dokumentet vert kvar år drøfta i SU. Resultat/målsetjing: Dokumentet blir brukt i samarbeidet med foreldre/føresette og eleven/barnet. Kommentarar: 15

23 PRINSIPP 3 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring Kvart barn/elev møter ro og orden Det er struktur i læringsmiljøet Læringsmiljøet gir rom for mangfald og variasjon Barnehagen/skulen nyttar nærmiljøet aktivt i opplæringa Det er god tilgang på læremiddel som er varierte og tilpassa ulike nivå Mål: 1) Barna/Elevane er motiverte og arbeider godt 2) Barnehagen/Skulen er prega av trivsel, ro og orden 3) Barna/elevane får tilpassa opplæring, og god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt. Indikatorar: 1) Spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga 2) Spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga 3) Spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Resultat/målseting: 1) Elevundersøkinga 7 trinn Motivasjon: 4,3 Elevundersøkinga 10 trinn Motivasjon: 4,3 2) Foreldreundersøkinga bhg (4 år): Barnas trivsel/læring/utvikling: 3,5 Elevundresøkinga 7 trinn Trivsel: 4,3 Elevundersøkinga 10 klasse Trivsel : 4,3 3) Det vert gjennomført min. 2 barnesamtalar pr år for barn over 3 år Det vert gjennomført min. 6 elevsamtalar pr år. Foreldreundersøking bhg (4år) Dialog/medverknad: 3,5 Elevundersøkinga 7 trinn: Vurdering/Fagleg rettleiing: 3,9 Elevundersøkinga 10 trinn Vurdering/Fagleg rettleiing 3,5 Kommentarar: 16

24 PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar Dei vaksne har god sosial kompetanse, dei bryr seg om barna/elevane og er romslege Dei tilsette held seg oppdatert og søkjer sjølv kunnskap og innsikt i nye område Alle tilsette har ein kompetanseplan. Planen har eit omfang på 150 timar for pedagogar og 100 timar for fagarbeidarar/assistentar pr. år. Planen tar utgangspunkt i behov på laget/avdelinga, kommunale satsingsområde og individuelle behov Mål: 1) Lærarane/pedagogen har god faglig og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til elevane/barna og er tydelege leiarar. 2) Dei tilsette har ein kompetanseplan som syner satsingsområda (institusjonen og kommunen) og den enkelte sine behov. Indikatorar: 1) Relevante spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga 2) Kompetanseplanen følgjer malen og er godkjent av etaten. Resultat/målsetjing: 1) Foreldreundersøkinga bhg: Dei vaksne si tilrettelegging i bhg. 3,5 2) Lærarundersøkinga, kpt Læring: Snitt 4,0 3) Kompetanseplanen er gjennomført. Kommentarar: 17

25 PRINSIPP 5 Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa er lærande organisasjonar Institusjonane held seg oppdaterte på utviklinga på sine fagområde, nasjonalt og internasjonalt Leiarane er ansvarlige for at institusjonane er lærande organisasjonar. Institusjonsleiarane, saman med etatskontoret, er pådrivarar i pedagogisk utviklingsarbeid Mål: Barnehagane og skulane har eit gjennomført system for vurdering, refleksjon og forbetring av eigen praksis. Indikatorar: Personalet opplever at dei er ein del av ein lærande organisasjon. Det vert sett av tid i kompetanseplanen til erfaringsdeling og refleksjon/ettertanke over faglige tema. Skulane har aktive fora for fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid (arbeidslag og faggrupper) Barnehagane/skulane har gode system for vurdering og arkivering av planar og pedagogiske opplegg Mentorordninga fungerer som system for erfaringsdeling mellom skulane i kommunen Resultat/målsetjing: 1. Nytilsette får systematisk rettleiing 2. Barnehagane har minst ei fellessamling pr. mnd med eit fagleg tema/ ein faglig diskusjon. 1. Skulane har gjennomført mentorordning i norsk, matematikk, engelsk og natur/miljøfag. Min 4 møte i kvar gruppe på skulenivå. Min 2 møte pr år på kommunenivå Kommentarar: 18

26 4. KVALITETSSIKRING I HØVE TIL VERKSEMDA I SKULE, BARNEHAGE OG VAKSENOPPLÆRING Oppsettet nedanfor viser sentrale pålegg for å kvalitetssikra verksemda. Pålegg/ordningar som gjeld generelt for verksemda i kommunen, (forvaltningslova etc,) er ikkje teke med her. LOVGRUNNLAG/HEIMEL ETATEN HAR. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 2-8 Opplæring for elevar frå språklege minoritetar (morsmålsopplæring) 3-8 Fritak for vurdering med karakter i faga Eigne prosedyrar Eigne prosedyrar 5-1 Rett til spesialundervisning Eige system på etats-, skule- og barnehagenivå 5-3 Sakkunnig vurdering Eige system på etats-, skule- og barnehagenivå 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eige system på etats-, skule- og barnehagenivå 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i Eige system på etats-, skule- og opplæringa barnehagenivå 6-6 Pedagogisk psykologisk teneste Eige system 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før Eige system på etats- og barnehagenivå opplæringspliktig alder Kap 7 og 13 dannar grunnlaget for Eigne prosedyrar og oversyn over skuleskyss trafikkfarlege vegar 9a Om elevane sitt skulemiljø 9a 8 Om skulefritidsordninga Eigne kommunale vedtekter Om krav til skuleeigar om å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i lovverket og forskriftene på utdanningsområdet blir oppfylte, og for å følgja opp resultata av eigne og nasjonale kvalitetsvurderingar. Dette vert dekkja av innhaldet i Balansen! 19

27 Forskrifta til opplæringslova 2-1 om at skuleeigar skal syte for at den enkelte skulen har plan for kompetansetiltak for å kunna gjennomføra Kunnskapsløftet. Etaten har ein plan for framdrift av Kunnskapsløftet inkl. eigen kompetanseplan. Skulane har det same. Lov om barnehagar 7, 1. og 2 Om kommunen sitt ansvar for utbygging og drift av barnehagar og plikt til å sørgja for at det finst nok barnehageplassar. Kommunen har eigen barnehageplan. 7 Om krav til kommunale vedtekter Kommunen har vedtekter. 8,10 og 16 Om kommunen sitt tilsynsansvar Eigne rutinar for tilsyn av barnehagar i kommunen (private og offentlige) 13 om fortrinn til barnehageplass Kommunen har vedtekne reglar Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven). Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.m. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrarar System for HMS (intern kontroll) (er og heimla i internkontrollforskrifta) Personalhandbok. Planar for kompetanseutvikling. Gjennomgåande kommunalt system kring Internkontroll HMS og miljøretta helsevern. ART / Plan mot mobbing Rutinar ved bruk av personfoto på Internett Eigne rutinar ved brann, førstehjelp, ulukker og dødsfall (Beredskapsplanar) Eigne rutinar for norsk/samfunnskunnskap for vaksne flyktningar, for at dei skal kunna delta i yrkeslivet eller i det ordinære utdanningssystemet. 20

28 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 003/09 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Halldis Skårland Sak - journalpost: 09/450-09/943 Trafikkfagleg vurdering av skulevegar - fri skuleskyss Rådmannen si innstilling: I tillegg til dei vegane som alt er graderte som trafikkfarlege, vert desse graderte slik: Gruppe 1: klasse Gruppe 2: klasse Sirevåg-Ogna så lenge sykkelstien er opna for trafikk frå Sirevåg til Rv 44 Fv 131 Vigrestad Aniksdal Ægrå til dess sykkelsti er opparbeidd Fv 154 mellom Rv 44 og Rv 504 (Dalavegen) Bakgrunn for saka: Det vart i sak 34/08 gjort slikt vedtak: Utval for opplæring og kultur ber om ny gjennomgang av retningslinjene m.h.t. vurdering av tafikkfarlige skulevegar. Frå før av er desse vegane klassifisert og gitt rett til fri skuleskyss: Gruppe 1: klasse Gruppe 2: klasse Rv 44 Grødaland-Bratland Rv 44 Hårr Kvalbein Rv 44 Varden-Ogna Rv 504 Prestakrysset-kryss Bjorheim Rv 44 Sirevåg-Vatnamot Fv 181 Njølstad-Time grense Rv 44 Husvegg-Hårr Fv 147/149 Skrettingvegen (frå Skretting og ned i tettstaden I tillegg er Fv 154 mellom Rv 44 og Rv 504 (Dalavegen gitt rett til fri skuleskyss på barnetrinnet klasse). Vegen er likevel ikkje oppgradert til farleg skuleveg. Det vart sett ned ei gruppe til på ny å gå gjennom og vurdera dei trafikkfarlege skulevegane for å få fri skuleskyss. Gruppa har vore 1 stk frå lensmannen i Hå, 1 stk frå teknisk etat og to frå etat for opplæring og kultur. Det vart sendt oppmoding til alle skulane i Hå om å koma med innspel til saka med frist Skulane sør i kommunen har alle kome med innspel. Frå Nærbø er det berre Bø skule som har innspel. Gruppa har oppsummert innspela i møte

29 Vurdering: Det er ingen tvil om at trafikken på vegane er aukande både privat og tungtransport til industri og handel. I tillegg vert landbruksutstyret og traktorane som er tenkt brukt på jordene brukte til transport av gjødsel og anna til og frå samdrifter som ligg langt frå kvarandre, og vegane vert brukt til denne transporten. Gruppa har vurdert to av vegane som særleg trafikkfarlege: Sirevåg Ogna: Sykkelstien frå Sirevåg til Rv 44 er opna opp for tungtrafikk til nye byggjefelt der det ser ut som anleggsperioden vert lang. Så lenge denne varer har Hå kommune innvilga gratis skyss. Vigrestad: Fv 131 Vigrestad Aniksdal Ægrå. Det vert arbeidd med sykkelsti langs denne vegen, og så lenge denne ikkje er opparbeidd vert denne vegen klassifisert som trafikkfarleg. Når det gjeld dei andre vegane er ikkje desse rekna som særleg trafikkfarlege. Heimen må ta sin del av opplæringa når det gjeld vegen borna deira skal ferdast til og frå skulen. Skulen må og ta sin del av opplæring av born i trafikken. Vedlegg: 1 Referat møte Vedtak sak 34/08 3 Vedtak sak 3/06

30

31

32

33

34

35