Fra styre. og stell. s. 11 s. 12. s. 3. s. 14. s. 6 s. 8. av sau. januar. på Værnes. Jordprøvetaking. Julehilsen RIKTIG

Transkript

1 1 Innhold Fra styre og stell Gjødslingsplanlegging ny praksis God respons på Nordnorsk landbruksutstilling Horva Timoteisorter ved intensiv drift Verdiprøving av flerårige raigras og raisvingelsorter Prosjektet Økoløft for Trøndelag og Helgeland er nå avsluttet Foranalysevurdering Møteserie om foring av sau Veivalgsrådgiving og Økonomisk planlegging i landbruket Planlegging av seminar om bygningsvern Nye tilskuddsordninger fra miljøverndepartementet s. 1 s. 2 s. 3 s. 4 s. 6 s. 8 s. 11 s. 11 s. 12 s. 14 s. 14 Møter og kurs Siden forrige medlemsinfo har det blitt avviklet ett styremøte. Dette skjedd i Sandnessjøen den 18. oktober. Saker som ble tatt opp var arbeidsrapporter og økonomirapport fra de ansatte. Videre arbeidsplanlegging ut året, samt strategiplanarbeid. Nestee styremøte blir i januar. De ansatte hadde personalsamling på Tjøtta den 30. september. Her ble bla arbeidsplanen ut året justert. Vi har stort sett fått utført planlagte oppgaver, i tillegg til en del oppgaver som har kommet til i løpet av året. Wolfgang deltok i slutten av oktober på kurs for nyansatte i regi av Norsk Landbruksrådgiving. 4 av 5 ansatte, samt styreleder, deltok på kursuke i regi av Norsk Landbruksrådgiving på Værnes i uke 46. Her fikk vi kurset oss i flere aktuellee temaer. Styreleder Reidun Sletten, styremedlem Svein Åsen, samt ansatterepresentant Kjell Arne Augustsen, hadde et møte med Hegleland Landbruksrådgiving på Sømna den 6. desember. Her ble mulige samarbeidsområder diskutert. Jordprøvetaking I år har vi hatt mange jordprøvebruk å besøke, og lista talte 46 stykker. På grunn av tidlig tele kom vi ikke helt i mål i løpet av høsten. 9 medlemmer gjenstår fortsatt og vil bli kontaktet så snart forholdene tillater det til våren for å få tatt ut prøvene da. Julehilsen Vi håper dere vil kose dere med lesestoffet fra oss i julen, og ønsker alle våre medlemmer og samarbeidsparter en RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

2 Gjødslingsplanlegging ny praksis Tidligere praksis i Midt Helgeland forsøksring var at medlemmene kunne velge mellom å få Flerårig gjødslingsplan eller Årlig gjødslingsplan. Gjødslingsplanen var gratis hvert 4.år, og de som fikk årlig plan måtte betale ekstra for det i mellomliggende år. I Nord Helgeland forsøksring var praksisen at de utarbeidet Årlig gjødslingsplan Krav om Årlig gjødslingsplan Forskrift om gjødslingsplanlegging slår imidlertid fast at: 2 Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. For foretak som har en enkel driftsform, liten variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform, slik at gjødslingsbehovet varierer svært lite for de enkelte skiftene fra år til år, kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette godkjennes av kommunen. Og i Retningslinjer til forskrift om gjødslingsplanlegging, rundskriv 17/2003 fra SLF, påpekes det at det ikke skal godkjennes flerårige planer for foretak med mer enn 5 gjødseldyrenheter. Kommunene i vårt distrikt har hatt ulik praksis mht godkjenning av 5.års planer. Fra fylket har vi imidlertid fått signaler om at kravet om årlig gjødslingsplan vil bli innskjerpet. Og en rundspørring blant de andre landbruksrådgivingsenhetene i Nordland viste at de (med få unntak) bare utarbeidet årlige gjødselplaner for sine medlemmer. På bakgrunn av dette har styret i Norsk landbruksrådgiving Helgeland vedtatt at standard tjenestetilbud om utarbeiding av gjødslingsplan skal være Årlig gjødslingsplan. Men for gårdsbruk med mindre enn 5 gjødseldyrenheter og ensidig drift vil vi også i framtiden utarbeide 5 års gjødslingsplaner. Nye priser for utarbeiding av gjødslingsplan Framover vil vi beholde rutinen med gratis uttak av jordprøver hvert 8.år, og gratis gjennomgang av jordanalyseresultatene og utarbeiding av ny gjødslingsplan for påfølgende vekstsesong. I de mellomliggende årene vil imidlertid utarbeiding av gjødslingsplan være en betalt tjeneste. Styret har i den forbindelse vedtatt å redusere prisene litt: Gjødsla areal Pris eksl MVA daa kr daa kr 600 Over 300 daa kr 800 I forbindelse med utarbeiding av gjødslingsplana har vi alltid en samtale med gårdbrukeren, som regel pr telefon. Så gjennom gjødslingsplanlegginga får våre medlemmer årlig en anledning til å diskutere planteproduksjonen på eget gårdsbruk! Gjødslingsplan for 2011 send inn Skiftenoteringsskjema!! Alle dere som har fått utarbeidet årlig gjødslingsplan må sende oss utfylt Skiftenoteringskjema før vi kan utarbeide ny gjødslingsplan for neste år. Dere som fikk tatt jordprøver i høst vil bli kontaktet av oss. Det samme vil de av dere som har eldre 5 årsplaner.

3 3 God respons på Nordnorsk landbruksutstilling Horva. Det var stor interesse for treinnredning og rimelige bygningsløsninger og det trakk både bønder og fagfolk inn på standen til en hyggelig prat. Kjell Arne Augustsen Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Prosjektet Lønnsom produksjon av økologisk storfekjøtt avsluttes i år og resultatene begynner å foreligge. Blant annet har prosjektet sett på rimelige bygningsløsninger for nybygg og ombygging. I den sammenheng har treinnredning vært et tema. På Horva ble det vist eksempel på hvordan fanginnredning og liggebås for storfe kan utformes. Det var tydelig at det var interesse for dette temaet og vi opplevde at til tider var travelt med å rekke over alle henvendelsene, selv om vi var flere på stand. For grovforinteresserte hadde vi en utstilling av forskjellige belgvekster og informasjonsplakater om deres evne til å fange nitrogen.. På standen var det laget et avlukke hvor vår økonomirådgiver Gunnar Jarle Forbord kunne vise muligheter vi har for økonomiveiledning til den enkelte bonde. Vi brukte standen til å vise bredden på rådgiving vi har innenfor Norsk Landbruksrådgiving Helgeland. Det var mange som benyttet anledningen til å ta en prat med oss om forskjellige rådgivingstilbud og vi endte opp med en hel liste som vi vil følge opp. Hyggelige samtaler med bønder inne på standen.

4 4 Timoteisorter ved intensiv drift Av Marit Dyrhaug Det er økende interesse for intensivert drift av enga med tidligere slått og flere slåtter. På bakgrunn av dette har Bioforsk lagt ut en forsøksserie for å undersøke hvordan ulike timoteisorter hevder seg ved 2 ulike driftsopplegg; 1. Intensiv drift med tidlig 1.slått ved begynnende skyting, 3 slåtter, og hvor 2.slåtten høstes ved 600 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: = 24 kg N/daa 2. Normal drift med middels tidlig 1.slått 10 dager etter begynnende skyting, 2 slåtter, der 2.slåtten høstes døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: = 20 kg N/daa NLR Helgeland anla i 2007 ett forsøksfelt hos Herøy Samdrift i Åkvika på Dønna. Dårlig overvintring ved intensiv drift Tabell 1. Overvintring målt som % dekning av sådd sort våren i 3.engår Vår, % dekning av sådd sort Sort Intensiv drift Normal drift Lidar Nordeng Grindstad Ragnar Lynne Gj.snitt Overvintringsevnen blir vurdert ut fra tettheten av plantedekket (% dekning) om våren. Nå i 2010 (3.engår) kunne vi tydelig se at intensiv drift hadde gitt dårligere overvintring enn normal drift. Ved intensiv drift kom også forskjellen mellom sortene godt fram. Best overvintring fant vi hos den nye timoteisorten Lidar med en dekning på 73 % om våren i 3.engår. Ved normal drift hadde alle sortene, unntatt Lynne, tilfredsstillende god overvintring Grindstad og Lidar ga størst tørrstoffavling Både ved normal og ved intensiv drift var det sortene Grindstad og Lidar som ga de største avlingene i 3.engår (Tabell 2). Ved intensiv drift var dette som forventet, i og med at det var disse sortene som også hadde best overvintring. Avlingene ved intensiv drift og 3 slåtter er imidlertid såpass mye lågere enn ved normal drift, at vår konklusjon blir at ingen av de prøvde sortene er god nok for intensiv drift med 3 slåtter på Helgeland. Også når vi ser på avlingsresultatene for alle 3 engårene samla, kommer det intensive driftssystemet dårligst ut med lågest tørrstoffavling (se Tabell 3). Tabell 2. Avlinger i kg tørrstoff/daa i 3.engår for 5 ulike timoteisorter ved intensiv og normal drift Normal drift, 2 slåtter Intensiv drift, 3 slåtter 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl 3.sl Sum Sort Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Grindstad Lidar Nordeng Ragnar Lynne Gj.snitt

5 5 Tabell 3. Gjennomsnittsavling ved ulike driftsystem i 2008, 2009 og Driftssystem, 1.sl 2.sl 3.sl Totalt År dato 1.slått Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa 2008 Intensiv, ca 50 (1) engår Normal, Intensiv, (2) engår Normal, (2) Intensiv, engår Normal, Gj.snitt Intensiv drift Gj.snitt Normal drift (1) 3.slåtten skadd av tørke og beitedyr (2) Tørkeskade i 2.slåtten Det er tatt forkvalitetsanalyser fra forsøket i alle 3 engåra. Når vi mottar analyseresultatene for 2010, vil vi komme tilbake med en ny artikkel om forkvalitet og forenhetsavlinger. Foreløpige sortsanbefalinger for timotei På Helgelandskysten har vi anbefalt Grindstad som en avlingsrik og forholdsvis vintersterk timoteisort. Den har særlig utmerket seg med høge avlinger i 2.slåtten. Nå seiler Lidar opp som en sterk konkurrent. Lidar er en ny, godkjent timoteisort som nå er under oppformering for produksjon av såfrø. Lidar beskrives som svært lik Grindstad, men med noe bedre overvintringsevne. Det samsvarer godt med observasjonene i vårt forsøk. Lidar er som Grindstad en tidlig sort som kommer tidlig i skyting, og sammen med Grindstad har den også gitt de største gjenvekst avlingene. Foreløpig har vi for lite informasjon til å gå ut med klare anbefalinger for bruksområde for Lidar, men merk dere navnet. Dette kan bli en interessant sort for Helgeland. Nordeng er også en interessant sort med mange gode egenskaper. Som i tidligere forsøk har den gitt svært store avlinger i 1.slåtten. Den kommer seinere i skyting enn Grindstad og Lidar, og holder derfor bedre på forkvaliteten ved utsatt 1.slått (dette vil vi komme tilbake til når vi får resultatene fra årets kvalitetsanalyser). Gjenveksten og avlingene i 2.slått er markant lågere enn for Grindstad og Lidar, men dette kan være en fordel dersom man satser på et driftsystem med en slått. Høg 1.slåttsavling, god kvalitet ved sein 1.slått og liten gjenvekst etter slått skulle tilsi at Nordeng passer godt ved produksjon av høy for salg. Sort Stråandel i 2.sl, 2010 Lidar 58 % Grindstad 58 % Ragnar 55 % Lynne 49 % Nordeng 38 % Typisk for Nordeng er også at den setter svært lite strå i gjenveksten. Som vist i tabellen hadde den langt lågere stråandel i 2.slåtten enn alle de andre sortene. At gjenveksten hos Nordeng i hovedsak består av blad gjør den kanskje bedre egnet til høstbeite enn Grindstad og Lidar. Vi anbefaler derfor gjerne at sauebruk med vårbeite, 1 slått og høstbeite av enga, benytter frøblandinger med Nordeng timotei.

6 Forsøk med flerårige raigras Av Wolfgang Dohrn 6 Flerårig raigras Flerårig raigras har god forkvalitet og høgt avlingsnivå, forutsatt at den høstes tidlig og en tar 3 slåtter pr år. Flerårig raigras har markant høgere sukkerinnhold enn våre tradisjonelle grasarter. Svakheten er dårlig overvintringsevne. Den tåler verken langvarig snødekke eller barfrost på seinvinteren. Vi har etter hvert fått stadig mer vintersterke sorter på markedet, men etter vanskelige vintrer vil vi likevel ha risiko for totalutgang. På den andre siden har flerårig raigras god buskingsevne og ei vinterskadd raigraseng har stor evne til å Napoleon er foreløpig hovedsort for Helgeland. Dårlig overvintring i årets forsøk Forsøksfelter vårt var et mistrøstig syn denne våren. Og plantene som overlevde var utarma og brukte svært lang tid på å komme i gang med veksten. Dekningen varierte fra 33 % for dårligste sorten Fia til 65 % Fjaler som var den sorten med best overvintring. I forhold til dekningen som ble registrert høsten 2009, hadde vinteren tatt knekken på ca 50 % av plantedekket. Men igjen fikk vi vist at raigraset er i stand til å ta seg igjen etter vinterutgang. Som skrevet før har raigras en fantastisk evne til å buske seg, forutsatt at det slås en tidlig 1.slått. Etter 1.slåtten, der vi fikk i gjennomsnitt ca 190 kg ts/daa, fikk vi en tilfredsstillende avling i 2.slåtten (440 kg ts/daa), og så en mindre avling (144 kg ts/daa) i 3.slåtten, se fig 1. Figgjo utmerket seg med størst tørrstoffavling sammenligna med de andre sortene, særlig i 2.slåtten. Dette var overraskende ettersom Figgjo hadde dårlig overvintring, og avlingen i 1. slåtten for denne sorten i var minst av alle. I og med Fia hadde samme avlingskurve, kan vi gå ut ifra at disse sortene er seine raigrasarter. Det skal være nevnt at disse 2 sortene også hadde størst utgang etter vinteren. Napoleon og Fjaler viste også gode resultater i forhold til de andre sortene (fig 2). Fia lå litt under Napoleon i avlingsmengde. FK vurderer å ta inn Fia som ny hovedsort Avlingsmengde Raigras i kg Ts/daa "1.slått" "2.slått" "3.slått" "Årsavling" Fig 1 Avlingsmengde/slått i kg ts / daa

7 7 Raisvingel Raisvingel er en krysning mellom en raigrastype og. Målsettinga er å få et flerårig gras med svingelens gode overvintringsevne og raigrasets gode forkvalitet. Raisvingel har svært høgt avlingsnivå. Pr i dag har vi sorten Hykor i handelen. I forsøk i Midt Helgeland (1.års eng i 2006) ga Hykor 10 % høgere tørrstoffavling enn Napoleon ved 3 slåtter. Den har bedre overvintringsevne enn Napoleon, men er grovere. Den skyter tidligere enn Napoleon og er derfor mer avhengig av tidlig slått for å opprettholde den gode forkvaliteten. Hykor busker seg ikke så lett som Napoleon og vil derfor ikke være så aggressiv i blanding med andre grasarter. Hykor overvintret godt i årets forsøk På forsøksfeltet med raigras er raisvingel Hykor også med. I sammenlikning med Napoleon har Hykor gitt ca 6 % mindre tørrstoffavling i 2010 (se fig 2). Hykor hadde forholdsvis god overvintring og en god avling i 1.slåtten., men avlingen i 2.slåtten er mindre enn for raigrassortene, og den ga heller ikke noen toppavling i 3.slåtten. Lokale brukere hadde varierende erfaring Hykor etter denne vinteren. Noen fikk stor vinterskade, noen skryter av god overvintring. I tidligere forsøk har vi registrert låg energikonsentrasjonen i Hykor, og vi er spente på hvordan resultatene blir fra årets sesong. Dette vil vi komme tilbake til i de neste medlemsskriv når vi har fått resultatene fra foranalysene Avling kg Ts/daa Raigras FuRa9704 LøRa9401 Fjaler Hykor Trygve FuRa9601 Figgjo Napoleon Fig 2 Avlingsmengde/sort i kg ts / daa

8 8 Prosjektet Økoløft for Trøndelag og Helgeland er nå avsluttet Avslutningen av prosjektet ble markert med et åpent seminar. Seminaret fikk tittelen ØkoLØFT for Kjøtt og grønt nå må vi ha markedsstunt! og ble avholdt på Stjørdal oktober. Programmet hadde en felles del med tema marked og omsetning, deretter var det parallelle sesjoner med presentasjoner av resultater fra delprosjektene økokjøtt og økogrønt. Om kvelden var det økologisk middag og sosialt samvær. I overkant av 90 personer deltok. Det var rådgivere, gårdbrukere og andre, fra store deler av landet. Prosjektet er fornøyd med responsen, engasjementet og gjennomføringa av seminaret. NLR Helgeland har deltatt i delprosjektet Lønnsom produksjon av økologisk storfekjøtt hvor Kjell Arne Augustsen har vært prosjektmedarbeider. Prosjektet starta i 2007 og avsluttes i desember Et viktig moment i prosjektet har vært å avdekke flaskehalser i produksjonen, og finne tiltak for å rette opp dette. For å få reelle problemstillinger har det vært med 12 eksempelgårder, hvorav 4 var på Helgeland. Disse avspeilet forskjellige driftsopplegg. Gårdene ga et grunnlag for lønnsomhetsberegninger og utvikling av modeller for å bedre lønnsomheten. Det ble også samlet opplysninger om grovforproduksjon, driftsopplegg og bygningsløsninger. Gårdene var viktige for å få fram problemstillinger prosjektet skulle arbeide videre med. Vi hadde ansvaret for dialogen og innsamling av data fra gårdene på Helgeland. Framforingsfjørs for økologiske okser. For en av eksempelgårdene ble det tegnet en åpen løsning med liggeavdeling og integrert luftegård for oksene. Foto : Kjell Arne Augustsen

9 9 Prosjektet har hele tida lagt vekt på å gi ut informasjon fra arbeidet, og har skrevet mange artikler, foredrag og presentasjoner underveis i prosjektperioden. Artiklene er presentert i fagbladet Økologisk Landbruk og Landbrukstidene. De fleste artiklene og mange av presentasjonene er lagt tilgjengelig på heimesida til Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vi arbeider med å få denne informasjonen lagt over på vår hjemmeside. Det har i tillegg vært gjennomført flere fagdager i Helgelands regionen og et økologisk bygningsseminar. Deltakelse i prosjektet har gitt oss økt kompetanse innenfor produksjonen og i tillegg skapt et samarbeid mellom Helgeland og de to Trøndelagsfylkene. Utvikling av bygninger, driftsopplegg og økologisk regelverk Kjell Arne Augustsen har hatt ansvaret for denne delen av prosjektet. Bakgrunnen var at det økologiske regelverket setter noen krav til bygninger i forhold til dyrevelferd.en flaskehals var å kunne oppfylle dette på en rimelig måte. Det har vært samarbeidet med bygningsplanlegger Tore Stokke i Nortura for å tegne ut noen av ideene. Frittstående liggebåsavdeling for 26 melkekyr i Sveits. Kyrne ligger mykt på dypstrø i liggebåsene. Bygget ligger på luftegården og foring og melking foregår i gammelfjøset. Foto: Kjell Arne Augustsen Dyrevelferd har vært et sentralt begrep ved utvikling av byggløsningene. Det har vært sett på hvilke behov de forskjellige dyregrupper har og tegnet bygningsløsninger ut fra dette. Lufting av storfe ved luftegårder er et av temaene som er knyttet opp mot dyrevelferd. Sammen med prosjekt på Bioforsk Tjøtta er det arbeidet med dette og det vil i disse dager ferdigstilles et temaark som omhandler luftegård.

10 10 En tommelfingerregel er at kostnadene til nye bygg fordeler seg med en tredjedel hver på fundament, overbygg og innredning/imek. For å få ned kostnadene har vi sett på hva som kan gjøres innenfor hvert av disse elementene. Innredning i tre er en måte å få ned kostnadene. Her er en ide til fangbåsinnredning som er utviklet i prosjektet. De er stille, lett å reparere og kan lages selv. Matrialkostnadene for denne båsen ligger på ca 400. kr. Det kommer til å bli skrevet flere artikler rundt resultater fra prosjektet, men er det spørsmål så bare ta kontakt med Kjell Arne Augustsen kjell.arne.augustsen@lr.no tlf

11 11 Fôranalysevurdering Ved analysen av grovfôret blir det sendt et ark med mange forskjellige parametre. Det kan være veldig tidskrevende for bonden å tyde alle disse tallene. Kolleger i Norsk Landbruksrådgiving Hordaland har utviklet et verktøy for å gi rask og utfyllende tilbakemelding om analysetallene. Vi har tatt i bruk dette programmet og vil tilby en rask tilbakemelding om verdien til det analyserte grovfôret. Fordelene med en grovfôranalyse er å finne ut bl.a. energikonsentrasjonen, proteininnholdet eller gjæringsproduktet. Du får tilbake et A4 ark med lett forståelig informasjon. Dette vil gi deg et vitnemål om grovfôret, vil være sentralt i fôringsplanleggingen og vil gi grunnlaget for prissetting av grovfôret ved salg. Ta gjerne kontakt med Wolfgang, tlf eller wolfgang.dohrn@lr.no Møteserie om Fôring av sau Per dags dato er det gjennomført 3 økologiske infomøter om Fôring av sau. Denne møteserien vil også foregå etter nyttår og neste møtested skal være i Leirfjorden sannsynligvis kl Nærmere informasjon vil gitt snarest. Målgruppen retter seg mot både økologiske og konvensjonelle sauebønder. Folk som ellers er interesserte i drøvtyggerfôring eller fôrkvalitet kan få med seg mye informasjon. Møtet vil også invitere til erfaringsutveksling og sosialt samvær. Ta gjerne kontakt med Wolfgang, tlf eller wolfgang.dohrn@lr.no

12 Veivalgsrådgiving og Økonomisk planlegging i landbruket Av Gunnar J Forbord, rådgiver Nesna 12 I vår kunne vi informere om at vi i NLR Helgeland nå også har økonomisk planlegging på repertoaret. Vi har også informert om dette nye tilbudet på div møter som flere av dere medlemmer har deltatt på samt Horvastanden vår i sommer. Og en del oppdrag er det blitt etter hvert. Spesielt på Nesna hvor u.t. har kontor og hvor kommunen gjennom samarbeidsavtale med oss har satt av ekstra midler til slik planlegging har det slått godt an (Se om Nesna prosjektet nedenfor). Men også i nabokommunene har vi nå fått noen henvendelser. For noen er det spørsmål knyttet til valg av produksjon på gården, ut fra gårdens ressurser og eiernes interesser. For andre er bestillinga mer klar, og ofte knyttet til ny driftsbygning/tilbygg og oftest et større produksjonsomfang. I disse tilfellene er det ofte produksjon (husdyrhold) på gården fra før. Og da er vi raskt over i ren økonomisk planlegging (driftsplan), og bygningsteknisk planlegger trekkes inn i vurderinga mht investeringsomfang. Nå dette første året har det mest vært rettet planlegging mot disse klare bestillinger hos den enkelte gårdbruker. Men flere har også ønske om å få forslag på mulige justeringer i drifta (økologisk, utvidelse, ny type produksjon). Noen av dere har deltatt i et Bygdekompasskurs der det er blitt arrangert og gått mer aktivt inn i vurdering av videre næringsutvikling på gården i forhold til gårdens ressurser, markedets muligheter og egne interesser. Med vår veivalgsrådgiving retter vi også fokus mot dette hvis du ønsker det. Dette for å grovsortere etter hvilke produksjoner som virker mest interessante for deg/dere som medlemmer hos oss. Ved innspill og drøfting av muligheter kan det kanskje utkrystallisere seg 2 3 alternative driftsopplegg. For noen vil det kanskje også være interessant å vurdere et alternativ med ei ny utradisjonell næring (turisme, gårdsmat, Inn på tunet m.m.) også? Økonomien og lønnsevne er ofte utslagsgivende, men også interesse, arbeidsmiljø og investeringsbehov, så klart! Vi i NLR Helgeland ser det som en oppgave å hjelpe til å belyse de muligheter det er for å utvikle bruket videre, og gi råd om gjennomføring så langt det er ønskelig. De fleste fram til nå har sett det som en fordel at vi kommer ut på bruket (og det gjør vi også gjerne) og starte planlegginga der. Med projektor/lerret er det med vårt planleggingsprogram (ipluss eller NORKAP) enkelt å sette opp noen alternative driftsopplegg for å vise de økonomiske utslag. Infomøter om Økonomi i landbruket planlegges holdt i 2011, og mer informasjon blir annonsert når tiden nærmer seg.

13 13 Nesnaprosjektet Nesna har vært pionerkommune for den økonomiske planlegginga for vår del. Kommunen bidrar gjennom samarbeidsavtale med NLR Helgeland med planleggingstilskudd noe som reduserer planleggingskostnaden for gårdbrukeren (gjelder også ikke medlemmer) betydelig. Vi har hatt 5 gårdsbruk med økonomisk planlegging med tanke på større investeringer eller omlegging av drifta (uten særlig investering) på Nesna i høst. Avtalen med kommunen forsetter også neste år, og flere nye oppdrag er bestilt. Og vi tar flere bestillinger fortløpende! Resten av NLR Helgeland sitt område Vi har også hatt planleggingsoppdrag i resten av distriktet, og registrert flere bestillinger for oppfølging i Men vi har kapasitet til flere, og ta gjerne kontakt hvis du ønsker planlegging og avtal nærmere! Så har du ønske om veivalgsrådgiving utvikling av gårdsbruket eller økonomisk planlegging/driftsplan eller spørsmål til dette er du velkommen til å ta kontakt (telefon ( ) eller epost Gunnar.Forbord@LR.no).

14 Seminar om bygningsvern i landbruket under planlegging 14 Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, i samarbeid med Dønnes Gård og Dønna kommune, jobber for tiden med planleggingen av et seminar om bygningsvern i landbruket. Bakgrunnen for arrangementet er et stort behov for vedlikehold på bygningsmassen i landbruket. Dønna kommune er en foregangskommune når det gjelder å bruke SMIL midler i sammenheng med bygningsvern i landbruket. Seminaret er for øyeblikket under planlegging og programmet er foreløpig ikke helt klart. Seminaret vil bli arrangert på Dønnes Gård på Dønna og gå over to dager fra lunsj til lunsj. Dato for arrangementet er enda ikke fastsatt, men det vil bli i februar (evt. begynnelsen av mars). Åge Bergquist har jobbet med praktisk bygningsvern i mange år. Vi har vært så heldige å få han som foredragsholder på seminaret. Han vil snakke om prinsipper for restaurering av gamle bygninger m.m. Videre vil det bli en befaring rundt omkring i Dønna kommune for å se på bygninger som er restaurert, bla med hjelp av SMIL milder. Dag to vil det bli fokusert på finansieringsordninger og muligheter for faglig bistand i arbeidet med å ta vare på bygningsmassen i landbruket. Vi ønsker å sjekke interessen og finne best egna tidspunkt, og ber interesserte deltakere ta kontakt med oss på e post: tone.andersen@lr.no eller på telefon Vi håper og tror at dette er et tema som både gårdbrukere, rådgivere og forvaltere har interesse av. Nye tilskuddsordninger fra miljøverndepartementet Tilskuddsordningene har kommet for å sikre skjøtsel av utvalgte naturtyper og prioriterte arter som er truet. Naturtyper som vi har i vårt område, og som det kan søkes tilskudd til er Kystlynghei klassifisert av Direktoratet for naturforvaltning som svært viktige (Alokalitet). Gammel Slåttemark klassifisert av Direktoratet for naturforvaltning som svært viktige (A lokalitet) eller viktig (B lokalitet) Gammel Slåttemyr klassifisert av Direktoratet for naturforvaltning som svært viktige (A lokalitet) eller viktig (B lokalitet) Prioriterte arter som vi har i vårt område er, og som det kan søkes tilskudd til er bl.a: Elvemusling, hubro, rød skogfrue (orkide), narreglye (lav) Det kan søkes tilskudd til skjøtselstiltak, utarbeiding av skjøtselsplaner, kartlegging med mer. Tilskuddene kan gi fullfinansiering av tiltaka, og det er Fylkesmannens Miljøvernavdeling som behandler og prioriterer søknadene. Søknadsfristen er 15.januar! Ta kontakt med Landbrukskontoret i din kommune, eller med Marit Dyrhaug i Landbruksrådgivinga ( ) dersom du trenger mer informasjon.