Medlemsinfo nr

Transkript

1 Dette bladet sendes til : Medlemsinfo nr Til tjeneste for landbruket på Helgeland GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

2 2

3 3 Innhold: Fra styre og stell s. 5 Arrangementer og kurs i 2012 s. 6 Økomelkprosjektet søker deltakere s. 7 Gjødslingsplan for 2012 s. 8 Flerårig raigras på Helgeland del 1 s. 9 Fagtur til Færøyene s. 11 Agritechnica Hannover 2011 s. 13 Hestefolk på kurs s. 15

4 4 Fra styre og stell Av Tone Andersen Da går 3. driftsår mot slutten for Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, og det har vært et innholdsrikt år med mange arrangementer og stadig nye oppgaver og utfordringer å gripe fatt i. Vi har opplevd mange gode øyeblikk sammen med våre medlemmer som jo er kjernen i vår virksomhet vårt arbeid skal være til beste for bonden! Vi er derfor svært takknemmelige for alle innspill og henvendelser vi får fra våre medlemmer. På slutten av året starter også arbeidet med å spikre sammen budsjett og arbeidsplan for Her har vi dessverre fått noen ubehagelige utfordringer vi så gjerne skulle ha vært foruten. Det blir hvert år søkt om driftsstøtte fra alle kommuner der vi har medlemmer. Det søkes om et fast beløp pr medlem (kr 1350, ), og kontortillegg (kr , ) i de kommunene hvor vi har våre kontorer. De fleste kommunene behandler søknaden i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember noe som gjør at vårt budsjettarbeid kommer forholdsvis sent i gang. Siden etableringen av Norsk Landbruksrådgiving Helgeland har alle kommunene i vårt kjerneområde innvilget kommunal driftsstøtte. I år har imidlertid den største landbrukskommunen, hvor vi har flest medlemmer, samt kontorsted med to ansatte i 100% stillinger, valgt å kutte hele driftsstøtten for Det betyr et inntektstap på kr , for 2012 som vi må finne inndekning for. Det er derfor ekstra gledelig at både Hemnes og Hattfjelldal kommuner har innvilget driftsstøtte i år. Fakturering for 2011 Desember er en typisk rapporterings og oppsummeringsmåned. Selv om vi prøver å fakturere tjenestene våre så snart som mulig etter at de er levert, vil noe bli liggende igjen til slutt. For tiden pågår siste rest av fakturering for E postadresser og dataløsninger Vi jobber stadig med å effektivisere våre administrative verktøy. I februar gikk vi over til å bruke en felles server i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Her har Norsk Landbruksrådgiving Helgeland sitt eget område, der alle ansatte kan logge seg inn og jobbe på den samme databasen. Vi har fått tilgang til felles e postsystem, timeregistreringsprogram og gjødselplanleggingsprogram. Vi har også et felles område for lagring av informasjon som angår alle ansatte. Etter litt innkjøringsarbeid er vi nå godt i gang med å bruke og videreutvikle dette verktøyet. Når vi nå har felles e posttilgang ønsker vi å få lagret så mange e post adresser som mulig for våre medlemmer. Dette vil gjøre det enklere å nå ut med relevant informasjon raskt til de grupper medlemmer det gjelder Har du ikke regisrtert e postadressen din hos oss send oss en e post med din adresse til helgeland@lr.no Julehilsen Til slutt vil jeg, på vegne av de ansatte og styret, få takke alle medlemmer og andre samarbeidsparter for samarbeidet i 2011, og ønsker dere alle en Riktig god jul og et godt nytt år!

5 5 Arrangementer og kurs i 2012 Arbeidsplana for 2012 er under utarbeiding. Nedenfor følger en foreløpig oversikt over planlagte kurs, møter og markdager. Om de blir gjennomført avhenger bl.a. av interesse/påmelding og finansiering. Vi setter pris på tilbakemeldinger av alle slag, og for kursene vil vi ha påmeldinger (ikke bindende) så fort som mulig, slik at vi ser om det er grunnlag for å søke økonomisk støtte hos eksterne finansieringskilder. Autorisasjonskurs i plantevern I løpet av mars vil vi avholde ett 2 dagers (12 timer) teorikurs for autorisasjon i håndtering og bruk av plantevernmidler. Kurset vil være tilpasset både de som skal ha autorisasjon for første gang, og de som skal fornye autorisasjonsbeviset sitt (er gyldig i 10 år). De som skal ha autorisasjon for første gang må i tillegg delta på Obligatorisk dag med HMS og praktisk øving i innstilling og bruk av åkersprøyte. Den Obligatoriske dagen vil bli avholdt på Mosjøen Videregående skole (tidligere Vefsn Landbruksskole). Kurssted for teorikurset vil bli bestemt når vi ser hvor deltakerne kommer fra. Kursavgift for teorikurset vil bli kr 2000 for medlemmer og kr 3000 for ikke medlemmer. Kursavgiften vil dekke påkrevde kursbøker (Kursbok, Arbeidsbok og bok i Integrert plantevern; innkjøpspris kr 875) samt servering og eksamensavgift. Obligatorisk dag ved landbruksskolen vil koste kr servering. Alle interesserte bes melde seg på allerede nå (ikke bindende). Beitekurs i Rødøy? Er det interesse for kurs i beitebruk blant storfeprodusentene i Rødøy? Dersom vi får minst 10 påmeldte ønsker vi, dvs Landbruksrådgivingen v/marit Dyrhaug og Nortura v/trine Myrvang, å gjennomføre et kurs spesielt tilpassa storfekjøttprodusenter og melkeprodusenter. Kurset vil bestå av både foredragsøkter og markvandringer med 3 samlinger; 1.samling i begynnelsen av beitesesongen, 2.samling i slutten av beitesesongen og 3.samling på førjulsvinteren der vi bl.a vurderer produksjonsresultatene etter årets beitesesong. Vi har gode erfaringer med tilsvarende kurs for saueprodusenter i Lurøy i 2010 og storfekjøtt produsenter i Alstahaug/Leirfjord i Og nå håper vi at vi får nok deltakere i Rødøy. Meld din interesse så fort som mulig, så vi får kartlagt om vi skal gå videre med planleggingen. Kursavgiften vil bli kr Bildet viser ivrige beitekursdeltakere på markvandring hos Svein Åsen i Alstahaug 9.mai. Foto: Wolfgang Dohrn

6 6 Grendemøter, markdager og fagdag til høsten I perioden januar april vil vi avholde inntil 10 grendemøter fordelt rundt omkring i vårt distrikt. Hvert møte vil ha 2 3 tema og tema vil variere etter behov. Aktuelle tema er grovforproduksjon og grovforkvalitet, økonomi i grovfordyrkinga, ensilering, foropptak og forkvalitet, arter, sorter og frøblandinger i grovfor m.m. Vi vil også ha med Bjørn Molteberg fra Unikorn på noen av møtene. Vi samarbeider gjerne med faglagene rundt omkring, så er dere interessert i et møte i deres distrikt er det bare å ta kontakt. I mai juni vil vi arrangere 5 markdager ; 2 med tema Grovfordyrking / grovforkvalitet / grovforøkonomi samkjørt med vårt prosjekt Bedre Gorvforøkonomi. 3 markdager vil ha tema Jordstruktur / pløying og her vil vi få med Alte Haugsnes som foredragsholder og instruktør. Til høsten (august / september) vil vi arrangere fagdag med tema Høstelinjer / driftsteknikk i grashøstinga. Det blir både fagforedrag og demonstrasjoner med fokus på mekaniseringsøkonomi, forkvalitet og jordpakking. I september vil vi også i år gjennomføre 4 markdager med tema utgangersau og kulturlandskap. Prosjektet økologisk melk Av Kjell Arne Augustsen Prosjektet ønsker kontakt med alle som vurderer å starte produksjon av økologisk melk. 1.august startet prosjektet Økt produksjon av økomelk i Nord Norge Prosjektets målsetning er å være selvforsynt med økologisk melk i Nord Norge. TINE Nord, Norsk Landbruksrådgivning, fylkesmennene og fylkeskommunene i Nord Norge har gått sammen om å utvikle dette prosjektet, som er planlagt å vare i 5 år ( ). Prosjektet skal bidra til at TINE blir leveringsdyktig på økologisk melk i hele landet. For TINE Nord innebærer det økt tilførsel av økologisk melk til meieriene i Harstad og Sandnessjøen. TINEs markedsarbeid skal ha økt fokus på tiltak for å øke salget av økologisk melk. Tapping i Harstad kan bidra til det. TINE Nord ønsker ca 6 mill liter mer økologisk melk, og har fått anledning til å inngå avtaler med inntil 60 produsenter i Nord Norge. Det er derfor viktig at alle som tenker at økologisk melkeproduksjon kan være en mulighet, tar kontakt, Vi tilbyr da en uforpliktende vurdering av gården din (Økologisk Førsteråd (ØFR)) i forhold til å starte med økologisk melk. Gården blir da vurdert på bakgrunn av agronomi, økonomi og bygninger. Norsk Landbruksrådgiving Helgeland er en av samarbeidspartnerene til Tine i prosjektet. Vår økologiske rådgiver, Kjell Arne Augustsen sitter i styringsgruppen for prosjektet og kommer til å delta som en av medarbeiderne. I og med at det ønskes mer økologisk melk til Sandnessjøen, vil ytre Helgeland være et av satsingsområdene hvor det ønskes flere økologiske melkebønder. Ønsker du mer informasjon om prosjektet eller få gården din vurdert, så ta kontakt med Kjell Arne Augustsen (Tlf ) eller prosjektleder i Tine, Camilla Ek. ( Tlf )..

7 7 Gjødslingsplan for 2012 Av Marit Dyrhaug Krav om årlig gjødslingsplan dispensasjon for 5 årsplan Kravene om årlig gjødselplan er innskjerpa, og det er bare gårdsbruk med mindre enn 5 gjødseldyrenheter (dvs 5 melkekyr eller 30 sau) som uten videre kan nøye seg med 5 årsplan. Gårdsbruk med mer enn 5 gjødseldyrenheter kan søke landbrukskontoret om dispensasjon fra kravet om årlig gjødslingsplan, og få godkjent 5 årsplan dersom de har svært ensidig og ekstensiv drift av jorda. I Hald kommunene er det flere som tidligere har hatt 5 årsplan, og disse vil gjelde ut 5 årsperioden. Alle jordprøvebruk vil bli kontaktet Etter hvert som jordanalyseresultatene kommer inn, vil alle dere som fikk tatt jordprøver i høst bli kontaktet av oss for en gjennomgang av jordanalyseresultatene og en prat om planlagt drift før vi setter opp ny gjødslingsplan for Har du ei 5 årsplan som gikk ut i 2011? Vi har oversikt over når medlemmene våre sist fikk utarbeidet 5 årsplan, og alle som ikke lenger har gyldig 5 årsplan vil bli kontaktet av oss. Da vil vi få oppdatert opplysningene om skifteinndeling, vekster og engalder og avlingsnivå, kalking i løpet av de siste årene og opplysninger om mengde husdyrgjødsel på bruket, før vi utarbeider ny 1 årsplan. For de som kan få godkjent 5 årsplan vil vi selvfølgelig utarbeide det. Send inn Skiftenoteringsskjema!!! Alle dere som har årlig gjødslingsplan MÅ sende oss Skiftenoteringsskjema med opplysninger om hva som ble gjennomført i fjor, og planer for neste år, før vi setter opp ny gjødslingsplan for Særlig viktige opplysninger for å lage ei faglig god og økonomisk fornuftig gjødslingsplan, er at vi får oversikt over mengde husdyrgjødsel som er spredd, eventuelle gjenlegg og kalking som er gjennomført. Og har dere god oversikt over avlingsnivå, da har vi et godt grunnlag for å diskutere strategiene for kommende års planteproduksjon og gjødsling. Vi utarbeider gjødslingsplanene etterhvert som skifteoversiktene kommer inn her gjelder prinsippet først til mølla

8 8 Flerårig raigras på Helgeland del 1 Av Wolfgang Dohrn Det er godt kjent at flerårig raigras gir et ypperlig kvalitetsfôr. Tre slåtter vil være et optimalt høsteopplegg for å ta ut potensialet som ligger i dette graset. Raigras er mindre vintersterk enn ei tradisjonell timotei engsvingel blanding, men har egenskapen til å «reparere» enga etter vinterskade. Bioforsk startet i 2008 en ny forsøksserie med utprøving av forskjellige raigrassorter og en raisvingelsort som ble avsluttet i høst. Artikkelen vil gi en oversikt over tørrstoffavlingen pr daa og overvintringsevne ved de forskjellige sortene. Forsøket ble lagt til Hellesvika, hos Bodil Hofstad (Alstahaug kommune) og er et av i alt 12 forsøksfelt spredd utover landet. Følgende flerårige raigrassorter ble prøvd ut Fia, Figgjo, Fjaler, Trygve, Ivar, FagerlinFuRa9601,FuRa9704, LøRa9401, Napoleon «Hykor» er en raisvingelsort som var med i forsøket. Figur 1 viser gjennomsnittsavling for alle sortene, i summ for 3 slåtter, gjennom forsøksperioden. Her vises det høye TS avlinger i første året, men som gikk drastisk ned over 3 år. I 2011 er nedgangen kalkulert på 45 %. En grunn antas å være stor vinterskade på feltet i 2010 og dermed liten avling i 1.såtten. I 2011 ble avlingen enda mindre til tross for mindre vinterskader og gode vekstforhold utover sesongen. En årsak til ytterligere avlingsnedgangen kan være den høye andelen ugras, som vist i figur TS avling kg/daa Figur 1 TS avlingen i kg/daa Figur 2 Løvetann og synlig forskjell på rutene i 2011

9 9 Som vist i figuren 3 var «Figgjo» som ga størst avling gjennom forsøksårene. Sorten hadde høye avlinger i 1. og 2. engår, men har tapt seg i Avlingsnedgangen i denne sorten var på ca 50 % fra 1. til 3. engår. Gjennomsnittlig avlingsnedgang pr sort var på ca 40 %. Fagerlin/FuRa9601 er sorten som ga størst TS avling i 2011 og er også den sorten som tapte seg minst gjennom forsøksperioden, kun 23 % avlingsnedgang fra 1. til 3. engår TS /daa 2011 Ts/daa 2010 TS/daa Figur 3 TS avling i kg/daa Dekningen som vist i figuren 4 bekrefter den gode evnen raigraset har til «å reparere seg selv». Etter stor vinterskade i 2010, med en gjennomsnittlig dekning om våren på ca 60 %, økte raigrasdekningen i 2011 (fig 5) på ca 70 %. De sortene som var mest vintersterke er raisvingel «Hykor», raisgras «Fjaler» og «Fagerlin/FuRa9601». Figgjo er minst vintersterk og gir dermed lite avling i 1. slåtten Dekning vår 2009 Dekning vår 2010 Dekning vår 2011 Figur 4 Raigrasdekning på forsøksfeltet i % over forsøksperioden Figur 5 Tynt plantedekke om våren mens løvetanna er fullt utviklet Konklusjon Av de utprøvde sortene tok FK inn Figgjo og Fia i sortimentet for 2011, mens Strand Unikorn/Fiskå kun solgte Figgjo. Ut fra TS avlingen og vinterstyrke over hele forsøksperioden vil disse sortene passer mindre godt til Helgeland. Sorter som «Fjaler» «Trygve» eller «Fagerlin FuRa9601» antas til å passe bedre i ei langvarig raigraseng.

10 10 Fagtur til Færøyene 1300 ÅRS ERFARING MED UTGANGARSAU Av Kjell Arne Augusten I 2011 var jeg så heldig å få innvilget kompetansemidler fra Norsk Landbruksrådgiving sentralt for å besøke Færøyene. Hovedformålet for turen var å få kjennskap til tradisjonell Færøyisk sauedrift. De har 1300 års erfaring med utgangarsau ganske lik vår egen gammel norske. Spesielt var vinterforing, hva som fantes på beitene og hold av sauen på vinterstid tema. Fagturen ble gjennomført fra august Reiseruta med fly gikk via Bergen som hadde direkterute til Færøyene. Jeg hadde fått hjelp av Mouritz Sørensen på forskningsstasjonen på Færøyene for å legge opp en reiserute. Allerede første dag på Færøyene kom jeg i kontakt med en sauebonde i Gæsadalir som ga meg et klart inntrykk av sauens betydning på Færøyene. Alt blir beita og gårdenes størrelse blir regna i hvor mange sau utmarka kunne fø. Allerede i 1298 ble det bestemt at det kunne være sau på Færøyene og det er det samme antall som er i dag. På Færøyene er det ikke store avstander og med leiebil og fikk jeg sett det meste av Færøyene utenom Suderøy.i løpet av turen. Bygd med innmark og sauebeiter rundt Jeg besøkte også forskningstasjonen på Færøyene og fikk en interesant formiddag med forsker Rolvur Djursur og direktøren for stasjonen Bjørn Paturson. Bjørn drev forresten den eneste godkjente økologiske besetningen på Færøyene. All sau på ble slakta og omsatt privat. Det meste som Skerpikjøt, dvs tørka uten salt i spesielle tørkebuer.

11 11 Etter besøk hos flere bønder rundt på Færøyene og natur historisk museum følte jeg at jeg satt med en god oversikt over Færøyisk sauehold. Jeg hadde fått mye ny kunnskap om hold av utgangarsau som ga refleksjoner i forhold til hold av gammel norsk sau her hjemme. Spesielt dagen i lag med Mouritz som var både saueholder og forsker ga et godt innsikt i de problemstillingene jeg kom for å se på. Han og kona bød også på tradisjonell Færøyisk kost med skerpikjøt, grindhvalspekk, hvalkjøtt med mange nye smaker for meg. Vel hjemme ble erfaringene fra Færøyene satt sammen til et foredrag 1300 års erfaring med utgangarsau på Færøyene som ble brukt på 4 markdager om gammelnorsk sau i september langs Helgelandskysten. Responsen var såpass bra at vi kommer til å fortsette samme møteserie på de områdene vi ikke rakk i år. I tillegg vil både erfaringene og de kontaktene som ble knyttet brukt i et treårige prosjektet Økologiske beitedyr i unike kulturlandskaper som nettopp handler om gammel norsk sau på Helgelandskysten. Det er bioforsk Tjøtta som er eiere av dette prosjektet og Norsk Landbruksrådgiving Helgeland er samarbeidspartnere. Forskningsstasjonen på Færøyene vil også spille en rolle her. Færøyisk sau

12 12 Agritechnica Hannover 2011 Etter besøket i 2005 var det nå på tide å ta seg en ny tur til verdens største landbruksmesse innen landbruksteknikk i Hannover/Tyskland. Forventningene ble igjen mer enn oppfylt og det var mye å få med seg. Hva er Agritechnica? Denne messen ble arrangert for første gang i 1985 i Frankfurt/Main og flyttet til Hannover i 1995, hvor den har etablert seg som verdens største agrartekniske fagmessen. Hovedarrangøren er Deutsche Landwirtschafts Gesellschaft (DLG) Agritechnica foregår annet hvert år i skift med en annen stor landbruksmesse EuroTier Agritechnica 2011 (etter pressemelding fra DLG) Messen ble arrangert fra med over utstillere og over besøkende, deriblant utenlandske. Tradisjonell sett fanger kjøretøy, høsteteknikk og jordarbeidingsredskap til gras, korn og rotveskter størst interesse blant besøkende. Videre var det tydelig interesse på såteknikk, jordkultivering, grønnsaksdyrking og skogsteknikk. I utvikling og forskning på det som kalles for presisjonslandbruk kunne man også se et utrolig mangfoldig tilbud på sensorteknikk, navigasjon og databearbeiding. F i gur 5 Vanskelig å tenke seg en l vogn på ei norsk myr Agritechnica 2011 (etter egne erfaringer) Dessverre var det planlagt med kun 2 besøksdager slik at vi fikk oss bare en grov oversikt over hele messen. Det var i alt over 20 utstillingshaller (fra 15 til over 40 daa store) og massevis av interessant landbruksteknikk og folk. Vi har i hovedsak holdt oss til det vi kjenner best til, dvs kjøretøy og jordbruksredskap men brukte også en del tid på biogassanlegg, flisfyringsovn og flishoggere. Veldig interessant å få med seg hva som finnes på markedet, hvor langt andre land har kommet i utvikling av miljøvennlige og/eller effektive løsninger. Etter min mening kunne man også se hva enkelte land var opptatt med. Mens man kunne se mange hagebruks og småmaskiner fra Italia eller universalmaskiner fra Østerrike, så man store redskaper fra Nederland eller Polen. Tyskland, som lite Figur 6 Å lage flis på en enkel måte overraskende hadde flest utstillere, hadde et veldig bredt utvalg av de fleste ting i tillegg til masse stands som presenterte mye

13 13 miljøvennlige ideer og konsepter om hvordan man kan utnytte avfalls og biprodukter fra landbruket til resirkulering og energigjenvinning. For en vanlig nordmann som ikke er vant med de store folkemassene konsentrert på et sted vil et messebesøk på minst 4 dager være optimalt. Da greier man å se gjennom 5 haller i tillegg at man kan snakke med fagfolk, finne fram gjennom de mest utrolige ting eller sette seg ned for å ta en matbit og en velkjent tysk leskedrikk. F igu r 7 Ingen tvil på hvilken halle var mest besøkt Agritechnica 2013 Til Hannover kommer man seg i dag med fly fra Oslo med flybytte i København, med fly fra Oslo til Hamburg og så videre med tog eller med bil ca 15 timer èn vei. Den neste Agritechnica vil forgå altså i november 2013 og det er anbefalt å være tidlig ute med å bestille hotellrom. Jeg har i hvert fall tenkt meg dit ned igjen. Figur 8 Oversiktsbilde fra AGCO hallen med MF 7624 Tractor of the year 2012

14 14

15 15

16 16