Hvordan lage leggingsplan?
|
|
- Johanne Aas
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 en om
2 Hvordan lage leggingsplan? Ofte er det vel anvendt tid å sette seg ned og gå systematisk gjennom driften. En bør regne gjennom konsekvensene av ideene sine. Det kan være lurt å få hjelp av en rådgiver eller en annen fagperson. Gardbrukernes målsettinger må være utgangspunktet. Rådgiveren bidrar med vurderinger og beregninger. Det er mange måter å gå fram på, men om du går gjennom sjekklistene i dette kapitlet, er du sikret at du svarer på de viktigste spørsmålene. Å gå gjennom driften og lage en plan før en begynner på omleggingen, er viktig for å få et godt resultat. Foto: Anita Land, Bioforsk Hvordan lage en omleggingsplan? 255
3 Sjekkliste i planleggingsarbeidet Omlegging til økologisk drift er et stort skritt å ta. En omleggingsplan er nyttig for å bli kjent med utfordringene og for å få en best mulig omleggingsprosess. For å kunne lage en god plan er det nødvendig å vurdere flest mulig sider av gardsdriften, i tillegg til gardbrukerens ønsker og behov. I det følgende presenterer vi ei sjekkliste med spørsmål som er viktige i forbindelse med omlegging. Denne sjekklista ble utarbeidet i forbindelse med «30 bruks-prosjektet», et stort gardsstudieprosjekt som kartla og utviklet økologisk landbruk i Norge i 1990-årene. Lignende kartlegginger utføres av rådgivere og ved omleggingsplanlegging i undervisning. Siden slutten av 1990-årene har Norsk Landbruksrådgivning drevet veiledningsprosjektet «Gratis førsteråd» (GFR). En rådgiver fra den lokale rådgivningstjenesten kan komme på gardsbesøk for å kartlegge gardens ressurser og diskutere konsekvensene av en eventuell omlegging til økologisk drift. I etterkant blir det utarbeidet en skriftlig tilbakemelding med dekningsbidragskalkyler. Tilbudet er gratis og uforpliktende, og gir gardbrukeren en god mulighet til å vurdere omlegging. Mer enn 6000 gardbrukere har fått GFR for sin gard (2010). Hvor mange av disse som driver økologisk nå, er det vanskelig å vite, men etter de første fem årene med ordningen var 40 % av de som hadde fått GFRbesøk, medlem av Debio, og dermed drev de godkjent økologisk drift. A Dagens situasjon beskrives Rådgiveren må kjenne garden før han eller hun begynner å gi råd. For bonden som lager egen plan, kan sjekkliste 1 være en god disposisjon for innledningen til planen. B Målsetting Det er viktig å få oversikt over gardbrukernes målsettinger og prioriteringer. Svarene på spørsmålene i sjekkliste 2 kan være svært klargjørende for å finne ut hva gardbrukerne egentlig ønsker å få ut av en omlegging til økologisk drift. C Ferdig omlagt gard Når forutsetningene er klarlagt både med hensyn til gardens tilstand og brukernes ønsker for driften, kan vi utarbeide planer for hvordan garden kan drives når den er ferdig omlagt. Det blir ofte mange beregninger av fôrbehov, avlinger, gjødsling osv. Hva blir avlingsnivået etter omlegging? Dette spørsmålet kan det være vanskelig å svare på, derfor er det nyttig å finne ut hvor omfattende husdyrholdet kan være, og hvordan økonomien blir ved ulike avlingsnivåer, eller hvor stort dekningsbidraget blir når kornavlingen for eksempel reduseres med 25, 30 eller 40 %. Det finnes dataprogrammer som kan brukes til dette, og som gjør det enklere å se for eksempel hvordan dyretallet påvirker fôrkravet og økonomien, eller hvor mye jord det kan være ønskelig å leie. Er det en husdyrgard, bør man finne hvor mye tilgjengelig husdyrgjødsel det blir på garden, og prioritere bruken av denne på de ulike skiftene og til de ulike vekstene. Uansett hvilken produksjon man planlegger for, må det utarbeides en gjødslingsplan, se s. 124 og Hvordan lage en omleggingsplan?
4 Det bør også utarbeides et enkelt næringsstoffregnskap for ferdig omlagt gard slik at man kan se om produksjonen gir overskudd eller underskudd, eller om det er balanse mellom innkjøp og salg av næringsstoffer. Næringsstoffregnskap er omtalt på s Du bør sette opp ei liste over planlagte investeringer. Hvis det er nødvendig å sette opp en økonomisk driftsplan, bør den lages av fagpersoner. D Omleggingsperioden For å planlegge veien mot målet er det lurt å konsentrere seg om: Prinsipper og tidsplan for omlegging av jorda. Skal man legge om skiftevis, deler av eller hele garden på en gang? Noen foretrekker å legge om noen få skifter først for å skaffe seg litt erfaring før de legger om resten av garden Prinsipper og tidsplan for omlegging av husdyrholdet Plan for eventuelle investeringer knyttet til omlegging Sjekkliste 3 kan være til hjelp her. E Omleggingen det første året Hva skal skje det første året? Hvis du begynner med ett skifte, eller deler av arealet, er det viktig å få planlagt det som skal gjøres her i løpet av vekstsesongen. Hvilke såfrø/planter skal kjøpes inn? Hvilke jordarbeidingsaktiviteter må gjøres, og når? Er det behov for mekanisk brakking før såing/ planting? Hva med jordkantene, er det mye ugras som bør ryddes? Når skal avlingen høstes for at det skal bli god kvalitet? F Oppfølging En plan er et nyttig styringsdokument. Men etter hvert som erfaringsgrunnlaget endres og det skjer ting på garden som er i strid med planen, er det viktig at planen blir revidert. Dette kan være fint vinterarbeid. Aktuelle planleggingsverktøy Bioforsk Økologisk har utviklet et Excel-basert planleggingsprogram der man kan beregne hvilke konsekvenser en omlegging fra konvensjonell til økologisk drift innebærer for planteproduksjon, dyrehold og økonomi. Flere alternativer kan sammenlignes, for eksempel med hensyn til avlingsnivå og arealstørrelse. Norsk landbruksrådgivning (NLR) har også et Excel-basert program der man kan beregne konsekvenser av omlegging, ipluss. NLR har utviklet programmet SAMBA for å optimalisere økonomien i produsentsamarbeid, for eksempel en økologisk kornprodusent og en husdyrprodusent. Rådgivere i TINE kan hjelpe til med beregninger for omlegging av mjølkeproduksjonsbruk ved hjelp av programmet ØRT, der ulike driftsalternativer kan sammenlignes. Gjødselplanlegging kan gjøres ved hjelp av Skifteplan, eller programmet Gjøk, som er under utarbeiding. Rådgivningstilbudet Gratis førsteråd kan være et godt startgrunnlag, og man kan tegne rådgivningsavtale med NLR for videre oppfølging. Mer om planleggingsprogrammer og rådgivningshjelp Bioforsk Økologisks program: Kontakt Bioforsk Økologisk, eller se agropub.no ipluss: Kontakt Norsk Landbruksrådgivning Hordaland, hordaland.lr.no SAMBA: Kontakt Norsk Landbruks råd givning Nord-Trøndelag, trondelag.lr.no Skifteplan: Se nettstedet til Agromatic.no TINEs rådgivningtjeneste: Se medlem.tine.no Gratis førsteråd: Se NLRs nettsted under overskriften Økologi STANK in MIND: Beregningsprogram for næringsbalanser fra det svenske Jordbruksverket, sjv.se Hvordan lage en omleggingsplan? 257
5 Sjekkliste 1 Forutsetninger for omlegging Kortfattet beskrivelse av garden Gardens navn, brukernes navn, adresse, telefon: Gardens beliggenhet, høyde over havet: Startet omlegging til økologisk drift år: Klima Normalnedbøren er: mm per år Fordeling av nedbør over året: Vekstperiodens lengde: Problemer med barfrost: Arealer Fulldyrket, daa: Overflatedyrket, daa: Gjødslet beite, daa: Innmarksbeite (definisjon som i tilskuddssammenheng), daa: Leid areal med kortsiktig kontrakt, daa: Leid areal med langsiktig kontrakt, daa: Utmark/utmarksbeite, daa: Produktiv skog, daa: Arrondering: Jordtype, jordanalysetendenser: Gardens historie, overtakelse Familiesituasjonen: Utdanning: Tilgjengelig arbeidskraft: Nåværende produksjoner: Nåværende avlingsnivå Kg/daa, tonn/daa, FEm/daa, antall rundballer, tonn høy eller kubikk surfôr: Vekstskifter: Spesielle problemer i plantedyrkingen Ugras: Skadedyr: Sykdommer: Husdyrbesetning Dyreslag, rase, antall i hver aldersgruppe: Spesielle problemer i husdyrholdet: Fôrmidler og fôrkvalitet: Gjødselsystem og håndtering: Gjødslingspraksis: Bygninger Spesielle muligheter og begrensninger: Mekanisering: Økonomi Hvor presset er økonomien nå? Hvordan er avsetningen av produkter nå? Annet: Sjekkliste 2 Målsettinger for omleggingen Hvilke hovedgrunner har gardbrukerne for å ville drive økologisk? Hvilke produksjoner ønskes framover? Gjerne med prioriteringer. Gardens sosiale enhet. Skal det være mange/få knyttet til garden som arbeidssted/bosted? Arbeidsmengde på bruket. Kan større arbeidsbelastning aksepteres? Krav til ferie og fritid. Muligheter for å leie inn arbeidskraft, avløser? Økonomi. Hvilke krav må stilles til lønnsomhet? Skal gardsbruket alene gi inntektene, eller er det ønskelig/mulig med arbeidsinntekt utenfra? Bygninger. Nødvendige tiltak knyttet til beskaffenhet, forskrifter og regelverk. Ønskelige tiltak. Avsetning av produkter. Gardssalg, torgsalg? 258 Hvordan lage en omleggingsplan?
6 Sjekkliste 3 Omleggingsperioden. Fra nå-situasjon til ferdig omlagt Tidsperspektivet. Hvor lang tid ønsker brukerne å ha for å fullføre omleggingen? Omleggingsstrategien. Skal det satses på å ta ett skifte om gangen, og så ta husdyrholdet i sluttfasen? Eller er planen å ta større områder om gangen og begynne både med arealene og husdyrholdet samtidig? Omlegging av jorda. Hvordan nærme seg et ønsket vekstskifte? Skifteinndeling osv. Les mer i kapitlet Plantenes ulike roller i dyrkingssystemet. Hvilken «omleggingsvekst» velges? Skal det alltid være samme kultur (for eksempel grønnfôr) som skal være først ute med å ikke få tilført kunstgjødsel? Tilpassing mellom dyretall og fôrgrunnlag. Skal det skje en gradvis tilpassing fordelt over hele omleggingsperioden? Skal enkelte dyreslag sjaltes ut? Skal vi velge få kyr med høy ytelse, eller flere kyr med lavere ytelse? Andre tilpassinger i husdyrholdet. Endringer i fjøset, sjukdomsbehandling osv. Hvor mye husdyrgjødsel blir tilgjengelig? Lag gjødslingsplan, se s Investeringer i maskiner og bygninger. Plan for når eventuelle investeringer foretas. Skal det foretas investeringer de første årene mens det gis omleggingstilskudd, eller er det bedre å vente til omleggingen er kommet lenger? Andre endringer Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på Foto: Anita Land, Bioforsk Hvordan lage en omleggingsplan? 259
---- For bondens beste ---
---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder
DetaljerHelhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus
Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling
DetaljerNLR Østafjells en oversikt. Magne Heddan Daglig leder
NLR Østafjells en oversikt Magne Heddan Daglig leder Forening Vi er organisert som en forening, med ca 1400 medlemmer (hovedsakelig bønder, noen gartnere). Medlemmene styrer foreningen gjennom et årsmøte
DetaljerØkologisk landbruk i NLR
Økologisk landbruk i NLR Kjersti Berge og Mette Feten Graneng, prosjektledere Mål: Kalibrere rådgivere og revisorer. Sikre felles kunnskap og forståelse for økologiregelverket. Dette er en forutsetning
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerMiljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga
Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk
DetaljerFjellandbruket. Oppdal og Rennebu
Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling
Detaljerved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket
DetaljerFramtidsønsker økologisk drift
Framtidsønsker økologisk drift Hva har du hva vil du hva trenger du for å komme dit du vil? Før man går i gang med omlegging til økologisk drift, kan en kartlegging av garden og tilgjengelige ressurser
DetaljerFôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag
Fôrsituasjonen 2018 Avlingsskadeerstatning Norges Bondelag Fôrsituasjonen Hovedfokus- skaffe til veie mest mulig grovfôr for vinteren 2018/2019 Berge mest mulig halm Slå korn til grønnfôr Så raigras/ forvekster
DetaljerFremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst
Fremtidens økonomiutdanning Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Ulike typer bønder Storbonden Nye næringer bonden Hva gjør de? Tradisjonell bonde Deltidsbonden Hobbybonde Strukturrasjonalisering
DetaljerProgramområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3
Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerEngdyrking og grovfôrkvalitet
Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt
DetaljerØkonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg
DetaljerTEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
DetaljerHvorfor er økologisk landbruk og mat viktig
Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer
DetaljerSatsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder
Satsning på økologisk korndyrking - Hva gjør Felleskjøpet Agri ved Amund Dønnum Prosjektleder FKA gjennomfører løft på økologisk mottak av korn i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll
DetaljerNasjonal vannmiljøkonferanse
Miljøtiltak i jordbruket redder elvemuslingen i Hordaland Nasjonal vannmiljøkonferanse Trondheim 2. november 2016 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland 1 Foto Øyvind Vatshelle Foto Magnus Johan Steinsvåg
DetaljerSatsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri
Satsning på økologisk - Hva gjør Felleskjøpet Agri FKA gjennomfører løft på økologisk mottak i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll Fra 1. oktober også mottak av økologisk korn ved:
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerTorger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad
Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad 07.02.2018 Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen «Grovfôr 2020: Et bransjeprosjekt 2 Målsetting for Grovfôr 2020 20 prosent
DetaljerKrav til avling i økologisk korndyrking
Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem
Detaljer---- For bondens beste ---
Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning ---- For bondens beste --- 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder
DetaljerOptimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerØkologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe
Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal
DetaljerForegangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet
DetaljerTveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER
Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerAktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel
DetaljerFôr fra leiejord hva er transportkostnaden?
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving Nordland. Samling for framtidsbonden i Nordland, Bodø Bodil Lundbakk, rådgiver grovfor/ HMS
Norsk Landbruksrådgiving Nordland Samling for framtidsbonden i Nordland, Bodø Bodil Lundbakk, rådgiver grovfor/ HMS NLR Nordland Uavhengig Dekker hele Nordland fylke og fire kommuner i Troms Ca 1800 medlemmer
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerKurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland
Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk
DetaljerArtikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet,
De viktige beitene Kyr på beite. Foto: Ingrid Gauslaa Miljøkalk Artikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet, inga@kalk.no For mange gårder er beiting på innmarksbeiter og utmarksbeiter
DetaljerKlimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst
Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerRådgivingstilbud innenfor økologisk produksjon
Rådgivingstilbud innenfor økologisk produksjon Kompetanse for framtida Norsk Landbruksrådgiving Utvikler og formidler kunnskap til næringsutøvere i landbruket, basert på: Forskning, lokale forsøk og kunnskapsutveksling
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerValg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport
SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland
DetaljerEr vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår
DetaljerGjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerKurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland
Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerBakgrunn for prosjektet Jorda i drift
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerKrav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder
Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan
DetaljerRådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
DetaljerRådgiving i landbruket
Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr
DetaljerØkt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr
Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerStatus for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon
Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon Kontaktmøte for Sør-Norge 21.10.13 Øygunn Østhagen Mattilsynet, hovedkontoret, tilsynsavdelingen Ettårige vekster (korn og eng) Nåværende praksis:
DetaljerKrav om selvforsyning med fôr i økologisk drift
K ONSEKVENSUTREDNING Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll September 2003 På oppdrag fra Statens landbrukstilsyn: Konsekvensutredning: Krav om selvforsyning
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 3, Samarbeidsmaler Gry Lillevestre og Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon
Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er
DetaljerØkoplan plan for økologisk jordbruk
Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.09.2015 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer
DetaljerØkologisk Veiledningsprosjekt /v/ Kjersti Berge og Mette Feten Graneng
Økologisk Veiledningsprosjekt 2013 /v/ Kjersti Berge og Mette Feten Graneng NLR Økologisk Veiledningsprosjekt Prosjektleiing Finansieringsordning og betydning av denne Budsjett og aktivitet Årshjulet Prosjektleiing
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving
Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerErstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni
Erstatning ved klimabetingede skader Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Meldefrist Absolutt krav om å gi melding til kommunen Ingen melding ingen erstatning Skal
DetaljerDAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194
Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa
DetaljerFrafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerNordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning
Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag i gårdshusholdet Lars Rønning Undersøkelse om aktivitet på gårdsbruk Hovedproblemstilling: Hvilken betydning har gårdshusholdene for næringsutvikling
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Landbruk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Landbruk Eksamensveiledning for lokalt
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerDe økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
DetaljerNæringsutvikling Tilbod frå NLR Hordaland. Ester Helland Økonomi- og Bedriftsrådgiver
Næringsutvikling Tilbod frå NLR Hordaland Ester Helland Økonomi- og Bedriftsrådgiver 1 Medlemsorganisasjon med omlag 1550 medlemmer, bønder i Hordaland Styret vert valt på årsmøtet 12 medarbeidarar i dag
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerKostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene.
Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk retningslinjer for 2014 I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag etableres det fra 01.01. 2014 mulighet til å søke om tilskudd til Bedriftsutvikling tradisjonelt
Detaljerhttps://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/selanseringen-av-unge-bonders-psykiske-helsearticle100641-3805.html?offset4078=24 Unge bønder i Norge Antall personlige brukere i landbruket (Kilde: SSB og deres statistikk
DetaljerHvordan følger vi opp bruk som har investert?
Hvordan følger vi opp bruk som har investert? Landbruksøkonomidagen 19.03.19 Dagunn Onsaker Moum Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag Gårdbrukeren skal lykkes! Kompetanse for framtida 2 200617 1 Helhetlig
DetaljerKompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere
DetaljerKrav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk
Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk 31.08.2016 Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at
DetaljerKalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kalkyler i jordbærproduksjonen Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor kalkyler? Grunnlag for å planlegge produksjonen Grunnlag for å si noe om lønnsomhet Grunnlag for finansieringssøknad Grunnlag for
DetaljerFagdag slangesprederutstyr. 29.mai.
Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
Detaljer