: : O: : : Ole Petter Fløisand. Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /08

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : O: : : Ole Petter Fløisand Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /08 KLAGE OVER AVVISNING AV Å REALITETSBEHANDLE NY SØKNAD OM BORTFALL AV RIVINGSVILKÅR OG SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR HYTTE PÅ GNR. 72 BNR. 89, HØLE, SAMT KLAGE OVER TVANGSMULKT FOR MANGLENDE UTFØRING AV RIVINGSPÅLEGG Dokumenter i saken 1. Oversiktskart, M= 1: Klage fra Jan og Leif Idsal over kommunens vedtak i sak 129/07, søknad om bortfall av tvangsmulkt av Utfyllende opplysninger fra Jan og Leif Idsal til klage av , datert Fylkesmannens stadfesting av kommunens vedtak om avvisning, datert Fylkesmannens avslag på begjæring om oppsettende virkning, datert Kommunens avslag på utsatt iverksetting av tvangsmulkt og bortfall av påløpt tvangsmulkt, datert Klage fra Jan og Leif Idsal over kommunens avslag på søknad om bortfall av tvangsmulkt, datert Fylkesmannen omgjøring av vedtak om dispensasjon for to hytter på Lauvåsen av Saken gjelder Saken gjelder klage over utvalg for byutviklings avvisningsvedtak i sak 129/07, samt klage over bygningssjefens avslag på søknad om bortfall av påløpt tvangsmulkt. Bakgrunn for saken Denne saken har en lang forhistorie, og utvalg for byutvikling har i sak 89/04 enstemmig avslått bortfall av rivingsvilkår eller dispensasjon for å beholde begge hyttene. Pålegg om riving og tvangsmulkt er enda ikke blitt effektuert, da pålegget har vært gjenstand for overprøving av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen, uten at disse har funnet at kommunens vedtak skulle omgjøres eller oppheves. Brødrene Leif og Jan Idsal fremmet i mai 2007 ny søknad om bortfall av vilkår om riving av gammel hytte. Subsidiært søkte de om en midlertidig dispensasjon til å få beholde begge hyttene så lenge de lever. Rivingskravet, som ble stilt i 1997, var en betingelse for å oppføre ny hytte i 100-metersbeltet. Utvalg for byutvikling avslo å realitetsbehandle ny søknad, da det ikke var kommet frem nye momenter av betydning for dispensasjonsvurderingen. For sakens historikk og bakgrunn vises det til saksframstilling til sak 129/07, der Utvalg for byutvikling den 17. oktober enstemmig avslo å realitetsbehandle søknadene. Vedlegg 1 I brev av 10. desember (mottatt 17.) og 19. desember (mottatt 27.) ble kommunens vedtak påklaget og det ble søkt om bortfall av påløpt tvangsmulkt og om oppsettende virkning av tvangsmulktvedtaket. Vedlegg 2 og 3 Side 1 av 6

2 Samtidig opprettholder Fylkesmannen i Rogaland kommunens vedtak av om å avvise klage over å ikke ta anmodning om utsatt iverksetting av tvangsmulktvedtaket til følge. Fylkesmannen er her enig i at ny søknad om dispensasjon ikke inneholder nye momenter av vesentlig betydning som tilsier utsatt iverksetting av vedtaket. Vedlegg 4 Parallelt har klagerne også søkt Fylkesmannen om utsatt iverksetting av rivingsvedtaket og vedtak om tvangsmulkt. Fylkesmannen avviser dette i sitt brev av 21. desember 2007, med den begrunnelse at Fylkesmannen ikke har merknader til kommunens vurdering av at ny søknad om dispensasjon åpenbart ikke kunne føre frem. Vedlegg 5 Søknader vedrørende bortfall av tvangsmulkt og utsatt iverksetting av forfalt tvangsmulkt ble avslått av bygningssjefen i vedtak datert 8. februar Vedlegg 6 Det ble deretter klaget over tvangsmulktvedtaket, i brev datert 26. februar Vedlegg 7 Klage over avvisningsvedtaket ble i ekspedisjon 14. februar 2008 sendt direkte til Fylkesmannen i Rogaland. Dette er normalordningen for avvisningsvedtak i henhold til kommunens delegasjonsreglement. Men siden vedtaket i første instans er fattet av Utvalg for byutvikling, kommer hovedregelen for avvisningsvedtak i Fellesreglementets 3 litra c, annet avsnitt ikke til anvendelse, slik at i dette tilfellet skal klagen først forelegges Utvalg for byutvikling på ny, før saken eventuelt oversendes klageinstansen jf pbl. 15. Det som Utvalg for byutvikling nå skal ta stilling til, er klage over Utvalgets avvisingsvedtak, samt klage over bygningssjefens avslag vedrørende bortfall av tvangsmulkt. Klagen Fra klagen over avvisningsvedtaket datert 10. og 19. desember 2008 oppsummeres : Det foreligger nye momenter i saken Det forligger saksbehandlingsfeil Klagen følger i sin helhet, som vedlegg 2 og 3, jf redegjørelsen over. Fra klage over avslag på søknad om bortfall av tvangsmulkt oppsummeres Det foreligger særlig grunn til å frafalle tvangsmulkt : Kommunen kunne truffet avvisningsvedtaket før Kommunen forela avvisingsspørsmålet politisk i stedet for å avvise den nye søknaden administrativt, noe som ga klagerne en forventning om å kunne avvente riving Meningsløst å kreve inn tvangsmulkt i perioden , når avklaring av søknad ikke kom før Administrasjonens saksframstilling var misvisende Manglende behandling av søknad om utsettelse av frist for tvangsmulkt Misforhold mellom påløpt tvangsmulkt og den ulempe/miljøgevinst hytten medfører for omgivelsene Misforhold mellom påløpt tvangsmulkt og hyttens verdi Misforhold mellom påløpt tvangsmulkt og inntekt Forskjellsbehandling Klagen følger i sin helhet, som vedlegg 7, jf redegjørelsen over. Side 2 av 6

3 Rådmannens vurdering Klage over avvisningsvedtaket Vedtaket ble fattet , og mottatt klagerne først Klage over vedtaket er datert 10. desember og mottatt 17. desember. Klagen kan derfor anses som rettidig. Klagen imøtegår rådmannens saksfremstilling på en rekke punkter. Det stilles en rekke spørsmål vedrørende kommunens vurdering av dispensasjon. Det er rådmannens vurdering at klagen argumenterer for forhold som har vært gjenstand for administrativ og politisk behandling en rekke ganger. Ny søknad, og klage over avvisningen, bærer preg av omkamp, med argumenter som tidligere verken har hatt politisk elle administrativt gjennomslag. Utvalg for byutvikling tok i sitt vedtak av stilling til hvorvidt de påberopte nye argumentene i søknaden var av en slik art at det er oppstått plikt til å realitetsbehandle ny søknad som tidligere er avslått. Utvalget konkluderte enstemmig med at dette ikke var tilfelle. Rådmannen har således vurdert hvorvidt klagen medfører at kommunens vedtak om å avvise realitetsbehandling bør endres. Klagen bringer etter rådmannens syn ikke inn vesentlig nye momenter som endrer den vurdering som er gitt i kommunens saksfremstilling til sak 129/07, og som fikk enstemmig tilslutning i utvalg for byutvikling i vedtaket av Både det rettslige og faktiske grunnlaget i saken har gjennom en årrekke vært gjenstand for grundige vurderinger. Som opplyst i saksfremstilling til sak 129/07, har spørsmålet om hvorvidt det skal tillates to hytter på brødrene Idsals eiendommer på Høle, og om vedtakene med pålegg om riving og tvangsmulkt, blitt behandlet i kommunens politiske utvalg, hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen ved til sammen minst 16 anledninger. Klagerne har ved disse behandlingene fremmet en mengde argumenter og påstander for å beholde begge hyttene, uten at disse har ført frem til et positivt vedtak om å få beholde to hytter. Saken er med andre ord blitt usedvanlig grundig vurdert, både faktisk og rettslig. Også i klagen anføres det varianter av samme argumentasjon som tidligere. Under klagens pkt. 5 nye momenter anføres det to eksempler på påstått forskjellsbehandling. Det ene gnr 71 bnr 76 - er en regulert boligeiendom, og er omtalt i den forrige saksfremstillingen. Det sentrale for denne saken er at dette er en regulert boligeiendom, og derfor kommer den inn under et annet regelsett med andre vurderinger. Saken er blant annet av den grunn ikke sammenlignbar med klagernes. I den andre saken, gjeldende gnr 97 bnr 49 Lauvåsen, anføres det at Utvalg for byutvikling har gitt dispensasjoner for oppføring av to hytter på disse eiendommene. Til dette bemerkes det at vedtak i sak 18/07 om dispensasjon for hyttene er omgjort av Fylkesmannen i Vest-Agder etter klage fra Fylkesmannen i Rogaland i vedtak av 16. januar Vedlegg 8. Blant annet legges det her vekt på en dispensasjons presedensvirkning. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Fylkesmannen har, som overordnet plan- og bygningsmyndighet, i flere omganger kommet til at det ikke er særlige grunner for å tillate to hytter, og at vedtaket om å rive den gamle hytta verken er urimelig eller usaklig forskjellsbehandling. Den nye søknaden fremstår i realiteten som en ny runde på samme faktiske og rettslige grunnlag, da det ikke er kommet inn nye opplysninger av betydning for vurderingen. Det gjengis fra saksfremstillingen i sak 129/07 s 4 : Normalt sett, der det kommer inn nye søknader som tidligere er avslått i kommunen, har kommunen plikt til å ta stilling til søknaden, og eventuelt vurdere om det nå er nye opplysninger eller nye forhold som tilsier at saken skal få en annen behandling og resultat enn ved de foregående behandlinger. Dette betyr at Side 3 av 6

4 de nye opplysninger i den nye søknaden må vurderes å ha relevans og vekt i forhold til dispensasjonsbestemmelsens krav om særlige grunner. Der søknad har vært behandlet av Fylkesmannen som klageorgan, og Fylkesmannen har avslått denne, kan som hovedregel ikke kommunen realitetsbehandle en ny søknad med samme innhold, fordi overordnet bygningsmyndighets vedtak i saken er bindende for kommunens vurdering. I denne saken, der Fylkesmannen tidligere har avslått søknad om dispensasjon, oppstår spørsmålet om kommunen i det hele tatt har anledning til å realitetsbehandle saken, eller om kommunen må avvise den. Det sentrale er da hvorvidt denne søknaden vurderes å inneholde nye opplysninger og momenter av betydning. For å avgjøre dette, og altså hvorvidt søknaden skal avvises fra realitetsbehandling, er det nødvendig å gå inn i realitetene i søknaden for å avdekke om søknaden i faktisk inneholder nye opplysninger eller momenter av betydning. Videre gjentas fra saksfremstillingen s 5 : Denne søknaden som nå er fremmet, etter en svært langdryg prosess for å få utvalg for byutviklings vedtak underkjent, kan ikke sees på som annet enn nok et forsøk på trenering av fullbyrdelsen av kommunens vedtak. Først vedtaket fra 1997, der brødrene faktisk fikk innvilget det de ba om, nemlig å bygge ny hytte på vilkår om at den gamle ble revet, og siden rivingspålegget i 2004 som fulgte opp at brødrene ikke hadde revet hytta, som de eksplisitt hadde lovet og som fulgte av dispensasjonen og byggetillatelsen for den nye hytta. Det som vurderes som spesielt i denne saken, er at det var Idsals selv som fremmet søknad om oppføring av erstatningshytte med betingelse om riving av den gamle, vel vitende om at det ikke ville bli gitt tillatelse til oppføring av en hytte nummer to. Dette hadde kommunen avslått ved to anledninger, i 1994 og Etter klage, og altså med tilbud fra Idsal om å rive gammel hytte, innvilget Teknisk styre søknaden. Idsal har ikke på noe tidspunkt hatt grunn til å tro at det ville bli aktuelt å få ha to hytter på det aktuelle området. Det er i Fylkesmannens vedtak, som stadfester vedtak i utvalg for byutvikling, tatt utgangspunkt i at det er tale om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om å ikke tillate nye hytter i LNF-områder, samt byggeforbudet i strandsonen jf. pbl Det vises til vedlegg 4 på vedtakets s. 5 og 6. Fylkesmannen fastslår at det ikke foreligger særlige grunner jf. pbl. 7, som gjør at det kan gis dispensasjon. Så lenge det ikke er frembrakt opplysninger som stiller saken i et annet lys enn ved de tidligere behandlinger, vil Fylkesmannens vurdering vil da være bindende for kommunen. Ny søknad om dispensasjon må derfor avvises. Av den grunn er heller ikke dispensasjonssøknaden sendt på høring til Fylkesmannen, jf. kravet i pbl. 7, 3. ledd. Rådmannens konklusjon er at heller ikke klagen av 10. og 19.desember 2007 inneholder nye opplysninger som tilsier en realitetsbehandling av ny søknad om dispensasjon. Det er Fylkesmannens vedtak om stadfestelse av kommunens pålegg om riving som er det endelige og bindende vedtaket for eiendommen. En endring av denne tilstanden krever at Fylkesmannen omgjør sitt eget vedtak, noe Fylkesmannen har avslått, i vedtak av 24. april På denne bakgrunn vurderes det at det ikke er faktisk eller rettslig grunnlag for kommunen til å ta opp saken på ny. Side 4 av 6

5 Rådmannen vil bemerke det uheldige i at når man etter en årelang, uttømmende behandling, ved bruk av alle forvaltningsnivå og instanser, endelig synes å ha fått en avklaring, skal være nødt til å bruke ressurser på en ny runde, under pretensjonen av å komme med nye opplysninger. Tvangsmulkt Som klagerne helt korrekt tar utgangspunkt i, har tvangsmulkt som formål å gjenopprette en lovlig tilstand. I denne saken står vi overfor en hytte som skulle vært revet for 10 år siden. Kommunen har siden det ble oppdaget i 2002 at hytten ikke var revet, brukt mye ressurser på å håndtere klagernes mange og omfattende henvendelser. Hytten er til tross for gjentatte vedtak ikke revet. Klagerne synes ikke, til nå, å ville respektere de lovlige vedtak som er fattet, heller ikke etter at deres mange henvendelser til fylkemannen og Sivilombudsmannen ikke har hatt gjennomslag. Klagerne ble i avslag på frafall av tvangsmulkt gitt en utførlig begrunnelse for vedtaket og den restriktive praksis lovgiver legger opp til når det gjelder spørsmål om nedsettelse. (Vedlegg 6). Det vises til forarbeidene, Ot.prp. nr 39 ( ) side 178, som angir at forutsetning for å ettergi eller sette ned mulkt vil normalt være at pålegget er oppfylt, men ikke innen fristens utløp, og at overtredelsen er unnskyldelig av grunner som ligger nær opp til force majeure, dvs som parten ikke har noen rådighet over. Rådmannen kan ikke se at det forhold at det kontinuerlig påløper tvangsmulkt er en vesentlig skade eller ulempe for klagerne. Lovgiver har ved vedtakelsen av plan- og bygningsloven 116 gitt kommunen anledning til å pålegge tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg gitt i medhold av samme lov. Lovens normalordning er at tvangsmulkt løper uavhengig av om vedtaket er påklaget eller om det er brakt inn for domstolene, dog slik at kommunen har anledning til å gi klagen oppsettende virkning. I utgangspunktet må således borgerne avfinne seg med at det påløper tvangsmulkt og at det er en risiko for å måtte betale denne, dersom et vedtak påklages. Rivningspålegget og det tilhørende vedtak om tvangsmulkt kan ikke ha kommet overraskende på klagerne. Denne saken har versert siden 1990-tallet. Klagen over kommunens rivingsvedtak ble gitt oppsettende virkning inntil Fylkesmannen endelig stadfestet vedtaket i mars Det ble dermed gitt utsettelse i tre år, mens saken var til klagebehandling. Det klagerne nå krever er at tvangsmulkt påløpt etter at de på ny har søkt om det samme som de etter en lang prosess ikke har fått medhold i, skal bortfalle. Rådmannen vurderer at rivingspålegget fra 2004, effektuert fra 13. juli 2007, står på egne ben, og at tvangsmulkt knyttet til dette vedtaket ikke kan stanses som følge av at ny søknad om samme sak er fremmet. Klagerne selv må ta risikoen for å starte en ny runde om samme forhold, mens tvangsmulkten løper. Den akkumulerte tvangsmulkt er på tidspunktet for klage mer enn Gulating lagmannsrett har i dom inntatt i RG 2004 side 1039, som referert til i kommunens avslag, vurdert tvangsmulkt på kr Det siteres fra dommen : Det er ikke tvil om at inndrivelse av det akkumulerte beløpet vil ramme Sørnes svært hardt. Sett i lys av at han kunne ha unngått at beløpet kom opp i en slik størrelse, og hensynet til det store flertall av befolkningen som bøyer seg for gjeldende regler og som tilsier at plan- og bygningsloven på dette området må håndheves strengt, finner lagmannsretten at vedtaket ikke har et slikt urimelig innhold at det må kjennes ugyldig eller at det er grunnlag for å sette dagboten ned. Slik klagerne har innrettet seg, har de, i strid med den politiske vilje, oppnådd å beholde to hytter i mer enn 10 år etter at de lovet å rive den gamle hytta. Det vil være et feil signal å gi til alle de som forholder seg lojalt til regelverket, dersom det skal lønne seg å ikke etterkomme lovlig fattede pålegg. Side 5 av 6

6 De anførsler som klagerne angir som særlig grunn for nedsettelse, vurderes i det alt vesentlige ikke å være relevante, ut i fra lovgivers intensjon. Uansett ser man ingen grunn til å vurdere nedsettelse før den lovlige tilstanden er gjenopprettet. Dette vil frata virkemiddelet hele dens kraft og intensjon. Forslag til VEDTAK: 1. Vedtak i sak 129/07 om å avvise saken fra realitetsbehandling opprettholdes. 2. Vedtak om tvangsmulkt opprettholdes, løpende fra Saken oversendes Fylkesmannen i Rogaland til endelig avgjørelse. RÅDMANNEN I SANDNES, Gunnar Byrkjedal kommunaldirektør Ola T. Solheim bygningssjef Ole Petter Fløisand saksbehandler Side 6 av 6